Retningslinjer for realkompetansevurdering Kjersti Botnan Larsen, JUR1 Inger Lise Stieng, VU2
Formålet med retningslinjene Bidra til god kvalitet på realkompetansevurderingene Lik praksis i fylkeskommunene Sikre den voksnes rettssikkerhet Økt tillit og legitimitet til ordningen
Oppbygningen retningslinjene Del 1 Sentrale avklaringer om RKV Retten til rkv Formålet med rkv Rammene for og innholdet i rkv FKs ansvar Del 2 Faser i en rkv Fase 1: veiledning og avklaring Fase 2: kartlegging av den voksnes kompetanse Fase 3: Vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse Fase 4: Dokumentasjon Enkeltvedtak Del 3 klage
De fire fasene i rkv Veiledning og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon
Del 1 Sentrale avklaringer om RKV
Sentrale rettskilder : Opplæringsloven kapittel 4A og kapittel 13 Læreplanverket for Kunnskapsløftet Forskriften kapittel 6 Forskriften kapittel 4 Forvaltningsloven Rundskriv Udir-2-2008 Rundskriv Udir-3-2012 Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i videregående opplæring for voksne Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering i grunnskoleopplæring for voksne
Utgangspunkt Rkv er regulert i oppl. 4A-3 og forskriften 4-13, 6-13 og 6-46 Den som har rett til videregående opplæring etter 4A-3 har en lovfestet rett til rkv. Rkv skal være gratis for voksne med rett Er et vilkår for rkv at den det gjelder fyller 25 år i løpet av året Unntak: ungdom som skal ha videregående opplæring etter 4A-3, jf. 3-1 (10) Rkv av voksne uten rett? Gjennom en realkompetansevurdering kan den voksne få godkjent hele eller deler av fag
3. Formålet med RKV Formål: anerkjenne en persons samlede kompetanse uavhengig av hvor og hvordan den er tilegnet, vurdert etter LK06 Stortinget uttalte at et av formålene med rkv er at : Gjennom rkv får den voksne dokumentert sin kompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger Å bli realkompetansevurdert er aktuelt både for voksne som vil ta grunnskole opplæring, videregående opplæring og for voksne som ønsker å få dokumentert kompetansen sin Rkv kan ha to formål sluttvurdering redskap for avkortet og tilpasset opplæringstilbud
A) Sluttvurdering I grunnskoleopplæring og videregående opplæring for voksne etter oppll. kapittel 4A er godkjent realkompetanse en sluttvurdering på lik linje med standpunktkarakterer og eksamen En voksen som har fått godkjent et fag gjennom en realkompetansevurdering skal ikke følge opplæring i faget eller avlegge eksamen
B) RKV for et tilpasset opplæringstilbud Er regulert i inntaksforskriften Får godkjent noen hele fag, deler av fag eller ikke noe Hva så?
Inntak- tilpasset tilbud 6-13 vilkår for inntak til videregående opplæring bokst. c gjelder dersom vilkårene i a eller b ikke er oppfylt. 6-45 inntak av voksne med rett Presisert at voksne primært tas inn til et tilbud etter 4A-3- ikke tilbud etter kap. 3. Se også 6-14 (4) og 6-47 siste ledd Hvis den voksne tas inn til et tilbud etter 3-1, så får hun/han de samme rettighetene som ungdom. For voksne som er tilbudt ett opplæringstilbud etter 3-1 kan fylkeskommunen ikke ensidig endre til et tilbud etter 4A-3. Se udir-2-2008 Den voksnes tilbudet skal tilrettelegges etter den voksnes behov, jf. 4A-3. Skal tilpasses den voksnes behov ndg. tid, sted, lengde, progresjon og at opplæringen bygger på den voksnes realkompetanse. Voksne med rett til vgo skal få tilbud om rkv. - rkv er sentral for å avdekke innholdet i opplæringstilbudet Den voksne kan si nei ikke alle voksne vil ha noe å rkv.
6-46 Rkv 6-46 - realkompetansevurdering og krav til saksbehandlingen Fylkeskommunenes plikt til realkompetansevurdering av søker med rett. Plikten inntrer dersom den voksne ønsker å bli rkv. innholdet i rkv tilsvarer 4-13 Hva kan rkv? Formell, ikke-formell og uformelle kompetanse Opplæringen skal tilpasses resultatet av rkv. Saksbehandlingskrav rkv krav til vedtaket følger av fvl. Innholdet i enkeltvedtaket I 6-47 finnes det krav til saksbehandlingen ved inntak av voksne med rett til videregående opplæring.
