FORSKNINGSaktiviteten

FORSKNINGSaktiviteten 2001 2002

informasjonsserien nr. 18/2002 information series no. 18/2002 ISSN 0809-1609 Henvendelser om rapporten: Redaksjon: Layout og sideredigering: Databearbeiding: Foto: Trykk og innbinding: Opplag: 1200 Direkte til den enkelte forsker, Forskningsutvalget eller rektor Forskningsutvalget ved Martin Rønningen og Lars Bærøe og biblioteksleder Sigbjørn Hernes Senter for livslang læring ved Jean M. Røhr Biblioteket ved Sigbjørn Hernes og Kristin Sandvik Trond Kind, Kjell Are Refsvik, Jean M. Røhr, Chris Stiksrud, Trude Lindland og Ole E. Wattne Hagen Offset as

Forord ermed presenteres oversikten over forskningsvirksomheten ved Høgskolen Hi Lillehammer for 2001-2002. Oversikten viser at vårt fagpersonale har en stor og mangfoldig forskningsproduksjon. Den synliggjør også at HiL gjør seg bemerket i forskningens verden både gjennom publiseringer, presentasjoner på fagkonferanser og ved store og små forsknings- og utredningsprosjekter for regionale og nasjonale oppdragsgivere. Dette henger sammen med at HiL gjennom mange år har vektlagt forskning og brukt store ressurser til dette formålet. Et flertall av HiLs fagansatte innehar kombinerte stillinger der arbeidstida deles likt mellom forskning og undervisning. Samlet forvalter HiL gjennom sine 139 fagansatte forskningsressurser tilsvarende om lag 45 årsverk. Prioriteringen som ligger i dette, har gitt resultater. Andelen av fagpersonalet med avlagt dr. grad har økt og er nå oppe i 20%. En sammenligning med kompetansebildet ved de andre høgskolene er interessant. I høgskolesektoren samlet innehar 31% av fagpersonalet førstestillingskompetanse (eller mer) mens 3% har professorkompetanse. I lys av dette er de tilsvarende tall for HiL, med henholdsvis 58% og 17%, positive. Denne kompetansen som vi har bygd opp med bevisst satsing over flere år, vil utgjøre et godt utgangspunkt for den videre utviklingen av vår høgskole. Høgskolen i Lillehammer står framfor store utfordringer. Disse karakteriseres med overgang til nye grader, økt konkurranse om studentene, nye finansieringsordninger og ny lov. Det er også satt i gang et omfattende samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Hedmark, med tanker om å utvikle et felles Innlandsuniversitet. Et høykompetent fagpersonale slik vi har ved HiL, vil bli en avgjørende faktor i møtet med de nye utfordringene.. Når det gjelder forskningsproduksjonen ved høgskolen, slik den måles i antall publikasjoner, viser denne dessverre en synkende trend. Antall registrerte utgivelser i 2001 har sunket noe i forhold til foregående år. Dette kan ha flere årsaker. En forklaring er at forskningsarbeid av natur er langsiktig og at dette resulterer i svingninger i publiseringsrate. En annen er at vi har mistet noen svært produktive forskere. Uansett forklaring er det viktig å gjøre tiltak for å stimulere forskningsproduksjonen ved høgskolen og sikre at den står i forhold til den store ressursinnsatsen. Forskningsutvalget har laget en strategiplan for FoU-aktiviteten ved høgskolen og i denne er flere tiltak innrettet på å øke forskningsproduksjonen. Jeg vil benytte anledningen til å takke alle bidragsyterne til forskningsårsmeldingen. Først og fremst gjelder dette for arbeidet med forskning og formidling, men selvsagt også for de enkelte bidragene til årsmeldingen. Videre må jeg også rette en stor takk til dem som har lagt ned en stor innsats for å samle inn alt materialet og sy det sammen til en appetittvekkende publikasjon. God lesning! Gudmund Moren rektor

Innholdsfortegnelse Del A Forskning og utvikling ved Høgskolen i Lillehammer 2001-2002...........2 RESEARCH AND DEVELOPMENT AT LILLEHAMMER COLLEGE 2001-2002.......................8 Avdeling for helse- og sosialfag....................................9 FACULTY OF HEALTH AND SOCIAL STUDIES Avdeling for kultur-, medie og samfunnsfag...........................10 FACULTY OF CULTURE, MEDIA AND SOCIAL SCIENCES Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling.............................11 FACULTY OF TOURISM AND APPLIED SOCIAL SCIENCE Den norske filmskolen...........................................12 THE NORWEGIAN FILM SCHOOL SeLL........................................................13 CENTRE FOR CONTINUING EDUCATION Biblioteket: Bibliometri og forskning.................................14 LIBRARY: BIBLIOMETRY AND RESEARCH Konferanser og andre arrangementer i HiLs regi 2001....................19 CONFERENCES AND OTHER EVENTS ORGANISED BY LILLEHAMMER COLLEGE IN 2001 Forskningsutvalget..............................................20 COMMITTEE FOR RESEARCH AND DEVELOPMENT Del B Avlagte doktorgrader 2001.......................................22 DOCTORATES AWARDED 2001 II-stillinger ved andre institusjoner...................................24 EXTERNAL ADJUNCT POSITIONS De vitenskapelig ansatte.........................................25 ACADEMIC STAFF Appendiks Forkortelser..................................................118 ABBREVIATIONS Publikasjoner fra Høgskolen i Lillehammer 2001.......................120 PUBLICATIONS FROM LILLEHAMMER COLLEGE IN 2001 Utvalg av bøker fra HiL-ansatte...................................123 SELECTION OF BOOKS PUBLISHED BY LILLEHAMMER COLLEGE ACADEMIC STAFF

Del A FORSKNINGSaktiviteten 2001 2002

FORSKNING OG UTVIKLING VED HØGSKOLEN I LILLEHAMMER 2001-2002 De grunnleggende oppgavene for Høgskolen i Lillehammer omfatter utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid og formidling. Høgskolen har som siktemål å utdanne gode kandidater med et reflektert faglig engasjement. Forskningen skal være av høg nasjonal og internasjonal standard, og blant annet gi grunnlag for god forskningsbasert undervisning. Formidlingen av forskningsbasert kunnskap skal bidra til den allmenne kunnskapsutvikling, ikke minst i det regionale samfunn. Forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (FoU) utgjør en sentral del av virksomheten ved universiteter og høgskoler, om enn i varierende omfang. Undersøkelser i regi av NIFU viser at HiL hevder seg svært godt blant de statlige høgskolene målt etter forskningskompetanse og forskningsinnsats per ansatt. Høgskolen scorer også høgt når det gjelder evne og vilje til å tilrettelegge for FoU-aktivitet. Dette kommer til uttrykk i høgskolens rekrutteringslinje og stillingsstruktur med et flertall av de faglig ansatte i kombinerte stillinger. I disse stillingene deles arbeidstiden likt mellom utdanning og forskning. Videre understrekes det i høgskolens strategiske plan at gode, interne rammebetingelser for forskning skal være en høgt prioritert oppgave. Forsknings- og utviklingsvirksomheten ved HiL har en betydelig faglig og tematiske spennvidde, med tyngdepunkt innen samfunnsfag, humaniora, helse- og sosialfag og film- og mediefag. Forskningsprosjektene går delvis på tvers av klassiske faggrenser, og skjer i noen grad i samarbeid med andre høgre undervisnings- og forskningsinstitusjoner i Norge og i utlandet. Høgskolen er organisert i 3 fagavdelinger og 1 grunnenhet (2 grunnenheter fra 01.07.02). De tre fagavdelingene er henholdsvis avdeling for Kultur-, medie- og samfunnsfag (AKMS), avdeling for helse- og sosialfag (AHS) og avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling (ARS). I tillegg ble Den norske filmskolen etablert i 1997 som en grunnenhet direkte underlagt høgskolestyret. Høgskolen har en etter- og videreutdanningsavdeling, Senter for Livslang Læring (SELL), som organisatorisk er plassert i administrasjonen. Fjernundervisning står sentralt i arbeidet ved SELL. Det var i 2001 139 ansatte i undervisningsog forskerstillinger ved HiL. Disse stillingene utgjorde 121 årsverk totalt hvorav om lag 45 forskerårsverk. I tillegg til den FoU-kapasitet som HiL besitter, huser Storhove-området Høgskolen i Lillehammer Administrasjon Bibliotek Senter for livslang læring IT-avdeling Den norske filmskolen Avdeling for helse- og sosialfag AHS Avdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag AKMS Avdeling for reiseliv og samfunnsutvikling ARS 2

