Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag

Like dokumenter
Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Kompetanse for kvalitet: Programmering for trinn

Eksamensbesvarelser i REA3015 Informasjonsteknologi 2

Forsøkslæreplan i valgfag programmering

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

2.5 BACHELORGRADSPROGRAM I INFORMATIKK

NOKUTs rammer for emnebeskrivelser

Digitalt sårbare elever. Fredrik Manne Institutt for informatikk, Universitetet i Bergen

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO Arne Hole Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO

Læreplan i Programmering og modellering - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

GENERELL KOMPETANSE Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig måte i ulike situasjoner

Se mulighetene! Forankring i kunnskapsløftet. Norsk. Kompetansemål

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

PPU 4223 IT fagdidaktikk

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

DRI2001 Offentlige nettsteder. Litt om systemutvikling Torsdag 24 aug Arild Jansen, AFIN, UiO

Master i tilpassa opplæring

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

Emneplan for digital kompetanse for lærere

Studieplan: Matematikk og statistikk - bachelor

DRI 2001 Systemutviklingsarbeidet et overblikk Forelesning

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Eksamen I En Digital Verden Hva slags funksjon bør eksamen ha i en helhetlig sluttvurdering i fremtidens skole?

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

Hva er programmering og hva vil det si å lære det?

Formål og hovedinnhold Kunst og Håndverk Grünerløkka skole

Søknadsfrist

Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

Kommunikasjon Språk Tekst

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring

Høring - Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser - Høringsuttalelse fra Asker kommune

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole

Hva vet vi om unges tilgang til og bruk av digitale medier?

Tilrettelegging for læring av grunnleggende ferdigheter

LOV OM GRUNNSKOLEN LOV OM VIDEREGÅENDE OPPLÆRING LOV OM FAGOPPLÆRING I ARBEIDSLIVET LOV OM VOKSENOPPLÆRING LOV OM FOLKEHØGSKOLAR

Studieplan - KOMPiS Programmering

Institutt for datavitenskap og informasjonsvitenskap Institutt for matematiske fag

Kritisk tenkning i læreplanfornyelsen

Nye læreplaner i skolen i Ida Large, Udir

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Søkere til videregående opplæring

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Fagfornyelsen og nye læreplaner på yrkesfag

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

Kurskategori 3: Design av IKT- systemer. Normalt vår, 14/15: høst

Programområde for landbruk og gartnernæring - Læreplan i felles programfag Vg2

Kristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

Vedlegg 8: Spørreundersøkelse for lærere i DNS våren 2010

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

L ÆRERUTDANNING. Bærekraftig,internasjonal & mangfoldig BACHELOR

UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk

Starter med forsøk: Egg i flaske

Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P

KULTURMINNEFORVALTNING

Fagfornyelsen. Nye læreplaner for en fremtid i endring

Utdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet

NMBU nøkkel for læringsutbytte - Bachelor

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

Spørreskjema til elever på VK1

Studieplan 2017/2018

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Nasjonale styringsverktøy for utdanning

InterAct Hvor er vi nå? Hvor skal vi? Knut STUA 11. februar 2015

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LUB i tråd med NKR. 20. juni 2014 Ine M. Andersen, seniorrådgiver

MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven

Studieplan - KOMPiS Programmering

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011

Kvalitetssikring av Newton-moduler Newtonseminar i Bodø 11. oktober 2010

Vurderingsveiledning 2008

Nytt læreplanverk Ida Large, Udir

biovitenskap og akvakultur Søknadsfrist

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

GRUNNKURS: LEGO MINDSTORMS Education EV3. FIRST Scandinavia Partner: LEGO Education:

Fagfornyelsen veien videre. Hva skjer med de nye læreplanene? Hvor er digital kompetanse i fremtidens skole? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Ved studiekonsulent Jannike Hegdal Nilssen. Kvalifikasjonsrammeverket og profesjonsstudiet i psykologi ved PSI, UiO

Foreldremøte 7. trinn mai 2016

VALGFAG 10. TRINN SKOLEÅRET Valgfag organiseres med to timer (90 minutter) i uka alle tre årene på ungdomsskolen.

PROGRAMFAG I PROGRAMOMRÅDE FOR REALFAG

Overordnet del og fagfornyelsen

Studieplan 2018/2019

Hva kjennetegner god undervisning i Newtonrommet?

