RNB 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS Bjørn Arild Gram (Sp), nestleder i KS
Disposisjon Makrobildet Revidert Kommuneproposisjonen 2017 Inntektssystemet Integreringsmeldingen
Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 3
Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang 4
Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 5
Ny tiltakspakke for Sør- og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene fordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 6
Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag 2016 2017 SSB (mars): Hele økonomien 2,5 2,4 NHO: Industrien 2,4.. KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i timelønnskostnader 7
Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere kostnadene kan gå noe ned framover Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene Effekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 8
Investeringer i kommunesektoren øker mer enn inntektsveksten, men mindre enn i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 9
Mange årsaker til høye investeringer og økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Netto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt lånefinansiering av investeringene 10
Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld 229 - Selvkostanlegg 60 = Renteeksponert gjeld 169 1 pst økt rente = 1,7 mrd 11
Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 12
Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro 13
KOMMUNEØKONOMI
Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 15
RNB 2016 skattevekst Regjeringen varsler skattevekst i RNB med 700 mill kr 575 mill kommunene 125 mill fylkeskommune Regjeringen nedjusterer lønnsanslaget fra 2,7 til 2,4 prosent, men øker konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst gir endring i deflator fra 2,7 til 2,6 I kroner 400 millioner
Kommuneprop. 2017 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3
Vekst i kostnadstunge tjenester 230 210 190 170 150 130 110 90 Utviklingen i ressurskrevende tjenester 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år
Økning i kommunesektorens handlingsrom med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst - iflg. KMD Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 3¾ 4 - Merkostnader til demografi -2,1 - Merkostnader til pensjon -0,9 - Satsinger innenfor veksten i frie inntekter -0,3 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav ½ ¾ + effektiviseringskrav 0,5 pst. 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 0,5 pst. 1¾ 2
Inntektsveksten gir ikke økt mulighet for å redusere etterslepet i vedlikehold - Nasjonalt program for innhenting av vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet? Vedlikeholdsetterslep på fylkesvei = 50-85 mrd
Tjenesteområdene
Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet Aktivitetsplikt fra 1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år 300 mill til rus - i frie inntekter Ingen opptrappingsplan på rehabilitering Mulig føring til hab/rehab av frie inntekter 22
«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i 2017 2018
Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse- og ressursmessig Stor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet
Plikt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø-hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering
Grunnskolen Kompetanse for kvalitet: 300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - viktig stimulans Økt lærertetthet Effektforskning i ungdomstrinnet nyttig Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1.-4.trinn er styrking, men ikke satsing Foto: U.dir
Videregående opplæring Øremerket tilskudd på 15 mill til tilbud for permitterte og oppsagte lærlinger positivt på tross av øremerking Foto: www.ambulanse.no Ingen økning av lærlingtilskuddet 2,5 millioner til World Skills Norway positivt at regjeringen viderefører støtten Foto: World Skills Martin Østnor og Jenny Marlen S. Fossan
Integreringsmeldingen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full-finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig
Bra med tidlig innsats i kvalifiseringen Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring Staten vil etablere forsøk med integreringsmottak må skje i regi av mottakene Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret? Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak
Kvalifisering, utdanning og sysselsetting: Viktigste tiltak Jobbsjansen utvides. 97 mill. til kommunene for å få innvandrerkvinner og ungdom i jobb. Ekstra år i grunnskolen for ungdom før overgang til videregående Mer arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet mulig krav om at alle deltakere skal i arbeidspraksis Begrensede permisjonsrettigheter for kvinner i programmet tidligere tilbake og/eller program på deltid under permisjonen Programmet kan utvides inntil 4 år for enkelte grupper, som del av jobbsjansen
Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 2 og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge Bidrar til inkludering Foto: NAFO/HiOA
INNTEKTSSYSTEMET
Basistilskuddet og strukturkriteriet Halvparten av basistilskuddet vil bestå (6,6 mill i dagens system) Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill) Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune KS s krav i høringen I 2017 gjennom skjønnstilskuddet Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017
Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (1) Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen: Gjennomsiktig effekt Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen Var KS s krav i høringen
Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (2) Ulemper ved å legge det inn i kostnadsnøkkelen: Effekten er ugjennomsiktig Undergraver objektiviteten i kostnadsnøklene Beregningen av frivillige smådriftsulemper er skjønnsbasert Jfr siste endring fra fullt til halvt basistilskudd Gjør at omfordelingen gjennom de øvrige kriteriene i kostnadsnøkkelen blir for sterk
Kostnadsnøklene (1) Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig KS-krav Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i påvente av ytterligere utredninger Motsvares av tilsvarende nedvekting av innbyggere under 67 år Gir mindre omfordeling enn høringsutkastet Det skal i en ny utredning også redegjøres for: Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Kostnadsnøklene (2) Departementet skal også arbeide videre med delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Herunder vurdere om det er mulig å konstruere et kriterium som fanger opp utfordringer ift rus og psykiatri Utdanningskriteriet skal fortsatt legges til grunn for beregningen av delkostnadsnøkkelen for barnehage flertallet av kommunene i høringen ønsket dette Det skal foretas ytterligere utredninger om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøklene iflg KS krav
Regionalpolitiske tilskudd (1) Nord-Norge-/Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet i Nord- Norge videreføres i et samlet tilskudd Sør-Norge-tilskuddet vris i retning av mer per innbygger og mindre per kommune og suppleres med småkommunetilskuddet Småkommunetilskuddet legges derved inn i de to andre tilskuddene og gis som en sats per kommune, med en forsiktig differensiering av satsene etter distriktsindeksen Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.
