Kartlegging og dokumentasjon av biologisk mangfold Detaljreguleringsplan: HOLTARDALEN III Vinje kommune Utarbeidet av: Plankontoret Hallvard Homme A/S, Prosjektnr. 2219 Ved naturforvalter Trond Ansten, Nov. 2012
Sammendrag har startet opp detaljreguleringsarbeid på eiendom gnr/bnr, 150/94 og deler av 153/1, 150/1, og 153/17 i Holtardalen, Vinje kommune. Hensikten med planarbeidet er å regulere flere felt til byggeområde for fritidsboliger nord og øst for Tverrliheisen og nye skitrekk samt nedfarter i samme område. I sammenheng med reguleringsarbeidet i området er det nødvendig med biologisk mangfold- undersøkelse iht Naturmangfoldloven 8-12. Undersøkelsesområdet er innskrenket til de deler av planområdet der det ikke i forbindelse med tidligere reguleringsarbeid er utført biologiske registreringer. Undersøkelsesområdet ligger like utenfor (omkring 400m) fra forvaltningsområdet for Brattefjell- Vindeggen landskapsvernområde. Landskapsvernområdet ble oppretta for å ta vare på urørte høyfjell og fjellskogområder med egen villreinstamme, rikt plante- og dyreliv samt verdifullt kulturlandskap og rike kulturminner. Området inngår i Regional plan for Hardangervidda 2011-2025, og ligger innen Sone G reiseliv. Typologien i området er stigende kupert terreng med markerte koller og vide svakthellende myrflater. Området ligger helt opp mot tregrensa men selv de høyeste kollene har sparsomt tresjikt. Bjørkeskogen i området er en forholdsvis artsrik og frisk skog klassifisert til C2c Høgstaudeskog av lavurt- utforming med spredte høgstauder. Denne vegetasjonstypen er utbredt i store deler av landet og har ikke særskilt verneverdi i seg selv. Ellers preges området av store sammenhengende myrflater av svakt til moderat hellende sigevannsmyr. Myrtypen er klassifisert til K3 fattig fastmattemyr. Dette er en av de vanligste myrtypene i landet, og har således liten verneverdi. Det er tidligere registrert et funn av vadderot, nær truet på nasjonal rødliste. Arten er tilknyttet området vegetasjonsmessig og geografisk. Om arten fortsatt finnes i området er imidlertid usikkert. Det ble ikke registrert nye rødlistede arter under feltundersøkelsene. Deler av området inngår i registrert beiteområdet for Brattefjell- Vindeggen villreinområde. Det nasjonale villreinområdet begynner omkring 400m øst for undersøkelsesområdet mens registrert leveområdet for villreinen begynner omtrent 1,5km øst for undersøkelsesområdet. Total biologisk verdivurdering for området settes til middels. Utslagsgivende for denne vurderinga er at deler av området ligger innen randområdet for villreinen. Tidligere funn av vadderot med særlig tilknytning til området geografisk og vegetasjonsmessig er også med på å støtte denne vurderinga. Virkninger av tiltaket vurderes til Noe negativt da gjennomføring av utbyggingsplanene vil påvirke randområdet til villreinstammen og det legge høyere press på området generelt. Det er imidlertid kun snakk om randområdet for villreinen og tatt i betraktning at Holtardalen allerede er tungt utbygd vil ikke situasjonen for villreinen forandres vesentlig. Skiheisen og øvre del av utbygd hyttefelt ligger allerede innenfor randområdet. For øvrig anbefales det å spare toppene av de to kollene i området for utbygging da vegetasjonen i disse skrinne områdene er særlig utsatt, samt å sette av et bufferområdet mot Leirbekk på min 20m for å ta vare på kantvegetasjon samt hindre avrenning. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 2
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...4 1.1 NATURMANGFOLDLOVEN 8-12...5 1.2 UNDERSØKELSESOMRÅDET...5 2 METODE...6 2.1 EKSISTERENDE DATAGRUNNLAG...6 2.2 VERKTØY FOR KARTLEGGING OG VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING...6 2.3 FELTREGISTRERINGER...7 3 KUNNSKAPSSTATUS...7 Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde...7 Regional plan for Hardangervidda...8 Typologi, berggrunn og løsmasser...9 Bonitet, vegetasjon og klima...9 Eksisterende anlegg i planområdet...10 Vilt og fisk...11 Prioriterte Naturtyper...11 Rødliste arter...12 4 RESULTATER...13 4.1 TERRESTRISK MILJØ...13 C2c Høystaudeskog; lavurtutforming med spredte høystauder...13 K3 Fattig fastmattemyr...13 Fugl og pattedyr...14 4.2 AKVATISK MILJØ...14 4.3 RØDLISTEDE ARTER...14 5 KONKLUSJON VERDI...15 6 AVBØTENDE TILTAK...15 7 VIRKNING AV TILTAKET OMFANG OG KONSEKVENS...16 Oppsummeringsskjema:...16 8 USIKKERHET...17 Registreringsusikkerhet...17 Usikkerhet i vurdering av verdi og konsekvens...17 9 REFERANSER OG GRUNNLAGSDATA...18 10 VEDLEGG TIL RAPPORTEN...18 KART; REGISTRERTE NATURTYPER...19 KART; VERDIVURDERING...20 ARTSLISTE - FELTANALYSER...21 BILDER...23 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 3
