Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data. Open Knowledge

Open Knowledge Åpne data Del og skap verdier Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data

Dette er første versjon av veilederen, men det vil komme endringer. For å vere sikker på at du benytter siste utgave, anbefaler vi at du går til data.norge.no for oppdatert versjon.

Innhold Forord: Hans Christian Holte og Dr. Rufus Pollock Side4 Kapittel1 Hva er åpne data? Side06 1.1 Hva menes med å åpne opp offentlige data? Side07 1.2 Hvilke data kan jeg åpne opp? Side08 1.3 Hvilke data skal jeg ikke åpne opp? Side08 Kapittel 2 Hvorfor åpne data? Side09 2.1 Lover og regler Side12 2.1.1 Viderebruksdirektivet og offentleglova Side12 2.1.2 Fellesføring fra FAD 2012 Side12 2.2 Usikkerhet rundt å åpne opp dataene Side13 Kapittel 3 Hvordan går du frem? Side14 3.1 Kartlegging og utvelging Side15 3.2 Klargjøring Side16 3.3 Publisering Side17 3.3.1 Publisering av datasett Side17 Kapittel 4 Slik stimulerer du til viderebruk Side18 4.1 Gjør data synlige åpne data er ikke verdt noe uten brukere Side19 4.2 Skap nye tjenester Side20 4.2.1 Eksempler på events og konkurranser Side20 4.3 Deltakerstyrte og uformelle møter Side21 4.4 Helt til slutt Side21 Vedlegg Side22 Begreper og definisjoner Side22 Oversikt filformat Side23

Forord Hans Christian Holte - Direktør DIFI Både Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) forsøker etter beste evne å legge forholdene til rette for at offentlige virksomheter skal dele sine data. Da kan data brukes i nye sammenhenger, til nye tjenester. Denne veilederen er et tiltak for å støtte offentlige virksomheter i arbeidet med å gjøre data tilgjengelig for gjenbruk. Den tar for seg juridiske, sosiale og tekniske aspekter ved åpne data. Den er spesielt rettet mot offentlig sektor, men kan selvfølgelig bli brukt av alle. Jeg vil særlig takke Open Knowledge Foundation (OKFN) for samarbeidet. OKFN har laget «Open Data Handbook», med bidrag fra en rekke åpne data-eksperter fra hele verden. Vi har bygget videre på dette arbeidet og laget en versjon tilpasset norske forhold. I likhet med OKFN, har vi også åpnet opp for innspill til vår veileder. Vi vet at mange i Norge har kunnskap om åpne data, og vi håper på tilbakemeldinger som kan hjelpe oss med å videreutvikle veilederen. Vi vil også oversette denne veilederen til engelsk, slik at vi kan gi det tilbake til det internasjonale åpne data-samfunnet. Offentlig sektor har store mengder data som kan og bør gjøres tilgjengelig for gjenbruk. Jeg håper offentlige virksomheter setter åpne data høyt på agendaen, og at de vil ha nytte av denne veilederen i arbeidet med å få datasettene ut. Hans Christian Holte - 31. mai 2012 Forord Dr. Rufus Pollock - Director Open Knowledge Foundation The Open Definition states that content or data is open if anyone is free to use, reuse, and redistribute it subject only, at most, to the requirement to attribute and sharealike. The Open Definition was first drafted by the Open Knowledge Foundation in 2005, and over the years has become our flagship and tenet, underpinning all that we do. It is therefore with particular pleasure that I write this foreword to Åpne data en veileder. The Norwegian adaptation of the Open Data Handbook is a shining example of how the use, reuse, and redistribution of material can open up new realms of potential, allowing others to build upon existing work in order to create new value. The Open Data Handbook was originally drafted by volunteers from the Open Knowledge Foundation during a 2-day book sprint in Berlin in October 2010. After a period of review, the Open Data Handbook version 1.0 was released in February 2012. Since its release, the Handbook has received widespread attention from government bodies and individuals alike. It has already been translated into several languages, and many more translations are underway. Åpne data en veileder takes a direct translation of the Open Data Handbook as its basis, and expands upon areas that have particular relevance in a Norwegian context. Difi s work is excellent. They have created a highly relevant new resource, and conferred additional value upon the original Open Data Handbook by widening access to its core content and message. This is an excellent example of Open Knowledge in action, and I am proud to express my support of their initiative. Dr. Rufus Pollock - 31 May 2012

Introduksjon Hva er den korteste, tryggeste og vakreste sykkelruta fra hjemmet ditt til arbeid? Og hvilken luftkvalitet har lufta du puster inn på veien? Hva er ruta til bortekampen til barna dine? Hvilke bygninger eier kommunen du bor i? Finnes det tilgjengelige leiesykler i nærheten av der du er nå? Når kommer neste buss? Hvilken region har de beste jobbmulighetene? Når kan du påvirke beslutninger gjort om ting du er engasjert i, og hvem kan du snakke med om det? Når data blir publiserte i et maskinlesbart format, blir det mulig for utviklere å finne nye måter å bruke dataene på. Mulige gevinster av tilgjengeliggjøring av offentlige data er næringsutvikling og innovasjon, noe som gjør at nytteverdien av data produsert av det offentlige kan mangedobles. I tillegg til dette gir det en åpnere og mer legitim forvaltning og økt samhandling i offentlig sektor. Denne veilederen gir en innføring i hvordan offentlige data kan gjøres tilgjengelig og dermed viderebrukes. Veilederen tar for seg åpne offentlige data generelt, gir eksempler på hva åpne data kan brukes til, presenterer argumenter for hvorfor offentlige virksomheter bør åpne opp data og gir praktiske råd til hvordan det kan gjøres.

Kapittel1 Hva er åpne data?

