Dette dokumentet er en sammenstilling av de punktene som prosjektet finner etterspurte og realistiske for gjennomføring.



Like dokumenter
Rapport. Brukertilbakemeldinger kollektiv

Versjon: Kollektiv Alta Strategi- og tiltaksplan

Prosjektet Kollektiv Alta sender i år inn 3 søknader. De er prioritert som følger:

Muntlig orientering: Status Folkehelsearbeidet v/ folkehelsekoordinator Torild Ebeltoft

Regionruter Hedmarken og nattbusser. Gjelder i perioden

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Saksfremlegg. 1. Hurtigbåt: Det må innarbeides hurtigbåtforbindelse mellom Alta og Hammerfest med 3 daglige avganger hver vei.

Kollektivtiltak i Moss

Grunnleggende informasjon og praktisk veiledning om skoleskyss for videregående skoler

Flere i hver bil? Status og potensial for endring av bilbelegget i Norge

Kollektivsatsing kommende år Øvre Romerike

Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: U01 Sakbeh.: Jørgen Kristoffersen Sakstittel: HØRING HURTIGBÅTRUTER. Planlagt behandling: Kommunestyret

Pendlerbussrute aksen Rørvik Kolvereid. En undersøkelse av kundegrunnlaget for en pendlerbussrute i Ytre Namdal

MARKER Gyldig fra VI HENTER OG KJØRER DEG TIL BUSSPRIS

Kursemne 8: Kunder & Marked Hvem er kundene? Hvordan få flere og mer fornøyde kunder Kundetilfredshetsundersøkelser

Kollektivtiltak og framkomst. Kollektivtiltak og fremkommelighet

Info fra Troms fylkestrafikk. Priser og rabatter 2016

Last ned app! Min Skoleskyss. Vi bringer elevene trygt til og fra skolen

HOBØL Gyldig fra

Sommerruter Bybuss, regionruter, lokalruter og nattbuss

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

SKYSSREGLEMENT FOR ELEVER I DE VIDEREGÅENDE SKOLER SØR-TRØNDELAG. Endret 2012

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

RYGGE Gyldig fra

Vedlegg 3. Rutebeskrivelse. Busstjenester i Nedre Glomma og Indre Østfold

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

Gratis handlebuss i Drammen. Gert Myhren, Byplan

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/ Arkiv: Q10 &20 Sakbeh.: Tom F. Hansen Sakstittel: KOLLEKTIVSATSING I ALTA OG ALTA SOM SYKKELBY

RAKKESTAD Gyldig fra

OM 20 ÅR BOR DET MENNESKER I TROMSØ

Møtedato HANDLINGSPROGRAM FOR KOLLEKTIVTRANSPORT

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

TRØGSTAD Gyldig fra

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

SARPSBORG KOMMUNE. Gyldig fra 17. AUGUST NYHET UTVIDET TILBUD OG REDUSERT BESTILLINGSFRIST FOR FLEXX BY!

FREDRIKSTAD KOMMUNE. Gyldig fra 22. JUNI FLEXX NATT UNIKT TILBUD FOR UNGDOM MELLOM 16 OG 24 ÅR!

Linje 8. Vi kjører for deg! Tjøme Tønsberg Oslo. med forbindelse Oslo Oslo lufthavn Gardermoen

KOLUMBUS STRATEGI

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Oslo Sørlandet med ekspressbuss!

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

SOMMER 2016 RUTETIDER

Et forslag til bedring av busstilbudet i Ålesund (og to rimeligere alternativ)

Bestillingstransport i Levanger kommune

Søknad fra H.M Kristiansens Automobilbyrå AS (HMK) om konsesjon for ekspressbuss Trysil-Elverum-Gardermoen-Oslo med retur

Sjåføryrket i Oppland

Versjon Sluttrapport for prosjektet Kollektiv Alta

Krysningspunkt Kryssområde Lokalisering av parkeringsplass...15 Vurdering av de ulike premissene...16

Handlingsprogram for Samferdsel AFK

Reisevaner i Region sør

Anbudskonkurranse 2014 Vestfold. Vedlegg 3 Rutebeskrivelse

MØRKVEDMARKA SKOLE. Trafikksikkerhet Mørkvedmarka skole

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 13/ Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Sakstittel: BOLIGNOTAT NR Planlagt behandling: Planutvalget

Kollektivtilbudet i Modum. - Møte med Ungdomsrådet i Modum

VEDLEGG 10 - Skoleskyss TRANSPORT OG TRAFIKKSIKKERHETSVURDERINGER

KDP SKOLESTRUKTUR SORTLAND SKOLESKYSS

HØRING FORSLAG TIL NY TAKSTMODELL FOR KOLLEKTIVTRANSPORTEN

Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:

TRØGSTAD KOMMUNE GYLDIG FRA NOVEMBER 2017

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Markedsundersøkelse av GråkallBanen

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

RÅDE KOMMUNE GYLDIG FRA NOVEMBER 2017

MARKER KOMMUNE GYLDIG FRA 20. JUNI 2016

FLEXX NATT Nyhet for ungdom!