1 Innledning har startet opp detaljreguleringsarbeid på eiendom gnr/bnr, 150/94 og deler av 153/1, 150/1, og 153/17 i Holtardalen, Vinje kommune. Planområdet omfattar hele planområdet til Detaljreguleringsplan «Holtardalen» (planid 20100004), deler av reguleringsplanen «Leirgrav og Holtar» (planid 20060007) som ikke ble omregulert i 2010 og noen uregulerte områder innenfor kommunedelplanen for Rukkemo-Torvetjønn. Dette er tredje gang Holtardalen blir regulert siden 2006, planen har derfor fått navnet «Holtardalen III», denne vil erstatte tidligere gjeldende planer. Planarbeidet ble varslet i brev av 1.10.2012 og er avgrenset iht kartutsnittet nedenfor: 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 4
Hensikten med planarbeidet er å regulere flere felt til byggeområde for fritidsboliger nord og øst for Tverrliheisen og nye skitrekk samt nedfarter i samme område. I sammenheng med reguleringsarbeidet i området er det nødvendig med biologisk mangfoldundersøkelse for området iht Naturmangfoldloven 8-12. Tiltakshaver har engasjert Plankontoret Hallvard Homme AS for å utføre planarbeidet og planlegger vil også stå for biologisk mangfold registreringer i planområdene. Rapporten vil legges til grunn for det videre planarbeidet i området. 1.1 Naturmangfoldloven 8-12 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. 1.2 Undersøkelsesområdet I sammenheng med tidligere reguleringsplaner i området er det utført biologisk mangfoldundersøkelse; Holtardalen Biologisk mangfald, rapport av 22.10.2010, utarbeidet av Ragnhild Bjåen. Undersøkelsesområdet for den nye detaljreguleringsplanen Holtardalen III, er derfor avgrenset tilsvarende det aktuelle utvidelsesområdet, se kartutsnitt under samt vedlegg 1 kart registrerte naturtyper, for avgrensning av undersøkelsesområdet (grønn strek). 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 5
Avgrensning av undersøkelsesområdet (rød stipla linje) 2 Metode 2.1 Eksisterende datagrunnlag Det er gjort omfattende registreringer og kartlegging i tilknytning til området gjennom opprettelsen av Brattefjell Vindeggen landskapsvernområdet samt Regionalplan for Hardangervidda. Avgrensning og beskrivelse ligger på databasene til Direktoratet for Naturforvaltning samt i forvaltningsplanene og div offentlige rapporter. Det er registrert rødlistede arter i undersøkelsesområdet, men ikke i senere tid. Registreringer ligger ute på nasjonal rødliste; Artsdatabanken. For øvrig finner man forhold til INON- soner, leveområder for vilt, naturvernområder og vernede vassdrag i databasene til DN. Øvrige generell arealinformasjon er å finne på Arealis databasene. 2.2 Verktøy for kartlegging og verdi- og konsekvensvurdering For å kartlegge og vurdere funnene ble følgende litteratur benyttet: «Vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E. 1997 - NINA Temahefte 12: 1-279 «Truete vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E & Moen, A. 2001. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231 «Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold» av Direktoratet for naturforvaltning 2007. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) Se forøvrig kap 8, refferanser og grunnlagsdata som er benyttet for utarbeidelse av rapporten. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 6
2.3 Feltregistreringer Feltundersøkelsene ble utført med en feltdag den 31.juli 2012. Tidspunktet er midt i vekstsesongen og er gunstig for slike undersøkelser. Undersøkelsene ble utført av Trond Ansten, naturforvalter fra Høyskolen i Telemark og tidligere ansatt naturforvalter og arealplanlegger i Plankontoret Hallvard Homme AS. Nå innleid som selvstendig konsulent. Hele området ble gjennomsøkt til fots. Innsamlet materiale ble analysert og loggført på stedet, samt i etterkant av feltundersøkelsene. I alt ble det identifisert 68 plantearter. Se vedlegg 3 for artsliste. I lista er det også oppført om funnet gir noen indikasjoner, f. eks. næringsrikt / næringsfattig, samt mengdeforhold og evt rødlistestatus for de ulike artene. Trær listes øverst i tabellen for hver vegetasjonssone og de artene som forteller mest om vegetasjonen er plassert øverst etter trærne i lista. 