Hva er åpne data? 1.1 Hva menes med å åpne opp offentlige data? Offentlige virksomheter har store mengder data som er lagret i interne datasystemer. Å åpne opp data betyr at å gjøre dataene tilgjengelig slik at de kan leses og tolkes av både maskin og menneske, og slik at alle som vil, enkelt kan viderebruke dataene direkte i sine egne datasystem. De viktigste kravene til åpne data er: Tilgjengelighet og tilgang: dataene må være tilgjengelige i sin helhet, helst som gratis nedlasting via Internett. Dataene må også være tilgjengelige i en enkel form og mulig å redigere. Deling og viderebruk: dataene må gjøres tilgjengelige under vilkår som tillater deling og viderebruk, også når det kombineres med andre datasett. Universell deltakelse: alle skal ha muligheten til å bruke og dele det skal ikke være noen diskriminering av enkelte arbeidsområder, enkeltindivid eller grupper. Det er ikke tillatt med restriksjoner som hindrer kommersiell bruk, eller restriksjoner for enkelte bruksområder, som for eksempel «bare i undervisning». Med data mener vi enkle biter av informasjon. Når mange slike biter med data struktureres og settes sammen, får vi et datasett. Offentlige data er all data som er organisert og arkivert i offentlig sektor. Offentlige data er data som enten er samlet inn utenfra eller blir utarbeidet av de ansatte i en statlig virksomhet. Slike data kan for eksempel være næringslivsregistre, kartdata, organisasjonsmodeller, budsjett, årsregnskap og lignende. Maskinlesbare data er data i et format som kan leses og bearbeides av en datamaskin og dermed lett kan deles på tvers av IT-systemer. Maskinlesbare dataformater, som XML, JSON og CSV 1, egner seg derfor godt til viderebruk. Eksempler på dataformater som ikke er maskinlesbare, er bildefiler og skannede dokumenter. Åpne data er: «Data som er fritt tilgjengelig for bruk og viderebruk av alle, både mennesker og maskiner. Dataeiere kan ikke kreve mer enn at man navngir og/eller deler videre på samme vilkår.» 1For mer informasjon om de ulike formatene, se Oversikt filformat

Hva er åpne data? 1.2 Hvilke data kan jeg åpne opp? Det finnes nesten ingen grenser for hvilke typer data som kan viderebrukes. Alt fra enkle lister og tabeller til avanserte databaser med informasjon fra flere av virksomhetens datasystemer, kan være aktuelle for viderebruk. Her er noen eksempler: Resultater fra spørreundersøkelser Statistikk Stillingsutlysninger og ledighetstall Årsregnskap og budsjetter Adresser og kontaktinformasjon for etatens virksomheter, ledelse og ansatte Aggregert informasjon om innbyggere Spesialutviklet fagmetodikk benyttet i undersøkelser Plassering av søppelkasser, returpunkter og handikaptoaletter Tidsoppsett i lyskryss 1.3 Hvilke data skal jeg ikke åpne opp? Selv om alle offentlige data i utgangspunktet kan åpnes opp, er det enkelte restriksjoner: Opphavsrett. Opphavsretten er den tidsbegrensede enerett som opphavsmannen har til utnyttelsen av sitt verk. Et datasett er som regel ikke å regne som et åndsverk, men kan likevel være beskyttet etter åndsverklovens bestemmelser om databasevern. For å gi bruksrett til data som er vernet etter åndsverkloven benyttes en lisens Personsensitive opplysninger. Personopplysninger som personnummer, helseopplysninger, lønn eller karakterer skal heller ikke publiseres. Aggregerte data om for eksempel arbeidsledighet eller folkehelse kan åpnes dersom datagrunnlaget er stort nok til at enkeltpersoner ikke kan identifiseres. Bedriftshemmeligheter. Bedriftshemmeligheter som er samlet inn som en del av en etat sin myndighetsutøvelse, skal ikke publiseres. Gradert informasjon. Fortrolig og gradert informasjon, som for eksempel kan berøre rikets sikkerhet, skal ikke publiseres. Mer detaljert informasjon om hva du ikke kan åpne opp, se http://data.norge.no/nlod (Norsk lisens for offentlige data).

Kapittel 2 Hvorfor åpne data?

Hvorfor åpne data? Offentlige data er en stor ressurs som per i dag er lite utnyttet. Mange offentlige organisasjoner samler et bredt spekter av data for å kunne utføre oppgavene sine. Offentlige data er spesielt interessante på grunn av mengden og viktigheten av dataene. Det er allerede mulig å peke på et stort antall områder der åpne offentlige data skaper verdier, og der det mest sannsynlig kan skapes flere. Samtidig er det umulig å forutse nøyaktig hvordan og hvor verdier vil bli skapt. Eksempler på hva åpne data kan bidra til: Næringsutvikling Åpne data bidrar til å skape nye applikasjoner og tjenester basert på informasjon fra det offentlige. Disse kan selges i et stadig voksende marked for applikasjoner og nettjenester. Etter at Trafikanten AS åpnet sine trafikkdata for viderebruk, har det blitt utviklet flere apper som viser avgangstider for kollektivtransport i Oslo. Verdiskaping Hensikten er å stimulere innovasjon og nye tjenester som kommer både samfunnet og enkeltindividet til gode gjennom et mer mangfoldig tjenestetilbud På hackaton i desember 2011 vant TV2 med sin ide Pust. Pust er en app som varsler brukere i risikogrupper om kvaliteten på luften der de er, eller der de planlegger å oppholde seg. Utsatte risikogrupper kan få store pusteproblem i dårlig luftkvalitet, men det er ingen lett tilgjengelig (mobil) tjeneste som varsler om dårlig luftkvalitet. For at appen skal realiseres må den ha tilgang til målinger av luft både inne og ute. Den må ha informasjon om boliger med vedfyring, feiedata fra brannvesen/kommuner, kødannelser/trafikkflyt fra Statens vegvesen, pollenvarsel for allergikere, utslippsdata fra bedrifter og industri og kartdata fra Statens kartverk. I New York kan du lett finne ut hvor du kan lufte hunden, og også å finne personer som bruker disse parkene. Tjenester som «mapumentl» i Storbritannia og «mapnificent» i mange land, blant annet deler av Norge, finner ut hvor du kan bo, basert på hvor lang tid det tar å pendle til jobben, prisen på huset og hvor vakkert området er. Det danske nettstedet husetsweb.dk, lar brukeren enkelt å finne ut hvordan en gjør hjemmet sitt mer energieffektivt, planlegger finansieringen av tiltakene og finner fram til de beste håndverkerne. Effektivisering og innovasjon i offentlig sektor Næringsutvikling: Selskapet StormGeo bygger hele sin virksomhet på viderebruk av meteorologiske data. Gjennom analyse, visualisering og videreforedling har de etablert spesialiserte værvarslingstjenester for blant annet energisektoren. Åpne data bidrar til at kunnskap blir delt både i og på tvers av offentlig og privat sektor. Ved å åpne opp data, legger man til rette for kreativt samspill med utviklere og media, og dermed kan det offentlige få gode forslag til nye og bedre løsninger på eksisterende tjenester. Det nederlandske utdanningsdepartementet har publisert alle sine utdanningsrelaterte data på nett for gjenbruk. Siden da har antallet spørsmål de har mottatt sunket, noe som har ført til mindre arbeidsmengder og kostnader. De gjenværende spørsmålene er nå også enklere for tjenestemennene å svare på, siden det er tydelig hvor de relevante dataene for å kunne svare på spørsmålene finnes.

