Samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler

Bacheloroppgave 2016 Mai 2016 Samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler Bachelorstudium i Økonomi og Administrasjon Handelshøyskolen ved HiOA Forfatter: Tone Jelsness (418) Veileder: Joachim Thøgersen Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for Samfunnsfag

Sammendrag I denne oppgaven tar jeg i bruk veletablert samfunnsøkonomisk teori for å svare på følgende problemstilling: hva er de samfunnsøkonomiske virkningene av patent på legemidler? Jeg tar utgangspunkt i målkonflikten mellom fokuset på å skape samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effektivitet veid opp mot incentiver for å skape økonomisk vekst. Formålet med oppgaven er å vise at, fra et samfunnsøkonomisk perspektiv, har patenter ikke kun fordeler, men også noen svakheter. På grunnlag av to samfunnsøkonomiske modeller har jeg drøftet problemstillingens to perspektiver på en analytisk og teoretisk måte. Modellene som er brukt i oppgaven er basert på en rekke forutsetninger og forenklinger som gjør at det er en rekke forhold som ikke kommer fram i analysen. Det vil derfor være forhold av betydning som ikke fremkommer i analysen, fordi det ikke inngår i de samfunnsøkonomiske avveiningene. Likevel har jeg avslutningsvis valgt å peke på noen avgjørende faktorer i et diskusjons og analysekapittel. Denne analysen har ingen konkret konklusjon, og har heller ikke som formål å komme med noen form for løsning på konflikten. Denne oppgaven setter lys på svakheter ved dagens ordninger og hvilke problemer patenter på legemidler medfører, og viser samtidig hvilke avveininger som må tas når man vurderer innvilgelse av patent på et legemiddel. For å kunne motivere til forskning på nye legemidler, særlig mot alvorlige sykdommer, og samtidig bidra til økonomisk vekst, bør det vurderes alternative ordninger som kan erstatte dagens patentordning. 1

Forord Denne bacheloroppgaven er en avsluttende del av en bachelorgrad innenfor økonomi og administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus våren 2016. Dette har vært en utrolig spennende, lærerik og morsom prosess, og samtidig er det en lettelse å endelig kunne levere en ferdig bacheloroppgave. Valg av tema for oppgaven bunner i en stor interesse for samfunnsøkonomisk teori som jeg har opparbeidet meg gjennom økonomistudiet. Interessen for samfunnsøkonomiske problemstillinger økte særlig etter å ha valgt profil innenfor samfunnsøkonomi på femte semester. I løpet av høsten 2015 hadde jeg tre svært interessante kurs på Universitetet i Oslo, et av kursene handlet om samfunnsøkonomisk effektivitet, og et annet kurs omhandlet årsaker til økonomisk vekst. Teorien fra disse kursene står sentralt i denne oppgaven. Interessen for samfunnsøkonomi, kombinert med et økende engasjement for utviklingsspørsmål, og særlig tilgang på medisiner i fattige land, gjorde at valget av tema falt på en teoretisk oppgave hvor vi analyserer samfunnsøkonomiske virkninger av patenter på legemidler. Ved å bruke den teorien og kunnskapen jeg har opparbeidet meg i løpet av tre års økonomiutdanning, ønsket jeg å sette fokus på svakhetene ved patentsystemet slik det er i dag, på en strukturert og analytisk måte. Dette teoristudiet kommer ikke med noen løsning på denne konflikten, men gir en teoretisk analyse av målkonflikten som oppstår ved bruk av patenter. Jeg vil gjerne rette en takk til alle mine samfunnsengasjerte venner som gjorde meg oppmerksom på denne målkonflikten og inspirerte meg mot å skrive om dette temaet. Til slutt ønsker jeg å gi en stor takk til min veileder gjennom hele bachelorskrivingen, Joachim Thøgersen, som har bidratt med konstruktiv kritikk, samt gode innspill og tilbakemeldinger. Oslo, Mai 2016 Tone Jelsness 2

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 Forord... 2 Innholdsfortegnelse... 3 Figuroversikt... 5 1. Innledning... 6 1.1. Bakgrunn... 6 1.2. Problemstilling og formål... 7 1.3. Noen sentrale begreper... 8 2. Metode... 10 2.1. Den generelle likevektsmodellen... 10 2.2. Solow modellen... 11 3. Litt om patenter... 13 4. Patenter og effektivitet... 16 4.1. Innledning... 16 4.2. Forutsetninger og Pareto kriteriet... 17 4.3. Den realøkonomiske rammen... 21 4.4. Realløsningen... 25 4.5. Markedsløsningen... 28 4.6. Regulering innføring av patent... 35 5. Eksterne virkninger og økonomisk vekst... 41 5.1. Innledning... 41 5.2. Forutsetninger og kriteriet om stasjonærlikevekt... 43 5.3. Den realøkonomiske rammen... 44 5.4. Kapitaldynamikk og stasjonærlikevekt... 49 3

5.5. Humankapitalens effekt stasjonærlikevekten... 54 6. Analyse og diskusjon... 58 6.1. Diskusjon av ulike patentordninger i ulike land... 58 6.2. Diskusjon av finansiering av legemidler... 59 6.3. Diskusjon av legemiddelets lønnsomhet... 60 7. Oppsummering og konklusjon... 61 8. Litteraturliste... 63 8.1. Bøker... 63 8.2. Artikler og rapporter... 63 8.3. Nettsider... 64 4

Figuroversikt Boks 1: Krav for Patent... 14 Boks 2: Walras lov... 16 Boks 3: Forutsetninger for generell likevektsmodell... 18 Boks 4: Pareto kriteriet... 19 Boks 5: Velferdsteoriens første hovedteorem... 21 Boks 6: Forutsetninger for Solow modellen... 43 Boks 7: Legemiddelmeldingen... 59 Figur 1: Optimal ressursallokering... 28 Figur 2: Optimal og realisert ressursallokering ved positiv ekstern virkning... 34 Figur 3: Optimal subsidiering ved positiv ekstern virkning... 40 Figur 4: Stasjonærlikevekten... 53 Figur 5: Humankapital og BNP per innbygger... 56 5

