MØTEINNKALLING Utvalg: Kommunestyret Møtested: Rådhuset, kommunestyresalen Møtedato: 17.03.2004 Tid: 18.00 Eventuelt forfall meldes til telefon 62 57 36 80 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Journalnr. Tittel 0007/04 03/00952 SKOLESTRUKTUR ARSTAD/HOBERG 21-50 0008/04 03/05490 OPPFØLGINGSSAK TIL REGLEMENT FOR GODTGJØRINGER M.V. TIL FOLKEVALGTE ORGANER 51-52 0009/04 03/03517 SØKNAD OM SALGSBEVILLING, GODKJENNELSE AV BELIGGENHET, OG OM GODKJENNELSE AV SELVBETJENT VINMONOPOLBUTIKK I STANGE 53-56 0010/04 03/05858 VALG AV REPRESENTANT TIL OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKTRÅDET I HEDMARK 2003 2007 57 0011/04 03/05848 VALG AV REPRESENTANT TIL STYRET FOR A/L TINGVOLD 2003-07 58 0012/04 03/03436 REGULERINGSPLAN FOR DEL AV FJETREHAGAN 59 0013/04 04/00486 SKATTEREGNSKAPET FOR STANGE KOMMUNE FOR 2003 REVISJONSBERETNING 60
0014/04 04/00879 SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV TERJE PEDERSEN 61 0015/04 03/05851 SUPPLERINGSVALG TIL VILT-OG INNLANDSFISKENEMNDA - 62 0016/04 03/02417 KORSØDEGÅRDEN BOLIGFELT- TOMTEPRIS M.M. 63 0017/04 03/00529 KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV. 3. GANGS REVISJON 64-68 0018/04 04/01034 REFERAT 69-95 Stange, den 09.03.2004 Jan Tyriberget ordfører Eventuell orienteringssak ca ½ time: I forkant av møtet kan det bli en orientering av Kristin Vitsø Bjørnstad fra Statens vegvesen i forbindelse med NTP- prosjektet. Når det gjelder sakene som ble behandlet i formannskapets møter 18. februar og 03. mars d.å., vises til saksutredninger med vedlegg til disse møtene.
Saker direkte til kommunestyret: SKOLESTRUKTUR ARSTAD/HOBERG. K-sak 0007/04 Rådmannens innstilling: Saken legges fram for kommunestyret med innstilling fra tidligere komite 3, Høringsuttalelser samt rådmannens merknader. Komite 3 har fremmet følgende innstilling: 1. Ottestadområdet blir felles inntaksområde for barneskolene Arstad og Hoberg. Inntaket styres slik at klassestørrelsene ved de to skolene blir tilnærmet like store. 2. Arstad og Hoberg skole utbygges/opprustes til skoler med to paralleller på hvert klassetrinn. Hvert trinn får et baseareal bestående av 2 klasserom, grupperom og fellesrom. 3. Ottestad ungdomsskole opprustes/utbygges til en skole med kapasitet til 3 klasser på hvert trinn. Så sant det er bygningsmessig mulig og kostnadsmessig akseptabelt, bør hvert trinn også her få et baseareal med fellesrom, grupperom og eventuelt arbeidsrom for lærerteamet. K-sak 0008/04 OPPFØLGINGSSAK TIL REGLEMENT FOR GODTGJØRING M.V. TIL FOLKEVALGTE ORGANER Saken legges fram uten innstilling: Nytt punkt under romertall I i Reglement for godtgjøring m.v. til folkevalgte legges fram for kommunestyret til behandling. K-sak 0009/04 SØKNAD OM SALGSBEVILLING, GODKJENNELSE AV BELIGGENHET, OG OM GODKJENNELSE AV SELVBETJENT VINMONOPOLBUTIKK I STANGE Saken legges fram for nytt kommunestyre med følgende anbefaling: 1. 1. Kommunestyret godkjenner med hjemmel i alkoholloven 3-1 og 3-2 at Vinmonopolet AS gis salgsbevilling for brennevin, vin og øl med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent alkohol (sterkøl) i Stange kommune. 2. 2. Kommunestyret godkjenner med hjemmel i alkoholloven 3-3 butikketablering i Storgt. 4 i Stange sentrum. 3. 3. Kommunestyret godkjenner med hjemmel i alkoholloven 3-2 at det nye vinmonopolutsalget etableres som selvbetjeningsutsalg. 4. 4. Bevillingsperioden utløper 30. juni 2008.
Innstillinger fra formannskapets møte 18. februar 2004: Sak 0010/04 Sakstittel: VALG AV REPRESENTANT TIL OPPNEVNINGSUTVALGET FOR KONFLIKTRÅDET I HEDMARK 2003 2007, f.sak 0043/04 Behandling: Representanten Bjørnsen SV fremmet følgende forslag: Som representant oppnevnes Kjersti Andersen. Bjørnsens forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til vedtak: Som Stange kommunes representant til oppnevningsutvalget for Konfliktrådet i Hedmark 2003 2007 oppnevnes: Kjersti Andersen. Sak 0011/04 Sakstittel: VALG AV REPRESENTANT TIL STYRET FOR A/L TINGVOLD 2003-07, f.sak 0044/04 Behandling: Representanten Christiansen AP foreslo gjenvalg av representant og vararepresentant. Formannskapets innstilling til vedtak: Som representant og vararepresentant til styret for A/L Tingvold oppnevnes: Som representant: Som vararepresentant: Jan Erik Lillejordet Solvår Lang-Ree. Innstillinger fra formannskapets møte 03. mars 2004: K-Sak 0012/04, Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR DEL AV FJETREHAGAN, f.sak 0050/04 Behandling: Ordføreren fremmet følgende forslag som tilføyelse til reguleringsbestemmelsen pkt. 2a: Bebyggelse med mer enn 2 etasjer skal ha heis.
Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling med den vedtatte endring. Formannskapets innstilling til vedtak: I henhold til plan- og bygningsloven 27-1 vedtar kommunestyret reguleringsplan for del av Fjetrehagen. Feil! Fant ikke referansekilden. Utbygger bidrar med andel til kvartalslekeplass. Andelen fastsettes gjennom en utbyggingsavtale. K-Sak 0013/04 Sakstittel: SKATTEREGNSKAPET FOR STANGE KOMMUNE FOR 2003 REVISJONSBERETNING, f.sak 0051/04 Behandling: Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling til vedtak: Stange kommunestyre slutter seg til kontrollutvalgets uttalelse, og godkjenner Stange kommunes skatteregnskap for 2003. K-Sak 0014/04 Sakstittel: SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE VERV - TERJE PEDERSEN f.sak 0052/04 Behandling: Ordføreren fremmet følgende forslag: Som nytt medlem av AP s kommunestyregruppe rykker Knut Edvardsen opp. AP s vararepresentantgruppe rykker opp i rekkefølge. Som nytt medlem av komitè for velferd og trivsel oppnevnes Knut Edvardsen. Som nytt varamedlem til råd for funksjonshemmede oppnevnes Knut Edvardsen. Ordføreren forslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til vedtak: Søknad fra Terje Pedersen om fritak fra kommunale verv godkjennes. Som nytt medlem av AP s kommunestyregruppe rykker Knut Edvardsen opp. AP s vararepresentantgruppe rykker opp i rekkefølge. Som nytt medlem av komitè for velferd og trivsel oppnevnes Knut Edvardsen Som nytt varamedlem til råd for funksjonshemmede oppnevnes Knut Edvardsen.