4. Rammene for og innholdet i RKV Krav i forskriften til RKV: 4-13 (1) 1. pkt. «Vurderinga av realkompetansen til den vaksne skal gjerast i forhold til kompetansemåla i læreplanen for fag i læreplanverket». 4-13 (1) 4. pkt. «Vurderinga skal vise at realkompetanse er likeverdig med kompetansen som er oppnådd gjennom grunnskoleopplæring eller vidaregåande opplæring» 4-13 (5) «Fylkeskommunen har ansvaret for at vurderinga av realkompetanse i vidaregåande opplæring blir utført på forsvarleg grunnlag og utan ugrunna opphald.» Utfordringer knyttet både til å skaffe vurderingsgrunnlag og til å vurdere den kompetansen den voksne viser
Hva er realkompetanse? Den voksnes realkompetanse består av hennes eller hans formelle, ikke-formelle og uformelle kompetanse: Formell kompetanse: Fullført og evt. avbrutt videregående opplæring fra Norge og utlandet. Ikke-formell kompetanse: Kurs eller kompetansehevende tiltak på arbeidsplassen, i regi av studieforbund eller andre. Uformelle kompetanse: kunnskap og ferdigheter ervervet gjennom arbeid, organisasjonsarbeid, annet frivillig arbeid eller erfaring fra andre steder der læring ikke er det primære formålet Kan kort oppsummeres som alt den voksne kan det har ingen betydning hvor/hvordan kompetansen er tilegnet I en rkv er det i praksis den uformelle og ikke-formelle kompetansen som vurderes Formell kompetanse anerkjennes gjennom andre ordninger Hva med avbrutte opplæringsløp? Det er i utgangspunktet viktig å rydde i hva som er en persons realkompetanse og hva som er relevant i en realkompetansevurdering
Ønsket sluttkompetanse RKV tar utgangspunkt i den voksnes ønskede sluttkompetanse RKV i fag skal gjøres med utgangspunkt i sluttkompetansen på Vg3/10. trinn Top-down-prinsipp Eks. Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider Eks. matematikk på 10. trinn Derfor blir veiledning for å avklare hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker viktig RKV etter oppl. skal gjøres opp mot LK06 Se 4-13 (1) Må avklare hvilke læreplaner kal vurderingen gjøres opp mot og hvilke sluttvurderinger som kreves
Hva kan godkjennes? I praksis er det de 6 vitnemålsfagene i grunnskolen. Alle fag på V g1-, Vg2- og Vg3-nivå kan rkv. Dette gjelder fellesfag, programfag, lærefag og PTF men må på Vg3-nivå skille mellom studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglige utdanningsprogram Se forskriften 4-13 (1) siste ledd Innenfor studieforberedende utdanningsprogram Kan rkv som sluttvurdering både fellesfag og programfag Innen YF kan ikke rkv som sluttvurdering, men for å gi et tilpasset opplæringsløp Hva med eksamener?
Tverrfaglig praktisk eksamen på Vg2 Kan også godkjennes gjennom rkv. For å få denne godkjent må den voksne ha en kompetanse som tilsvarer det som prøves på denne eksamenen. Ved realkompetansevurdering er det særlig viktig at det tas hensyn til valgt sluttkompetanse, og at likeverdighet vurderes spesielt i lys av dette.
Prosjekt til fordypning (PTF) Er mulig å rkv PTF Men det vil for de fleste voksne være mer hensiktsmessig å benytte privatistordningen for faget De fleste voksne vil ha tilstrekkelig arbeidserfaring Se læreplanen for PTF Privatistordningen Vg1- den voksne må dokumentere til sammen 210 timer praksis i et relevant lærefag på Vg3 Vg2 må dokumentere 316 timer praksis i et relevant lærefag
Særlig om Vg3 - YF Viktig å skille mellom rkv som sluttvurdering og rkv for å gi et tilpasset opplæringstilbud Fag og eksamener på Vg3-nivå innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram kan ikke godkjennes som sluttvurdering MEN: det betyr ikke at det er forbudt å rkv på Vg3 innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er tillatt å rkv ved inntak for å avklare hvilket avkortet og tilpasset opplæringstilbud den voksne skal få - 4-13 (1) if. Forskjellen på lærefagene og skoleløpene Skoleløpene- krav til standpunktkarakterer og eksamener Lærefagene Særlige eksamenskrav på Vg3? Eks. Elektrofag kan ikke rkv Hvilket faglig nivå kreves ved rkv på Vg3-nivå for fag med opplæring i bedrift? Tilsvarende for fag med opplæring i bedrift på Vg1 og/eller Vg2-nivå.
