Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Like dokumenter
Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Naturforvaltning i kystvann

Kampen om plass i kystsonen - noen erfaringer fra ikystprosjektet. Bjørn Hersoug, NFH, UIT

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Naturforvaltning i sjø

Nye utfordringer i kystsonen

Bit for bit utbygging i kystsonen konsekvenser for natur og samfunn

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Godt vannmiljø - En grunnleggende ressurs for sjømatnæringa

Mer plass eller bedre plass?

Kampen om plass på kysten

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Kunnskapsgrunnlaget for planlegging i kystsona

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Planlagt vekst? Areal kan nye tanker gi nye muligheter?

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Naturmangfold i sjø mer enn bare ålegress. Maria Pettersvik Arvnes, Kyst- og sedimentseksjonen. Trondheim

m Dette er Miljødirektoratet

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Økosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen

Mer og bedre areal - Hvem gjør hva?

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Faglig strategi

Plankonferansen Kystplan Troms. Felles satsing på kystsoneplanlegging. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Kommunens oppfølging av vannforskriften. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann. Line Fjellvær, Direktoratet for naturforvaltning

Fiskeridirektoratets planforum. Kystplan Troms. Erfaringer fra Troms. Seniorrådgiver Stein Arne Rånes

Arealbruk i kystsonen. Seniorforsker Trude Borch, Norut Tromsø

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Vannforvaltning og miljøutfordringer

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Kommuneplanens arealdel i sjø erfaringer fra Steigen

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

HVORDAN TILRETTELEGGE VÅRE AREALER BALANSEN MELLOM VEKST, VERN OG NÆRING. NGU-DAGEN 2012, Frode Mikalsen, Troms fylkeskommune

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

KLDs prioriterte forskningsbehov Menneskets påvirkning på jordas miljø

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Helhetlig vannforvaltning i kommunene. Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Fiskeridirektoratet region Nord. Temadag kystsoneplan Hva kan vi bidra med? - Veiledning - Kartdata - Verktøy. Tom Hansen Alta

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

vannforskriften og naturmangfoldloven

Klima- og miljødepartementets prioriterte forskningsbehov

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Føre vàr-prinsippet en nøkkel til vellykket forvaltning i nord

Planlegging for akvakultur og fiskeri i raud sone

Same, same but different kan økosystemtjenesteperspektivet bidra til bedre planlegging i og av kystsonen??

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Arbeidsmøte IKPU. 17 november Skånland

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

Høring NOU 2005: 10 Lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

TILDELINGSBREV 2016 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Livet i havet vårt felles ansvar Fiskeriforvaltning rammer, mål og samarbeid

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Fiskernes behov forog bruk av sjøareal

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Kart og temadata brukt i arealplanlegging og i kommunal saksbehandling i kyst og sjøområdene?

Land- og kystbasert aktivitet

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Mål, hovedprinsipper, sentrale begrep. Anders Iversen, DN

Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse Hild-Marit Olsen Innlegg ved seminar Levende fjord, levende kyst Bodø, 29.januar Kystsonen, for hvem?

Forvaltningens behov for kunnskap

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Erfaringer planlegging i sjø. Marit Aune Hitra kommune

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Norges interesser og kunnskapsbehov i Antarktis

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

UTFORDRINGER FOR KOMMUNEPLANLEGGING. Marit Aune, Hitra kommune

Prosjektområde Ytre Oslofjord

MAREANO-programmet - Fiskernes behov og forventninger. MAREANO brukerkonferanse 1. november 2013 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden, utfordringer og muligheter

På vei mot et friskere, mer levende og giftfritt vannmiljø. Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Stortingsmelding om naturmangfold

Tiltak er toppen av kransekaka! Tiltak skal rapporteres til ESA.

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Transkript:

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie

Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF) STATENS KARTVERK (SK) NORSK POLAR- INSTITUTT (NP) RIKS- ANTIKVAREN (RA) FYLKESMANNEN MILJØAVDELINGEN

DNs rolle DN er det sentrale, utøvende og rådgivende forvaltningsorganet innenfor: bevaring av biologisk mangfold friluftsliv og bruk av naturressurser DN er administrativt underlagt Miljøverndepartementet Foto: Lars Løfaldli

Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av naturmangfold Internasjonalt engasjement for ivaretakelse av naturmangfoldet Oppfølging av naturmangfoldloven Styrket vannforvaltning Klima

