Frnyelse av eldre vannkraftverk - Miljøvennlig frnybar energi Gr Trnsen Gr Trnsen Agder Energi
Hvr strt er ptensialet? Opprustingsprsjekt mulige tiltak g knsekvenser Knkrete eksempel: Håverstad, Bjelland g Hunsfs Hva må til fr å få utnyttet ptesialet?
Hva er ptensialet i Nrge? Utbyggbart ptensial ca 205 TWh Utbygd - 121 TWh Vernet - 44 TWh Ny kraft - 30 TWh O/U - 10 TWh
O/U prsjekt - drivkrefter Klimautfrdring g satsing på frnybar energi Mindre naturinngrep, miljøvennlig tiltak Klima endring økt nedbør g tilsig gir mulighet fr økt prduksjn Teknlgiutvikling - mer energi ut av samme vann Sertifikat marked katalysatr fr prsjektene Saksbehandlingstider hs myndighetene frsinkelser i prsjektutviklingen Gd kraft gdt klima
Opprusting av kraftverk Tiltak sm kun krever anleggsknsesjn etter energilven Opprusting mfatter nesten alltid både rehabilitering i g mdernisering i Rehabilitering: Bringe kraftverket tilbake til ny tilstand Mdernisering: Ombygging til ny teknlgi
Ptensial i Agder Energi Fra 400GWh til 800 GWh i eksisterende vassdrag Kartlegging av muligheter resulterte først i planer m nye 400 GWh deretter 800 GWh. - Av disse representerte ca 300 GWh pprusting g utvidelse prsjekt. Vassdrag sm system Ved å se på vassdraget sm helhet kan det fremgå nye muligheter Flaske halser Risik mråder ( knsekvenser ved ufrutsette stanser, havari, ras)
Opprusting g utvidelser i AE Prtefølje bestående av: Nye kraftverk, Eks. Færåsen, Fennefss Utvidelser: Eks. Iveland Opprusting: Eks. Håverstad g Bjelland, Hunsfss Vest Opprusting av kraftstasjner på grunn av: Øke gjenværende levetid, tilstand Ny teknlgi, styring g vervåking Pålegg åeggutenfra Økte inntekter i frm av økt prduksjn eller reduserte tap, endret kjørestrategi Samrdning av ppgaver synergi effekter
Mulige tiltak reduksjn av tap Utnyttelse av flmtap: Nye aggregat, økt effekt i eksisterende aggregat Reduksjn av falltap i vannvei g inntak: Strssing av tverrsnitt, driving av parallelltunneler, sandblåsing g maling av rør. Reduksjn av tap ved rehabilitering i av aggregat - Sandblåsing, sveising, maling Ledeskvltettinger - hindre tap av vann Reduksjn av tap i generatr g transfrmatr, jerntap i blikk kan reduseres med annen blikkvalitet Lastfrdelig g magasin utnyttelse
Mulige tiltak øking av inntekter Økt tilsig muligheter fr øking av slukeevne Nytt vann kan føres inn til stasjnen Aggregat i eksisterende tunnel eller minstevannsaggregat Turbinhjul med virkningsgradskuve tilpasset tilsig g endret kjøremønster Eksakte målinger, bedre styring g kntrll Leveranse i ulike marked: Bedre regulering g styring
Knsekvenser av disse tiltakene? Økt prduksjn Frlenget levetid g reduksjn av risik Kstbart alternativ ti er utsettelse tt g mindre tiltak Risik fr tap under gjennmføring lang stanstid Endret kjøremønster økt vedlikehld g slitasje, endret vedlikehldsstrategi Påvirker andre aktører i vassdraget - dialg g frutsigbarhet
Eksempel på utvidelse: Iveland Nytt inntak g ny kraftstasjn øst fr eksisterende Utvider kapasitet fra 350 GWh med 150 GWh Gir større slukeevne g utnytter vintervannet i Otra bedre enn i dag. NVE anbefalte tillatelse til NVE anbefalte tillatelse til bygging til OED i mars 2009
Eksempel på pprustingsprsjekt: Håverstad g Bjelland T kraftverk ligger etter hverandre i Mandalsvassdraget Håverstad - idriftsatt 1956/57 2 Francis aggregat, fall 80 m, prduksjn 270 GWh/år, slukeevne 70m3/s Aggregat 2 revidert i 2001. Bjelland - idriftsatt 1974/75 2 Francis aggregat, fall 90 m, prduksjn 295 GWh/år, slukeevne 80m3/s Aggregat 1 revidert i 2003 Tilstand på større kmpnentene er slik at tiltak bør iverksettes. Det er muligheter fr merinntekter ved å bytte hjul g synergi effekter ved samrdning. Ved å bytte til hjul med frbedret virkningsgrad vil man få en prduksjnsøkning på ca. 11 GWh pr. år.
Nærmere m Håverstad kraftstasjn. Håverstad kraftstasjn ble idriftssatt i 1956/1957. Gjennmsnittlig årlig kraftprduksjn er på ca. 270 GWh. Stasjnen utnytter et fall på ca. 80 meter gjennm t turbiner/aggregater t Stasjn har en høy utnyttelsesgrad med en brukstid på ca. 6000 timer. Et eventuelt havari vil resultere i stre prduksjnstap. Flere av kmpnentene har en alder Flere av kmpnentene har en alder sm er utver nrmal teknisk levetid.
