Budssjeettforslaag for 2013

Budsjettforslag for 2013

2 av 15

0. Innledning UMB er inne i en spesielt spennende og utfordrende periode med å skape et nytt universitet på Ås sammen med Norges veterinærhøgskole. Sammen skal UMB og NVH videreutvikle de to institusjonenes samfunnsoppdrag og skape et slagkraftig og attraktivt kunnskapssentrum. UMBs forslag til budsjett for 2013 gjenspeiler det vi ser på som kritiske suksessfaktorer i denne perioden frem mot etableringen av Det nye universitetet. UMB har de siste årene opplevd sterk vekst i studentantallet og økt interesse for våre fagområder blant studiesøkende ungdom. Vår nylig gjennomførte kandidatundersøkelse viser at våre kandidater er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og innenfor flere av våre områder utdannes det fortsatt for få kandidater til å dekke behovet på arbeidsmarkedet. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning og ber om 250 nye fullfinansierte studieplasser per år for å kunne bidra til dette. UMB ønsker at profilen fra regjeringen med nye studieplasser som institusjonen kan bruke på andre strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. For å kunne tilby studentene nødvendige og gode studiefasiliteter må nye fullfinansierte studieplasser følges opp av bevilgninger til UMBs bygninger. Særlig er rehabilitering av Urbygningen en kritisk suksessfaktor i forhold til planlegging og etablering av Det nye Universitetet. Urbygningen ligger i hjertet av Campus i Det nye Universitetet, og det er avgjørende for videreutvikling av byggeprosjektet at en rehabilitert Urbygning er på plass med moderne undervisningsfasiliteter og møteplasser. Videre vil UMB sterkt peke på behovet for fortsatt satsing på utbygging av studentboliger samtidig med opprettelsen av nye studieplasser. Ås har et begrenset privat boligmarked, og mange studenter som ønsker å bo i Ås har i dag ikke mulighet til dette. Skal vi kunne møte økningen i antall studenter inn i Det nye Universitetet, må byggingen av nye studentboliger komme i gang raskt. UMB har i sin strategi for perioden 2010 2013 spesielt vektlagt mer grunnforskning, økt forskerrekruttering, bedre tilgjengelighet av vitenskapelig utstyr og styrking av forskningen på klimarelaterte spørsmål. Også sentrale punkter i sektorpolitikken er viktige for UMB. Dette gjelder satsing på infrastruktur for forskning og undervisning innen miljø, klima og fornybar energi og innen innovasjon og næringsutvikling slik at UMB best mulig kan bidra til grønn verdiskaping i hele landet. UMB satser også på å videreutvikle forskning knyttet til globale utfordringer som matsikkerhet og miljø- og klimaforhold. UMB har behov for oppdatert vitenskapelig utstyr for å styrke vår produksjon av ny og banebrytende kunnskap. En oppdatert utstyrspark og forskningsinfrastruktur tiltrekker seg dyktige forskere og vil bidra til fortsatt god utvikling av UMB som leverandør av kunnskap innen miljøog biovitenskap. UMB viser for øvrig til at den pågående fusjonsprosessen mellom NVH og UMB er svært krevende for organisasjonen og det er en utfordring å kunne legge inn nok ressurser til å skape et best mulig nytt universitet. UMB legger derfor til grunn at KD følger opp bevilgningene fra 2011 med egne bevilgninger i 2013. 3 av 15

1. Forslag innenfor rammen Alle beløp i mill. kr Universitet/høyskole Budsjettforslag 2013 (innenfor rammen) Universitetet for miljø- og biovitenskap 679 I tillegg kommer eventuell vekst i studie- og forskningsproduksjon, og 2013-virkningen av nye studieplasser tildelt i tidligere år. 2. Forslag utenfor rammen Forslagene er inndelt i fem hovedkategorier: A. Infrastruktur og bygninger B. Studieplasser C. Forskning/rekrutteringsstillinger D. Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter E. Fusjon UMB/NVH UMB har følgende forslag utenfor rammen for 2013: Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse Rehabilitering av Urbygningen Rehabilitering av Urbygningen - brukerutstyr Senter for husdyrforsøk brukerutstyr Rehabilitering av Tunbygningene 250 studieplasser utenfor rammen 1. 150 nye studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. 2. 100 nye studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et behov. 16 nye post-doktorstillinger og 10 nye stipendiatstillinger Vitenskapelig utstyr Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction - GENiPRO BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) Fusjonen mellom UMB og NVH 4 av 15

