Garantier - regler og retningslinjer i Bodø kommune.



Like dokumenter
FORSLAG TIL ENDRING I GARANTIFORSKRIFTEN - HØRINGSUTTALELSE

Garanti Veipakke Salten AS, endring fra simpel garanti til selvskyldnergaranti.

Kommunal garanti Bodø Industri AS

Garanti Veipakke Salten AS, endring fra simpel garanti til selvskyldnergaranti.

Retningslinjer for kommunale garantier til anlegg for idrett og fysisk aktivitet

KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar forslaget til reglement for kommunale garantistillelser.

Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

Skjerstad bygningsstiftelse - søknad om kommunal garanti

Skjerstad bygningsstiftelse - søknad om kommunal garanti

Bakgrunn og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte!

Veiledning om Stavanger kommunes Vekstfond

Innhold. Innledning Generell del... 25

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

Saksframlegg. REVIDERING AV REGLEMENT FOR KOMMUNALE GARANTISTILLELSER Arkivsaksnr.: 09/43529

VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket

- Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen

Vedtatt i formannskapet Retningslinjer for tildeling av støtte fra næringsfond, kraftfond og DA-midler

Evnt. forfall meldes Hol kommune, formannskapskontoret på tlf eller Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale.

Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge 15. mars 2017

Søknad om kommunal garanti - Tveit kirke

HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL ENDRINGER I LOV OM INTERKOMMUNALE SELSKAP

Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret

behandlet saken i møte , sak 002/15, jfr. vedlegg.

ARENDAL KOMMUNE Rådhuset

Veipakke Salten AS - Søknad om omgjøring av garantier

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

KOMMUNALE TILSKUDD OG EØS- AVTALENS REGLER FOR OFFENTLIG STØTTE. Kommunalrettslig forum, Oslo, 22. november 2012 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

Rådmannen anbefaler bystyret å avvise krav om lovlighetskontroll av sak PS 10/164 fordi vilkårene for klage ikke er tilstede jfr lovens 59, punkt 4.

TILLEGGSLISTE FOR FORMANNSKAPET

Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Foreløpig standard (F) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Regelverk for næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Grane

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Utkast. Versjon 17 september Notat

Saksprotokoll. Arkivsak: 19/133 Tittel: SAKSPROTOKOLL - SÆREGENT REGELVERK FOR REKRUTTERINGSKVOTER I STRATEGISK NÆRINGSFOND

Søknad om Anbudsgaranti

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF

Revidering av politisk og administrativt delegeringsreglement i forbindelse med tilbakeføring av Bodø kommunale eiendommer KF til Rådmannen

Økonomisk virksomhet i offentlig regi støtterettslige utfordringer

Møteinnkalling Formannskapet

Søknad om kommunal garanti til Vestvatn alpinanlegg

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Basert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider.

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet

Terskelverdien heves nå

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge Avdeling for sivilsamfunn og idrett

Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett 2014.

REGIONAL ISHALL IDEELL PRIVAT SEKTOR. Indre Østfold Utvikling

Høringssvar Bodø kommune vedrørende Kommunal- og moderniseringsdepartementet sitt forslag til nytt inntektssystem for kommunene.

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF)

"Like vilkår"-utredningen. Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 7. mars 2017

LIKE KONKURRANSEVILKÅR HVORDAN UNNGÅ ULOVLIG STØTTE TIL OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

SAK TIL EIERKOMMUNENE VEDRØRENDE ENDRING AV SELSKAPSAVTALEN TIL LEGEVAKTA I DRAMMENSREGIONEN IKS

VEDTEKTER for Setesdal IKT. Setesdal IKT er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle.

Kommunal regnskapsstandard nr. 10 Høringsutkast (HU) Kommunale foretak regnskapsmessige problemstillinger

Austevoll kommune. Vår ref. Arkivkode Dykkar ref. Dato 14/ / /

Veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte

Selskapsavtale SELSKAPSAVTALE FOR GIR 1

NOTAT MULIG OMORGANISERING LILLEHAMMER OLYMPIAPARK AS

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

Økonomibestemmelsene i ny kommunelov

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING

Kunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni 2017

1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE

VEDTEKTER FOR TYDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND Etter sammenslåing av næringsfond og primærnæringsfond

Vedtak til lov om endringer i barnehageloven (tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager)

3. Bergen kommune bevilger lån til Stiftelsen Domkirkehjemmet, til rest kr , - pr Lånet skal være innfridd senest

BESLUTNING nr av 13. desember 2000

Bodø kommunes næringsfond - retningslinjer

Konkurranse på like vilkår. Håkon Riegels KS Bedrift - Advokattjenester

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret /14 Kommunestyret /14

NESNA KOMMUNALE NÆRINGSFOND. (Vedtatt av Nesna kommunestyre i møte , K-sak 32/07 og revidert i formannskapet )

3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer.