Busstilbudet i Alta by - en gjennomgang av dagens tilbud, og forslag til noen endringer som kan forbedre tilbudet og bidra til økt kollektivandel

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

NVF Stipend Rapport. Studietur til Jönköping for å se på kollektivtrafikkens stamrutenett

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole Akershus fylkeskommune

Handlingsprogram. For ungdommens bystyre i Arendal

Kollektivplan Vedtatt av Hammerfest kommunestyre

Pendlerundersøkelsen 2013 Intervju med 50 pendlere i Dønna Kommune

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

Kollektivplan i mellomstore byer; Eksempler fra Kristiansund og Molde

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: N00 Sakbeh.: Gjermund Abrahamsen Wik Sakstittel: SYKKELBYEN ALTA - EVALUERING 3 ÅRIG PROSJEKT

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Samferdselskomiteen har følgende sammensetting i valgperioden :

Regionrute og nattbuss. NSB_Regionruter_komplett_farger.indd

Linje 14. Vi kjører for deg! Stavern - Larvik - Rv303 - Sandefjord - Kopstad - Drammen - Oslo. med forbindelse Oslo - Oslo lufthavn Gardermoen ƒ

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Prestø Arkiv: N30 Arkivsaksnr.: 09/35

VEILEDER SKOLESKYSSREGLEMENT VIDEREGÅENDE SKOLER. Nord-Trøndelag FOR

Møtet Orkdalsregionen 4. april

Turbuss parkering Sykkel-VM september 2017

SANNTID EN BEDRE BUSS- OPPLEVELSE. nå kommer SANNTID på bussene i Kristiansandsområdet! Sanntidsinformasjonssystem

FEILMARGINER VED FORDELINGER

RUTEBESKRIVELSE. Vedlegg 3

Gjennomgang av prisstrukturen for lokalbussene i Østfold

Retningslinjer for skoleskyss for videregående skole i Akershus fylkeskommune.

Alt om skoleskyss i Rogaland

RÅDE KOMMUNE GYLDIG FRA APRIL 2017

EIDSBERG Gyldig fra VI HENTER OG KJØRER DEG TIL BUSSPRIS

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Finnmark fylkeskommune. Kollektivtrafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Transkript:

Kollektiv Alta Innspill til kollektivtilbud for ruteanbud fra 2014

Bakgrunn Kollektiv Alta er et prosjekt i samarbeid med Finnmark fylkeskommune, Statens vegvesen og Alta kommune. Prosjektet er finansiert av BRA midler og har hatt som målsetting å utarbeide en helhetlig plan for å få kollektivtilbudet i Alta tilgjengelig for alle. Arbeidet har også fokusert på andre områder. Blant annet har man vurdert nye rutestrukturer i takt med boligfeltutbygginger, avgangsfrekvens, hyppighet på rutetilbudene og andre løsninger som gjør tilbudet mer effektivt og attraktivt. I løpet av prosjektperioden, som varer fra 2010 til 2012, har prosjektet også blitt bedt om å sammenstille innspill fra Alta kommune til nytt kollektivanbud for Finnmark som skal gjelde fra 2014. Dette arbeidet bygger videre på undersøkelser i regi av et tidligere felles kollektiv prosjekt i Alta (avsluttet 2010). Her er det både gjennomført spørreundersøkelser fra unge og arbeidsreisende, samt rapport fra utredningskonsulent med forslag på utvikling av busstilbudet i Alta. Vårt prosjekt har i tillegg invitert alle relevante bygder rundt Alta til å komme med innspill, gjennom deres bygdelag eller idrettslag. Dette dokumentet er en sammenstilling av de punktene som prosjektet finner etterspurte og realistiske for gjennomføring. Prosjektet har en overordnet strategi: Kollektiv trafikken skal fremstå som et bedre alternativ til bilen, enn det gjør i dag. Kollektiv tilbudet skal sikre god tilgjengelighet til alle kommunens bydeler, samt til vesentlige trafikkmål som skoler, institusjoner og idrettsanlegg. Det skal arbeides for mer universelt utformede transportmuligheter. Kollektivtrafikken skal medvirke til å minimere trafikkens miljøulemper. Videre er det også satt en områdestrategi: For områdeplan for Bukta skal det vurderes hvordan en felles kollektivterminal og knutepunkt kan etableres og utnyttes mest mulig effektivt. Dette omfatter fly, båt og buss, inklusive gode forhold for bytte av transportmidler. Det må fysisk tilrettelegges for en forutsigbar, punktlig og komfortabel reise med kollektive transportmidler. Det må være tydelig samsvar mellom kommunen sin fortetting langs hovedkollektivaksen med tilhørende boligområder, og fylkeskommunens prioritering av kollektivtilbudet på de samme aksene/ boligområdene. Næringslivet må motiveres og oppfordres til å ta et større ansvar for at sine ansattes reiser skjer uten bruk av bil. Det etableres SIS i Alta (Sanntidsinformasjonssystem). Bybuss vil være et prøve/ forprosjekt. 3