1. Innledning Dette er en oppgave som omhandler patenter på legemidler. Jeg skal se på hvilke virkninger patenter har på et lands økonomiske vekst og på effektivitet og lønnsomhet i økonomien. Å ta patent på en oppfinnelse skaper et monopol som gjør produktet dyrere enn den ville vært under frikonkurranse. Dette gir grunnlag for en sentral målkonflikt mellom fokuset på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og effektivitet veid opp mot incentiver for å skape økonomisk vekst. 1.1. Bakgrunn Forskning og utvikling av legemidler krever gjerne store investeringer og utviklingskostnadene blir derfor skyhøye. I tillegg til dette må man ta hensyn til all tiden som går til forskningen, utviklingen og testingen. Det kan ta om lag 15 år å utvikle et nytt legemiddel, og det koster gjerne mellom 15 og 20 milliarder kroner (URL1). Sett at en legemiddelprodusent klarer å utvikle et legemiddel som gir en helbredende effekt mot en alvorlig sykdom. Dette kan først skje etter mange år med forskning og bruk av store summer til testing og utvikling. Dersom denne legemiddelet ikke har noen form for beskyttelse, vil oppskriften bli tilgjengelige for alle andre bedrifter, som dermed kan bruke den vederlagsfritt 1. Tilbudet vil følgelig øke drastisk og markedsprisen vil senkes til marginalkostnadene. Da vil legemiddelprodusenten som har brukt 15 år på å utvikle legemiddelet, gå i kraftig underskudd fordi markedsprisen på legemiddelet ikke vil være nok til å dekke alle utviklingskostnadene. Dersom det ikke innføres noen reguleringer, en form for beskyttelse, vil det føre til at mange viktige prosjekter ikke gjennomføres. For eksempel ville mest sannsynlig det livsviktige legemiddelet ikke blitt produsert. På en annen side, hva skjer når et viktig legemiddel ikke lenger er fritt tilgjengelig for alle sammen. Når et legemiddel eller oppskrift på et legemiddel patenteres, har innehaveren av patentet enerett til å produsere og selge legemiddelet i minst 20 år. Produsenten får et 1 Vi ser bort ifra at bedriften kan holde framgangsmåten hemmelig, som i teorien er mulig uten patent 6

midlertidig monopol på produktet, som skjermer det for konkurranse. Og som monopoler flest, vil produsenten sette prisen etter ønske om profittmaksimering. Dette er svært vanlig innenfor farmasøytindustrien, der monopolprisene settes langt over marginalkostnaden (Weil 2012). Hva vil skje med den positive eksterne effekten når patentet fører til at prisen på legemidlene blir så høye at man ikke lenger har råd til å kjøpe dem. Tilgangen på legemidler har en stor og positiv effekt på befolkningens velferd og samfunnet generelt. På et generelt plan vil tilgang på legemidler gjøre folk friskere og mer produktive, noe som videre fører til en positiv økonomisk utvikling i samfunnet. På den ene siden er dette en ekstern virkning som også er en type markedssvikt. På en annen side er det en kilde til økt velferd og økonomisk utvikling i et samfunn. Kan en patent føre til at enkelte land ligger 20 år lenger bak i økonomisk vekst fordi de ikke får tilgang til et bestemt legemiddel? Og uten patent, hvor mye (eller lite) hadde det da blitt gjort av forskning og utvikling av legemidler. 1.2. Problemstilling og formål Med utgangspunkt i denne målkonflikten, skal jeg gjøre en teoretisk drøfting av patentenes effekt på samfunnsøkonomisk effektivitet og økonomisk vekst. Formålet med oppgaven er først og fremst å sette fokus på svakhetene ved patentsystemet slik det er i dag, på en strukturert og analytisk måte. Dette skal jeg gjøre ved å se på både fordelene og ulempene med dagens patentsystem. Ved å bruke samfunnsøkonomisk teori og etablerte modeller vil jeg vise hvilke samfunnsøkonomiske mekanismer som ligger bak innføring av patenter på legemidler, før jeg går videre på å vise at patentene kan ha en negativ effekt på økonomisk vekst sammenlignet med om det ikke ble innført patent på legemidler. Dette er to ulike samfunnsøkonomiske perspektiver som viser positive og negative effekter av patenter på legemidler, og disse perspektivene kommer i konflikt med hverandre. I denne oppgaven vil jeg med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk teori og ulike modeller, belyse følgende problemstilling: 7

Hva er de samfunnsøkonomiske virkningene av patenter på legemidler? For å gjøre problemstillingen mer konkret, skal jeg fokusere på to ulike samfunnsøkonomiske perspektiver som forklarer to ulike effekter av å innføre patenter på legemidler: Hvordan virker patenter på legemidler på samfunnsøkonomisk effektivitet og lønnsomhet? Hvordan vil reduserte eksterne virkninger av legemidler påvirke økonomisk vekst i et land? 1.3. Noen sentrale begreper Jeg kommer til å bruke en del ulike økonomiske og ikke økonomiske begreper i denne oppgaven. Derfor vil jeg innledningsvis gi en kort forklaring av noen av begrepene før jeg går videre. Disse begrepene vil bli nærmere forklart senere i oppgaven. Ordet legemiddel går igjen i oppgaven multiple ganger. Den generelle definisjonen på et legemiddel er: Ethvert stoff, droge eller preparat som 1) utgis for å være egnet til å forebygge, lege eller lindre sykdom, sykdomssymptomer eller smerter, eller påvirke fysiologiske funksjoner hos mennesker eller dyr; eller 2) kan anvendes eller gis til mennesker eller dyr for å gjenopprette, endre, eller påvirke fysiologiske funksjoner gjennom en farmakologisk, immunologisk eller metabolsk virkning, eller for å påvise sykdom (Forskrift om legemidler 1 3 (a)) I denne oppgaven ser jeg kun på legemidler utviklet for mennesker, da legemidler rettet mot dyr ikke er relevant for problemstillingen. I kapittel 4 er skriver jeg om målet om samfunnsøkonomisk effektivitet. Det handler om å unngå sløsing av tilgjengelige ressurser. I en lukket økonomi er det en begrenset mengde ressurser (realkapital, arbeidskraft, råvarer osv.) til rådighet, og disse ressursene må fordeles 8

mellom samfunnsaktørene på en slik måte at ingen kan få det bedre uten at andre får det verre, dersom man omfordeler ressursene. Dette sikrer størst samfunnsøkonomisk overskudd. Eksterne virkninger (eksternaliteter) oppstår når en eller flere aktørers virksomhet påvirker andre aktører i markedet, uten at den kostnaden (gevinsten) tas hensyn til i de privatøkonomiske beregningene. Dette fører til at markedsprisene ikke gjenspeiler de virkelige kostnadene (gevinstene). Eksternaliteter kan være positive (legemidler) eller negative (CO2 utslipp), og kan forekomme mellom to eller flere bedrifter eller konsumenter, eller mellom bedrift og konsument. En ekstern virkning er en form for markedssvikt som fører til at samfunnsøkonomisk effektiv anvendelse av ressurser ikke blir realisert i frikonkurransemarkedet. Dette er ofte en begrunnelse for at myndighetene innfører reguleringer eller inngrep i markedet. I denne oppgaven innfører jeg en positiv ekstern virkning i konsumet av legemidler. I modellen vil jeg innføre denne effekten på to måter: mellom konsumentene i markedet, og fra konsument til produsent. 9