Forts. Vg3 YF Avklare opplæringsbehov Resultatet av rkv kan bli at den voksne ikke har behov for mer videregående opplæring, og kan meldes opp til fag- eller svenneprøven Ikke krav om læretid eller praksis av en viss varighet husk et opplæringstilbud etter kap. 4A er et skoleløp forutsatt at øvrige vilkår er oppfylt- må ha bestått de fagene og eksamener som er fastsatt- se 3-51 Krav for å melde seg til fag-/svenneprøven Må ha sluttvurdering (bestått/godkjent) i de fag og eksamener som er fastsatt i LK06-3-67 og 3-51 Unntak i 3-51 andre ledd
Godkjent av hele eller deler av fag? Forskjell Godkjenning av hele fag Den samlede kompetansen Godkjenning av deler av fag Ikke likeverdig med en sluttvurdering i fag Kan godkjenne hovedområder eller enkelt kompetansemål Ikke mulig å gå opp til eksamen i deler av et fag Får i hovedsak en betydning for hvilken opplæring den voksne har behov for Skal dokumenteres på et vedlegg til kompetansebeviset Det som ikke godkjennes begrunnes i enkeltvedtaket, men skal ikke omtales på vedlegget til kompetansebeviset Ikke adgang til etter rkv å gi opplæring for så å rkv resten av faget. Må da dokumentere kompetansen gjennom andre sluttvurderingsordninger
Språk Rkv i videregående opplæring Se 6-46 Skal gjøres på norsk eller samisk Dette er undervisningsspråkene Rkv i grunnskoleopplæring Det stilles ikke krav om kompetanse i norsk på et gitt nivå for å ha rett til grunnskoleopplæring etter 4A-1. Grunnskoleopplæringen kan inneholde opplæring i norsk, herunder særskilt språkopplæring i faget norsk. Den som har rett til grunnskoleopplæring for voksne har rett til rkv.
Anbefalte krav til kompetanse for fagpersoner Ikke fastsatt krav i regelverket men direktoratet gir følgende anbefalinger lokalt handlingsrom God kjennskap til regelverket: opplæringsloven med forskrifter og forvaltningsloven. God kjennskap til videregående opplæring, herunder Læreplanverket for Kunnskapsløftet med fag- og timefordelingen, tilbudsstrukturen og krav til sluttvurdering. God kjennskap til grunnskoleopplæring for voksne God kjennskap til realkompetanseordningen og realkompetansevurdering som metode. Veiledningskompetanse. Læreplanfaglig kompetanse. Vurderingsfaglig kompetanse. Fagkompetanse i de fagene den voksne skal vurderes opp mot. Kjennskap til praksisfeltet. Kompetanse om voksnes læring. Vi har også formulert anbefalinger til hver fase.
Avgrensning mot andre ordninger Finnes også andre ordninger for voksne som ønsker å dokumentere sin kompetanse Må vurdere hvilken som er best egnet for den voksne Privatistordningen Praksiskandidatordningen Praksis godskrives etter forskriften 11-8 flg. Dette er en privatist- og dokumentasjonsordning ikke en opplæringsordning tilpasset opplæringstilbud på Vg3 gjelder ikke for denne ordningen. Tidligere bestått videregående opplæring i Norge eller utlandet Kan godkjennes etter forskriften 1-16
Del 2 Faser i en realkompetansevurdering
Fase 1: Veiledning og avklaring Veiledning og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon
Fase 1 veiledning og avklaring Innhold i fasen Å informere den voksne om hans eller hennes rettigheter etter opplæringsloven. Å avklare om den voksne har rett til gratis realkompetansevurdering. Å avklare hvorfor den voksne ønsker å bli realkompetansevurdert. Å gi den voksne veiledning slik at hun eller han kan ta begrunnede valg om ønsket sluttkompetanse. Å avklare hvilken sluttkompetanse i LK06 den voksne ønsker å bli realkompetansevurdert opp mot. Rkv tar utg. Pkt. I ønskt sluttkompetanse dvs Vg3-faget/ 10. trinn Å få en første kjennskap til hvilken kompetanse den voksne har, blant annet ved å kartlegge hvilken arbeidserfaring og annen aktuell erfaring den voksne har, og for øvrig hvilken formell, uformell og ikke-formell opplæring den voksne har gjennomgått.