Hvorfor åpne data? Brannvesenet i Amsterdam har jobbet med å kombinere veidata, trafikkmålinger og adresser med beboerdata og byggesaker knyttet til den enkelte eiendommen. Slik kan de, i sanntid, finne raskeste vei til brannstedet, informasjon om beboere på brannadresse, og oppdatert byggeteknisk informasjon om bygget som brenner. Bart Van Leeuwen har skrevet om Amsterdam-prosjektet i tidsskriftet Nodalities. 2 Gjennomsiktighet Åpne data gir lettere innsyn i offentlige prosesser, noe som gjør offentlig sektor mer etterrettelig og etterprøvbar. Dette kan være med på å styrke tilliten til det offentlig og til det politiske systemet. Åpne data gjør det også enklere for brukere å oppdage eventuelle feil og mangler i datagrunnlaget, noe som igjen kan bidra til å heve datakvaliteten. Prosjekter som bidrar til mer gjennomsiktighet, er det finske skattetreet og britiske Where does my money go?, som begge viser hva staten bruker skattepengene til. Åpne data sparte også Canada for $3,2 millioner i svindel i veldedighetsskatter. Vi får ny innsikt ved kobling av data. På nettstedet fishsubsidy.org krysskobles informasjon om hvilke fiskebåter som mottar fiskerisubsidier fra EU samtidig som de er domfelte for ulovlig fiske. Dette er et eksempel på hvordan åpne data kan skape en bredere og mer opplyst debatt, i dette tilfellet om insentiva støtter målet om en bærekraftig fiskeriforvaltning. Demokratisering Åpne data gir innbyggerne bedre tilgang til grunnlaget for beslutninger og prioriteringer i offentlig sektor. Det gir bedre forutsetninger for evaluering av politisk måloppnåelse, og bidrar til bredere innsikt og flere innspill i den politiske prosessen. Vi får nye løsninger for innsyn i politiske prosesser. Drammens Tidende har utviklet nettsiden Buskerudbenken 3, som kombinerer redaksjonell omtale av stortingspolitikere fra Buskerud med fakta og stortingsstatistikk knyttet til den enkelte politiker. På den danske nettsiden folketsting.dk kan man følge med på hvordan lovprosesser går for seg, se status på gitte lovforslag og se hvilke politikere som er sentrale i prosessen. Interaktiv visualisering av komplekse data Open Knowledge Foundation visualiserte det tyske statsbudsjettet etter at dette ble gjort tilgjengelig. Resultatet kan ses på offenerhaushalt 4. Et lignende prosjekt er blitt gjennomført med bybudsjettet for Bergen kommune 5. Interaktiv visualisering: På nettsiden http://skoleporten. bengler.no finnes et interaktivt norgeskart som gir deg mulighet til å se hvordan skoler i Norge skårer på de nasjonale prøvene. 2 http://www.talis.com/nodalities/pdf/nodalities_issue12.pdf 3 http://buskerudbenken.dt.no/ 4 http://bund.offenerhaushalt.de/ 5 https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/budsjett-2012

Hvorfor åpne data? 2.1 Lover og regler 2.1.1 Viderebruksdirektivet og offentleglova I 2003 vedtok EU viderebruksdirektivet (direktiv 2003/98/EF 6 ). Dette direktivet ble implementert i norsk lov gjennom offentleglova som trådte i kraft 1. januar 2009. Viderebruksdirektivet krever at alle aktører behandles likt, altså at all informasjon gjøres tilgjengelig på like vilkår. I desember 2011 lanserte EU-kommisjonen en åpen data-strategi for Europa som foreslår å oppdatere viderebruksdirektivet fra 2003 ved å: Gjøre det til en generell regel om at alle dokumenter som gjøres tilgjengelige fra offentlige etater, skal kunne gjenbrukes for ethvert formål, kommersielle eller ikke-kommersiell, med mindre det er beskyttet av tredjeparts opphavsrett Etablering av prinsippet om at offentlige instanser ikke bør få lov til å kreve mer enn kostnadene som utløses av den enkelte anmodning om data (marginalkostnader). I praksis betyr det at de fleste dataene vil bli tilbudt gratis eller nesten gratis, med mindre behørig begrunnet. Gjøre det obligatorisk å tilby data i de mest brukte og maskinlesbare formatene, for å sikre at data kan gjenbrukes på en effektiv måte. Introdusere regulatoriske tilsyn for å håndheve disse prinsippene; Utvide rekkevidden av direktivet til å omfatte biblioteker, museer og arkiver for første gang. Reglene fra 2003 vil gjelde for data fra slike institusjoner. Dette direktivet vil også gjelde for Norge og styrke de juridiske forpliktelsene til å åpne opp data fra offentlig sektor. 2.1.2 Fellesføring fra FAD 2012 7 Tilgjengeliggjøring av data i offentlig sektor er vedtatt som én av fem fellesføringer for 2012. Fellesføringen krever av virksomhetene skal gjøre «egnede og eksisterende rådata i maskinlesbare formater» tilgjengelig, men presiserer at dette kun gjelder data der kostandene antas å være beskjedne. Ved etablering av nye eller oppgradering av eksisterende publikumstjenester basert på rådata, sier fellesføringen at data skal gjøres tilgjengelig i maskinlesbare formater. Noe av hensikten med fellesføringen er å sørge for at virksomhetene starter med egnede data det er enkelt å gjøre tilgjengelig. På en slik måte får virksomhetene mer erfaring med hvordan offentlige data bør gjøres tilgjengelig, og hvilken verdi åpne data kan ha for samfunnet. Utdrag fra selve fellesføringsteksten slik den er formulert i rundskriv P-12/2011: «Etatene skal gjøre egnede og eksisterende rådata tilgjengelige i maskinlesbare formater. Dette gjelder informasjon som har samfunnsmessig verdi, som kan viderebrukes, som ikke er taushetsbelagte og der kostnadene ved tilgjengeliggjøring antas å være beskjedne (bortfall av inntekter ved salg av data anses som en kostnad). Formater og bruksvilkår må være i overensstemmelse med gjeldende retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Informasjon om hvilke rådata som er tilgjengelige, skal publiseres på virksomhetens nettside. Datasett som er fritt tilgjengelige i maskinlesbare formater, skal normalt registreres på nettstedet data.norge.no. Etater som vurderer å etablere nye eller å oppgradere eksisterende publikumstjenester med utgangspunkt i rådata som ikke er taushetsbelagte, skal normalt gjøre disse rådataene offentlig tilgjengelige i maskinlesbare formater, dersom ingenting er til hinder for slik tilgjengeliggjøring av rådata. Før virksomheten eventuelt 6 http://tinyurl.com/2003-98-ef 7 http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rundskriv/2011/fellesforinger-2012.html?id=665965