Østlandsforskning, Norsk Institutt for Naturforskning og Lillehammer Kunnskapspark. Området utgjør samlet et slagkraftig norsk forskningsmiljø. Utfordringer Forskning som instrument for regional utvikling Både Norge og det indre Østlandsområdet står overfor vesentlige økonomiske, politiske og demografiske utfordringer. Både for den nasjonale og regionale utviklingen er det avgjørende å satse på forskning og utvikling som viktig redskap til å forstå og håndtere de raske prosessene som former verden omkring oss. I dag vil det gjerne være slik at land og regioner som ligger i kunnskapsfronten og som tar i bruk ny kunnskap og teknologi raskt og riktig, vil lykkes best i å opprettholde verdiskapning og kulturell egenart. I Oppland er andelen av befolkningen med høgere utdanning fortsatt lav i forhold til landsgjennomsnittet. Det samme gjelder forskningsinnsatsen sjøl om den er på veg opp. Ved siden av å være grunnlag for undervisningen, representerer forsknings- og utviklingsarbeid et bidrag til å utvikle en hensiktsmessig politikk for regionens offentlige sektorer, og for å få til omstilling og produktivitetsøkning i privat sektor. FoU-arbeidet ved en institusjon som HiL skal samtidig være noe mer enn et virkemiddel for bedre undervisning og økonomisk og sosial utvikling i snever forstand. Aktiviteten skal også bidra til dypere innsikt om mennesker, kultur og samfunn, og til å bedre forståelsen for den verden vi lever i. Forskningens legitimitet betinger derfor uavhengighet, med høye krav til etikk, kvalitet og relevans. Reform og omstilling Universitets- og høgskolesektoren er inne i en krevende periode med synkende ungdomskull og et stramt arbeidsmarked. Totalt sett er det flere studieplasser enn antall studenter i landet, hvilket medfører sterk konkurranse om studentene. Utdannings- og forskningsdepartementet har de siste par åra redusert måltallet for blant annet Høgskolen i Lillehammer til tross for at høgskolen har overoppfyllt sitt måltall. Lavere måltall har medført reduksjon i de statlige bevilgningene. I tillegg er de høgere utdanningsinstitusjonene, HiL inkludert, pålagt økte krav til eksterne inntekter. Samlet sett har dette medført at HiL er i en presset økonomisk situasjon. Samtidig som de økonomiske rammebetingelsene for høgskoler og universiteter er strammet inn, skal den såkalte kvalitetsreformen implementeres. HiL, som andre institusjoner, må legge betydelig arbeid i innføringen av en ny gradstruktur som blant annet innebærer at det skal utvikles nye 3-årige grunnutdanninger (bachelorgrad). En hovedtanke i reformen er at konvensjonell kateterundervisning skal reduseres, og erstattes av mer individuell veiledning og generelt tettere oppfølging av studentene. Dette tilsier økt ressursinnsats i undervisnings- og veiledningsarbeidet. I praksis står HiL overfor en ny situasjon karakterisert ved reduserte bevilgninger fra staten, behov for økte eksterne inntekter som igjen krever større akkvisisjonsinnsats, samtidig som ressurser til undervisningsformål bør øke. Disse føringene er ikke enkle å forene, og kan resultere i at FoUvirksomheten blir en salderingspost. Det er ikke akseptabelt for en høgskole med ambisjoner om fortsatt kompetanseoppbygging og høg FoUproduksjon. Derimot blir det nødvendig å se kritisk på ressursanvendelse og organisering av både undervisnings- og FoU-oppgaver. Videre blir det nødvendig å foreta prioriteringer både av hvilke undervisningstilbud og FoU-oppgaver som høgskolen skal satse på. I HiLs reviderte, strategiske plan er det følgelig utpekt fem satsingsområder for både studieutvikling og forskning. Som nevnt, er det viktig å satse på forskning for å sikre den videre kompetanseutviklingen ved HiL. I tillegg er det nødvendig å beholde fokuset på FoU-virksomheten av økonomiske grunner. Staten er i ferd med å iverksette en ny finansieringsmodell for høgskoler og universiteter. Modellen bygger på 3 hovedkomponenter. Den ene komponenten er basisbevilgningen som blant annet skal sikre bredde i studieporteføljen. Den andre komponenten bygger på antall avlagte eksamener og uteksaminerte kandidater, og den tredje komponenten er knyttet til FoU-virksomheten. Ved beregning av den forskningsavhengige bevilgningen til statlige høgskoler skal antall ansatte med minst førstestillingskompetanse og størrelsen på forskningsmidler fra eksterne finansieringskilder legges til grunn. I tillegg vil student-/eksamensproduksjonen også inngå i beregningsgrunnlaget for den forskningsbetingede delen av bevilgningen. Mange hadde nok forventet at forskningsproduksjon skulle bli det primære kriteriet for denne finansieringskomponenten. Kanskje bør de statlige høgskolene være forberedt på at kriteriene vil bli endret i overskuelig framtid. Enn så lenge blir det viktig for HiL å skaffe eksterne forskningsoppdrag, å få flest mulig ansatte på førstestillingsnivå i tillegg til å opprettholde eller helst øke kandidatproduksjonen. Høgskole eller universitet? Stortingsmelding nr 27 (2000-2001) foreslo en klar arbeidsdeling mellom universiteter og statlige høgskoler. De statlige høgskolene skulle først og fremst tilby kortere, yrkesrettede utdanninger, mens universitetene skulle forvalte 3

de teoretiske og akademiske utdanningene. Samtidig ga stortingsmeldingen signaler om at flere høgre utdanningsinstitusjoner kunne oppgraderes til universitet. Det foreslåtte terskelkravet var at høgskoler som kunne tilby minst én doktorgradsutdanning, kunne søke om universitetsstatus. Stortingets behandling av meldingen rokket ikke ved den foreslåtte arbeidsdelingen mellom statlige høgskoler og universiteter. Derimot skjerpet Stortinget kravet til høgskoler for å kunne bli vurdert for universitetsstatus. Det kreves nå minst 4 doktorgradsutdanninger, til dels med klar relevans for nærings- og arbeidslivet i regionen som vedkommende høgskole er lokalisert i. I tillegg må en slik høgskole tilby minst 5 høgere grads utdanninger (mastergrad). Dette innebærer at HiL som andre statlige høgskoler står overfor et grunnleggende vegvalg. HiL kan satse på yrkesfaglige og lavere grads utdanninger. Alternativet er en langsiktig satsing for å oppnå universitetsstatus. HiL er en liten høgskole som sannsynligvis vil ha problemer med å realisere en universitetsambisjon på egen hånd. En løsning er at HiL legges inn under et etablert universitet som en universitetsfilial. HiL har i lengre tid samarbeidet med flere universiteter om hovedfagsutdanninger, og har så vidt sondert muligheter for et utvidet samarbeid. I 2001 er det imidlertid en annen løsning som har stått mer i fokus. De tre innlandshøgskolene i Oppland og Hedmark har utredet samarbeidsløsninger, med ambisjon om å oppnå universitetsstatus på sikt. Dette samarbeidet skal videreføres. De tre høgskolene preges av komplementære fagmiljøer som kan gi samarbeidskonstellasjonen relativt god faglig bredde. Den faglige dybden mangler imidlertid, og må utvikles om "Innlandsuniversitetet" skal bli annet enn en løs visjon. Dette er et møysommelig, langsiktig og ressurskrevende prosjekt. Uten et betydelig kompetansefond er universitetsambisjonen urealistisk. Dette fondet må finansieres regionalt fordi staten ikke vil bidra til utvikling av flere universiteter. I Rogaland og Agder er store kompetansefond allerede en realitet, og flere andre fylker har bevilget betydelige midler til liknende fond for å støtte sine regionale høgskolers universitetsambisjoner. Om innlandet skal få sitt universitet, må regionale aktører være villige til å bidra sterkt til et kompetanse-/universitetsfond. Uansett framtidig struktur innen høgere utdanning og forskning i Norge, er evnen og viljen til å hevde seg i det nasjonale og internasjonale forskningsfeltet et avgjørende moment for institusjonell utvikling. Det er et poeng som HiL ikke må tape av syne, uavhengig av om det blir etablert et universitetsfond eller ikke, og uavhengig av hvilke samarbeidskonstellasjoner det satses på. Uansett vegvalg og ambisjoner, er samspillet med regionen en sentral faktor for utviklingen ved HiL og kunnskapsmiljøet på Storhove. En sterk og forskningsbasert høgskole vil kunne trekke til seg private og offentlige forsknings- og kunnskapsbedrifter. Kunnskapsbedrifter vil virke gjensidig forsterkende på hverandre (i et såkalt cluster ). Verken HiL eller andre kunnskapsbedrifter kan leve godt i lokalt vakuum. Kompetansesituasjonen ved HiL I landsmålestokk er HiL en relativt liten høgskole, men er sannsynligvis mer enhetlig enn de øvrige statlige høgskolene. Dette skyldes hovedsakelig at HiL er en videreføring av tidligere Oppland Distriktshøgskole uten sammenslåing med andre høgskoler. Sammenliknet med andre statlige høgskoler har HiL relativt høg formalkompetanse. Ved utgangen av 2001 hadde HiL 139 personer ansatt i undervisnings- og forskerstillinger, tilsvarende 121 årsverk. Gjennom 1990-tallet var det en betydelig vekst i antall ansatte, men veksten er nå avløst av stagnasjon. I overskuelig framtid er det ikke usannsynlig at antall ansatte vil bli redusert som en følge av de økonomiske rammebetingelsene. I 2001 hadde 58% av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger minst første- Tabell 1: Vitenskapelig ansatte ved HiL 1994-2001 1994 1998 2000 2001 Totalt 90 130 141 139 (100%) Professorer 4 12 20 23 (16,5 %) Dosenter 4 3 1 1 (0,7 %) 1.amanuenser 27 40 43 40 (28,8 %) Amanuenser 33 21 15 15 (10,8 %) Lektorer/1.lektorer 13 35 41 43 (31,0 %) Høgskolelærere 7 15 17 14 (10,0 %) Stipendiater 0 4 3 3 (2,2 %) Antall kvinner 27 41 44 38 (32%) 4