3 Kunnskapsstatus Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde Planområdet ligger like utenfor (omkring 400m) fra forvaltningsområdet for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Vernområde ble oppretta i 2000 og ligger i kommunene Hjartdal, Seljord, Tinn og Vinje. Totalt dekker det et areal på omlag 382 km2. Brattefjell-Vindeggen er det nest største gjenverende naturområde uten vesentlige tekniske inngrep i Telemark. Landskapsvernområdet ble oppretta for å ta vare på urørte høyfjell og fjellskogområder med egen villreinstamme, rikt plante- og dyreliv samt verdifullt kulturlandskap og rike kulturminner. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 7
I 2010 blei forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014 vedtatt. Planen er et av de viktigste forvaltningsdokumentene i kraft av å si noe om hvordan området skal forvaltes og om tiltak som skal gjennomføres. Utdrag fra formålet i forvaltningsplanen: Regional plan for Hardangervidda I Regional plan for Hardangervidda 2011-2025, nasjonal arealplanid 06201101, vedtatt 07. desember 2011 ligger undersøkelsesområdet innen Sone G reiseliv. Sonen er i østkant avgrenset mot Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde. Kartutsnitt fra Regional plan for Hardangervidda 2011-2025 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 8
For øvrig berører ikke undersøkelsesområdet inngrepsfrie naturområder (INON), jordbruksområder, eller drikkevannskilder. EU s vanndirektiv får ikke konsekvenser for tiltaket. Typologi, berggrunn og løsmasser Området ligger i stigende kuppert sørvestvendt terreng. Fra tidligere utbygd området stiger terrenget kraftig opp mot undersøkelsesområdet. Her er terrenget preget av markerte koller og dalsøkk. Mellom kollene dannes til dels store svakthellende myr- og jordflater som lokalt danner mindre landskapsrom. I vestkant av undersøkelsesområdet renner Leirbekk, bekken er sakteflytende nord i området før den kaster seg ned i en bratt bekkekløft mellom Tverrlihovet og Haugset. Undersøkelsesområdet begynner på omkring 950moh og høyeste kolle er på omkring 1080moh. Kollene i området ligger helt opp mot tregrensa men har stadig sparsomt tresjikt. Kollene ved Silkedalsnutan like øst for undersøkelsesområdet er litt høyere og her begynner den lavalpine sonen. Berggrunnen i undersøkelsesområdet består av kvartsitt. Dette er en hard og næringsfattig bergtype med lite plantenæringsstoffer. Løsmassedekket er skrinn morene med en god del berg i dagen på koller og bergrygger i området. Bonitet, vegetasjon og klima Boniteten i området er lav med uproduktiv skog (lyse grønne felt), stedvis åpen jorddekt fastmark av sigevannsmyrer (brune felt), samt store myrflater (blå skraverte felt). Grå felt med åpen skrinn fastmark innen undersøkelsesområdet stemmer ikke overens med virkeligheten da det på er sparsomt utviklet bjørkeskog. Boniteten gjenspeiler løsmasseavsetningene i området. Skogen i området er lauvskog av bjørk (se kartutsnitt av treslag og ortofoto neste side). Utstrekningen av skogen på kartutsnittet stemmer ganske godt overrens med virkeligheten bortsett fra når det gjelder de to kollene nord i området. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 9
Området ligger på grensen mellom vegetasjons-seksjonen O1 ; Svakt oseanisk sone og OC Overgangsseksjon, noe som tilsier moderat nedbør. Vegetasjonsmessig en helning mot østlige arter, men vestlige trekk vil også inngå i faunaen. Vegetasjons-sonen for området er Nordboreal, helt på grensen til Lavalpin, men stadig med sparsomt tresjikt selv på toppen av kollene. Området dominers av bjørkeskog (ofte kalt subalpin bjørkeskog) og store jordvann- myrer. Eksisterende anlegg i planområdet Innen undersøkelsesområdet går det en skinedfart fra toppunkt til skitrekket markert med blå stipla linje på flyfoto ovenfor. Forøvrig går en tursti gjennom området. Ellers finnes ingen eks. anlegg. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 10