Sak 0015/04 Sakstittel: SUPPLERINGSVALG TIL VILT-OG INNLANDSFISKENEMNDA f.sak 0053/04 Behandling: Ordføreren fremmet følgende forslag: Søknaden fra Peggy Eva Johnsrud godkjennes. Ordføreren fremmet følgende forslag til nytt varamedlem av vilt- og innlandsfiskenemnda: Sigrun Helland, Bjørkheim, Tangen Formannskapets innstilling til vedtak: Søknad fra Peggy Eva Johnsrud om fritak fra vervet som varamedlem i vilt- og innlandsfiskenemnda, godkjennes. Feil! Fant ikke referansekilden. Som nytt varamedlem oppnevnes: Sigrun Helland, Bjørkheim, Tangen. K-Sak 0016/04 Sakstittel: KORSØDEGÅRDEN BOLIGFELT- TOMTEPRIS M.M. f.sak 0054/04 Behandling: Formannskapet slutter seg enstemmig til rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling til vedtak: 1. 1. Kommunestyret godkjenner en revidert kostnadsramme for boligfeltet på 4,7 mill.kr. inklusiv kostnadene til grunnerverv. Kostnadsrammen danner grunnlag for tomtepris etter selvkostprinsippet. Kostnadene dekkes i første omgang gjennom byggelån og deretter gjennom salg av tomter. 2. 2. Kommunestyret vedtar følgende tomtepris for boligfeltet: Fast pris 285.000 kr. pr. tomt Variabel pris 80 kr. pr. kvadratmeter tomteareal. Prisene indeksreguleres hvert år etter indeks for boligblokker. 3. 3. Kommunestyret godkjenner avtale med Jernbaneverket region øst om overtakelse av overgangsbru ved Korsødegården.
Sak fra komitè for næring og bosetting: K-Sak 0017/04 Sakstittel: KOMMUNEDELPLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT OG FRILUFTSLIV. 3. GANGS REVISJON, kom.sak Innstilling fra komité for næring og bosetting: Foreslått revisjon av handlingsplanene for anlegg og områder for idrett og friluftsliv i Stange godkjennes og legges til grunn ved behandlingen av søknadene om spillemidler i 2004. K-Sak 0018/04 Sakstittel: REFERATSAK Årsberetning for 2003 fra Hedemarken Interkommunale Brann- og Feiervesen (HIB) tas til etterretning.feil! Fant ikke referansekilden. Stange kommune, den 10. mars 2004. Jan Tyriberget ordfører
SKOLESTRUKTUR ARSTAD/HOBERG Saksbehandler: Jørn A. Haugen Arkivsak: 03/00952-003819/04 Arkiv: 002 B Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0003/03 Komité 3 18.02.2003 0007/04 Kommunestyret 17.03.2004 Rådmannens innstilling: Saken legges fram for kommunestyret med innstilling fra tidligere komite 3, høringsuttalelser samt rådmannens merknader. Stange, den 25.02.2004 Erik Heldal Haugerud Rådmann Jørn A. Haugen
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: Bakgrunn: Komite 3 (fra forrige kommunestyreperiode) har på mandat fra kommunestyret laget en utredning omkring spørsmålet om framtidig skolestruktur for dagens skolekretser Arstad og Hoberg. Komiteen avga sin innstilling i sitt siste møte før ny valgperiode, 29.10.2003, og besluttet samtidig at utredningen skulle sendes på høring til berørte parter før saken ble forelagt for kommunestyret. Utredningen er sendt til barneskolene og ungdomsskolen i Ottestad, FAU ved alle skolene samt KFU, Utdanningsforbundet og Fagforbundet i Stange, Barn og unges kommunestyre (BUK), alle vel-foreningene og Nærmiljøutvalget i området samt Fylkesmannen. Høringsfristen ble satt til 15.02.2004. Komite 3 har fremmet følgende innstilling: 1. Ottestadområdet blir felles inntaksområde for barneskolene Arstad og Hoberg. Inntaket styres slik at klassestørrelsene ved de to skolene blir tilnærmet like store. 2. Arstad og Hoberg skole utbygges/opprustes til skoler med to paralleller på hvert klassetrinn. Hvert trinn får et baseareal bestående av 2 klasserom, grupperom og fellesrom. 3. Ottestad ungdomsskole opprustes/utbygges til en skole med kapasitet til 3 klasser på hvert trinn. Så sant det er bygningsmessig mulig og kostnadsmessig akseptabelt, bør hvert trinn også her få et baseareal med fellesrom, grupperom og eventuelt arbeidsrom for lærerteamet. Høringsuttalelser: Innen høringsfrsiten er det innkommet 11 uttalelser. Høringsuttalelsene vedlegges i sin helhet. Nedenfor er det gitt et kortfattet sammendrag av de enkelte uttalelsene: Ottestad ungdomsskole, 27.01.04: Omtaler utredningen som kortsiktig og passiv i forhold til ungdomsskolen. Påpeker behovet for bygningsmessige endringer som følge av at skolen har små klasserom/ikke egnet for nye arbeidsformer samt ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Arstad FAU, 28.01.04: Støtter komiteens innstilling. Arstad skole, 06.02.04: Slutter seg til komiteens konklusjon. Ønsker gang-/sykkelveg direkte fra nytt boligfelt Arstad nordre/spar til skolen. Ønsker snarlig utbygging av Arstad skole. Barn og unges kommunestyre/au, 09.02.04: Elevrådet ved Hoberg skole er opptatt av at søsken må få gå på samme skole. Forventninger til utbyggingen slik den er foreslått i innstillingen, og forståelse for at det må skje endringer i skolestrukturen. Hoberg skole, 09.02.04: Elevtall og plassproblemer ved skolen omtales. Savner nærmere omtale av problemene knyttet til skolefritidsordningen. Enig i hovedgrepet i utredningen nemlig å utjevne elevtallet ved de to skolene Arstad og Hoberg. Klare retningslinjer for praktisering av ett inntaksområde er en forutsetning det må være størst mulig forutsigbarhet for barna og foreldrene. Det pekes på alternativ ordning med faste, men endrede grenser.