Hvorfor åpne data? selv etablerer nye publikumsløsninger basert på rådata, må det vurderes om det er mer kostnadseffektivt å tilgjengeliggjøre rådata i maskinlesbare formater som grunnlag for at andre kan utvikle tjenester. Det skal framkomme av årsrapporten hvilke data som er gjort tilgjengelige. Dersom publikumstjenester blir etablert uten tilgjengeliggjøring av rådata, skal dette begrunnes i årsrapporten.» 2.2 Usikkerhet rundt å åpne opp dataene Vi forstår at det kan være usikkerhet rundt det å åpne opp dataene sine. Vi vil forsøke å hjelpe til med dette ved å svare på noen av de mest stilte spørsmålene: Vi vet ikke hva dataene våre kommer til å bli brukt til Det stemmer, men det er også et av hovedpoengene med åpne data. Datasett kan nemlig brukes til nyttige ting som dataeier ikke alltid kan forutse. Kvaliteten på dataene våre er for dårlig Dette er like mye et argument for å åpne data som mot å gjøre det. Tilbakemeldinger fra viderebrukere kan bidra til å heve kvaliteten på dataene som blir produsert. Pris og kostnader ved tilgjengeliggjøring I de fleste tilfeller er det en liten investering å tilgjengeliggjøre dataene, og på data.norge. no finner du gratis infrastruktur for tilgjengeliggjøring av datasett. Hugs at produksjonen av offentlige data ofte allerede er finansiert, og at digitalisering medfører at det i praksis er gratis å kopiere og sende store mengder data. Å publisere datasettene er en liten investering sammenlignet med nytteverdien den har for næringslivet og samfunnet. Tilgjengeliggjøring av data er utenfor kjerneaktivitetene våre Dersom du gjør dataene tilgjengelige, får eksterne aktører mulighet til å lage tjenester som kan bidra til å støtte kjerneaktivitetene. Vi har ingen kontroll over hvilke datasett som settes sammen med våre egne Selv om dette stemmer, er også dette et av hovedpoengene med å åpne opp dataene. Når ulike datasett kobles, kan nye tjenester utvikles. En står ikke ansvarlig for det som blir laget når en lisensierer dataene under NLOD - Norsk Lisens for Offentlige Data (se kap. 4). Dataene våre inneholder personopplysninger Sensitive personopplysninger skal ikke publiseres. Er det derimot snakk om aggregerte data som er anonymisert på en slik måte at enkeltpersoner ikke kan identifiseres, er det ikke lenger personopplysninger. Hvor mye som skal til for at opplysningene ikke lenger kan knyttes til en enkeltperson, må vurderes fra sak til sak. Tilgjengeliggjøring av data er avslørende Data kan avsløre at man ikke har oppnådd tilfredsstillende politiske eller administrative resultater, eller på andre måter sette dataeieren i et dårlig lys. Forsøk på å unngå dette vil imidlertid stå i kontrast til det åpne samfunnet vi lever i. I enkelte tilfeller kan det også innebære å bryte offentlighetslova som gir innbyggerne rett til innsyn. Det er for komplisert! Å åpne opp offentlige data behøver hverken være tidkrevende eller komplisert. Åpne data kan i sin enkleste form være et regneark med faktaopplysninger publisert på en nettside. Etter hvert kan regnearket utvides til flere regneark, før en gradvis går over til å publisere informasjonen i maskinlesbare formater. Poenget er å starte i det små og hele tiden lære av de erfaringer en får av å jobbe med åpne data. Hugs at Difi kan hjelpe med veiledning og infrastruktur. For eksempel, på data.norge.no finner du infrastruktur som heter datahotell som konverterer dataen til maskinlesbare format. Vi kommer dessuten til å gå mer i detalj om hvordan du kan åpne opp data i neste kapittel.

Kapittel 3 Hvordan går du frem?

Prosessen rundt å åpne opp data trenger ikke være krevende. I dette kapittelet foreslår vi en fremgangsmåte for å komme i gang. Framgangsmåten består av tre trinn. Vi vil først gå kort gjennom trinnene, før vi beskriver hvert enkelt trinn mer utfyllende. 1. Kartlegging og utvelging Skaff deg en oversikt over hvilke datasett som finnes i virksomheten, og publiser denne oversikten. Velg deretter datasett som skal publiseres først. 2. Klargjøring Beskriv datasettene (navn, innhold). Lagre datasettet i maskinlesbart format. Lisensier datasettet. 3. Publisering/tilgjengeliggjøring Publiser datasettene. Dette kan du gjøre på flere steder og på flere måter. Dersom du jobber i en stor virksomhet, kan det være lurt å utnevne en person som kan opptre som koordinator av dette arbeidet. virksomheten eier. 3.1 Kartlegging og utvelging Dersom du er i startfasen med åpne data, kan det være lurt å begynne i det små. Det er ikke slik at alle datasettene i virksomheten din må klargjøres for publisering med det samme. Skaff deg en oversikt over hvilke datasett som finnes i virksomheten. Mange virksomheter har allerede en slik liste, mens andre må starte med en kartlegging. Finn ut hvem som har ansvar for datasett i virksomheten din. Det er ofte arkivmedarbeidere, seksjonssjefer, avdelingsdirektører eller andre saksansvarlige. Gå for eksempel gjennom nettsidene og fellesområdet til virksomheten sammen med de ansvarlige. I løpet av et relativt kort møte kan du lage en liste over hvilke datasett På dette tidspunktet trenger du ikke ha som mål å definere all informasjon om alle datasett, men noen hovedpunkt bør tas med: Navn på datasett Kort beskrivelse av innholdet Er noen av datasettene allerede åpne for viderebruk? Dersom ja, beskriv hvor de ligger og hugs å registrere på data.norge.no. Det er ikke nødvendigvis virksomheten selv som vet akkurat hvilke datasett som er nyttige, derfor anbefaler vi å publisere denne listen. Du vil da kunne få tilbakemeldinger fra viderebrukere om hvilke datasett som er interessante, samtidig som du går i gang med å publisere datasett.