stillingskompetanse (tilsvarende 49% av det totale antall årsverk i undervisnings- og forskerstillingene). Dette er et nivå som ligger langt over gjennomsnittet på 31% for de statlige høgskolene. Andelen ansatte med professorkompetanse ved HiL er også svakt stigende, og ligger i dag på 17% (tilsvarende 11% av årsverkene i undervisnings- og forskerstillingene). Professorandelen ved de statlige høgskolene samlet sett er til sammenlikning 3%. Videre har antall ansatte med doktorgrad økt betydelig de siste fem åra, og denne gruppa utgjør om lag 20% av de ansatte i undervisningsog forskerstillingene. Etter en periode på 1990-tallet med sterk vekst innenfor profesjons- og yrkesutdanningene er andelen ansatte med høg forskningskompetanse holdt stabil og svakt voksende. Effekten av veksten i profesjonsutdanningene viser seg imidlertid ved at antall høgskolelektorer øker mens andelen amanuenser går tilbake. Dette har også sammenheng med at det ikke lenger foretas nytilsetting i amanuensisstilling. Sjøl om HiLs formalkompetanse er høy sammenliknet med statlige høgskoler, er det en betydelig avstand fram til universitetene og de vitenskapelige høgskolene. Ved disse institusjonene er andelen stillinger på førstestillingsnivå eller høgere 81%, mens professorandelen er 42%. Gjennom innføring av felles stillingsstruktur og vektlegging av forskningsbasert undervisning også i det regionale høgskolesystemet, har det vært antatt at statlige høgskoler på den ene siden og universitetene og de vitenskapelige høgskolene på den andre, ville nærme seg hverandre. HiLs utvikling de senere årene viser at høgskolen ligger i forkant av denne utviklingen. Vitenskapelig ansatte ved norske høgskoler og universiteter har delt arbeidsplikt mellom forskning, administrasjon og undervisning. Ansatte ved HiL med førstekompetanse eller høyere har i prinsippet 45% av arbeidstiden avsatt til FoU-virksomhet, 45% til undervisning og 10% til administrasjon. Stillingsbrøken for høgskolelektorer eller lærere er i hovedregelen 65% undervisning, 25% FoU og 10% administrasjon. Det er et hovedprinsipp ved HiL at undervisnings- og forskerstillinger primært skal lyses ut på minst førstestillingsnivå. Dette bidrar til å sikre høgskolen kompetanse for forskningog utviklingsarbeid. Allment gjelder at fagpersonalets kompetanse ikke er gitt en gang for alle. Kompetanse må fornyes og videreutvikles, innen undervisning, forskning og utviklingsarbeid. Over tid skal dette føre til at kompetansen for de fleste vitenskapelig ansatte dokumenteres gjennom en fullført doktorgrad eller på annen måte oppnådd førstekompetanse, og at flere av de vitenskapelig ansatte oppnår professorkompetanse. To av høgskolens ansatte fullførte doktorgradsutdanning i 2001 mot 6 personer i 2000. Det økende antallet ansatte med doktorgrad, førstestillings- eller professorkompetanse representerer utvikling av kompetansemessig infrastruktur som er et viktig middel for å realisere målet om å tilby høgere grads utdanninger, og for å markere høgskolen i den skjerpede konkurransen om eksterne forskningsmidler. I tillegg gir HiLs kompetansestruktur preget av et relativt sterkt innslag av førstestillingskompetanse eller høgere, forhåpentligvis uttelling i den nye finansieringsmodellen for høgskolene. Sett i lys av den foreslåtte finansieringsordningen, er det viktig at høgskolen kan dokumentere økt formalkompetanse. Den norske filmskolen er høgskolens eneste kunstfaglige utdanning, og har tilført høgskolen en ny faglig dimensjon. Fagmiljøet ved den norske filmskolen har hatt krevende oppgaver i forbindelse med etableringen av de 6 studie- Tabell 2: Kompetansekrav for stillingstyper ved høyere undervisningsog forskningsinstitusjoner i Norge Stilling Professor: Høgskoledosent: Førsteamanuensis: Førstelektor: Amanuensis: Høgskolelektor: Høgskolelærer: Øvingslærer: Kompetansekrav Tilsvarende internasjonal og/eller nasjonal standard innen fagområdet. Vitenskapelig produksjon i omfang tilsvarende to doktorgrader. Kvalifikasjoner godt over førsteamanuensis. Doktorgrad eller vitenskapelige produksjon i tilsvarende omfang og kvalitet. På sikt skal alle nytilsatte tilfredsstille krav om førstestillingskompetanse ved tilsetting (førsteamanuensis eller førstelektor). Samme nivå som førsteamanuensis. Vurderingen foretas imidlertid på et bredere grunnlag, spesielt vektlegges undervisningserfaring og pedagogisk arbeide. Gikk ut som tittel 1.2.95. De som har den fra før beholder tittelen. Erstattet av høgskolelektor. Høyere grad eksamen ved universitet eller høgskole samt forskningskvalifikasjoner utover hovedfagsnivå og/eller relevant yrkespraksis. Minst 4 års høyere utdanning og relevant yrkespraksis. Kategorien skal brukes i begrenset utstrekning, såsom i praktisk opplæring av studenter. Som høgskolelærer - hovedsakelig knyttet til praksisrettledning for lærerutdanningen. 5

retningene innenfor film. I de kommende åra blir det viktig å finne ressurser til kunstnerisk utviklingsarbeid, og organisere denne virksomheten på en hensiktsmessig måte. Kunstnerisk utviklingsarbeid er for øvrig likestilt med forskning i Lov om universiteter og høgskoler. Tiltak for å styrke forskningsvirksomheten Forskningsgrupper Hovedutfordringen for høgskolen er som nevnt å beholde fokuset på fortsatt kompetanseoppbygging. Det er sterkt ønskelig med økte ressurser til FoU-virksomheten for å høyne kunnskapsproduksjonen. Det er imidlertid vanskelig å finne rom for økt ressurstilgang innen de økonomiske rammer som utdannings- og forskningsdepartementet har gitt HiL. Følgelig er det nærliggende å satse på eksternt finansierte forskningsoppgaver for å tilføre FoU-virksomheten nye ressurser. Av flere grunner er det ønskelig at HiL skal være representert i større forskningsprogrammer finansiert av for eksempel Norges forskningsråd eller EU. I slike programmer har prosjektene ressurser og en langsiktighet som er gunstig med tanke på videre kompetanseoppbygging. Videre vil deltakelse i slike programmer gi muligheter til å pleie og videreutvikle faglige nettverk. I denne sammenhengen er internasjonale relasjoner sannsynligvis spesielt viktig. I tillegg gir deltakelse i større forskningsprogrammer gode muligheter til å profilere høgskolen i det nasjonale og internasjonale forskningslandskapet. For at høgskolen skal hevde seg i den skjerpede konkurransen om slike forskningsprosjekter, er det nødvendig med en robust organisering av FoU-virksomheten. En nærliggende løsning er å etablere FoUgrupper med definerte oppgaver og med et klart, faglig lederskap. Mye taler for at velfungerende forskningsgrupper kan styrke høgskolens akkvisisjonsevne. Kollektive innsatser vil sannsynligvis øke kapasiteten og særlig kvaliteten på forskningssøknadene. Videre kan gruppeorganisering bidra til å bedre gjennomføringsevnen ved at forskningsarbeider ikke står og faller med enkeltpersoners innsats. For det tredje vil grupper antakelig kunne ta bedre vare på kvalitetssikring av forskningsarbeidene enn om enkeltpersoner utfører prosjektene. For det fjerde vil en gjennom en slik gruppeorganisering under god faglig ledelse kunne hjelpe fram unge eller mindre erfarne forskere. Ansatte som representerer verdifull, praksisnær kompetanse ved yrkesfaglige studier, bør også kunne få gode utviklings- og veiledningsmuligheter innen FoU-gruppene. For det femte kan FoUgrupper bidra til sterkere synliggjøring og profilering av HiL som forskningsorganisasjon. Videre kan FoU-gruppene være et virkemiddel for å styrke kontakten med eksterne og særlig internasjonale forskernettverk, og forankre disse nettverkene institusjonelt. FoUgruppene skal med andre ord bidra til gode, kollektive forskningsprosesser gjennom faglig ledelse, støtte, veiledning og kvalitetssikring av alle faser i forskningsprosessen. De statlige høgskolene er pålagt av Utdannings- og forskningsdepartementet å bidra til regional utvikling gjennom kompetanseutvikling - og overføring. Det er ønskelig at HiL blant annet utfører FoU-tjenester for offentlige og private aktører i innlandsregionen. Slike oppdrag kan gi høgskolen både interessante og relevante FoU-oppdrag samt oppdragsinntekter. For å lykkes i dette henseendet er det langt på vei nødvendig med en forbedret organisering av FoU-virksomheten. Med andre ord er organisering en nøkkelvariabel for høgskolen enten man skal konkurrere om store forskningsprosjekter fra nasjonale eller internasjonale programmer, eller om FoU-oppdrag fra regionale aktører. Det har vært etablert flere forskningsgrupper ved HiL i senere år, men disse har ikke hatt entydig definerte oppgaver, og har definitivt ikke vært innrettet på akkvisisjonsvirksomhet. De eksisterende gruppene kan være et fundament for den videre organisering av FoU-virksomheten, men de må få et klarere mandat og ansvarsområde. Etter at den norske filmskolen ble etablert som grunnenhet ved HiL, har det vært en utfordring å få i gang kunstnerisk utviklingsarbeid. De ansatte ved filmskolen har vært igjennom en krevende periode med etablering av studiene, og har ikke hatt ressurser til kunstnerisk utviklingsarbeid. En av høgskolens utfordringer er følgelig knyttet til manglende ressurser. En annen utfordring er å organisere det kunstneriske utviklingsarbeidet på en hensiktsmessig måte. Følgelig bør HiL utarbeide egen plan for det kunstneriske utviklingsarbeidet som møter de nevnte utfordringene. Denne planen kan senere integreres i HiLs generelle FoU-plan. Forskningsutvalgets rolle og virkemidler Forskningsutvalget ved HiL (FU) har fått delegert ansvar for å utvikle forslag til endringer og forbedringer i høgskolens FoU-policy med tilhørende virkemidler. Forskningsutvalget har en framtredende rolle under styret og styrets leder (rektor) i arbeidet med å forvalte og videreutvikle HiLs forskningspolitikk med tilhørende virkemidler. Forskningsutvalget tildeler årlig vikarstipend til et visst antall søkere med FoU-prosjekter av høg kvalitet. Stipendiet gir mottakeren anledning til å forske på fulltid i ett semester. Søkere som arbeider med doktorgrad gis første prioritet ved tildeling. FU gir også økonomisk støtte til vitenskapelige ansatte som presenterer papers på internasjonale forskningskonferanser. Tildelingskriteriene 6