2. Metode Dette er en teoretisk analyse av patenter, der jeg vil ta utgangspunkt i etablerte modeller innenfor samfunnsøkonomien. Jeg skal svare på problemstillingen ved å anvende to samfunnsøkonomiske modeller som viser ulike aspekter av økonomien. En økonomisk modell kan defineres som en sterkt forenklet representasjon av virkeligheten. Modellen er gjerne formulert som matematiske sammenhenger og på grunnlag av modellens forutsetninger og struktur, vil det være mulig å trekke logiske slutninger om hva som påvirker og bestemmer visse økonomiske størrelser (Steigum, 2004) Når man bruker modeller gjør man virkeligheten, (eller økonomien i denne sammenhengen) mye enklere enn den egentlig er. Modellen har derfor noen forenklinger som kommer fram i modellens forutsetninger samt, den realøkonomiske rammen. Den realøkonomiske rammen er gjerne et sett av matematiske likninger, som viser sammenhengen mellom de variablene som er relevante for analysen. Ved å løse modellen vil man kunne finne den optimale verdien på de ulike variablene og dermed kunne trekke en type konklusjon. Denne konklusjonen vil kun gjelde under de gitte forutsetningene og vil vise en mulig løsning på problemet. 2.1. Den generelle likevektsmodellen For å gi en forklaring på hvorfor patenter innføres vil jeg bruke en generell likevektsmodell for en enkel, lukket økonomi, uten offentlig sektor eller offentlige goder. Det er den mest grunnleggende modellen innenfor mikroøkonomisk teori, der formålet med modellen er å gi samfunnsplanleggeren veiledning om hvordan de tilgjengelige ressursene bør anvendes for å oppnå optimal ressursbruk, gitt begrensningene i økonomien. Den generelle likevektsmodellen viser samspillet og avhengigheter mellom de ulike aktørene i markedet, under forutsetning om at alle aktørene, til enhver tid, er i stand til å ta rasjonelle beslutninger. Videre fokuserer modellen på effektiv bruk av ressurser for å oppnå størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd, det vil si den allokeringen som gir samfunnet som helhet størst velferd. 10

Ved å innføre en ekstern virkning i denne modellen vil det oppstå en markedssvikt, som fører til at samfunnsøkonomisk optimal allokering ikke realiseres i markedet likevekten er ikke Pareto optimal. En ekstern virkning (eksternalitet) er en positiv eller negativ konsekvens av en eller flere aktørers produksjon eller konsum av en vare. Eksternaliteter kan forekomme mellom to bedrifter, mellom konsumenter, fra konsument til produsent eller fra produsent til konsument. Når det oppstår en ekstern virkning mellom to eller flere aktører i markedet, vil markedsløsningen, eller frikonkurranse likevekten, avvike fra realløsningen. Det er fordi den ene aktøren i økonomien, ikke tar hensyn til den positive virkningen av et nytt legemiddel på både samfunnet og enkeltindividet. Til likevektsprisene vil det forskes og produseres for lite legemidler i forhold til hva som er optimalt for samfunnet, fordi frikonkurranseprisen på legemidler er altfor lav. Her kommer patenter inn som en form for regulering i markedet, for å rette opp i markedssvikten den eksterne virkningen medfører. Ved å innføre patenter vil det føre til en om allokering av de ressursene slik at alle kommer bedre ut, det vil si at man oppnår man et større samfunnsøkonomisk overskudd fordi det vil forskes mer. Resultatet blir at innføring av patenter fremmer effektivitet i markedet. 2.2. Solow modellen For å forklare sammenhengen mellom eksterne virkninger og økonomisk vekst i et land, vil jeg bruke en samfunnsøkonomisk modell for økonomisk vekst. Den modellen jeg har valgt å bruke blir ofte kalt Solow modellen, og er en av de mest grunnleggende modellene innenfor studiet av økonomisk vekst. Solow etablerte vekstteori som en egen gren innenfor samfunnsøkonomien. Modellen er særlig mye brukt for å forklare store økonomiske forskjeller mellom land, og hva som forårsaker disse forskjellene. Faktorer som vektlegges i forklaringen på økonomisk vekst er realkapital og arbeidskraft, samt produktivitet. Ved å øke innsatsen av en eller flere av disse faktorene vil det gi landet høyere nasjonalprodukt (BNP). Jeg vil innføre en form for humankapital i modellen for å vise effekten den eksterne virkningen som legemiddelet har på landets nasjonalprodukt. Den positive effekten av legemidler forutsettes i denne modellen, å være lik for alle arbeidere, slik at samtlige arbeidere blir mer effektive, jo høyere den positive effekten er. Høyere verdi på humankapital gir høyere produktivitet, som igjen gir høyere BNP for landet som helhet. For å vise hva som skjer når patenter innføres på legemidler, og tilgangen på disse legemidlene 11

reduseres hos befolkningen, sammenligner jeg to økonomier, en med og en uten patenter på legemidler. Befolkningen der patenter innføres har lavere humankapitalverdi enn befolkningen uten patenter, og ved å bruke modellen vil jeg vise hvordan dette fører til lavere vekst i økonomien. Ved å anvende disse økonomiske modellene vil jeg vise hvorfor og hvordan målkonflikten oppstår. På den ene siden har vi ønske om å skape samfunnsøkonomisk effektivitet, men på den andre siden et incentiv til å skape økonomisk vekst. Jeg vil begynne med den generelle likevektsmodellen og forklare samfunnsøkonomisk lønnsomhet, for så å gå over på Solowmodellen for økonomisk vekst. Helt til slutt vil jeg oppsummere resultatene fra modellanalysene 12

3. Litt om patenter Denne oppgaven handler om patenter og derfor vil jeg bruke dette kapittelet til å gi et lite overblikk over hva patenter er. I det følgende kapittelet skal jeg også forklare hvorfor en produsent ønsker å ta patent på sin oppfinnelse og hva som kreves for å kunne få patent på et produkt. Det er Patentstyret som behandler søknader og gir rettigheter til patent i Norge. Patentstyret er et nasjonalt senter for immaterielle rettigheter og verdier, der både norske og utenlandske bedrifter kan søke om å få innvilget patent i Norge. Patentstyret definerer et patent slik (URL2): Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem Helt konkret kan man si at et patent gir oppfinneren, eller innehaveren av patentet, enerett til å utnytte sin oppfinnelse kommersielt for et begrenset tidsrom. Patentet er en form for juridisk beskyttelse av oppfinnelsen, fordi innehaveren av patentet kan hindre andre produsenter i å produsere, bruke, importere eller selge oppfinnelsen som er beskyttet, i det landet patentet gjelder (Patentstyret, 2015). Normal varighet på patentbeskyttelsen er 20 år, og etter denne perioden med patentvern, har andre produsenter og bedrifter rett til å utnytte teknologien eller bruke oppskriften til egen produksjon. Da vil tilbudet øke og prisen reduseres. Et sentralt og viktig poeng med alle oppfinnelser som er beskyttet med patent, er kravet om at teknologien, oppskriften eller framgangsmåten som oppfinnelsen består i, blir publisert offentlig. I perioden etter at søknaden er sendt og til den blir innvilget eller avslått, ligger søknaden offentlig i Patentstyrets database. Blir søknaden godkjent, vil innehaver av patentet få rett til å bestemme hvem som kan benytte seg av den beskyttede oppfinnelsen og dens oppskrift. Innehaver kan la andre benytte patentet ved å leie ut en lisens, legemidler som blir produsert av andre bedrifter enn originalen bli omtalt som kopimedisiner. 13