Et av prosjektets resultatmål er at de arbeidende i Alta skal kunne bruke buss minst 3 ganger i uka i stedet for bil. Slike mål vil ta noe tid å oppnå, men er en langsiktig målsetting for å få endret reisevaner og en bilkultur som råder i kommunen. I den videre lesing bør man ha tilgjengelig ruteoppsettet (vedlegg) og evt kart/ bilder av rutene (vedlegg) for en helhetlig forståelse. 1. Rutestruktur 1.1 BYBUSS (side 1 i vedlegg) Bybussen i Alta er den mest brukte betalte skyssmiddelet. Etter innføring av rushtider med 15 minutters frekvensavganger har populariteten og omdømme økt i noen grad. Her finnes det et potensiale for en langt større økning hvis forholdene legges til rette. Vårt ruteforslag for bybuss er i stor grad bygd opp rundt samme system som tidligere. Normalt betjenes dagen med en buss i halvtimen, hvilket gir et behov for to busser. Rutene starter i vest i Hjemmeluft, kjører via sentrum til Nerskogen og Kaiskuru, før ruta snur og kjører tilbake til Hjemmeluft. Tidligere kjørte man innom Kaiskuru etter Nerskogen på morningen, og etter lunsj ble det omvendt rekkefølge. Årsaken er oppgitt å være at Kaiskuru har et mye større passasjergrunnlag. Det var ønskelig at den største gruppen med passasjerer skulle oppleve at reisetiden var kortest mulig, for å kunne konkurrere med bil. Dette er ikke videreført i det nye opplegget. Her har vi vektlagt forutsigbarhet i ruta, også all den tid det kun tar 5 minutter ekstra å kjøre til Nerskogen og tilbake. Den ekstra turen vil de som bor i Kaiskuru kun oppleve på hjemturen. Det er et ønske og en forventning fra publikum at rutene skal være mest mulig lik fra tur til tur. Dette for at passasjerene skal slippe å ha med seg rutetabellen for å vite når bussen skal komme. Hvis den kan gå til faste tider gjennom hele døgnet (f eks kvart over hver hele time, hele dagen) blir tilbudet svært forutsigbart. Man har tidligere forsøkt å legge til rette for avstikkere til flyplass, skolene, m.m, med dertil nødvendige endringer i ruta som en følge. Dette ønsker vi oss nå bort fra. Rutene blir mer punktlige hvis bussene kjører hovedstrekningen i størst mulig grad. Reisetiden blir også redusert. Gangavstand for skoleelever til videregående og ungdomsskolen anses som akseptabel med kun 400 meter fra EV6. Flyplassen forslås betjent med egen flybuss, se pkt 1.4. Tidspunkter For å være et reelt alternativ for de som kan tenke seg å benytte buss til og fra jobb vil rushbuss måtte begynne å gå i tiden før de fleste begynner på jobb, kl 0800. Kvart på sju starter den første rush bussen fra Hjemmeluft, med den følge at den er i sentrum kl 07:30 med passasjerer fra Alta øst. Da kan de som ønsker/ har behov for å komme tidligere på jobb også ha et fullgodt alternativ. Siste ekstra buss går kl 09:30. Rushtiden er som før angitt til å vare i to timer, men forskjøvet til kl 7-9 i stedet for kl 8-10. Rushbuss dekkes da av totalt 4 busser, hvert kvarter. 4

Tilbakemeldinger fra Boreal Transport går også i retning av at ikke alle rushbussene kunne forsvares sett opp mot passasjertallet. Dette gjaldt spesielt den siste timen, fra kl 0900 1000. Tidspunktet for hjemreise er videreført fra tidligere, 15-17 anses å være en god ordning. Tanken med kvartersbusser er som kjent fra før at brukerne ikke skal trenge å tenke på når bussen egentlig går. En går til nærmeste holdeplass i trygg forvissing om at det vil ta maks 15 minutter til det kommer en buss. Rapporten fra Norut som viser et stort marked for transportbehov etter kl 1800 2200 har vi tatt på alvor i vårt utkast. Dagens siste avgang er kl 20:45 fra sentrum, noe som ikke vil få med seg de som deltar på fritidsaktiviteter i Finnmarkshallen og idrettshallene i Alta. Det er nettopp derfor mange foreldre må ut og kjøre og hente/ bringe sine barn fra aktiviteter, fordi det ikke er noe alternativ. Vårt forslag er å la siste buss gå fra sentrum kl 22:12, noe som vil gi de som trenger å dusje m.m. etter fysisk trening nok tid (Ca 22:15 ved Finnmarkshallen). Det er åpenbart at bybussen kan kjøre innom Skolevegen etter arbeidstids slutt, herunder kveldsrutene. Vi kan se at dette da kan være forenlig med publikums ønsker. Da er ikke trafikken så stor at forsinkelser lenger oppstår like mye med mindre sjanse for ruteavvik. Det er likevel ikke å anbefale å justere på rutetidene, da dette vil få dominoeffekter og flere tidspunkt for folk å forholde seg til. Vi mener at det er et bedre alternativ at bussene kommer 1-2 minutt etter normalen hvis man får passasjerer i Skoleveien. Dette også sett i lys av innføring av SIS (se hovedpunkt 2). Angående lørdagsruter har det vært utvetydig fra referansegruppene at dagens buss stopper for tidlig å kjøre. Siste avgang mot øst er kl 15:10. Vi har satt siste rute fra sentrum til kl 18:12, med avslutting på sentrum/ Hjemmeluft kl 1845/ 18:53. De fleste mennesker kommer ikke like tidlig til f eks sentrum på en fridag/ lørdag. De som velger å ta middagen ute på byen rekker ikke bussen hjem igjen. Forslaget går også på at bussen starter kl 07:00, så de som jobber også lørdagen har mulighet til å velge buss. Det må komme tydelig frem i rutetabellen at tidspunktene er å anse som tidligste tidspunkt for passering, og ikke en ansett fasit for når bussen skal være på holdeplassen. Nettopp med tanke på justering av ruta og tid til å gå gjennom bussen for å se etter gjenglemte eiendeler og søppel er tenkt benyttet de ca 8-9 minuttene som sjåføren vil ha til gode når bussen ankommer Hjemmeluft for ny tur. Erfaringsmessig vil bussene i løpet av en hverdag oppleve å komme 1-5 minutter etter rutetabellen hit, like fullt. I et HMS perspektiv er det også svært stressende for en sjåfør å kjøre runde på runde og se at man aldri klarer å ta inn en forsinkelse. Det er derfor viktig at også de som fører bussen, som både er servicepersonalet og ansiktet utad for kollektivsatsingen, også får muligheten for tilfredsstillende arbeidsforhold med rammer som er gode nok til å bidra fra sin side. En innsparing vi har sett er at bussen ikke trenger å kjøre helt til Nerskogen / Gamle Transfarelv skole for å snu. Dette utnyttes bedre ved at bussen snur ved infotavla/ avkjøring til Saga. Dette vil gi noe tidsbesparelse på ruta og sparte km, totalt 1,8 km. Passasjergrunnlaget er ikke stort i løpet av en vanlig dag fra den øvrige strekningen, knapt en håndfull, som kommer på om morgenen. Det er som oftest skoleelever som buss fra Rafsbotn kan plukke med seg ved behov (Kommer langs samme strekning). Hus med lengste avstand vil da få ca 500 meter til infotavla. Bybuss Aronnes som egen rute foreslås fjernes. Tilbudet vil i stedet komme innenfor servicelinjene. 5

