M e r å k e r K o m m u n e Meråker kommune yter tjenester til innbyggerne innen mange områder Årsberetning for 2014 www.meraker.kommune.no
Organisasjonskart Rådhuset i Meråker/felles resepsjon med helsetunet Besøksadresse: Rådhuset Telefon: 74 81 32 00 Telefaks: 74 81 33 90 E-post: postmottak@meraker.kommune.no 2 Post til Meråker kommune Postadresse: 7530 Meråker www.meraker.kommune.no
Rådmannen har ordet Innhold Organisasjonskart s. 2 Rådmannen har ordet s. 3 Hovedtall fra regnskapet s. 4 Lønn og personale s. 10 Sentraladministrasjonen s. 13 Sektor skole, oppvekst og kultur s. 19 Sektor helse, pleie og omsorg s. 30 Sektor kommunal utvikling s. 36 Den kommunale virksomhet er i dag omfattende og svært mangfoldig i innhold. En årsrapport for en liten kommune som Meråker er derfor en oppsummering av mange ulike drifts- og utviklingsoppgaver, samt en beretning om løpende forvaltningsoppgaver. Årsrapporten er et viktig dokument for kommunen. Den skal gi informasjon til det politiske system, kommunens innbyggere og omverdenen for øvrig, samtidig skal rapporten være utgangspunkt for en evaluering av fjorårets virksomhet. Meldingsåret har vært utfordrende for ansatte og for ledelsen. Effektivitetskravet til offentlig sektor gjør det hele tiden nødvendig å gjennomføre en rekke tiltak bl.a. ut fra stram kommuneøkonomi. Av generelle utfordringer kan nevnes: Høy lånegjeld i forhold til driftsinntektene. En for stor andel av kommunens frie inntekter går til å dekke finanskostnader. Lavere konsesjonskraftinntekter. Økende krav til innholdet i de kommunale tjenestene. Endringer i forutsetningene stiller kontinuerlig store krav til organisasjonen med hensyn til tilpasnings- og omstillingsevne og evne til prioriteringer. Kommuneøkonomien har strammet seg til betydelig de senere årene. I 2014 lå det reelle driftsnivået ca. 17 mill. kr lavere enn i 2010. Bemanningen har blitt redusert med reelt ca. 17 årsverk i samme periode. Bakgrunnen for den forverrede økonomien er først og fremst inntektsnedgang som en følge stor reduksjon i antall barn i grunnskolealder og eldre i aldersgruppa 80 89 år. Videre har det vært en meget stor nedgang i konsesjonskraftinntektene. Det har vært og vil fortsatt være en krevende prosess å tilpasse seg det nye lavere inntektsnivået. I det kommunale budsjett- og regnskapssystemet er det alltid et mål å styre mot balanse. I 2014 klarte vi dessverre ikke det og kommuneøkonomien svekket seg noe. Vi fikk riktignok ikke noe regnskapsmessig driftsunderskudd som må inndekkes, men det reelle driftsunderskuddet hensyntatt strykninger var likevel på nesten 2 mill. kr. Kommunen har noe mer inntekter enn mange andre kommuner. Et fremsynt kommunestyre sa ja til den store kraftutbyggingen som ble ferdigstilt i 1994. Kommunen er en såkalt kraftkommune, men det betyr på ingen måte at kommunen føler at den har romslige budsjetter. Riktignok må vi erkjenne at vi kanskje har litt bedre økonomi enn de fleste andre kommunene i Nord- Trøndelag. Kraftinntektene er med unntak av konsesjonsavgiftene imidlertid i sin helhet bundet opp i driftstiltak. Disse inntektene svinger mye fra år til år. Å benytte inntekter som svinger betydelig fra år til år for å finansiere ordinær drift har vi de senere årene sett ikke er noen god løsning. Kraftinntektene gjør at kommunen uansett kan ha et litt bedre tilbud på enkelte områder, og litt høyere langsiktig gjeld. Man er svært glad for disse mulighetene, men forventningene fra kommunens innbyggere har ikke blitt lavere for det. Forventningsgap kaller mange det, det at staten lover så mye på vegne av kommunene, men som de færreste kommuner fullt ut klarer å innfri. Meråker kommune produserer gode tjenester innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Ønsker og behov for tjenester utover dagens nivå krever at mer ressurser settes inn, noe som krever økte inntekter. For å unngå at konsekvensene av stor inntektsnedgang blir for store for tjenestetilbudet fattet kommunestyret i forbindelse med behandlingen av økonomiplanen for perioden 2015 2018 og budsjettet for 2015 i desember 2014 vedtak om å utrede og innføre eiendomsskatt fra 2016 for alle faste eiendommer i hele kommunen. Det gode og svært viktige samarbeidet i Værnesregionen fortsetter innen stadig nye områder. For tiden utredes samarbeid om samfunnsmedisinsk enhet, driftssenter for elektroniske meldinger og samarbeid innenfor plan, miljø og landbruk. Samarbeidene i Værnesregionen er av vesentlig betydning og sikrer kontinuerlig tilgang til kompetente fagfolk. Det gjør at vi kan gi et godt tjenestetilbud også på de mindre fagområdene. Rådmannen vil takke politikere for godt samarbeid og gi honnør til alle ansatte i kommunen for stor innsats og engasjement i året vi har lagt bak oss. Meråker, 27. mars 2015 Henrik Vinje (sign.) rådmann 3
Hovedtall fra regnskapet Regnskapet oppgjort i balanse Regnskapet for Meråker kommune er gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Budsjett- og regnskapsregler og tilhørende regnskapstekniske føringer medfører at dette beløpet er noe fortegnet. Reelt viser 2014 et underskudd på kr. 1.955.000,-. Sektorene har til sammen et netto overforbruk med ca. 3,0 mill. kr. I forhold til opprinnelig budsjett er det en inntektssvikt på 0,6 mill. kr. vedr. kalkulatoriske renter på selvkostområdene, den kommunale kraftlinja kom ut med 0,1 mill. kr. i netto merkostnad samt at summen av skatter-, rammetilskudd og konsesjonskraftinntekter ble 0,4 mill. kr. under budsjett. På den positive siden kommer lavere finanskostnader enn budsjettert med 2,0 mill. kr. I årsberetningen vil det bli redegjort for den økonomiske situasjonen for kommunen pr 31.12.14. For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og korrigeringene er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Disse korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2014 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på kr. 744.000. Regnskapsresultatet Tall i 1.000 kr 2014 2013 Sum driftsinntekter -247 388-247 192 Sum driftsutgifter 245 517 241 781 Brutto driftsresultat -1 871-5 411 Netto finansutgifter 18 180 18 259 Motpost avskrivninger -15 119-13 783 Netto driftsresultat 1 190-935 Netto avsetninger -1 277 109 Finan. invest. regnsk. 87 826 Overskudd/underskudd 0 0 Resultatet er i hovedsak sammensatt slik Nt.dr.utg. i sekt. høyere enn budsj. 2 970 3 782 Rente-/avskr.kostnader selvkostområdene 635 895 Lønnsoppgjør/Pensjonskostnader -263 272 Underskudd kraftlinje 134 513 Høyere konsesjonskraftinntekter enn budsj. -496 Lavere konsesjonskraftinntekter enn budsj. 171 Lavere sk.innt./rm.tilsk. enn budsj. 191 100 Lavere fin.utg. enn budsjettert -1 996-43 Diverse fin. trans. -1 842-5 023 Resultat 0 0 Avvikene er i forhold til revidert budsjett. Driftsinntektene 1.000 kr % Type inntekt 2014 2013 2014 2013 Rammetilsk. fra staten -94 675-89 932 38,3 36,4 Skatt på innt. og formue -41 780-41 723 16,9 16,9 Eiendomsskatt -12 300-12 200 5,0 4,9 Konsesjonskraftinntekter -13 772-8 027 5,6 3,2 Sum frie inntekter -162 527-151 882 65,7 61,4 Brukerbetalinger -10 619-10 200 4,3 4,1 Andre salgs- og leieinnt. -38 221-24 521 15,4 9,9 Overf. m/krav til motyt. -27 276-28 812 11,0 11,7 Andre statlige overf. -14 443-13 106 5,8 5,3 Andre overføringer 15 231-9 090-6,2 3,7 And. dir. og indir. skatter -9 533-9 581 3,9 3,9 Sum driftsinntekter -247 388-247 192 100,0 100,0 Skatter og rammetilskudd fra staten er de to største inntektskildene til kommunen. Til sammen utgjorde de i 2014 55,2 % av brutto driftsinntekter. Fra 2013 til 2014 økte disse inntektene med 4,8 mill. kr (3,65 %) til ca 136,5 mill. kr. Tallene inkluderer det løpende inntektsutjevnende tilskuddet i rammetilskuddet. Foruten vanlig lønns- og prisvekst er det endring i kostnadsnøkler og innbyggertilskudd som ligger til grunn for endringen Løpende inntektsutjevning innebærer at kompensasjon/reduksjon for dårlig/god skatteutvikling skjer ved at det inntektsutjevnende tilskuddet nå blir utbetalt to måneder etterpå mot tidligere to år. Nyordningen er en stor fordel da en slipper de store svingningene i rammeoverføringene de enkelte år. Eiendomsskattene og konsesjonskraftinntektene (netto) i 2014 utgjorde 20,5 mill. kr. eller 8,3 % av driftsinntektene. Det er en økning på 0,3 mill. kr eller 1,3 % fra 2013. I forhold til 2010 er det en samlet reduksjon på 6,2 mill. kr., konsesjonskraftinntektene er redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. Driftsutgiftene 1.000 kr % Type utgift 2014 2013 2014 2013 Lønnsutgifter 122 460 119 152 49,9 49,3 Sosiale utgifter 30 287 28 761 12,3 11,9 Kj. va./tj. i kom. tj. pr. 38 399 44 258 15,6 18,3 Kj. tj. som erst. kom. tj. 23 583 25 344 9,6 10,5 Overføringer 19 319 14 230 7,9 5,9 Avskrivninger 15 119 13 783 6,2 5,7 Fordelte utgifter -3 650-3 747-1,5-1,5 Sum driftsutgifter 245 517 241 781 100,0 100,0 4