VEDTEKTER AVHENDING AV FAST EIENDOM OG LÅNERAMMER

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg næring, natur og miljø /13 Kommunestyret /13

Vedtak V Retriever Norge AS Innholdsutvikling AS konkurranseloven 19 tredje ledd pålegg om midlertidig gjennomføringsforbud

INNHOLD. LOV nr 76: Lov om arbeidsmarkedstjenester

En del sentrale bestemmelser i finansavtaleloven som omtales i forelesningene i obligasjonsrett (pengekravsrett) våren 2011

Vedlegg sak 16/13 Administrerende direktørs orienteringer Endringer i helseforetaksloven med virkning fra

Søknad om selvskyldnergaranti for lån - MN Vekst Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Retningslinjer for Næringsfond 1. Herøy kommune. Herøy kommune

Espen Larsen, Rådgiver kommuneøkonomi Fylkesmannen i Finnmark Innlegg på fagkonferansen til Norges kommunerevisorforbund i Alta 31.5.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2011 OG

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

RETNINGSLINJER VEDRØRENDE HELSEFORETAKENES FORHOLD TIL GAVER, STIFTELSER OG LEGATER

Saksframlegg. Saksb: Eva Bueie Nygård Arkiv: 17/ Dato: FRITAK FRA EIENDOMSKATT ETTER 7 I EIENDOMSSKATTELOVEN

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 231 &16 Arkivsaksnr.: 09/602

Transkript:

Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19757/2013 2013/1977 Garantier - regler og retningslinjer i Bodø kommune. Forslag til innstilling Bodø kommune vedtar følgende regler/retningslinjer vedrørende kommunale kausjoner/garantier: 1. Alle søknader må inneholde årsregnskap for de siste 2 årene, foreløpig regnskap for inneværende år, årsbudsjett for gjeldende år, selskapets vedtekter. Søknaden må inneholde formål, ønsket tidshorisont og beløp. 2. Søkere som kommer under definisjonen næringsvirksomhet i kommuneloven 51 2. ledd vil få avslag. 3. Kommunen står fritt i å bestemme tidsavgrensningen ihht forskriften 3. 4. Tidligere gitt kausjon/garanti betyr ikke automatisk at ny kausjon/garanti blir gitt ved ny søknad. 5. Bodø kommune stiller som hovedregel kun simpel kausjon, selvskyldnerkausjon stilles kun der dette er formålstjenlig, og til samfunnets beste. 6. Kausjoner/garantier over kr 500 000,- må godkjennes av Fylkesmannen. 7. Bodø kommune plikter å følge EØS reglene vedrørende offentlig støtte, der kausjon/garantier er definert som offentlig støtte. Sammendrag Lover og regler om kommunale garantier reguleres i første omgang av kommuneloven 51, samt forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (FOR 200-02-02 nr 144). I tillegg må kommunene selv passe på at garantien ikke strider i mot EØS avtalen artikkel 61. Når Fylkesmannen gjør sin godkjenning av garantien, kontroller de kun lovligheten mot kommuneloven og dertil hørende forskrift. EØS avtalen er kort gjengitt i denne saken, og veilederen fra Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) er oppgitt som et utrykt vedlegg. Brudd på EØS reglene vil kunne medføre tilbakebetaling av fordelen en virksomhet har fått på grunn av garantien kommunen har stilt. Side69