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

Linjen for datateknikk - NTNU

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte oktober 2012

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Transkript:

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Jens Kaasbøll, undervisningsleder, Institutt for Informatikk Foredrag på Faglig-pedagogisk dag Universitetet i Oslo, 4. januar 2000 1 Behov for informatikk-kandidater Underskudd i den vestlige verden Mangelen øker All programvareutvikling kan ikke foregå i Bangalore, India Alle søkere fra videregående skole får plass på informatikk-studiet også til hovedfag 2

Rekruttering gjennom videregående skole Bruk av IT i andre fag Bruk av teknologien, ikke faget informatikk Økonomi- og informasjonsbehandling Økonomi i fokus Regneark og evt. andre standardprogrammer 3 Studieretningsfaget Modul 1A Brukersystemer Undervises av 2/3 av skolene Pek og klikk Datamodellering og databaseutvikling i 1A og 2A + Utviklingsprosessen modellering realisering + Konkret erfaring og forståelse med viktig del av faget 4

Læreplan for videregående opplæring: Informasjonsteknologi 1994 Faglige svakheter Mer IT-undervisning i grunnskolen Internettjenester Flere lærere med kvalifikasjoner Erfaring med undervisning Faglig misforhold 5 Faglige feil Modul 2A, Mål 3 Systemimplementering kunne analysere sammenhengen mellom dataelementene i et informasjonssystem og lage en datamodell for en relasjonsdatabase Mål 3a kunne vurdere standardsystemer som et aktuelt alternativ for å løse en konkret oppgave Mål 3e Hører hjemme under analyse eller design 6

Overambisiøs Modul 2A, Mål 2 Metoder og teknikker for systemutvikling kunne vurdere fordeler og ulemper ved ulike metoder for systemutvikling og velge egnet metode i en konkret situasjon (2c) kunne vurdere sterke og svake sider ved ulike teknikker og velge den som er best egnet til å løse en bestemt oppgave (2d) kunne vurdere fordeler og ulemper ved ulike metoder ved igangsetting av nye systemer (2e) kunne vurdere, velge og bruke egnet dataverktøy i alle faser av systemutviklingen (2f) Over kompetansenivå for hovedfag i informatikk Konsulentoppdrag til kr 100 000 + 7 Uklar Modul 1B, Mål 1 Modellering; metoder, teknikker og verktøy kunne gjøre rede for og praktisere generelle prinsipper for modellering og anvendelse av modeller som avgrensing, abstrahering, generalisering, overføring (gjenbruk), spesialisering, konkretisering, eksperimentering, fortolkning og realisering Hva er forskjellen på abstrahering og generalisering? Modul 1B, Mål 1 Elevene skal kunne nytte informasjonsteknologi som verktøy til å realisere de metoder og teknikker for modellering (avbilding) av virkeligheten Betyr dette at de skal lære å programmere? 8

Uklart skille mellom modulene Modul 1A, Mål 2 Brukerprogrammer ha kunnskaper om grunnleggende teori for utnyttelse av minst to vanlige typer programvareverktøy; herunder databaser (2b) kunne konstruere enkle modeller med brukervennlige grensesnitt ved hjelp av de programvareverktøy som nyttes i undervisningen (2c) Modul 2A, Mål 3 Systemimplementering kunne analysere sammenhengen mellom dataelementene i et informasjonssystem og lage en datamodell for en relasjonsdatabase (3a) Hva er forskjellen? Elevene opplevde at eksamensoppgaven i 1A lå på et høyere faglig nivå enn oppgaven i 2A 9 Læreplanen for grunnskolen av 1997 Norsk på ungdomstrinnet Dei skal kunne søkje informasjon ved hjelp av ulike tilgjengelege informasjonskjelder som til dømes bibliotek, arkiv og informasjonsteknologi, og lære å bruke kjeldene kritisk og sjølvstendig i sitt eige arbeid I kunst og håndverkfaget i læreplanen står dataanimasjon nevnt (6. klasse), samt visualisering og bildemanipulasjon (8. klasse) 10

Internett-tjenester + Databaser tilgjengelige over internett + Internett motiverende Pek og klikk 11 Faglig misforhold I biologi undervises både planter og dyr Studieretningsfag IT underviser i databaseutvikling men ikke programmering i 3.generasjons språk 12