Eksempelvis er det nevnt muligheten for å overføre alle elever med skoleskyss til èn skole, Arstad i praksis vil det bety tidligere Kjeverud krets. Tilrår at eksisterende administrative ordning opprettholdes. Hobergfeltet Vel, 11.02.04: Går i mot innføring av flytende skolegrenser. Ser behovet for å endre dagens grenser, men nye grenser må gjøres faste. Det må gis tid for tilpasninger overordnet hensyn må være forutsigbarhet og trygghet, med fokus på trygge skoeveger. Nedre Bekkelaget Vel, 11.02.04: Ønsker ikke et felles inntaksområde. Ser behovet for endringer, men ønsker faste grenser med forutsigbarhet for barn og foreldre. Fokus på trafikksikkerhet, og spesielt kryssing av Rv222. Opprettholde prinsippet om fritt skolevalg. Hoberg FAU, 13.02.04: Ser ulempene og belastningen ved at Hoberg skole blir større. Opptatt av hvordan et felles opptaksområde skal gjennomføres det kreves klare retningslinjer som gir forutsigbarhet. Enig i at det ikke er hensiktsmessig med en felles administrasjon. Opptatt av trafikksikre skoleveger peker spesielt på Rv222. Arstadenge Vel, 13.02.04: Viktig med geografisk nærhet til skolen derfor flytt skolegrensene, ikke opphev dem. Krav til trygge kryssinger av Rv222. Støtter prinsippet om to paralleller ved hver skole, og opptatt av at uteområdene blir så store og gode som mulig. Opprettholde egen administrasjon ved hver skole. Ottestad Vel, 13.02.04: Slutter seg til komiteens innstilling, men er opptatt av at barn fra samme nærmiljø går på samme skole. Forventer at det utarbeides retningslinjer for praktiseringen av et felles inntaksområde. Utdanningsforbundet, 15.02.04: Det uttrykkes forståelse for komiteens innstilling. Understreker behovet for trafikksikre skoleveger, og er særlig opptatt av kryssing av Rv222. Omtaler endrede, men faste grenser som et alternativ til flytende grenser for å øke barn og foreldres trygghet og forutsigbarhet til framtidig skole. Advarer mot en løsning som innebærer snever satsing, løsning/investeringer må ha et langsiktig perspektiv og ta høyde for elevtallsvekst. Vurdering: Utredningen om framtidig skolestruktur for kretsene Arstad og Hoberg er utarbeidet av en politisk komite på oppdrag fra kommunestyret. Komiteens utredning, supplert med innkomne høringsuttalelser, forelegges med dette kommunestyret til behandling. Uten å komme med konkrete og anbefalte løsningsforslag, vil allikevel rådmannen knytte noen kommentarer til de problemstillinger som både utredningen og høringsuttalelsene reiser. Det framgår av alle høringsuttalelsene at det er forståelse for at det må gjennomføres endringer i forhold til dagens opptaksgrenser. Det er derimot ulikt syn på om dette bør gjøres gjennom et felles inntaksområde slik komiteen konkluderer med, eller om det bør settes faste, men endrede grenser i forhold til dagens grenser. Det er videre et gjennomgående trekk ved de fleste uttalelsene at en ordning med ett felles inntaksområde vil kreve at det utarbeides retningslinjer med klare kriterier for hvordan en slik ordning skal praktiseres. Trygghet og forutsigbarhet for barn og foreldre er spesielt trukket fram. I uttalelsene er det også påpekt at søsken må få gå på samme skole, likeledes barn fra samme nærmiljø. Her kan det åpenbart være duket for situasjoner hvor alle hensyn kan være vanskelige/umulige å etterkomme. Hvilke hensyn skal prioriteres? For øvrig er det i de fleste
uttalelsene pekt på utfordringene knyttet til manglende trafikksikre skoleveger, spesielt kryssing av Rv222. Alle uttalelsene som har kommentert komiteens forslag om å opprettholde dagens administrative ordninger har støttet denne anbefalingen. Verken i komiteens innstilling eller i uttalelsene er det tatt nærmere stilling til virkningstidspunktet for en eventuelt ny opptaksordning ved Arstad og Hoberg skoler. I forhold til de problemstillingene som er omtalt ovenfor, finner rådmannen det nødvendig at kommunestyret tar stilling til, eller gir anvisning på videre utredning av, følgende forhold: Skal det gjennomføres endringer i dagens kretsgrenser for Arstad og Hoberg skoler? Skal eventuelle endringer gjennomføres som ett felles inntaksområde eller som endringer av faste grenser? Hvilke kriterier skal legges til grunn som retningslinjer for opptak til de respektive skolene innenfor en ordning med ett felles opptaksområde? Hvilke føringer skal legges til grunn for en ordning med faste, men endrede grenser i forhold til dagens grenser? (Hoberg skole har lansert en mulighet ved å fastsette at alle barn med skoleskyss skal sogne til Arstad skole. Rådmannen vil for sin del peke på at også området nord for Kjonerudvegen kan være aktuelt å vurdere både av hensyn til avstander og trafikkforhold). Virkningstidspunkt for en ny opptaksordning? (Rådmannen ser det slik at en ny ordning tidligst kan innføres fra høsten 2005 av hensyn til nødvendige avklaringer som bør finne sted i forkant). Eventuell vilje til å bevilge kommunale midler for deltakelse i gjennomføring av nødvendige trafikksikringstiltak eksempelvis kryssing av Rv222 og Kjonerudvegen selv om disse vegene i prinsippet er statens og fylkeskommunens ansvar. Vedlegg: Utredning om skolestruktur Arstad/Hoberg. Innstilling fra komite 3 av 11.11.2003. Høringsuttalelser
Vedlegg SKOLESTRUKTUR ARSTAD/HOBERG Bakgrunn Kommunestyret vedtok i møte 18.12.02 at det skal gjennomføres en vurdering av skolestrukturen i Arstad/Hoberg. Komite 3 som fikk i oppdrag å gjennomføre en utredning av saken, har arbeidet etter følgende opplegg: Komiteen skal foreta en utredning og vurdering av skolekretsinndelingen innenfor Ottestad ungdomsskolekrets. Komiteen skal legge fram forslag eventuelt i flere alternativer til endringer i skolekretsinndelingen, herunder administrativ samordning av barneskolene og eventuelt ungdomsskolen, felles opptaksområde for skolene og full sammenslåing av skolene i området. Komiteen skal gi en oversikt over følgende forhold: Dagens elevtall og forventet elevtallsutvikling fram mot 2015/2020 Kapasitet og egnethet for skoledrift/undervisning i dagens bygningsmasse Utbyggingsmuligheter og økonomiske konsekvenser ved utbygging av eksisterende skoler Økonomiske og pedagogiske konsekvenser ved de forskjellige alternativene til samordning Komiteen skal samarbeide med berørte parter spesielt skolene, elevene og foreldrene. For øvrig skal nærmiljøet generelt holdes informert om utredningsarbeidet som grunnlag for en alminnelig debatt om saken. Komiteen har bestått av Kristen Bartnes (komiteleder), Gunn R. Fjæstad, Ivar Sållman, Gudbjørn Karlsen, Ingeborg H. Nysæther, Helen Rønningsbakken, Asbjørn S. Halvorsen, Franck Tønseth og Thomas Slåtsveen (Roger Tømte som fast varamedlem). Saksordfører har vært Kristen Bartnes. Komiteen inviterte til et seminar om saken 11.03.03 hvor følgende var representert: - - Komite 3 - - Administrasjonen v/rådmann, bolig- og eiendom, personal- og organisasjon samt plan. - - Skolene v/rektor, tillitsvalgte, elevrådsrepresentanter - - FAU ved Arstad og Hoberg - - Utdanningsforbundet og Kommuneforbundet Seminaret omhandlet følgende: - - Utfordringer i skolekretsene - - Utbyggingsmuligheter og konsekvenser for befolknings- og elevtallsutvikling - - Skolekapasitet og utbyggingsmuligheter ved skolene - - Kommunal økonomi rammebetingelser - - Hvilke muligheter er det for alternative administrative strukturer i skolen - - Skolen som arena i nærmiljøet