Personalet er den viktigste ressursen til kommunen. I 2014 gikk 152,8 mill. kr eller 62,2 % av de totale driftsutgiftene med til lønn (inkl. sosiale utgifter). Det er en økning med 4,8 mill. kr eller 3,27 % fra 2013. Lønn uten sosiale kostnader er økt med 3,3 mill. kr. eller 2,78 %. Sosiale utgifter, som består av pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift, har økt med 1,5 mill. kr (5,3 %) til 30,3 mill. kr. i 2014. Den store lønnsandelen viser at kommunen er en arbeidsintensiv serviceorganisasjon. Grunnen er at hovedformålet er å yte service til innbyggerne i form av undervisning, pleie, omsorg, fritidstilbud og for å legge forholdene til rette for husbygging og næringsutvikling. Finansiering av investeringene 70,0 60,0 50,0 40,0 % 30,0 20,0 10,0 0,0 2014 2013 Lån Tilsk/ref. EK Udekket Utgifter fordelt etter sektor I år 2014 ble det finansieringsbehov i investeringsregnskapet på 31,3 mill. kr. Det er ca 0,1 mill. kr mindre enn i 2013. Av disse 31,3 mill. kr. er knappe 6,2 mill. kr. relatert til investeringer i anleggsmidler. De største investeringene har skjedd ved asfaltering på kommunale veier, rehabilitering av kommunale utleieleiligheter og formålsbygg, utbytting av transportmidler, kommunens andel av felles IT-investeringer i Værnesregionen og fullføring av nærmiljøanlegg. SEN = Sentraladminstrasjonen, SSOK = Sektor skole, oppvekst og kultur, SHPO = Sektor helse, pleie og omsorg, SKU = Sektor kommunal utvikling, FINANS = Finansutgifter Sektor helse, pleie og omsorg og sektor skole, oppvekst og kultur er de to største sektorene i kommunen. Til sammen bruker kommunen 154,6 mill. kr eller 64,7 % av brutto driftsutgifter på disse to sektorene. Finans (rente- og avdragsutgifter) utgjør 18,2 mill. kr eller 7,6 % av brutto driftsutgifter. Investeringene Tall i 1.000 kr 2014 2013 Investeringer i anleggsmidler 5 282 10 206 Merverdiavgift utenfor mva. loven 888 1 033 Utlån og forskutteringer 16 331 14 257 Avdrag på lån 5 729 2 956 Avsetninger 1 196 2 453 Dekning av tidligere års merforbruk 1 859 495 Årets finansieringsbehov 31 285 31 400 Bruk av lånemidler 20 440 20 713 Tilsk., refusjoner og mottatte avdrag utlån 5 388 6 562 Inntekter salg anleggsmidler m.m. 246 662 Egenkapital 3 525 3 463 Udekket 1 686 0 Sum finansiering 31 285 31 400 Investeringene er finansiert med 65,3 % eksterne lån (20,4 mill. kr). Låneandelen i 2013 var på 66,1 %. Egenkapitalandelen utgjør 12,1 % (3,8 mill. kr). Andelen tilskudd og refusjoner var i 2014 17,2 % (5,4 mill. kr). For 2014 er investeringsregnskapet gjort opp med et underskudd på kr. 1.686.140,71. I regnskapet for 2014 ble det gjennomført inndekking av resterende andel av udekket underskudd fra 2012 med kr. 1.858.939,27. Den ufinansierte delen av investeringene for 2014 må dekkes inn i investeringsregnskapet gjennom vedtak av kommunestyret på et senere tidspunkt. Innskjerping av regnskapsregler for investeringsregnskapet medfører at budsjettmessige overskridelser eller manglende finansiering av prosjekter, skal dekkes med frie midler og ubrukte lånemidler opp til samlet budsjettert beløp for investeringsregnskapet. Dette medfører at investeringsregnskapet må ses på som en helhet og ikke prosjektbasert som tidligere. Det innbyrdes forholdet mellom finansieringskildene kan variere en god del fra år til år. Det har sammenheng med valg av finansieringskilde for det enkelte investeringsprosjekt. I enkelte tilfeller vil bruk av egenkapital være å foretrekke, mens andre ganger vil langsiktige lån være å foretrekke. Når det investeres i prosjekter som er tilskuddsberettiget vil denne andelen øke. Investeringer som har kort levetid bør en som hovedregel være tilbakeholdne med å finansiere med eksterne lån. 5
Balanse pr 31.12 Tall i 1.000 kr. 2014 2013 Eiendeler Omløpsmidler 87 935 83 131.- herav kortsiktige fordr. 19 724 30 533 premieavvik 14 975 11 329 Anleggsmidler 697 610 679 719.-herav pensjonsmidler 250 755 238 389 herav utl., aksjer og and. 69 257 65 164 Eiendeler i alt 785 545 762 850 Gjeld og egenkapital Kortsiktig gjeld -36 345-36 806.- herav kassekreditt 0 0 Pensjonsforpliktelser -333 633-320 742 Annen langsiktig gjeld -298 108-286 752 Gjeld i alt -668 086-644 300 Bokført egenkapital -117 459-118 550.- herav fond -24 108-25 175 likviditetsreserve 0 0 udekket i investeringsregnskapet 1 686 1 859 regnskapsmessig mindreforbruk 0 0 Gjeld og egenkap. i alt -785 545-762 850 Både eiendeler og gjeld har i løpet av 2014 økt noe. Økningen skyldes i hovedsak økning av pensjonsforpliktelsene og økning i utlån. Langsiktig lånegjeld pr 31.12 Restgjelden som påvirker driften er pr. 31.12.2013 på omlag 161,0 mill. kr (blå strek), økende til omkring 190,5 mill. kr. i slutten av planperioden i henhold til vedtatt økonomiplan for 2015-2018. Dette er et høyt tall som påvirker det økonomiske handlingsrommet. Nøkkeltall % av driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto lånegjeld 97,0 % 100,2 % 111,2 % 118,8 % Netto lånegjeld (dr.b.) 65,4 % 71,6 % 80,0 % 87,9 % Disp. fond 3,5 % 3,9 % 4,6 % 5,4 % Akk. resultat 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % Ubn. kap. fond 0,0 % 0,0 % 0,2 % 0,6 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Netto total lånegjeld i prosent av driftsinntektene gikk ned fra 31.12.13 til 31.12.14 med 3,2 prosentpoeng til 97,0 %. Den driftsbelastende andelen av lånegjelda i prosent av driftsinntektene ble redusert med 6,2 prosentpoeng fra 2013 til 2014. Årsaken til denne utviklingen er at det de senere årene har vært kun beskjedne låneopptak utover det som vedrører selvkostområdene og startlånsordningen. Sammenligning av den totale gjeldsbelastningen med andre kommuner viser tallene at Meråker har noe høyere lånegjeld i prosent av driftsinntektene enn kommunene i Nord-Trøndelag og betydelig over landsgjennomsnittet. For driftsbelastende låneandel finnes det dessverre ikke tilsvarende tilgjengelig statistikk. Fond pr 31.12 Den totale langsiktige lånegjelda utgjorde ved årsskiftet 298,1 mill. kr (rød strek) inkl. 55,8 mill. kr i formidlingslån (startlån). Siste år økte den langsiktige gjelda med netto 11,4 mill. kr. Gjelda har økt mye de senere år. Lånegjelda vil øke i gjeldende planperiode, og utgjøre anslagsvis ca 343 mill. kr ved utgangen av 2018, jfr. vedtatt økonomiplan. Planlagte låneopptak/-forbruk i planperioden er hovedsakelig startlån, vann og avløp Teveldalen, nytt omsorgsbygg og utvidelse av flerbruksløypa. De driftsbelastende finansutgiftene vil øke. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene utgjør til sammen ca 137 mill. kr og belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Fond Kommunen har en del fondsmidler som ved siste årsskifte utgjorde 24,1 mill. kr. Dette er en nedgang på 3,5 mill. kr. i forhold til 2013. En kommunes beholdning av fondsmidler sier noe om den økonomiske handlefriheten kommunen har. Først og fremst gjelder det beholdningen av disposisjonsfond og delvis ubundne kapitalfond. Positivt akkumulert resultat kommer i samme kategorien som disposisjonsfond. Disposisjonsfondene (som er de mest anvendelige) utgjorde ved utgangen av året 3,5 % av driftsinntektene eller 8,6 mill. kr. 6
Integreringstilskuddet utgjorde netto 9,4 mill. kr. i 2014. Fra og med budsjettåret 2014 er praksisen med avsetning og bruk av integreringstilskuddet til flyktningefond avviklet. Begrunnelsen for dette er todelt. Integreringstilskudd er en del av kommunens frie inntekter og er ikke øremerket. De siste årene har fondet hatt veldig lav inngående balanse slik at avsetning og bruk i realiteten ble gjort av budsjettårets inntekter. Regler for strykninger ved regnskapsavslutningen ga uheldige virkninger i regnskapet flere år på rad. Kommunen har likevel en plikt til å utrede og bevilge nødvendige midler til integreringsarbeid, men disse utgiftene ses nå på som en del av kommunens ordinære virksomhet som finansieres av de totale inntektene. Det er viktig å ha fondsreserver for å møte svingninger i økonomien og uforutsette merkostnader/ mindreinntekter. Det er også viktig at kommunen har egne midler som kan brukes til finansiering av investeringer slik at man unngår for store låneopptak. Generelt kan man si at felles for mange av fondene (bundne driftsfond som for eksempel kraftfondet og omstillingsfondene) er at de er øremerket til spesielle formål og ikke kan nyttes til andre formål enn de øremerkede. Type fin.utg./innt. 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Renteutgifter 4 660 6 256 6 404 7 279 3 348 3 245 4 515 7 422 10 853 5 973 6 770 8 366 9 581 9 256 8 869 - Renteinntekter -3 155-3 108-3 632-2 932-1 456-1 303-1 970-3 430-4 556-2 626-2 618-3 801-2 941-2 475-2 380 = Netto renteutg. 1 505 3 148 2 772 4 347 1 892 1 942 2 545 3 992 6 297 3 347 4 152 4 565 6 640 6 781 6 489 Avdrag lån 5 899 7 483 6 866 9 594 8 660 5 667 6 307 6 651 7 193 7 666 9 061 10 215 11 003 11 003 10 566 Netto finansutg. 7 404 10 631 9 638 13 941 10 552 7 609 8 852 10 643 13 490 11 013 13 213 14 780 17 643 17 784 17 055 Brutto finansutgifter Netto finansutgifter Gjennomsnittlig vektet rente på våre innlån var ved årsskiftet 2,91 %, mens effektiv rente for året ble 3,02 %. Renteutgiftene ble redusert med 0,4 mill. kr til 8,87 mill. kr i 2014. Reduksjonen følger av et noe lavere gjeldsnivå samt noe lavere rentenivå. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. For den delen av låneporteføljen som hadde fast rente har bindingstiden med kortest løpetid gått ut løpet av 2013 og 2014. Det er for disse, samt nye låneopptak, valgt en blanding av rebinding og flytende rente for å holde renteutgiftene på et stabilt, lavt nivå. Ved årsskiftet er andelen innlån til fast rente 60,31 % og andelen innlån til flytende rente 39,69 %. På innlån til fast rente er gjennomsnittlig gjenstående bindingstid 21 mnd. Renteinntektene utgjorde siste året 2,4 mill. kr som er en reduksjon fra 2013 med 0,1 mill. kr. Reduksjonen skyldes en betydelig lavere referanserente (NIBOR) i 2014, men ble noe avdempet av litt høyere beholdning i bank. Beholdningen er ved utløpet av 2014 nesten 12 mill. kr. høyere enn ved utløpet av 2013. Gjeldsavdragene i 2014 er redusert med 0,4 mill. kr. fra 2013 og er 10,6 mill. kr. Budsjettet for 2015 viser at det vil øke til 11,1 mill. kr. I henhold til vedtatt økonomiplan vil avdragsbelastningen bli om lag 10,7 mill. kr. i 2018. Av samlede finansutgifter på 19,4 mill. kr. er driftsbelastende utgifter om lag 11,2 mill. kr. I løpet av planperioden, basert på gjeldende avtaler og estimert rentebane, vil den driftsbelastende delen gradvis øke og utgjøre omtrent 12,3 mill. kr. i 2018. 7