Det er flere grunner til at en produsent kan ha et ønske om å få patent på sin oppfinnelse. For det første, ved å få patent på din oppfinnelse, får du et midlertidig monopol på å produsere og selge produktet, dermed begrenser du konkurransen i markedet. Det gjør at du får tid til å utvikle forskningen samtidig som konkurrentene må finne opp evt. substitutter til din løsning dersom de ønsker å rette seg mot samme marked. For det andre kan produsenten friere velge pris på produktet som er patentert på grunn av mangel på konkurranse i markedet. Bruker vi legemidler som et eksempel, krever utviklingen, som nevnt, ofte store utviklingskostnader og da velger forskeren (produsenten) gjerne en høyere pris enn ved frikonkurranse for å dekke de kostnadene som nyskaping og produktutvikling representerer. Det er likevel noen som ikke tar patent på sine oppfinnelser, men heller velger å holde oppskriften hemmelig for omverdenen. Et kjent eksempel på dette er Coca Cola Company, som står bak den hemmelige Coca cola oppskriften. De har imidlertid en rekke beskyttede merkevarer. Det er noen krav man må oppfylle for å kunne søke patent på sin oppfinnelse i Norge (URL2): Patentstyrets krav for å få patent på sin oppfinnelse: Oppfinnelsen må være ny. Det vil si at andre ikke må være kjent med oppfinnelsen før du sender inn søknaden Oppfinnelsen må ha oppfinnelseshøyde. Det vil si at den må skille seg vesentlig fra tidligere teknikker og teknologi Oppfinnelsen må være industrielt reproduserbar. Det vil si at det må være en teknisk løsning på et problem Boks 1: Krav for Patent 14

Blant oppfinnelser som kan innvilges patent har vi fremgangsmåter, produkter, apparater og anvendelse, dette innebærer også kirurgiske instrumenter, apparater og farmasøytiske blandinger som kan brukes i behandling, så lenge patentkravene da er rettet på selve produktene. Det er derimot ikke lov å patentere kirurgisk behandling av mennesker og dyr. MINI ANNE, en oppblåsbar livredningsdukke for hjerte og lungeredning, utviklet og produsert av Laerdal Medical AS, er et konkret eksempel på en oppfinnelse (og teknologi), som er blitt patentert i Norge (Patentstyret 2015). I dag er det få andre produsenter som har klart å konkurrere med teknologien bak denne dukken, bl.a. fordi Laerdal Medical AS, valgte å utvide patentbeskyttelsen til flere land og har kontinuerlig videreutviklet konseptet. Dette eksempelet viser hvilken fordel produsenten får ved å få innvilget patent. 15

4. Patenter og effektivitet 4.1. Innledning I dette kapittelet skal jeg undersøke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av patenter og hvordan patenter fremmer effektivitet. Jeg har derfor valgt å ta utgangspunktet i en generell likevektsmodell, også kalt markedsmodell. Den generelle likevektsmodellen kan kategoriseres innenfor den Nyklassiske teorien, som setter fokus på likevekt i markedet og rasjonell atferd hos aktørene i økonomien. I dette kapittelet skal jeg benytte en modell som er som er basert på Vislie, Strøm, Christiansen og Holtsmark (2015). Dette er en markedsmodell, eller en frikonkurransemodell, som fokuserer på tre sentrale begreper, realløsning, individuell tilpasning og markedsløsning, eller markedslikevekt. For å kunne løse modellen må jeg først gjøre rede for hva som er modellens forutsetninger, samt forklare de ulike kriteriene for effektiv ressursbruk. På grunnlag av dette, og modellens likninger, vil jeg kunne finne realløsningen, som viser hva som karakteriserer den effektive allokeringen. Her beskrives den Pareto optimale fordelingen av ressurser og goder. Realløsningen viser de sentrale avveiningene for optimal ressursbruk, og er uten markedspriser. Videre vil jeg derfor finne aktørenes individuelle tilpasning, under modellens forutsetninger. Det vil si hvordan aktørene tilpasser seg når de faktisk møter markedet. På den måten vil vi komme fram til markedsløsningen, eller frikonkurranselikevekten. Det var den franske økonomen Leon Walras som først utarbeidet en matematisk modell for generell likevekt (frikonkurranselikevekt). Dette er et svært sentralt bidrag i økonomisk teori, og en del av likevektsteorien er oppsummert i Walras Lov (Sandmo 2006): Walras Lov: Dersom m 1 av de m markedene er i likevekt, må også det siste markedet være i likevekt. (Sandmo 2006:171) Boks 2: Walras lov 16

Ved å løse denne modellen vil jeg vise hvordan patenter fører til samfunnsøkonomisk effektivitet. Dette er en markedsmodell, eller en frikonkurranse modell, som fokuserer på tre sentrale begreper: realløsning, individuell tilpasning og markedsløsning, eller markedslikevekt. 4.2. Forutsetninger og Pareto kriteriet Dette er en økonomisk modell som bare forklarer deler av en økonomi, der man ekskluderer deler av virkeligheten som ikke har relevans for den økonomiske analysen. Det må derfor legges noen forutsetninger til grunn for at det skal være mulig å trekke logiske slutninger. Under disse forutsetningene vil det være mulig å konkludere om hvilken allokering som vil gi samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk. 17