A Infrastruktur og bygninger Ekstraordinært vedlikehold av UMBs bygningsmasse 260/50 30 30 30 Statsbygg utarbeidet i 2002 en tilstandsanalyse av UMBs bygningsmasse. Denne konkluderte med et vedlikeholdsetterslep på 750 mill. kr (2002-verdi). Tilstanden ble beskrevet som alvorlig eller prekær i 60 % av anleggene. Analysen beskrevet strakstiltak som måtte utbedres umiddelbart i 2002, og det ble beskrevet alvorlige feil og mangler som måtte løses i løpet av 5 år. Strakstiltakene er i hovedsak ivaretatt innenfor egne rammer, men alvorlige forhold med tidsramme på 5 år (dvs. fullføres innen 2008), er i liten grad gjennomført pga. manglende midler. Situasjonen er derfor i det vesentlige mer prekært enn da analysen ble foretatt. UMB fremmer derfor et behov for min. 120 millioner kr fordelt over 3-4 år, for å løse det mest akutte av dette vedlikeholdsetterslepet. En kommende rehabilitering av Urbygningen og en ev. senere rehabilitering av Tunbygningene, som er prosjekter i regi av Statsbygg, løser ikke de akutte etterslepene universitetet har i den resterende delen av bygningsmassen. UMB har ingen mulighet til å løse disse store utfordringene innenfor egne budsjettrammer eller alene ved avhending av eiendom. Rehabilitering av Urbygningen 260/50 20 150 130 Statsbygg har fått oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet om rehabilitering av Urbygningen, og forprosjekt er ferdig og oversendt departementet. Prosjektet ivaretar bygningens kulturhistoriske verdier og er i tråd med føringer i landsverneplan for UH-sektoren. Det er lagt vekt på å beholde bygningens opprinnelige kvaliteter knyttet til arealbruk og romstruktur, samtidig som bygningen utvikles til en generell, fleksibel og moderne undervisningsbygning. Rehabilitering av Urbygningen er av UMB vurdert som helt sentralt for å kunne tilby gode studiefasiliteter for universitetets økende studentmasse. På grunn av hensyn til forsvarlig brannvern er halve Urbygningen fom høsten 2009 stengt, og vil ikke kunne bli tatt i bruk igjen uten vesentlig rehabilitering. Om Regjerningens framlegg til Statsbudsjett for 2012 som fremlegges 6. oktober inneholder en oppstartsbevilgning til Urbygningen vil denne bortfalle fra listen. Rehabilitering av Urbygningen - brukerutstyr 260/50 25 20 Rehabilitering av Urbygningen vil kreve store investeringer i brukerutstyr. UMB ønsker med dette å signalisere et behov for bevilgninger til brukerutstyr i 2013 og 2014. 5 av 15

Senter for husdyrforsøk - brukerutstyr 260/50 20 20 Statsbygg har fått oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet om prosjektering av nytt SHF, og har påbegynt arbeidet med å planlegge nytt anlegg for SHF. Flytting av Senter for husdyrforsøk vil kreve store investeringer i brukerutstyr. UMB ønsker med dette å signalisere et behov for bevilgninger til brukerutstyr i 2013 og 2014. Rehabilitering av Tunbygningene 260/50 10 10 150 Statsbygg har fått oppdragsbrev fra Kunnskapsdepartementet om rehabilitering av Tunbygningene, jf. også Statsbudsjettet for 2011. Slik UMB forstår Statsbygg har arbeidet med prosjekteringen ennå ikke kommet i gang, som en følge av de samlede vurderingene av Statsbyggs oppdragsportefølje på Campus Ås. UMB vil med dette signalisere at det er nødvendig å arbeide videre med prosjektering for rehabilitering av Tunbygningene. Universitetet fremmer derfor et behov for midler utenfor rammen til skisseprosjekt og forprosjekt. Med normal framdrift vil dette muliggjøre oppstartbevilgning i statsbudsjettet for 2013. 6 av 15

B Studieplasser Innledningsvis vises et sammendrag av hvor mange studieplasser (fordelt på programmer) det søkes om: Tiltak Program Antall studieplasser 1 Studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra 150 rekruttering, behov og institusjonsprofil 2 Studieplasser innefor områder hvor arbeidsmarkedet allerede nå ser et 100 behov Totalt 250 Nedenfor følger omtale av hvert enkelt tiltak (beløpene under studieplasstiltakene viser årlig økning i tildelingsnivå): Tiltak 1 150 nye studieplasser institusjonen kan bruke på strategiske fagområder ut fra rekruttering, behov og institusjonsprofil. Kategori C 260/50 7,4 14,7 7,4 Tiltak 2 100 nye studieplasser innenfor områder hvor arbeidsmarkedet 260/50 4,9 9,8 4,9 allerede nå ser et behov UMB har de siste årene opplevd sterk vekst i studentantallet og økt interesse for våre fagområder blant studiesøkende ungdom. UMB kandidatundersøkelse fra høsten 2010, viser at våre kandidater er svært ettertraktede på arbeidsmarkedet, og innenfor flere av våre områder utdannes det fortsatt for få kandidater til å dekke behovet på arbeidsmarkedet. Stortingsmelding 44 (2008-2009) Utdanningsmeldinga viser at antall søkere til høyere utdanning vil øke i de nærmeste årene og det vil være behov for å opprette flere nye studieplasser ved norske universiteter. UMB ønsker å være med på å øke kapasiteten innen høyere utdanning gjennom flere fullfinansierte studieplasser I den følgende presenteres aktuelle fagområder under tiltak 1 og 2. Noen av programmene innenfor fagområdene har fått nye fullfinansierte plasser gjennom budsjettet for 2011, men det er fortsatt behov for flere plasser. Folkehelsevitenskap En vektlegging av folkehelsearbeid i lokalsamfunnet er videre i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner og Regjeringens fokus på tverrfaglig samarbeid og å gjøre helsetilbudene mer tilgjengelige der folk bor. Kandidatene innen folkehelse får kompetanse innen miljørettet helsevern, helsefremmende aktivitet, planarbeid og ernæring som alle er sentrale områder og virkemidler for strukturelle helsefremmende og forebyggende tiltak i samfunnet. Det etterlyser fordyping innefor helse og plan. Utgangspunktet for dette er at svært mange av kandidatene fra denne masteren blir folkehelsekoordinatorere/folkehelsearbeidere i kommunene eller fylkeskommunene. Dette innebærer behov for kommuneplanlegging og arealplanlegging, samt kompetanse om forholdet fysisk aktivitet, 7 av 15