Fra og med 2005 ble det en stor nedgang i avdragsutgiftene hvilket skyldes at avdragstiden på lånene ble forlenget maksimalt. Det får den følge at det vil gå betydelig lengre tid før lånene er nedbetalt. Likvidet i % driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Arb.kap.dr.del 5,1 % 5,5 % 6,0 % 8,9 % Gjeldsbelastningen økte betydelig i perioden 2008-2011. Årsaken er investeringene som ble gjennomført i perioden, spesielt lånene som er opptatt til finansiering av nytt helsetun, ny barnehage m.m. Disse finansutgiftene vil imidlertid bare delvis belaste kommuneøkonomien da kommunen vil motta kompensasjon for en stor andel fra staten (eldresatsningen). I økonomiplanperioden er det planlagt bygging av nytt omsorgsbygg, ny veiløsning på Egga og utvidelse av flerbruksløypa. Dette vil medføre nye driftsbelastende låneopptak. Flere nøkkeltall % driftsinntektene 2014 2013 2012 2011 Netto driftsres. 0,3 % -0,5 % -1,1 % 1,4 % Brutto driftsres. 7,3 % 7,0 % 6,6 % 8,0 % Renter- og avdrag 7,0 % 7,4 % 7,7 % 6,6 % Rente- og avdrag i % av br. driftsre. -95,9 % -106,6 % -117,0 % -83,0 % For analysebruk er bl.a. både driftsinntektene- og utgiftene, korrigert for tilskudd til og fra omstillingsfondene og kraftfondet. Disse størrelsene varierer betydelig fra år til år, og er gjort for å få sammenlignbare tall over flere år. Korrigeringene fører også til både endret brutto driftsresultat og netto driftsresultat. For 2013 fikk kommunen et korrigert netto driftsresultat på 744 kr. Netto driftsresultat viser hvor stor del som kan brukes til å finansiere nye investeringer og avsetninger. Tallet må være positivt for at kommunen skal ha økonomisk bæreevne til å finansiere investeringer og avsetninger. Korrigert netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 0,3 %, en bedring på 0,8 %-poeng fra 2013. Brutto driftsresultat viser hvor stor del av driftsinntektene som foruten å finansiere nye investeringer og avsetninger kan brukes til å finansiere renter og avdrag. Korrigert brutto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var for 2014 på 7,3 % som er en forbedring fra 2013 (0,3 prosentpoeng). Forbedringen skyldes at økningen i de løpende driftsutgiftene ekskl. finansutgifter var lavere enn økningen i driftsinntektene. Renter og avdrag viser hvor stor andel av driftsinntektene som går til å dekke finansutgiftene. I 2014 var andelen 7,0 % som er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Reduksjonen skyldes høyere korrigerte driftsinntekter og noe lavere rente- og avdragsutgifter. Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012 og 2013 ble nok et par år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. Arbeidskapitalens driftsdel fremkommer som sum omløpsmidler (kontanter, bankinnskudd og kortsiktige fordringer) fratrukket kortsiktig gjeld, ubrukte lånemidler og bundne fond. Arbeidskapitalens driftsdel er de likvidene som skal dekke de daglige behovene for utbetalinger. Arbeidskapitalens driftsdel var på 5,1 % av korrigerte driftsinntekter pr 31.12.14. Dette er en reduksjon på 0,4 prosentpoeng fra 2013. Kommunen har ikke behov for kassekreditt slik som mange andre kommuner. Slik har det imidlertid ikke alltid vært. Gjennom en årrekke frem til 1995 hadde Meråker kommune negativ likviditetsbeholdning og slet med store problemer. Siden 1996 og fram til nå har man hatt en stabil høy beholdning. Likviditetsutviklingen fra 2011 til 2013 viste en betydelig forverring da arbeidskapitalens driftsdel er redusert med ca. 8,3 mill. kr til rundt 13,2 mill.kr. I 2014 er den ytterligere redusert med 0,7 mill. kr. til 12,5 mill. kr. I løpet av planperioden er det lagt opp til styrking av disposisjonsfond med ca. 4,5 mill. kr. Endring av arbeidskapitalen fører også til endringer i finansinntektene som virker på kommuneøkonomien. Oppstår behovet for kassekreditt for at vi skal være i stand til å oppfylle våre forpliktelser vil tilhørende renteutgifter forverre situasjonen ytterligere. Oppsummering Felles for nøkkeltallene (og kommunens økonomi) er at den har forverret seg siden 2007, da spesielt i 2009 og 2010. 2011 så ut som et år hvor vi stoppet den negative utviklingen, men 2012, 2013 og 2014 ble nok noen år med negativ økonomisk utvikling. Omstrukturering av tjenestetilbudet og fremdeles sterk fokus på løpende økonomistyring er tiltak som det må arbeides videre med for å snu den økonomiske utviklingen. 8
Kommunen fikk et korrigert netto driftsresultat på 0,3 % og et korrigert brutto driftsresultat på 7,3 %. Driftsregnskapet ble gjort opp med et regnskapsmessig resultat på kr. 0,-. Korrigert resultat er et underskudd på kr. 1.955.000,-. Kommunen frigjorde minimalt med driftsmidler ut over det lovpålagte til finansiering av nye investeringer og avsetninger, nye driftstiltak eller nye finansutgifter. For å unngå regnskapsmessig underskudd er det gjennomført lovpålagte strykninger av overføring til investeringsregnskapet og avsetninger til disposisjonsfond med til sammen 2,0 mill. kr. Konsesjonskraftinntektene er siden 2010 redusert med 8,2 mill. kr., mens eiendomsskatten har en økning på 2,1 mill. kr. i samme periode. I forhold til 2013 er netto økning på 0,3 mill. kr. Utviklingen av folketallet er også svært usikker. Grunnlaget for innbyggertilskuddet for 2014 var folketallet pr. 1.7.2013. Vi var da 2539 personer. 1.7. 2014 var vi 2546, som er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2015. Det er positivt med økning i folketallet, men alderssammensetningen på befolkningen innvirker mye på innbyggertilskuddet. Vi opplever en endring i sammensetningen av befolkningen som medfører en betydelig reduksjon i innbyggertilskuddet på tross av økt innbyggertall. Man mottar størst innbyggertilskudd for de eldste og barn i barnehage/ grunnskole og i disse gruppene har vi fått en markant nedgang. Det er for disse aldersgruppene at kostnadene er størst med å gi kommunalt tjenestetilbud og følgelig gir størst uttelling i rammeoverføringene fra staten. Økningen hos oss har for det meste kommet i aldersgrupper som gir lite innbyggertilskudd. Investeringene som er gjort de senere år, spesielt fram til 2012, er nå svært merkbare. Virkningen av de siste årenes låneopptak til bl.a. to idrettshaller, nytt sykehjem, omsorgsboliger, brannstasjon og barnehage er betydelige. Ikke alle lånene tynger like mye. Godkjent kompensasjonsramme lån sykehjem/omsorgsboliger/ skoleanlegg, startlån og lån i avgiftssektorene belaster som sådan ikke kommunens netto driftsresultat. Gledelig er det at i løpet av de tre siste år har den prosentvise andelen av gjelda som belaster drifta vist en markant nedgang sett i forhold til driftsinntektene. Låneopptak til investeringer fram til 2011gjør at en stor andel av driftsinntektene fortsatt går med til å dekke renter og avdrag. Det gjør at det blir mindre igjen til driftstiltak. I økonomiplanperioden er det lagt opp til nye driftsbelastende låneopptak slik at andelen av renter og avdrag vil øke noe. Den økonomiske utviklingen så langt i 2015 Gjennom økonomiplanen for perioden 2015 2018 og budsjettet for 2015 ble driftsnivået for de kommende årene lagt. I 2014 ble det vedtatt å ta ned driftsnivået med totalt 1,5 mill. kr. I tillegg ble det foretatt en merkbar omfordeling av ressurser mellom sektorene gjennom reduserte rammer til sektor skole, oppvekst og kultur. Budsjettet for 2015 inneholder nye reelle reduksjoner fra og med 01.08.2015. De reduserte rammene kommer først og fremst i sektor skole, oppvekst og kultur og sammenfaller med at det folkeregistrerte elevtallet ved Meråker skole fortsetter å synke også i 2015. Kommunens driftsbudsjett for 2015 er stramt og har ingen reserver. Det vil kreve god styring å holde budsjettet. Som forrige år er tre fjerdedeler av konsesjonskrafta solgt til fastpris. Dette innebærer at vi har redusert risikoen for inntektssvikt i forhold til budsjettert nivå på inntektene siden store deler av inntekten er kjent. Prisene i første kvartal har vært lave og markedet forventer fortsatt lave priser i store deler av 2015, slik at budsjettet vil neppe oppnås inneværende år for konsesjonskraftinntektene. Dette vil dog kompenseres med tilsvarende lave priser for kjøp av kraft til den kommunale kraftlinja slik at nettotapet blir marginalt. Sett i lys av det økonomiske resultatet for 2014 ser vi at det vil være nødvendig å redusere driftsnivået for å komme i balanse og at det vil være nødvendig med ytterligere tilpasninger i årene framover for å få en sunn kommuneøkonomi. Det ser ut til at den tidligere jevne befolkningsnedgangen har stagnert og delvis snudd. I 2010 økte vi med 32 innbyggere til 2.503 pr. 31.12.2010. Tallet pr. 31.12.2011 var 2.513, en ytterligere økning på 10 personer. Tallet pr. 31.12.2012 var 2.510. Pr. 31.12.2013 var vi 2553 innbyggere, en økning på 43. Ved siste årsskifte var vi 2.558 innbyggere, opp med 5 personer fra forrige årsskifte. På tross av økning i folketall de fire siste år har vi sett at det totale innbyggertilskuddet reduseres. Dette skyldes endringer i befolkningssammensetningen. Folketallet pr 01.07.15 er grunnlaget for innbyggertilskuddet i 2016. De tidligere års økning i folkemengden var svært gledelig og det blir spennende å se om antallet stabiliserer seg på dette nivået. Økningen i folketallet de senere år skyldes delvis bosetting av flyktninger. For å skaffe forutsigbarhet på finansutgiftene ble det høsten 2011 inngått fastrenteavtaler på store deler av kommunens låneportefølje. De korteste avtalene har løpt ut i løpet av 2013 og 2014 og det ble for disse, samt nye låneopptak valgt en blanding av rebinding og flytende rente. 9