Saksopplysninger Kommunale garantier styres i første omgang av kommuneloven 51, samt forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier (FOR 200-02-02 nr 144). I tillegg kan EØS artikkel 61 slå inn i vurderingen om kommunen kan stille en garanti eller ikke. Kommuneloven Kommuneloven 51 1. ledd tillater kommunen å stille «kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen». 1. ledd gir dermed kommunen adgang til å stille kausjon/garanti. Denne kausjonen/garantien skal godkjennes av departementet, delegert til Fylkesmannen. 51 2. ledd lyder «Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen». Her legger loven inn en begrensing om hvem som er berettiget en kommunal kausjon/garanti. Næringsvirksomhet kan defineres som den mørke sirkelen i figuren 1 under, likevel dukker det opp situasjoner der bedrifter ligger i en gråsone. Dette kan f.eks. være ASVO bedrifter, kulturfestivaler, rutebåter, private barnehager o.l. Kommunen må i forbindelse med garantisøknader få tilsendt årsregnskap, budsjetter og foretakets vedtekter i tillegg til søknaden. Dette for å få plassert søker inn i figuren over. Forskrift Hvis søker er innenfor 51 1. ledd og 2.ledd stilles det en del krav til kausjonen/garantien som stilles, disse kravene framkommer i forskriften (FOR 200-02-02 nr 144). 1: Denne paragrafen viser til virkeområde, dvs at den gjelder kun for kausjoner/garantier og at dette gjelder for virksomheter drevet av andre enn kommunen som omfattes av denne forskriften. 1 Figuren er hentet fra Fylkesmannen i Oppland (dialogmøte 20. februar 2013). Side70

2: Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon. Kommunen kan velge mellom 2 typer kausjoner/garantier. Simpel kausjon innebærer at kreditor (lånegiver) ved et eventuelt mislighold først må søke dekning hos virksomheten det garanteres for og kommunens ansvar begrenses til det som ikke kan drives inn her. Ved en selvskyldnerkausjon kan lånegiver ved mislighold gå direkte på kausjonisten (kommunen). Kommunen står ikke lenger ansvarlig bare dersom lånetaker har dårlig økonomi, men også dersom lånetaker er en dårlig betaler. Dette vil kunne medføre økt risiko ettersom kommunen vil kunne måtte innfri garantien uten at långiver tar rettslige skritt overfor lånetaker. Det vil også kunne medføre økte administrasjonskostnader for kommunen dersom den ønsker å kreve tilbake innfridd beløp i etterkant. Ved valg av selvskylderkausjon settes det dermed større krav til kommunens kredittvurdering av virksomheten det garanteres for. Den økte risikoen for at garantien gjøres gjeldende må vurderes opp mot rentebesparelsen som oppnås ved å stille selvskyldnerkausjon. 3: Tidsavgrensning. Vedtak om garantistillelse skal alltid angi garantiens varighet. Investeringer -> ikke overstige investeringsobjektets levetid. Driftsutgifter -> kortest mulig, 1 år, men også lengre mulig. Ansattes lån -> som punkt 1 og 2, samt ikke overstige ansettelsesforholdets varighet. Garantiperioden må settes slik at den gir kreditor (lånegiver) i hovedforholdet rimelig tid til innfordring i tilfelle av mislighold. Dette innebærer at garantiperioden bør strekke seg noe utover forfallstidspunktet for hovedfordringen, men maksimum 2 år fra hovedforpliktelsen er forfalt. Det kan ikke stilles garantier med varighet over 40 år, iberegnet 2-årsfristen nevnt over. 4: Maksimumsbeløp. Et vedtak om kausjon/garanti skal alltid tallfeste en øvre ramme for garantiansvaret kommunen påtar seg. 5: Garantier for små beløp. Garantier som er på kr 500 000 eller lavere trenger ikke Fylkesmannen godkjenning, jfr 51 3. ledd, annet punktum. Det er ikke anledning til å stille flere mindre garantier for samme formål og samme hoveddebitor for at hver enkelt garanti skal komme under grensen på kr 500 000,-. 6: Garanti for tidligere gjeld ved omdanning til ansvarlig selskap. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt at en kommune/fylkeskommune skiller ut virksomhet som har vært drevet av kommunen selv gjerne i form av en kommunal bedrift (kommuneloven 11) eller et kommunalt foretak (kommuneloven kap. 12) og overfører den til et selskap med begrenset ansvar, typisk et aksjeselskap. Det kan da være aktuelt også å overføre gjeld som er knyttet til virksomheten til selskapet. Kommunen blir ikke fri sitt ansvar for den tidligere gjeld før kreditor kan anses for å ha fritatt kommunen for ansvar. I mangel av slik aksept er det antatt at kommunen hefter solidarisk med selskapet for tidligere gjeld. Bestemmelsen i forskriften 6 åpner for at kommunen i slike tilfeller kan stille en eksplisitt garanti for selskapets forpliktelse til å betale denne gjelden, slik at kommunens direkte gjeldsansvar blir omgjort til et garantiansvar. Når Fylkesmannen godkjenner en kommunal garanti følger de reglene gitt i kommuneloven 51 og forskriften (FOR 200-02-02 nr 144). Kommunen må derfor på egenhånd også vurdere om den kommunale garantien strider mot EØS avtalen artikkel 61 (1). Side71

EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 inneholder et forbud mot offentlig støtte 2 : "Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begunstige enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer, være uforenlig med denne avtales funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene." Av ordlyden i bestemmelsen kan man oppstille fem vilkår for at tiltaket skal falle inn under forbudet mot offentlig støtte: 1. Tiltaket må innebære en økonomisk fordel for mottakeren 2. Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler i enhver form 3. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer eller tjenester (selektivitet) 4. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen 5. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene Alle vilkårene må være oppfylt for at støtten skal rammes av forbudet. På den annen side vil støtten ikke komme i konflikt med EØS-regelverket dersom ett av vilkårene ikke er oppfylt. I tillegg bør det presiseres at støttemottakeren må være et foretak i EØS-avtalens forstand, for at en støttetildeling skal falle inn under ovennevnte definisjon. Forbudet mot offentlig støtte retter seg altså mot økonomiske fordeler som tildeles næringsdrivende ikke støtte som gis til for eksempel privatpersoner. Kravet om at støttemottakeren må være et foretak kan utledes av flere av vilkårene og foretaksbegrepet følger av EF-domstolens rettspraksis. Det er ikke nødvendig at virksomheten har profitt som mål, det avgjørende er om den deltar i en aktivitet som består i å tilby varer eller tjenester på et marked. Støtte til organer som utøver offentlig myndighet er derimot ikke omfattet. Nærmere om de enkelte vilkårene i artikkel 61 nr. 1: 1. Er det gitt en økonomisk fordel? Støttebegrepet tolkes vidt og omfatter i utgangspunktet alle økonomiske fordeler som tildeles et foretak. Det er effekten av tiltaket som er avgjørende, det vil si om tiltaket faktisk gir en økonomisk fordel for mottakeren. Både direkte støtte i form av tilskudd og indirekte støtte i form av fritak for økonomiske byrder som normalt belaster virksomhetens budsjett, for eksempel skattefritak, er å anse som en fordel. Noen eksempler på økonomiske fordeler kan nevnes: Rene kapitaltilskudd/subsidier Tilskudd til virksomheter, for eksempel for å utføre forskning og utvikling eller opplæring Lån og garantier på ikke-markedsmessige vilkår Utsettelse av krav om å betale skatt, arbeidsgiveravgift eller andre innbetalinger til staten Salg av offentlig eiendom til underpris Offentlige innkjøp til overpris Skattelettelser eller -fritak, herunder gunstige avskrivningsregler Gratis reklame på statseid fjernsynskanal 2 Utdrag fra EØS-avtalens regler om offentlig støtte Veileder FAD. Side72