helse og plan. Denne fordypningen kan bygges opp med flere fullfinansierte studieplasser. UMB samarbeider med høgskolen i Oslo og Akershus om utdanningstilbudet. Studiet har stor søkning. Teknologi Institusjonene i Oslofjordalliansen samarbeider om teknologiutdanning og opplever enorm vekst i studenter og interesse. For at denne veksten skal være bærekraftig trenger teknologiområdet nye fullfinansierte studieplasser. Inntakskapasiteten ved teknologistudiene ved UMB begrenses i dag av manglende finansiering. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved opptak til høyere årstrinn, fordi de to siste årene er mer ressurskrevende enn de tre første studieårene. Institusjonene i Oslofjordalliansens vilje til samarbeid er positivt mottatt i Kunnskapsdepartementet og bidrar til samarbeid og arbeidsdeling i Oslofjordregionen. Teknologisamarbeidet i Oslofjordalliansen bidrar sterkt i å styrke utdanningstilbudet i regionen. Det er uttrykt et sterkt ønske fra næringslivet i regionen om større studentopptak til sivilingeniørstudiene ved UMB. Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskaping Sterke internasjonale føringer fra OECD og EU om bærekraftig bioøkonomi samt nye strategier fra Regjeringen og NFR understreker betydningen av bioteknologi som et av de viktigste vekstområder internasjonalt og som et område med stort fremtidig behov for forskningsbasert kunnskap og utdanning for bærekraftige bionæringer. Reduksjon i tilgangen på fossilt brensel og restriksjoner på utslipp av klimagasser føre til økt behov for alternative energikilder, og derigjennom skape et marked for biomasse, som inkluderer utnyttelse av ikke-spiselige kilder, bla gress og tresorter, til biodrivstoff. UMB har nylig presentert et banebrytende bidrag ved funn av en hel ny type enzymer som optimaliserer produksjonen av biodrivstoff, og gjør at råvaren for produksjon av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon. Arbeidet har nå ført til kommersialisering og salg av patentrettigheter til en av verdens største enzymprodusenter. Utnyttelse av verdifulle komponenter fra dyr og planter til farmasøytiske formål kan også nyttiggjøre seg av kunnskap generert av bioteknologisk forskning. UMB har utdanninger og lange tradisjoner innenfor grønne løsninger når det gjelder matproduksjon. Signalene fra norsk og internasjonal politikk fordrer derfor en styrket satsning på investeringer i landbruksbasert bioteknologi. UMB ønsker å styrke sin innstas på dette området ytterligere og dermed bidra til grønn verdiskaping. I tillegg kan tverrfaglige samarbeid bidra til å utvikle potensialer for det nye universitetet. Entreprenørskap UMB opprettet masterprogram i entreprenørskap i 2005. Regjeringens "Handlingsplan: Entreprenørskap i utdanningen fra grunnskole til høyere utdanning 2009 2014" viser til betydningen av entreprenørskap på alle nivå i utdanningen. Master i entreprenørskap er med på å styrke UMBs forbindelser til næringslivet i regionen.. Kandidatene er meget godt mottatt i arbeidslivet og søkningen til studiet er økende. Økonomi Handelshøgskolen ved UMB opplever en stor vekst i søkning til sine utdanninger innen økonomi og administrasjon og samfunnsøkonomi. Økonomer er sterkt ønsket i samfunnet og det er stort behov for flere innenfor dette området. SSBs framskrivninger av arbeidskraftbehov tyder på stor mangel på personer med slik kompetanse i framtida. Ved UMB avvises mange kvalifiserte søkere til studiet på grunn av begrenset kapasitet. UMB har en ganske unik posisjon for å tilby utdanning som kombinerer økonomisk-administrative fag med biologiske naturfag, miljø- og ressursøkonomi og etikk. 8 av 15