Lønn og personale Årsverk Ansatte Kvinner Menn Totalt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Antall ansatte 222 217 60 61 282 278 Antall årsverk 169 165 52 52 221 217 Gj.sn. stillingsprosent 76,13 % 75,12 % 86,67 % 85,25 % 78,37 % 78,06 % Gj.sn. lønn pr. årsverk 428 600 410 600 486 200 468 200 441 400 424 300 Rådmann og ledergr. 3 2 3 4 6 6 Gjennomsnittslønn 671 000 635 000 754 000 710 000 712 000 685 000 Avd.leder/enhetsleder 7 8 6 6 13 14 Gj.sn. lønn 553 000 535 000 629 000 596 000 588 000 561 000 Andel deltidsst. i % 0-49,99% 10,4 % 12,0 % 13,3 % 12,5 % 50-99,99% 50,9 % 47,9 % 15,0 % 17,9 % 100 % 38,7 % 40,1 % 71,7 % 69,6 % For at kommunen skal kunne yte service og tjenester til befolkningen har kommunen behov for mange forskjellige stillingsgrupper med ulik fagbakgrunn. Ved utgangen av 2014 var i alt 282 personer tilsatt i 221 årsverk. Til sammen har 591 personer vært registrert som mottaker av lønn eller annen godtgjøring i 2014. Arbeidstakerne må derfor helt klart sies å være den største, dyreste og viktigste ressursen i den kommunale forvaltningen. I 2014 økte antallet årsverk ned med 4 årsverk. Det er i samsvar med de endringer som ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2014. Økningen finner vi i sektor for helse, pleie og omsorg, avdeling sykehjemmet, hvor grunnbemanningen er økt. Dette finansieres ved redusert vikarinnleie. I tillegg vil denne økningen medføre at flere av de ansatte som jobber deltid vil ha mulighet for å få utvidet stilling. Lønnskostnader og årslønnsvekst Årslønnsveksten på kommunalt tariffområde har variert fra 3,34 % til litt over 6 % det enkelte år de siste 10 årene med stor årsvekst i 2008 med 6,5 %. I 2014 ble den på 3,34 %. Med brutto lønn og sosiale omkostninger på til sammen nesten 153 mill. kr i 2014 fører selv små tillegg til store merkostnader for kommunen. Ett prosentpoeng med helårsvirkning utgjør over 1,5 mill. kr pr år. Med årslønnsvekst over 6 % enkelte år blir det meget store kostnader forbundet med enkelte lønnsoppgjør. Men lønnskostnader har også en annen side. Kommunen som arbeidsgiver må være konkurransedyktig på lønnsog arbeidsbetingelser for å tiltrekke seg dyktige ansatte. Kampen om arbeidskraften har hardnet til de senere årene. Det konkurreres delvis om den samme arbeidskraften med både private virksomheter og andre kommuner. For ett årsverk er gjennomsnittskostnaden inkl. alle sosiale kostnader ca. kr. 578.000,-. Natt-, helge- og høytidstillegg (variable tillegg) er ikke inkl. i tallet. Meråker kommune har mange deltidsstillinger, spesielt innenfor de kvinnedominerte yrkene. Det er et mål at stillingsandelene skal økes. 10
Vi ser at andelen med deltidsstillinger blant kvinner med de laveste stillingsandelene viser en nedgang siste år. Det gjennomføres fortløpende målrettet arbeid for å følge opp kommunestyrets føringer. Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom 4 ulike lover: Likestillingsloven forbyr diskriminering på grunn av kjønn, graviditet og foreldrepermisjon. Lovens formål: Kjønn Fremme likestilling mellom kjønnene med særlig sikte på å bedre kvinnens stilling. Det er nødvendig med bevisstgjøring rundt rekrutteringsprosessen. Menn i kvinnedominerte yrker 2014 2013 2012 2011 2010 Pleie og omsorg 4,9 % 2,9 % 3,8 % 3,2 % 3,4 % Barnehager 6,7 % 6,7 % 7,4 % 7,4 % 7,1 % I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig med oppgradering av status for kvinnedominerte yrker, og at menn går inn i kvinnedominerte yrker. Politiske lederverv Kvinner Menn Totalt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Ordfører 1 1 1 1 Varaordfører 1 1 1 1 Komiteledere 1 1 2 2 3 3 Arbeidsmiljøutvalg 1 1 1 1 Administrasjonsutv. 1 1 1 1 Kontrollutvalget 1 1 1 1 I bevisstgjøring med tanke på likestilling er det viktig at de politiske partiene hensyntar kjønnsbalansen i nominasjonsprosessen og ved valg til styrer, råd og utvalg. Diskrimineringsloven forbyr diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamming, hudfarge, språk, religion og livssyn. Lovens formål: Etnisitet, religion m.v. fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter. Det er viktig med integrering av fremmedkulturelle kvinner og menn. 12 personer med etnisk bakgrunn er vikar eller fast ansatt i Meråker kommune. I tillegg har 4 personer vært utplassert på språkpraksisplasser. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven forbyr diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Loven stiller også krav om individuell tilrettelegging på arbeidsplassen. Lovens formål: Nedsatt funksjonsevne fremme likestilling og likeverd for alle uavhengig av funksjonsevne. Bidra til nedbygging av samfunnsskapte barrierer og hindre at nye skapes. I Meråker kommune er det planlagt tiltak eller gjennomført tiltak for ansatte med nedsatt funksjonsevne: Ved Rådhuset, helsetunet og biblioteket er det tydelig skilting og markering av parkeringsplass for bevegelseshemmede. Det er inngangsdører med dørautomatikk både på rådhuset herunder NAV-kontoret, helsetunet, barnehagene og biblioteket. Det er heis på rådhuset og helsetunet. skolen og Egga barnehage. Hev- og senkb. talerstol i kommunestyresalen. Kommunen har IA-avtalen der det tilrettelegges for ansatte alt etter hvilken grad av funksjonshemming den ansatte har. Alle nye bygg tar hensyn til univ. utforming. Arbeidsmiljøloven forbyr diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i fagforening, seksuell orientering og alder. Fokusområder for likestillingsarbeid Det er nødvendig med bevissthet rundt likestilling ved: Ansettelser. Lederopplæring. Møtekultur og nettverk. Rekruttering til fagstillinger. Uønsket deltidsproblematikk. Diskriminerende holdninger. Rekruttering til lederstillinger. Menn i kvinnedominerte yrker. Kvinner i mannsdominerte yrker. Arbeids og oppgavefordeling. Lønn som virkemiddel i likestilling. Kvinnerepresentasjon i viktige forum. Oppgradering av status for kvinnedominerte yrker. Integrering av fremmedkulturelle menn og kvinner. Få godkjent utdanning fra utenlandske institusjoner. Ordninger med mer fleksibel arbeidstid inkl. hjemmekontor. Sammensetting av prosjektgrupper og utpeking av prosjektledere. Tilrettelegging av karrieremuligheter i ulike faser av den yrkesaktive perioden. Etikk Etikkreglementet for Meråker kommunes ansatte og folkevalgte ble rullert høsten 2012. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle ansatte og folkevalgte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte. 11
Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Avdelingslederne/enhetslederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for vedkommendes stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Sykefravær Sykefraværet koster kommunen store summer hvert år i vikarutgifter og tapt tjenesteproduksjon samt administrativt merarbeid. De første 16 dagene arbeidstakerne har sykefravær må kommunen som andre bedrifter dekke selv. NAV trygd refunderer deretter sykepenger. Også i sykefraværsperioder med refusjon fra NAV ligger det igjen en betydelig kostnad hos kommunen som arbeidsgiver. Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 124,0 119,3 0,3 % 0,3 % 20,2 18,3 0,2 % 0,1 % 144,2 137,6 0,3 % 0,3 % Egenm. 1-24 d 507,2 529,8 1,3 % 1,3 % 65,5 90,3 0,5 % 0,7 % 572,7 620,1 1,1 % 1,2 % Sykem. 1-16 d 867,9 874,1 2,1 % 2,2 % 80,6 107,8 0,6 % 0,8 % 948,5 981,9 1,8 % 1,9 % Sykem. > 17 d 1905,7 1819,7 4,7 % 4,7 % 226,0 242,4 1,8 % 1,9 % 2131,7 2062,1 4,0 % 4,0 % Sum fravær 3280,8 3223,6 8,1 % 8,2 % 372,1 440,5 2,9 % 3,4 % 3652,9 3664,1 6,9 % 7,1 % 10 8 6 4 2 0 7,8 4,6 6,7 Totalt fravær % 7,3 7,1 7,1 7,4 7,1 6,9 06 07 08 09 10 11 12 13 14 Sykefravær Kvinner % Menn i % Totalt % Sektor 2014 2013 2014 2013 2014 2013 S.Adm. 2,0 % 10,2 % 0,4 % 0,7 % 1,2 % 5,9 % SSOK 6,9 % 9,1 % 2,1 % 3,2 % 5,7 % 7,7 % SHPO 9,3 % 7,3 % 2,7 % 8,9 % 8,7 % 7,4 % SKU 7,9 % 9,1 % 4,5 % 2,0 % 5,9 % 4,3 % Sum fravær 8,1 % 8,2 % 2,9 % 3,4 % 6,9 % 7,1 % Det totale sykefraværet var i 2014 på 3.653 dager som utgjør 6,9 %. Det er reduksjon på 0,2 %-poeng fra 2013. Bortsett fra et lavt sykefravær i 2007 på 4,6 % har sykefraværet vært på mellom 6,7 % 7,8 % de siste ni årene. I handlingsplan for IA-arbeid for Meråker kommune som ble vedtatt av kommunestyret 18. mars 2013 er et av delmålene at sykefraværet skal reduseres til 6,0 %. Kommunens kostnader med sykefraværet er vanskelig å beregne eksakt. Den største kostnaden har kommunen de 16 første dagene arbeidstakerne har sykefravær. I 2014 var det til sammen 1.521 fraværsdager de første 16 dagene som utgjør 2,9 %. Dette korttidsfraværet kan anslås til en kostnad i vikarinnleie, tapt tjenesteyting og administrering på opp mot 5,0 mill. kr, tilsvarende 8-9 årsverk. Langtidsfraværet ble på 2.132 dager som utgjør 4,0 %. Hva som er kostnaden på fravær over 16 dager (arbeidsgiverperioden) er vanskelig å fastslå, men som eksempel kan det vises til at 100 % sykmelding i 4 mnd. Av en arbeidstaker med årslønn på 380.000,- koster kommunen ca. 49.000,-, hvorav bare halvparten gjelder arbeidsgiverperioden (første 16 dager). For ei årslønn på 580.000,- er tilsvarende kostnad nesten 93.000,- og arbeidsgiverperioden utgjør da bare knapt 41 %. Det har ikke vært registrert alvorlige arbeidsulykker blant kommunens ansatte i 2014. Det har de siste 10 årene vært jobbet mye med å redusere sykefraværet. Størst sykefravær har det i en årrekke vært i helse- og omsorgstjenestene. Så langt ser man at sykefraværet innenfor disse tjenestene har blitt redusert med 2,6 prosentpoeng fra 11,3 % i 2002 til 8,7 % i 2014. Siste året har sektor skole, oppvekst og kultur et sykefravær på 5,7 %, sektor kommunal utvikling 5,9 % og sentraladministrasjonen, lærlinger m.m. 1,2 %. 12
