Referat fra rådmannsmøte 11. mai 2012 Sted: Tunet Kl: 0830-1300 Dagsorden : Sak nr.: 41/12 GODKJENNING AV DAGSORDEN... 2 Sak nr.: 42/12 REFERAT FRA SISTE RÅDMANNSMØTE 26.03.12... 2 Sak nr.: 43/12 GJENNOMGANG AV SAMARBEID ETTER KL 27 OG 28... 2 Sak nr.: 44/12 SAMARBEID OM HELSETJENESTER... 2 Sak nr.: 45/12 INFORMASJON FRA AKERSHUS FYLKESKOMMUNE... 3 Sak nr.: 46/12 UTREDNING FELLES BRANNVESEN FOR ØVRE ROMERIKE... 3 Sak nr.: 47/12 SAMARBEID OM KULTURMINNEVERN PÅ ØVRE ROMERIKE... 3 Sak nr.: 48/12 STATUS HELSENETT... 4 Sak nr.: 49/12 MANDAT TIL ARBEIDSGRUPPE EIERSTRATEGI... 4 Sak nr.: 50/12 FORSLAG TIL FELLES HØRINGSUTTALELSE PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR... 5 Sak nr.: 51/12 FELLES PLAN FOR IDRETTSANLEGG FOR ØVRE ROMERIKE... 5 Sak nr.: 52/12 PROGRAM FOR LEDERKONFERANSEN... 5 Sak nr.: 53/12 KONTROLLMEDLEMSKAP I GRØNT PUNKT NORGE... 5 Sak nr.: 54/12 STATUS ehandelsprosjektet... 5 Sak nr.: 55/12 OPPDATERING ØRU s ARBEIDSPLAN 2012... 5 Sak nr.: 56/12 EVENTUELT... 6 Deltakere: Lillian Nærem Hurdal Jon Sverre Bråthen Nannestad Arne Bruknapp Ullensaker Brynhild Hovde Eidsvoll Frits Arne Eriksen Gjerdrum Johnny Pedersen Nes Kurt-Gøran Adriansen ØRU Forfall: Akershus Fylkeskommune Referat sendt: Ovennevnte Kopimottakere av referat: ØRU styret Kopimottakere av referat: HTV Inger Bolstad (for HTV ØRU ) I tillegg deltok ordførere og helseledernettverket under behandling av sak 43/12 og 44/12. Side 1 av 41
Sak nr.: 41/12 GODKJENNING AV DAGSORDEN Forslag til vedtak: Dagsorden godkjennes. Sak 45/12 utgår. Sak nr.: 42/12 12.04.12 REFERAT FRA RÅDMANNSMØTE 26.03.12 OG Saksframlegg: Ingen merknader til utsendt protokoller har innkommet. Forslag til vedtak: Protokollene fra 26.03.12 og 12.04.12 godkjennes Sak nr.: 43/12 GJENNOMGANG AV SAMARBEID ETTER KL 27 OG 28 Vedlegg: Lysark - advokat Jostein Selles gjennomgang av ØRUs samarbeidsavtale etter KL 27 og 28 Behandling: Det vises til vedlegg. Vedtak: ØRU kommunenes avtaler etter KL.27 og 28 oppdateres og revideres i samsvar med anbefalingene. Arbeidet ledes av RU støttet av et sekretariat bestående av ØRU-direktør og to jurister fra kommunene. ØRU-sekretariat utarbeider forslag til arbeidsplan til neste RU-møte. Sak nr.: 44/12 SAMARBEID OM HELSETJENESTER Vedlegg: Lysark spesialisert korttidsenhet og lindrende enhet Lysark felles legevakt på Øvre Romerike Lysark rehabilitering Lysark kompetansesamarbeid innen demensomsorg. Behandling: Helseledernettverket deltok på møtet. Kommunalsjef Marte Hoel, Eidsvoll kommune, presenterte prosjektrapporten spesialisert kortidsenhet og lindrende enhet. Side 2 av 41
Kommunaldirektør Mette Gro Iversen, Ullensaker kommune, presenterte prosjektrapportene felles legevakt for hele Øvre Romerike og rehabilitering. Kommunaldirektør Tone Thorsen, Nes kommune, presenterte prosjektrapporten om kompetansesamarbeid innen demensomsorg Forslag til vedtak: RU ber Helseledernettverket å utarbeide et forslag til felles saksframstilling til kommunestyrene på status i arbeidet med samarbeid om helsetjenester inkludert også de prosjekter som det for tiden ikke arbeides med (f eks miljørettet helsevern). Av saksfremlegget bør det fremgå at det vil bli arbeidet videre med sakene inkludert økonomiske og juridiske problemstillinger. I tillegg bør også AHUS positive erfaringer med samhandlingsreformen nevnes. Forslag til sakfremlegg fremmes rådmennene senest 21. mai. Sak nr.: 45/12 INFORMASJON FRA AKERSHUS FYLKESKOMMUNE Utgår. Sak nr.: 46/12 UTREDNING FELLES BRANNVESEN FOR ØVRE ROMERIKE Behandling: PA, rådmannen i Nannestad, presenterer forslag til felles saksframstilling. Følgende endringer ble foreslått: Punktet Oppsummering av presentasjonsrunden for tillitsvalgte, verneombud og alle ansatte tas som vedlegg og ikke som en del av selve saksframstillingen. Skrivefeil rettes opp. Begreper skrives fullt ut før forkortelser brukes. Forslag til navn diskuteres i arbeidsgruppen. Til Rådmennenes felles vurdering og anbefaling : Punkt 11 og 12 begrepet foregående år presiseres. Punkt 18 : I stedet for Etter forutgående behandling foreslås : i samråd med kommunene. Vedtak: Forslag til felles saksframstilling justeres i samsvar med innspill fremkommet under møtet og oversendes kommunene. Sak nr.: 47/12 SAMARBEID OM KULTURMINNEVERN PÅ ØVRE ROMERIKE Behandling: Lars Roald Johansen, kultursjefen i Nes, orienterte muntlig om vurderinger gjort om samarbeid om kulturminnevern på Øvre Romerike etter Ullensaker kommunes vedtak om Side 3 av 41
ikke å delta aktivt i dette samarbeidet. Det ble påpekt at status i arbeidet med kulturminnevernplaner varierte betydelig mellom kommunene og at en kulturminnevernplan var nødvendig for videre arbeid med kulturminnevern. Derfor burde det innledningsvis fokuseres på å få dette i orden for alle kommunene. Man så innledningsvis for seg to stillinger for Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad og Nes kommune. En stilling fordelt 50-50 mellom Eidsvoll og Nes kommune og en stilling fordelt på de tre øvrige kommunene. Økonomi og mulighet for ekstern støtte var ikke avklart. Vedtak: RU ber om at kultursjefnettverket til RU-møtet 17. august fremmer en utredning om hvordan samarbeidet om kulturminnevern burde organiseres og finansieres, herunder muligheter for ekstern støtte. Det skal innledningsvis legges opp til etablering av prosjektstillinger. Utredningen bør også omfatet en foreløpig arbeids og fremdriftsplan for kulturminnevernarbeidet i de berørte kommunene. Sak nr.: 48/12 STATUS HELSENETT Saken overført til Samarbeidsrådet estab. Sak nr.: 49/12 MANDAT TIL ARBEIDSGRUPPE EIERSTRATEGI Behandling: Følgende mandat for en arbeidsgruppe som skal utarbeide en felles eierstrategi for ØRU kommunene var foreslått: Arbeidsgruppen skal utarbeide et forslag til felles eierstrategi for ØRU kommunene. Eierstrategien skal omfatte: Overordnet målsetning for felles selskaper, IKSer og samarbeid etter kommunelovens 27 og 28, Retningslinjer for antall og utvelgelse av medlemmer til styrer og representantskap i AS er og IKSer, Retningslinjer for eierinnflytelse basert eierandel i AS er og IKS er, Retningslinjer for sammensetning av styrer for 27 samarbeid og nemnder for 28 samarbeid, Retningslinjer for prosesser for eierstyring. Det var ingen merknader til forslaget til mandat. Organiseringen av arbeidet ble drøftet og det ble konkludert at RU burde utgjøre arbeidsgruppen med ØRU-styret som styringsgruppe. Arbeidet utarbeidelse av en felles eierstrategi burde ses i sammenheng med revidering av avtaler etter KL 27 og 28 og samme sekretariat kunne også benyttes i utarbeidelsen av felles eierstrategi. Vedtak: Forslag til mandat godkjennes og fremlegges for ØRU-styret på møte 8.juni. Det foreslås for ØRU styret at RU utgjør arbeidsgruppen med ØRU-styret som styringsgruppe. ØRU-direktør og to jurister fra kommunene støtter RU som sekretariat. Side 4 av 41