Kombinasjonen av perspektiver fra disse fagområdene blir stadig mer nødvendige for å utvikle et bærekraftig samfunn med bedrifter som kan forholde seg til de miljømessige utfordringer samfunnet står overfor. Handelshøgskolen ved UMB er nettopp rangert blant verdens 100 fremste handelshøgskoler i forhold til integrering av etikk, miljø og sosiale hensyn i undervisning og forskning 1. Mat UMB har gjennom sin historie hatt store bidrag til utvikingen av norsk matproduksjon, og ønsker å stadfeste sin posisjon innen dette feltet samtidig Mat er sentralt innenfor flere av de disiplinene og tematiske områdene som UMB arbeider på og UMB oppfattes som blant de ledende i Norge innen utdanning og forskning på matområdet. UMBs bidrag innen matområdet har tre perspektiver: Verdikjedeperspektivet, forbrukerperspektivet og matforsyningsperspektivet Utviklingen av matområdet skal skje gjennom en utdanningssatsning. Det er et stort potensial for å hente ut synergier mellom fagområder på tvers av UMBs institutter med spesielt fokus på: Koblingen mellom ernæring og matvitenskap (MATsunn og MATverdi) Koblingen mellom agronomi og bærekraftig produksjon i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv (MATverdi og MATglobal) Koblingen mellom økonomi og matsikkerhet (MATglobal) Koblingen mellom mat og bioprosessteknologi og prosessteknikk (MATverdi) Fornybar energi Studietilbud innenfor fornybar energi er en ny tverrfaglig satsing fra høsten 2010. Etableringen av Master i fornybar energi innebærer at UMB nå tilbyr et fullt 5-årig, tverrfaglig studieløp innen fornybar energi. Masterkandidater innefor dette området innehar en allsidig kompetanse innen analyse, planlegging og etablering av anlegg for produksjon av fornybar energi med vekt på bioenergi, vind- og vannkraft, der systemforståelse er en fellesnevner både i forhold til økonomi, teknologi og ressursutnyttelse. Kunnskap om teknologi, økonomi, miljøeffekter og planprosesser skal gi en helhetlig og tverrfaglig kompetanse som er sentral for realisering av mer fornybar energi. UMB er av den klare oppfatning at masterkandidater i fornybar energi vil være et verdifullt bidrag for å realisere de politiske målsettinger når det gjelder utfordringene knyttet til klimaendringer og økt produksjon av fornybar energi. Det finnes ingen tilsvarende tilbud i Norge, og også på Nordisk basis er det få slike tilbud. 1 http://www.beyondgreypinstripes.org/ 9 av 15

C Forskning/rekrutteringsstillinger 16 nye post-doktorstillinger (halvårsvirkning i 2013) 260/50 6,8 13,6 13,6 10 nye stipendiatstillinger (halvårsvirkning i 2013) 260/50 4,3 8,6 8,6 Sum 260/50 11,1 22,2 22,2 UMB har blant annet i sin strategi for 2010 2013 et mål om å ha 80 nye doktorgrader for hvert år i perioden For å sikre en kontinuitet og fremtidig rekruttering innenfor den langsiktige forskningssatsningen på utvalgte kjerneområder ved UMB er det behov for å opprette både flere postdoktor og stipendiatstillinger for de kommende årene. For å følge opp målsettingen på generelt nivå vil vi også for 2013 foreslå at UMBs antall stipendiatstillinger økes. Strategien har et eget punkt om synliggjøring og koordinering av klimaforskningen ved UMB. Det er logisk at rekrutteringen til dette området fortsatt styrkes. Nye områder for rekruttering En ny og tverrfaglige retning kalt matens økologi er under oppbygning på UMB. Plattformen skal bygge kunnskap om hvordan man kan påvirke og kontrollere spiseadferd i framtiden (forståelse av fenomen som overspising). Kunnskapen vil være viktig for forebygging av fedme, og for hva matindustrien i fremtiden skal levere, og hvordan de sammen med myndigheter skal balansere god økonomi med god folkehelse. Dette nye feltet vil bidra til en fornyelse av de mer tradisjonelle matfagene på UMB og vil trenge forskningsressurser i årene fremover. UMB har god søkning til utdanningen innen Folkehelsevitenskap, og vi har behov for å styrke forskningsplattformen innenfor dette nisjeområdet ved UMB. Dette sammenfaller med NFRs nye strategi for innovasjon, hvor krav til kvalitets- og effektivitetsforbedringer i offentlig sektor, ikke minst innenfor helse- og velferdstjenestene, gjør innovasjon og oppbygning av ny kompetanse helt nødvendig. UMB har et opplagt bidrag til forskningsbasert innovasjon innenfor den grønne helsen. Samarbeidet ( Teknologipiloten ) i Oslofjordalliansen er under utvikling og kan styrkes ved å øke forskningsinnsatsen. En styrket kunnskapsbase er en forutsetning for å oppnå resultater i anvendte problemstillinger og innovasjon innen sentrale områder som er sterkt etterspurt nasjonalt og globalt. For å følge opp forskningsmeldingen, Klima for forskning (St.meld. nr. 30), signaler fra Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet om økt satsing på innovasjon, NFRs nye innovasjonsstrategi samt nye programmer, og øvrige internasjonale politiske signaler bla gjennom OECD ( The Bioeconomy to 2030 ), EU ( Bio-based economy for Europe ) har UMB prioritert tre sentrale områder som søkes styrket, med innovasjon som en fjerde integrert komponent: Klimaforskning samfunnsmessige og økonomiske perspektiver Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskapning Bærekraftig produksjon og arealforvaltning for matsikkerhet i et nasjonalt og globalt perspektiv Innovasjon en integrert spisskompetanse Nedenfor følger en beskrivelse av de fire områdene og en redegjørelse for hvordan UMB ønsker å styrke den forskningsbaserte kunnskapen. 10 av 15