Utfordringer Gjennom de senere årene har elevtallet ved skolene, spesielt Hoberg, utviklet seg sterkere enn forventet og sterkere enn boligbyggingen i området skulle tilsi. En kraftig økning i byggingen av seniorboliger i Hamar og Ottestad har medført et betydelig generasjonsskifte i villabebyggelsen fra 60/70-tallet. Det er fortsatt et stort utbyggingspotensiale i Ottestad, i første rekke i Arstad-kretsen. Regionalt og kommunalt er Hamar byområde, inkl. Ottestad, forventet å være motoren i en ønsket vekst i regionen, sammen med de øvrige kommunesentrene. Ønsket vekst i regionen som helhet er satt til ca. 0,5% årlig. Det vil medføre et behov for en årlig befolkningsvekst i byområdet og kommunesentrene på ca. 1%. De siste 4-5 årene har befolkningsveksten årlig i Ottestad vært ca. 1%, mens den i Stangebyen har vært ca. 1,5%. Hvordan møter Stange kommune denne utfordringen innenfor skolesektoren (og andre sektorer)? Skolens innhold har endret seg de senere årene og vil fortsatt endre seg. Klassestrukturer og maksimale elevtall i klassene er under endring. Samtidig er bygningsmassen i det alt vesentlige utformet i forhold til eldre læreplaner og klassestrukturer, selv om senere års påbygninger inneholder muligheter for større fleksibilitet. Hvilke utfordringer står skolen overfor i så måte? Skolene representerer en lang tradisjon som viktige elementer i ethvert nærmiljø. De er viktige og naturlige møtesteder både som institusjon og som arena for andre aktiviteter utover skoletiden og i regi av lokale lag og foreninger. Skolen som møtested, først og fremst for barn og unge, men også for voksne, må tas med som en utfordring når en setter spørsmålet om skolestruktur i Ottestad-området på dagsorden. Elevtall/elevtallsutvikling SITUASJON 2002 En oversikt over antall barn i (før)skolealder i kretsene Arstad og Hoberg samt elevtall ved barneskolene og ungdomsskolen viser følgende (2002-tall): Alder: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Arstad: Barnetall 22 26 35 25 25 38 30 36 30 32 23 37 38 33 37 38 Elevtall 24 25 17 26 15 25 26 Hoberg: Barnetall 42 52 44 56 61 55 69 66 59 50 49 51 38 57 53 33 Elevtall 62 56 49 43 47 50 30 Ottestad: Barnetall 64 78 79 81 86 93 99 102 89 82 72 88 76 90 90 71 Elevtall 86 81 66 69 62 75 56 79 67 52 Disse tallene viser at 70 % av barna i alderen 6-12 år i Arstadkretsen går på Arstad skole. Tilsvarende tall for Hoberg er 88 %, mens samlet for de to kretsene er det 81 % som går på offentlig skole resten på forskjellige privatskoler, i første rekke Steinerskolen. For aldersgruppen 13-15 år er det 79 % som går på Ottestad ungdomsskole.
SITUASJON 2010 Under gitte forutsetninger om befolkningsvekst i Hamarregionen og boligbygging i kretsene Arstad og Hoberg, er tilsvarende tall for barnetall og elevtall beregnet til å bli følgende: Alder: 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 Arstad: Barnetall 32 34 34 36 38 36 33 33 39 42 45 33 37 51 38 43 Elevtall* 23 23 27 29 32 23 26 Hoberg: Barnetall 35 35 40 39 39 42 45 45 46 57 45 61 62 54 68 64 Elevtall* 40 40 40 50 40 54 55 Ottestad: Barnetall 67 69 74 75 77 78 78 78 85 99 90 94 99 105 106 107 Elevtall* 63 63 67 79 72 77 81 83 84 85 * Forutsatt samme fordeling av elever på offentlig og privat skole som i 2002. DISKUSJON Som det framgår av tallene for 2002 er elevtallet samlet for de to skolene innenfor 3 klasser, med unntak for 1. klasse. Men marginene er små for en eller flere klassesprekk, spesielt ved Arstad. Utviklingen i barnetall/elevtall i 2010 er basert på følgende forutsetninger: Forventet boligbygging slik det går fram av kjente private reguleringsplanforslag. Det er alltid knyttet usikkerhet til når planene blir gjennomført. Potensialet for ny boligbygging i Arstadkretsen er i overkant av 500 boliger. Potensialet i Hobergkretsen er i underkant av 200 boliger (Åkershagan, ca. 200 boliger, er ikke medregnet). Forventet årlig befolkningsvekst på 0,6 % som gjennomsnitt for regionen. Dette forutsetter en sterkere vekst i sentrale områder (bl.a. Ottestad) tilnærmet 1 % årlig. Forventet nedgang i antallet fødsler som følge av at antallet kvinner i alderen 16 40 år blir betydelig lavere i årene framover enn på 80- og 90-tallet. Beregningene er basert på IT-modellene PANDA og KOMPAS, og er utført av AsplanViak as. Usikkerheten ved disse forutsetningene og beregningsmodellene er blant annet følgende (Komiteen vil særlig framheve kulepunkt 3): Naturlig nok er det usikkerhet knyttet til framtidige vekstanslag. Selv om vekstraten de siste 4 årene har vært 1 % årlig i Ottestad, er erfaringene også at veksten er avhengig av netto innflytting som igjen er påvirket av økonomiske konjunkturer. Erfaringen viser at det er lavere mobilitet ved økonomisk lavkonjunktur enn ved høykonjunktur. Det er usikkerhet knyttet til hastigheten i boligbyggingen. Det samme antallet boliger som bygges i løpet av en kort periode gir større topper i barnetallet enn om boligene bygges over en lengre periode. Stor usikkerhet ved beregningsmodellene, og om de tar høyde for endringene i boligbyggingen og boligmarkedet de senere årene. Endringene er at det i sentrale strøk i det alt vesentlige bygges boliger som er attraktive for eldre mennesker (seniorboliger)
