Referat fra FYR-nettverkssamling med Lasse Dahl Horten, 05.11.2015 Deltakere: Fellesfagslærere og programfaglærere fra alle 11 videregående skoler i Vestfold Tema: Læringsmiljø og relasjonsorientert klasseledelse Lasse Dahl ledet hele dagen og ga oss mange innspill og tanker angående dagens tema. Her er et lite sammendrag av noen av tankene og eksemplene fra denne dagen. Link til PowerPoint presentasjonen hans ligger HER. Mål for dagen: Løfte opp erfaringer og kunnskap som deltagerne sitter på. Det er urealistisk og uhensiktsmessig å tro at alle 17-åringer i en klasse får med seg alt som blir sagt til enhver tid. Vi kan forklare dette ut fra det vi vet om kognitive prosesser og vi vet at det er sånn, men likevel står vi ofte og spør oss selv hvordan de ikke kan ha fått med seg det vi akkurat sa Vi bør lage oss en kultur hvor vi snakker om det vi faktisk kan gjøre noe med i et klasseteam. Få en felles forståelse for hva gruppen «tåler», hva de kan klare og hva som er nyttig for dem. Ikke bruke tid på de store diskusjonene som ikke er relevant for akkurat denne gruppen. Vi gjør ting på forskjellige måter, det fint med diskusjoner hvor man kan begrunne valgene sine. Ved opprettelse av «klassens regler» kan det være lurt å gi klassens lærere en mulighet til å forklare hvorfor/hvorfor ikke de ser foreslåtte regler som relevante (eks «spising i timene»). Faglig og sosial læring går hånd i hånd. - også lærers trygghet i faget er viktig
Klasseledelse struktur og rammer regler og rutiner Noen elever bruker masse tid på å diskutere rammene, hvorvidt de skal ha anmerkning og fravær osv. Her kan det være smart å både tenke gjennom hva dette kan skyldes (forstår ikke elevene reglene eller mangler de motivasjon for å etterleve reglene?) og hva hensikten med reglene er. I hvor stor grad motiveres elever av «nå får du anmerkning»? Er det dumt å lage forskjellige regler i forskjellige klasser? Lasses eksempel: Du skal lære et barn å sykle. Du hjelper barnet opp på sykkelen og lærer det å tråkke. Etter hvert forstår barnet hva det skal gjøre og du løper bak for å støtte opp barnet som sykler fortere og fortere. Til slutt slipper du. Barnet sykler et stykke før det begynner å vingle og faller. Du løper bort til barnet som ligger der og har fått et sår på kneet. Hvordan reagerer du? - «Nå blir det ingen lørdagsgodt!»?
Skole hjem samarbeid Mange elever har fremdeles behov for et tett samarbeid mellom skole og hjem. Hvilken kultur har vi for å involvere foresatte? Undervisningsledelse Hvilken type undervisning byr vi på? Hvordan ser en typisk time ut? Vi vet at en del elever aldri kobler seg på undervisninga. Hva kan føre til at en elev blir motivert? Hva kan vi gjøre? Kan man mase en elev motivert? Lasses eksempel: Se på forskjellen på time-outen i damehåndball i en kamp mellom Russland og Norge. I den russiske «ringen» er treneren den eneste som snakker, han kjefter og resten av laget står stille og nervøst og hører på. Hos nordmennene styrer treneren hvem som snakker, men hele laget snakker og diskuterer og treneren motiverer laget. Hva er en god start for å koble elevene på? Å forklare for så å vise en morsom film for å illustrere, eller motsatt? Lasses eksempel: Du er ute og kjører bil. Du vet at bensinmåleren ikke har fungert på ei stund og plutselig stopper bilen. Heldigvis skjer det rett ved en bensinstasjon så du triller bort til pumpa og stopper. Hva gjør du? Det kan jo være at den er tom for bensin så det er logisk å gå ut og fylle bensin. Etterpå starter bilen fremdeles ikke. Hva gjør du? Går du ut og fyller mer bensin?