Vilt og fisk Undersøkelsesområdet ligger i randområdet til villreinstammen på Brattefjell/Vindeggen. Deler av området ligger innen registrert beiteområdet for denne stammen. Det nasjonale villreinområdet (grønn tykk strek) begynner omkring 400m øst for undersøkelsesområdet mens registrert leveområdet for villreinen begynner omtrent 1,5km øst for undersøkelsesområdet. Det er også registrert en trekkvei for villrein like nord for undersøkelsesområdet, denne er imidlertid ikke ofte benyttet av dyrene. Villreinen på Brattefjell/Vindeggen er regnet som et eget villreinområdet og har liten eller ingen utveksling med Hardangervidda stammen. Forøvrig er det ikke registrert leveområde for annet vilt i området, men småvilt som hare, rev, orrfugl og rype vil naturlig forekomme. Akvatisk miljø finnes ikke i området (Leirbekk ligger utenfor undersøkelsesområdet) og således heller ikke fisk eller ferskvannsorganismer. Prioriterte Naturtyper Det er ikke registrert prioriterte naturtyper i eller i tilknytning til undersøkelsesområdet. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 11
Rødliste arter Kartutsnitt fra Artsdatabanken; registrerte arter i tilknytning til området. Tidligere er det registrert en rødlistet art helt nord i undersøkelsesområdet; Vadderot (Phyteuma spicatum). Arten er registrert som NT (nær truet) i nasjonal rødliste. Utsnitt fra beskrivelse av Vadderot, nasjonal rødliste 2010: Arten vadderot (Phyteuma spicatum) vurderes som sin hjemlige underart, skogvadderot (subsp. spicatum), som nær truet (NT) fordi den har et relativt lite forekomstareal bekreftet i moderne tid (etter 1980), fordi det er registrert pågående tilbakegang, og fordi den er knyttet til naturtyper i tilbakegang. Som hjemlig er skogvadderot begrenset til et ca. 1000 km² stort fjellskogområde i nordre og nordvestre deler av Telemark i Tinn, Vinje, Tokke, Kviteseid, Seljord, og kanskje Hjartdal (dokumentert i 1948). Den er knyttet til høgstaudeskog med bjørk eller gran, eller blanding, og særlig til lier. Den finnes også i enger, noe som kan tyde på en viss tilknytning til kulturbetinget vegetasjon. Det er ett funn fra fuktig elveleie. Status for arten er svært lite kjent, men funnfrekvensen etter 1990 (8,8 %, mot normalt ca. 20 %) tyder på en betydelig tilbakegang. Samtidig har nok oppmerksomheten om arten vært mindre i senere tid. Årsaker til tilbakegangen er ukjent, men ligger trolig i redusert utmarksbeite. Arten forekommer også som innført i parker, bl.a. i de gamle parkene i Ak Oslo: Bogstad og Ho Kvinnherad: Rosendal, og som tysk polemochor (krigsspredt) i Fi Sør-Varanger. Disse innførte forekomstene er ikke tatt med i rødliste-vurderingen. Vadderot har en nokså stor utbredelse i Mellom-Europa, men det er et svært gap mellom fjellforekomstene i Norge og de nærmeste i nemoral sone i Sør-Danmark. Funnet av vadderot i undersøkelsesområdet er fra 1947 og det er dermed usikkert om arten fortsatt finnes i området. På Rovbasen er det ikke registrert tilfeller av truet rovvilt i eller i tilknytning til undersøkelsesområdet. Andre rødlistede arter i området er ikke kjent. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 12
4 Resultater 4.1 Terrestrisk miljø Registrerte vegetasjonstyper er tegnet inn og avgrenset i vedlegg 1 KART registrerte naturtyper Grensen mellom myr- og skogområdene i undersøkelsesområdet er delvis svært glidende og avgrensningen på registreringskartet må ikke leses som en absolutt grense. C2c Høystaudeskog; lavurtutforming med spredte høystauder Skogen i området består av bjørkeskog med spredt innslag av gran og rogn. Einer er stedvis en mengdeart som dominerer i mer karrige partier og dvergbjørk dominerer feltsjiktet i åpnere områder. Bjørkeskogen varierer sterkt i grad av utvikling, tetthet og sammensetning av arter ut ifra typologiske forhold men dekker alt området innen undersøkelsesområdet i en glidende overgang fra myrflatene. Selv på toppen av kollene er det sparsomt utviklet skog av denne typen og hele undersøkelsesområdet holder seg knapt under tregrensa. Bjørkeskogen er en forholdsvis artsrik skog som er klassifisert til C2c Høgstaudeskog av lavurtutforming med spredte høgstauder. Skogtypen forekommer på morene eller forvitringsjord, mest i lier med næringsrik, veldrenert mark. Dette er en noe tørrere utforming av høystaudeskog med en blanding av lave urter og gras, deriblant en rekke fjellarter og høystauder på gunstige steder. Varmekjære arter mangler. Innslaget av høystauder er sparsomt, men