Forslag til ny læreplan for informatikk studieretningsfag Fra pek-og-klikk til informatikk Fra luftige læringsmål til forståelsesbaserte ferdigheter Fra komitédesign til konsensus 13 Lov om videregående opplæring 2 Den videregående opplæringen tar sikte på å utvikle dyktighet, forståelse og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, legge et grunnlag for videre utdanning og hjelpe elevene i deres personlige utvikling. 14

Informatikkfaget Programvareutvikling Analyse og evaluering Ikke bare koding Bruksbehov og brukbarhet programmer Problemløsning Ikke bare lek Komplekse logikk Konstruere strukturer Ikke bare pek og klikk 15 Videre utdanning Kunne vurdere faget som mulig studievei Lettere start på studiene Grunnleggende forståelse og ferdigheter i informatikk 16

Personlig utvikling Fordypning i et fag som interesserer Utvikle skaperevne Erfaring i å mestre noe som i utgangspunktet virker vanskelig Utvikle holdninger Reflektere over etiske valg 17 Yrkeslivets behov Informatikk-spesialister Universitets / høgskoleutdannede Ikke selvlærte hackere Lokale hjelpere Grunnleggende forståelse for IT Kan hjelpe andre Kan lære å bruke ny teknologi Kjenner sin egen begrensning 18

Samfunnsbehov Kunne ta begrunnede standpunkter Delta i politisk virksomhet Etterleve lover og regler 19 Mål 1: Faglig dyktighet, forståelse og ansvar. Elevene skal ha kunnskaper om fagets tradisjoner, egenart og arbeidsmåter, og de skal kjenne sentrale begreper. De skal kunne løse problemer med informasjonsteknologien som verktøy, inklusive å konstruere systemer selv. Mål 2: Yrkesrettet dyktighet, forståelse og ansvar Elevene skal kunne gi råd og assistere i IT-spørsmål. De skal kunne vurdere sin egen informatikk-kompetanse på en kritisk og reflektert måte. Mål 3: Samfunnsmessig dyktighet, forståelse og ansvar Elevene skal ha kunnskaper om samspillet mellom mennesket og teknologien. De skal kunne innta begrunnede standpunkter for å delta i den demokratiske prosessen knyttet til bruk og innføring av informasjonsteknologi. Elevene skal ha kunnskaper om og kunne etterleve lover og avtaler som gjelder personvern og rettigheter ved bruk av IT. Mål 4: Videre utdanning Elevene skal ha tilstrekkelig kjennskap til faget informasjonsteknologi til å kunne vurdere det som mulig videre studievei. De skal ha grunnleggende informatikk-ferdigheter og kunnskaper, som er nyttige både i informatikk-studier og andre studier. Mål 5: Personlig utvikling Elevene skal utvikle egne holdninger og kunne reflektere over egne og andres etiske valg i ITspørsmål. De skal fordype seg i et fagområde som interesserer dem. Elevene skal utvikle kreativitet og skaperevne og få erfaring med at de kan mestre noe som i utgangspunkt 20virker vanskelig

Mulige modul strukturer VK2 VK2 VK1 VK1 VK2 VK1 21 Foreslått modulstruktur VK II (3. Klasse) 2. Systemutvikling og databaser, 3. Programutvikling, 4. Systemdrift, VK I (2. Klasse) 1. Introduksjon til informatikk, 5. IT-verktøy?t 22

Introduksjon til informatikk Mål 1. Rammebetingelser for organisering av applikasjonsutviklingsprosjekter Elevene skal forstå aktuelle rammebetingelser som gjelder for utvikling av databaseapplikasjoner og programmer. Mål 2. Databaseapplikasjoner Elevene skal kunne lage enkle databaseapplikasjoner ut fra gitte spesifikasjoner. De skal kunne ta utgangspunkt i en gitt kravspesifikasjon og kunne realisere denne. De skal videre kunne evaluere applikasjonen i forhold til spesifikasjonen. Mål 3. Programmer Elevene skal kunne lage enkle programmer i et generelt programmeringsspråk ut fra gitte spesifikasjoner, slik at programmene kan kjøres gjennom www. De skal kunne ta utgangspunkt i en skreven kravspesifikasjon og på bakgrunn av denne implementere et program som inneholder enkle variable. De skal videre kunne evaluere programmet i forhold til spesifikasjonen. 23 To deler 1. Utvikling av databaseapplikasjoner uten modellering under rammebetingelsene Kravspesifisering, realisering og evaluering Brukergrensesnitt Personvernhensyn 2. Programmering i et 3. generasjons språk under de samme rammebetingelsene 24