Hvordan går du frem? Velg så ut datasett som skal publiseres først. For å finne ut dette, kan du tenke over følgende: Ressursbruk Hvor mye tid og penger bruker virksomheter på innsamling og vedlikehold av datasettene? Dersom en bruker mye på ett spesielt datasett, er det sannsynlig at andre også ønsker tilgang til det. Ta det enkleste først Det kan være nyttig å se hvilke datasett som lettest kan gjøres tilgjengelig, framfor å bestemme hvilke som er mest nyttige. Små, enkle publiseringer kan fungere som katalysatorer for større endringer innenfor din virksomhet. Sjekk at dataene er offentlige Alle data som er samlet inn som del av offentlig sektors tjenesteyting er offentlige data. Datasett som enten er beskyttet av opphavsrett, inneholder personsensitive opplysninger, bedriftshemmeligheter eller gradert informasjon, er ikke offentlige og skal ikke åpnes opp. Lær av andre virksomheter Det er mange virksomheter både i Norge og utenlands som har åpnet opp data. Vi anbefaler å lære av deres erfaringer. 3.2 Klargjøring Når du har valgt ut ett eller flere datasett, må du klargjøre disse for publisering. Selv om det er en del du bør gjøre før du publiserer datasettene dine, er det viktig å tenke på at de ikke trenger være «perfekte» før du publiserer. Det er bedre å gi ut rådata nå, enn perfekte data om ett år. For å klargjøre datasettet bør du gjøre følgende: Dersom datasettene dine skal kunne viderebrukes, må de publiseres under en åpen lisens som gjør dette mulig. I praksis kan ikke datasettene gjenbrukes før en slik åpen lisens er på plass. Navngi og beskriv datasettene Navnet på datasettet bør være selvforklarende, og så tydelig som mulig si hvilket datasett dette er. En beskrivelse av datasettet bør inneholde kort oppsummering av hvordan datasettet er kommet i stand og hvilke data som er i datasettet. Den bør også inneholde en kort beskrivelse av hvert enkelt felt i datasettet og informasjon om hvor ofte det oppdateres. Finn ut om datasettet er i et maskinlesbart format For at datasettene skal være enkle å gjenbruke, bør de publiseres i et format som er maskinlesbart. Eksempel på maskinlesbare formater er CSV, XML, JSON og JSONP. 8 Dersom datasettene dine er i Excel, kan du lagre disse som CSV før du publiserer. Se ellers oversikten over filformater bakerst i veilederen. Dersom datasettene dine er i formater som ikke er maskinlesbare, kan du bruke datahotellet til Difi for å konvertere til maskinlesbare format. Mer om datahotellet under Publisering. Velg lisens For åpne data anbefaler vi at du bruker en av lisensene som er i overensstemmelse med Open Definition, som beskrevet i kapittel 1, og som er merket som passende for data. FAD lanserte i 2011 Norsk lisens for offentlige data (NLOD), som norske virksomheter kan bruke til å lisensiere datasettene sine og som vi anbefaler at virksomhetene bruker. Det er også mange andre lisenser som kan nyttes. Påfør en lisens Det er ulike måter man kan påføre en lisens på. Et eksempel er å legge til følgende tekst til datasettet (eller til nettsiden der datasettet er tilgjengelig): «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under <navn på lisens>. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på <url>.» 8 For mer informasjon om de ulike formatene, se Oversikt filformat

Hvordan går du frem? Her er et eksempel for NLOD: «Dette datasettet er gjort tilgjengelig under Norsk lisens for offentlige data NLOD v1.0. Lisensens fulle tekst er tilgjengelig på http://data.norge.no/nlod.» For mer veiledning på hvordan du legger til en åpen data lisens, se Open Data Commons siden: http:// opendatacommons.org/guide/. 3.3 Publisering Du er nå klar til å publisere datasettene dine. Uansett hvor du publiserer datasettene dine, må du gjøre det på en slik måte at datasettet får en fast url, og at denne blir registrert på data.norge.no. Grunnen til dette er at alle datasett skal ha en adresse som er enkel å finne fram til, og finne tilbake til, for alle som er interesserte i å bruke åpne data. En fast adresse er også enklere å spre rundt i sosiale medier. Dersom du har et register som er samlet under lov, bør hele registeret være tilgjengelig for nedlasting. 3.3.1 Publisering av datasett Her er noen alternativer for hvordan du kan publisere datasettene du har. På eksisterende nettside Åpne data må være teknisk åpne i tillegg til lovlig åpne. Den enkleste måten å publisere datasettene på, er å legge de ut til nedlasting på nettsidene dine. Registrer deretter på data. norge.no. Via FTP-servere En annen metode å gi tilgang til filer på er via File Transfer Protocol (FTP). Denne kan være passende dersom brukergruppen din er teknisk, som for eksempel programvareutviklere og forskere. FTP er spesielt designet for å støtte filoverføring. I stedet for å se enn nettside, så vil du via en FTP-server se mye det samme som mapper på en datamaskin. Som et API Et Application Programming Interface (API) lar programmerere gjøre spørringer etter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. APIer er som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. Å publisere data via et API har imidlertid noen ekstra utfordringer, som utvikling, vedlikehold og kostnad knyttet til seg. Som torrent BitTorrent bruker torrentfiler, som deler distribueringen av filer mellom alle som bruker filene. Siden overføringskapasiteten øker i takt med at antallet delere øker, er dette en effektiv måte å distribuere store volum med data. Difis datahotell Hvis du ikke kan publisere i maskinlesbare format på egne nettsider, kan du laste datasettene opp i datahotellet som du finner på data.norge.no. Her får du en fast adresse for datasettene dine i maskinlesbare format.