Elevene ønsker seg lærere som ser dem, som brenner for det de gjør, som de kan få en relasjon til. De vil bli sett på ordentlig. Hva gir god effekt på elevers læring? Gruppestørrelser. Har det noe å si? - Forskning sier at det å redusere klassestørrelse har ingenting å si om ikke det å ha mindre grupper gjør at man får en tettere relasjon med elevene. (Hattie) - Oppfølging av en og en elev er vanskeligere på store grupper - Egenvurdering er det som har størst effekt på læring (Hattie), får man ikke til dette spiller ikke gruppestørrelsen noen rolle (mao så hjelper det ikke å ha en liten gruppe hvis man likevel ikke får til egenvurdering). Det at gruppestørrelse i seg selv ikke har noe å si misbrukes i overflatediskusjonene her i landet. Enkeltfaktorers effekt på læring (Hattie): Egenvurdering: - «Hva kan du» om et tema før man begynner. - Elevene bør vite underveis hva de skal lære og hvor de er nå Å spørre en hel klasse «har dere forstått nå» vil sannsynligvis ikke gi noe verdifullt svar da de som svarer oftest er de (få?) som har forstått. - Selvrefleksjon og egenvurdering er egentlig det samme. - Noe av det viktigste vi gjør er å få alle elevene til å tenke at dette er noe de kan koble seg på, noe som angår også dem. Elevene som faller først av må hukes tak i på begynnelsen av timen. Stiller vi faktaspørsmål faller mange av fort. (Eks: Hva heter kona til svenskekongen? - mange er med enda Hvor kommer hun fra? - mange faller av)
Stiller vi spørsmål hvor det ikke finnes ett riktig svar, men flere muligheter som elevene kan tenke og diskutere seg fram til vil flere være med. (Eks: «Jeg tenker på en mann. Han er under 50 år. Kongelig. Snakker et språk du kan forstå.» - mange kan være med på å diskutere seg fram til hvem det kan være.) Diskusjoner i gruppe er mindre farlig enn i plenum. - Mange elever er for opptatt av prestasjoner, av karakterer. Dette fører til mindre læring for mange. Å gi ett rett svar (Eks: «Ja, jeg tenkte på kronprins Haakon, det var rett.») vil være med på å fokusere på resultat, ikke prosessen. - Gode skoler er skoler som greier å «flytte elever» langt, fra hvor de starter opp til hvor de endre opp kunnskapsmessig. Formativ vurdering: - Vurdering for læring, ikke sluttvurdering. Lærerens struktur og formidling av forventning: - Tydelig, gjenkjennelig, struktur på timene så elevene vet hva de skal forvente gjør undervisningen «hjernevennlig». Kognitive strategier, dialog, spørsmål, klargjøring, repetisjon, oppsummering: - Noen har nytte av å skrive mye, andre av å gjenfortelle. De fleste lærer nok best når du kombinerer flere metoder. Tilbakemeldinger: Lasses eksempel: Du tar bussen til jobb. Det er god plass, bare noen få her og der i bussen. På et busstopp kommer et menneske på som setter seg på plassen ved siden av deg, smiler, ser deg inn i øynene og sier «Du har jammen meg god klessmak!». Hva tenker du da? Hva hvis mennesket som kommer på er en god venn? Forandrer deg noe? - En god tilbakemelding fungerer kun om man er trygg på intensjonene til den som gir tilbakemeldingen. - Kvalitet på en tilbakemelding handler ikke bare om innholdet i tilbakemeldingen, men om klimaet og konteksten også. - Om man har store klasser rekker man ikke særlig mye tomannskontakt med elevene, da er det man tilbyr i klassesammenheng ekstra viktig. Gi tydelig beskjed om hva som er viktig, hva du legger vekt på og at du er tilgjengelig for alle. Lærer-elev-relasjon: - Henger sammen med punktet over. Vise eksempler på gode prestasjoner: - Hvordan skal elevene vite hva som er bra uten å se det? Vi trenger gode eksempler på tekster, utregninger, produkter Vi trenger å se hvordan en frisyre eller en stol skal se ut før vi prøver å lage den selv.