noe som medfører et stort antall eneboliger i markedet. Dette gir et tidligere og raskere generasjonsskifte i boligområder, spesielt fra 60- og 70-tallet. Spesielt 2. og 3. gangs etablerere med barn i skolealder er i dette markedet. Utviklingen i barnetall/elevtall kan derfor være beregnet for lavt. Denne endringen i boligmarkedet medfører også at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom hvor (i hvilken skolekrets) det bygges og hvor endringene i barnetallet kommer. Modellberegningene tar basis i historiske tall. Spesielt for Hobergkretsen kan disse tallene være uheldig påvirket av inn- og utflyttingstallene i forbindelse med flyktningemottaket på Åkershagan. KONKLUSJON Modellberegningene viser at elevtallet for gruppen 6 12 år samlet for Arstad og Hoberg ligger innenfor 3 paralleller. I Arstadkretsen er det sannsynlig at flere klasser deles, mens det er god margin innefor 2 paralleller i Hobergkretsen. Det er særlig stor usikkerhet knyttet til tallene for Hoberg. Marginene opp til en 4-deling samlet for de to kretsene er relativt små. Det anbefales at skolene Arstad og Hoberg planlegges utbygd med en samlet kapasitet for 4 paralleller. Utbygging areal/byggekostnader ARSTAD SKOLE Kommunen har engasjert arkitekt til å se på mulige utbygningsmuligheter. Dette er skissert i en egen plan for Arstad. Nåværende ASVO må da flytte. Bygningen kan eventuelt nyttes som gymsal m.m. Dette betinger at kommunen erverver ca. 10 da areal mot øst. Med denne løsningen kan skolen bygges ut til 2 paralleller. Det er også mulig å bygge dette ut i flere trinn noe avhengig av kapasitetsbehov. Skolen vil med dette få en meget god planløsning og bygningsformene/arkitekturen vil bli god. Videre kan dette bli en meget fleksibel skole hvor en sprer aktiviteten og årstrinnene utover på området. Arstad skole har en god beliggenhet og med utvidelsen mot øst vil dette bli ei meget fin tomt. Komiteen har lagt til grunn at skolen skal bygges ut etter en modell med et baseareal for hvert trinn bestående av 2 klasserom, tilhørende grupperom samt fellesrom for hvert trinn. Med bakgrunn i den nylig vedtatte lovendring som opphever klassedelings- reglene samt den undervisningsorganisering som er nødvendig for å oppfylle læreplanens intensjoner, er en utbygging med baseareal en riktig og framtidsrettet utbygging/tilpassing av skoleanleggene. Som følge av det vil arealet antas å måtte økes med 100 m 2 pr trinn til sammen 700 m 2. Det totale arealbehovet vil da bli på vel 4 900 m 2. Arealer En utbygging av Arstad skole til en to parallellers skole vil kreve følgende arealer: Eksisterende bygg: 1 980 m 2 Nybygg: ca 1 800 m 2 (konvensjonell modell) Baseareal - tillegg 700 m 2 ASVO-bygget 430 m 2 Totalt areal: 4 910 m 2
Byggekostnader Kostnadene ved en utbygging som skissert ovenfor er beregnet slik (2002-kostnader): Nybygg: Baseareal: Ombygging av ASVO-bygget: Renovering av eksisterende bygg: Sum: Tomt og ASVO-bygget: Antatt verdi av makeskifteareal: Totale byggekostnader: 28,8 mill kr 10,5 mill.kr 4,7 mill kr 1,6 mill kr 46,6 mill kr 2,3 mill kr 2,1 mill kr 46,4 mill kr HOBERG SKOLE Skolen ble i sin tid bygget som en to-parallell med spesialrom etter datidens rammer. I 1997 ble skolen utvidet med 6 årstrinnet og SFO. Behovet for SFO har vært større enn antatt. Skolen har i dag 15 ordinære klasserom for 16 klasser. Generelt er det mangel på grupperom. Utvidelsesmulighetene ved skolen er minimale. Tomten er ikke stor nok for større tilbygg med tilhørende utearealer. I en skisse til utvidelser er det av arkitekten og skolen foreslått å utvide personalrommet mot syd. Utbygging av Hoberg skole til 2/3 parallell skole med totalt 17 elevbaser (klasserom), er utredet i 2 alternativer. Undervisningsrommene er foreslått som tilbygg nord for gymsalen alternativt i 1 eller 2 etasjer. Disse arealene bedrer kapasiteten noe. Det vil være nødvendig å gjennomføre en nærmere vurdering av hvilke rom og funksjoner som en utbygging skal inneholde. Videre har det vært vurdert å bygge ny barnehage i Hobergskogen øst for skolen og benytte nåværende Holmlund barnehage som SFO arealer. Dette vil frigjøre rom i skolen. En vil da også utvide skolearealet generelt. Dette vil bli en god løsning for skolen, og bør etter komiteens mening ha 1. prioritet. En ny 3 avdelings barnehage antas å koste ca 8,5 mill kr. I tillegg kommer en mindre tilpasning av barnehagen til skoleformål som er kostnadsberegnet til 1 1,5 mill kr. Disse kostnadene kommer i tillegg til kostnadstallene nedenfor. For Hoberg skole er 2 utbyggingsalternativ utredet. Arealer Alternativ 1 (stor utbygging) Dette er den maksimale utbygging som det på grunn av tomteforholdene er mulig å foreta. Underetasje: 680 m 2 1. etasje: 470 m 2 Tilbygg personalrom: 50 m 2 Totalt areal 1 200 m 2 Alternativ 2 (mindre utbygging minimumsløsning) Underetasje: 370 m 2 1. etasje: 370 m 2 Tilbygg personalrom: 50 m 2 Totalt areal 790 m 2
Byggekostnader (2002-kostnader) Alternativ 1 Nybygg (1 200 m 2 ): Ombygging Renovering av eksisterende bygg: Totale kostnader: Alternativ 2 Nybygg (1 200 m 2 ): Ombygging Renovering av eksisterende bygg: Totale kostnader: 19,2 mill kr 0,7 mill kr 1,7 mill kr 21,6 mill kr 12,6 mill kr 0,7 mill kr 1,7 mill kr 15.0 mill kr OTTESTAD UNGDOMSSKOLE Ottestad u skole ble bygget i 1969 for 3 paralleller med det romprogrammet som var på daværende tidspunkt.skolen er bygget forholdsvis kompakt og er lite fleksibel i forhold dagens behov. Det er behov for grupperom og større allrom for gruppesamlinger m.m. Ottestad u-skole har overta lokalene som biblioteket hadde tidligere. Dersom elevtallet øker eller skolen har plassbehov for å tilfredsstille andre undervisningsformer kan skolen utvides mot syd og eller vestover ved syd/vestre hjørne. Løsningen må vurderes nærmere.det er ikke gjort noen nærmere arkitektvurderinger av dette. For Ottestad ungdomsskole anslås at en utbygging med et baseareal for hvert trinn, vil kreve et tilleggsareal på ca 200 m 2 pr. trinn. Til sammen blir det et utbyggingsbehov på 600 m 2. Kostnadene for en slik utbygging vil beløpe seg til rundt 9 millioner kroner. I tillegg vil det være behov for ombygging og utbedring av eksisterende lokaler. Dette vil koste ca 5 millioner kroner. Totalt vil en utbygging av Ottestad ungdomsskole til en tidsmessig skole komme på ca 14 millioner kroner. Tallene som presenteres her er basert på en nøktern løsning. Tilrettelegging for funksjonshemmede Arstad skole har sine undervisningslokaler på ett plan, og er godt tilrettelagt for funksjonshemmede dog med unntak av administrasjonslokaler i 2. etg. Hoberg skole har inngang på 2 plan og er således tilrettelagt for funksjonshemmede, men har den ulempe at bevegelseshemmede må ut av skolebygget for å bevege seg mellom de to planene. Ottestad u-skole har lokaler på 3 plan og er ikke tilrettelagt for funksjonshemmede. Skolen mangler heis og HC-toaletter kostnadsanslag ca. 2 mill. kr som kommer i tillegg til tallene ovenfor. Når det gjelder forhold for multihandicappede er dette forhold som er spesielle og må tilrettelegges for hver enkelt ut i fra de stedlige forholdene. Trafikkforhold Trafikksikkerhet i forhold til skolevegen for barn og unge kan gjerne beskrives og vurderes ut i fra følgende inndeling: Trafikkforhold i og omkring skoleområdet Trafikkforhold langs med skolevegene fram til skolen Trafikkforhold ved kryssing av trafikkerte veger