Sak nr.: 50/12 FORSLAG TIL FELLES HØRINGSUTTALELSE PLANPROGRAM REGIONAL PLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR Vedlegg. Forslag til felles høringsuttalelse til planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur. Behandling: Kai Krog Halse, Nannestad kommune, gav en kort presentasjon av TSFs forslag til felles høringsuttalelse til planprogram for regional plan for handel, service og senterstruktur. Det var ingen umiddelbare merknader til selve forslaget, men det ble vurdert at det ville være behov for mer tid til å studere forslaget. Videre ble det avklart at flere kommuner sannsynligvis ville avgi egne tilleggsuttalelser. Vedtak: Eventuelle innspill til den felles høringsuttalelsen oversendes Kai Krog Halse innen 23. mai. Justert forslag til felles høringsuttalelse fremmes for ØRU-styret på møtet 8. juni. Eventuelle tilleggsuttalelser avgjøres av den enkelte kommunene.. Sak nr.: 51/12 Saken utsatt til nytt RU-møte 30. mai. FELLES PLAN FOR IDRETTSANLEGG FOR ØVRE ROMERIKE Sak nr.: 52/12 PROGRAM FOR LEDERKONFERANSEN Behandling: PA, rådmannen i Eidsvoll informerte kort om programmet for lederkonferansen. Konferanse gjennomføres på Sundvollen. Vedtak: Tas til orientering. Sak nr.: 53/12 KONTROLLMEDLEMSKAP I GRØNT PUNKT NORGE Saken utsatt til nytt RU-møte 30. mai. Sak nr.: 54/12 STATUS ehandelsprosjektet Saken overført til Samarbeidsrådet estab Sak nr.: 55/12 OPPDATERING ØRU s ARBEIDSPLAN 2012 Saken utsatt til nytt RU-møte 30. mai. Side 5 av 41
Sak nr.: 56/12 EVENTUELT Ingen saker. Side 6 av 41
Vedlegg 1 Øvre Romerike Utvikling gjennomgang av interkommunale avtaler Tunet, 11. mai 2012 v/adv. Jostein Selle, KS Advokatene 1. Arbeidsgiverkontrollen Øvre Romerike Avtale basert påkommuneloven 27 Gjelder samarbeid om lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse etter skattebetalingsloven Siden det gjelder myndighetsutøvelse måavtalen endres til vertskommunesamarbeid etter kommuneloven Lovhenvisninger måendres til ny skattebetalingslov Side 7 av 41
2. Tunet Avtale basert på 27 Fastslått at ikke eget rettssubjekt likevel brukes uttrykket «selskap» Det bør avklares om det er et selskap eller ikke Følgende bør inn i vedtektene for åoppfylle minimumskravene: Om styret kan oppta lån, pådra deltakerne øk. Forpliktelser mv. Avtalen må dateres og signeres 3. Ullensaker interkommunale vannverk Samarbeid etter 27 Avtalen tilfredsstiller minimumskravene Avtalen må dateres Side 8 av 41
4. Avtale om felles vannforsyning for Ullensaker og Nannestad kommuner Avtale om åutvikle et felles vannverk Anses som en privatrettslig avtale mellom kommuner reguleres ikke av regler om interkommunale sammenslutninger Måanses som grunnlagsmateriale for åforståavtale nr. 3 5. Øvre Romerike innkjøpssamarbeid Reglement for samarbeid om inngåelse av leverandøravtaler Det er avtalt at dette samarbeidet er en del av ØRU, som er opprettet i medhold av 27 ikke et selvstendig interkommunalt samarbeid Avtalen bør tas inn i avtalen om ØRU Side 9 av 41
6. Øvre Romerike Utvikling Avtale om samordning og tilrettelegging for bedre offentlige tjenester regionen Etablert med utgangspunkt i 27 Vedtektene definerer det som eget rettssubjekt Tilfredsstiller minimumskravene i 27 7. Samarbeidsavtale for bruk og utvikling av barnevernvakten ved Romerike politikammer Avtale om barnevernvakt utenfor ordinær kontortid -lokalisert ved Romerike politikammer Fremstår som vertskommunesamarbeid, men det står ikke direkte i avtalen at Lørenskog er vertskommune dette bør inn i avtalen Tidspunkt for overføring av oppgavene må inn Alle kommunene måsignere Side 10 av 41
8. Avtale mellom Eidsvoll og Hurdal kommuner om brannsamarbeid Avtalen omfatter lovpålagte oppgaver, tilsyns- og kontrollmyndighet Avtalt at Eidsvoll har arbeidsgiveransvaret Synes tenkt som et vertskommunesamarbeid og måtrolig organiseres etter kommuneloven 28a flg. Følgende måinn: Vertskommune Bestemmelser om uttreden og avvikling Må signeres Tidspunkt for godkjenninga av DSB må inn 9. Felles kontor for utførelse av tilsynsoppgaver etter plan-og bygningsloven Avtale om etablering og drift av felles kontor for disse oppgavene Fremstår som en vertskommuneavtale, og måogsåorganiseres slik ettersom det gjelder myndighetsutøvelse Følgende måinn i avtalen: Hvem som er vertskommune Tidspunktet for overføring av oppgaver Avtale om «videreføring og utvidelse» må bakes inn i avtalen Side 11 av 41
10. Felles landbruksforvaltning for Ullensaker og Gjerdrum kommuner Avtale om felles landbruksforvaltning med Ullensaker som vertskommune Innbefatter lovpålagte oppgaver og myndighetsutøvelse og måetableres etter kommunelovens regler om vertskommunesamarbeid i 28a flg. Følgende måinn i avtalen: Bestemmelse om underretning om vedtak Nærmere regler om uttreden og avvikling 11.Interkommunal voksenopplæring for Øvre Romerike Vertskommuneavtale etter 28b med Ullensaker som vertskommune gjeldende kommunens plikter etter introduksjonsloven Følgende måinn i avtalen: Fremstår som et udatert forslag og må dateres og underskrives Tidspunkt for overføring av oppgaver måinn Bestemmelser om underretning om vedtak Bestemmelser om det økonomiske oppgjøret Side 12 av 41
12. Jessheim interkommunale legevakt Avtale om at Gjerdrum kommune slutter seg til felles legevaktordning hvor Ullensaker påtar seg å ivareta legevakttjenester for en rekke kommuner Fremstår som et vertskommunesamarbeid Lovhenvisningen bør oppdateres til den nye helse- og omsorgstjenesteloven Følgende måinn i avtalen: Vertskommune bør angis eksplisitt Tidspunkt for overføring av myndighet Underretning til deltakerne om vedtak som gjøres 13. Legevakt Eidsvoll og Hurdal kommuner og Ahus Avtale mellom Hurdal og Eidsvoll påden ene side og Ahus påden annen side om at Ahus skal utføre legevakttjenester for kommunene Fremstår ikke som en avtale om interkommunalt samarbeid Uklart om det er en avtale om innleie av arbeidstakere eller en avtale om kjøp av tjenester Side 13 av 41