Avklaringer (forts). Avklare hvilken sluttkompetanse den voksne ønsker som rkv skal gjøres mot Viktig å få avklart så tidlig som mulig i og med at rkv skal gjøres med utg. pkt i ønsket sluttkompetanse dvs. Vg3-fag/fag 10. trinn Top-down både i rkv og når opplæringstilbudet fastsettes Informere mer utfyllende om muligheter i LK06 og konsekvenser av å velge ønsket sluttkompetanse for den voksne Informere om yrkesmuligheter etter endt opplæring Skissere innholdet i aktuelle utdanningsprogram Hva med de som ombestemmer seg?
Fase 2 Kartlegging av den voksnes kompetanse Veiledning og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon
Hvilken kompetanse har den voksne - må vi kartlegge mer?
1. Læreplanene og kompetanse i fag Viktig å analysere aktuelle læreplaner og avklare krav til sluttdokumentasjon Hvilke fag/eksamener er det krav til sluttvurdering i for vitnemål/ fag-/svennebrev? Hvilken kompetanse kreves etter læreplanen for det enkelte faget for å få godkjent? Hva er sammenhengen mellom fagene?
Ønsket sluttkompetanse et «Top-down-prinsipp» Vg3 Vg2 Vg1
Kompetansebegrepet i LK06 Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Den voksne viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Kompetansemålene skal kunne nås av de fleste, men med ulik grad av måloppnåelse Kompetansemålene er forskriftsfestet verb eller formulering kan ikke endres
A) Mestre komplekse utfordringer Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Ofte må kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen fordi en konkret oppgave eller situasjon ofte er kompleks Ulik kompleksitet i kompetansemål Kompetansemål kan altså bestå av både kunnskaper og ferdigheter i den konkrete opplæringen kan dette noen ganger måtte oppøves hver for seg Kompetansemålene må ikke deles opp på en slik måte at helheten blir borte
B) Kompetanse og opplæringens brede samfunnsmandat Kompetansemål er formulert med tanke på at eleven trenger visse kompetanser i nåværende og framtidig utdanning, yrke, samfunnsliv og personlig plan Kompetansemål uttrykker en kompetanse i seg selv, men kan også være del av en «større kompetanse» Kommer for eksempel til uttrykk i Generell del, Prinsipper for opplæringen, fagenes formålsbeskrivelser og beskrivelser av hovedområder og grunnleggende ferdigheter Se helhet og sammenheng i læreplanverket og den enkelte læreplan Helheten gir mening til kompetansemålene og kompetansemålene bygger opp under helheten
C) Anvendelsesaspektet Definisjon: Evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer Den voksne viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver Det kan handle om å mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan. Anvendelsesaspektet er en del av kompetansebegrepet: Den voksne kan anvende kunnskaper og ferdigheter i møtet med en konkret utfordring,
2. Kartlegging av den voksnes kompetanse Kartlegge hvilken kompetanse den voksne har: formell, ikkeformell og uformell kompetanse Rkv er et enkeltvedtak- saken må være forsvarlig opplyst, jf. fvl. 17. Dette er fylkeskommunens ansvar Må få frem den voksnes kompetanse Handler om å finne «møtepunkter» mellom den voksnes kompetanse og læreplaner for fag Forutsetter lokalt arbeid med læreplanene Gjennom kartleggingen skaffer fagpersonen og den voksne et grunnlag for vurderingen
3. Metoder Avgjøre hvilke metoder som skal benyttes for å kartlegge den voksnes kompetanse Kan gjennomføres ved for eksempel Utarbeide og oppdatere cv Innsamling av skriftlig dokumentasjon Skriftliggjøre kompetanses som ikke tidligere er beskrevet Samle inn materiale som den voksne har laget Delta i samtaler eller intervju Utføre praktiske øvelser, demonstrasjon eller skriftlig oppgave Beskrive egen kompetanse
Fase 3 Vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse Veiledning og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon
Fase 3 vurdering og verdsetting av den voksnes kompetanse Sentrale spørsmål i denne fasen er: Hva innebærer det at den voksnes kompetanse er likeverdig? Hvordan sikre at vurderingen av likeverdighet gjøres på et forsvarlig grunnlag? Hvordan sikre at vurderingsgrunnlaget er tilstrekkelig bredt? Hvilke metoder kan brukes slik at resultatet av vurderingen blir mest mulig gyldig og pålitelig?