1.2 REGIONRUTER Kollektivtilbudet for buss i Alta er satt sammen av bybuss, regionbusser og langrutebusser. For å få et helhetlig tilbud er det viktig å se disse tre rutetypene i sammenheng. Pr i dag er regionrutene = skoleruter. Fra Alta betjenes Rafsbotn, Russeluft, Tverrelvdalen, Eiby, Øvre Alta, Gargia, Kåfjord, m.m med slike bussruter. De er i hovedsak tilpasset skolestart og slutt. Mange er ikke klar over at dette er et tilbud som alle kan benytte ved å kjøpe billett. Dette skyldes flere årsaker, men mye kan kanaliseres mot dårlig informasjon og utilgjengelige rutetabeller fra transportøren sin side. Disse rutene vil kunne betjene mange pendlere, som i dag er avhengige av/ velger å bruke bil. I samarbeid med transportør (i dag Boreal Transport) er det full enighet om at rutene til dels er like hvert eneste år og dermed uproblematisk kan settes inn i ruteoversikten som en del av befolkningens tilbud. De eneste utfordringene man vil få her er midtskyss fra skolene, som kan flytte litt på hvilke dager småtrinnet avslutter den enkelte skoledag. Disse rutene må dermed merkes av med det forbehold at de normalt ikke går når skolebarn har fri/ ferie. Dette utløser igjen en utfordring for arbeidstakere som kollektivtilbudet også er ment å være et reelt tilbud for. De skal ikke måtte risikere at bussen ikke kommer fordi skolen har planleggingsdag eller vinterferie. I vårt innspill til ruter er det derfor satt inn ruter som er i takt med arbeidsstart som for de aller fleste vil være kl 0800. Disse er ment å gå daglig hele året for å imøtekomme et krav om forutsigbarhet og etablering av reisevaner. I det videre vil hver enkelt rute kommenteres nærmere. Tverrelvdalen I Tverrelvdalen anslås det at det bor ca 860 mennesker (inklusive Sønvismoen, Romsdal, m.m). Slik rutene er lagt opp kan man fremdeles klare seg med 2 busser som skal betjene denne aksen. Utfordringene knyttet til skolene i distriktene er at bussene må både frakte skolebarn lokalt til den enkelte skole i deres krets. Videre må det også fraktes ungdommer til Alta videregående skole nær sentrum. Vi har like fullt klart å løse kabalen ved å kun bruke to busser. Oppsettet med midtskyss er satt inn fra skoleåret 2011/2012. Dette behovet kan forandres fra neste skoleår. Men mest sannsynlig er det de samme tidspunktene som vil være aktuelle, og da spredd utover hverdagene. Alle midtskyssvariantene er ikke aktuelle samme dag. Da skolen ligger såpass langt unna sentrum vil man trenge to busser for å betjene skoletrafikken. Dette for at barn ikke skal få en unødig lang ventetid fra man er fremme med buss, til skolen starter. Rafsbotn/ Russeluft Bygda ligger inntil EV6, mens Russeluft er en avstikker langs FV 28. Det tar ca 10 minutter å kjøre til Russeluft en veg. Skolen ligger i nær avstand til EV6. Det bor ca 600 mennesker i området. 6