Kapittel 4 Slik stimulerer du til viderebruk

Slik stimulerer du til viderebruk 4.1 Gjør data synlige åpne data er ikke verdt noe uten brukere Når du har publisert datasettene dine, er det viktig å gjøre datasettene Alt som er tilgjengelige og synlige. Jo lettere det er for utenforstående å finne data, jo raskere blir nye og nyttige verktøy og tjenester utviklet. tagget med Det er mange ulike kanaler som kan nyttes til å opplyse om at du har #opendata publisert datasettene dine. Det er opp til deg/bedriften hvilken og hvor mange kanaler dere velger å bruke. Denne delen gir en liten pekepinn på eller #offdata noen kanaler som kan benyttes. på Twitter, vil I tillegg til å registrere deg på data.norge.no, kan du sende ut pressemeldinger, annonsere på hjemmesiden din og dele lenker på umiddelbart sosiale media. Husk også å promotere lista over datasett som du har tenkt å publisere. I denne delen av prosessen kan du også gå gjennom bli sett av de erfaringer du har gjort deg, gå gjennom tilbakemeldinger, og bruke dette i det videre arbeidet med åpne data. tusenvis over hele verden. Skap engasjement Motiver gjerne andre til å bruke, utforske og viderebruke data. Dette krever at noen i virksomheten aktivt profilerer dataene i ulike sammenhenger og inviterer til viderebruk. Det kan være en fordel å kartlegge både organisasjoner, selskap, nettverk og enkeltpersoner aktivt, for å etablere en kritisk brukermasse i tidlig fase. Gjør kommunikasjonen lett å dele på sosiale medier Mye informasjon om åpne data deles gjennom sosiale medier som Facebook, Twitter og LinkedIn. Sørg for at informasjonen du legger ut er mulig å dele via slike sosiale nettverk. Lag en liten nettartikkel i tilknytning til datasettet ditt, slik at du får en url du enkelt kan dele på Facebook eller Twitter. På Twitter kan du også delta i samtalen om åpne data. Forstå målgruppen Kommunikasjonen må rettes mot riktig målgruppe. Budskapet kan være bortkastet dersom det blir rettet mot feil gruppe. I det digitale samfunnet deles ny informasjon hurtig. Hold derfor budskapet enkelt og konsist. Følg «Åpne data» fra Difi på @opnedata og e-postadressen open@difi.no Pressemeldinger Større og viktige datasett kan fortjene brede presselanseringer, mens mindre datasett kan kommuniseres til smalere brukergrupper eksempelvis ved å etablere et nyhetsbrev for aktører som er interesserte i åpne data. Unngå at brukerne må laste ned pressemeldingene dine. Dersom brukerne må laste ned innholdet, og kanskje åpne det utenfor nettleseren, vil færre lese den. Søkemotorer vil heller ikke indeksere innholdet. Publiser på tredjeparts sider Bloggere som skriver om spesialiserte kunnskapsområder, kan ha opparbeidet seg store leserkretser. Det kan svare seg å spørre om å få skrive noe om datasettene dine på sidene deres. Dette kan også være fordelaktig for begge parter - du får mer oppmerksomhet, og de får en «gratis» bloggpost. Synliggjør via søkemotorer I tillegg til å bruke datakataloger og profilering av åpne data i egne kommunikasjonskanaler, kan du også synliggjøre åpne data via søkemotorer. Ved å publisere lenker til aktuelle datasett sammen med annen informasjon (for eksempel en artikkel om at et datasett er gjort tilgjengelig) blir innholdet mulig å indeksere for søkemotorer. Et tips kan være å innarbeide en rutine om at man legger inn lenker til «aktuelle datasett» hver gang man produserer nyheter, pressemeldinger eller informasjonsmateriell.

Slik stimulerer du til viderebruk Skap blest om egenutviklede løsninger En god nettbasert løsning vil ofte vekke oppmerksomhet. Utvikler du selv en visuell løsning, kan du fortelle omverdenen at denne løsningen er bygget på åpne data, og slik stimulere til at andre videreutvikler konseptet eller bruker de samme dataene til nye formål. Dersom noen bruker dataene i en applikasjon, i en artikkel eller i andre sammenhenger, skriv om det, og få nytte av andres viderebruk. 4.2 Skap nye tjenester Å gi potensielle brukere en konkret utfordring kan ofte virke forløsende på kreativiteten. En måte å gjøre det på er å arrangere dataverksted, eller såkalte hackdays eller hackathons. Du lanserer ett eller flere datasett, og inviterer utviklere og andre interesserte til å komme opp med gode ideer og konsept. Her er noen tips til hva du kan bruke dataverkstedet til: kartlegge hvem som er potensielle viderebrukere av dine data finne ut om det er etterspørsel etter flere datasett finne ut hvordan folk ser for seg å viderebruke dine data finne ut mer om hvordan presenterte data fungerer med tanke på format, oppdateringer, grensesnitt og liknende fortelle potensielle viderebrukere om flere av datasettene og planer for ytterligere tilgjengeliggjøring tilrettelegge for at ulike utviklere og andre interesserte møter hverandre Det er ulike måter å avvikle slikt arrangement på, og det er ulike typer arrangementer man kan satse på. Dersom man søker på ordene unconference, barcamp, meetup, speedgeek og lightning talk, vil man finne tips til mange inspirerende måter å samle folk på. Det kan også være nyttig å ta kontakt med arrangører i andre regioner eller land for hjelp eller gode tips. 4.2.1 Eksempler på events og konkurranser En konkurranse kan for eksempel starte med at et antall datasett blir åpnet opp. Utviklere får deretter som oppgave å utvikle applikasjoner basert på disse datasettene. Konkurranseperioden kan vare fra noen timer til få måneder. Beste applikasjon blir premiert. Hackathon December 2011 I desember 2011 organiserte Difi en Hackaton i samarbeid med Cyberneticks selskab ved Institutt for informatikk, MediArena Bergen og Girl Geek Dinners, for å feire den internasjonale Åpne data dagen. Vi skaffet premier (sponset av IKT-Norge, Difi, Dataforeningen og Opera Software), publiserte reglene for konkurransen 9 og oppfordret utviklere til å komme og bidra med sine prosjekt en hel dag. Totalt ble det i løpet av en kreativ arbeidsdag utviklet ti ulike konsepter 10, med fokus på alt fra digitalt demokrati, til norske selskaper som har forbindelser til skatteparadiser. Vinneren av MediArenas konkurranse ble et lag fra TV2s utviklingsavdeling. De utviklet ideen til mobilapplikasjonen «Pust». Apper for demokrati. I 2008 arrangerte Vivek Kundra, som på den tiden var Chief Technology Officer of the District of Columbia, en app-konkurranse. Kundra har utviklet den banebrytende datakatalogen, http://data. octo.dc.gov/, som inneholder blant annet sanntidsinformasjon om kriminalitet, testresultat fra skoler og fattigdomsindikatorer. Konkurransen gikk ut på å gjøre datakatalogen nyttig for innbyggere, besøkende, næringslivet og offentlige virksomheter i Washington DC. Totalt 47 iphone-, Facebook- og nettapplikasjoner ble utviklet, med en beregnet verdi på mer 2,6 millioner dollar for den lokale økonomien. 9 http://opendatadaynorge.wikispaces.com/konkurranse+og+premier 10 http://opendatadaynorge.wikispaces.com/bidrag+til+konkurransen