Sentraladministrasjonen Ordfører: Rådmann: Bård Langsåvold (AP) Henrik Vinje Ant. årsverk 2014: 7,4 Innledning Sentraladministrasjonen omfatter virksomheter tilknyttet kommunestyret, formannskapet, arbeidsmiljøutvalget, kommune- og stortingsvalg, rådmannskontoret, kommunekassen, lærlinger, og revisjonen (KomRev IKS og KomSek IKS). Ressursbruk Tall i mill. kr Regnsk. Budsjett Avvik Avvik 2014 2014 i kr i % Utgifter 15,9 17,3-1,4-8,1 Inntekter -2,1-1,9-0,2 10,5 Netto utgifter 13,8 15,4-1,6-10,4 Netto utgifter viser et forbruk på 13,8 mill. kr i 2014. Det er et netto mindre forbruk i forhold til budsjett på 1,6 mill. kr. Avviket fremkommer som et resultat av små avvik på de fleste ansvarene, størst avvik er det med 0,4 mill. kr. lavere fellesutgifter, 0,2 mill. kr lavere utgifter til IKT og 0,6 mill. kr. i lavere utgifter vedr. lærlingeordningen. Kommunestyrets sammensetning 2011-2015 8 6 Ant. 4 repr. 2 0 Parti DNA MTB SP Et samarbeid mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre utgjør flertallet i kommunestyret. Bård Langsåvold (A) har vært sammenhengende ordfører siden 1995. Varaordfører etter siste valg er Bjørn Aasvold (SP). Målsetting Målsettingen til sentraladministrasjonen er å samordne og styre kommunens totale ressurser, slik at vi kan V FRP SV H opprettholde fastlagte nivå på kommunens tiltak og tjenester og iverksette og følge opp nye tiltak samt yte service og bistand internt til kommunens sektorer og avdelinger i forskjellige spørsmål. Sentrale politiske organer Kommunestyret og formannskapet har det overordnede ansvaret for hele kommunens forvaltning og skal forestå all overordnet politisk styring og langsiktig planlegging. Kommunestyret har 21 medlemmer, formannskapet 5. Kontrollutvalget har det løpende tilsynet med kommuneforvaltningen på kommunestyrets vegne. Kontrollutvalget er valgt av kommunestyret og består av 3 medlemmer. Arbeidsmiljøutvalget er et lovbestemt samarbeidsorgan som skal arbeide for et godt arbeidsmiljø, trygghet, helse og velferd til de ansatte. Utvalget har 6 medlemmer, 3 fra arbeidsgiver- og 3 fra arbeidstakersiden. Arbeidsgiversiden representeres av sektorsjefene. Arbeidstakersiden er representert av hovedverneombudet og 2 ansatte. Arbeidsoppgaver Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen skal føre tilsyn med hele den kommunale forvaltningen, legge til rette, lede, utvikle og samordne den kommunale virksomheten (inkl. interne tiltak som gjelder personalet), føre kommune- og skatteregnskap, kreve inn skatter og avgifter til kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden. Interne felles servicefunksjoner som sentralbord, publikumsmottak, arkiv, IKT-anlegg, kopieringsutstyr, telefon, post og frankering sorterer også inn under sentraladministrasjonen. Sentraladministrasjonen ledes av kommunens rådmann som også er den øverste administrative leder for hele den samlede kommunale forvaltningen. Rådmannen skal bl.a. påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer er forsvarlig utredet og at vedtak blir iverksatt. Rådmannen har møte- og talerett, personlig eller ved en av sine underordnede, i alle kommunale folkevalgte organer med unntak av kontrollutvalget. IKT-tjenesten Fra 1. mai 2010 ble kommunens IKT-tjeneste en del av IKT-tjenesten i Værnesregionen (VarIT). VarIT er et felles tjenestesenter som betjener om lag 7.000 brukere i kommunene Frosta, Selbu, Tydal, Meråker og Stjørdal. Malvik kommune har valgt å trekke seg ut av samarbeidet om IKT-tjenester. 13
Stjørdal kommune er vertskommune for tjenestestedet etter kommunelovens 28 b, administrativt vertskommunesamarbeid. Med en slik organisering får alle ansatte innen IKT felles arbeidsgiver og ledelse. Oppmøtested for IKT-ansatte blir fremdeles i hovedsak i egen kommune. Gjennom IKT-samarbeidet legges det opp til at kommunene skal nå disse målene: Kostnadseffektiv utførelse av tjenester til innbyggere, næringslivet og andre. En tjeneste med god service og tilgjengelighet for alle brukere. Økt kvalitet og høy faglig kompetanse. Redusert sårbarhet i tjenesteytingen. Utvikle tjenesten i tråd med sentrale føringer. Det er utarbeidet vedtekter/samarbeidsavtale for felles IKT i Værnesregionen som vil være førende for den langsiktige forpliktelsen til de deltagende kommunene. Næringsarbeidet Kommunens ordinære næringsarbeid har vært sett i sammenheng med omstillingsarbeidet som har vært ivaretatt av Meråker Utvikling AS (MERUT). MERUT hadde ansvaret for administrasjon av omstillingsprosessen og ble finansiert av omstillingsmidlene. Kommunens virkemiddelapparat har bestått av MERUT, samt omstillingsprosessens Smeltedigel i Kopperå, som har ansvar for 1. linjetjeneste for Innovasjon Norge og arbeid med entreprenørskap i kommunen. MERUT forvalter sammen med Stjørdal Næringsforum og Frosta kommune de regionale næringsfondsmidlene for Meråker, Frosta og Stjørdal kommuner. Her kan nyetablerere søke om midler ihht fondets statutter. Behandling av innkomne søknader skjer 4 ganger pr år. For 2014 ble det bevilget ca. 2,3 mill. kr. Meråker kommune og Merut har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge (IN). Avtalen betyr et tettere samarbeid med IN, der Merut er INs førstelinjetjeneste i Meråker. Merut har gjennom Smeltedigelen bistått etablerere og gründere med søknadsprosesser opp i mot IN, og kan vise til svært gode resultater i form av lån og tilskudd. Omstillingskommune Nedlegging av Elkem Meråkers smelteverksdrift ble gjort kjent for Meråker kommune i januar 2006, og driften ved smelteverket stanset i juni 2006. Meråker kommune initierte prosessen som førte fram mot søknad om statlige omstillingsmidler. Søknaden ble innsendt høsten 2006, og Meråker kommune fikk omstillingsstatus gjennom brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nord-Trøndelag fylkeskommune datert 29. juni 2007. Omstillingsperioden var i utgangspunktet tenkt til 2006 2011, men er senere utvidet av Meråker kommune til å vare ut 2013. Omstillingsstatus medfører at Meråker kommune vil få tilført statlige omstillingsmidler for en periode på inntil 6 år. I tillegg må det framskaffes lokale og regionale virkemidler etter avtalt fordeling. Omstillingsarbeidet i Meråker er nå ferdig med sitt siste år. Sluttføring av omstillingsprogrammet ble forlenget og gjennomført innen 01.012.14. Finansiering av dette arbeidet skjedde også ved bruk av omstillingsmidlene. Målet for omstillingsarbeidet i Meråker kommune har vært å sikre og skape attraktive arbeidsplasser til erstatning for de som er gått tapt ved nedleggelsen av smelteverket. En har satset på et utviklingsorientert næringsliv som har et betydelig vekstpotensial. Nyskapings- og utviklingsarbeidets mål, altså dette prosjektets mål, er mer konkret. Prosjektet skal ha styrket næringsgrunnlaget i kommunen, ved at lønnsomme arbeidsplasser har blitt etablert. Verdiskapinga skal økes ved at kommunen får en mer robust og breiere næringsstruktur. Hovedmålene i omstillingsprosessen var at en gjennom den ekstraordinære satsingen i omstillingsperioden skal ha skapt ca. 150 nye arbeidsplasser innen 2015. For å kunne opprettholde dette antallet på stabilt nivå er det nødvendig at det skapes minst 200 arbeidsplasser innen 2013 da en må regne med et vist frafall over omstillingsperioden. Disse måltallene omfatter både de arbeidsplasser som kommer som nyskaping og utsatte arbeidsplassene som sikres. I forhold til målsettingen for omstillingsarbeidet har Meråker kommet et godt stykke på veg. På bakgrunn av rapportering fra bedriftene kan det rapporteres om at omstillingsprogrammet hittil har bidratt med 170 nye eller sikrede arbeidsplasser. Etter at Elkem i 2006 la ned sin virksomhet i Kopperå har andre deler av næringslivet vokst, spesielt innen helse og rehabilitering, men også her står utfordringene i kø i form av stadig endring i rammebetingelsene. Reiselivsbransjen har vært et satsningsområde i mer enn 40 år i Meråker. Potensialet for vekst innen bransjen er i høyeste grad til stede både gjennom utvikling av hytteturismen og tilrettelegging for andre typer turisme. Alle omstillingskommuner gjennomfører en evaluering av programmet ved avslutning av omstillingsperioden. Formålet med evalueringen er å vurdere resultater av satsingen, samt programmets organisering, innretting og måloppnåelse. Området er evaluert av Oxford Research AS. Oxford Research har omfattende erfaring med evalueringer og analyser innen temaer som næringsklynger, forskning og utvikling, innovasjon, regionalutvikling og kompetanseutvikling. Oxford Research skriver i evalueringen følgende: Hovedmålsettingen om etablering eller sikring av 200 arbeidsplasser er på det nærmeste innfridd. Programmet har dermed bidratt til å motvirke en negativ trend i antall arbeidsplasser i kommunen. Næringslivet i Meråker kan hevdes å være mer robust ved utgangen av 2013 enn da søknaden om 14