14. Avtale om drift av overgrepsmottak Avtale mellom Ullensaker og Oslo om at Oslo kommunes legevakttjeneste skal ivareta Ullensakers plikt til åtilby nødvendig helsehjelp i forbindelse med seksuelle overgrep Kan organiseres om vertskommunesamarbeid etter kommuneloven Kan også organiseres uavhengig av det (kjøp av tjenester?) Obs. anskaffelsesregelverket 15. Samarbeid mellom Eidsvoll, Hurdal og Nes kommune om organisering av veterinærvakt Avtale om at Eidsvoll skal organisere veterinærvakt i området og representere kommunene overfor veterinærer og offentlige myndigheter Avtalen måtrolig organiseres som vertskommunesamarbeid (inngåelse av avtaler med veterinærer enkeltvedtak ) For åtilfredsstille kravene i 28 e måfølgende inn: Eksplisitt angivelse av vertskommune Underretning om vedtak som treffes Side 14 av 41
16. Samarbeid mellom Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad kommuner om organisering av veterinærvakt Tilsvarende som omtalt under pkt. 15 17. Samarbeid om PP-tjeneste mellom Eidsvoll og Hurdal kommuner Avtale om at Eidsvoll skal utføre PP-tjenester for Hurdal tilsvarende en halv stilling Uklart om det er en avtale om innleie av arbeidstaker eller «kjøp»av tjenester Mest trolig innleie av arbeidstaker. Hvis rådmannen i Hurdal skal ha styringsrett må personen være ansatt eller innleid Kan organiseres som vertskommunesamarbeid Side 15 av 41
18. 110-sentralen. Avtale. Avtale mellom kommunene (her Eidsvoll) og Nedre Romerike Brann og redningsvesen IKS om at NRBR skal drifte 110-sentral For de kommunene som er eiere i NRBR IKS er dette greit For de kommunene som ikke er eiere i IKS et fremstår det som en form for kjøp av tjenester Spørsmålet er om anskaffelsesreglene gjelder for disse kommunenes del Kan trolig falle utenfor påforvaltningsrettslig grunnlag 19. Vertskommuneavtale IKT strategi-og bestillersekretariat Vertskommuneavtale om bestiller og strategi-samarbeid med Ullensaker som vertskommune Tilfredsstiller i hovedsak lovens minimumskrav til avtalens innhold muligens med unntak av 28e d) underretning om vedtak som treffes i vertskommunen Ikke nødvendig å organisere dette etter kommunelovens regler Faller trolig utenfor anskaffelsesreglene fordi det i hovedsak er et innkjøpssamarbeid Begrepet «rettsfelleskap»er ikke klart Side 16 av 41
Vedlegg 2. Prosjektrapport fra Eidsvoll kommune spesialisert korttidsenhet og lindrende enhet på Stensby Oppdra og mandat fra RU Bygger på tidligere rapporter (Agenda og Samarbeid om helsetjenester) 2 interne prosjektgrupper Diskusjoner/samarbeid i HS-ledernettverket 3 møter Prosjektarbeidet har hatt fokus på Eidsvoll kommunes behov for tjenestetilbud, kombinert med et mulig interkommunalt samarbeide lokalisert til Stensby Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda side 1 Prosjektrapport fra Eidsvoll kommune spesialisert korttidsenhet og lindrende enhet på Stensby Samhandlingsreformen har avdekket ulike behov for korttidsplasser i kommunene (utskrivningsklare pasienter) Etablert egne tiltak, kjøp av plasser Eidsvoll i en særstilling mange på sykehus, mange overliggere Følgende forutsetninger for interkommunalt samarbeid Økonomi Kompetanse Supplement til egne plasser/tiltak Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda side 2 Side 17 av 41
Prosjektrapport fra Eidsvoll kommune spesialisert korttidsenhet og lindrende enhet på Stensby Samarbeid med AHUS/Stensby/legevakt 12 plasser (oppstart med SKE plasser) Før eller i stedet for sykehusbehandling Utskrivningsklare Utvikle lindrende behandling etter hvert Pleiefaktor 0,8-1,0 Lege, fysio/ergo Oppstart 1.10.12 3400,- pr plass pr døgn Søke samhandlingsmidler Kjøp/salg/leie Eidsvoll kommune - trivsel og vekst i grunnlovsbygda side 3 Side 18 av 41
Vedlegg 3 Ullensaker kommune Formål med prosjektet: Utrede muligheter for en felles legevakt for hele Øvre Romerike. Øvre Romerike har i dag 3 legevaktsordninger. Legevakt med observasjonssenger og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Utrede øyeblikkelig hjelp døgntilbud sammen med en framtidig interkommunal legevakt for hele regionen. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud pålegges kommunen fra 2016. Stipulerte liggedøgn for Øvre Romerike som overføres kommunen fra spesialisthelsetjenesten er 4130. Hjem Fastlege Legevakt Ø-hjelps senger Observasjonssenger Observasjonssenger gir større mulighet til å «sortere» hvilke pasienter som skal behandles kommunalt og spesialisthelsetjenesten. Manglende muligheter til observasjon av visse pasientgrupper, er en av de primære årsakene til innleggelse i sykehus. Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er det kommunale behandlingstilbudet ved øyeblikkelig hjelp. Ullensaker kommune Legevakt med observasjonssenger Tabell 1: Legevaktsordningene pr. 31.12.10 Kommune Legevakt Innbygg ere Totale kostn. Kostn. pr innbygg. Eidsvoll/Hurdal Felles legevakt 23.747 6.6 mill 276,- på Stensby Gjerdrum/Nannes Felles legevakt 47.199 9.9 mill 209,- tad/ Ullensaker på Jessheim Nes Egen legevakt 19.049 6.2 mill 325,- på Årnes Øru totalt 89.995 21.9 mill 243,- Beregningene i prosjektrapporten viser en pris per innbygger på 224 kr (tall for 2012). I tabellen over er prisen 243 kr per innbygger (tall fra 2010). Legevakt med observasjonssenger og øyeblikkelig hjelp døgntilbud Øyeblikkelig hjelp døgntilbud 17 887 000 kroner overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene på Øvre Romerike. Beregningene i prosjektet viser at det vil være mulig å etablere tilbudet for 17 135 000 (med tall for 2012). Det er mange fordeler med samlokalisering av legevakt og øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Det er gunstig med tanke på drift og økonomi. Det punktet som gjør at samlokalisering er nødvendig, er kompetanse. Overføring av oppgaver innen øyeblikkelig hjelp fra spesialisthelsetjenesten til kommunene medfører økt krav til kunnskap på kommunalt nivå. Uten nødvendig kompetanse vil det være vanskelig å få til et godt kommunalt tilbud for øyeblikkelig hjelp. Side 19 av 41
Vedlegg 4 Ullensaker kommune Enhet for rehabilitering Et samhandlingsprosjekt i ØRU Ullensaker kommune Prosjektet konkluderer med følgende: Kommunene får økt ansvar og oppgaver for rehabilitering. Ullensaker har et godt utgangspunkt for å bygge opp et interkommunalt rehabiliteringstilbud både døgn, dag og læringsog mestring (fasiliteter, erfaring og kompetanse). Rehabiliteringstilbudet bør utvides til flere målgrupper for å hindre inn/reinnleggelser i sykehus (forebygging og vedlikehold). Tilbudet skal ikke erstatte eksisterende kommunalt tilbud, men komplettere tilbudet på områder med høy grad av sammensatt og/eller spesiell kompleks problematikk. Stipulert behov i ØRU er 20 30 plasser (statistikk 2020, sammenlignbare tilbud, stordrift). Ta høyde for ytterligere vekst i behov. Beregninger gjort for to alternativer på 20 og 30 plasser: Side 20 av 41