Trafikkforhold i og omkring skoleområdet har endret seg vesentlig i løpet av de senere årene. I takt med økende kjøring og henting av barn til skole/sfo har trafikksikkerheten omkring skolegården forverret seg. Dette kan forbedres både ved at 1) foreldrene innarbeider nye og bedre vaner og lar barna få oppleve de positive sidene ved å ta seg fram til skolen på egen hånd, og 2) det legges bedre til rette for ordnede forhold for av- og påstigning. Det første forholdet må skolen, elevene og foreldrene gå sammen om i holdningsskapende arbeid for å forbedre. Ordnede trafikkforhold ved Hoberg skole er gjennomført i løpet av 2003. Tiltak ved Arstad skole/ottestad u-skole vil bli prioritert som trafikksikkerhetstiltak i 2004 og utført slik det nå blir framsatt forslag om i reguleringsplan for dette skoleområdet. Trafikkforhold langs med skolevegene fram til skolene er i stor grad influert av trafikkmengden i de enkelte boliggatene som benyttes. Størst utrygghet er i dag knyttet til den øvre delen av Skolevegen nærmest Arstad skole. Det er prioritert utbygging av ny Skoleveg på denne strekningen i 2004. Trafikkforhold ved kryssing av trafikkerte veger dreier seg i første rekke om kryssing av Rv 222, men også om Kjonerudvegen. Rv 222 har en trafikkmengde øverst i Bekkelaget (Tønset gartneri) på ca. 6500 ÅDT, økende til ca. 11000 ÅDT ved Stangebrua. Kjonerudvegen har en trafikkmengde på 4500/5000 ÅDT. Ved slike trafikkmengder bør kryssingspunkter sikres med særskilte tiltak. I dag er dette gjennomført med lyssignaler langs Rv 222 ved Sandvikavegen og Breidablikkrysset. Ved Bessa er det anlagt trafikkøy. De mest usikre kryssingsforhold har elevene som sogner til Arstad og bor langs med og på vestsiden av Rv 222 nord for Breidablikkrysset. Videre har elever til Hoberg skole som bor på Pershaugen (vest for Rv 222) samt elever som bor nord for Kjonerudvegen usikker skoleveg. For alle disse tilfellene er tilbudet kun kryssing i ordinære gangfelt. Elever fra Pershaugen og det nye byggefeltet som planlegges på Arstad nordre vil kunne få en god skoleveg til Arstad dersom det anlegges gangveg langs med lysløypetraseen mellom byggefeltet og skolen. Etter at Arstad skolekrets ble delt ved bygging av Hoberg skole i 1976, ble Rv 222 definert som grense mellom de to kretsene (men det er ikke praktisert som en absolutt grense). Det kan ha vært flere årsaker til denne kretsinndelingen, men trafikkforhold har ganske sikkert vært medvirkende. Dersom kretsinndelingen oppheves og det opprettes et felles inntaksområde for de to barneskolene, vil det kunne innebære at noen flere elever må krysse Rv 222. Uansett hvilke opptakskriterier som blir lagt til grunn, og om det er Arstadelever som går over til Hoberg eller omvendt, vil det være to kryssingspunkter som vil være aktuelle: Breidablikkryssset og Bessa. Det er disse kryssingspunktene som i dag også benyttes av ungdomsskoleelevene. Utenom skoletid benyttes disse kryssingspunktene av barn og unge i sin alminnelighet i den grad de deltar i fritidsaktiviteter lokalisert til enten Arstad eller Hoberg skole, eller til andre lokaliteter. Alle lag og foreninger (Arstad skolekorps og Ottestad idrettslag er de største) har felles nedslagsfelt i de to skolekretsene. Skolestruktur i forskjellige alternativer pedagogiske og økonomiske konsekvenser. Fra og med 1. august 2003 er 8-2 i Opplæringslova endret og lyder nå slik: Organisering av elevane i grupper Elevane kan delast i grupper etter behov. Gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Organiseringen skal vareta elevane sitt behov for sosialt tilhør. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør.
Kvar elev skal vere knytt til ein lærar (kontaktlærar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld eleven, mellom anna kontakten med heimen. I tillegg til dette er 8-3 og 8-4 opphevet. Dette betyr at klassedelingsreglene som fastsatte et maksimalt elevtall pr klasse på 28 elever i barneskolen og 30 elever i ungdomsskolen, ikke lenger gjelder. Kravet nå er at gruppene ikke må være større enn det som er pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. Storparten av klasserommene i skolene i Ottestad har et areal etter de klassedelingsreglene som gjaldt fram til 1. august. Dette betyr at så godt som ingen klasserom har plass til et elevtall ut over det som de gamle klassedelingsreglene fastsatte. Situasjonen er heller den at mange klasserom er av en slik størrelse at arbeidsforholdene vil bli svært vanskelig med et elevtall på henholdsvis 28 og 30 elever. I og med at antallet datamaskiner i klasserommene etter hvert forventes å øke, vil kravene til areal bli større. I tillegg til den modellen som opphever inntaksområdene mellom barneskolene i Ottestadområdet (alt. 2 nedenfor), har det i komiteen vært lansert en del andre alternativer. Komiteen har vurdert disse, men ikke funnet det aktuelt med en mer inngående utredning. De vurderte alternativene er som følger: 1. 1. Beholde nåværende skolekretsinndeling. Elevene går i dag på den skolen de sokner til i følge kommunal forskrift. I følge forskriften kan reglene om inntaksområder fravikes dersom elevtallet er slik at det må opprettes en ny klasse. (fremtidig basisgruppe) Dersom de nåværende inntaksområder blir beholdt, tyder prognosene for barnetallet i de to områdene på at det må foretas en større utbygging ved Arstad og Hoberg enn det vil være behov for dersom inntaksområdet blir felles. Arstad vil måtte bygges ut til en skole som kan ha 2 grupper på hvert årstrinn, mens det på Hoberg sannsynligvis må utbygges for 3 grupper på hvert trinn. 2. 2. En skolekrets Ottestad skolekrets. Ved en slik organisering blir det blir viktig å avklare hvilke kriterier som skal ligge til grunn når elever fordeles mellom de to barneskolene Dette kan være: - - Inntaksområdene blir ikke faste, men kan endres slik at de to barneskolene får et hensiktsmessig elevtall på de enkelte årstrinn. - - Fritt skolevalg - foreldre prioriterer ønsket skole. (med forbehold om plass rettighetene i nærskoleprinsippet er overordnet) Kommunens arbeid med å fordele elever mellom tilgjengelige skoler skal etter opplæringsloven ta utgangspunkt i prinsippet om at eleven skal gå på den nærmeste skolen. Vurderingen om hvilken skole som er nærmest, skal gjøres ut fra geografiske forhold, men også ta hensyn til om søsken er plassert på den samme skolen, kapasiteten på skolene - og om skoleveien er farlig.