Sentrale forutsetninger for den generelle likevektsmodellen: En enkel, lukket økonomi: det vil si at vi har kun private aktører og ingen handel med andre land Kun private goder: forbruk av en enhet av et gode reduserer den mengden som står til disposisjon for andre. Frikonkurranse: et så stort antall av både konsumenter og produsenter, at ingen kan påvirke prisen Homogene varer: identiske produkter i markedet gjør at det ikke har noen betydning for konsumentene hvilket produkt de kjøper. Konsumentene er nyttemaksimerinende Produsentene er profittmaksimerende Alle markedsdeltakere har full informasjon om priser, preferanser og teknologi Mobile produksjonsfaktorer: arbeidskraft og andre ressurser kan fritt flyttes mellom sektorer Statisk modell: det vil si at avgjørelser og utfall skjer samtidig (Ringstad 2003) Boks 3: Forutsetninger for generell likevektsmodell I tillegg til å ha disse forutsetningene som utgangspunkt, må det gjøres rede for hva som kreves for å oppnå optimal samfunnsøkonomisk effektivitet i et marked. I korte trekk kjennetegnes effektiv, eller optimal ressursbruk, i en lukket økonomi, av høyest mulig nytte i befolkningen. I en generell likevektsmodell, tar man utgangspunkt i knapphet av ressurser i økonomien, og modellen sier at likevekten finnes der disse ressursene er fordelt slik at man oppnår størst mulig lønnsomhet. Denne ressursknappheten forutsetter at vi kun har private goder og produksjonsfaktorer, slik at bruk av en vare, faktor eller ressurs i én anvendelse, har en kostnad ved at annen bruk fortrenges. Dette er det kalles alternativkostnad. 18

Realløsningen viser hvilke avveininger som må gjøres for å oppnå den optimale bruken av begrensede ressurser. Disse avveiningene bygger på et sentralt kriterium kravet om Paretooptimalitet. Pareto kriteriet Vi har en effektiv ressursbruk i en økonomi når det ikke er mulig å gjøre det bedre for noen, uten at minst en annen får det verre. (Vislie et al. 2015:13) Boks 4: Pareto kriteriet Denne modellen fokuserer på effektiv ressursbruk, og tar derfor ikke hensyn til fordelingen i samfunnet. Pareto kriteriet er et fordelingsfritt effektivitetsmål, fordi det ser helt bort ifra hvordan nytten eller personlig velferd er fordelt i befolkningen og fokuserer kun på effektiv allokering av ressurser i samfunnet som helhet. I virkeligheten vil det finnes omfordelinger av ressurser som kan føre til større samfunnsøkonomisk overskudd, selv om noen andre kommer dårligere ut. Kravet om Paretoeffektivitet ble formulert av Vilfredo Pareto i 1884 og bygger på Walras generelle likevektsteori. (Sandmo 2006). Dette kriteriet sikrer størst mulig samfunnsøkonomisk overskudd og dette regnes derfor som det mest sentrale kriteriet for samfunnsøkonomisk effektivitet. Pareto kriteriet er videre bygget på tre generelle effektivitetskriterier, som til sammen gir betingelser for samfunnsøkonomisk effektiv allokering. Det første kriteriet er kriteriet om produksjonseffektivitet. Det handler om hvordan varene i økonomien bør produseres for at man skal unngå sløsing av ressurser. Sagt med andre ord, hvilke faktorkombinasjoner og faktorinnsats bør gjelde i produksjonen av hver vare for å oppnå maksimal produksjon av en vare gitt produksjonen av den andre varen. Løsningen for en produksjonseffektiv allokering er den marginale tekniske substitusjonsbrøken (MTSB), eller grensekostnaden (GK), i to bedrifter er like. Grensekostnaden sier hvor mye man må 19

oppgi av vare 1 for å få en marginal økning i vare 2, fordi det krever overflytting av innsatsfaktorer (f.eks. arbeidere). Dersom grensekostnaden i en bedrift er lavere enn i den andre, vil en overføring av arbeidskraft fra bedriften med lav GK til bedriften med høy GK, gi mer produksjon fordi arbeideren vil gi større gevinst i den andre bedriften. Det andre kriteriet er kriteriet om bytteeffektivitet, og handler om effektivitet i konsumet. Det betyr at det er om å gjøre å fordele en gitt mengde med produserte varer mellom konsumenter slik at man oppnår maksimal nytte. Den effektive allokeringen i konsumet krever at konsumentenes marginale substitusjonsbrøk (MSB) er like. De innebærer at den mengden av vare 1 den ene konsumenten er villig til å oppgi for en enhet av vare 2, tilsvarer den mengden den andre konsumenten minst må ha av vare 2 for å kunne redusere sitt konsum av vare 1 med en enhet, uten at nytten går ned. Det tredje, og siste, kriteriet er kriteriet om sammensetningseffektivitet og handler om hvor mye som bør produseres av de to varene. Denne betingelsen sier at vi har optimal ressursbruk når effektivitet i konsumet sammenfaller med effektivitet i produksjonen. Altså kreves det vi har likhet mellom bedriftenes marginale tekniske substitusjonsbrøker (MTSB 1 = MTSB 2 ) og likhet mellom konsumentenes marginale substitusjonsbrøker (MSB 1 = MSB 2 ). Når disse to effektivitetskravene er like vil vi få en betingelse der vi på den ene siden har et mål på hva konsumentene er villig til å betale for varen, og på den andre siden kostnaden for den marginale økningen i produksjonen. Denne løsningen gir oss en entydig Paretoeffektiv allokering. Dersom vi har et marked med perfekt konkurranse og det ikke forekommer noen former for markedssvikt, for eksempel monopol, eksterne virkninger, kollektive goder eller stordriftsfordeler, vil Paretokriteriet være oppfylt. Da vil realløsningen sammenfalle med markedsløsningen, det vil si at alle aktørene i markedet vil tilpasse seg i frikonkurranselikevekten når de tar priser for gitt. Dette fører oss fram til et sentralt resultat, som stammer helt tilbake til Adams Smiths «Usynlige hånd». Resultatet blir kalt velferdsteoriens første hovedteorem. Dette er et godt utgangspunkt for å vurdere når og hvordan offentlige inngrep bør foretas dersom det skulle oppstå avvik mellom realløsningen og markedsløsningen. 20

Velferdsteoriens første hovedteorem Så lenge det er markeder for alle de varer som inngår i konsumentenes nyttefunksjoner, det er ingen eksterne virkninger, ingen har markedsmakt, det er full informasjon, ingen stordriftsfordeler i produksjonen av noen varer og ingen kollektive goder, da vil en markedslikevekt det aktørene treffer beslutninger til gitte likevektspriser, være Pareto optimal. (Vislie et al. 2015:166) Boks 5: Velferdsteoriens første hovedteorem Ved å bruke denne modellen vil jeg vise og forklare hvordan innføring av patenter fremmer incentiver til økt forskning, og dermed fører til større samfunnsøkonomisk overskudd. En annen ting som er verdt å merke seg er at Paretokriteriet ikke kan gjelde dersom det er kun en vare som skal fordeles mellom flere, da vil enhver fordeling være Pareto optimal! Vi må derfor ha flere varer å velge mellom. 4.3. Den realøkonomiske rammen I det følgende kapittelet skal jeg presentere modellen jeg skal bruke for å belyse effektivitetsperspektivet. Jeg skal presentere en modell for en enkel, lukket økonomi 2. For å inkludere den positive eksterne virkningen, vil jeg innføre en ekstern virkning ved konsum av legemidler som virker både på produsent og på andre konsumenter. Konsum og bruk av legemidler gir en positiv eksternalitet fra konsument til andre konsumenter og andre produsenter, fordi det fører til at man blir friskere og får bedre helse og livskvalitet. Ved at befolkningen blir friskere, blir de også mer produktive og effektive, noe som fører til økt produktivitet i andre bedrifter. 2 Modellens framstilling er basert på Vislie et al. 2015. 21