størst i de brattere skråningene rundt kollene med god tilgang på sigevann. Her forkommer flere høye urter som turt (Cicerbita alpina), enghumleblom (Geum rivale L), storsyre (Rumex thyrsiflorus) og rød jonsokkblom (Silene dioica). Småbregner som fugletelg (Gymnocarpium dryopteris), hengjeveng (Phegopteris connectilis) og fjellburkne (Athyrium distentifolium) dominerer flekkvis i disse lokalitetene og bjørketrærne er også betydelig bedre utviklet i disse områdene. Forøvig er feltsjiktet preget av gras og lave urter samt stedvis lyngarter og dvergbjørk. Flere store gras inngår i mer moderat hellende åpnere partier; sauesvingel (Féstuca Ovína) og rødsvingel (Fetuca rubra) dominerer stedvis i disse områdene og danner til dels kraftige utviklede tuesamfunn. Den stedvis høye grasdominansen tyder på en viss påvirkning fra beitedyr. Av lavurter er det arter som hårfrytle (Luzûla pilôsa), fjellmarikåpe (Alchemilla alpina), skrubbær (Cornus suecica), søterot (Gentiana purpurea), tepperot (Potentilla erecta), skogmarimjelle (Melampýrum sylvaticum) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) som er mengdearter. Innslag av arter som perlevintergrønn (Pyrola minor), skogsnelle (Equisetum sylvaticum) og harerug (Bistorta vivipara) viser en temmelig høy artsdiversitet i området. Av lyng er blåbær (Vaccinium myrtillus L) og blokkebær (Vaccinium uliginosum) mengdearter. Denne vegetasjonstypen er utbredt i store deler av landet, særlig i nord- boreal sone. Den er frisk og artsrik men har ikke særskilt verneverdi i seg selv. Verdivurderingen av skogen er således satt til liten verdi. Se vedlegg 2 kart verdivurdering. K3 Fattig fastmattemyr Området er preget av store sammenhengende myrflater av svakt til moderat hellende sigevannsmyr. Myrtypen er klassifisert til K3 fattig fastmattemyr, dette er store myrflater med releativt tynt torvdekke. Enkelte steder går myra over mot fattig mykmattemyr men områdene er for marginale til å skilles ut som egen vegetasjonstype. Myra preges av torvmosearter (Sphagnales sp) i bunnsjiktet og torvull (Eriophorum vaginatum) med starr- arter som sveltstarr (Carex pauciflora), stivstarr (Carex bigelowii) og slåttestarr (Carex nigra) i feltsjiktet. Flaskestarr (Carex rostrâta) gjør seg gjeldende i fuktigere deler av myra og for øvrig inngår en del grasminider av fattig karakter. I fastere deler av myra kommer det inn lyngarter som kvitlyng (Andromeda polifolia) og blåbær. Øvrige arter som er karakteristiske for myrene er myrhatt (Potentilla palustris), bukkeblad 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 13
(Menyanthes trifoliata) og molte (Rubus chamaemorus). Alle disse artene karakteriserer næringsfattig myr. Enkelte steder forekommer mer næringskrevende arter som ljåblom (Parnassia palustris), svarttopp (Bartsia alpina) og harerug. Dette er imidlertid enkelte forekomster og artene er ikke karakteristiske for myrene. Vegetasjonstypen er en av de vanligste myrtypene i landet, særlig i områder med basefattig mineraljord og har utbredning fra nemoral til lavalpin sone. Verdivurderingen av myrene er således satt til liten verdi. Se vedlegg 2 kart verdivurdering. Fugl og pattedyr Det ble observert en falk under feltdagen, det var imidlertid ikke mulig å fastslå hva slags falk det var. Ettersom falk hovedsakelig hekker i fjellvegger er det liten sannsynlighet for at den har særskilt tilhold i området. For øvrig ble det ikke observert eller funnet spor fra nye fugl eller dyr i området under feltregistreringene. Som beskrevet i kap 3.1 vilt og fisk er det heller ikke kjent kunnskap om rødlistede dyr i tilknytning til området men deler av undersøkelsesområdet inngår i registrert beiteområdet for villrein og for øvrig vil annet småvilt som rype, orrfugl, hare og rev ha naturlig tilhold i området. 4.2 Akvatisk miljø Undersøkelsesområdet grenser i vest mot Leirbekk. Selve bekken er ikke tatt med i undersøkelsesområdet og det finnes således ikke akvatisk miljø i undersøkelsesområdet. 