Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger

Transkript

1 Programvarepolitikk for fremtiden Teknologirådets anbefalinger Christine Hafskjold Halden IT-forum, 2. februar 2005

2 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ i teknologispørsmål Skal stimulere til debatt om de muligheter og konsekvenser som ny teknologi skaper for samfunnet og for det enkelte menneske Gjennomfører prosjekter innenfor en rekke teknologiområder, blant annet: IKT Energi Marin sektor Medisin/bioteknologi (i samarbeid med bioteknologinemnda) Skal formidle til Stortinget, øvrige myndigheter og samfunnet generelt The Norwegian Board of Technology. 2

3 Programvarepolitikk Prosjektet startet april 2003 Har sett på blant annet: Åpne standarder Åpen kildekode Gjennomsiktighet i offentlige saksbehandlingssystemer Åpen kildekode i utdanning og i bistand til utviklingsland The Norwegian Board of Technology. 3

4 Prosjektgruppe Fra Rådet Einar Johan Aas, NTNU og Magne Espedal, UiB Prosjektleder Trond Arne Undheim, Christine Hafskjold Eksterne Grethe Helene Viksaas, daglig leder, Basefarm as Håkon Wium Lie, teknologidirektør, Opera Software Dag Wiese Schartum, prof. rettsinformatikk, UiO Mikael Snaprud, førsteamanuensis, HiA Lars Sørgard, sjeføkonom i konkurransetilsynet (tidl. NHH) Tanja Storsul, postdok., UiO The Norwegian Board of Technology. 4

5 Hvorfor programvarepolitikk? Programvare som portvakt til informasjon Programvaremarkedet er spesielt Nettverkseffekten favoriserer det flest bruker Det offentlige er en viktig aktør Største kjøper; behov for effektiv forvaltning Regulerende myndighet Tjenestetilbyder med digitalisering på agendaen Ansvar for kunnskapsutvikling og for å fremme innovasjon Viktig rolle i bistand til andre land The Norwegian Board of Technology. 5

6 The Norwegian Board of Technology. 6

7 -----Opprinnelig melding----- Fra: Tommy W. Nordeng Sendt: 23. november :00 Til: Ragnhild Rønneberg Kopi: Tore Hoel Emne: skattefunn på Mac Jeg har en teknisk innvending til skattefunn.no, og håper du kan ta ansvar for å adressere dette til rette vedkommende i systemet. Jeg bruker Mac og har store problemer med å bruke skattefunn.no. Den eneste nettelseeren som kan brukes er ifølge rettlederen Microsoft Internet Explorer. 1) Explorer for Mac er ikke lenger i utvikling. Denne nettleseren er ustabil under Mac OS X 10.3 (nyeste operativsystem for Mac). 2) Microsoft Virtual Machine (nødvendig for bruk av Explorer for Windows) støttes heller ikke av videre utvikling fra MS 3) Når jeg bruker Explorer for Mac oppstår det en rekke feil på sidene, blant annet summeres ikke postene i budsjettet, og det umulig å skrive inn summene manuelt. Dette gjør at jeg ikke får fylt ut søknaden på riktig måte. Konklusjon: skattefunn.no må snarest utvikles til å støtte andre nettlesere enn Microsoft Explorer, dvs følge gjeldende standarder for nettsteder. Det gjør nemlig skattefunn.no ikke i dag, og det er alvorlig for et offentlig tjenestested. Det er ingen grunn til å benytte proprietær teknologi som ikke følger standardene. Bruk av tjenesten slik den foreligger tvinger oss til å anskaffe utstyr vi ellers ikke har bruk for, og er et betydelig hinder (og irritasjonsmoment) for utviklingen av søknader. Jeg håper dere tar tak i dette så snart som mulig, og avventer snarlig tilbakemelding. Det er 7 dager til søknadsfristen... From: Ragnhild Rønneberg <rr@forskningsradet.no> Date: 23. november MET To: "Tommy W. Nordeng" <tommy@nordeng.no> Subject: SV: skattefunn på Mac Jeg skjønner ditt problem, men vi har bygget et system som baserer seg på andre teknologier enn det du bruker. Dessverre har vi ikke anledning til å gjøre noe med dette nå, ei heller på nær sikt. Håper du kan finne en løsning (om sågar hos Innovasjon Norge) slik at du kan får skrevet søknaden din i vårt format. Med vennlig hilsen / Best regards NN The Norwegian Board of Technology. 7