Ullensaker kommune Pris per plass per døgn: 3 177 og 2 926 Arealbehov: 700 kvm og 1000 kvm Sannsynlig finansieringsmodell er kjøp og salg av plasser. Utfordring å sikre belegg, forutsigbar kapasitet og gode samhandlingsrutiner for bl.a. inntak. Hensiktsmessig lokalisering er Gjestad med utnyttelse av eksisterende treningsfasiliteter, nærhet til sentrum og rekreasjonsområder. Samlokalisering med andre tilbud vil gi fordeler med utnyttelse av ressurser og kompetanseutveksling. Dagrehabilitering kan være egnet som et interkommunalt tilbud Lærings- og mestringssenter egner seg godt som et interkommunalt tilbud (dra veksler på kompetanse og skape et stort nok miljø for grupper og likemannsarbeid) Ullensaker kommune Side 21 av 41
Vedlegg 5 Kompetansesamarbeid Innen demensområdet Forekomst av demens Ca. 70 000 personer med demens i Norge En av 20 over 65 år er dement Blant de over 80 år er andelen en av fem I 2030 vil tallet være fordoblet største diagnosegruppa blant brukere av kommunale omsorgstjenester i dag Side 22 av 41
Demensplan 2015 den gode dagen Øke tilrettelagte dagaktivitetstilbud Bedre tilrettelagt botilbud Øke kunnskap og kompetanse Forsterkede plasser Nes har 4 plasser Ny kartlegging viser nå ikke grunnlag for utvidet drift Mulighet for kjøp/salg innenfor eksisterende 4 pl. Høy bemanning gir høy enhetskostnad (2,1 mill. pr. plass i 2012) Side 23 av 41
Nettverk for demens-koordinatorer 1. Opprette funksjonen i hver kommune (min. 20% st.) 2. Nettverket som kartleggingsressurs: Hva har den enkelte kommune behov for å utvikle? Utrede samarbeidsområdene videre hva gjelder omfang og kostnader 3. Nes tar lederansvar for nettverket (motorrolle) Utredningsteam Tidlig diagnose gir: 1. mulighet for medikamentell behandling 2. riktig behandlingstilbud for pasient og fam. 3. planlegge framtidige tiltak 4. Oversikt for kommunal planlegging Nes: Utredningsoppdrag for små kommuner Bistå i etablering av kommunalt utredningsdteam Side 24 av 41
pårørendeskole Forhindre isolasjon Skape nettverk blant pårørende Spre kunnskap om sykdom/sykdomsforløp Nes: Bistå i lokale pårørendeskoler Arrangere felles pårørendeskoler for hele ØRU Opplæring av ansatte Demensens ABC for ansatte Fagveiledning i enkeltsaker Utvikles på bakgrunn av dememskoord.nettverket Dele kompetanse og erfaringer på tvers av kommunene Side 25 av 41
Organisering og økonomi Demenskoordinatorressursen dekkes lokalt i hver kommune Stykkpris-finansiert samarbeid: a) deltageravgift pr ansatt ved kurs/opplæring b) tidsbruk pr. utredning utfra fastsatt timepris c) medgått veiledningstid utfra fastsatt timepris d) faktiske kostnader ved forsterket plass Starte med et nettverk og se hva det utvikler seg til. Mulighet for mange regionale samarbeidsområder Side 26 av 41
Vedlegg 5 Regional plan for handel, service og senterstruktur Forslag til planprogram Høringssvar fra kommunene på Øvre Romerike Innhold Utkast: Kai Krog Halse 09.05.2012 Bakgrunn for kommunenes høringssvar... 28 Om befolkningsutviklingen på Øvre Romerike...28 Om Øvre Romerike som felles bolig- og arbeidsmarked...28 Om handelskonsentrasjon og handelslekkasje...28 Om kommunenes myndighet som arealforvalter...29 Om plasskrevende varer...29 0. Om høringen 30 Om forslaget til formål med den regionale planen - hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus?...30 Om forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen...30 Om utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget - hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om?...31 Om forslaget til medvirkningsprosesser - hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt?...31 1. Innledning (Planprogrammet)... 32 1.1 Bakgrunn...32 1.2 Formål...33 2. Rammer for planarbeidet... 33 2.1 Eksisterende planer og føringer...33 2.1.1 Nasjonale rammebetingelser...33 2.1.2 Regionale og lokale rammebetingelser...34 2.2 Erfaringene med gjeldende fylkesdelplan...35 3. Tema for planarbeidet... 36 3.1 Offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel)...37 3.2 Senterstruktur...37 4. Plan, prosess og medvirkning... 38 4.1 Organiseringen av planarbeidet...38 4.1.1 Styringsgruppe...39 4.1.2 Administrativ prosjektgruppe...39 4.1.3 Referansegruppe...39 4.1.4 Tematiske arbeidsgrupper...39 4.1.5 Regionale dialogmøter...39 4.2 Medvirkning og formidling i planarbeidet...39 4.3 Offentlig medvirkning...40 4.4 Framdrift...40 5. Handlingsprogram: revisjon, rapportering og oppfølging av den regionale planen... 41 Side 27 av 41
Bakgrunn for kommunenes høringssvar Om befolkningsutviklingen på Øvre Romerike Kommunene på Øvre Romerike har i perioden etter år 2000 hatt en årlig befolkningsvekst opp mot 2000 flere innbyggere hvert år. Per 01.01.2012 har kommunene en samlet befolkning på 92.298 innbyggere. Dersom trenden fra 2000-2011 fortsetter, vil kommunene ha et samlet folketall over 140.000 i 2030. Veksten skyldes i stor grad det store antall arbeidsplasser som er etablert på og rundt hovedflyplassen, men genererer i tillegg nye arbeidsplasser knyttet til offentlige tjenestetilbud og private handels- og servicetilbud. Om Øvre Romerike som felles bolig- og arbeidsmarked Kommunene på Øvre Romerike utgjør et felles bolig- og arbeidsmarked hvor en stadig flere pendler internt i regionen. Ullensaker er den viktigste arbeidsplasskommunen med en betydelig innpendling fra nabokommunene - særlig Nes, Eidsvoll og Nannestad. Handlingsprogrammet til Samferdselsstrategi for Øvre Romerike som er under utarbeidelse - legger stor vekt på at pendlerstrømmene internt i regionen i større grad må baseres på kollektive trafikktilbud. Kommune på Øvre Romerike legger til rette for å styrke sine kommunesentra og kollektivknutepunkt, samtidig med at vi ivaretar innbyggerne i de etablerte tettsteder. Kollektivtransporten på Øvre Romerike er i stor grad innrettet på å betjene pendlerstrømmer mot Nedre Romerike og Oslo. Arbeidstakerne som jobber på og rundt flyplassen har imidlertid et langt dårligere tilbud, ved at ansatte på hovedflyplassen i stor grad har ulike skiftordninger med behov for kollektivtilbud over større deler av døgnet. Øvre Romerike, med hovedflyplassen som viktigste arbeidsplasskonsentrasjon, har også et betydelig antall ansatte med bosted i Oslo eller Nedre Romerike. Disse pendlerne reiser motstrøms og bidrar til at en sterkt belastet infrastruktur blir bedre utnyttet i rushtiden. En videre utvikling av næringslivet i regionen kan være et viktig bidrag til å avhjelpe de kapasitetsproblemer som prognosene tilsier at Oslo-regionen vil slite med i de kommende år. Om handelskonsentrasjon og handelslekkasje Kommunene i Akershus hadde i 2009 en gjennomsnittlig omsetning på 60.000,- kr per innbygger. Ullensaker toppet statistikken med drøyt 180.000,- kr pr innbygger. Dette nivå må imidlertid korrigeres for omsetningen på flyplassen. Side 28 av 41
