Rapporten for utearealer og hage i Skipanesvegen 264 på Milde i Bergen er utarbeidet av Abo Plan og Arkitektur for Vibeke Aase og Johan Fredrik Odfjell. Eiendommen er på ca. 11 mål med en bolig på ca 600m 2, opprinnelig bygget for Audun Reksten i 1962. 1. Sammendrag Dokumentasjonen omhandler uteområdene og hagen tilhørende Skipanesvegen 264 i Bergen. Den eldste delen av boligen, tegnet av arkitekt Nøstvoll, stod ferdig i 1962. I 1972 ble sommerstue og utendørs basseng bygget, tegnet av arkitekt Geir Grung. I 1976 ble det påbygget flere soverom, kontor og et anneks, tegnet av arkitekt Tore Kjell Hope. Eiendommen er 11 daa og boligen er vel 600 m 2. bygningene er bygget i en kombinasjon av tre og natursteinsmurer, med store piper og glasert taksten, med diskret, lav plassering på tomten og henvendelse mot sjøen. Sommerboligen er omkranset av en sammenhengende furuskog med høye, vakre trær. Bunndekke av lyng og bregner. Stier i gjenvekst. Selve hagen er med unntak av bassenget et enkelt anlegg som i hovedsak ivaretar behovet for bevegelse rundt bygningen. Det er plantet en del rododendron, som etterhånden er blitt stor. Noen bed inntil huset på nordsiden med busker, nåleprydbusker på terrasse utenfor opprinnelig del og ved bassenget, og ulike arrangementer som kantbeplantning ved oppholdssoner. Forøvrig er det spor av buskbeplantning ved gangveg rundt huset. Det er fremvekst av ugress i form av lettsådde planter og trær i hele hagen. Alt tremateriale er morknet, mosegrodd og til dels preget av soppvekst. Busker er i dårlig forfatning, plenene dårlig vedlikeholdt, veksthuset er i forfall. Området mellom bygningen og sjøen består av en skrent og småkupert terreng med oppslag av løvskog. 2. Bakgrunn Dokumentasjonen finner sted i forbindelse med eiers ønske om å utvikle eiendommen Skipanesvegen 264 på Milde i Bergen. Hensikten er å oppføre å rive eksisterende bolig og føre opp ny bolig, som tilfredsstiller dagens krav til standard. Hus og hage har over en lang tidsperiode, som strekker seg til før nåværende eier overtok i 2005, lidd under mangelfullt vedlikehold. 3. Mål, metoder 3.1. Mål for dokumentasjonen. Eier ønsker å rive nåværende bolig og oppføre ny bolig som tilfredsstiller dagens standardkrav. Denne rapporten ønsker s å synliggjøre de kvaliteter som finnes på eiendommens uteområder. 3.2. Metoder benyttet under dokumentasjonen Det er foretatt befaring av landskapsarkitekt på eiendommens utearealer, delvis sammen med eier, og på egenhånd. Det er fotografert og notert underveis. Bergen kommunes mal for kulturminnedokumentasjon er lagt til grunn for utførelsen. 1
4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø 4.1. Billedmateriale. Billeddokumentasjonen presenteres fortløpende i en bevegelse motsols rundt huset. 7 6 5 8 1 8 6 8 8 5 2 4 9 10 5 3 8 4 5 1. Installasjon. Tre sirkulære «ønskebrønner» med metallskulptur 2. Svømmebassenget. 3. Trapp mellom øvre og nedre terrasse 4. Grusplasser 5. Vegetasjon, plantet 6. Plener 7. Drivhus 8. Helleganger inntil fasade 9. Furuskog 2
1. Installasjon. Tre sirkulære «ønskebrønner» med metallskulptur Gjengroing med trær, bregner mm. 3
2. Svømmebassenget. Bildene viser hvordan treverkets dårlige forfatning 4
Japanskinspirert, naturlig steinformasjon Glassvegg deler av en ytre og indre sone 5
3. Trapp mellom øvre og nedre terrasse 6
4. Grusarealer Ved inngang Parkeringsplass Parkeringsplass 7
5. Vegetasjon i hagen Bildene viser rododendron ved atkomst. Den delen som er nærmest huset er i dårlig forfatning. 8
Plantekasse i dårlig forfatning på terrasse, vestlig fasade 9
6. Plener 6. 10
7. Drivhus 11
8. Heller langs fasade Terrasse utenfor opprinnelig del 12
Vestsiden ved annekset «Smau» mellom hoveddelen og annekset Ved inngang til annekset 13
9. Furuskog Retning nordøst 14
Mot sjøen på vestsiden Mot vest Mot nord. Blandet furu- og løvskog. 15
10. Areal mot sjøen 4.2. Karttema topografi 16
Eiendommen ligger vestvendt mot Djupavika på Milde, med atkomst fra øst. Huset ligger diskret i en naturlig fordypning med fri utsikt sørover mot Fanafjorden og Korsneset. Små furukoller danner naturlig avgrensing av eiendommen mot øst og nordvest. Mot sjøen er en bratt bakke med gjennomsnittlig fall på 1:2,5. 17