sikrer at søkerne deltar aktivt på konferansen. Andre virkemidler er tilskudd til deltakelse på dr. grads kurs, tilskudd til språkvask av artikler, tilskudd til utenlandsopphold og tilskudd til akkvisisjonsarbeid. Den årlige FoU-rapporten, som du nå holder i hånden, utarbeides også av forskningsutvalget. Videre har FU ansvar for de løpende publikasjonsseriene for FoU-arbeider ved HiL: Forskningsrapport- og Arbeidsnotatserien. Rene informasjons- og formidlingsarbeider trykkes i Informasjonsserien. Alle selges gjennom studentsamskipnadens bokhandel Mjøsbok (se annonse på innsiden av omslaget). I samarbeid med Østlandsforskning og de øvrige statlige høgskolene i Hedmark og Oppland har det vært forsøkt en støtteordning for ansatte som arbeider med formell kvalifisering til doktorgrad. Samarbeidet er nå utvidet til også å omfatte Karlstad Universitet, innenfor den såkalte Universitetsalliansen indre Skandinavia (UNISKA). FoU-produksjonen ved HiL i 2001 Det er ikke enkelt å utvikle pålitelige mål på forskningsproduksjon og publisering. Denne utfordringen drøftes i et senere kapittel (jfr bibliotekets bidrag til årsrapporten). En enkel tilnærming er å benytte de kategorier som Utdannings- og forskningsdepartementet ber høgskoler og universiteter benytte ved rapportering av forskningsvirksomheten. Tabellen nedenfor viser HiLs produksjon de tre siste åra. I 2001 ble det utgitt 126 publikasjoner. Sammenliknet med de to foregående åra har det vært en nedgang i antall utgivelser. Isolert sett er dette bekymringsfullt. Det ligger imidlertid feilkilder i denne måten å måle forskningsproduksjon på. Om man kun teller antall publikasjoner, skilles det ikke mellom utgivelser av varierende omfang og kvalitet. Eksempelvis teller et kort arbeidsnotat like mye som en 400 siders fagbok. I tillegg viser våre erfaringer med denne typen forskningsstatistikk at det hefter visse uklarheter og svakheter ved registreringen. Eksempelvis er ikke kategoriene tilstrekkelig klart definert, eller blir i hvert fall tolket noe forskjellig. Kategoriene dekker heller ikke alle typer publikasjoner, og det forekommer så vel dobbeltregistreringer som manglende registreringer. Likevel er det ikke sannsynlig at slike feilkilder har slått ut systematisk negativt i 2001. En mulig forklaring på reduksjonen i antall publikasjoner kan skyldes naturlige svingninger, for eksempel ved at prosjekter er i en tidlig fase der publiseringsaktiviteten er lav. For HiLs vedkommende er det flere store prosjekter som nettopp er i en slik fase. Sjøl om tabell 2 kan gi et litt misvisende bilde av utviklingen, foreligger det flere indikasjoner på at forskningsproduksjonen har hatt en viss tilbakegang. I det nevnte kapitlet om bibliometriske utfordringer knyttet til måling av forskningsproduksjon, benyttes ulike mål. I dette kapitlet påvises det tendenser til en viss nedgang for HiLs vedkommende. Følgelig er det grunn til å følge utviklingen nøye, og vurdere tiltak for å øke produksjonen. Blant annet er det grunn til å se nærmere på hvordan forskningsproduksjonen fordeler seg blant de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger. Av de publiserte arbeidene i 2001 er det i norske tidsskrift. Dette innebærer en halvering av antall artikler i internasjonale tidsskrift sammenliknet med år 2000. Antallet foredrag/ papers på internasjonale konferanser har også gått betydelig ned. Dette er en uheldig utvikling i ei tid der deltakelse i internasjonale faglige debatter definitivt påvirker miljøers faglige utvikling og status. For øvrig er det en reduksjon i de fleste former for publisering. Til tross for at dokumentasjonen ovenfor tilsier at ledelsen bør vurdere tiltak for å øke FoU-produksjonen, er det fortsatt grunn til å understreke at HiL har en betydelig forskningsproduksjon som igjen er en indikasjon på kompetanseoppbygging. I løpet av de siste 3-4 åra er det et langt større antall ansatte som har fullført doktorgradsutdanning enn i de foregående 25 åra. Videre har høgskolen flere store forskningsprosjekter med ekstern finansiering, og flere av våre ansatte utgir kvalitativt gode fagbøker. I tillegg har mange publisert forskningsresultater av tilfredsstillende kvalitet. Følgelig kan HiL være relativt tilfreds med årets resultat. Likevel må vi ikke la denne tilfredsheten skygge for det faktum at forsknings- Tabell 3: Vitenskapelige publikasjoner i periode 1999-2001 Type publikasjon 1999 2000 2001 Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter 15 15 7 Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter 0 4 9 Faglige bøker/lærebøker 15 8 10 Kapitler i faglige bøker/lærebøker 23 17 19 Andre vitenskapelige rapporter utgitt av HiL 42 40 28 Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor HiL 4 11 1 Foredrag/paper ved vitenskapelige konferanser 60 49 52 Totalt 159 144 126 7

produksjonen synes å ha sunket noe. Det er på denne bakgrunn at forskningsutvalget ser behov for å iverksette tiltak som kan stimulere forskningsproduksjonen. I 2001 ble det delt ut 8 vikarstipend for halvårlige forskningspermisjoner. Det ble gitt støtte til aktiv deltakelse på internasjonale konferanser med presentasjon av eget paper til 27 personer. Doktorgradsstudenter fikk tilskudd til deltakelse i forskerkurs. Høgskolen deltar i Norges forskningsråds nasjonale forskningsdager. I 2001 omfattet arrangementet kronikker og populærvitenskapelige foredrag i Lillehammer biblioteks lokaler. Kort oversikt over årsrapporten I det restende av del A gis en kortfattet presentasjon av høgskolens tre avdelinger, Den norske filmskolen og Senter for livslang læring. I omtalen av avdelingene gis eksempler på forskningsprosjekter som utføres ved de respektive avdelingene. Bibliotekets bidrag til årsrapporten er en artikkel med tittelen Kan forskning måles?. Artikkelen er en bibliometrisk analyse av forskningsproduksjonen ved HiL og andre utvalgte høgskoler. Videre følger en presentasjon av konferanser og andre arrangementer i HiLs regi i 2001 samt Forskningsutvalgets mandat og sammensetning. I del B gis en oversikt over avlagte doktorgrader i 2001, ansatte med eksterne II-stillinger, informasjon om de vitenskapelige ansatte inkludert mini-cv, adresser, kompetanseområder, prosjekter, utgitte arbeider, faglige og administrative verv. I appendikset gis en oversikt over de forkortelser som nyttes i denne rapporten, publikasjoner utgitt i HiLs publikasjonsserier og et utvalg av bøker som ansatte har utgitt i 2001. De fleste opplysningene i denne rapporten er basert på informasjon fra hver enkelt forsker. Forespørsler om enkeltforskeres arbeide og informasjon bes rettes direkte til den enkelte. God lesning! Forskningsutvalget HiL v/martin Rønningen leder Research and Development at Lillehammer University College in 2001 hrough research and development, T Lillehammer University College aims at being a centre of competence for the region, contributing to national research and competing internationally within high competence areas. The work comprises both basic and applied research. International integration prerequisites an understanding of the interaction between local, national and international changes. The school wants to develop a research culture where competence is developed in the understanding of social changes and academic evolution. As a state-owned college, Lillehammer University College is relatively small, representing some 3 per cent of total higher education at such institutions in Norway. The school has its basis in the former Oppland College, with all its activities located north of Lillehammer, in the former Radio and TV centre built for the Winter Olympics 94. In 2001, the school employed more than 200 persons, of which 139 represent the academic staff, 32 % were women. Somewhat less than half of the academic staff s working time is devoted to research and development. Much emphasis is put on developing competence at the school; through participating in doctorate programmes, increasing the number of publications especially in national and international journals and books, participating in international conferences and in academic debates, increasing the financial support from external sources etc. All teaching shall be based on research activities. About 45 per cent of the staff satisfy the requirements as associate professors (doctorate or similar, or higher) and 23 persons were full professors in 2001. Although low compared to the universities, the proportion is high compared to other colleges and is still increasing. Obviously, Lillehammer College's long-range efforts towards building up competence are succeeding. In 2001 two of our colleagues were conferred doctorates, two colleagues became professors and two persons were appointed as part-time professors. Even if the total number of research publications decreased in 2001, the number is still satisfactory. The number of publications reported was 126 and 7 articles were published in international journals with referees. Besides having their own value, the research activities contribute to making Lillehammer College an even better institution for higher education. In addition the research activities raise the level of knowledge and competence in the College region. Committee for Research and Development, Lillehammer University College Martin Rønningen 8

AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG AHS Faculty of Health and Social Studies dekanus Bente Ohnstad vdeling for helse sosialfag utdannar Abarnevernpedagogar, sosionomar og vernepleiarar. Felles overordna mål for dei tre studieretningane er at dei skal gi eit heilskapsperspektiv på helsemessige og sosiale problem, eit brukarperspektiv på tenestene i helse- og sosialsektoren og eit førebyggjande perspektiv. Avdelinga har etablert vidareutdanning i veiledningspedagogikk og helserett. I samarbeid med Rikstrygdeverket har avdelinga òg bygd opp eit utdanningstilbod i kombinerte trygdestudier. Det er etablert samarbeid med tre andre høgskular om utdanningstilbodet. Ei rekke etterog vidareutdanningar er under planlegging, og vil bli vurdert etablert som modular i framtidige mastergradstudier. Avdelinga har ein stab der om lag halvparten er i undervisningsstillingar (høgskolelektorar/ lærarar), og halvparten i vitskaplege stillingar (amanuensis/førsteamanuensis/professor). Av desse er 6 fast tilsette som professorar. Avdelinga har i tillegg 1 tilsett i professor II stilling. Forskingsproduksjonen ved avdelinga er høg i omfang og kvalitet samanlikna med tilsvarande utdanningar/avdelingar ved andre høgskular. Profesjonsutdanningar med sterke innslag av kunnskap med forankring i praksisfeltet møter særskilte utfordringar i forskings- og utviklingsarbeid. Kombinasjonen av forskarar og praktikarar i miljøet ved avdelinga har gitt grunnlag for utvikling av forskingsbasert undervisning ved at tilsette med ulik kompetanse har arbeidd saman i utvikling av FoU-prosjekt. HiL hadde knutepunktfunksjon i Noregsnettet på området oppvekst og sosialisering. Dette er ført vidare som eit av hovedsatsingsområda ved HiL, forvalta av avdeling for helse og sosialfag. Avdelinga har skipa til samarbeid med andre høgskular i dette arbeidet. Det er og skipa ei eige FoU-gruppe på fagområdet. Denne gruppa vert leia av professor Pär Nygren. Fleire av dei fagleg tilsette ved avdelinga med kompetanse i statsvitskap, psykologi, juss, sosiologi og soialantropologi er i gang med doktorgradsarbeid innan sine respektive fagområde. Avdelinga har på gang fire NFR-finansierte prosjekt: I kryssilden mellom utdanning og praksisfeltets krav - en studie av sosiale konstruksjoner av profesjonelt handlingsgrunnlag Prosjektet er tildelt forskingsmidlar av NFRs forskingsprogram "Kunnskapsutvikling i profesjonsutdanning og profesjonsutøving". Prosjektet går over ein treårsperiode frå 1.1.2001. Prosjektet vært leia av prof. Pär Nygren. Prosjektet inkluderer empirisk og teoretisk funderte krav- og kompetanseanalyser i spenningsfeltet mellom yrkespraksisen til sosionomar, barnevernpedagogar og vernepleiarar innan barne- og ungdomsområdet på den eine sida, og form og innhald i dei tre profesjonsutdanningane på den andre sida. Fra konsensus til konflikt og variasjon? Om alminneliggjøringen av brukerstyrt personlig assistanse Prosjektet er finansiert gjennom "Forskning om funksjonshemmede " under Velferdsprogrammet - samfunn, familie, oppvekst. Prosjektet vert leia av førsteamanuensis Ole Petter Askheim. Prosjektet tar sitt utgangspunkt i ordninga med brukerstyrt personlig assistanse som sidan 1994 har hatt forsøksstatus gjennom statlege handlingsplanar for funksjonshemma inntil den i mai 2000 vart lovfesta i sosialtenestelova. Fokus blir retta mot korleis spenningar og moglege interessekonflikter knytt til ordninga som i liten grad har kome til uttrykk i forsøksperioden, truleg vil kome sterkare fram ved at ordninga vert alminneleggjort. Prosjektet vil gjere empiriske undersøkingar av iverksetjinga av ordninga i kommunane og korleis ordninga etter lovfestinga vert opplevd av brukarane. Brukarstyrt personlig assistanse og psykisk utviklingshemma Prosjektet er finansiert gjennom: "Forsking for funksjonshemmede/velferd og samfunn." og vert leia av førsteamanuensis Ole Petter Askheim. Prosjektet rettar merksemda mot korleis brukerstyrt personleg assistanse vert realisert i høve til psykisk utviklingshemma og kva for dilemmaer og spenningar som blir reiste når ei ordning som så sterkt vektlegg prinsippet om brukarstyring vert retta inn mot personar med kognitive begrensingar. Det blir gjort empiriske undersøkingar i forhold til brukarar, dei pårørande til brukarane, assistentane deira og representantar for kommunane. Kan omsorg effektiviseres? Prosjektet har fått tildelt midlar frå velferdsprogrammet, kultur og samfunn i Norges forskningsråd. Målet med prosjektet er å finne svar på tre spørsmål: 1. Er det konstnadssparende med anbodsprivatisering av omsorgstenester? 2. Er det kvalitetsskildnader på omsorgstenester som kan førast tilbake til ulike modellar for organisering? 3. Skifter omsorgstenestene karakter når dei blir lagt ut på anbod og blir gjort målbare? På handlingsnivå er målet at undersøkinga skal gi større innsikt i konsekvensane av ulike omsorgsløysingar i kommunane, eksemplifisert på heimetenestene. På eit teoretisk nivå kan ein uttrykke målet som det å få betre innsikt i kva som skjer når forholdet mellom ulike rasjonalitetar i samfunnet vert endra. Prosjektet vert leia av professor Rolf Rønning Prosjekter 9