Det er viktig å få fram at kun legemiddelutviklingen i seg selv ikke gir noen positiv virkning på hverken konsumenten eller den andre produsenten. Man er avhengig av at befolkingen har tilgang til og kan bruke legemiddelet for å få noen effekt. Ved bruk av legemidler og vaksiner får vi en positiv ekstern virkning mellom konsumenter. Det vil si at dersom en konsument tar en vaksine eller bruker en medisin, vil det føre til redusert smittefare mellom enkeltpersoner og på et generelt plan, vil det føre til mindre sykdom i befolkningen. La oss si at vi har en økonomi med mange likeverdige produsenter, men der det produseres kun to ferdigvarer: legemidler og ris. Legemidlene produseres i sektor 1, en institusjon for legemiddelutvikling, som jeg vil betegne som legemiddelprodusenten. Risen produseres i sektor 2, som betegnes som risprodusenten. Hver sektor består av en mengde bedrifter, men for enkelthetens skyld representeres hver sektor av en stor bedrift, slik at denne økonomien kun består av to bedrifter, som produserer hver sin vare. For å gjøre en ytterligere forenkling, blir begge varene fremstilt ved bruk av kun en variabel innsatsfaktor, arbeidskraft. Arbeidsinnsatsen forskeren bruker for å utvikle legemidler betegnes n, og arbeidsinnsatsen for å produsere risen betegnes som m. Måleenheten for n og m er antall timer i produksjonen av hver vare. Videre antar vi at arbeiderne er mobile mellom sektorene, slik at de fritt kan flyttes mellom og risprodusenten. Y er den eksterne virkningen som oppstår i risproduksjonen når arbeiderne konsumerer legemidler fra legemiddelprodusenten. Når Y øker, vil det gi økt produksjon i ris sektoren. Antall enheter legemidler som blir produsert, x 1, og antall kilogram ris, x 2, kan uttrykkes ved følgende produktfunksjoner: 1 x F n 2 x G m; Y Produktfunksjonene har standard egenskaper, det betyr at produksjonen av henholdsvis ris og legemidler er voksende med økt bruk av arbeidskraft. Videre er produksjonsøkningen avtakende jo flere timer som brukes i produksjonen. Den eksterne virkningen fra 22

legemiddelkonsum, gir positiv effekt på produksjonen i ris sektoren slik at produsert mengde ris øker med Y. Disse antakelsene kan vises matematisk slik: F n 0, G m 0, G Y 0 F n 0, G m 0 Dette er som nevnt en lukket økonomi, slik at vi antar at det totale arbeidstilbudet, N, er eksogent gitt. Siden n og m måles i timer, vil N representere totalt antall arbeidstimer tilgjengelig i denne økonomien. Videre antar vi full ressursutnyttelse, slik at anvendelse i hver sektor må være lik total arbeidstid tilgjengelig: 3 N n m Begge varene er rene konsumvarer, slik at i en lukket økonomi vil alt som produseres også konsumeres. Dersom det blir konsumert mindre enn det som blir produsert, ville det være mulig for konsumenten å oppnå høyere velferd ved å konsumere flere varer det ville være mulig med en Pareto forbedring. Derfor må likhetstegnet mellom konsum og produksjon av hver vare, gjelde. 4 c x 5 c x Til slutt har vi den eksterne virkningen. Forskning og utvikling av legemidler og legemidler gir grunnlag for en positiv ekstern virkning i samfunnet. Det vil si at når konsumentene i samfunnet får tilgang til legemiddelet og bruker legemiddelet som produseres, oppstår det en positiv ekstern effekt, både blant befolkningen generelt, men også i produksjonen av ris. Med økt konsum av legemidler, får man en positiv ekstern virkning mellom konsumenter, uttrykt ved E. Dersom en konsument bruker en vaksine eller tar et legemiddel, vil det føre til redusert smittefare mellom enkeltpersoner og på et generelt plan, vil det føre til mindre 23

sykdom i befolkningen. Dette fører videre til generelt økt velferd. Vi antar at den eksterne virkningen øker med økt konsum av legemidler (for eksempel vaksiner). Dette kan uttrykkes ved: Der vi antar at E c 0 6 E E c Økt konsum av legemidler fører også til en ekstern virkning i risproduksjonen, uttrykt som Y. Y viser at ved økt konsum av legemidler blir arbeiderne friskere, mer effektive og har mindre sykefravær, slik at det produseres mer per arbeider. Der vi antar at Y c 0 7 Y Y c Befolkningen består av veldig mange mennesker som i denne modellen er representert ved en enkelt konsument. Den representative konsumentens preferanser bestemmer hva som skal produseres i markedet. Preferansene uttrykkes i en nyttefunksjon, U, som viser den subjektive vurderingen av ulike kombinasjoner av legemidler og ris. U påvirkes derfor av konsum av legemidler og ris, samt av den positive eksterne virkningen, E U c,c ;E, Denne nyttefunksjonen har standard egenskaper, det vil si at den første ordens partielt deriverte er positive. Antakelsene kan matematisk uttrykkes slik: U c U 0, U c U 0, U E U 0 24

Konsumenten får altså økt nytte, U, ved å konsumere mer av hver gode, samtidig som konsumet av legemidler også gir indirekte økt nytte, gjennom den eksterne virkningen, E. 4.4. Realløsningen Realløsningen finner jeg ved å maksimere den representative konsumentens nyttefunksjon, gitt den begrensede tilgangen til teknologi og ressurser. Disse begrensingene kalles gjerne den realøkonomiske rammen, og er gitt ved likningene (1) (7). La oss anta at jeg inntar rollen som en allvitende og velferdsmaksimerende samfunnsplanlegger. Jeg ønsker da å bestemme den mengden av konsum, produksjon og sysselsetting som maksimerer konsumentens velferd. Ved å løse maksimeringsproblemet, vil samfunnsplanleggeren komme fram til betingelsen for Paretooptimal allokering. Maksimeringsproblemet som samfunnsplanleggeren må løse uttrykkes slik: Max U c,c ;E gitt 1 7 Siden vi har syv betingelser som må oppfylles, samtidig som vi har 8 variabler som skal bestemmes, har vi 1 frihetsgrad, og denne modellen er derfor ikke determinert. For å determinere modellen må samfunnsplanleggeren bestemme en av variablene, slik at de resterende syv variablene blir bestemt i modellen. For å sikre at nytten blir maksimert vil samfunnsplanleggeren velge den verdien på n som maksimerer konsumentens nytte. Her velger jeg å bruke innsettingsmetoden, det vil si at jeg ved å bruke alle betingelsene i (1) (7) kan uttrykke nytten som en funksjon av kun en variabel, nemlig n: U c,c ;E U F n,g N n,e F n W n Der W(n) er et uttrykk for konsumentens nytte. Maksimeringsproblemet som må løses, blir dermed slik: 25