Når barn fra samme nærmiljø går på samme skole, legger det til rette for sosialt samvær/ samarbeid både i og utenom skoletid. Det skaper et tettere nettverk som gir trygghet, nærhet og oversikt. Foreldre kjenner hverandre og kjenner hverandres barn. Skolen blir en naturlig, samlende plass i nærmiljøet og kan brukes utenom skoletid. Elevene må tildeles skole fra skolestart på 1. trinn og ved naturlig flytting. Det er ikke tilrådelig å flytte elever som allerede har begynt på skolen Fritt skolevalg hvor foreldre/elever prioriterer ønsket skole reiser en del problemstillinger: - - Skoler er forskjellige og har ulike visjoner, satsingsområder og resultater. Bør elever og foreldre ha mulighet til å velge? - - Våren 2004 åpner Utdannings- og forskningsdepartementet nettstedet skoleporten.no. Portalen skal blant annet kartlegge læringsutbytte og læringsmiljø. Nettstedet skal bidra til mer åpenhet rundt det som skjer i skolen. Forskjeller mellom skoler avdekkes og tiltak kan settes inn. Hvilke problemstillinger reiser dette med tanke på fritt skolevalg? - - Hvordan vil elevene fordele seg mellom de to skolene ved fritt skolevalg? Vil de fleste foreldre velge nærmeste skole? (trafikk- og skyss- og nærmiljøhensyn) - - Hvordan bør kriterier for fordeling være dersom det ikke er plass ved ønsket skole? 3. 3. Felles administrasjon for skolene i Ottestad. En felles administrasjon for skolene vil neppe spare administrasjonskostnader av betydning, men medføre at skoleledelsen får mindre nærhet til den enkelte skole. Skolene i Ringsaker som er lagt under felles administrasjon, er små skoler. Skolene i Ottestad krets er av en slik størrelse at felles administrasjon vil være problematisk, og gjøre det vanskeligere for rektor å utøve pedagogisk ledelse. Komiteen mener derfor at felles administrasjon for skolene i Ottestadområdet ikke er aktuell hver skole bør ha sin egen rektor og administrasjon. 4. 4. Bygging av ny ungdomsskole Arstad skole overtar Ottestad ungdomsskole. For Ottestad ungdomsskoles del vil en slik løsning være ideell. I et nytt ungdomsskolebygg vil en kunne legge godt til rette for ønskede endringer. Men kostnadene ved å bygge en ny ungdomsskole vil sannsynligvis overstige 100 mill. kr. Ombygging for å tilpasse lokalene til bruk for Arstad skole og løsning på plassproblemer ved Hoberg skole vil komme i tillegg. Med bakgrunn i kommunens økonomiske situasjon, vurderer komiteen denne løsningen som uaktuell. 5. 5. Bygging av ny barneskole. Med tre barneskoler i kretsen sikrer en stabilitet. Alle elever får mulighet til å gå på den nærmeste skolen. Skolene blir små og oversiktlige. Dagens skole stiller store krav til spisskompetanse og utstyr(ikt, bibliotek, spesialrom) Det kan være hensiktsmessig med en viss størrelse på skolene for å få dette til. Elevene skal i dagens skole organiseres på andre måter enn i klasser på 28. (basisgrupper, prosjekt, kurs, aldersblanding) Blir skolene for små, er det med dagens ressurser ikke nok voksendekning til å få dette til. Dersom det bygges en ny barneskole i nedre del av Bekkelaget, vil det være mindre behov for utbygging på Arstad og Hoberg. Kostnadene ved å bygge ny skole, vil imidlertid overstige det
koster å bygge ut Arstad og Hoberg i alternativ 2. I tillegg vil det komme økte personalkostnader i form av administrasjon og vaktmester. 7. Skolebygg utearealer muligheter visjoner. Klasserommene på mellomtrinnet ligger to og to sammen med et kombinert kjøkken og fellesrom og et grupperom på hvert trinn. Sentralt i skolebygget ligger to store mediatek et for faglitteratur og et for skjønnlitteratur. De fungerer som sentrale læringsarenaer for elever på alle trinn.. (Holumskogen skole, Akershus) Derfor er det nye bygget tegnet uten klasserom, men med mindre studioer som er fleksible i forhold til å flytte vegger. Disse skal fungere som hjemmebaser og møtesteder for elever som er aldersblandet. Beskjeder og andre avklaringer kan gjøres her før elevene oppsøker andre læringsarenaer (bibliotek, fagsoner, spesialrom) som er nødvendig for framdriften i arbeidsplanen. (Lindhøy skole, Vestfold) Planløsningen legger til rette for ulike og fleksible arbeidsmåter og gruppestørrelser. Skolen har elevkantine med spiseplass til 140 elever. Denne er lokalisert sammen med en vestibyle og innvendig amfi som binder sammen plan 2 og plan 3 i skolen med bibliotek (Markaplassen ungdomsskole) Hvert årstrinn disponerer hver sin base som består av et allrom, stillerom, grupperom og prosjektrom. Disse arealene er på 367m2. De tre basene er plassert sentralt i bygget med egne utganger og sentrert rundt biblioteket hvor elevene raskt kan søke opplysninger/informasjon. Basens rom kan veksle i små og store arealer ut fra elevenes behov for veiledning eller lærerstyrte timer (skoleanlegg Nasjonal rådgivningstjeneste) Endret læringssyn og nye organisasjonsmåter har ført til at klasseromslogikken er på vei ut av dagens skolebygg. I stedet for klasseromsundervisning legges det nå opp til undervisning i større grupper i tillegg til inndeling i grupper på 12-15 elever med en kontaktlærer. Elevene trenger ikke nødvendigvis ha sin faste pult, men selv kunne velge hensiktsmessig arbeidsplass i lokalene. En større vektlegging av individuelt tilpasset opplæring tilsier at skoler bør kunne tilby flere aktivitetsmuligheter samtidig, uten at elevene forstyrrer hverandre. Dette fører videre til økt lærersamarbeid og behov for arbeidsrom, møterom med mer i den forbindelse. Det kan være grunn til å tro at det først og fremst er de resssurssterke levene som profitterer på disse endringene. Det blir derfor viktig å fokusere på hvordan elever med spesielle behov kan ivaretas i morgendagens skole. Skolene i Ottestad har generelt gode utearealer. Hoberg skole har rikelig tilgang på skogsområder. Kvalitetsutvalget foreslår en time variert fysisk aktivitet hver dag i grunnskolen. Økt vektlegging av fysisk fostring i skolen gir nye utfordringer. Gode utearealer bør legges til rette for fysisk aktivitet, lek, sosial kontakt og rekreasjon. Ulike områder, fra store arealer for ballspill til små, hemmelige gjemmesteder og sitteplasser, vil gi mulighet for variert utfoldelse. Det er viktig at også voksne trives i skolegården. Bord og benker og skjermede spiseplasser vil kanskje få voksne til å oppholde seg mer utendørs. Kanskje skolene kan ha en trimløype? Svømmehallen ved Ottestad ungdomsskole kan utnyttes mer, dersom kapasiteten i garderobene bedres. Gang- og sykkelsti fra Arstad til Spar ville gjøre det mulig å gå til svømmehallen for elever fra Hoberg.