På grunn av avstanden til Russeluft må ruta starte tidligere enn andre ruter. Avstanden er også årsak til at man her må vurdere 3 busser mot normalt 2. Alle arbeidsreiser er satt til å ankomme Alta sentrum kl 0745, da 15 minutter anses som et passelig tidsrom for folk til å kunne gå til sin arbeidsplass, evt skifte til arbeidsklær, og enda ha noen minutter fri før man er klar til å jobbe. For å komme innenfor krav til 2 busser (som vil si sparte kostnader) kan man starte buss med arbeidsreisende litt tidligere fra sentrum. Planen er at denne ruta skal snu i sentrum og så kjøre mot Rafsbotn igjen og plukke opp skoleelever på vegen. Starter denne 5 minutter tidligere enn vårt forslag vil man rekke skolen, da det er satt opp 5 minutter margin fra beregnet ankomst til skolen begynner. Her kan man altså ta inn tid i begge endre, men det gir også lite slingringsmonn ved evt avvik. Beste løsning vil være 3 busser og er derfor satt inn i rutetabellen. Også her må man ha en buss som transporterer videregående elever til sentrum, buss nr 2. Talvik/ Kåfjord Kåfjord har i dag et busstilbud, tilpasset skoleelever. De har ca 230 innbyggere. Talvik som ligger 20 km lenger mot nordvest langs samme akse, er det nest største tettstedet i kommunen etter Alta med sine ca 510 innbyggere. De har egen skole med 1-10 klasse, men elever som går på videregående skole må inn til Alta. Disse utgjør i dag 25-30 stk. Da det pr i dag ikke er et godt nok busstilbud til dem, må disse i stor grad bo på hybler i Alta. Dette da det ikke går buss tidlig nok på f eks mandager. Et innspill fra bygdelaget er at de ønsker et slikt tilbud så barna kan få bo hjemme. Dette er også i tråd med de siste rapporter om skole-utdropping. Det å få anledning til å bo hjemme anses som en viktig trivselsfaktor for at de unge skal fortsette å gå på skolen. Vi har derfor imøtekommet ønsket med å sette inn tilbud fra Talvik og via Kåfjord. Her må legges til at ny EV6 (Alta-vest) også vil medføre at trasèen vil få kortere kjøretid for fremtiden. 2 busser må betjene morgentrafikken, ellers vil elvene oppleve å få ca 45 minutters ventetid før skolen begynner. På ettermiddagen er det tenkt at kun en buss betjener returtransporten, da AVS (Alta videregående skole) slutter 16.05 eller 1545 de fleste dager. Hvis bussen da starter ved skolen før den kjører innom sentrum forkortes ventetiden tilsvarende. Gargia/Eiby Området som kalles Øvre Alta og omegn omfatter flere mindre steder. Noen ligger langs RV 93, som Eiby (300stk), Skillemo (95stk), Jøraholmen (35stk) og selve Øvre Alta (300stk). Avstikkere fra RV 93 går mot Raipasvegen og Holmen (90stk), Lampemyra og Øytun skole (140 stk). 3. avstikker, Gargiavegen mot Gargia, har en lang kjøreveg fra Riksvegen (16 km). Dette gjør at bussen må starte så tidlig som 06:20, hvis man ønsker et tilbud for arbeidsreisende her. Det bor ca 90 mennesker langs vegen. Ca 50 personer er også bosatt ved Storelvdalen/ Sorrisniva, som blir en avstikker langs turen. Totalt betjener man med denne strekningen 140 stk. Hele Øvre Alta utgjør ca 1040 mennesker, men med delvis spredt bosetting. 7

Å lykkes med kollektivsatsing må også sees opp mot kost/nytte. Prioriterte områder vil nødvendigvis pekes ut først der bosettingen er størst. Sett i denne sammenheng vil en arbeidsreise til Gargia bli lang og ta tid. Antall beboere her gjør at en vurdering av buss for arbeidsreisende vil ha en for liten verdi målt opp mot kostnadene. Ruta er satt opp i tabellen for å synliggjøre behovet, men erkjennes at den vil kunne gi lite inntekter. Skolerute vil man uansett måtte ha her all den tid dette er lovpålagt. Arbeidsreiseforslaget er likevel tatt med i rutetabellen for områdene Eiby og Øvre Alta. Tanken er at denne også kan korrespondere med stedene Lampemyra og Holmen, slik at begge bussene ikke trenger å kjøre helt ned til Alta. Da antall skolebarn langs rutene vil overstige det en stor buss har kapasitet til (maks 55-60 seter) vil dette uansett tvinge frem to busser om morgenen som dekker skolekysskjøring. Fra tidligere er det da også praktisk at den ene betjener Gargia og Storelvdalen, mens den andre kjører om Eiby for å snu. Holmen/ Lampemyra Områdene omfatter ca 230 mennesker, fordelt på Øytun, Lampemyra, Holmen og Øvre Alta. Tid spares inn på arbeidsreise ved at denne som nevnt korresponderer med buss fra Eiby området. Dette medfører også at Holmen området slipper å bemanne en ytterligere buss siden tidsvinduet her ville blitt for lite til å rekke tilbake igjen fra sentrum til skoleskysskjøring. Ved å laste arbeidere over til Eiby bussen, vil Holmen bussen ha tid til kort pause (ca 10 min) i Øvre Alta før man starter på ny runde med å hente inn skoleelever. Amtmannsnes Nesset anslås til å inneha ca 500 innbyggere. Bydelen ligger i enden av FV 12 og er 3 km lang før den når EV6. Det anslås at antall skolebarn/ unge utgjør ca 160 stk. Tidligere har skolegrensene medført at skolebarn fra Nesset har blitt delt på Elvebakken skole og Komsa skole. Dette medfører en ekstra buss, noe vi vil se på og vurdere i lag med Barn og Unge området i Alta kommune. En arbeidsreise her vil like fullt ikke kreve ekstra ressurser slik vi har planlagt dette. Den samme bussen vil kunne snu på sentrum og så starte på skolekyss i en retning. Totalt vil det kreves to busser for skolekjøring inntil videre. 1.3 LANGRUTER I vårt arbeide har vi ikke tatt med langruter da disse uansett må korrespondere i stor grad med båter, ferger og andre bussruter som krysser kommune- og fylkesgrenser. Disse oversiktene besitter ikke vi. Vi har likevel tatt med et forslag til tabell for ruta til Lerresfjord, da dette var ønsket fra fylkeskommunen sin side. Her er det spesielt lagt vekt på at tidspunktene på Storekorsnes skal korrespondere med hurtigbåter/ transportbåter. Tabellen er ellers tom og klar for innfylling av de tider som ellers trer frem som aktuelle. 1.4 SERVICELINJE (Fra side 2 i vedlegg) 8