Gjerdrum, Hurdal og Nannestad hadde imidlertid en omsetning som utgjorde ca. 50% av fylkesgjennomsnittet. Dette innebærer at disse kommuner har en betydelig handelslekkasje til andre kommuner. Denne handelslekkasjen innebærer at innbyggerne i disse kommunene i stor grad må reise ut av kommunen for å anskaffe forbruks- og kapitalvarer. Kommunene går i tillegg glipp av et stort antall lokale arbeidsplasser med tilhørende muligheter for skatteinntekter og bidrag til selvkostområdene. Gitt dagens kollektivdekning, må man anta at denne handelslekkasjen i stor grad er bilbasert. Vi forventer at planforslaget utreder virkningene av at handelsvirksomheten er blitt stadig sterkere sentralisert. Om kommunenes myndighet som arealforvalter Planen må ha respekt for kommunenes autonomi og politiske skjønn når det gjelder disponering av arealer til bolig og næring. Det vises her også til at store deler av kommunenes areal er underlagt statlige regler og begrensninger knyttet til flystøysoner, markaloven, dyrka mark og viktige naturområder. Kommunenes handlingsrom for lokal arealforvaltning er derfor allerede i dag sterkt begrenset. Også ved disponering av dette restareal, som er avklart på kommuneplannivå, opplever kommunene å få innsigelser knyttet til ønsket arealbruk. Øvre Romerike er avhengig av en velfungerende hovedstadsregion, men hovedstadsregionen er like avhengig av velfungerende kommuner og delregioner med landbruk, lokalt næringsliv og attraktive bomiljøer med godt offentlig tjenestetilbud. Dette forutsetter at kommunene gis mulighet til å sikre en bærekraftig kommunal økonomi. Om plasskrevende varer Kommune på Øvre Romerike mener at begrepet plasskrevende varer må defineres på en slik måte at det fanger opp de endringer som er skjedd gjennom bransjeglidning i de senere år. Eksempelvis har hagesentrene utvidet sitt sortiment til å omfatte varer som verktøy, møbler, pyntegjenstander, hundemat og godteri. Disse sentrene favoriseres ved at de kan lokaliseres utenfor tettsteder og i stor grad er åpne på helligdager. Kommunene erfarer også at butikker med plasskrevende varer i stor grad er etablert og utvides / etableres i randsonen til etablerte sentra for å kunne gi kundene god tilgang (gjerne med tilhenger) når store varer skal anskaffes. Disse arealkrevende handelstilbud bør ikke lokaliseres inne i våre viktigste sentra da de reduserer muligheten for å utvikle gode og kompakte tettsteder. Vi må forhindre at parkeringsarealer fortrenger gode uterom, grøntdrag og offentlige samlingsplasser. Handel med plasskrevende kapitalvarer bør derfor lokaliseres til områder med god tilgang for vareleveranser og kunder. Planen bør inneholde kartfestede områder for denne type handel i alle kommunene. Kommunene må inviteres til å foreslå hvor denne handelsvirksomhet skal være lokalisert. Kommunene på Øvre Romerike vil kunne utarbeide et felles kartfestet innspill som omfatter samtlige kommuner. Side 29 av 41
0. Om høringen I forbindelse med oppstarten av planarbeidet skal det utarbeides et eget planprogram. Hensikten med planprogrammet er å klargjøre rammene for det påfølgende planarbeidet. Et forslag til planprogram ble behandlet av fylkesutvalget i Akershus 19. mars 2012. Fylkesutvalget sluttet seg til forslaget til planprogram, og vedtok å sende det på høring. Forslaget til planprogram for en regional plan for handel, service og senterstruktur angir formål og rammer for planarbeidet, en avgrensing av innholdet i planarbeidet i forhold til gjeldende relevante regionale planer og - strategier, en presentasjon av dagens situasjon, kunnskapsbehov og mulige utrednings- /analysetema, mulige opplegg for informasjon og medvirkning i planarbeidet, og framdriften i den regionale planprosessen Akershus fylkeskommune ber om uttalelser knyttet til alle deler av forslaget til planprogram, men ber særlig om tilbakemeldinger på fire tema. Om forslaget til formål med den regionale planen - hva slags ambisjoner skal planen ha for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus? Uttalelse fra ØRU-kommunene: Høringsdokumentet inneholder gode formålsbeskrivelser som ØRU-kommunene gir sin tilslutning til, men det er i tillegg behov for definering av noen flere formål: Planen bør ha som formål å bidra til at samtlige kommuner i Akershus gis mulighet til å utvikle en bærekraftig kommuneøkonomi med likeverdige tjenester for innbyggerne. Planen bør ha som formål å styrke det lokalt baserte næringsliv i alle Akershuskommunene. Viktige landbrukskommuner må også, til tross for mindre grad av sentralitet, gis mulighet til å utvikle et fullverdig offentlig og kommunalt servicetilbud for å redusere bilbruk mot store sentra. Planen bør ha som formål å sikre at samtlige kommuner i Akershus kan utvikle et basis handels- og tjenestetilbud som reduserer den bilbaserte handelslekkasjen mot de større handelssentra i Akershus og nabofylkene. Om forslaget til innhold og tematiske avgrensninger i planen. Uttalelse fra ØRU-kommunene: Det er avgjørende viktig at gjeldende fylkesdelplan evalueres når det gjelder forhold / virkninger for utvikling av næringsvirksomhet, handels- og servicetilbud i kommunene i perioden 2000-2012. Den sosio-demografiske utvikling i ulike kommunetyper i Akershus for perioden 2000-2012 bør dokumenteres i planen. (Utdannings- og inntektsnivå) Utviklingen av pendlerstrømmer i perioden 2000-2012 bør dokumenteres i planen. Planen bør gi oppdaterte føringer for lokalisering av detaljhandel med plasskrevende varer. Føringene må gi rom for at alle Akershuskommunene - i tillegg til dagens varegrupper - gis mulighet til å etablere salg av plasskrevende varer i randsonen til de Side 30 av 41