Klimaforskning samfunnsmessige og økonomiske perspektiver Global oppvarming vil få en økende betydning for samfunnet og vår økonomi framover. Norsk natur, bebyggelse, produksjons- og næringsvirksomhet, ressursforvaltning og arealforvaltning vil bli stadig mer påvirket av klimaendringer. Myndighetene, næringslivet og allmennheten må vite mest mulig om risiko, muligheter og utfordringer forbundet med klimaendringene for fremtidig forebygging og utvikling. Vi trenger data og analyser, og sterke forskningsmiljøer som kan adressere disse utfordringene ut i fra et samfunnsmessig/sosialt og økonomisk perspektiv. UMB ønsker med sin faglige profil innenfor grønn ressursøkonomi og -forvaltning og arealplanlegging å sikre robuste forskningsmiljøer som kan drive forskning på de samfunnsmessige og økonomiske perspektiver innenfor klimaspørsmål også i fremtiden. Norge har som et velstandsland ett tilleggsansvar for å dele sin kunnskap med land og områder som i liten grad er ansvarlig for klimagassutslippene, og som vanskelig kan tilpasse seg de endringene som er i gang. UMB har og ønsker å beholde en sentral rolle i dette arbeidet fremover gjennom sitt viktige bidrag innenfor internasjonale miljø- og utviklingsstudier. Forskningsrådet har nylig evaluert geografiforskingen i Norge, med hovedvekt på samfunnsgeografisk forskning og trekker frem fagmiljøet ved Noragric, UMB, som et av de tre beste i landet som også høster internasjonal anerkjennelse innenfor sitt felt, og bidrar til å imøtegå etablerte myter om befolkningsøkning og tørke i utviklingsland. UMB har i samarbeid med Thor Heyerdahl Instituttet (vår ref. 2006/1115-7) lagt opp til å styrke innsatsen innen Environmental Governance and Climate Change. Vi gjør dette med vår tverrfaglige kompetanse gjennom mange år, nemlig ved å kombinere samfunnsgeografi, ledelse og økonomi og naturvitenskap. Samarbeidet ble synliggjort ved etablering av et Thor Heyerdahl professorat ved UMB innen miljø og utvikling. THI dekker 50 % av kostnadene for en 4-årig stilling fra og med sommeren 2008, og UMB finansierer resterende del av professoratet. Begge institusjonene mener det er viktig at stillingen gjøres permanent gjennom en varig øremerket bevilgning over statsbudsjettet for å markere den kanskje mest kjente nordmann i vår tid for et internasjonalt publikum. Etter en vellykket oppstart, foreslås videre satsning på den internasjonale Thor Heyerdahl Summer school for PhD studenter med fokus på Environmental Governance and Climatic Change. Vi ser det også som logisk at det knyttes stipendiatstillinger til satsingen. Bioøkonomi som overbygning for landbrukets verdikjeder, med hovedvekt på bioteknologi for grønn verdiskaping Sterke internasjonale føringer fra OECD og EU om bærekraftig bioøkonomi samt nye strategier fra Regjeringen og NFR understreker betydningen av bioteknologi som et av de viktigste vekstområder internasjonalt og som et område med stort fremtidig behov for forskningsbasert kunnskap for bærekraftige bionæringer. Reduksjon i tilgangen på fossilt brensel og restriksjoner på utslipp av klimagasser føre til økt behov for alternative energikilder, og derigjennom skape et marked for biomasse, som inkluderer utnyttelse av ikke-spiselige kilder, bla gress og tresorter, til biodrivstoff. UMB har nylig presentert et banebrytende bidrag ved funn av en hel ny type enzymer som optimaliserer produksjonen av biodrivstoff, og gjør at råvaren for produksjon av biodrivstoff flyttes fra matplanter til mindre verdifull biomasse som halm, hogstavfall og biprodukter fra matproduksjon. Arbeidet har nå ført til kommersialisering og salg av patentrettigheter til en av verdens største enzymprodusenter. Utnyttelse av verdifulle komponenter fra dyr og planter til farmasøytiske formål kan også nyttiggjøre seg av kunnskap generert av bioteknologisk forskning. 11 av 15