Slik stimulerer du til viderebruk Nettskap 2.0. I april 2010 arrangerte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Nettskap 2.0. Norske utviklere, bedrifter, offentlige virksomheter og enkeltpersoner ble utfordret til å skape nettbaserte prosjektideer på områdene tjenesteutvikling og innovasjon, effektivisering av arbeidsprosesser og økt demokratisk deltakelse. Det ble sterkt oppfordret til å bruke offentlige data. Totalt ble det mottatt 137 søknader, der ikke mindre enn 90 baserte seg på gjenbruk av offentlig data. De 137 søkerne søkte om totalt 28.4 millioner kroner. De 17 vinnerne fikk utdelt til sammen 2.5 millioner kroner. 4.3 Deltakerstyrte og uformelle møter I tillegg til tradisjonelle konferansemodeller, som inkluderer blant annet formelle samtaler, presentasjoner og demonstrasjoner, så finnes det også ulike arrangement som er styrt av deltakerne. Deltakerne kan: Styre eller definere dagsorden for arrangementet. Introdusere seg selv, snakke om hva de er interessert i, hva de jobber med og så videre Gi improviserte mikropresentasjoner av noe de jobber med. Styre økter om noe de er interessert i. Et slikt arrangement er en god mulighet til å opprette kontakt og dialog med personer som viderebruker datasettene dine. Du får muligheten til å: finne ut mer informasjon om mulige gjenbrukere sjekke etterspørselen etter ulike datasett finne ut hvordan brukere ønsker å gjenbruke dataene dine gjøre det mulig for brukere å finne ut hvilke data du har introdusere mulige brukere for hverandre (fremtidig samarbeid) vise dataene dine til et større publikum (for eksempel fra blogger eller medieoppslag som arrangementet kan utløse) 4.4 Helt til slutt Kontakt DIFI la oss hjelpe deg å spre ordet! Kontakt aktuelle organisasjoner og personer som jobber innenfor eller er interessert i åpne data. Undersøk relevante adresseregister eller sosiale nettverksgrupper. Kontakt mulige brukere som kan være interesserte i dataene. Kontakt sentrale aktører i viderebruksmiljøet.

Vedlegg eksempel nye tjenester. Ved å tilgjengeliggjøre data for viderebruk i næringsliv og sivilsamfunn, kan samfunnets nytte av at dataene øke. Navngivelse lisens: Lisens som krever at opphavsperson og/eller lisensgiver blir navngitt på den måten disse angir. Begreper og definisjoner Offentlige data: Informasjon som offentlige etater og kommuner besitter i forbindelse med arbeidsoppgaver de utfører. All informasjon som er offentlig og derfor kan tilgjengeliggjøres for viderebruk. Åpne offentlige data: Offentlig data som er tilgjengelige for bruk og viderebruk av både mennesker og maskiner. Maskinlesbare data: Dataformater som kan leses av en datamaskin. Eksempler på maskinlesbare dataformat er XML, JSON og CSV. Slike formater kan lett deles på tvers av ulike IT-systemer. API: Et Application Programming Interface (API) lar programmerere gjøre spørringer etter spesifikke deler av data om gangen, i stedet for å gi alle dataene samlet i en stor fil. APIer er som regel tilknyttet en database som oppdateres i sanntid. Å publisere data via et API har imidlertid noen ekstra utfordringer, som utvikling, vedlikehold og kostnad knyttet til seg. Data.norge.no: Difis temanettsted for viderebruk av offentlige data. Består av en katalog over data fra offentlige virksomheter i Norge, og er et møtested for alle som er interessert i offentlige data. FAD: Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Har ansvaret for regjeringens IKTpolitikk. FAD er etatsstyrer for Difi. Lisens for bruk av offentlig data: Et dokument som beskriver hvilke rettigheter en som ønsker å viderebruke offentlige data har. En lisens kan sette betingelser ved bruk av data, for eksempel krav om navngivelse av dataeier eller lignende. Personvern: Viderebruk av offentlige data skal ikke gå på bekostning av personvernet. Viderebruk: Viderebruk av offentlige data er å bruke åpne data i nye sammenhenger til å lage for Connectivity: Connectivity (tilkobling) er relater til muligheten samfunn har til å koble seg på internett, spesielt World Wide Web. Data Access Protocol (DAP): Et system som gir tredjeparter tilgang til databaser uten å overbelaste systemet. Datavern: Datavern handler ikke om å beskytte dataen, men retten innbyggerne har til å kunne leve uten å være urolige for konsekvensen som kan komme dersom privat informasjon blir offentlig. Loven beskytter privatlivet (som feks informasjon om en persons inntekt, helse og politiske standpunkt) og andre rettigheter som retten til å kunne bevege seg fritt. Databaserettigheter: Retten til å hinder andre fra å trekke ut og gjenbruke innhold fra en database. Finnes hovedsakelig i europeisk lovgivning. EU PSI Directive: Direktiv om gjenbruk av offentlig informasjon, 2003/98/EC omhandler måten den offentlig sektoren burde fremme gjenbruken av sine informasjonsressurser Åpne standarder:generelt forstått som tekniske standarder som er utelatt fra lisensrestriksjoner. Kan også bli tolket til å mene standarder som er utviklet på en leverandørnøytral måte. Public domain: Offentlig eiendom. Det eksisterer ikke opphavsrett. Gjelder ikke i alle lovgivninger. Public Sector Information (PSI): Informasjon som er samlet inn eller kontrollert av offentlig sektor. Gjenbruk: Bruk av innhold utenfor dets opphavlige mening. Del på samme vilkår-lisens: En lisens som krever at brukere av et arbeid tilbyr innholdet under samme eller lignende vilkår som originalen. Web API: Et API som er utviklet for å fungere på internett.