1. Likeverdig I 4-13 (1) 2. pkt.er det fastsatt at for at den voksne skal få godkjent et fag så må den voksnes kompetanse være likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom videregående opplæring /grunnskoleopplæring Hva innebærer det at kompetansen er likeverdig med den kompetansen som oppnås gjennom videregående opplæring /grunnskoleopplæring? avklare om den voksnes kompetanse innholdsmessig er likeverdig med den samlede kompetansen etter læreplanen avklare om den voksne nivåmessig har en likeverdig kompetanse avgjøre hvilket trinn, innenfor videregående opplæring/grunnskoleopplæring, realkompetansen til den voksne er likeverdig med de aktuelle fagene
Likeverdig? Det er understreket i forarbeidene at likeverdig ikke betyr det samme som at kompetansen er LIK den som oppnås gjennom videregående opplæring Det har blitt argumentert for to ulike tolkninger av likeverdig Den snevre: den voksne må vurderes opp mot hvert enkelt kompetansemål hvert enkelt kompetansemål må «kvitteres ut» - 1 pluss 1 pluss 1 Den vide: en mer helhetlig tilnærming hvor det ses på om den voksnes kompetanse tilsvarer hovedinnholdet i kompetansemålene. Den voksne kan få godkjent et fag uten at han/hun viser kompetanse i alle enkeltmålene
A) Innholdsmessig vurdering Den voksnes kompetanse må dekke hovedinnholdet i kompetansemålene må ha tolket hva som er den samlede kompetansen i faget Det er den brede tolkningen som er den som legges til grunn Er et breddekrav Hvor stor del av kompetansemålene som må dekkes i det enkelte faget må vurderes konkret for det enkelte faget på de ulike trinnene Det må vurderes hva den voksne kan som dekker kompetansemål den voksnes kompetanse må etter en helthetsvurdering tilsvare den kompetansen som forventes etter læreplanen Det er innholds- og metodefrihet i LK06 Konsekvenser av dette for rkv? Med mindre det er fastsatt krav til metoder i læreplanen så kan kompetanse vises på ulke måter
Forts. Helhetlig vurdering Den voksnes kompetanse og kompetansen som kreves i læreplanen må overlappe i den grad at den voksnes kan regnes som å ha den samlede kompetansen Om å se fag som bygger på hverandre i sammenheng om spiralprinsipp og avsluttede mål Fellesfagene Programfag Blir i realiteten et forsvarlighetskrav har den voksne etter en helhetsvurdering faglige forutsetninger for å følge opplæringen i faget på neste trinn (evt. utøve yrket)?
B) Nivåmessig vurdering Fag med opplæring i skole kravet for å få godkjent er at den voksnes kompetanse tilsvarer minst karakteren 2 Fag med opplæring i bedrift Kravet for å godkjenne den voksnes kompetanse må tilsvare karakteren godkjent til fag-/svenneprøven Obs husk for Vg3-fag vil det være godkjenning for å gi et avkortet og tilpasset opplæringstilbud
2. Hvordan skaffe et forsvarlig grunnlag for vurdering? Realkompetansevurderingen skal gjøres på et forsvarlig grunnlag, jf. 4-13 (4) Tilstrekkelig bredt vurderingsgrunnlag Metodene må vurdere den voksnes kompetanse Vurderingen tar utgangspunkt i dokumentasjon den voksne har fremlagt m.v. Men: rkv er ingen dokumentasjonsordning Skal vurdere hva den voksne kan på tidspunktet for rkv ikke hva han eller hun har gjort eller har kunnet tidligere Bruk av vurderingssamtale Nødvendig med metodetriangulering
Forts. Metodene som brukes i vurderingen må være «egnet til at den voksne viser at han eller hun har evnen til å løse oppgaver og møte komplekse utfordringer» Tilstrekkelig bredt vurderingsgrunnlag Grad av kompleksitet i kompetansen Utfordringer: den voksne har ofte mye taus kompetanse Vurdering av likeverdighet Metodene som brukes må være egnet til å avdekke den voksnes samlede kompetanse Ikke bare utføre en praktisk øvelse, men også kunne begrunne