Regionalpolitiske tilskudd (2) Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region Ordningen skal også omfatte kommuner som blir fra 9.000-10.000 innbyggere etter sammenslåing Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre Storbytilskuddet videreføres: Det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innbygger Det skal særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes av oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen
Skjønnstilskudd kompensasjon for tap v/forrige revisjon av inntektssystemet (400 mill. kroner) tas nå ut 1000 kroner kr per innb LOPPA -1 200-1236 KÅFJORD -2 400-1098 SKJERVØY -2 900-999 KVITSØY -500-952 TJELDSUND -1 200-946 RØST -500-929 KVÆNANGEN -1 100-891 GRANE -1 200-825 LUND -2 400-733 IBESTAD -1 000-706 BEIARN -600-577 ROLLAG -800-571 AUSTRHEIM -1 600-563 VÅGSØY -3 400-562 VERRAN -1 300-512 NAMDALSEID -800-491 LINDÅS -7 600-491 MÅSØY -600-486 SULA -4 200-473 LØDINGEN -1 000-464 1000 kroner kr per innb BERGEN -46 600-169 STAVANGER -27 400-207 TRONDHEIM -25 900-140 ÅLESUND -16 200-348 BÆRUM -15 400-126 TØNSBERG -14 100-334 LARVIK -12 000-275 KRISTIANSUN -8 900-363 LINDÅS -7 600-491 LEVANGER -7 100-363 HAUGESUND -6 800-185 Kom i tillegg til INGAR. Siden dette var skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet
Og slik slår dette ut for Sør-Trøndelag kommunene 1000 kroner Kroner per innb Innb. 1.7.2015 TRONDHEIM -25 900-140 185 328 HEMNE -100-23 4 272 FRØYA -800-169 4 722 AGDENES -200-114 1 747 ÅFJORD -300-92 3 244 ROAN -200-204 980 ORKDAL -1 200-102 11 743 HOLTÅLEN -200-100 2 007 MELHUS -700-44 15 999 SKAUN -2 200-285 7 712 SØR-TRØNDELAG -31 800-102 310 822
Selskapsskatt Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.
Inntektssystemet for fylkeskommunene Båt og ferje Kvalitetssikring av kriteriedata båt og ferje for 2017 Innslag av refusjonsordning i nåværende nøkkel - det er et forbedringsbehov Ekstern faglig utredning utlyst av KMD - leveres vinteren 2017 KS forventer at endringer i båt- og ferjenøkkelen kommer i Kommuneproposisjonen for 2018
Eiendomsskatten
Forslag endringer i eiendomsskatteloven 1. Mulighet til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt - I dag: Kan ikke skille mellom boligeiendom og fritidseiendom ved utskriving av eiendomsskatt. - Forslaget: Kommunestyret kan vedta at fritidsboliger skal være fritatt for eiendomsskatt i det tilfellet skatteplikten ellers omfatter boligeiendom. - Forslaget medfører også at føring i matrikkel skal være avgjørende for klassifisering av boligeiendom, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskattesammenheng. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Vedtak om frivillig fritak vil redusere kommunens eiendomsskatteinntekter. Siden ordningen er valgfri kan ikke departementet uttale seg om provenyvirkninger. KS Eiendomsskatteforum antar reglene vil få noen administrative konsekvenser for kommunen ved endring av praksis for grensedragning mellom bolig- og fritidseiendom og næringseiendom. - Det er foreslått at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.
Forslag til endringer i eiendomsskatteloven 2. Innføring av maksimumssats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger - I dag: Regnes ikke som første gangs utskriving av eiendomsskatt ved utviding av området for eiendomsskatt. Kommunen kan gi bolig- og fritidseiendommer maksimal promillesats (7) første gang det skrives ut skatt på slik eiendom dersom kommunen allerede bruker en slik sats på annen eiendom. - Forslaget: Laveste promillesats (2) må brukes første gang det skrives ut skatt på slik eiendom som følge av overgang til nytt utskrivingsalternativ. Skal sikre eiere av bolig- og fritidseiendommer en gradvis opptrapping av eiendomsskatt når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Forslaget kan få betydning for kommuner som allerede har eiendomsskatt, men ikke på bolig og fritidseiendom (gjelder 98 kommuner av 362 med eiendomsskatt). Forslaget vil medføre et potensielt inntektsbortfall frem til det år man innenfor lovens rammer kan benytte seg av maksimumssatsen. - Det foreslås at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.
Takk for oppmerksomheten!