Vedlegg Oversikt filformat JSON: JSON er en enkel tekstbasert standard for datautveksling. Den er opprinnelig avledet fra JavaScript for å representere enkle datastrukturer. Standarden er imidlertid uavhengig av JavaScript eller andre programmeringsspråk. XML: XML er et mye brukt format for datautveksling. Formatet er et vanlig tekstformat, leselig for mennesker, der merker, eller tagger, gir informasjon om hva innholdet er. RDF: RDF er er en gruppe av W3C-spesifikasjoner som beskriver en modell for å representere metadata, data om data. RDF-data kan blant annet kodes i XML og JSON. RDF kan entydig identifisere objekter og begreper ved hjelp av samlinger med beskrivelser av klasser og egenskaper. Dette gir store muligheter for utveksling av informasjon på tvers av systemer og teknologier. RDF er derfor egnet til å kommunisere og samordne data som kan lagres i ulike systemer, for eksempel i relasjonsdatabaser. Regneark: Microsoft Excel er ofte brukt til å lagre data. Denne dataen kan ofte bli brukt direkte dersom beskrivelsene av hva de ulike kolonnene betyr/viser til. Men, i enkelte tilfeller kan regnearket inneholde makroer og former som er tungvint å jobbe med. Det er derfor anbefalt å legge slike regnestykker utenom regnearket, siden det da er lettere å lese for brukeren. Comma Separated Files (CSV): CSV-filer kan være nyttige format siden de er kompakte og derfor passende til å overføre store datasett med same struktur. Men, formatet er så spartansk at det ofte er svært vanskelig å finne ut hvilke kolonner som er viktige. Derfor er det svært viktig i CSV-filer at beskrivelsen av de ulike feltene er nøyaktige. Tekstdokument: Ordinære dokument i format som Word, ODF, OOXML eller PDF kan være godt nok til å vise enkelte typer data, for eksempel forholdsvis statiske epostlister eller lignende. Det kan være en billig løsning å fremstille dataen I, siden det er ofte dette formatet det blir opprettet i. Formatene holder ikke strukturen fast, hvilket betyr at det ofte er vanskelig å hente ut data automatisk. Dersom du benytter en av disse formatene, bør du bruke maler slik at det i det minste blir mulig å trekke ut informasjon fra dokumentene. Bruk av typografiformatering kan også støtte videre bruk av data, da det blir lettere for maskiner å skille overskrifter fra innholdet osv. Det er generelt ikke anbefalt å fremvise data i Word-format, dersom dataen finnes i et annet format. Det kan oppstå enkelte problem ved utveksling av rene tekstfiler mellom operativsystem. MS Windows, Mac OS X og andre Unix-varianter har sine egne metoder å fortelle datamaskinen at de har kommet til slutten av en linje. Scannet bilde: Dette er mest sannsynlig det minst passende formatet for det meste av data, men både TIFF og JPEG- 2000 kan i det minste markere hva som er i bildet. Det kan være relevant å vise data som bilder dersom det opprinnelig ikke var elektronisk, som gamle kirkearkiv og andre arkivmateriale. Et bilde er uansett bedre enn ingenting. Proprietære format: Enkelte dedikerte system har sine egne dataformat som de kan lagre eller eksportere data i. Det kan ofte være nok å vise data I slike format, spesielt dersom man forventer at videre bruk skal være I lignende system som de kom fra. Det bør alltid være indikert hvor du kan finne informasjon om disse proprietære formatene, for eksempel ved å legge ved en link til leverandørens nettside. Det er anbefalt å vise data i ikkeproprietære format, der det er mulig. HTML: HTML er et markeringsspråk for formatering av nettsider med hypertekst og annen informasjon som kan vises i en nettleser. HTML benyttes til å strukturere informasjon angi noe tekst som overskrifter, avsnitt, lister og så videre og kan, i en viss grad, brukes til å beskrive utseende og semantikk i et dokument. Åpne filformat: Formatet som dataen er publisert kan enten være åpne eller lukkede. Et åpent format er et der spesifiseringen for programvaren er tilgjengelige for alle, kostnadsfritt, slik at alle kan bruke disse spesifikasjonene I sine egne programvarer uten begrensninger for gjenbruk eller bruk påført av immaterielle rettigheter. Dersom et proprietært filformat er lukket, er det enten fordi spesifikasjonene ikke er tilgjengelige eller gjenbruken er begrenset. I tråd med åpen forvaltning burde informasjon tilgjengeliggjøres i et åpent filformat som er maskinlesbart. Tekstfiler: Dokument med ren tekst (.txt) er veldig lette for datamaskiner å lese. De ekskluderer derimot vanligvis strukturerte metadata fra dokumentet, som betyr at utviklere må lage en algoritme som kan tolke/ lese hvert dokument.

Ta gjerne kontakt! E-post: open@difi.no Twitter:@opnedata Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) Postboks 8115 Dep, 0032 Oslo. Telefon: 22 45 10 00 www.difi.no Difi-veileder 2012:1 ISBN 978-82-7483-117-9 Dette verk er lisensieret under en Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge lisens.