UMB har sterke tverrfaglige forskningsmiljøer og lange tradisjoner innenfor grønne løsninger når det gjelder matproduksjon. Signalene fra norsk og internasjonal politikk fordrer derfor en styrket satsning på investeringer i landbruksbasert bioteknologi. UMB ønsker å styrke sin innstas på dette området ytterligere og dermed bidra til grønn verdiskaping. I tillegg kan tverrfaglige samarbeid bidra til å utvikle potensialer for det nye universitetet. I samarbeid med NVH og Veterinærinstituttet har vi flere spennende prosjekter på gang som bør videreføres i form av stipendiat- og postdoktorstillinger. Bærekraftig produksjon og arealforvaltning for matsikkerhet i et nasjonalt og globalt perspektiv Forskningsmeldingen "Klima for forskning" (Kunnskapsdepartementet, 2009) framhever mat som et viktig område for forskning og utvikling, for blant annet å sikre verdens voksende befolkning nok mat og trygg mat. Matindustrien utgjør den nest største industrien i Norge og bidrar til 23 % av total industriell produksjonsverdi. Fra 1995 til 2009 ble importen av mat og drikke øket med 197 %. Det er sannsynlig at konkurransen vil øke med økt globalisering. UMB er det eneste universitetet i Norge som tilbyr både master og PhD innenfor matvitenskap. For fremtidig robusthet, matsikkerhet, en sunn befolkning og innovasjon i Norge, vil det være nødvendig med en styrking av flere kompetanseområder på mat som matteknologi og ernæring. På denne måten kan vi utføre næringsrelevant forskning som kan bidra til innovative, helsemessige og miljøvennlige matprodukter som markedet etterspør. Dette vil igjen bidra til å gjøre UMB attraktiv og kompetitiv på den internasjonale konkurransearena. For å få nok mat til alle i fremtiden, må verdens matproduksjon øke med 70 prosent innen 2050, når verdens befolkning antas å passere 9 milliarder. Videre påpekes tap av avlinger som skyldes angrep av insekter, skadedyr, sopp, næringsmangel, vannmangel, flom etc. som et økende problem når det gjelder matforsyning og matproduksjon i verden. Vi må dessuten klare to ting samtidig: Øke matproduksjonen og redusere belastningen på klima og miljø. UMB har viktig kompetanse når det gjelder både ressursgrunnlaget for matproduksjon og viktige spørsmål og prosesser omkring tilgang til ressurser for matproduksjon i et globalt perspektiv, samt sammenhenger mellom fattigdom, naturressursbruk og forvaltning i fattige land. Med tanke på kampen om ressursene, økt befolking og fattigdom kan arealplanlegging og -forvaltning knyttet opp mot matsikkerhet forventes å bli et viktig område. Her vil den tverrfaglige kompetansen på UMB kunne gi vesentlige bidrag til internasjonal forskning og utdanning. I den forbindelse kan nevnes etableringen av det tverrfaglige senteret The Centre for Land Tenure Studies, som fokuserer på areal og eiendomsforhold innenfor ulike forskningsområder, bla innenfor mat og ressursbruk. Dette senteret vil fremover ha økt behov for forskningsressurser. Vi ønsker å gjøre departementet oppmerksom på vår interne utredning og strategi på matområdet. Vi understreker betydningen av både økt forskningsinnsats og bemanning på dette området. Innovasjon en integrert spisskompetanse Regjeringen ( Et nyskapende og bærekraftig Norge, St.meld. nr. 7, 2008-2009) framhever forskning som en avgjørende faktor for innovasjon og verdiskaping i samfunnet og har på området nyskapning og innovasjon prioritert både klimarelaterte problemstillinger og mat som viktige satsinger som skal bidra til å utvikle en grønnere og mer kunnskapsbasert økonomi. NFR har i 2011 fått sin første innovasjonsstrategi, hvor målet er å gjøre sterke næringer sterkere, men samtidig fokusere i større grad på tjenesteinnovasjon og offentlig sektor. 12 av 15