Begrunnelse fr prsjektet Prduksjnsøkning - gjennmført på basis av lønnsmhet. Skifte av løpehjul sm gir en betydelig prduksjnsøkning. Reinvesteringer på andre deler av turbinen må sees i sammenheng med løpehjulsskiftet l t Reinvesteringer - gjennmført på basis av tilstand/lønnsmhet Generatr sm viser tilstandssvekkelse g dermed økende havarisannsynlighet. Transfrmatrer sm viser feil g tegn til aldring. Tilleggseffekt i frhld til Helse, Miljø, Sikkerhet (HMS): Oljefylt transfrmatrer i fjellanlegg med svekket tilstand (eksplsjnsfare). Luker sm representerer en sikkerhetsmessig risik (persnell, materiell).
Tiltak på turbinen Nytt løpehjul vil gi høyere kraftprduksjn Analyser/erfaring tilsier en økning iårsprduksjnen på ca.6,5 GWh. Frbedret prduksjnsprfil fr stasjnen. Andre tiltak på turbinen frseres sm en knsekvens av løpehjulsskiftet. Virkningsgradsgarantien fra leverandør frutsetter full revisjn av turbin. Stre besparelser ved å ta resterende turbinrevisjnen samtidig med løpehjulsskiftet. Nærmere m kalkylene sm er utført. Kalkylene tar hensyn til kapitalkstnadene ved at andre tiltak på turbinen frseres. Prsjektet t gir gd lønnsmhet med mderate tilbakebetalingstider b t li tid
Tiltak i generatr g transfrmatr Generatr/traf viser tegn til tilstandssvekkelse g økt havarisannsynlighet. Bevegelser i blikkpakka i statr t samt svekkelser i islasjnen. Gass-/ljeprøver i transfrmatr viser aldring g feil. Havari vil resultere i et betydelig prduksjnstap pga. mangel på magasin. Avbruddsknsekvensen kan bli str, med høye tap. Tilstandsvurderinger utført gir grunnlag fr at havari risik på generatr er høy. AE har vurdert øknmisk nytteverdi ved å frskyve investeringene i tid. En utsettelse gir reduserte kapitalkstnader. En utsettelse gir derimt økte drifts- g vedlikehldskstnader. Islert øknmisk nyttevurdering tilsier at revisjnene må frskyves Islert øknmisk nyttevurdering tilsier at revisjnene må frskyves betydelig i tid fr at drifts-/vedlikehldsalternativet skal kunne frsvares.
Bjelland kraftstasjn Tiltak turbin gjennmføres med begrunnelse i lønnsmhet Skifte av løpehjul sm gir en betydelig prduksjnsøkning. Reinvesteringer på andre deler av turbinen må sees i sammenheng med løpehjulsskiftet Tiltak generatr gjennmføres med begrunnelse i tilstand Generatr sm viser tilstandssvekkelse g dermed økende havarisannsynlighet. Tiltak ventilstyring gjennmføres med begrunnelse i tilstand/hms Funksjnalitet g tilstand på ventiler g ventilstyring medfører j g p g y g driftsprblem g ivaretar ikke sikkerhet ved feil.
Besparelser ved å gjennmføre tiltakene samlet Selv m tiltakene islert sett står på egne bein g kan frsvares hver fr seg, så har man en betydelig frventet gevinst ved å gjennmføre tiltakene samtidig (samrdningsgevinst). Redusert vanntap pga. en stans Reduserte demntasje / mntasjekstnader Transfrmatr, magnstat, luker etc. Reduserte prsjekt/administrasjnskstnader Redusert vannføring i elva begrenses til ett år ved å samrdne tiltak. Reduserte knsekvenser fr tredjepart (natur- g miljøknsekvenser). Planlegging g tiltak luker er gjennmført i år, planlegger med demntasje i mai, g idriftsettelse august 2011.
Nytt løpehjul Håverstad
Eksempel Oppgradering Hunsfss Vest Hunsfs Vest kraftstasjn ligger i Otras vestre løp rundt Hunsøya i Vennesla kmmune. Kraftstasjnen ble satt i drift i 1964 med ett kaplan aggregat på 13 MVA, en fallhøyde på 14 meter g en gjennmsnittlig årsprduksjn rundt 75 GWh. Stasjnen er et daganlegg bygget like under dammen Tilstandsvurderinger indikerte behv fr pprusting. Grundige vurderinger ble iverksatt.
Alternativsvurdering Opprusting: Nytt kntrll g apparatanlegg Ny kabelfrbindelse bi l mellm stasjnstraf t g 110 kv traf Generatrrevisjn med nye viklinger g ny blikkpakke Turbinrevisjn med nytt løpehjul g ny turbinregulatr. Utsettelse tt g vedlikehldstiltak: ld k Vedlikehldstiltak g utsettelse av revisjn Valgt alternativ: Utsettelse g vedlikehldstiltak Lønnsmhet ikke tilstrekkelig fr pprustingsalternativet nå
Hva må til fr å utnytte O/U ptensialet? Utfrdringer ved realisering av O/U prsjekt: Kmplisert g tidkrevende saksbehandling Sertifikatmarked - katalysatr Lkalmiljø g miljøvern Nett kapasitet Kapitalkrevende prsjekt må knkurrere med alternativ investering: Utsette eller gjøre en mindre reparasjn
Takk fr ppmerksmheten