Eks. på metoder Vurdering av skriftlig dokumentasjon I fagene norsk og engelsk inngår en skriftlig og muntlig oppgave. Dialogbasert intervju/vurdering En samtale hvor målene i læreplanen prøves. Samtalen kan kombineres med en skriftlig oppgave, bruk av IKT-verktøy, osv. En caseoppgave som den voksne skal løse Muntlig prøving hvor den voksne skal forklare noe, osv. Yrkesprøving: yrkesintervju og praktisk prøving Med utgangspunkt i Vg3-læreplanen Metoden brukes for å vurdere den voksnes kompetanse i forhold til læreplanen Praktisk prøving i mindre skala enn yrkesprøving Selvevaluering
Fase 4: Dokumentasjon- Enkeltvedtak Veiledning og avklaring Kartlegging Vurdering og verdsetting Dokumentasjon
Fase 4 dokumentasjon Sentralt i fasen Gjøre enkeltvedtak om rkv Skrive ut kompetansebevis
Krav til enkeltvedtak om rkv 6-46 (4) tilsvarer kravene i fvl. Vedtaket skal inneholde Hva den voksne har fått godkjent Hvilke fag? Hele fag? Deler av fag? Det er andre krav til enkeltvedtaket enn til kompetansebeviset. Konklusjonen skal gå frem klart og tydelig Rettsreglene som gjelder Må gjengi kort oppl. 4A-3, forskriften 4-13 og 6-46 Hvilke opplysninger som er lagt til grunn i saken Hvilken dokumentasjon fra den voksne, prosessen dere har gjennomført og hva dere mener er det mest sannsynlige faktum. Hva som er vektlagt i den skjønnsmessige vurderingen av den voksnes realkompetanse (begrunnelse) Hvilke vurderinger har dere gjort når dere vurderte om den voksne skulle få godkjent eller ikke godkjent fag
Krav til saksbehandlingen Det skal gjøres et enkeltvedtak Det må være skriftlig, jf. fvl. 23 Det må begrunnes, jf. fvl. 24 Begrunnelsen skal, jf. fvl. 25 inneholde hva den voksne har fått godkjent rettsreglene som gjelder hvilke opplysninger som er lagt til grunn (de faktiske forhold) hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende i vurderingen
Føring av kompetansebevis og vitnemål Hvis hele eller deler av et fag er godkjent, skal det føres på vitnemål eller kompetansebevis. «Godkjent» i rubrikk for eksamenskarakter (FAM 18 «Realkompetansevurdert») Det skal føres en merknad i vedlegg til kompetansebeviset ved godkjent i deler av fag. Det som ikke er godkjent skal ikke føres på kompetansebeviset.
Del 3 klage
Klage Den voksne kan klage på realkompetansevurderingen, jf. forskrift til opplæringsloven 5-1. Klagereglene i forvaltningsloven gjelder. Klagefrist er tre uker fra underretningen kom frem, jf. forvaltningsloven 29. Klagen må rettes til kommunen/fylkeskommune, være undertegnet, nevne vurderingen det klages på og nevne endringen som ønskes. Klagen bør begrunnes, jf. fvl. 32.
Kommunen / fylkeskommunens oppgaver ved klage Opplyse om klagerett i enkeltvedtaket Undersøke hvis nødvendig. Endre eller oppheve vedtaket hvis de er enige i klagen. Avvise klagen hvis vilkårene for behandling ikke er oppfylte. Skal gjøres et avvisningsvedtak FM er klageinstans Hva skal vurderes av FM ved klage på avvisningsvedtaket? Ellers sende dokumentene så fort som mulig til klageinstansen, jf. fvl. 33. Hvis klagebehandlingen endrer vitnemålet eller kompetansebeviset, skal det skrives ut et nytt, og tidligere dokumentasjon leveres tilbake.
Fylkesmannens oppgaver Fylkesmannen er klageinstans, jf. 4-13. Kan prøve alle sider av saken, jf. fvl. 34. Dvs. både resultatet, lovanvendelsen, faktiske opplysninger og saksbehandling hos kommunen. Kan la vurderingen bli stående, eller endre den til klagerens gunst eller ugunst, jf. 5-3. Hvordan bør FM behandle klager på skjønnsutøvelsen? Blir egentlig et spørsmål om er vurderingen gjennomført i samsvar med gjeldende regler for rkv Bruk av resultat Et vedtak fra klageinstansen er endelig og kan ikke klages på.