Både rapporten fra Vista utredning fra 2009, innspill fra transportør og våre egne undersøkelser, underbygger sterkt at rutetrasèene ikke dekker Alta godt nok. Det anbefales fra alle hold (TØI, Syntec, m.fl) at maksimal gangavstand til en holdeplass bør ikke overstige 400 450 meter. Blir det mer enn 5 minutters gange vil befolkningen sterkt vurdere alternative transportmidler. Vår egen kartlegging av rutedekning viser også store hull i Alta. Fremtidens boligfelt begynner å komme med i også kollektivsatsingen, og det blir da viktig at anbudene er såpass fleksible at de kan utvides til nye områder der dette er aktuelt. Dette vil kunne medføre endring av rutetabeller så vel som strukturen. De mest prekære områdene pr i dag er fra vest mot øst: Gakori/ Thomasbakken, Midtbakken/ Skaialuft/ Tollevika, Amtmannsnes, Aronnes og Saga. Gakori/ Thomasbakken er planlagt utbygd med et eget boligstrøk i sørkanten av området i dag. Dette vil samtidig gi en kombinert gang/ sykkelveg/ bussveg som binder sammen Bjørnemyra og Gakorivegen. Når denne vegen blir realisert ser man for seg en bomløsning, som åpnes med fjernkontroll i busser. Slik blir vegen forbeholdt kun utvalgt trafikk. Etter hvert blir også Skoddevarre tilrettelagt for boliger (nytt område enda lenger sør). Begge felt vil kreve tilrettelagte kollektiv løsninger. Dagens veiløsning er likevel for lite effektiv for bussbetjening. Det ønskes likevel at områdene innlemmes i servicelinjene når vegene er tilrettelagt. Thomasbakken er i dag et ferdig utbygd boligfelt og mer bebyggelse med leiligheter er også under salg langs den gamle Riksvegen, mot Bossekop. I dag er området betjent med holdeplasser til regionbussene, men holdeplassene anses plassert litt for langt unna det sentrale boligområdet. (Langs vegen som kalles Altahøyden). Optimalt bør en servicelinje snu i krysset Thomasbakkvegen/ Thomasbakken (side 4 i vedlegget, holdeplasser er merket med smileys, nederste Smiley er den ønskede). En evt etablering av ny holdeplass her må gjøres i samråd med Finnmark fylkeskommune, da dette er FV 14. Midtbakken/ Skaialuft/ Tollevika er også med på s 2 i vedlegget. Dette området er i dag også utenfor god nok dekning. Vegen er en FV som er godt trafikkert. Mange nye boligprosjekter i området utløser et større behov for bedre kollektivtilbud, som Skaialuft boligområder (Tore Wærås prosjekt), flere blokkleiligheter i Tollevika (Alta boligbyggelag) og mulige boliger langs Bossekopvegen (Kenneth Strifeldt). Ruta er lagt slik den er for å frekventere flest mulig av de store tilbringervegene. Det er ikke tilfeldig at den også går langs Midtbakkvegen, her er også mange boliger/ leiligheter for grupper med funksjonshemninger og eldre. Tollevika får ikke noen buss helt inntil seg, men der kan man velge å enten gå på etter nedoverbakken i krysset Kirkebakken/ Bossekopvegen, og evt gå av bussen i krysset Bossekopvegen/ Gimle. Da får man nedoverbakke til OG fra bussen. Amtmannsnes har dekning på morningen ved skolebuss/ regionbuss. I løpet av dagen bør man derimot innom her som en del av servicelinje tilbudet til deres ca 500 beboere. Ruta samkjøres da med Saga ruta. Aronnes er ferdig etablert med holdeplasser og busslommer langs FV 13. Det er tenkt at ruta til Saga kjører via Aronnes, mens fra Saga kjører via Elvebakken. 9