Infrastrukturprosjekter som favoriserer identifiserbare enkeltvirksomheter Dersom det offentlige for eksempel stiller en garanti, er spørsmålet om en privat garantist også kunne tenkes å gjøre dette, og om garantipremien er markedsmessig. Hvis garantien stilles på gunstige vilkår, er dette støtte. 2. Er det gitt tilskudd fra det offentlige eller av offentlige midler? Støtten må være gitt av statsmidler. Dette omfatter støtte gitt av stat, fylkeskommune og kommune. Også støtte gjennom selvstendige organer som opptrer på vegne av det offentlige er omfattet, for eksempel støtte fra Innovasjon Norge og fra Norges Forskningsråd. 3. Favoriserer tiltaket enkelte foretak eller produksjon av enkelte varer/tjenester? Dette kriteriet omtales ofte som selektivitetskriteriet. For å finne ut om vilkåret er oppfylt, må det skilles mellom generelle og selektive tiltak. I utgangspunktet faller generelle økonomiske tiltak som kommer all næringsvirksomhet til gode utenfor statsstøttebegrepet. Generelle tiltak er eksempelvis infrastruktur og skatteordninger som behandler alle likt. Selektive tiltak kjennetegnes ofte ved at det foreligger kriterier for tildelingen av økonomisk støtte som ikke alle foretak kan oppfylle. Det kan være vilkår om lokalisering, produksjonsprosesser, størrelse på foretaket eller annet som bidrar til å skille ut eventuelle støttemottakere. Dersom ordningen begunstiger enkeltforetak, vil kriteriet være oppfylt. Men også støtte til en hel sektor kan være selektiv. 4. Vrir tiltaket konkurransen eller har potensial til å gjøre dette? Spørsmålene om en støtteordning er selektiv og om den virker konkurransevridende henger ofte sammen: Konkurransevridningen oppstår gjerne fordi støttetildelingen er selektiv, dvs. at den begunstiger støttemottakeren, som i større eller mindre grad slipper å ta hensyn til de samme kostnadene som konkurrentene må bære. Det er tilstrekkelig at støtten truer med å vri konkurransen på visse markeder. Det følger av Kommisjonens praksis nærmest en presumsjon for at støtte til enkelte foretak er konkurransevridene. Kommisjonen/EFTAs Overvåkingsorgan (ESA) eller EF-domstolen/EFTAdomstolen gjør sjelden en like omfattende markedsanalyse i statsstøtteretten som i konkurranseretten for øvrig. Selv om det bare er ett foretak som er etablert i et område, kan støtten vri den potensielle konkurransen ved å vanskeliggjøre etableringen av nye foretak. 5. Påvirker støtten samhandelen innenfor EØS-området? Selv om et norsk foretak kun opererer på det nasjonale markedet, vil det at foretakets stilling styrkes på grunn av offentlig støtte kunne føre til at potensielle konkurrenter fra EØS-området får svekket sin mulighet til å etablere seg på det norske markedet. Spesielt når det gjelder varer, har Kommisjonen og EF-domstolen gått svært langt i sine antagelser om at støtten påvirker samhandelen, selv om produktene er ment for det nasjonale marked og det i liten grad foregår en handel på tvers av landegrensene. Kommisjonen og juridisk teori har imidlertid lagt til grunn at det kan finnes tilfeller der samhandelen ikke vil være påvirket. For eksempel har ESA godtatt at subsidiert leie av lokaler for en privat barnehage i Oslo ikke kunne anses å påvirke samhandelen. Hvis det på grunn av avstand, mangel på infrastruktur, manglende handel mellom medlemsstatene eller særegenheter ved produktene eller tjenestene ikke foregår en handel mellom medlemsstatene. Punktene over sier noe om hovedregelen, men det finnes noen unntaksregler som kan benyttes. Side73

Bagatellmessig støtte Forbudet mot offentlig støtte til næringslivet (EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1) får ikke anvendelse på støttebeløp opp til 200.000 euro over en treårsperiode, såkalt bagatellmessig støtte (de minimis aid). For støtte til veitransportsektoren gjelder en lavere terskelverdi på 100 000 euro over tre år. Støttebeløp opp til denne grensen kan tildeles uten at støtteyter må forhåndsmelde til og få godkjent støttetildelingen av EFTAs Overvåkingsorgan (ESA). Bagatellmessig støtte må heller ikke forhåndsmeldes til Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller etterhåndsrapporteres årlig slik annen offentlig støtte må. Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger med hensyn til størrelsen på mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan gis i enhver form til ethvert formål så lenge støtten er transparent. Det vil si at støtte kun kan tildeles som bagatellmessig støtte når det er mulig å beregne nøyaktig støtteelement (brutto tilskuddsekvivalent) i forkant av tildeling og uten at det er nødvendig å gjøre en risikovurdering. Det gis konkret veiledning i det nye regelverket på når lån, kapitaltilførsler, risikokapital og garanti kan anses å være transparent støtte. Det er bl.a. en terskelverdi for garantier; dersom det underliggende lånet ikke overstiger 1,7 millioner euro og garantien ikke overstiger 80 % av lånet kan støtten anses som transparent bagatellmessig støtte. Gruppeunntak Et gruppeunntak fastsetter detaljerte regler for når visse typer støtte anses forenlig med EØSavtalen. Støtte som oppfyller vilkårene i et gruppeunntak er unntatt fra reglene om forhåndsmelding og forhåndsgodkjenning. Slik støtte er imidlertid underlagt en forenklet meldeplikt. Vi har følgende gruppeunntak: støtte til forskning, utvikling og innovasjon (FoU) miljøstøtte investeringsstøtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) støtte i form av risikokapital støtte til opplæring støtte til sysselsetting støtte til regionale investeringer støtte til kvinnelige entreprenører Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning Noen tjenester anses av offentlige myndigheter som så viktige, at befolkningen bør være sikret tilgang til dem. Hvis ikke markedet tilbyr disse tjenestene i ønsket omfang eller til ønsket pris, kan offentlige myndigheter velge å selv ta ansvar for organiseringen av tjenestene. Slike tjenester av allmenn interesse kan være av både økonomisk karakter, slik som telekommunikasjonsnettverk, elektrisitetsforsyning eller avfallshåndtering, eller av ikke-økonomisk karakter slik som fengsel, rettsvesen, og grunnleggende velferdsoppgaver som helse, omsorg og utdanning. En nærmere gjennomgang av disse tre unntakspunktene kan leses i Kommisjonsforordning (EF) nr 800/2008 av 6. august 2008. Vurderinger EØS avtalen om offentlig støtte slår inn når det gjelder garantier. Kommunen må derfor bli mer varsom med å gi garantier, og flinkere til å se garantien opp mot EØS avtalen. Brudd på EØS Side74