omstillingsstatus ble sendt i november 2006. Dette begrunnes med at næringsstrukturen er blitt mer differensiert, mens smelteverket tidligere var svært dominerende i kommunens næringsliv. Omstillingsprogrammet har medført en kompetanseheving når det gjelder kommunens utviklingsevne. Gjennom satsingen har kommunen fått erfaring med en bestemt arbeidsmetodikk for å støtte opp under sikring og skaping av arbeidsplasser, og den har også blitt bevisst at måten den arbeidet på tidligere ikke lenger er relevant. Meråker Utvikling AS er etablert som et verktøy i utviklingsarbeidet, men selskapets fremtid er usikker og i stor grad avhengig av finansiering av videre næringsutviklingsaktivitet. Organisering av næringsarbeidet og finansiering etter at omstillingsarbeidet er avsluttet Omstillingsperioden er nå som nevnt ovenfor avsluttet og næringsarbeidet går gradvis over i en ordinær driftsfase. I kommunestyrets sak 69/14 den 29.09.14 ble det behandlet sak om organisering av næringsarbeidet og finansiering. I saken ble det fattet vedtak om at kommunen fra og med 01.12.14 og inntil videre kjøper næringsutviklingstjenester fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr 950.000,- tilsvarende 75 % stilling. Videre ble det fattet vedtak om at man fra og med 01.01.15 og inntil videre kjøper turistinformasjonsfunksjon fra Meråker utvikling AS innenfor en årlig ramme på kr 130.000,-. Finansieringen skjer ved bruk av midler fra 57 GWH-kontrakten (Kopperåfondet). Arbeidsoppgavene som Merut skal utføre for kommunen er nedfelt i en rammeavtale om levering av næringsutviklingstjenester. Avtalen omhandler forhold som førstelinjetjeneste og etablerermottak, andrelinjetjeneste, oppfølging av etablerer og veiledning, innovasjonstjenester og service til kommune og næringsliv, deltakelse i eller ledelse av utviklingsprosjekt der kommunen ønsker å benytte tilbyders kompetanse og nettverk og turistinformasjonsfunksjonen. Avtalen har en varighet for perioden 01.12.14 31.12.15. Regionsamarbeidet Værnesregionen Regionsamarbeidet Værnesregionen startet i 2003 med kommunene Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal og Tydal. I 2004 ble også Frosta kommune med. Formålet med samarbeidet er å utvikle et tettere samarbeid og samhandling for å sikre et godt service- og tjenestetilbud. Strategidokument for Værnesregionen I januar 2010 ble mål- og strategidokumentet for samarbeidet i Værnesregionen vedtatt av Meråker kommunestyre. Kommunene i Værnesregionen utfordres alle i arbeidet med å framstå som attraktiv for bosetting og etablering. Malvik og Stjørdal vokser mye, men øvrige deler av regionen nyter ikke godt av denne veksten. Attraktivitet overfor unge og utdannede mennesker er vesentlig, ettersom en stadig større andel av de unge tar høyere utdanning. Både arbeidsmuligheter og bokvalitetene må gjenspeile og kommunisere dette. Kommunenes muligheter til å produsere gode tjenester utfordres blant annet av rammebetingelser, innbyggeres behov og krav, og ikke minst endringene i disse. Kommunene vil i økende grad måtte finne samarbeidsløsninger med hverandre for å sikre nødvendig spisskompetanse, kapasitet og god kvalitet på tjenestetilbudet framover. Gjennom samarbeidet i Værnesregionen er det mulig å skape grobunn for større vekst og nyskaping i regionen. Samarbeidet gir dessuten grobunn for å styrke kommunene som leverandører av velferdstjenester. Med dette som utgangspunkt er samarbeidsmulighetene knyttet til: Felles interesser: Samarbeid om oppgaver der vi har felles interesser og i fellesskap/samlet opptreden kan oppnå et større resultat for regionen. Bedre tjenester: Samarbeid om tjenesteproduksjon der dette sikrer best kvalitet, effektivitet og kompetanse. Hensikten med strategidokumentet er å beskrive status, ulike/alternative strategier og målbilder for de samarbeidsområder som er drøftet og aktualisert. Strategidokumentet ble vedtatt av kommunestyrene i januar 2010. Det ble utpekt følgende 4 hovedområder for samarbeid: Helse- og omsorgstjenester. Regional utvikling. Interessepolitikk. Felles administrative tjenester. Strategiprosessen har vært en viktig arena for å avklare felles holdninger i kommunene til videre samarbeid i VR samt peke ut nye innsatsområder. Resultatet av strategiprosessen, som gjengis i strategidokumentet, gir sterke føringer for framtidig ressursbruk i VR samtidig som det åpner for sterkt politisk engasjement i det videre samarbeidet. Resultatet av strategiprosessen viser at det er stor interesse for å videreutvikle samarbeidet i VR og det er betydelig potensial for å hente ut gevinster på kort og lang sikt. Ny politisk styringsstruktur i Værnesregionen Ny politisk styringsstruktur ble vedtatt av kommunene i Værnesregionen i 2011. Ny politisk styringsstruktur ble satt på dagsorden i etterkant av strategiprosessen hvor man så behov for å endre dagens politiske styringsstruktur. Tidligere struktur var omstendelig og tidkrevende. Spørsmålet var om den var egnet til å møte de utfordringene som et tett og forpliktende samarbeid i Værnesregionen innebærer. Den nye politiske strukturen innebærer en styringsmodell basert på vertskommune med folkevalgt nemnd. I Værnesregionen er det i dag to vertskommuner. For de fire samarbeidsområder som er lovpålagte krever kommuneloven egen nemnd for det 15
enkelte område, hver med spesiell myndighet delegert fra deltakerkommunene og hvert samarbeid regulert i egen avtale med et minimumsinnhold som definert i loven. Nemnda delegerer myndighet til rådmannen i vertskommunen. For å bedre samordningen og for å effektivisere arbeidet er det lagt opp til gjennomgående representasjon i de politiske nemndene. I praksis kan møter i de ulike nemndene avholdes samme dag. Det er gjort en vurdering rundt hvilken kompetanse som er formålstjenlig for politisk nemnd, - sektorkompetanse versus breddekompetanse. Det foreslås breddekompetanse for dermed på best mulig måte å kunne se helhetlig på tjenestetilbudet, som ofte er sektorovergripende. Jo mer de samme kommuner skal være sammen om, jo enklere blir det å lage felles avtaler og felles opplegg for samordning og styring. Mange vertskommuner krever mer administrasjon og koordinering. Det er viktig å samle regionens fagmiljø og styrke den samlede kapasitet kommunene har for oppgaveløsning. Desentralisert tjenesteutøvelse er fremhevet som viktig der det er behov for tjenesten nært innbyggerne. Regionrådet består som utviklingsorgan og ivaretar regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med sekretariatet. Regionrådet består av 6 medlemmer med 2 valgte representanter fra hver kommune. Fra Meråker kommune er det ordfører Bård Langsåvold og Egil Haugbjørg Rådmennene har tale- og forslagsrett i rådet og utgjør sammen med 2 representanter fra arbeidstakerorganisasjonene arbeidsutvalget. Det er tilsatt sekretariatsleder og rådgiver i hel stilling. Arbeidsutvalget forbereder saker for regionrådet i samarbeid med sekretariatet. I Værnessamarbeidet er det inngått følgende samarbeid: Tjenestesenter for IT (VARIT), 15,75 årsverk og 3 lærlinger. Tjenestesenter for lønn og regnskap, 21,5 årsverk. Tjenestesener for skatteoppkreving, 7,5 årsverk. Tjenestesenter for arbeidsgiverkontroll som foruten kommunene i Værnesregionen også omfatter 10 andre kommuner i Sør-Trøndelag, 7,5 årsverk. Innkjøpssamarbeidet, 2 årsverk. Tjenestesenter barnevern, 26,7 årsverk. Personvernombud, 1 årsverk. Sekretariatet, 2 årsverk. Tjenestesenter legevakt, 6,9 årsverk. Forvaltningskontor, 10,5 årsverk. Distriktsmedisinsk senter (DMS) inkl. frisklivssentralen, 24,2 årsverk. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) 18,3 årsverk. Portalløsning (internett, intranett og ekstranett). Felles saks-/arkivsystem. WEB-basert kartinnsyn. Kvalitets- og avvikshåndtering (lagt til personvernombud). Det vises til egne årsrapporter for de enkelte tjenestesentrene. Meråker kommune er ikke med på samarbeidet innenfor lønn/regnskap og skatteoppkreving. Det er gode erfaringer med alle samarbeidene. Meråker kommune har meget stor utbytte av å delta både når det gjelder kompetanse og økonomi. Meråker kommune alene har ikke kunnet håndtere utviklingen av disse tjenestene på samme gode måte som Værnesregionen. Vi ser det tydelig innenfor samarbeidet på lønn, regnskap og skatt hvor Meråker kommune valgte og ikke delta. Meråker kommune er fortsatt svært sårbar og har behov for å få tilgang til mer kompetanse. Det pågår et kontinuerlig arbeid knyttet til utvikling av nye og eksisterende samarbeidsområder. Her er noen av områdene det har vært arbeidet med: Samfunnsmedisinsk enhet herunder kommuneoverlege. Felles løsninger for overvåkning og drift av IKTløsninger mellom kommunene og helseforetakene. Interkommunalt samarbeid om rehabilitering. Plan, byggesak, oppmåling, kart og geodata, landbruk og miljø. Utvidelse av NAV Værnes nord til å omfatte Selbu og Tydal. Samordning tjenester barn og unge. Rus/psykiatri. Flyktningetjeneste. Næring. Brann- og redningstjeneste. E-handel. Nødnett. Videre pågår det følgeevaluering av de folkevalgte nemndene i Værnesregionen. Det innebærer vurderinger av styringsmodell og fortløpende justeringer. Ut i fra det omfattende samarbeidet som er etablert i Værnesregionen med landets første politiske nemnd for styring av samarbeid har staten bevilget midler til å evaluere samarbeidet og styringsformen. Prosjektbeskrivelse og finansiering av følgeevalueringa ble gjort av den forrige regjeringen og før Stortinget fattet vedtak om arbeid med kommunereform. Hovedårsaken til at en følgeevaluering ble igangsatt var at daværende regjering ville se på hvilken overføringsverdi samarbeidet og styringsform i Værnesregionen ville ha overfor andre regioner. Arbeidet med følgeevaluering blir utført av Norsk institutt for bygdeforskning i samarbeid med Nordlandsforskning. Rapportene så langt viser en betydelig oppnåelse av de mål som ble satt da samarbeidet ble etablert. Det er redusert sårbarhet, økt robusthet og økt tjenestekvalitet. Samtidig pekes det på utfordringene knyttet til geografiske avstander og tjenesteproduksjon og den politiske styringsformen. Uansett utfordringer og forbedringspunkt som tas opp så er konklusjonen at samarbeidet i Værnesregionen har vært en suksess. 16