8 Hvorfor programvarepolitikk? Programvare som portvakt til informasjon Programvaremarkedet er spesielt Nettverkseffekten favoriserer det flest bruker Det offentlige er en viktig aktør Største kjøper; behov for effektiv forvaltning Regulerende myndighet Tjenestetilbyder med digitalisering på agendaen Ansvar for kunnskapsutvikling og for å fremme innovasjon Viktig rolle i bistand til andre land The Norwegian Board of Technology. 8

9 Nettverkseffekten Marginal betalingsvilje Etterspørsel Antall brukere The Norwegian Board of Technology. 9

10 The Norwegian Board of Technology. 10

11 The Norwegian Board of Technology. 11

12 Hvorfor programvarepolitikk? Programvare som portvakt til informasjon Programvaremarkedet er spesielt Nettverkseffekten favoriserer det flest bruker Det offentlige er en viktig aktør Største kjøper; behov for effektiv forvaltning Regulerende myndighet Tjenestetilbyder med digitalisering på agendaen Ansvar for kunnskapsutvikling og for å fremme innovasjon Viktig rolle i bistand til andre land The Norwegian Board of Technology. 12

13 Anbefalinger - åpne standarder 1. Gjør offentlige dokumenter som utveksles eller arkiveres tilgjengelig på åpne formater For eksempel HTML, XML eller PDF. 2. Still krav til at allmennkringkastere skal bruke åpne standarder 3. Vurder om all programvare det offentlige kjøper inn skal følge åpne standarder Stat og kommune bør etterspørre programvare som støtter åpne standarder, samt vurdere åpen kildekode ved offentlige anbud. Programkode betalt av og utviklet for det offentlige bør også eies av det offentlige. 4. Vurder aktive forhandlinger med enkelte større programvareleverandører for å få dem til å åpne sine formater 5. Øk bestillerkompetansen i offentlig sektor Valg av programvare og tildeling av utviklingsoppdrag har en avgjørende betydning for bruk av standarder, og det er viktig å ha oversikt over hvilke valgmuligheter som finnes og konsekvenser av valg som tas. The Norwegian Board of Technology. 13

14 Åpne standarder hva er det? Regler og retningslinjer for lagring og utveksling av data En åpen standard må: være publisert og tilgjengelig for liten eller ingen kostnad forvaltes av ikke-kommersielle organisasjoner hvor alle kan delta, eller i en organisasjon med et internasjonalt mandat ingen restriksjoner på bruk, i form av avgifter eller begrensninger mht plattformer The Norwegian Board of Technology. 14

15 Åpne standarder hvorfor? Fremmer demokratisk tilgjengelighet og effektiv konkurranse Mulig å utveksle informasjon uavhengig av leverandør Fagsystemer kan kommunisere med hverandre Digitale arkiver kan leses i fremtiden Gir rom for produktvariasjon og bedriftshemmeligheter The Norwegian Board of Technology. 15

16 Åpen kildekode En utviklingsfilosofi og kunnskapskultur Kjente eksempler: Linux, Open Office, MySQL, Apache Teknisk sett betyr det at kildekoden er åpen for innsyn av alle kan modifiseres av alle kan gjenbrukes i annen programvare og kan fritt distribueres til andre bruken reguleres gjennom lisensavtaler The Norwegian Board of Technology. 17

17 The Norwegian Board of Technology. 18

18 Anbefalinger - åpen kildekode 1. Statlige pilotprosjekter med åpen kildekode For å stimulere leverandører av programvare med åpen kildekode. Dette kan ha en gunstig effekt på både innovasjonsarbeidet og prispolitikken til markedslederne, og det vil gi verdifulle erfaringer, særlig knyttet til levetidskostnader. 2. Støtte til Skolelinux 3. Norge bør engasjere seg i bistands- og samarbeidsprosjekter med åpen kildekode The Norwegian Board of Technology. 19

19 Hele rapporten kan lastes ned fra Spørsmål? The Norwegian Board of Technology. 20