avtalen kan medføre at næringsvirksomheten som det er stilt garanti for, må tilbakebetale «gevinsten» den har fått i form av en offentlig garanti. I verste fall kan dette slå næringsvirksomheten konkurs med påfølgende rettssaker o.l. Kommunen bør også i hovedsak bare stille simpel kausjon når valget først er gjort, da en selvskyldnerkausjon innebærer økt risiko i forhold til en simpel kausjon. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at det lages noen enkle retningslinjer for behandling av garantier. Saksbehandler: Jon Erik Anti Rolf Kåre Jensen Rådmann Stephan A. Skjelvan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Kommuneloven 51 2 Forskrift Garantier. Utrykte vedlegg: EØS-avtalens regler om offentlig støtte Veileder fra FAD Side75

DATO: LOV-1992-09-25-107 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I Nr. 19 IKRAFTTREDELSE: 1993-01-01 SIST-ENDRET: LOV-2012-05-25-28 fra 2012-07-01 ENDRER: KORTTITTEL: Kommuneloven koml. 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). Side76

FOR 2001-02-02 nr 144: Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier DATO: FOR-2001-02-02-144 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) AVD/DIR: Kommunalavdelingen PUBLISERT: I 2001 hefte 2 (Merknader) IKRAFTTREDELSE: 2001-03-01 SIST-ENDRET: FOR-2008-06-26-1002 ENDRER: FOR-1993-02-09-4046 GJELDER FOR: Norge HJEMMEL: LOV-1992-09-25-107- 51 SYS-KODE: BF02 NÆRINGSKODE: 911 KUNNGJORT: 02.03.2001 RETTET: KORTTITTEL: Forskr kommunale og fylkeskommunale garantier For å lenke til dette dokumentet bruk: http://www.lovdata.no/cgiwift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20010202-0144.html INNHOLD Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 1. Virkeområde 2. Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon 3. Tidsavgrensning 4. Maksimumsbeløp 5. Garantier for små beløp 6. Garanti for tidligere gjeld ved omdanning til ansvarlig selskap 7. Ikrafttreden Merknader Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 2. februar 2001 med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 51 nr. 3. Endringer: Endret ved forskrift 26 juni 2008 nr. 1002. 1. Virkeområde Denne forskriften gjelder når kommuner og fylkeskommuner stiller kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. Side77

2. Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon Når en kommune eller fylkeskommune stiller garanti for tredjepersons økonomiske forpliktelse, kan kommunen/fylkeskommunen forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. 0 Endret ved forskrift 26 juni 2008 nr. 1002. 3. Tidsavgrensning Vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring skal alltid angi garantiens varighet. Ved garantier knyttet til investeringer skal garantiens varighet ikke overstige investeringsobjektets levetid. Ved garantier for driftsutgifter skal garantitiden settes så kort som mulig. Garantier for ansattes lån skal i tillegg til begrensningene i første og annet ledd begrenses til ansettelsesforholdets varighet. Garantiperioden kan ikke strekke seg utover 2 år fra forfall for fordringen mot hoveddebitor. Det kan ikke stilles garantier med varighet over 40 år. 4. Maksimumsbeløp Vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring skal alltid angi det maksimumsansvar garantien omfatter. 5. Garantier for små beløp Garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kroner 500.000 trenger ikke statlig godkjenning. 6. Garanti for tidligere gjeld ved omdanning til ansvarlig selskap Kommuner og fylkeskommuner kan garantere for gjeld de tidligere har hatt direkte ansvar for, når virksomhet som kommunen eller fylkeskommunen tidligere har drevet selv skilles ut i et selskap med begrenset ansvar, og gjelden samtidig overføres til selskapet. Det samme gjelder der virksomhet som har vært drevet av et interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar overføres til et selskap med begrenset ansvar. Garantier som omhandlet i første ledd skal godkjennes av statlig myndighet på vanlig måte. 0 Endret ved forskrift 26 juni 2008 nr. 1002. 7. Ikrafttreden Forskriften gjelder fra 1. mars 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift av 9. februar 1993 nr. 4046 om kommunale og fylkeskommunale garantistillelser. Merknader Til 1 Virkeområde Bestemmelsen angir forskriftens virkeområde. Forskriften har samme virkeområde som loven selv. Med uttrykket«kausjon» siktes til de vanlige tredjemannsgarantiene, der kommunen/fylkeskommunen innestår for en annens forpliktelse. Uttrykket «Side78