AVDELING FOR KULTUR-, MEDIE- OG SAMFUNNSFAG AKMS Faculty of Culture, Media and Social Sciences dekanus Tine Blom vdeling for kultur-, medie- og samfunnsfag Aomfatter humanistiske fag (kunsthistorie, samtidshistorie, filmvitenskap, filosofi), mediefag (medieteknikk og programproduksjon) og samfunnsfag (statsvitenskapelige fag, pedagogikk og spesialpedagogikk). Avdelingen hadde i 2001 til sammen 42,5 årsverk, hvorav 36 årsverk utgjøres av ansatte i vitenskapelige stillinger. Fire av de fast tilsatte er professorer, én er professorstipendiat. I tillegg hadde avdelingene to doktorgradsstipendiater og fem ansatte i professor II-stillinger. Til sammen er det brukt om lag 17 årsverk til FoU. Tre av de fast ansatte holdt på med dr.grads-arbeid i 2001, en av dem disputerte. Flere av fagene har sterke forskningstradisjoner, særlig innenfor grunnforskning. I 2001 var avdelingens ansatte og stipendiater involvert i over 20 forskningsprosjekter. Av de større prosjektene kan eksempelvis nevnes fjernsynsfagmiljøets Høykom-prosjekt og historikernes arbeid med Lillehammer-områdets historie. Det fjernsynsfaglige miljøet og filmvitenskapmiljøet ved AKMS inngår i et av HiLs hovedsatsingsområder, Film og fjernsyn. Flere ansatte her har vært regissør og produsent for kinofilmer. Dessuten har de pågående prosjekter knyttet til film-, video- og fjernsynsproduksjon, inkludert manus og musikk samt utvidet bruk av tekniske hjelpemidler. Pedagogikk-miljøet er et sterkt fagmiljø innen pedagogisk forskning, bl.a. annet skoleforskning, pedagogisk historie, læring med IKT og spesialpedagogikk med fokus på sosial marginalisering. Prosjekter Kunsten å kommunisere med teknologi Doktorgradsprosjektet "Kommunikasjon i den teknologibaserte undervisning: begrensninger, muligheter og kompensasjonsstrategier" handler om hvordan underviser og student kommuniserer, når det er avstand og en teknologi mellem dem. Med utgangspunkt i den tyske sosiolog Niklas Luhmanns systemteori og hans forståelse av kommunikasjon, undersøker prosjektet kommunikasjonen innenfor tre forskjellige undervisningsrelaterte kommunikasjonsformer: forelesning, veiledning og muntlig eksamen. Innenfor disse kommunikasjonsformene foretas en sammenligning mellem dem som foregår ansikt til ansikt og dem som er basert på teknologi. Bl.a. rettes fokus mot hvordan de som kommuniserer skaper tillit og utvikler sosiale relasjoner, når kommunikasjonen foregår via teknologi. Foreløpige resultater viser, at det er stor forskjell på hvordan man kommuniserer når man er ansikt til ansikt, i forhold til når kommunikasjonen må foregå via video, billedtelefon eller over nettet. Den teknologibaserte kommuniksjonen blir ofte mer formel og mindre personlig. Den bærer dessuten preg av mange forskjellige kompensatoriske tiltak for å utligne avstanden mellem dem som kommuniserer, som for eksempel simulering av nærvær. Prosjektet ledes av doktorgradsstipendiat Yvonne Fritze. Erindring i film - hva forteller filmene og erindringene om fortidens betydning og forholdet mellom fortid og nåtid? Erindring i film har sitt hovedfokus på innholdsanalyser av omlag syv-åtte fiksjonsfilmer, filmer hvor fortid/minne/ erindring er sentralt i historiene som formidles. Alle filmene er nyere film i den forstand at det er film fra 50-tallet og fram til idag. Videre er flesteparten av dem europeiske, som f. eks. Ingmar Bergmans Smultronstället (1957), Andreij Tarkovskijs Speil (1977), Terence Davies Distant Voices, Still Lives (1990) og Knut Erik Jensens Stella Polaris (1992, Forskningsprosjektet består av omlag åtte essays utfra ulike temaer knyttet opp mot erindring/fortid i filmene. Et av essayene handler om kunstig eller syntetisk minne i science-fiction film, med analyse av Blade Runner (Ridley Scott, 1981) og Strange Days (Kathryn Bigelow, 1995). Å foreta innholdsanalyser innebærer analyse og tolkning av hvilken mening erindringen har i de ulike filmene. Analysen er basert på følgende spørsmål: Hvilken betydning har erindringen/fortiden i filmen som helhet? Hvilken betydning (f eks psykologisk) har erindringene/fortiden for filmens karakterer, fortrinnsvis de som erindrer? Hvilke symboler og metaforer benyttes i det filmatiske uttrykket (i bildene, i fortellingen) når det gjelder fremstilling av erindringen? Tolkningene vil i tillegg være rettet inn mot filmens fortellemåte, dvs hvordan filmen formidler erindringene og forholdet mellom fortid og nåtid. Begrepet erindring er vanligvis forbundet med enkeltindividets minner; subjektive erindringer. I dette forskningsprosjektet benyttes imidlertid også betegnelsen kollektiv erindring - et begrep som eksempelvis anvendes i analysen av filmer hvor fortid og erindring presenteres som klipp fra filmavis, mediebegivenheter etc. Slike dokumentasjoner fremstilles gjerne som om det er individet (i fiksjonsfilmen) som husker hendelsene, noe som gjerne tilfører både fiksjonen og det subjektive minnet en mer autentisk og historisk dimensjon. At prosjektet har begrenset seg til innholdsanalyse av syvåtte filmer, er for å kunne gå i dybden på disse. Et par av filmene vil også bli behandlet i flere av de åtte essayene, der dette er aktuelt utfra temaene. De fleste essayene inneholder en rekke referanser til enkeltbilder og enkeltscener også fra andre filmer med hensyn til erindringstematikk, ulike typer flashbacks etc. Prosjektetets formelle tittel er Fragmenter fra fortiden - representasjon av erindringen og dens narrative funksjon og mening i moderne fiksjonsfilm (film etter 1945), og det ledes av høgskolelektor Anne Lise With. 10

AVDELING FOR REISELIV OG SAMFUNNSUTVIKLING ARS Faculty of Tourism and Applied Social Science dekanus Jo Kleiven vdelingens faglige profil er mer preget av en Abred samfunnsvitenskapelig orientering enn de fleste økonomisk/ administrative fagmiljøer. Reiselivsfag, planlegging, økonomi, organisasjon og ledelse står sentralt, og flere av studiene vektlegger den geografiske dimensjonen ved samfunnsutviklingen. Studietilbudene omfatter både yrkesrettede studier og disiplinfag. I 2001/02 hadde avdelingen 29 faglig ansatte, hvorav 20 i kombinerte stillinger med 45% av arbeidstiden avsatt til forskning og utvikling. Av disse er tre professorer, én dosent, åtte førsteamanuenser og åtte amanuenser. Tre av de ansatte har doktorgrad, og sju arbeider med en slik grad. Avdelingen har også mange i undervisningsstillinger; dvs. at 25% av arbeidstiden brukes til forskning og utvikling. Det gjelder tre førstelektorer og seks høgskolelektorer. I tillegg er fle r e personer ansatt i bi-/deltidsstillinger, derav to i professor II-stilling. En av de ansatte disputerte for doktorgrad i 2001, mens to ansatte har oppnådd professorkompetanse i 2002. Det betyr at relativt mye av avdelingens ressurser går til arbeid med forskning og faglig utvikling. Avdelingen har hatt åtte prosjekter med ekstern finansiering i 2001, med støtte fra blant annet Norges forskningsråd. Avdelingen har tradisjonelt hatt sine forskningsmessige tyngdepunkter innen regional- og næringsforskning og planleggings- og reiselivsforskning. I perioder har avdelingen også hatt et betydelig innslag av organisasjonsforskning. Disse tyngdepunktene preger også forskningsaktiviteten i 2001. Avdelingens forskning tjener mange ulike formål. For det første vil de fleste prosjektene understøtte arbeidet ved våre ulike studieretninger, slik at undervisningen blir mest mulig forskningsbasert. For det andre bidrar mange prosjekter mer generelt til den faglige utviklingen innen fle r e ulike fag. Vi har også prosjekter som vil kunne gi enkelte av våre ansatte bedre formelle kvalifik a- sjoner, for eksempel gjennom doktorgrad eller opprykk til førstestilling. Sist, men ikke minst, er det meste av avdelingens forskning rettet inn mot bestemte kunnkaps- og informasjonsbehov i regionen, innen offentlig administrasjon, eller i aktuelle bransjer i næringslivet. Forskningsresultater publiseres på flere måter. Den dominerende formen er arbeidsnotater og forskningsrapporter i høgskolens publikasjonsserier. Videre presenteres forskning fra avdelingen jevnlig på internasjonale forskningskonferanser. Avdelingen har også en viss produksjon av artikler i journaler med refereeordning, og enkelte av de ansatte er referees for internasjonale tidsskrifter. Internasjonal publisering vil bli prioritert høgt både av høgskolen og avdelingen i framtida. Avdelingen har i tillegg utført et betydelig formidlingsarbeid gjennom foredrag og medieinnslag også i 2001. Destinasjonsimage Prosjektet Norges-image blant utenlandske turister omfatter en studie av 1200 utlendinger på feriereise til Norge. Formålet har vært å kartlegge og analysere utlendingenes forestillinger om Norge som feriemål. Den teoretiske plattformen for analysene bygger på foreliggende modeller som er dokumentert i internasjonal faglitteratur, men er modifisert ved at flere sosiologiske variabler er bygd inn i modellen. Analysene har gitt resultater som står i til dels sterk kontrast med Norges Turistråds konklusjon om at utlendinger oppfatter Norge som kaldt og kjedelig. Positivt ladete naturbilder i ulike varianter er som ventet framtredende forestillinger hos utlendingene, dvs sterke og positivt ladete forestillinger om norske naturkvaliteter. Over dette fundamentet av naturbilder, er det påvist distinkte forestillinger om kulturelle trekk, frie goder, service og økonomisk utviklingsnivå. Om man ser nærmere på hvem som er bærere av ulike image, er det klare tendenser til at kunnskaps- og mestringsorienterte utlendinger, samt kvinner, godt voksne mennesker og personer med relativt høy utdanning har de klareste og de mest positive forestillingene om Norge. Med andre ord det et visst elitistisk preg over utlendinger som har klare og positive assosiasjoner om Norge. Det kan skyldes at Norge har egenskaper som først og fremst appellerer til disse gruppene. En annen tolkning er at Norge har en så vidt svak posisjon i utlandet at det primært er mennesker med betydelige ressurser som har oppdaget Norge, eller fått et visst forhold til Norge. Sett fra et næringsmessig perspektiv gir resultatene i alle tilfelle en indikasjon på hvilke målgrupper det vil være enklest å henvende seg til i markedsføringen av Norge som reisemål. Analysene viser ellers at utlendingenes bilder av Norge i beskjeden grad er resultat av markedsføring. Langt viktigere er informasjon fra venner og bekjente, bøker og skjønnlitteratur, og artikler/reportasjer i massemedier. Spissformulert er det et visst grunnlag for å hevde at ulike sider ved det sivile samfunn er viktigere for markedsføringen av Norge enn kommersielle aktørers markedsføringsarbeid. Prosjektet ledes av førsteamanuensis Martin Rønningen. OL-saken (1981-94) Temaet for dette prosjektet er planlegging, organisering og politikk knyttet til Lillehammer-OL i perioden 1981-94. Tilnærmingen er historisk-sosiologisk; enkelthendelser samles i et bredt prosessperspektiv som belyser hvordan premisser, forutsetninger og kunnskapsgrunnlaget for prosjektet stadig endres. Studien avgrenses empirisk til å se på planlegging og beslutninger knyttet til arenalokaliseringer, organisering av prosjektet i ulike faser, og endringer av premissene for ressurstildelingen til prosjektet. På det mer teoretiske plan er en opptatt av hvordan "maktbalansene" mellom ulike aktører endres seg over tid, og hvordan dannelsen av ulike "styringsnettverk" får konsekvenser for beslutningsprosessen. Og videre fokuseres det på at det "olympiske feltet" er et svært symbolmettet organisasjons- og politikkområde som påvirker sentrale aktørers fortolkninger og handlinger. Prosjektet ledes av førsteamanuensis JonHelge Lesjø. Prosjekter 11