Felles For å dekke dagens trafikkpotensiale bør det settes inn 3 servicelinjer på morningen for arbeidsreiser og skoleelever. Dette for å dele det totale servicelinjenettet opp i passelige deler. Etter at morgenrushet er levert, kan ruta betjenes av en enkelt buss, som da deler opp servicenettet i to deler, som vist på kartet. Hvorfor har vi valgt å sette inn en ekstra buss nr 3? Fordi en reisende vil ikke velge å benytte alternativ transport til bil dersom reisetiden blir opp mot dobbelt så lang som det bilen vil bruke. Derfor må rutene være på maks 20-25 minutter når trafikkmengden er størst (morningene). På formiddagen er kundegruppene pensjonister, hjemmeværende og andre som har bedre tid. Da vil reisetiden bli ca 30 minutter med dagens oppsett. Dette anses som akseptabelt sett opp mot ressursene som settes inn. Arbeidsreiser kjører til sentrum som endestopp, skoleservice kjører innom skolevegen før sentrum. Av materiell anses det ikke som nødvendig med 12-15 meters busser med 50 seter. Her antas det at kundegrunnlaget kan betjenes med mindre busser, 16-30 seters busser med universelt utformede ombordstigningsforhold. 1.5 FLYBUSS Det har lenge pekt seg ut et behov for en flybusstjeneste fra og til flyplassen. Boreal Transport foretok på eget initiativ en prøveløsning på dette i 2010. Dette avdekket at det helt klart er et marked for tjenesten. Utfordringen var at markedsføringen ikke ble ansett som god nok. Bussene stod parkert der langrutebussene står, og det var ingen skilt eller annen informasjon som fortalte at dette var en flybuss. Tvert imot var bussene de samme som ble bukt også til bybuss, noen med diverse reklame på siden. Forsøk som ble gjennomført var at når servicepersonale/ sjåfører var aktivt ute og informerte om ordningen til passasjerene valgte hoveddelen av reisende uten egne transportmidler, å bruke flybussen i stedet for drosje. Dette vil klart være en fordel sett i et miljøperspektiv. Et samarbeid her bør innføres med Flybussen.no.DA. Dette er en felles løsning for Flybussen som merkevare. Løsningen koster ingenting, tvert imot kan transportøren få et overskudd da avtalen her innebærer reklameinntekter fra SAS. Det eneste man nærmest forplikter seg til er å ha en hvit buss med logo Flybuss og SAS på siden i de rette fargene. Da er man også innlemmet i den felles nettportalen hvor publikum kan søke på alle flybussene i hele landet. De steder som kombinerer bybusser og flybusser har variert suksess med dette. Det er langt på vei å foretrekke en egen buss som er satt av til flyene, som ikke har en annen rute å forplikte seg til. Ved avvik i flyankomst vil bussen fremdeles kunne stå og vente på folk med bagasje osv. Initiativet til å delta i ordningen må komme fra den transportøren som fylkeskommunen velger ut etter anbudsprosessen. Det er likevel viktig å henstille til og tilrettelegge for at dette er noe man langt på vei ønsker seg fra myndighetene. Mer informasjon om ordningen kan fås ved å henvende seg til Per Christian Aspelund ved SAS Flybussen i Oslo, tlf 95715208. 10

For Alta sin del bør flybussen kjøre innom hotellene i Bossekop og Alta sentrum, før den kjører til flyplassen. På retur har den samme oppsettet, men kjører kun dit hvor man har passasjerer til. Et foreløpig ruteoppsett er lagt ved for flybussløsning i Alta. Denne er lagt opp til ankomst og avganger for de store passasjerflyene fra SAS og Norwegian, som hver har 2 fly til Alta daglig. Alta har i snitt 8 avganger også med Widerøe. De minste flyene her tar nesten 40 passasjerer, mens mellomklassen til Widerøe, som også lander i Alta tar opptil 50. Dette er også antall som klart vil kunne kvalifisere til korrespondanse med en egen flybussrute. Av alle avganger går to av disse rundt kl 0700 (våre avrundinger av tidspunkt), en ca kl 0900, en 1145, en kl 1500, en kl 1600, en 1745 og en 2400. Etter samtaler med Avinor/ driftspersonale ved Alta lufthavn er det spesielt 3 av rutene som har nok passasjerer til at man bør sette opp egne avganger med flybuss for dem. Dette er avgang kl 0900, kl 1500 og kl 1745. Avgangene kl 0700 vil inkluderes i avgang for store fly. De øvrige avgangene er det pr i dag erfaringsmessig for lite passasjerer til egne avganger. 2. Sanntidsinformasjon Kollektiv Alta har søkt om BRA midler til et forprosjekt for sanntidsinformasjon i Alta for bybussene. Dette vil gi passasjerene som besitter en smarttelefon en mulighet til å laste ned et gratis program. Denne app en vil både gi en korrekt rutetabell og er av typen tast inn hvor du skal fra og til, så det ikke er nødvendig å lese gjennom hele rutetabellen. Videre vil man også få frem info via GPS om hvor bussene er faktisk nå i ruta. Slik vil man kunne fjerne frustrasjon hos passasjerer hvis ruteavvik oppstår. Man kan da også enklere planlegge når man skal treffe bussen ved holdeplassen i stedet for å stå ute i kjedelig reisevær. 3. Logistikk SIS App en vil også inneha en billettautomat hvor man kan handle bussbillett før man kommer på bussen. Man trenger kun å vise frem displayet på telefonen når man kommer om bord, slik at sjåføren får kontrollert og registrert innholdet. Dette forenkler logistikken, man trenger ikke behandle kontanter og billetter, og sparer samtidig tid. Overgangsbilletter må fremdeles gjelde mellom alle rutetypene, og være gyldig minimum 1 time etter ankomst på sitt bestemmelsessted. Rutetabell holdeplass De fleste holdeplasser har i dag en skiltkasse for rutetabell. Kollektiv Alta har søknader inne for oppgradering av holdeplasser på kommunal og fylkeskommunal 11