UMB er opptatt av sin egen rolle til innovasjonsbidraget og ønsker å dyktiggjøre sine fagmiljøer på innovasjonsevne. Ikke minst fordi UMB leverer, i tillegg til den private, også kandidater og kompetanse i like stor grad til forvaltningsrettede organisasjoner i offentlige sektor. Med lange tradisjoner innen ressursforvaltning kan UMB bidra til innovasjon ved bruk av lokale ressurser innenfor områder som naturbasert reiseliv. Videre ønsker UMB å knytte de prioriterte satsningene grønn verdiskapning og matsikkerhet opp mot de generiske entreprenørskaps- og innovasjonsfaglige områdene innen eget hus. Det vil være en stor styrke for universitetet om vi med vår spisskompetanse på områder som bioteknologi og matsikkerhet og bærekraftig produksjon kan koble på entreprenørskap og innovasjon. Sett i lys av den nye bioteknologistrategien til regjeringen og det økende behovet samfunnet har for naturbruk på stadig mer sofistikerte og ressursbesparende måter, vil denne koblingskompetansen fra UMB være unik, men også nødvendig. Det vil være hensiktsmessig å få til denne integreringen med dedikerte stipendiater på de respektive områdene, samt en fast forskerstilling for å styrke fagmiljøet innenfor entreprenørskap og innovasjon på lengre sikt. UMB ønsker å skape en universitetskultur der kreativitet og nytekning innen fagområdene stimuleres, noe som igjen vil bidra til at det blir lettere å hente ut viktig verdiskapning for samfunnet og næringene. 13 av 15

D Vitenskapelig utstyr og forskningsfasiliteter Vitenskapelig utstyr 260/50 12 12 12 I Nasjonal strategi for forskningsinfrastruktur (2008-2017) foreslås det at 25 % av avkastningen til fondet for forskningsinfrastruktur fordeles som øremerkede bevilgninger over FoU-institusjonenes budsjetter. Dette er imidlertid ikke gjennomført verken i 2009 eller 2010. NFRs program INFRASTRUKTUR omfatter kun utstyr av nasjonal karakter og med kostnadsramme over 2 mill kr. Midler til mindre utstyr i mellomklassen er for UMB strategisk svært viktig forskningsinfrastruktur til daglig forskningsvirksomhet og representerer volumet av utstyrsparken ved UMB. Slikt utstyr finansieres i liten grad av NFR og må derfor finansieres på annen måte. Vi kan dokumentere et stort behov både for fornying av og investering i ny forskningsinfrastruktur (både basis -infrastruktur (for daglig drift) og for faglig utvikling). Våre interne oversikter viser at UMBs behov for utstyr i kostnadsklasse under 2 mill kroner er på over 50 mill kroner. UMB har ikke tilstrekkelig med midler til selv en tiendedel av dette på budsjettet, og foreslår derfor en ekstra bevilgning til vitenskapelig utstyr (behovet omfatter også elektroniske databaser og arkiver). Dette er nødvendig for at UMB skal kunne være et godt universitet innenfor alle sine fagområder. UMB sendte to søknader om storskala forskningsinfrastruktur til NFR i 2010: Matpilot Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås - ble innvilget GENiPRO - Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction- ble avslått Pilot Plant Facilities for Food Processing at Campus Ås 260/50 5,0 Søknaden til NFR var på 32 mill. kroner, der 9,3 mill. kroner foreslås benyttet til investeringer lokalisert på UMB og det resterende til investeringer lokalisert på Nofima Mat. Det er innvilget 27 mill. kroner, prosjektet har m.a.o. ikke fått full finansiering fra NFR, og det mangler 5,0 mill. kroner for å realisere prosjektet i henhold til prosjektplanene. Prosjektet Matpilot har utgangspunkt i det nasjonale matfaglige miljøet på Campus Ås med institusjonene UMB og Nofima Mat. Målsettingen med anlegget er å bygge et state of the art matprosesseringsanlegg som gjør Campus Ås til både en nasjonal og internasjonal matarena, som vil ivareta behov innenfor prosessutvikling, forskning, utdanning. Matpiloten vil videre ivareta dagens og fremtidige behov til den norske matindustrien og viktige premissleverandører innen norsk matindustri som Nortura, Tine, Elopak og Stabburet. Genomics Infrastructure to improve Norwegian Bioproduction - GENiPRO 260/50 43* - - 14 av 15