Ottestadområdet Ottestad er i dag inndelt i to inntaksområder for henholdsvis Arstad skole og Hoberg skole. Inntaksområdene er identiske med de tidliger kretsgrensene som ble opprettet da Hoberg skole ble bygd. Da Kjeverud skole ble nedlagt, ble elevene derfra fordelt mellom Arstad og Hoberg. Skille mellom inntaksområdene følger i hovedsaken riksvei 222. Dette medfører at mange elever som i dag går på Hoberg skole, har kortere vei til Arstad skole. Mange av elevene som begynner på henholdsvis Arstad og Hoberg, har gått sammen i barnehagene i området. Når de begynner på ungdomsskolen, vil elever fra Arstad og Hoberg gå på samme skole og i samme klasse. De to skolene har også noe av 17. mai arrangementet felles, og fra høsten 2003 vil elever fra Hoberg, på grunn av plassmangel, gå på skolefritidsordningen på Arstad. Alle de frivillige organisasjonene i Ottestadområdet rekrutterer sine medlemmer fra inntaksområdene til både Arstad og Hoberg. Her kan spesielt nevnes Ottestad idrettslag og Arstad skolekorps. Komiteens konklusjon Det er kun når det gjelder inntaksområdene til de to barneskolene at Ottestadområdet er delt. I alle andre tilfeller blir Ottestadområdet betraktet som en enhet, og riksvei 222 er ikke noe skille. Både barn og voksne fra de to inntaksområdene har samkvem med hverandre i fritiden, både i organisert og uorganisert virksomhet. Verken geografisk eller kulturelt er det noe som tilsier en inndeling i inntaksområder slik som i dag. Det er heller ikke pedagogiske argumenter for en slik inndeling. Trafikkforholdene med kryssing av riksvei 222 kan være et argument, men med lyskryss i Breidablikkkrysset, må en kunne si at trafikksikkerheten er rimelig godt ivaretatt. Slik elevtallsutviklingen ser ut til å bli kan en dersom en beholder de nåværende inntaksområder risikere klassesprekk på samme klassetrinn både på Arstad og Hoberg skole. Selv om klassedelingsreglene i opplæringsloven er opphevet, så skal det være en klassestørrelse som er pedagogisk forsvarlig. Klasserommene ved de to skolene har et areal som er basert på en klassestørrelse på maksimalt 28 elever. Dersom Ottestadområdet blir et felles inntaksområde for de to barneskolene, og Arstad skole bygges ut til en to parallellers skole, vil Arstad og Hoberg samlet ha kapasitet til 4 klasser på hvert trinn trinn. Etter prognosene vil dette dekke behovet i overskuelig framtid. Konsekvensene av ikke å ha Ottestadområdet som et felles inntaksområde, kan bli at størrelsen på årskullene enkelte år fører til at det til sammen blir 5 klasser på trinnet, mens et felles opptaksområde hadde ført til at det bare ble 4 klasser. Slik det ser ut i dag, vil det i Arstads inntaksområde bli en økning i barnetallet slik at skolen må bygges ut til en to parallells skole. Kommunen har også ervervet gode tomtearealer for en slik utbygging. Ved Hoberg skole ligger ikke forholdene så godt til rette for utbygging. For at en skal få en skole for framtida, bør Arstad skole bygges ut med baseareal for hvert trinn slik som beskrevet ovenfor. En tilsvarende opprustning bør også skje på Hoberg. skole. I så fall vil ikke skolen ha plass til mer enn to klasser på hvert trinn, noe som igjen vil medføre at inntaksområdene må endres. Ved at Ottestadområdet gjøres til et felles inntaksområde for
de to skolene, vil inntaket kunne styres slik at klasse-størrelsene blir tilnærmet lik på de to skolene. En skolestruktur med Arstad skole og Hoberg skole som skoler med 2 klasser på hvert trinn, vil også være den økonomisk mest lønnsomme. Ottestad ungdomsskole ble bygd i 1969, og siden den tid er det ikke gjort bygningsmessige forandringer av betydning. Slik skolebygningen er utformet, gir den begrensede muligheter for en variert og fleksibel pedagogisk virksomhet. En bør derfor se på muligheten til også å bygge ut ungdomsskolen med klasserom, baseareal, og grupperom på de enkelte trinn. Siden lærerne er organisert i team på klassetrinnene, bør det vurderes om det er hensiktsmessig å legge arbeidsrom for lærerne i tilknytning til basearealet for de enkelte trinn. KOMITEENS INNSTILLING 1 Ottestadområdet blir felles inntaksområde for barneskolene Arstad og Hoberg. Inntaket styres slik at klassestørrelsene ved de to skolene blir tilnærmet like store. 1. 1. Arstad og Hoberg skole utbygges/opprustes til skoler med to paralleller på hvert klassetrinn. Hvert trinn får et baseareal bestående av 2 klasserom, grupperom og fellesrom. 2. 2. Ottetad ungdomsskole opprustes/utbygges til en skole med kapasitet til 3 klasser på hvert trinn. Så sant det er bygningsmessig mulig og kostnadsmessig akseptabelt, bør hvert trinn også her få et baseareal med fellesrom, grupperom og eventuelt arbeidsrom for lærerteamet. Stange, den 11.11.2003
OPPFØLGINGSSAK TIL REGLEMENT FOR GODTGJØRINGER M.V. TIL FOLKEVALGTE ORGANER Saksbehandler: Kari Vasaasen Arkivsak: 03/05490-004533/04 Arkiv: 082 Saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Saksnr.: Utvalg Møtedato 0005/04 Kommunestyret 11.02.2004 0008/04 Kommunestyret 17.03.2004 Saken legges fram uten innstilling. Nytt punkt under romertall I i Reglement for godtgjøring m.v. til folkevalgte legges fram for kommunestyret til behandling. Stange, den 05.03.2004
SAKSOPPLYSNINGER Sammendrag: I arbeidsgruppens dokument vedrørende revisjon av Reglement for godtgjøring m.v. til folkevalgte hadde pkt. 5 under romertall I falt ut. Pkt. 5 i det opprinnelige reglement har følgende ordlyd: 5. Kontrollutvalg, klagenemnd og administrasjonsutvalg Fast godtgjøring til ledere av klagenemnda og kontrollutvalget settes til 1,5 % Fast godtgjøring til leder av administrasjonsutvalget settes til 3 % Det gis ingen godtgjøring for møter eller eventuelle andre verv i kraft av vervet som leder i kontrollutvalg, klagenemnd og administrasjonsutvalg. Kommunestyret behandlet saken i møte 11. februar d.å., sak 04/0005. Under behandlingen ble prosentsatsene i forbindelse med godtgjøring til formannskapets øvrige medlemmer og komitelederne i punktene 3 og 4 under romertall I redusert henholdsvis fra 5 til 3 % og fra 3 til 2 %. Når pkt. 5 tas inn igjen i det nye reglementet, vil det bli et misforhold mellom prosentsatsene i de nye punktene 2 og 3 som gjelder formannskapets øvrige medlemmer og komitèlederne og det gamle punkt 5. Prosentsatsene i pkt. 5 bør også reduseres i tråd med pkt. 3 og 4. Som nytt utvalg under pkt. 5 tas vilt- og innlandsfiskenemnda inn. I henhold til ovenstående og med tilsvarende reduksjon som i pkt. 3 og 4, vil nytt pkt. 5 bli som følger: 5. Kontrollutvalg, klagenemnd og administrasjonsutvalg og vilt-og innlandsfiskenemnd Fast godtgjøring til ledere av klagenemnda og kontrollutvalget settes til 1 % Fast godtgjøring til leder av administrasjonsutvalget settes til 2 % Det gis ingen godtgjøring for møter eller eventuelle andre verv i kraft av vervet som leder i kontrollutvalg, klagenemnd, administrasjonsutvalg og vilt-og innlandsfiskenemnd.