Oppdatering av reglementer og retningslinjer Siste året har vi fått oppdatert flere reglementer og retningslinjer. Strategi og etiske retningslinjer for anskaffelser i Værnesregionen ble vedtatt av kommunestyret i desember 2014 med overordnet målsetting om at «Værnesregionen skal være en profesjonell innkjøpsorganisasjon som vektlegger økonomiske effektive anskaffelser med vekt på etiske normer, samfunnsansvar og miljø.» Værensregionens etiske retningslinjer for anskaffelser inneholder etiske retningslinjer, korrupsjonsforebyggende samt etiske krav til aktører i markedet. Innføring av nytt regelverk de senere år har ført til at offentlige anskaffelser har utviklet seg til å bli stadig mer omfattende, kompetansekrevende og ressurskrevende prosesser. Offentlige anskaffelser utgjør store verdier i den totale økonomien. Konsekvensene av ressursbruken har ført til økende oppmerksomhet rundt hvordan anskaffelsene gjennomføres og styres. Regelverket har til hensikt både å føre til bedre anskaffelser og å sikre tillit til at offentlige midler brukes på en samfunnsmessig god måte. Ulike former for samfunnsansvar skal realiseres gjennom at det settes krav til de offentlige anskaffelsene. Samtidig er gode anskaffelser på flere måter en forutsetning for at de kommunale virksomhetenes driftsituasjon og fastsatte mål kan oppnås. Anskaffelsesstrategi i Værnesregionen skal legge føringer for overordnet tenking og adferd, slik at kommunenes anskaffelser av varer og tjenester effektivt bidrar til at kommunene når sine mål. Anskaffelser skal være økonomisk effektive og skape tillit som innkjøper og forvalter av offentlige midler. Retningslinjer ved omstilling i Meråker kommune ble vedtatt av formannskapet 19.06.14. Omstillinger skal gjennomføres i tråd med arbeidsmiljøloven, hovedtariffavtalen og hovedavtalens bestemmelser. Retningslinjene skal bidra til å sikre at omstillinger i Meråker kommunes virksomheter foregår på en ryddig og systematisk måte, og at ansatte og arbeidsmiljøet ivaretas i løpet av slike prosesser. Hvorvidt ansatte mestrer og tilpasser seg omstillinger på en god måte avhenger av informasjon, kommunikasjon, planlegging og medvirkning. Retningslinjene vil beskrive hvordan disse forholdene skal håndteres av kommunens ledere. Reglementet behandler prinsipper og rutiner ved ulike former for omorganisering i Meråker kommune. Retningslinjene viser saksgang i omstillingssaker, samt ansvar, oppgaver og koordinering mellom ulike driftsenheter og personalgrupper som kan bli involvert i omstillinger. Her gis definisjoner og generelle retningslinjer og saksbehandlingsprinsipper. Retningslinjene erstatter ikke behovet for skjønnsmessige vurderinger av den aktuelle situasjon i konkrete saker. Kommunereformen I tilknytning til kommuneproposisjonen for 2015 vedtok Stortinget føringer, retningslinjer og en fremdriftsplan for en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne. Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner. Styrket lokaldemokrati. Kommunene må legge opp til prosesser som gjør at en kan følge ett av reformens to løp: Kongen i statsråd har myndighet til å vedta sammenslåinger der kommunene er enige. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016. Disse sammenslåingene vil kunne tre i kraft fra 1. januar 2018. I reformen legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som av ulike årsaker ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen. De tilfellene dette vil gjelde er når flere enn én kommune i en sammenslåing vil skifte fylke, eller at sammenslåingen ikke er i tråd med de nasjonale målene for reformen. Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Lokalvalgene i 2019 blir valg til de nye kommunestyrene. Regjeringen påpeker at det kan bli aktuelt å bruke tvang. Dette innebærer at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessig ut i fra regionale og nasjonale hensyn. I kommunestyrets møte den 26.01.15 ble det fattet vedtak om at Meråker kommune møter kommune reformens utredningsansvar ved å utrede følgende alternativer: Meråker som egen kommune med interkommunalt samarbeid i Værnesregionen. Meråker sammen med kommuner i Værnesregionen. 17
Meråker følger tidsplanen for en prosess hvor det legges opp til at kommunen fatter vedtak innen sommeren 2016. Kommunens arbeid med kommunereformen ledes av rådmannen. Det er ikke avsatt ressurser til egen prosjektleder slik som mange andre kommuner. Kommunens arbeid med reformen krever mye tid og innsats og fører til at andre saker vil måtte nedprioriteres. Ny sektorsjef på sektor kommunal utvikling Rådmannen er glad for at det etter en periode på nesten 9 måneder med konstituering tiltrådte nye sektorsjef på sektor kommunal utvikling. Ny sektorsjef er Marit Graftås som kommer fra stillingen som jordbrukssjef i kommunen. Hun var også konstituert i sektorsjefstillingen. Sektoren har det siste året hatt vakanse i stillingshjemmel innenfor landbruks-området hvilket har ført til en vesentlig større belastning for sektoren og spesielt nytilsatt sektorsjef. Det ble nå i vår (2015) foretatt tilsetting i ledig stilling på landbruksområdet. Det vil gi et vesentlig bidrag til tjenesteproduksjonen i sektoren. Kommuneplanens arealdel Arbeidet med kommuneplanens arealdel har det siste året pågått for fullt hvor saken ble sluttbehandlet i kommunestyret i april 2015. Det var stort behov for å rullere planen da den gamle var helt tilbake fra 1997. Rådmannen har måttet involvere seg vesentlig mer i arbeidet enn planlagt da den ene sektorsjefen ble inhabil. Eons planer om vindkraftverk i Kopperå Meråker kommune var høringspart i Eons søknad om etablering av Kopperå vindkraftverk. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) evt. departementet som endelig avgjør saken. Det kan gis konsesjon selv om kommunestyret går i mot utbyggingen. Saken har skapt meget stort engasjement blant mange av kommunens innbyggere og folkevalgte. Kommunestyret behandlet saken den16.06.14 hvor det ble fattet vedtak med 12 mot 9 stemmer hvor Meråker kommune var positiv til konsesjonssøknaden. Begrunnelsen var at summen av de samlede inntekter som tilføres Meråker gjennom eiendomsskatt til kommunen og muligheter for det lokale næringsliv er så betydelige at konsesjon bør gis. De tilførte økonomiske midlene fra vindkraftutbyggingen og det løft dette gir Meråker kommune, vil være en klar forutsetning for at Meråker skal bestå som egen kommune også i fremtiden. En etablering av vindkraftverket vil føre til investeringer i anleggsperioden på ca 1,8 mia. kr. De eneste sikre inntektene til kommunen er eiendomsskatt på anlegget som i konsesjonssøknaden er anslått til årlig ca 8,8 mill. kr. Arbeidet med Eons planer om vindkraftverket har ført til et omfattende merarbeid i kommuneadministrasjonen, både på sektor kommunal utvikling og sentraladministrasjonen. Arbeidet var mer omfattende en først antatt. Det har ført til at andre saker har måttet vente og atter andre fått mindre oppmerksomhet enn ønskelig. NVE avslo Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå den 13.04.15. NVE har lagt til grunn at virkningene for reindrift er usikre, og mener området tilsier at føre varprinsippet bør vektlegges i avgjørelsen om tillatelse. NVE har videre lagt vekt på at tiltaket kan gi virkninger for friluftsliv, reiselivsnæring og landskap i et stort område som i dag er mye brukt. Kvalitetene er hovedsakelig knyttet til urørt natur og fravær av menneskelige inngrep. NVE har også lagt vekt på at tiltaket gir grenseoverskridende virkninger og at svenske lokale, regionale og nasjonale myndigheter går imot prosjektet. Etter NVEs vurdering er ikke fordelene ved ny, fornybar kraftproduksjon og økonomiske virkninger lokalt store nok til å veie opp for disse ulempene. I skrivende stund (04.05.15 fremgår) det av presseoppslag at Eon anker NVE sitt avslag. Eon uttaler at de tror det er mulig å tilpasse søknaden og redusere omfanget, slik at den tar hensyn til det som NVE har anført. Hvis Eon får konsesjon, og selskapet bestemmer seg for å realisere prosjektet, vil det bli en ny periode hvor kommunen må prioritere dette arbeidet. Eons søknad om vindkraftverk i Kopperå har foruten sektor kommunal utvikling også involvert både ordføreren, økonomisjefen og rådmannen og tatt mye tid. Det har vært utallige forhandlingsmøter med Eon både om kostnadsdekningsavtale og vertskommuneavtale. Kostnadsdekningsavtalen innebærer at kommunen fikk dekket mesteparten av sine kostnader i forbindelse med høringen. Vertskommuneavtalen som ble vedtatt av kommunestyret 16.06.14 har til hensikt å legge til rette for samarbeid, involvering og hensyntagen til lokale samfunnsinteresser som Meråker kommune forvalter i forbindelse med planlegging, bygging og drift av Vindkraftverket, og derigjennom sikre forutsigbarhet og positive ringvirkninger av vindkraftverket for både utbygger og lokalsamfunn. Den har videre et formål om å sikre rimelige og relevante avbøtende tiltak for eventuelle negative virkninger bygging og drift av vindkraftverket har på de interesser Meråker kommune forvalter. Kommunen fikk ikke gjennomslag for viktige krav i avtalen som sikring av eiendomsskatten i tilfelle lovendringer og er lite fornøyd med avtalen. 18