*Søknaden til NFR var på ca 43 mill. kr, ca. 13 mill kr i egeninnsats og ca 4 mill kr finansiert av andre kilder (2012-2016). Søknaden ble ikke innvilget i denne omgang, men søknaden skal fremmes på nytt. Internasjonalt blir genomikk brukt i økende grad for å få fram sunne dyr og planter og for å utvikle bedre og tryggere mat. UMB søkte sammen med Bioforsk, Nofima, Høgskolen i Hedmark, og Norsk institutt for skog og landskap om midler til å etablere og drifte en generisk genomikk-infrastruktur som betjener all bioproduksjon i Norge; fra husdyr og fisk til planter. Gjennom satsing på bioteknologi relatert til primær-og sekundærnæringer, har en mulighet til å oppnå et sterkt kunnskapsbasert næringsliv og til å utvikle forskingsdrevne løsninger for fremtidig bærekraft i mat- og bioproduksjon. I fremtiden vil det være en stor utfordring å oppfylle kravene til nye helsestandarder og problemer knyttet til klimaendringer. Bioteknologi kan hjelpe til å forstå molekylært grunnlag for ulike egenskaper i råvarer og belyse produksjonsbiologiske aspekter. Da trengs grunnleggende forskning innen genomikk på sentrale husdyr, fisk, planter og mikroorganismer. GENiPRO-søknaden bygger på etablerte strukturer i FUGE-plattformen CIGENE og sørger for opprettholdelse av et servicetilbud på storskala-genotyping i Norge. For å kunne opprettholde dette servicetilbudet er man avhengig av tilstrekkelig kapasitet til å kunne møte kravene som stilles til dagens genomikk-plattformer. Prosjektet har derfor en utpreget nasjonal karakter og vil bidra til å synliggjøre UMB som en viktig aktør i moderne biologisk forskning. Infrastrukturen vil skape åpenbare konkurransefortrinn for norsk bioproduksjon og øke mulighetene for nyskaping og innovasjon innen norsk matproduksjon betraktelig. UMB gjennomfører i samarbeid med alle de andre universitetene, Bioforsk og Norsk institutt for skog og landskap et forprosjekt finansiert av Forskningsrådets Infrastrukturprogram, for etablering av et nasjonalt senter for plantebiologisk forskning. UMB planlegger i 2012 å sende en full skala søknad til Forskningsrådets infrastrukturprogram for delfinansiering av BIOKLIMA National Infrastructure for Studying Climate Effects in Natural- and Agroecosystems. Da søknadsbeløpet er forventet å ligge på rundt 200 mill. kr, er det naturlig å holde departementene orientert. BIOKLIMA - Senter for klimaregulerte forskningsfasiliteter (nasjonalt senter for plantebiologisk forskning) 260/50 6 150 100 Prosjektet har utgangspunkt i det nasjonale plantenettverket og er et samarbeid mellom en lang rekke institusjoner i Norge som forsker på jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA vil hovedsakelig bestå av fasiliteter for å gjøre eksperimenter under kontrollerte miljøbetingelser (simulerte økosystemer). Slike fasiliteter er helt essensielle for å kunne si noe sikkert om hvordan klimaendringer vil påvirke jord, planter og atmosfære. BIOKLIMA vil være et tiltak som kan bidra til å oppfylle flere av målene regjeringen har lagt frem i forskningsmeldingen - Klima for forskning (2008-2009). 15 av 15

E Fusjon UMB/NVH Fusjonen mellom UMB og NVH 260/50 6 5 5 UMB søker om ekstraordinær bevilgning til dekning av merkostnader i 2013-2015 i forbindelse med fusjonen mellom UMB og NVH på 5 mill kr pr år. I tillegg søkes det om 1 mill kr i 2013 til tiltak for utvikling av felles formidlingsarena for veterinærmiljøet og de samarbeidende fagmiljøene ved UMB. Fellesstyret har startet et omfattende arbeid med å utarbeide ny organisasjonsmodell for det nye universitetet. I løpet av 2012 skal det nye organisasjonskartet vedtas med innplassering av forskergrupper og administrative enheter i nye enheter innenfor de nye fakultetene. Dette representerer et omfattende omstillings- og reorganiseringsarbeid som skal sluttføres sommeren 2013. Fellesstyret forutsetter at det er en bred medvirkning fra ansatte og studenter i arbeidet med å finne en ny organisasjons- og ledelsesmodell for det nye universitetet. Det vil være behov for ekstern bistand for utvikle nye administrative tjenester som er effektive og rasjonelle. I tillegg vil organisasjonsprosessen kreve store interne ressurser som må dekkes ved ekstraordinære bevilgninger. UMB gir betydelige bidrag til Fellesstyrets sekretariat i 2012 og 2013. Sekretariat skal både sikre uavhengighet i saksforberedelse, effektiv koordinering av innspill og tiltak ved de to institusjonene og en god forankring av arbeidet med ny organisasjonsmodell blant studenter og ansatte ved NVH og UMB. Videre må dette sekretariatet ha et tett samarbeid med Statsbygg om forberedelse av KS 2 av fusjonsprosjektet. UMB har ikke muligheter til å dekke disse utgiftene innenfor ordinært budsjett. Det vil være vesentlig for UMB/NVH å utvikle felles formidlings- og profileringsprosjekter/-arenaer for det nye universitetet. De vellykkede forskerseminarene de siste tre årene viser at det nye universitetet vil gi nye viktige bidrag til forskning, innovasjon og formidling. Forskningsrådet er bidragsyter til dette arbeidet. I 2012 vil der være viktig å styrke formidlingsarbeidet og profileringen av det nye forsknings- og utdanningsmiljøet som skal samlokaliseres på Campus Ås. 16 av 15