«Levende hav og kyst» De marine økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold skal opprettholdes Alt kystvann skal ha minst god økologisk status Bærekraftig høsting av de marine ressursene Et representativt utvalg av norsk natur skal vernes Naturmangfoldlovens virkemidler for ivaretakelse av arter og naturtyper skal tas i bruk Reduksjon i tilførsel av næringssalter og forurensende stoffer Planlegging for å hindre nedbygging og for å sikre bærekraftig ressursutnyttelse Operasjonelle utslipp skal ikke bidra til miljøskade eller til økning i bakgrunnsnivåer av olje eller miljøskadelige stoffer

Internasjonale forpliktelser Biomangfoldkonvensjonen (CBD) Forhandlet fram som en av Rio-konvensjonene i 1992 Tre likeverdige mål Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rimelig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser Folkerettslig forpliktende for 193 partsland

Marine delmål Mål 3:... fjerne og endre subsidier... Mål 5:... tapsraten av naturlige habitater minst halvert... Mål 6:... fiskerier forvaltes og høstes bærekraftig... Mål 7:... bærekraftig landbruk, oppdrett og skogbruk... Mål 8:... forurensing ikke ødeleggende Mål 9:... fremmede arter og deres spredningsveger... Mål 10:... minimere press korallrev og økosystemer... Mål 11:... Minst 17 % vern på land og 10 % til havs Mål 12:... utryddelse av kjente truede arter forhindret... Mål 14:... økosystemer som gir kritiske tjenester sikret... Mål 15:... økosystemer, klimagassutslipp og tilpasning...

Nasjonalt regelverk Plan og bygningslov (2008) Vannforskriften (2006) Naturmangfoldloven (2009) Forurensningsloven (1981)

Fakta Norge Folketall 4.920 mill Fastlandet 323.810 km 2 Svalbard 62.700 km 2 Kystlinje fastlandet Total kystlinje: Norges økon. sone: 21.000 km 83.000 km 968.700 km 2

God plass? Økende press på kystområdene Foto: Odd Kjærem Bebyggelse Mudring, dumping, forbygging Overfiske Næringsvirksomhet Rekreasjon Turisme Forurensning Klima/Havforsuring Vindkraft

Ekspansjon i kystrelaterte næringer Økte ambisjoner i hver sektor Økt fokus på de beste lokalitetene Nytt: Endringstakten; flere må ha svar på kort varsel

Framtidens nye utfordringer Gruvedrift Påvirkning på fjordmiljøet Fornybar energi Terrenginngrep Sjøfugl Havforsuring Uforutsigbar Klima Uforutsigbar

Bit for bit utbygging Det er summen av alle tiltakene som anses som den store utfordringen Mange av disse tiltakene skjer i dag bit for bit uten noen helhetlig plan og uten noen samlet kunnskapsgrunnlag om konsekvensene inngrepene har

Planstatus i kystsonen 2005: 82 % av Norges kystkommuner hadde kystsoneplan 2008: 96 %!! Utviklingen i oppdrett har vært den viktigste drivkraften Tilrettelegge for næringen Avklare konflikter Et overordnet redskap for å styre bit for bit utbygging?

Behov for samordnet kystsoneforvaltning

Behov for samordnet kystsoneforvaltning Mer kunnskaps- og økosystembasert forvaltning. Fokus fra lokalitet til områdets bæreevne og samlet belastning. Mange ulike myndigheter en samordningsutfordring.

Helhetlige planer Viktig verktøy for å få til helhetlig forvaltning. Forvaltningsplaner for havområdene. Forvaltningsplaner for ferskvann og kystvann (vannforskriften).

Helhetlige planer - forutsetter Sektorovergripende enighet om: kunnskapsgrunnlag tilstandsbeskrivelse påvirkninger og problembeskrivelse miljøtiltak samordnet innsats overvåke måloppnåelse oppdatere planene

Utfordringer for fiskerinæringa Dokumentasjon av fiskeområder, gyteområder, kasteplasser, låssetting osv. Få gjennomslag i planprosesser hvor fiskerne blir stadig færre Tilpasse forvaltningen til mer økosystembasert forvaltning

Utfordringer i oppdrettsnæringa Teknologi og logistikk bidrar til konsentrasjon av anlegg Trenger mer plass på færre steder (superlokaliteter) Sykdom bidrar til krav om større avstand og avlastingslokaliteter

Utfordringer i kommuneplansystemet Krav om økosystem-basert planlegging kompliserer UMULIG å drive slik planlegging innen gitte kommunegrenser Kystkommunene har verken kompetanse eller kapasitet til slik planlegging

Utfordringer for miljøforvaltningen Naturmangfoldet taper terreng Fragmentert planlegging Kunnskapsmangel Miljø må integreres i sektorene

Spørsmål og kommentarer Takk for oppmerksomheten Foto: Halvard Strøm