4.3. Samlet beskrivelse av anlegget Eiendommen bærer generelt preg av dårlig vedlikehold. Terrenget faller sammen på grunn av endrede dreneringsforhold, plener slås for sjelden, busker blir ikke skjøttet, ingen luking av ugress, grusarealer er ikke holdt i hevd, og konstruksjoner mangler oppsyn. Det er gjort midlertidige sikringstiltak på terrassen utenfor stuen i opprinnelig del. En tilstandsrapport utført av Erlend Eide i forbindelse med salg av eiendommen i 2004 omhandler hovedsakelig bygning og svømmebasseng, på en måte som beskriver gjennomgående og alvorlige vedlikeholdsmangler innvendig så vel som utvendig på eiendommen. Svømmebassenget er på ca. 75 m 2, i hvitmalt betong, og omkransende terrasse i kraftig, oljet treverk. Bassenget er inndelt i én del under tak som kan skjermes bak en skyvevegg i glass. Her er konstruksjonen forfalt, og bassenget lekker. En japanskinspirert fjellformasjon står igjen og skaper en kontrast til de strenge, hvite linjene. Bassenget er i dag tømt. Tilstandsrapporten fra 2004 fastslår at: «Kraftig saltutslag med fritt vann er observert på svømmebassengside i blindkjeller. Observasjonen kan tyde på at basseng har en liten lekkasje. Basseng samler på nedbør i meget stor grad hvilket fører til vannstandsøkning. ( ) Mangel på større og friere overløp har tidligere ført til vanninntrengning under tregulv i svømmehall.» osv. Rapporten viser allerede til omfattende dårlig vedlikehold på bassenganlegget. Trapp mellom øvre og nedre terrasse er utført i samme materialet som terrassen ved bassenget. Trappens trinn er helt eller delvis råtten, noen steder er treverket helt borte. Det vokser kjuker (sopp) på nesten alle trinn. Glassrekkverket ved trappen og bassenget er tilsynelatende i ok stand, men er festet til materialer uten reell bæreevne. Plenene i bakkant av huset er falt noe sammen og er preget av for sjelden klipping og stell. Drivhuset står ubenyttet, og er gjenvokst inni og utenfor med bregner, høymole, og andre aggressive ugressarter. Hellegangene langs fasadene er i lagt tørt i sand/grus over dreneringslag. I rapporten fra 2004 sies det at «helleleggingen er ujevn, og at drenering under hellelegging er tilslammet». Det er på det tidspunkt ikke gjort påkostninger. «Vedlikeholdet: mindre bra». Det er noen steder vanskelig å komme frem pga. av gjengroing. Grusplassene ved atkomst er blandet med jord, og er gjengrodd med gress og mose. Plantet vegetasjon rundt huset består i dag mest av busker som rododendron, diverse typer mispel, bøk, prydbusker som søylegran og barlind, berberis, stephanandra (kun rester), kornell og laurbærhegg. Furuskogen er småkollete og fremstår i god stand. Den er en stor kvalitet på eiendommen. Skogen har et variert bunndekke, noen steder bær- og røsslyng, bregner og mose. Ved atkomstområdet er det mer buskete og lav løvskog med forekomst av rogn, bjerk, einer, osv.. Arealet mot sjøen er relativt bratt, med generell helling på 1:2,5. Det er grodd helt igjen med furutrær og løvskog, og det er vanskelig ved befaring å få rede på om det er beplantning eller andre opprinnelige elementer som er dekket til eller forsvunnet her. Det antas at det her har vært naturtomt, som i dag er kommet ut av kontroll. Stiene i skogen og ned til sjøen er gjengrodd og til dels vanskelige å finne. 18
5. Konklusjoner Det opprinnelige anlegget fremstår som svekket, men det er fremdeles mulig å lese de opprinnelige kvalitetene i de enkelte anleggsdelene, gjennom utforming og materialvalg. Vi vurderer det samlede hageanlegget som fragmentert og med middelmådige og til dels svake arkitektoniske kvaliteter og brukbarhet. Hagen og huset slik det fremstår på befaringstidspunktet gjenspeiler som helhet ikke den kvalitet en kunne forvente av et hageanlegg av et slikt omfang og med de midler som opprinnelig ble brukt på eiendommen. Hagen fremstår som svært nedslitt. Opprinnelig beplantning er overgrodd, og skjemmet av mye ugress og oppslag av furu- og løvtrær. Gangveger og stier er forfalt og til dels borte, tredekker på terrasser og i trapper er morkne og råtne. De økonomiske kostnadene ved å sette de enkelte delene av hagen i stand må vurderes opp mot den almene kulturinteresse anlegget har, de opprinnelige kvalitetene, og de realistiske mulighetene for å gjenskape disse. Hele hagen vil måtte bygges opp fra grunnen av med drenering i plantearealer og bevegelsesarealer, og nye jordlag opparbeides i plantefelt. Dype rotvekster må fjernes i hele hagen. Plenene må reetableres. Grusarealer må gjenoppbygges og planeres og helleganger legges på nytt. Det antas at drenering inn mot bygningene må reetableres. Deler av buskplanting kan vurderes beholdt. Fjellformasjon i bassenget kan vurderes som verdifull i en eventuell nyetablering av hageanlegget. Når det gjelder ønskebrønnenes skulpturinstallasjon er kunstneren ukjent for undertegnede. Her kan en restaurering vurderes ut i fra nærmere kjennskap til opphav. Vi vurderer forfallet som kommet så langt at det er irreversibelt og anbefaler ikke en full restaurering av hageanlegget i Skipanesvegen 264 som realistisk. 19
6. Kilder Verdi- og lånetakst utført av Geir O. Stenhjem, datert 12/10 2004 Tilstandsrapport utført av Erlend Eide, datert: 23/11 2004 Eldre billedmateriale Arkitekttegninger fra 1962, 1972 og 1976 20