Max W n U F n,g N n,e F n Dette problemet løses ved å finne førsteordensbetingelsen, W n 0, som blir: U F n U G m U G Y Y c F n U E c F n 0 Løser vi denne likningen for U U får vi 8 U U G m F n G Y Y c U U E c 0 Denne nye betingelsen, sammen med de syv øvrige betingelsene i modellen gir oss en helt bestemt allokering for optimal ressursbruk. Venstre side av likningen uttrykker marginal betalingsvillighet for en ekstra enhet legemiddel i konsumet, målt i antall kilo ris man er villig til å oppgi. Dette er konsumentens marginale substitusjonsbrøk mellom legemidler og ris, som skrives MSB(c 1, c 2 ). For å kjøpe en ekstra enhet legemiddel må konsumenten for et gitt nyttenivå, U*, oppgi en bestemt mengde konsum av ris. Høyre side består av tre ledd, direkte grensekostnad ved produksjon av legemidler, og indirekte gevinst ved konsum av legemidler, som til sammen utrykker den samfunnsøkonomiske grensekostnaden ved å produsere en ekstra enhet legemiddel. Første ledd reflekterer den direkte marginale ressurskostnaden ved å produsere en enhet legemiddel, målt i antall kilo ris man må oppgi i produksjonen. Dette er kjent som den marginale tekniske transformasjonsbrøken (MTB) mellom innsatsfaktorene og kostnaden er økende. Antakelsen om at vi har en gitt arbeidstid disponibelt, innebærer at for å kunne produsere en enhet legemiddel til, må man ta arbeidstid fra risproduksjonen. Produksjonen av ris går derfor ned når legemiddelproduksjonen øker. 1/F (n) uttrykker hvor mange 26

arbeidstimer som trengs for en marginal økning i legemiddelproduksjon, og som derfor blir flyttet fra risprodusenten til legemiddelprodusenten. De to siste leddene uttrykker den indirekte eksterne grensekostnaden ved produksjon av legemidler. Andre ledd utrykker gevinsten risprodusenten oppnår ved økt legemiddelproduksjon. Om arbeidsinnsatsen omfordeles fra risprodusenten til legemiddelprodusenten, slik at vi får en marginal økning i produksjon av legemidler (det vil si at konsumet også øker tilsvarende), fører det til en økning i produksjon av ris. Det er fordi den eksterne virkningen ved legemiddelkonsum fører til mer produktive arbeidere hos risprodusenten. Da blir det produsert mer ris per arbeider, og man trenger færre arbeidere for å produsere samme mengde ris som tidligere. Det siste leddet utrykker indirekte gevinst av økt legemiddelproduksjon for konsumenten. Konsumenten får høyere velferd jo mer legemidler som produseres. Fordi vi har antatt at alt som produseres, også konsumeres, vil alle legemidlene komme til nytte. Ved at alle blir friskere og mindre syk, vil det føre til generelt mindre smittefare og sykdom i befolkningen. Det fører til økt nytte for den enkelte konsument (økt velferd). Dette leddet uttrykker altså hvor mange ekstra enheter konsumenten kan oppgi i konsum av ris når konsumenten får marginal økning av legemiddel, på grunn av den indirekte økningen i nytte utover direkte konsum. En forenklet måte å utrykke den optimale allokeringen: MSB c,c MTB MTB G Y Y c U U E c Den samfunnsøkonomiske optimale allokeringen (realløsningen), finnes altså bare der samfunnsøkonomisk grensekostnad er lik konsumentens subjektive bytteforhold mellom varene. Allokeringen kan illustreres slik som i figuren under. Optimal produksjon av legemidler (x 1 ) er i punktet x 1 * = c 1 *. Kun ved denne bestemte mengden av 27

legemiddelproduksjon vil konsumentens subjektive bytteforhold mellom konsumgodene (MSB) sammenfalle med den samfunnsøkonomiske kostnaden (MTB S ) Figur 1: Optimal ressursallokering Det er ikke nødvendigvis slik at denne allokeringen alltid realiseres i markedet. Det er helt avhengig av forutsetningen om frikonkurranse. Dersom det har oppstått en form for markedssvikt vil det føre til at markedsaktørene tilpasser seg forskjellig fra det realløsningen skulle tilsi, fordi prisene under frikonkurranse ikke lenger reflekterer de kostnadene (gevinstene) aktørene står ovenfor. Dette skal jeg vise nedenfor. 4.5. Markedsløsningen Vi skal nå se om realløsningen vil realiseres som en markedslikevekt med perfekt konkurranse. Realløsningen i forrige avsnitt sier ikke noe om prisene i markedet eller hvordan 28

aktørene vil tilpasse seg, og dermed heller ikke noe om hvorvidt denne løsningen faktisk vil realiseres i markedet. Derfor må vi finne markedsløsningen. Markedsløsningen viser hvilke priser som må gjelde i markedet for at vi skal ha likevekt i markedet. Sagt på en annen måte, til hvilke markedspriser aktørene vil tilpasse seg til det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Da må vi se på hvordan hver enkelt aktør vil tilpasse seg i markedet, altså individuell tilpasning. Vi antar at hver enkelt aktør treffer beslutninger basert på private incentiver. Siden vi tidligere har antatt perfekt konkurranse betyr det at ingen bedrift har markedsmakt til å bestemme, eller endre prisen på noen av varene. Det vil si at prisene blir ansett som gitt i markedet. Den representative konsumenten er nyttemaksimerende, det vil si at han ønsker å maksimere nytten, U, til gitt disponibel inntekt (I) og gitte priser på legemidler og ris. La oss anta at prisen per enhet legemiddel er p 1, og prisen per kilo ris er p 2. Da kan vi uttrykke konsumentens budsjettbetingelse slik: p c p c I Konsumentens maksimeringsproblem blir dermed: Max U c,c ;E gitt p c p c I For å finne ut hvilke priser på varene som må gjelde i markedet for at konsumenten skal få maksimert sin nytte, må vi finne førsteordensbetingelsene. Merk at E ikke er variabel for konsumenten, kun c 1 og c 2. For å løse maksimeringsproblemet brukes Lagranges metode. Først formuleres Lagranges funksjonen: 29