etablerte tettsteder. Eksempler på slike varegrupper er møbler, hvitevarer, brunevarer samt plasskrevende varer knyttet til hage og fritid. Slike føringer kan eventuelt kartfestes slik at det kan avsettes areal til denne type virksomhet i kommunene. I forbindelse med planarbeidet bør Akershuskommunene inviteres til å kartfeste aktuelle lokasjoner innen sine kommuner. Kartfestingen bør skje i samarbeid og forståelse med nabokommunene i delregionen. (Asker/Bærum, Follo, Nedre Romerike og Øvre Romerike) Kommunene på Øvre Romerike vil stille et spørsmål som bør utredes i planen: Er det behov for en føring om at det ikke kan etableres nye arealkrevende handelsvirksomheter, med tilhørende parkeringsareal, innenfor sentrumsavgrensningen til våre etablerte tettsteder? Om utfordringene knyttet til kunnskapsgrunnlaget - hva vet vi, og hva mangler vi kunnskap om? Uttalelse fra ØRU-kommunene: Viser til uttalelsen fra TØI: «Det har vært tradisjon for et sterkt fokus på transportutfordringene knyttet til handel, uten at verken empiri eller modellbruk har brakt kunnskap om dette området nevneverdig frem.» Det er sterkt behov for å få analysert om dagens plan, med tilhørende bestemmelser for lokalisering av kjøpesentra, faktisk har bidratt til redusert bilbruk for innbyggerne i Akershuskommunene. Planen må beskrive den historiske utvikling i perioden 2000-2012 og status for slike forhold: Utvikling av de regionale arbeidsmarked med tilhørende pendlerstrømmer, samt handelsanalyser for delregionene. Om forslaget til medvirkningsprosesser - hvordan sikre at alle relevante interesser blir hørt? Uttalelse fra ØRU-kommunene: Det stilles spørsmål ved fylkesmannens deltakelse i den administrative prosjektgruppen. En slik deltakelse innebærer en rolleblanding som synes vanskelig å kombinere med fylkesmannens innsigelsesmyndighet knyttet til den endelige plan. For øvrig savnes Akershuskommunenes representasjon (eksempelvis én fra hver region) i prosjektgruppen. For innbyggere og næringsdrivende vil den regionale planen kunne ha like sterke føringer for arealbruk i den enkelte kommune som tilfellet vil være ved en ordinær rullering av kommuneplanen. Det bør derfor inviteres til åpne møter i samtlige kommuner. Akershus fylkeskommune må der presentere planforslaget og gi mulighet til spørsmål fra og dialog med innbyggere og næringsdrivende. Side 31 av 41
1. Innledning (Planprogrammet) Forslag til planprogram for en regional plan er et dokument som beskriver hvordan en regional plan skal utarbeides i dette tilfellet regional plan for handel, service og senterstruktur i Akershus. Planprogrammet gjør rede for hvilke tema som planarbeidet skal gripe tak i, hvilke utfordringer som er sentrale, hvilke spørsmål som skal besvares, hvem som skal utføre arbeidet, og hvordan andre interessenter skal få anledning til å komme med innspill underveis. I det regionale planarbeidet tas det som utgangspunkt at den regionale planen skal ha et operativt tidsperspektiv på minst ti år. Del 1 i forslaget til planprogram beskriver bakgrunnen for og formålet med en regional plan for handel, service og senterstruktur. Del 2 redegjør for rammene for planarbeidet i form av nasjonale og regionale planer, planretningslinjer og andre føringer. I del 3 beskrives sentrale plantema. Her løftes også fram hvilke utredningsoppgaver og -behov som må dekkes for å ha et robust kunnskapsgrunnlag ved innledningen av planarbeidet. Del 4 redegjør for opplegget for planprosessen og ekstern medvirkning i det forestående planarbeidet, mens prinsippene for revisjon, rapportering og oppfølging av den regionale planen blir introdusert i del 5. 1.1 Bakgrunn Arbeidet med en regional plan for handel, service og senterstruktur er en oppfølging av den regionale planstrategien for Akershus 2011-2012, som ble vedtatt våren 2011. Planstrategien har avdekket at det er et politisk ønske om å sette økt fokus på sammenhengen mellom arealplanlegging og transportbehov i den regionale planleggingen. Det skal legges særlig vekt på fortetting i tettstedene, og tettstedsutviklingen skal prioriteres ved å styrke lokal utvikling av arbeidsplasser. Fylkeskommunen har dokumentert sine overordnede, langsiktige ambisjoner for et slikt arbeid i den regionale planstrategien som er vedtatt for perioden 2011-2012. I høringssvarene til forslaget til regional planstrategi kom det entydige signaler fra høringsinstansene om at det er behov for en nærmere drøfting av den store betydningen lokalisering av arbeidsintensive bedrifter og handel har for både tettstedsutviklingen, transportbehov og reisemiddelvalg, særlig i lys av et presserende behov for å rullere Akershus gjeldende fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur fra 2001. Arbeidet med å starte et eget regionalt planarbeid for handel, service og senterstruktur, som skal erstatte fylkesdelplanen fra 2001, skal sees i sammenheng og koordineres med plansamarbeidet i Oslo og Akershus om å utarbeide en regional plan for areal og transport i de to fylkene. Det var opprinnelig tenkt at det skulle utarbeides felles prinsipper for lokalisering av varehandel basert på den senterstruktur for Oslo og Akershus som skal defineres gjennom dette plansamarbeidet. I arbeidet med planprogrammet for regional plan for areal og transport ble det imidlertid avklart at rulleringen av Akershus fylkesdelplan skulle følges opp i en egen regional plan som kun omfatter Akershus. Dette gjør at Akershus kan revidere de gjeldende bestemmelsene i fylket for lokalisering av kjøpesentre og ulike former for privat og offentlig tjenesteyting mest mulig effektivt. Samtidig er det svært viktig at planprosessene knyttet til de to regionale planene blir samordnet og koordinert. Side 32 av 41
1.2 Formål En regional plan for handel, service og senterstruktur er et regionalt styringsinstrument. Prinsippene, bestemmelsene og retningslinjene som skal utarbeides i planarbeidet skal balansere mange ulike styringsutfordringer. Det skal tas hensyn til kommunalt selvstyre, likebehandling av aktører, konkurranse og forutsigbarhet i saksbehandlingen. Planen skal ha som formål å styrke eksisterende tettsteds- og bysentre, å unngå en utvikling som fører til unødvendig by- og tettstedsspredning, å bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, og derigjennom å motvirke økt bilavhengighet og redusert tilgjengelighet for den delen av befolkningen som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer robust og bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Dette formålet er sammenfallende med målsettingene for gjeldende fylkesdelplan (2001) og de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre (2008). Det legges opp til at det tas hensyn til særlige delregionale ulikheter og utfordringer i Akershus i planprosessen. 2. Rammer for planarbeidet Gjeldende planer og strategier på de ulike forvaltningsnivåene legger ulike rammer for utformingen av en regional plan. Avsnittet gir en kort presentasjon av rammer, føringer og satsingsområder på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå som legger føringer for arbeidet med en regional plan for Akershus. 2.1 Eksisterende planer og føringer 2.1.1 Nasjonale rammebetingelser Departementenes viktigste sentrale føringer med relevans for varehandel og senterutvikling framkommer i: Plan- og bygningsloven (2009), St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 31 (2002-2003) Storbymeldingen, St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder, St meld nr. 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport I de nasjonale forventningene til regional og kommunal planlegging (juni 2011) går det fram at regjeringen forventer at kommunene følger opp de regionale planene slik at handelsvirksomhet og andre private og offentlige tjeneste- og servicefunksjoner lokaliseres sentralt og i tilknytning til knutepunkter for kollektivtransport. Det er utarbeidet rikspolitiske planretningslinjer for ulike tema, deriblant samordnet areal- og transportplanlegging. I denne heter det at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Side 33 av 41
Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging i kommunene anviser på sin side at fylkeskommunen skal legge til grunn for den regionale planleggingen at kommunene skal innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser i sin kommuneplanlegging. Fylkeskommunene kan gjennom arealplanleggingen påvirke transportomfang og transportmiddelfordeling, og bygge opp under kollektivtransporten. Miljøverndepartementet har også lagt sentrale føringer i sin forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre fra 1. juli 2008. Disse innebærer en innskjerping av retningslinjene slik de ble praktisert under den norske kjøpesenterstoppen. Forskriften gjelder i inntil ti år, eller inntil den avløses av en regional planbestemmelse. Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen inneholder ikke noen definisjon av begrepet plasskrevende varer, og omdefinerer kjøpesenterbegrepet til også å omfatte handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område, som for eksempel en handelspark, om kjøpesenterbegrepet ikke allerede er definert i godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner. 2.1.2 Regionale og lokale rammebetingelser Den gjeldende fylkesdelplanen for handelsvirksomhet, service og senterstruktur (2001) setter som mål at «samfunnsutvikling, næringsutvikling, arealbruk og utbyggingsmønster i Akershus skal være bærekraftig og bygge på prinsippene i Agenda 21». Det generelle målet for utviklingen er at det skal utvikles en bærekraftig senterstruktur i fylket. Det legges i fylkesdelplanen vekt på at Utbyggingsmønster, areal- og transportplanlegging i Akershus skal være samfunns- og arealøkonomisk og bidra til redusert transportomfang og økt kollektivandel, Tettstedene i Akershus skal ha næringsvirksomhet og god offentlig og privat service. Det finnes også andre regionale planer og utviklingsstrategier som berører temaene i en regional plan. Blant disse kan nevnes Romerike møter framtida: regional utviklingsplan for Romerike 2005-2025, Gardermoen 2040: strategisk utviklingsplan for Gardermoen Samferdselsplan for Akershus 2012-2015 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (under utarbeidelse) Oslos Kommuneplan 2013 (under utarbeidelse) Planprogrammet for regional plan areal og transport i Oslo og Akershus ble vedtatt av fylkestinget i mars 2012. Dette arbeidet vil legge føringer for arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur. I dette arbeidet er det skissert tre alternative modeller for utbyggingsmønster: Videreutvikle dagens kommuneplaner, Konsentrert utvikling av byer og Fortetting i mange knutepunkter. Disse modellene skal konkretiseres, og det skal gjennomføres delanalyser. Modellene skal drøftes med regionene og kommunene før det utarbeides et planforslag med konsekvensutredning for areal og transport for Oslo og Akershus. De tematiske analysene knyttet til senterstruktur som skal gjennomføres som del av arbeidet med regional plan for handel, service og senterstruktur må samordnes med dette arbeidet. Side 34 av 41
Utover areal og transport har Oslo og Akershus mange sammenfallende utfordringer knyttet til utformingen av en velfungerende hovedstadsregion, hvor befolkningsveksten er en felles hovedutfordring. Oslos kommuneplan 2013 skal vurdere tre byplangrep korridorbyen, ringbanebyen og herlighetsbyen. Det er den regionale korridorbyen som i høyeste grad vil angå Akershus og Oslos omegnskommuner. De tematiske analysene knyttet til korridorbyen vil være viktige underlag også for utviklingen av handel, service og senterstruktur i Akershus. Den regionale planen skal forankres ikke bare mot byutviklingen i Oslo, men også mot Akershuskommunene og deres utviklingsstrategier. Oslo har en egen kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (2002). I Akershus er det bare en av kommunene som har en egen, tilsvarende kommunedelplan for handel, service og senterstruktur (Lørenskog; 2003). For de øvrige kommunene er det i større eller mindre grad inntatt bestemmelser for varehandel og servicefunksjoner i kommuneplanene. Systematisk erfaringsutveksling kan også bidra til å legge premisser for lokal og regional planlegging. Framtidens byer er et samarbeidsprogram (2008-2014) mellom de ti mest folkerike kommunene i Norge og staten for å utvikle byområder med lavest mulig klimagassutslipp og godt bymiljø. Bærum er blant de kommunene som deltar i dette samarbeidet. Innenfor satsingsområdet arealbruk og transport rettes søkelyset blant annet mot samordning og samarbeid om arealbruk og transporttiltak for hele det funksjonelle, regionale byområdet. 2.2 Erfaringene med gjeldende fylkesdelplan Bestemmelsene som er inntatt i kommuneplanene i Akershus er i mange tilfeller henvisninger til ulike planretningslinjer som er angitt i gjeldende fylkesdelplan. Erfaringene med ulike styringsbegreper er varierende. Noen sentrale begreper har vist seg å ha et uklart meningsinnhold, med rom for ulike fortolkninger: Definisjonen av kollektivtilgjengelighet I retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting går det fram at regionsentre og lokalsentre skal/bør ha god kollektivtilgjengelighet. Dette relative begrepet er ikke nærmere presisert. Graderingen god er ikke tilstrekkelig presis. Definisjonen av avstand I retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting går det fram at nærområdet til et lokalsenter i utgangspunktet skal være innenfor en avstand av 3 kilometer fra sentrum. Det framgår ikke uten videre om sentrum er soneavgrenset eller punktfestet. Ei heller er det klart om avstanden skal relateres til gangavstand på bakken (langs veinettet), eller i luftlinje. Definisjonen av plasskrevende varegrupper Plasskrevende varer defineres som salg av biler og motorkjøretøyer, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer og salg fra planteskoler/hagesentre. Erfaringene med anvendelsen av denne definisjonen tilsier at handelsvirksomheter bruker varegrupper strategisk (gjennom bransjeglidning ) for kunne etablere handelsvirksomhet på lokaliteter i randsonen til by- og tettstedssentrene, gjerne med god eksponering mot hovedtrafikkårene. Side 35 av 41