veg. Da vil disse holdeplassene bli såkalte høystandard holdeplasser, med egen informasjonstavle som er universelt utformet. De stedene rutekassettene ellers er til stede (langs EV6) henger de på holdeplass skiltet. Rutetabellen er det opprinnelige A4 arket med alle avganger inkludert. Dette arket inneholder altfor mye irrelevant informasjon for en reisende. Man skal fra A til B og ønsker ikke/ har ikke behov for å vite når bussen skal være alle andre steder i løpet av hele dagen. Transportør må få pålegg om å utarbeide en god og lesevennlig løsning som viser når bussen tidligst vil passere holdeplassen og anslått tid til f eks sentrum. Skriften må forstørres betraktelig i forhold til dagens standard og gjøres mer synlig. Rutetabell web Mange velger å sjekke avganger på internett. Transportør bør oppfordres sterkt til en langt mer brukervennlig nettløsning enn dagens versjon. Det bør f eks på første side til Boreal være en rubrikk hvor man enkelt skriver rett inn hvor skal du fra og hvor skal du til. Dette bør føre deg rett til den rette ruta for det du søker etter. I dag må man trykke seg videre 5 ganger, noe som bør kunne forenkles. For Alta sin del bør også rutene har et eget rutekart, som viser enkelt hvor de forskjellige rutene trafikkerer. 4. Pris Av andre løsninger på kort finnes i dag verdikort (klippekort) og periodekort (månedskort). Det innrømmes en viss rabatt på verdikort, mens periodekort har en fast pris. For voksne kr 680,-. Bruker man buss til og fra jobb daglig i en måned kommer man ned i kr 13,80 pr tur. Dette er langt mer spiselig enn dagens pris på enkeltbillett, kr 35,-. Også for periodekort for barn/ honnør ser man at gjennomsnittlig billettpris vil være innenfor den akseptable grensen de fleste spurte i undersøkelser har uttrykt. Det er uansett ikke alle som bruker buss hver dag, og følger man vårt ønske om 3 turer i uka, vil fremdeles prisen ligge på ca 28 kr. Dette er i overkant av det akseptable, men fremdeles billigere enn 35. For turister og andre fremstår enkeltbilletten som dyr og samsvarer ikke med de kostnadene som folk flest forbinder med å kjøre sin egen bil. Dersom man ønsker å vise en økt satsing på kollektivtrafikk i hele fylket bør man, om ikke annet enn symbolsk, sette ned prisen noe, for den neste anbudsperioden. Vårt forslag vil derfor være at prisen settes ned til kr 30 for voksne, og tilsvarende kr 15 for barn/ honnør. Dette er et høyere beløp enn forrige takst, som var 25/13, men vil likevel ha en psykologisk effekt på befolkningen som opplever at prisen blir satt ned. Ved å gjøre dette viser man, både ved ord og i handling at kollektiv skal rustes opp og gjøres bedre på alle fronter. Samtidig må man informere godt om de ulike rabattsystemene som finnes ellers ved å benytte reisekort. Flere hevder at ungdommer blir voksne i kollektivsystemet for tidlig. Det er liten grunn til at en 16 åring skal ha en annen økonomisk situasjon enn en 15 åring. Det er mer fornuftig at aldersgrensen for voksen øker ved fylte 18 år. Dette slår også negativt ut for studenter som uansett lever på lån og stipend. I det minste bør en rabatt gjelde 12

for unge under 18 år. Det omtalte kulturkortet kan være et slikt incitament, så snart det innføres. 5. Materiell Lavgulv Det er et krav at nye busser som kjøpes inn skal være universelt utformet, herunder at busser gr M3 kl I (bybusser) også skal ha lavt gulv. Det er like fullt lovlig å benytte gammelt materiell som er anskaffet før bestemmelsen inntrådte. Disse har trappetrinn og mange mangler setebelter. Det bør avgjort være et krav i nytt anbud at det rullende materiellet er i tråd med regler om universell utforming. Det må da også finnes tilstrekkelige metoder for å trille kofferter og barnevogner lett om bord, uten at disse må løftes. Heis For forstadsbusser/ regionbusser uten lavt gulv må ha typegodkjente innretninger som gjør at barnevogner og rullestoler lett kan heises/ løftes om bord. Setebelter Angående setebelter er det et minimum at dette er på plass i alle busser i henhold til lovgivers krav. Fra fylkeskommunen kan dette kravet enkelt stilles til anbydere, om at alle tilbyderes materiell, uansett alder, SKAL ha innmontert godkjente setebelter for alle sitteplasser. Tilstrekkelig antall seter Det er fra flere hold sterkt oppfordret til at busser som benyttes til skoleskyss har tilstrekkelig nok seter til at alle barn/ unge får sitte, med tilhørende setebelte. Det er ikke ønskelig at passasjerene skal trenge å stå i ruter som kun betjener skolene (regionbussene). Sykkelstativ Det bør innstalleres sykkelstativer på langrutebussene. Eksempler på dette finnes allerede hos Oppland Trafikk, hvor ca 5 sykler kan henges vertikalt bak på bussene. Dette forenkler også lastingen av sykler og kommer ikke i konflikt med annen bagasje i lasterommene. I et folkehelseperspektiv bør sykkelstativer også være tilgjengelige på regionruter i tillegg. Flere muntlige henvendelser avdekker at passasjerer kan være villige til å sykle enten til jobb eller fra jobb, hvis de har mulighet til motorisert transport andre vegen. 13