DEN NORSKE FILMSKOLEN The Norwegian Film School leder Malte Wadman ilmskolen omfatter 6 studieretninger i manus, F produksjon, regi, foto, klipp og lyd. Det faste personalet ved avdelingen utførte i år 2001 til sammen 16 årsverk, hvorav 8 gjelder ansatte i vitenskaplige stillinger. Ingen av de fast ansatte ved Den norske filmskolen er ansatt i kombinerte stillinger. Alle studielederne er ansatte som førstelektorer. I tillegg var det i 2001 ansatt 1 professor II innen hver av studieretningene regi, manus, produsent og lyd. I tillegg var Maureen Thomas ansatt som professor II i Interaktiv historiefortelling. Det har ikke vært kapasitet for de fast ansatte i undervisningsstillinger til å påta seg eksterne oppdrag. Imidlertid innehar flere av personalet tillitsvalgte posisjoner innen film- og fjernsynsbransjen. Den norske filmskolen er aktiv i den internasjonale sammenslutningen av Filmskoler CILECT og har tidligere vært koordinator for det nordiske nettverket NORDICIL, som har avholdt to større seminar for lærere og studenter i løpet av året. Grunnet for stort arbeidspress og minskede resurser har imidlertid Den norske filmskolen bedt Den Danske Filmskolen å overta dette koordineringsarbeid fra inneværende år. Filmskolen har så langt ikke hatt midler til å drive Kunstnerisk utviklingsarbeid. I løpet av 2001 er det imidlertid startet opp et større forskningsprosjekt på internasjonalt nivå gjennom at Dick Ross er ansatt for å lede prosjktet Training the trainers. Dette har den dobbelte hensikt å utvikle en strategi for å rekruttere høgt kompetente kunstnere/fagpersonale innen de forskjellige linjene til å arbeide som lærere og veiledere, samt å utvikle undervisningsmateriale innen området. Det finnes ikke noe materiale innen dette området på internasjonal basis. Filmskolen har forøvrig flere andre prosjekter innen Kunstnerisk utviklingsarbeid som en håper å kunne starte opp så snart det foreligger midler til dette arbeidet. Produksjoner I løpet av det treårige studiet produserer hvert kull et hundretall øvelser og produksjoner. Grunnet både pedagogiske, opphavsrettslige og økonomiske forhold vises imidlertid kun sluttfilmene for et litt større publikum gjennom festivaler og markeder. For at dette skal være mulig må imidlertid filmene blåses opp til 35mm, noe som ikke rommes innefor Filmskolens budsjett. I 2001 bevilget imidlertid KUF en spesialtildelning på 1 million kr. som har gjort det mulig å blåse opp noen av sluttfilmene for kull 1. Dermed har en kunnet melde på filmene på noen filmfestivaler. Resultatet av denne begrensede satsing har i løpet av 2001 vært fantastisk. Filmer fra Den norske filmskolen har vunnet priser ved festivaler i hele Europa. Den mestvinnende filmen er uten tvil Himmelstormeren med manus av Stein Ståle Berg, i regi av Sara Johnsen og produsert av Sveinung Golimo. Denne film vant både manusog kritikerprisen ved Kortfilmfestivalen i Grimstad. Den vant manusprisen ved den internasjonale festivalen Festival der Filmhochschulen i München. Filmen Hormoner og andre demoner a v samme trio fikk s.k. special mentioning ved Nordisk Panorama i Århus, vant en publikumspris i Sandnes og ble invitert som en av to norske filmer til den prestisjetunge kortfilmfestivalen i Clermont Ferrand i Frankrike. Filmen er kjøpt av Canal Plus, Frankrike og Canal Plus Scandinavien samt invitert til ytterligere et 20-tall fil m f e s t i v a l e r over hele verden. Sinnssyk i gjerningsøyeblikket med manus av Øyvind Stålen, i regi av Ove Raymond Gyldenlås og produsert av Chrstian Fredrik Kifrik Martin fikk også publikumsprisen i Grimstad og Sandnes, samt er invitert til et antall festivaler over hele verden. Fotoøvelsen Deep vant den meget prestisjetunge regiprisen ved Festival der Filmhochschulen i München og ble bl.a. derfor vist i et spesialprogram ved festivalen Premier Plan, i Angers. Som følge av den sterke innsatsen på festivaler var Den norske filmskolen invitert til Festivaleni Bologna, som en av de for tiden 6 mest spennende filmskolene i Europa, sammen med filmskolene fra Budapest, Beaconsfield, Madrid, Jerusalem og Moskva. Dette vil sannsynligvis bety at Den norske filmskolen i løpet av 2001 var den enkeltprodusent i Norge som hadde den i særklasse største fremgang på festivaler i inn- og utland. De store fremgangene på festivaler har også ført til en stor interesse fra Europeiske TVselskaper. I tillegg til de allerede inngåtte kontraktene med Canal Plus, Frankrike og Canal Plus, Skandinavien er filmskolens filmer etterspurt fra Channel Four i London og SVT i Stockholm. Fordi det ikke har vært midler til å betale ut rettigheter til skuespillere og musikk, har det imidlertid ikke vært mulig å inngå avtaler før det er avklart om betalingen vil dekke kostnadene forbundet med visningen. 12

SENTER FOR LIVSLANG LÆRING SELL Centre for Continuing Education leder Kjell Ivar Iversen enter for livslang læring (SeLL)er den delen Sav høgskolen som i hovedsak arbeider på området "livslang læring". SeLL utvikler og tilbyr fleksible studier og produserer de læremidlene (Intenett, video, cd-rom og studiehefter) som ingår i undervisningsoppleggene. SeLL jobber målbevisst med å utvikle innsikt i pedagogisk riktig bruk av medier i undervisningen. Denne kunnskapen kommer til nytte i alle typer medieproduksjoner. SeLL er definert som en del av administrasjonen ved HiL og har ikke ansatte i undervisning- og forskerstilling. Virksomheten preges likevel av utviklings - og evalueringsarbeider, hvorav enkelte også til dels er av forskningsmessig karakter. Publikasjoner fra prosjektet i 2001 Nordkvelle, Yngve; Bjørgen, Anne Mette; Eriksson, Per; Fritze, Yvonne og Haugsbakk, Geir (red.) (2001): Om didaktikk i fleksibel undervisning. Konferanserapport: Didaktikk og teknologi 7. - 8. februar 2001. Forskningsrapport nr. 79/2001, Høgskolen i Lillehammer. Haugsbakk, Geir (2001): "Retorikk, teknologi og læring", i Nordkvelle, Yngve; Bjørgen, Anne Mette; Eriksson, Per; Fritze, Yvonne og Haugsbakk, Geir (red.) (2001): Om didaktikk i fleksibel undervisning. Konferanserapport: Didaktikk og teknologi 7. - 8. februar 2001. Forskningsrapport nr. 79/2001, Høgskolen i Lillehammer. Haugsbakk, Geir (2001): "Markedsføringsretorikk og teknologioptimisme - kritiske perspektiver på begrepsbruk og tenkning rundt teknologi og læring", i Alexandersen, Jan; Ask, Bodil; Jamissen, Grete og Myklebost, Gunnar (red.) (2001): Nettbasert læring i høgre utdanning. Noen norske erfaringer, SOFF-rapport nr. 1/2001, Universitetet i Tromsø. Promethevs - PROduction MEthology for Educational and Virtuell Systems Prosjektet er initiert av Norsk INFO 2000, og 80% av midlene kommer fra TYIN programmet i Norges forskningsråd. Forprosjektet startet ved årskiftet 1999/2000 og ble avsluttet senvinteren 2001. Promethevs-prosjektet går ut på å lage en håndbok (Nettbasert + CD/papir) om hvordan man lager (designer, skriver og utvikler) elektroniske læremidler for høyere utdanning, videregående skole og etter- og videreutdanningsmarkedet. Målgruppen for håndboken er lærebokforfattere og andre innholdsleverandører. Med elektroniske læremidler menes i denne sammenheng multimediale læremidler på CD- ROM, DVD eller på Internett, inkl. hybride løsninger. Prosjektet har vært et samarbeid mellom Mediesenteret ved Høgskolen i Bergen og Senter for Livslang læring ved Høgskolen i Lillehammer. Bent Kure har vært prosjektleder. Interaktivitet, teknologi og læring - en grunnleggende analyse av interaktivitet som begrep og fenomen Prosjektet ble opprinnelig etablert i 1998 med midler fra ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanningen). Som del av prosjektet har det vært viktig å skaffe en oversikt over begrepsbruken, de viktigste kjennetegnene ved den og tenkningen knyttet til disse. Innflytelsen fra markedsføringsretorikken er viet spesiell oppmerksomhet. Den dominerende begrepsbruken og tenkningen er kommentert ut fra læringsteoretiske, utdanningspolitiske og samfunnsmessige perspektiver. Prosjektleder: Geir Haugsbakk. Prosjekter 13