De kartfestede avgrensningene av sentrumsområdene for store og mellomstore sentre og kommunesentre er siden 2003 ikke oppdatert i tråd med arealdelen i de nye kommuneplanene som har kommet til etter 2003. Erfaringene med anvendelsen av disse ulike planretningslinjene som styringsverktøy er likeledes varierende: Retningslinjene for lokalisering av handel og privat tjenesteyting Retningslinjene avgrenser nærområdet for lokalsentre til i utgangspunktet å være innenfor en avstand av tre kilometer. Dette gir rom for fortolkninger når kundegrunnlaget for lokalsentre skal vurderes. Retningslinjene har vist seg uklare med hensyn til etablering av handel med varegrupper som er plasskrevende i nærområdene til sentrene. Retningslinjene for etablering og utvidelse av kjøpesentre Retningslinjene retter seg særskilt mot kjøpesentre med en størrelse > 3000 m2, uten at det framgår om denne begrensningen gjelder samlet bruksareal eller salgsareal. Retningslinjene for etablering og utvidelse av forretninger som forhandler varegrupper som er plasskrevende Av retningslinjene framgår det at salg av plasskrevende varer fortrinnsvis bør ligge i randsonen til et stort eller mellomstort senter. Randsoneavgrensningen er upresis som styringsverktøy. Retningslinjene er ikke tilstrekkelig presis i angivelsen av hva slags trafikksikkerhets- og tilgjengelighetsvurderinger som skal ligge til grunn for hvor og når slike etableringer kan være aktuelle. Et av temaene for planarbeidet vil være å utdype erfaringene med fylkesdelplanen, for å forbedre den regionale planen ytterligere. 3. Tema for planarbeidet Utviklingen av en robust senter- og sentrumsstruktur dreier seg om mye mer enn bare én næring (varehandel) også andre former for privat, forretningsmessig og offentlig tjenesteyting må ha innpass for å oppnå en bærekraftig utvikling i byer og tettsteder. Nedenfor følger en gjennomgang av sentrale vurderinger som planarbeidet vil bygge på. Samtidig gis det en presentasjon av opplegget for innsamling av statistikk, markedsundersøkelser og andre tematiske analyser som vil utgjøre et nødvendig og relevant underlag for planarbeidet. Transportøkonomisk Institutt har i en rapport om prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer (TØI-rapport 1016/ 2009), pekt på ulike generelle utfordringer og behov for underlagsdokumentasjon i slike planer. Det etterlyses spesielt bedre kunnskap om virkninger av ulike tiltak. Miljøverndepartementet har hatt fokus på restriksjoner, men lite på virkningene av restriksjonene. TØI påpeker også at det bør utarbeides analyser der en vurderer eksisterende og fremtidig etterspørsel etter arealer for handel. Dette forutsetter markedsfaglig kompetanse og ikke minst økonomisk kompetanse innen varehandelsfaget. Fremtidig etterspørsel er sterkt sammenhengende med økonomisk situasjon, forbrukssituasjonen og muligens også miljømessige krav på noe lenger sikt. TØI anbefaler generelt at det knyttes til normer for tilgjengelighet med ulike transportformer og det transportbehov som oppstår. Det har vært tradisjon for et sterkt fokus på Side 36 av 41
transportutfordringene knyttet til handel, uten at verken empiri eller modellbruk har brakt kunnskap om dette området nevneverdig frem. I Oslo og Akershus er det særlig behov for kunnskap om En utdyping av erfaringene med gjeldende fylkesdelplan (jfr. del 2.2 foran). Etterspørselen etter arealer for handel og service. Her kan etableringen av en felles modell for lokale og regionale handelsanalyser, jfr. pilotarbeidet i Asker og Bærum 2010-2011, inngå. Prinsipper for sentrumssoneavgrensning og oppdatering av sentrumssoneavgrensninger. Skal kartavgrensninger anvendes i den regionale planen, må de kunne revideres som del av oppfølgingen av den regionale planens handlingsprogram. Gjeldende planer/delplaner for handel, service og senterstruktur i tilgrensende fylker og kommuner. Avgrensninger/definisjoner av ulike handelsbegreper som anvendes i kommuneplanene i Akershus, samt i planer/delplaner i tilgrensende kommuner og fylker. Avgrensningen av nye handelsomland for ulike sentertyper (lokale og regionale; innenfor/utenfor Oslo tettsted). Avgrensninger/definisjoner av ulike lokaliteters/knutepunkts kollektivtilgjengelighet. Prinsippene for lokal parkeringspolitikk i de ulike kommunene/delregionene. 3.1 Offentlig og privat tjenesteyting (inkludert varehandel) Utredningsbehov kan deretter være knyttet til nødvendigheten av å utvikle egne regionale planbestemmelser eller planretningslinjer for Lokalisering av ulike besøksintensive virksomheter (skoler, arbeidsplasser, idrettsanlegg, kjøpesentre, offentlige tjenesteytere), Ulike former for restriksjoner ved etablering av ny besøksintensiv virksomhet i og utenfor sentrumsområder, Dokumentasjon ved dimensjonering av næringsvirksomhet (handelsanalyser). Analysene skal vurdere eksisterende og framtidig etterspørsel etter arealer for detaljhandel, styrker og svakheter ved dagens tilbud samt framstille forslag til hvordan framtidens utfordringer kan møtes, Etablering av strategiske avlastningsplasser utenfor senterområder for besøksintensiv offentlig og privat tjenesteyting (transport, logistikk, varehandel) Erfaringer med handelsanalyser i det pågående prosjektet Framtidens byer (2008-2014) viser at handelsanalyser kan være nyttige om kommuneplaner eller liknende strategiske dokumenter definerer klare målsettinger for handelsutviklingen, og angir hvordan utviklingen skal foregå. Når det mangler slike klare næringsstrategiske målsettinger har handelsanalyser mindre for seg. 3.2 Senterstruktur Tydelige tettsteder som kan tilby attraktive senterområder, et bredt utvalg av offentlig og privat tjenesteyting og gode fysiske stedskvaliteter regnes normalt som en styrke i konkurransen om næringsetableringer og økt bosetting. Det er nødvendig med en oppdatert vurdering av hva det enkelte tettsteds funksjoner innebærer i forhold til sitt næromland, og hvordan den enkelte delregionen som helhet kan dra nytte av at ulike tettsteder klargjør sin Side 37 av 41