L U c,c :E λ p c p c I Førsteordensbetingelsene blir da: L c U λp 0 L c U λp 0 De to førsteordensbetingelsene kan omskrives slik at vi får et uttrykk for konsumentens marginale substitusjonsbrøk (MSB) mellom konsumvarene: 9 MSB U U p p Konsumentens tilpasning er alltid kjennetegnet ved at konsumentens subjektive avveining mellom ris og legemiddel er lik prisforholdet mellom godene. Den relative prisen p 1 /p 2 uttrykker hvor mange kilo ris man må oppgi i konsumet for å få råd til en enhet legemiddel til, til den gitte disponible inntekten I. Videre har vi antatt at både legemiddelprodusent og risprodusenten er profittmaksimerende. Det vil si at de ønsker å maksimere sin profitt til de ressursprisene som er gitt i markedet. Siden den eneste ressursen som blir brukt i produksjonen av konsumgodene er arbeidskraft, vil ressursprisen være lik lønnssatsen i bedriftene. Vi antar for enkelthetens skyld at begge bedriftene opererer med lik lønnssats per time, selv om det kan virke urealistisk. Videre omtales lønnssats per time (timelønn) som w. Uttrykket for legemiddelprodusentens maksimeringsproblem blir dermed: Max π n p F n wn 30

Profitten antas å være konkav, det vil si at den vokser fram til en gitt produksjonsmengde, for så å falle. Ved å bruke førsteordensbetingelsen finner jeg et toppunkt som vil gi den maksimale profitten til bedriften: Som gir: π n 0 10 p F n w Tolkningen av (10) er som følger: høyre side viser nominell lønn per en times arbeid, og det må sammenfalle med produktet på venstre side. Produktet viser verdien av det forskeren klarer å produsere på en arbeidstime, og består av grenseproduktet F (n) multiplisert med salgsprisen av den marginale produksjonen, p 1. Ved å dele på p 1 på begge sider får vi et uttrykk for reallønnen i bedriften: 11 w p F n Denne betingelsen viser tilpasningen til legemiddelprodusenten for en bestemt reallønn (w/p 1 ). Reallønnen viser antall enheter legemidler konsumenten kan kjøpe for en times arbeid. Vi anser reallønnen som gitt, som følge av at både produktprisen, p 1 og faktorprisen, w, er gitt i markedet. På høyre side har vi uttrykket for grenseproduktet. Den forteller hvor stor økning i legemiddelproduksjon vi får dersom vil øker arbeidstiden til legemiddelprodusenten marginalt. Optimal tilpasning for produsenten er altså der hvor det produseres like mye per time, som den enkelte konsument kan kjøpe for timelønnen. Videre har risprodusenten tilsvarende maksimeringsproblem: Max π m p G m; Y wm 31

Som vi løser på tilsvarende måte, og får: π m 0 12 p G m w Denne kan også omformuleres til å uttrykke reallønnen til arbeideren: 13 w p G m Betingelsen over, sier akkurat det samme som utrykket i (11), nemlig at arbeideren i risbedriften må produsere like mye på en time som han har råd til å kjøpe for den timelønnen han får. Fordi vi har antatt lik lønn, w, i begge bedriftene, får vi fra likningene (10) og (12) at: p F n p G m w Omformulerer vi denne likheten, får vi et uttrykk for den relative prisen på legemidler: 14 p p G m F n MTSB Likning (14) viser at individuell tilpasning for produsentene i markedet finnes der den relative prisen på legemidler (på venstre side) er sammenfallende med den direkte privatøkonomiske grensekostnaden (høyre side). Denne privatøkonomiske grensekostnaden kjenner vi igjen fra realløsningen i forrige kapittel. Den sier hvor mange kilo ris man må oppgi for å få å kunne produsere en ekstra enhet legemiddel. Realprisen for en enhet legemiddel uttrykker det salget man må oppgi av ris fordi arbeidskraften flyttes fra risproduksjon til forskning og 32

konsumenten reduserer konsum av ris. Dette kjenner vi igjen fra konsumentens tilpasning. Markedsløsningen kan dermed vises slik: 15 U U G m F n p p Konklusjonen blir dermed at til likevektsprisen p 1 /p 2 vil konsumentens MSB mellom legemidler og ris, være sammenfallende med den privatøkonomiske ekstrakostnaden ved å produsere det ekstra legemiddelet. Ser vi derimot tilbake på realløsningen (8), og sammenligner med løsningen i frikonkurransemarkedet (15), finner vi at realløsningen er mindre enn markedsløsningen. Det vil si at den samfunnsøkonomiske merkostnaden for en enhet legemiddel er lavere enn den privatøkonomiske. Grunnen til avviket, er at samfunnet, eller befolkningen, ikke betaler for den indirekte gevinsten som samfunnet får av legemiddelet. U G m U F n G Y Y c U E c U G m F n Uttrykt på en forenklet måte: MSB c,c MTB MTB Som vi husker fra tolkningen av realløsningen, uttrykker G'(Y) Y'(c 1 ) + (U E /U 2 )E (c 1 ) den indirekte gevinsten av legemiddelet som utvikles (den eksterne virkningen). Samfunnsøkonomisk optimal produksjon av legemidler er altså der MSB tilsvarer den samfunnsøkonomiske grensekostnaden. Siden den samfunnsøkonomiske nytten av legemidler er høyere enn den bedriftsøkonomiske, vil optimal produksjon være høyere enn det som faktisk blir produsert til likevektsprisene. Det er fordi legemiddelprodusenten ikke tar hensyn til legemiddelets indirekte positive effekt for samfunnet i sine kostnadskalkyler. 33

Dette skyldes at forskeren ikke høster en stor nok del av den samfunnsmessige gevinsten som forskningen gir og vil derfor ikke kunne få tjent inn alle utviklingskostnadene som blir påført ved å produsere samfunnsøkonomisk optimal mengde. Figur 2: Optimal og realisert ressursallokering ved positiv ekstern virkning Dette er selve essensen med positive eksterne virkninger det er et avvik mellom samfunnsøkonomisk og privatøkonomisk lønnsomhet av produktet. Dette avviket kan vises grafisk slik som i Figur 2. Figuren viser forskjellen mellom realisert og optimal produksjon av legemidler. Her er markedstilpasningen gitt ved skjæringen mellom MSB og MTB P, som gir U produksjon (og konsum) av legemidler lik x 1 = c U 1. I et uregulert marked med uregulerte likevektspriser vil aktørene i markedet tilpasse seg til de privatøkonomiske marginalavveiningene som avviker fra det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Vi ser videre at produksjonen i et uregulert marked er lavere enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt 34