Sektor skole, oppvekst og kultur Komiteleder: Sektorsjef: Tor Farstad (AP) Gunhild Warø Antall årsverk 2014: ca. 80,8 Innledning Tjenesteområdene omfatter virksomhetene: Tollmoen barnehage, Egga barnehage, Meråker skole, voksenopplæring, grunnskole for voksne, kommunal logopedtjeneste, kulturskole, bibliotek, allment kulturarbeid herunder spillemiddelbehandling for idrettsanlegg og anleggsutbygging, flyktningeadministrasjon, mekkeverksted, kinotilbud m.m. Organisering Komite for skole, oppvekst og kultur er det politiske organet som har ansvaret for saksområdet med formannskap og kommunestyre som overordnede politiske utvalg. I tillegg til komitèen er det eget stadnamnutvalg, idrettsråd, sang- og musikkråd, innvandrerråd, kulturskoleråd, ungdomsråd, fellesstyre for Mekkeverkstedet. Sektoren har også ansvaret for månedlige samarbeidsmøter med Nustadbo Asylmottak og flyktningetjenesten. Stiftelsen Meråker-Musea har sitt eget uavhengige styre. Frivilligsentralen har sitt eget uavhengige styre. Sektoren er oppdelt i mange driftsenheter. Enhetene omfatter Meråker skole med ordinær grunnskole, fornyet grunnskole for voksne, undervisning av minoritetsspråklige barn og voksne, SFO, barnehagene Tollmoen og Egga, kulturavdelingen, biblioteket, logopedtjenesten, kulturskolen, barn/ungdom (mekkeverksted og kinotilbud), voksenopplæring, og flyktningeadministrasjonen. Sektorsjefen deltar i ulike nettverk i regi av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, (skoleeiernettverk, barnehagenettverk, flyktningenettverk, osv.) Sektorsjefen sitter også i styret til Barnehage-og skoleeiernettverket i Nord-Trøndelag, i samarbeid med KS og Fylkeskommunen. Alle lederne i sektoren har planleggingstid/gjensidige oppdateringer/ samarbeid, i regi av sektorsjefen, minst to ganger i året. Samt ledersamlinger for alle lederne i kommunen. Deltakelse i Rådmannens ukentlige, sektorsjefsmøte, og Arbeidsmiljøutvalget. Stillingen som logoped er direkte underlagt sektoradministrasjonen med sektorsjefen som nærmeste overordnede. Det samme gjelder for kulturadministrasjonen og flyktningeadministrasjonen. Bemanningen utgjorde i 2014 til sammen 80,8 % stillingshjemler, hvorav Meråker skole og barnehagene sysselsetter flest. Vaktmestertjeneste og renholdere innen sektorens avdelinger hører til sektor for kommunal utvikling. Hovedoppgaver: Hovedarbeidsområdet til sektoren er oppgaver pålagt i medhold av lover og forskrifter, kommunale budsjett og plandokumenter og delegerte arbeidsoppgaver fra rådmannen. De øvrige sektorene og sentraladministrasjonen er viktige støttespillere i det daglige arbeidet. Det er særlig viktig med tett samarbeid opp mot sektor for kommunal utvikling når det gjelder drift og vedlikehold av bygg og anlegg og i det omfattende arbeidet med spillemiddelprosjekter og tilrettelegging for flerbruk i de offentlige anleggene. Samarbeidet mot sektor for helse, pleie og omsorg, har i hovedsak dreid seg om å få fram helhetlige tilbud for barn og unge, og i arbeidet for de bosatte flyktningene i kommunen. Målsettinger for 2014: Sørge for å utnytte de tilgjengelige ressurser innenfor sektoren på best mulig måte. Utøve tilsyn med at de vedtatte prioriteringene blir gjennomført etter statlige og kommunale føringer og etter de vedtatte kvalitetssikringsplanene. Utvikle uteområdet på Meråker skole. Sørge for den nødvendige og pålagte Kompetanseheving innenfor skole- og barnehagesystemet som følge av vedtatte reformer og endringer av forskrifter. Ivareta kulturens plass og aktiviteter innenfor det kommunale tjenesteapparat og stimulere til størst mulig frivillig innsats. Iverksette de prioriterte saker fra kommunestyret, komitè for skole, oppvekst og kultur og sentrale myndigheter. Arbeide for best mulig tilrettelegging av idrettsanlegg og uteområdet. Evaluering av de oppsatte mål: De fleste avdelingene har nedlagt et godt arbeid for å kunne utnytte de tilgjengelige ressursene på best mulig måte. Samarbeid mellom ledelse og tillitsvalgte er en forutsetning for at man skal kunne oppnå gode resultater på dette området. I hele sektoren har det vært store utfordringer da den økonomiske situasjonen gjorde til at 19
konkrete sparetiltak måtte settes i verk, og budsjettprosessen for året 2015, var krevende. I skoleåret 2014/15 ble det prioritert å sette av midler til etterutdanning av pedagogisk personell. Rekruttering av lærere med nødvendig fagkompetanse er og vil bli en viktig oppgave framover. Tilsyn fra barnehageeier er utført, med tema «pedagogisk dokumentasjon.» Sektoren har et godt opplegg innen kompetanseheving for ansatte. De lovpålagte oppgaver blir oppfylt, men de økonomiske rammene gir ikke rom for å øke virksomheten for f. eks. fornyet grunnskole og ordinær voksenopplæring. Øker aktiviteten her, må andre undervisningsoppgaver reduseres. I samarbeid med kulturminneavdelingen i NT Fylkeskommune fortsetter arbeidet med verneplan for gruveområdene på Gilså/ Lillefjell. Verneplanen ligger fortsatt til behandling hos Fylkekommunen. Det jobbes godt i arbeidet med planlegging, søknader, kontroll av dokumenter og regnskaper m.v. for ulike spillemiddelprosjekter. Ressursinnsats: For 2014 er det satt opp en tabell som viser samlede brutto/netto utgifter og inntekter på grunnlag av alle ansvarsområdene innen sektor skole, oppvekst og kultur. Tall i mill. kr Regnskap Budsjett Avvik Avvik 2014 2014 i kr i % Utgifter 62,6 59,4 3,2 5,4 Inntekter -11,8-12,1 0,3-2,5 Netto utgifter 50,8 47,3 3,5 7,4 Totalt kom sektoren ut med et overforbruk på 3,5 mil kr. Avvik fra budsjett til regnskap 2014, vil bli forklart under hver enhet. Sykefravær i sektoren: Sykefraværet, totalt for sektoren, har gått litt ned. Fra 8,0 % for 2012, til 7,7 % i 2013. I 2014 var sykefraværet på 5,7 %. Måltallet for sektoren med et sykefravær på 6,5 % er nådd. Det jobbes godt i sektoren, for å nå måltallet, om ytterligere redusert sykefravær. De ansatte i sektoren sier at de har et godt arbeidsmiljø. (Jmf. medarbeidersamtaler). Sykefravær Kvinner i dager Snitt pr. kvinne Menn i dager Snitt pr. mann Totalt dager Totalt snitt 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 2014 2013 Barns sykdom 76,9 86,2 0,5 % 0,5 % 15,4 8,3 0,3 % 0,2 % 92,3 94,5 0,5 % 0,5 % Egenm. 1-24 d 204,5 176,0 1,3 % 1,1 % 20,4 39,3 0,4 % 0,8 % 224,9 215,3 1,2 % 1,1 % Sykem. 1-16 d 242,6 374,6 1,6 % 2,4 % 26,6 60,0 0,5 % 1,2 % 269,2 434,6 1,3 % 2,1 % Sykem. > 17 d 607,7 884,9 4,0 % 5,6 % 62,5 61,7 1,2 % 1,2 % 670,2 946,6 3,2 % 4,5 % Sum fravær 1054,8 1435,5 6,9 % 9,1 % 109,5 161 2,1 % 3,2 % 1164,3 1596,5 5,7 % 7,7 % Kostra tall: Det er ønskelig å kunne sammenligne situasjonen i Meråker kommune med situasjonen på fylkesplan og landsbasis innenfor enkelte områder samt nabokommuner. I tillegg kan det være interessant og sammenligne seg med seg selv foregående år. Den enkleste måten å gjøre dette på er ved å sammenligne KOSTRA tall innenfor de aktuelle områdene. Kommentarer til KOSTRA-tallene Meråker skole har hatt godt med ressurser, de siste årene så har det blitt stilt krav til økonomisk innstraming. Ved å gå til Kostra-tall for 2014, kan det med litt større sikkerhet sies hvordan skolen i Meråker ligger an. Skolens tall er sammenlignet med resten av kommunene i kommunegruppe 3, med Nord-Trøndelag Fylke og med snittet for alle kommuner i landet. Tallene ligger nå over snittet for kommunene i Kostragruppe 3, med hensyn til driftsutgifter til grunnskolesektoren, og over fylket og landet. I forhold til våre nabokommuner Stjørdal og Frosta ligger vi betydelig over i ressursbruk. På tross av at man skulle ta ned drift på skolen, så viser Kostra-tall, at utgiftene pr. elev i grunnskolen har økt fra 2013-2014. Dette gjelder målt pr. skoleelev. Til tross for nedskjæringer i bemanning på skolesiden, så ser vi at skolestrukturen i Meråker er meget ressurskrevende. Nedgang i elevtall fra 2013 til 2014, gir ikke utslag med redusert bruk at ressurser. Dette fordi elevene må ha sin undervisning, selv om gruppestørrelsene er redusert på mange trinn. Antall elever pr. gruppe viser at skolen ligger over kommunene i Kostragr. 3. Her må man huske at skolen har elever fra asylmottak (ikke folkeregistrert), så lærertettheten er i realiteten lavere. 20