annen økonomisk garanti» er ment å omfatte de såkalte selvstendige garantier, dvs. de garantier som ikke er knyttet til en annen fordring. Dette innebærer bl.a. at et løfte overfor for eksempel et idrettslag om å dekke et eventuelt underskudd ved et idrettsarrangement, må godkjennes av departementet selv om denne garantien ikke gir idrettslagets kreditorer noen rett til å kreve kommunen. Alminnelige løfter om å betale ut en bestemt pengesum vil imidlertid ikke være en garanti. Det særegne ved garantier er at løfte om betaling av penger er betinget av en framtidig begivenhet som det på forhånd er usikkert om vil inntreffe. Videre fremgår det at det bare er garantier for virksomheter drevet av andre enn kommunen/fylkeskommunen som omfattes. Forskriften omfatter ikke garantier som kommunen/fylkeskommunen avgir for egen ytelse de såkalte egengarantiene. Slike garantier står kommunen/fylkeskommunen fritt til å gi, uavhengig av kommuneloven 51 og forskriftene til denne. Til 2 Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon Bestemmelsen gjelder bare tredjemannsgarantier (kausjon). Til 3 Tidsavgrensning Første ledd første punktum krever at vedtak om garantistillelse og garantiavtale/- erklæring skal angi garantiens varighet. Annet punktum krever at dersom garantien gjelder investeringer kan garantitiden ikke overstige investeringsobjektets levetid. Annet ledd innebærer at garantier knyttet til driftsutgifter bør settes så kort som mulig, men setter ingen fast tidsramme. I merknaden til den tilsvarende bestemmelse i den tidligere forskriften heter det at garantier for driftsformål som hovedregel bør avgrenses til det enkelte driftsår, og det kan være grunn til å ta utgangspunkt i en slik tidsavgrensning. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at det gis driftsgarantier med lenger varighet. Tredje ledd oppstiller en særregel for lån til ansatte. Etter loven kan kommuner/fylkeskommuner fritt stille garantier for ansattes forpliktelser i praksis vil det dreie seg om lån til bolig etc. Tredje ledd krever at garantier for ansattes lån ikke kan gjelde lenger enn vedkommende er ansatt i kommunen/fylkeskommunen. Det må sørges for at dette kommer til uttrykk i garantiavtalen/-erklæringen. Garantiperioden må settes slik at den gir kreditor i hovedforholdet rimelig tid til innfordring i tilfelle av mislighold. Dette innebærer at garantiperioden bør strekke seg noe utover forfallstidspunktet for hovedfordringen. Fjerde ledd første punktum stiller opp en maksimumsgrense på 2 år fra hovedforpliktelsen er forfalt. Annet punktum setter en maksimumsgrense for garantiers varighet. Det kan under ingen omstendighet stilles garantier som skal gjelde i mer enn 40 år, iberegnet 2-årsfristen i første punktum. Det må sørges for at dette fremgår av garantiavtalen/-erklæringen, der det ikke av andre grunner er åpenbart at garantien er av kortere varighet. Til 4 Maksimumsbeløp Bestemmelsen krever at det i vedtak om garantistillelse og garantiavtale/-erklæring alltid skal tallfestes en øvre ramme for det garantiansvar kommunen/fylkeskommunen tar på seg i det enkelte tilfelle. Side79