4.3 Rødlistede arter Tidligere er det registrert en rødlistet art helt nord i undersøkelsesområdet; Vadderot (Phyteuma spicatum). Arten er registrert som NT (nær truet) i nasjonal rødliste. Under feltundersøkelsene ble det ikke registrert nye rødlistede plante- eller dyrearter. Vadderot er tilknyttet høgstaudeskog i nordre og nordvestre deler av Telemark og således den registrerte naturtypen og lokaliteten til området. Arten er i tilbakegang og det er sannsynlig at det skyldes redusert utmarksbeite. Funnet av vadderot i undersøkelsesområdet er fra 1947 og det er dermed usikkert om arten fortsatt finnes i området men potensialet er på det sterkeste til stede. For øvrig har skogområdene temmelig stor artsdiversitet og potensial for rødlistede arter. Vegetasjonstypen er imidlertid godt utbredt og etter Truete vegetasjonstyper i Norge, Fremstad, E. & Moen, A 2001 er ikke høgstaudeskog med lavurtutforming vurdert til å ha høyt nok potensial for rødlistearter til at vegetasjonstypen har fått egen verneverdi. Myrflatene av fattig fastmattemyr er en av de vanligste næringsfattige myrtypene i landet og har ikke høyt potensial for rødlistede arter. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 14
5 Konklusjon Verdi VERDIVURDERING Liten Middels Stor X Total verdivurdering settes til middels. Utslagsgivende for denne vurderinga er at deler av området inngår i registrert beiteområdet for Brattefjell- Vindeggen villreinområde. Det nasjonale villreinområdet begynner omkring 400m øst for undersøkelsesområdet mens registrert leveområdet for villreinen begynner omtrent 1,5km øst for undersøkelsesområdet. Tidligere funn av vadderot med særlig tilknytning til området geografisk og vegetasjonsmessig er også med på å støtte denne vurderinga. Kilde - Naturtyper Stor verdi Middels verdi Liten verdi C2c Høystaudeskog; lavurtutforming med spredte X høystauder K3 Fattig fastmattemyr X Kilde Rødlistede arter Stor verdi Middels verdi Liten verdi Vadderot (Phyteuma spicatum) X (gammel reg, 1947) Kilde Truete vegetasjonstyper Stor verdi Middels verdi Liten verdi Ikke aktuelt Kilde Lovstatus Stor verdi Middels verdi Liten verdi Brattefjell X (randområde, deler av Vindeggen området inngår i reg. landskapsvernområde beiteområdet for villreinen) Regional plan for Hardangervidda X (inngår i sone G - reiseliv) Se vedlegg 2 for verdikart med fargekoder der det synliggjøres hvor de ulike verdiene er plassert i undersøkelsesområdet. 6 Avbøtende tiltak Ved gjennomføring av utbyggingsplanene vil randområdet til villreinstammen i Brattefjell- Vindeggen området forringes og det vil legges høyere press på området generelt. Dette er ikke til å unngå ved realisering av planene. Det er imidlertid kun snakk om randområdet for villreinen og tatt i betraktning at Holtardalen allerede er tungt utbygd vil ikke situasjonen for villreinen forandres vesentlig. Skiheisen og øvre del av utbygd hyttefelt ligger allerede innenfor randområdet. For øvrig anbefales det å spare toppene av de to kollene i området for utbygging da vegetasjonen i disse skrinne områdene er særlig utsatt, samt å sette av et bufferområdet mot Leirbekk på min 20m for å ta vare på kantvegetasjon samt hindre avrenning. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 15
7 Virkning av tiltaket omfang og konsekvens Stort negativt Middels negativt OMFANG Noe Lite/intet Noe negativt positivt X Middels positivt Stort positivt Total konsekvensvurdering for området settes til Noe negativt da planlagt utbygging vil påvirke randområdet for villrein. Forutsetning for denne vurderingen er at ny bebyggelse og tekniske anlegg lokaliseres bort fra toppen av kollene og at det settes igjen et bufferområde mot Leirbekk som beskrevet i kap 6. Kravene stilt i Naturmangfoldloven om undersøkelser og vurderinger av biologisk mangfold 8-12 anses med dette som oppfylt. Oppsummeringsskjema: Generell beskrivelse av situasjonen og egenskaper/kvalitet Området består av stigende kupert terreng med markerte koller og vide svakthellende myrflater. Området ligger helt opp mot tregrensa men selv de høyeste kollene har sparsomt tresjikt. Bjørkeskogen i området er artsrik og frisk men av stedegen og godt utbredt karakter. Det er tidligere registrert et funn av vadderot, nær truet på nasjonal rødliste. Arten er særlig tilknyttet området vegetasjonsmessig og geografisk. Om arten fortsatt finnes i området er imidlertid usikkert. Myrene i området er sigevannsmyrer av fattig karakter og er av triviell art. Det ble ikke registrert nye rødlistede arter under feltundersøkelsene. Vurdering av verdi Middels verdi Deler av undersøkelsesområdet ligger innen beiteområdet for villreinstammen i Brattefjell- Vindeggen