BIBLIOTEKET: BIBLIOMETRI OG FORSKNING Library: Bibliometry and Research Kan forskning måles? Bibliometri - en sammenligning mellom noen statlige høgskoler 1999-2001 Bibliometri er bruk av kvantitative metoder for å måle publiseringsaktiviteten. Bibliometri benyttes mer og mer av bevilgende myndigheter som et evalueringsverktøy av forskningsaktiviteten. Det vil derfor være interessant å se hvordan Høgskolen i Lillehammer hevder seg i konkurranse med andre høgskoler. Alle data som er benyttet er hentet fra Forskdok. Det finnes 26 statlige høgskoler og spørsmålet om hvem det er naturlig å sammenligne seg med, er ikke enkelt å besvare. Ingen høgskoler er like, hverken i fagsammensetting eller størrelse. Noen har overvekt av tekniske eller profesjonsstudier, andre har tyngdepunktet sitt i humanistiske eller samfunsvitenskapelige fag. De forskjellige fag har gjerne forskjellige publiseringstradisjoner; kunstneriske fag dokumenterer sin virksomhet annerledes enn naturvitenskapelige. Høgskoler er altså ingen ensartet gruppe og det er vanskelig å finne indikatorer som øver alle rettferdighet. For denne undersøkelsen har jeg tatt utgangspunkt i departementets egne indikatorer når det gjelder sammenligning av høgskoler; registrerte studenter og antall førstestillinger. Hvem er det naturlig å sammenligne seg med? Hvis man tar utgangspunkt i antall registrerte studenter vil HiL havne på 18. plass blant de 26 høgskolene. Vi tilhører de mindre høgskolene sammen med Buskerud, Akershus, Finnmark og Molde - for å ta de som ligger oss nærmest. Disse har imidlertid ikke tilsvarende ansatte med førstekompetanse - i gjennomsnitt har de omtrent halvparten av HiL. Hvis antall førstestillinger er kriteriet for rangering, havner vi på 8. plass. Høgskolene i Bergen, Østfold, Bodø og Nord-Trøndelag ligger oss nærmest, men de er markert større enn oss i henhold til studenantallet. Gjennomsnittelig har de nesten dobbelt så mange studenter som HiL. Nr. Høgskole Førstestillinger Registrerte stud. (2000) 6 Bergen 73 4699 7 Østfold 62 3709 8 Lillehammer 60 1909 9 Bodø 55 3643 10 N.-Trøndelag 49 2597 Satt på spissen er HiL en liten høgskole med mye kompetanse. I utgangspunktet vil en tro at dette vil gi seg utslag i forskningsaktiviteten, noe jeg skal belyse nærmere i forhold til begge grupper av høgskoler. Innrapportering til departementet Hver høgskole registrerer forskningsresultater i Forskdok og klassifiserer arbeidene innenfor 60 kategorier. Kategoriene er mer detaljert enn departementets inndeling og tilsammen 23 Forskdok-kategorier inngår i de dokumentasjonstyper som departementet etterspør: 1. Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee 2. Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter med referee 3. Faglige bøker/ lærebøker utgitt på forlag 4. Kapitler i faglige bøker/lærebøker utgitt på forlag 5. Andre vitenskapelige rapporter ved institusjonen 6. Andre vitenskapelige rapporter utgitt utenfor institusjonen 7. Foredrag ved vitenskapelige konferanser Nr. Høgskole Registrerte stud. Førstestillinger (2000) 16 Buskerud 2017 45 17 Akershus 2006 26 18 Lillehammer 1909 60 19 Finmark 1640 34 20 Molde 1424 21 Det må presiseres at departementet først i 2001 ønsket opplysninger for de tre siste kategoriene. De fire første kategoriene har vært etterspurt i alle år. Det vil derfor være et svekket materiale for kategoriene 5-7 for årene 1999 og 2000, men jeg går ut fra at svekkelsen er relativ jevnt fordelt mellom høgskolene i de gjeldende år. 14

Gruppen "mindre høgskoler" og HiL I gruppen høgskoler rangert etter studentantall vil en grafisk framstilling se ut som i figur 1. HiL ligger som forventet best an i forhold til disse høgskolene. Tatt i betraktning at antall førstestillinger ved HiL er dobbelt så mange som ved hver av de andre høgskolene skulle en kanskje forventet en dobling i publiseringsvolum, men det er å strekke presisjonsnivået i bibliometrien vel langt. Gruppen "store høgskoler" og HiL Utgangspunktet i dette utvalget skulle en tro var mer jevnbyrdig, med den forutsetning at antall førstestillinger har innvirkning på publiseringsvolum Grafen i figur 2 viser et jevnere nivå mellom høgskolene. Det er likevel klart at den mest publiserende (HiL) i 1999 og 2000 har blitt forbigått av tre høgskoler i 2001. Det er små marginer i dette materialet så det bør ikke tillegges for stor vekt, men det kunne være interessant å se hvordan totalvolumet av publiseringsaktiviteten til hver enkelt høgskole forholder seg til denne tabellen. Kan de andre høgskolene ha blitt flinkere til å publisere det departementet etterspør? Alle kategorier Tidligere undersøkelser har vist at departementets utvalg utgjør i gjennomsnitt ca. 20% av HiLs samlede publikasjonsvolum. Hvordan vil HiL hevde seg hvis en legger til grunn det totale omfang av publikasjoner? 160 140 120 Buskerud Akershus Lillehammer Finnmark Molde 100 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 Fig. 1 Antall publiseringer rapportert til UFD 180 160 140 Bergen Østfold Lillehammer Bodø Nord-Trøndelag N.-Trøndelag 120 100 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 Fig. 2 Antall publiseringer rapportert til UFD 15

600 500 400 300 200 * * * * Lillehammer Bergen Nord-Trøndelag N.-Trøndelag Østfold Finnmark Bodø Akershus Molde Buskerud 100 0 1999 2000 2001 Fig. 3 Total antall publiseringer I figur 3 ser vi at HiL kommer høyt opp selv om tendensen er dalende. Kun Bergen ligger høyere og dette kan tyde på at mange av våre publiseringer faller utenfor de kategoriene som departementet etterspør. Selv om HiLs totale antall publiseringer er synkende, har vi likevel en oppgang fra 2000 til 2001 i de publiseringskategorier som UFD etterspør. I 2000 var det 24% av samlet publisering fra HiL som ble rapportert inn til departementet. I 2001 har dette steget til 37% noe som i stor grad skyldes utvidelsen fra fire til syv kategorier. Det er verdt å merke seg at høgskolene er relativt stabile i det totale publiseringsvolum fra et år til et annet, med unntak av Bodø. Utvalget av høgskoler er foretatt etter de som ligner HiL mest etter studentantall og førstestillinger. Hvordan forholder vi oss i forhold til de andre høgskolene rundt Mjøsa? Mjøshøgskolene Høgskolene rundt Mjøsa arbeider for å øke samarbeidet og eventuelt danne en felles institusjon - høgskole eller universitet. Hvordan plasserer disse seg iforhold til hverandre? Som tabellen viser er det tre høyst ulike institusjoner, Gjøvik ligger lavest i begge kategorier, Hedmark og Lillehammer har hver sin styrke. Fagmessig er høgskolene komplementære med de forbehold det gir en sammenlignende undersøkelse innen publiseringsvirksomhet. Høgskole Registrerte stud. Førstestillinger (2000) H e d m a r k 3 9 0 7 4 4 L i l l e h a m m e r 1 9 0 9 6 0 G j ø v i k 1 3 0 0 2 0 La oss først se på de publiseringer departementet er interessert i (figur 4). Hedmark har mer en doblet sitt antall publiseringer fra 2000 til 2001 og dermed gått forbi Lillehammer. Det er særlig lærerutdanningen og helse- og sosialfag ved Hedmark som har økt volumet. Men hvordan er det totale volum på publiseringsaktiviteten? Fra figur 5 ser det ut til at Hedmark er inne i en positiv trend, med både mer volum og fle r e relevante publiseringskategorier i forhold til departementet. Tatt i betraktning av Hedmarks færre førstestillinger enn HiL kan dette være et tegn på at HiL ikke er så langt foran som en har likt å tro. Men dette leder spørsmålet over til et annet tema - hvor troverdig er datagrunnlaget for disse tabellene? Det er et omfattende arbeid å undersøke hvilke publikasjoner som ligger til grunn for de summariske tabellene som er vist her. Noen stikkprøver er tatt og en finner helt klart svakheter som kan forbedres. Enkelte feil grunner i åpenbare feilregistreringer, mens andre har mer med uklare kategorier å gjøre. Bibliometriens svakheter Bibliometri som metode for å evaluere forskningsvirksomhet har helt klare svakheter. På tross av dette blir bibliometriske metoder benyttet mer og mer av forskningsfinansierende institusjoner. Ovenforstående analyse vil gi en indikator på hvordan HiL vil ta seg ut i konkurranse med andre høgskoler, men det er viktig å påpeke hvilke svakheter jeg har funnet i grunnlagsmaterialet - dels ved usystematisk gjennomgang av referansene slik de er registrert i Forskdok og dels ved å gå til publikasjonene. En grundig gjennomgang av dette er arbeids- og tidskrevende, men kvalitetssikringen bør bedres hvis det skal danne grunnlag for finansiering av 16