Til 5 Garantier for små beløp Kommuneloven 51 nr. 3 annet punktum gir hjemmel til å bestemme i forskrift at garantier for mindre beløp ikke trenger statlig godkjenning. Bestemmelsen i forskriftens 5 innebærer at garantier der maksimumsansvaret (jf. 4) er lavere eller lik 500.000 kroner ikke trenger statlig godkjenning. Vurderingen vil være knyttet til den totalramme som er satt for garanti til det aktuelle formål. Det er ikke anledning til å stille flere mindre garantier for samme formål og samme hoveddebitor for at hver enkelt garanti skal komme under grensen på 500.000 kroner. Til 6 Garanti for tidligere gjeld ved omdanning til ansvarlig selskap Bestemmelsen bygger på 4 i tidligere forskrift, men er noe endret. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt at en kommune/fylkeskommune skiller ut virksomhet som har vært drevet av kommunen selv gjerne i form av en kommunal bedrift (kommuneloven 11) eller et kommunalt foretak (kommuneloven kap. 12) og overfører den til et selskap med begrenset ansvar, typisk et aksjeselskap. Det kan da være aktuelt også å overføre gjeld som er knyttet til virksomheten til selskapet. Kommunen blir ikke fri sitt ansvar for den tidligere gjeld før kreditor kan anses for å ha fritatt kommunen for ansvar. I mangel av slik aksept er det antatt at kommunen hefter solidarisk med selskapet for tidligere gjeld. Bestemmelsen i forskriften 6 åpner for at kommunen i slike tilfeller kan stille en eksplisitt garanti for selskapets forpliktelse til å betale denne gjelden, slik at kommunens direkte gjeldsansvar blir omgjort til et garantiansvar. Dersom kommunen her stiller garanti, vil kommunen ha et regresskrav overfor selskapet dersom kommunen må dekke hele eller deler av det gjeldsansvar som er overført til selskapet. Kommunen bør vurdere om dette regresskravet bør sikres ved pant i selskapets eiendeler. Vedtak om slik eksplisitt garanti som omtalt ovenfor vil måtte godkjennes av statlig myndighet for å være gyldig, jf. kommuneloven 51 første ledd. Der virksomhet som har vært drevet i form av et interkommunalt selskap med ubegrenset deltakeransvar overføres til et selskap med begrenset ansvar, kan det på samme måte være aktuelt å overføre ansvar for gjeld til det nye selskapet (aksjeselskapet). Dersom gjeld som det ansvarlige selskapet hadde direkte ansvar for skal overføres til aksjeselskapet, kreves det samtykke fra kreditorene for at det ansvarlige selskapet kan bli fri for ansvar. Dersom det ansvarlige selskapet oppløses blir ikke deltakerkommunene fri det ansvar de tidligere hadde som deltakere i selskapet med mindre kreditorene aksepterer dette. For interkommunale selskaper etter lov 29. januar 1999 nr. 6 følger dette av 36, der det fremgår at deltakerne etter avvikling av selskapet har samme ansvar som tidligere. For ansvarlige selskaper etter lov 21. juni 1985 nr. 83 følger det samme av 3-28 tredje ledd. Det samme må antas å gjelde for interkommunale selskaper med basis i kommuneloven 27. I praksis sikres gjerne kreditorene ved at de tidligere deltakerne gir en eksplisitt garantierklæring for sitt ansvar for tidligere gjeld. Bestemmelsen i 6 åpner for at kommunene kan stille slik garanti i disse tilfellene. Vedtak/erklæring om slik eksplisitt garanti som omtalt ovenfor vil måtte godkjennes av statlig myndighet for å være gyldig, jf. kommuneloven 51 første ledd. Side80

Dersom deltakerne må dekke aksjeselskapets forpliktelser i henhold til sitt garantiansvar vil de få et regresskrav mot aksjeselskapet. Kommunene bør vurdere om det er behov for å sikre dette regresskravet ved pant i selskapets eiendom. Bestemmelsene i denne forskriftens 1 5 gjelder også i de tilfeller det stilles slike garantier som omhandlet i 6. Bestemmelsen i 6 gir bare adgang til å garantere for gjeldsansvar kommunen hadde forut for utskilling/omdanning til selskap med begrenset ansvar. Eventuelle garantier for andre forpliktelser må vurderes etter de alminnelige regler -uavhengig av 6. 0 Merknadene endret ved forskrift 26 juni 2008 nr. 1002. Side81