ladskapsvernområde og tiltaket vil således få innvirkning på randområdet for villreinen. Datagrunnlag: Offentlige databaser, samt egne undersøkelser fra 31.07.12 Beskrivelse og vurderinger av mulige virkninger og konfliktpotensiale Det planlegges å regulere flere felt til byggeområde for fritidsboliger nord og øst for Tverrliheisen og nye skitrekk samt nedfarter i samme område. Tiltaket vil føre til noe innskrenket beiteområde for villreinstammen. Dette er ikke til å unngå ved realisering av planene. Det er imidlertid kun snakk om randområdet for villreinen og tatt i betraktning at Holtardalen allerede er tungt utbygd vil ikke situasjonen for villreinen forandres vesentlig. Skiheisen og øvre del av utbygd hyttefelt ligger allerede innenfor randområdet. Det anbefales å spare kollene i området for utbygging og legge inn min 20m buffer mot Leirbekk. Godt Samlet vurdering Noe negativt 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 16
8 Usikkerhet Registreringsusikkerhet Registreringene ble utført midt i vekstsesongen og innebærer ikke stor usikkerhet. Bestemmelse av både skogen og myrområdene er entydig og harmonerer med de tidligere biologiske registreringene i området. Usikkerhet i vurdering av verdi og konsekvens Det er ikke knyttet stor usikkerhet til verdivurderingen av vegetasjonstypene. Skogen og myrområdene er av stedegen og triviell karakter. Dette støttes av gjeldene offentlige føringer for miljøvern. Verdivurdering av randområdet for villreinstammen til middels verdi støtter seg til den særskilte betydningen villrein har i forvaltningssammenheng. Norge har gjennom internasjonale miljøvernavtaler forpliktet seg til å ta vare på de siste utbredelsesområdene for villreinen og selv randområder for stammene har da verdi av betydning for forvaltningsspørsmål og arealplanlegging. Vurdering av konsekvens for villreinstammen er et vanskelig punkt der det hersker stor usikkerhet om grad av påvirkning ut ifra ulike tiltak og avstand til kjerneområdet for dyrene. Ettersom Holtardalen allerede er kraftig utbygd er konsekvensene vurdert til Noe negativt. Som det står i forvaltningsplanen til Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde er det allikevel viktig at forvaltningsstyresmaktene tar hensyn til at mange mindre tiltak over tid samla kan føre til at områdets karakter endres og at verneverdiene blir skadelidende. Karlsruhe, den 2.11.2012 Trond Ansten Naturforvalter, Arealplanlegger For Plankontoret Hallvard Homme AS 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 17
9 Referanser og grunnlagsdata Litteratur: «Vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E. 1997 - NINA Temahefte 12: 1-279 «Truete vegetasjonstyper i Norge» av Fremstad, E & Moen, A. 2001. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp. bot. Ser. 2001-4: 1-231 «Kartlegging av naturtyper- verdsetting av biologisk mangfold» av Direktoratet for naturforvaltning 2007. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007) «Norsk Fargeflora» av Wiscmann, F, 1997 6.utgave «Damms store flora for Norge og Nord-Europa» av C.Grey-Wilson og M.Blamey, N.W.Damm & Søn A.S Teknologisk forlag 5. opplag 2005 «Forvaltningsplan for Brattefjell-Vindeggen landskapsvernområde 2010-2014» «Regional plan for Hardangervidda 2011-2025» Databaser: Artsdatabanken norsk rødliste Naturbasen Prioriterte naturtyper, artsforekomster og verneområder Rovbasen truede rovvilt INON inngrepsfrie naturrområder Lakseregisteret Vannmiljø Lavdatabasen oversikt over truede lavarter NGU berggrunn og løsmassekart Skogoglandskap Bonitetskart, markslag 10 Vedlegg til rapporten 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 18
Vedlegg 1 KART; REGISTRERTE NATURTYPER C2c Høgstaudeskog K3 Fattig fastmattemyr C2c Høgstaudeskog K3 Fattig fastmattemyr C2c Høgstaudeskog C2c Høgstaudeskog Topp skitrekk C2c Høystaudeskog; lavurtutforming med spredte høystauder K3 Fattig fastmattemyr 1:5000 Grønn linje undersøkelsesområde for biologiske registreringer 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 19
Vedlegg 2 KART; VERDIVURDERING KART; VERDIVURDERING Topp skitrekk Gul Liten verdi Oransje Middels verdi Rød Stor verdi (finnes ikke) 1:5000 Grønn linje undersøkelsesområde for biologiske registreringer 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 20