Betydningen av gode relasjoner mellom lære og elev: - Positive relasjoner har en sammenheng med faglig engasjement, som igjen har en sammenheng med faglige resultater - Negative relasjoner har en sammenheng med redusert faglig engasjement og dårligere faglige resultater - Positive relasjoner har størst effekt for de eldste elevene Viktig for trygghet i tidligere alder, men viktig for faglig trygghet for eldre elever. - Like betydningsfullt for begge kjønn - Forhold til lærer henger signifikant sammen med motivasjon, og dermed hvilke læringsaktiviteter elevene velger å engasjer seg i. - Forholdet til lærere henger også signifikant sammen med om elevene velger å søke faglig hjelp fra lærere (hjelpesøkende atferd) - Tilpassing henger signifikant sammen med faglig selvoppfatning - Faglig selvoppfatning henger signifikant sammen med motivasjon, men ikke med hjelpesøkende atferd - Elevenes forhold til læreren henger signifikant sammen med deres oppfatning av om lærerne følger de samme reglene for elevenes atferd. Elevene må få en forståelse av rettferdighet, forstå forskjellsbehandling når sånn forekommer. Lærer må være enig med seg selv fra dag til dag om hva man mener, er spising lov? Snakking? Reaksjonene må ikke være like for alle lærere, men at det reageres og hva det reageres på må være kjent og konsekvent. Elevundersøkelsen: (stiundersøkelse, spore hvilke resultater som henger sammen og på hvilken måte)
Relasjonsorientert ledelse: Det er en kobling mellom uro og bråk i timene og emosjonell relasjon, men ikke med faglig relasjon. Opplever elevene at læreren bryr seg - emosjonell relasjon Opplever elevene at lærer snakker så de forstår faget osv - faglig relasjon Det er med andre ord ikke nok å gjøre undervisningen interessant om ikke elevene føler at lærer bryr seg om hvordan de har det. Elevenes opplevelse av læreren er avgjørende for lærerens innflytelse på eleven. En del elever skaper seg et image av noen som ikke bryr seg, som ikke gidder Dette følger eleven gjerne gjennom mange år. Om man har en sånn elev og man prøver å være avslappet og gi inntrykk av at man ønsker det beste for eleven så vil ofte eleven etter hvert prøve seg, for å se om man virkelig mener det eller om det bare er ord. Da vil hvordan man reagerer enten befeste eller si mot det man har prøvd å gi inntrykk av. Når ting blir for bra kan det føles vanskelig for noen elever. De vil prøve å få voksne til å være med på en maktkamp, det er kjent og trygt. Å samarbeide er ikke eleven vant til, det blir utrygt. Da er det viktig å ikke gi opp, å gjøre dette mange ganger til eleven takler samarbeidet og blir trygg. Ingen kan trues til motivasjon, motivasjon er vanskelig å opprettholde. Elever med atferdsproblemer er nærmest umulig å true til å gjøre noe. Selv elever med store atferdsproblemer følger 2/3 av oppfordringer de får, men blir likevel oppfattet som noen som aldri gjør som de blir bedt. «Smarte» elever følger 7/10 av beskjeder, men er smarte på hvilke de velger å ikke følge og blir dermed oppfattet som noen som alltid gjør som de blir bedt. Den første typen har fått høre gang etter gang at de aldri følger oppfordringer. Har man skikkelig kontakt med elevene? Tar man seg tid til øyekontakt og virkelig å høre etter om eleven har fått med seg det man skulle?
Få oversikt: Fellesøvelse i klasseteam. Få alle lærere til å plassere elever i spiral ut fra hvilke elever de føler de har god kontakt med. Er det noen elever som havner ytterst hos mange? Gjør noe med det!! Burde være obligatorisk for klasseteam fram til høstferien. SMIL! Elevene merker om det er ekte eller ikke. Ekte smil gjør læring lettere, hold humøret oppe. Er man sint føler man masse, planlegger lite. Hva vil dette ha å si for læring? Du har der og da mindre kapasitet for innlæring, samme del av hjernen. Motivasjon. Det er en klar sammenheng mellom konteksten vi skaper og elevenes respons. Har eleven vært sterkere før? Prøv å finne ut hvorfor. Prøv å finne en situasjon hvor eleven er motivert.
Klasseledelse: Informasjon som angår bare få ut til alle. Masse ord og støy. = ingen får med seg noe Er det mest effektivt å si hva man skal gjøre, eller alt man ikke skal gjøre? God ledelse innebærer av og til at vi må korrigere feil, men vi må ikke alltid innom en forståelse av hva vi gjør galt for å gjøre det rett. Ofte lurt å gå direkte til det som er rett. - skaper også mye bedre stemning og positiv relasjon Mye læring er ren modellering. Rope «NÅ MÅ DU ROE DEG NED!!!» til en elev? Utarbeidelse av rutiner/felles støtte - lærere besvarer skriftlig hver for seg - samarbeider deretter om felles rutiner og støtte til elevene 1. Hvilke rutiner har jeg i løpet av dagen 2. Hvilke rutiner ønsker jeg å innføre 3. Hva gjør jeg for at elevene skal mestre reglene
4. Hvem trenger ekstra støtte og avtaler 5. Sikrere jeg at alle føler seg LIKT og IVARETATT? Ønsker vi at elevene skal ha gode rutiner er det viktig at alle klassens lærere er enige om hva rutinene skal være og at alle gjør det samme. Eks: - tom pult ved oppstart av time - pc slått av - spising.. For å unngå at regler klasseteamet blir enige (??) om ikke følges av alle klassens lærere kan det være en idé å ta en diskusjon rundt reglene og gi alle mulighet til å forklare hvorfor/hvorfor ikke dette er gode regler, begrunnet faglig.