ARTSLISTE - FELTANALYSER D = dominerende (D) = stedvis dominerende V = vanlig (V) = stedvis vanlig F = finnes Vedlegg 3 Art Latinsk navn Mengde Rødlistekategori Indikasjon C2c Høystaudeskog; lavurtutforming med spredte høystauder Bjørk Betula (D) Einer Juniperus communis (D) Gran Picea abies Rogn Sorbus aucuparia L Fugletelg Gymnocarpium dryopteris (V) Hengjeveng Phegopteris connectilis (V) Fjellburkne Athyrium distentifolium (V) Storsyre Rumex thyrsiflorus. Rødsvingel Festuca rubra (D) Sauesvingel Féstuca Ovína) (V) Hårfrytle Luzûla pilôsa (D) Stiv kråkefot Lycopodium annotinum Søterot Gentiana purpurea V Perlevintergrønn Pyrola minor Teiebær Rubus saxatilis Ryllsiv Juncus articulatus Fuktig mark Krekling Empetrum nigrum Blokkebær Vaccinium uliginosum Blåbær Vaccinium myrtillus L (D) Tyttebær Vaccinium vitis-idaea) (V) Lys reinlav Cladonia arbuscula Grå reinlav Cladonia rangiferina Dvergbjørk Betula nana (D) Skogmarimjelle Melampýrum sylvaticum Kvitlyng Andromeda polifolia Kvitkrull Cladonia stellaris Linnea Linnaea borealis L. Tepperot Potentilla erecta Slåttestarr Carex nigra Næringsfattig Røsslyng Calluna vulgaris (D) Næringsfattig Sølvvier Salix glauca Maiblom Maianthemum bifolium Furumose Pleurotium schreberi. Skogstorkenebb Geranium sylvaticum Skogsnelle Equisetum sylvaticum Smalkjempe Plantago lanceolata Følblom Leontodon autumnalis Fjellmarikåpe Alchemilla alpina Musøre Salix herbacea Islandslav Cetraria islandica Begerlav sp. Cladonia sp. Blomsterlav Cladonia bellidiflora Skrubbær Cornus suecica (D) Trådsiv Juncus filiformis Pigglav Cladonia uncialis Enghumleblom Geum rivale L Gullris Solidago virgaurea 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 21
Turt Cicerbita alpina Rød Silene dioica jonsokkblom Piggsolei Ranùnculus bulbòsus Harerug Bistorta vivipara Fukteng Flekkmarihånd Dactylorhiza maculata Skjermsvæve Hieracium umbellatum Skogstjerneblom Stellaria nemorum Rome Narthecium ossifragum K3 Fattig fastmattemyr Dvergbjørk Betula nana (D) Bjørk Betula Torvmose sp Sphagnales sp D Torvull Eriophorum vaginatum. (D) Næringsfattig Molte Rubus chamaemorus V Næringsfattig Kvitlyng Andromeda polifolia V Myrhatt Potentilla palustris Rødsvingel Festuca rubra (D) Sauesvingel Féstuca Ovína) (V) Hårfrytle Luzûla pilôsa Bukkeblad Menyanthes trifoliata Flaskestarr Carex rostrâta Næringsfattig Sveltstarr Carex pauciflora Næringsfattig Flekkmarihånd Dactylorhiza maculata Næringsfattig Harerug Bistorta vivipara Fukteng Ljåblom Parnassia palustris Middels kravfull Blokkebær Vaccinium uliginosum Skogmarimjelle Melampýrum sylvaticum Linnea Linnaea borealis L. Røsslyng Calluna vulgaris (D) Næringsfattig Stivstarr Carex bigelowii Tettegras Pinguicula vulgaris Næringsfattig Tepperot Potentilla erecta Svarttopp Bartsia alpina Middels kravfull Slåttestarr Carex nigra Næringsfattig Sølvvier Salix glauca Myrfiol Viola palustris Maiblom Maianthemum bifolium 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 22
BILDER Vedlegg 5 Bilde 1; Sigevannsmyra, bestående av myrull og fattige gras- arter Bilde 2; Sett fra østre sigevannsmyr mot skitrekket. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 23
Bilde 3; Sett fra østre myrområde mot høyeste kolle i undersøkelsesområdet. Skogen kler hele kollen. Bilde 4; Sett fra toppen av høyeste kolle i undersøkelsesområdet mot Silkedalsnutane og toppen av skitrekket 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 24
Bilde 5; Sett fra toppen av høyeste kolle i undersøkelsesområdet mot Holtardalen og Leirgrav. Utbygde områder ses ikke herfra. Bilde 6; Sett fra toppen av høyeste kolle i undersøkelsesområdet mot den noe lave kollen nordvest for denne. Leirlinuten ses til høyre i bakgrunnen og støylen på Ringerike til venstre i bakgrunn. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 25
Bilde 7; Sett fra toppen av nordre kolle i undersøkelsesområdet mot Leirbekk og Ringerike Bilde 8; Glissen del av skogen med høyt innslag av einer 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 26
Bilde 9; Flekkvis dominans av småbregner i gunstige områder av skogen. Bilde 10; Gras og lavurt- dominert del av skogen 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 27
Bilde 11; Bunnsjikt i skogen med en blanding av gras, lavurter, småbregner, lyng og mose. Her ses bla. hårfrytle, maiblom, fugletelg, blåbær og bjørnemose. 2219 Plankontoret Hallvard Homme AS 28