Klimaprofil Sør-Trøndelag Eirik J. Førland MET / Norsk Klimaservicesenter (KSS) Fylkesmannens dialogkonferanse, Ørland 30.august 2016
Klimaservicesenter: Beslutningsgrunnlag for klimatilpasning i Norge
Hovedbudskap 1 Foto: Anette Karlsen/NTB scanpix Foto: Hans Olav Hygen Foto: Ludvig Lorentzen Helge Mikalsen/NTB scanpix Foto: Erling Briksdal Norsk klimaservicesenter
Utslippsscenarioer, CO 2 RCP 8.5 RCP 4.5 RCP 2.6 Norsk klimaservicesenter
Klimaprofil for hvert fylke Kortfattet sammendrag av dagens klima, forventede klimaendringer og klimautfordringer Kunnskapsgrunnlag og hjelpemiddel i overordnet planlegging, samt supplement til «Klimahjelperen» (www.dsb.no). Bygger på «Klima i Norge 2100» og har fokus på endringer frem mot slutten av århundret (2071 2100) i forhold til 1971 2000. Beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp. St.meld. om Klimatilpasning: For å være «føre var» skal høye alternativer fra de nasjonale klimafremskrivningene legges til grunn når konsekvensene av klimaendringer vurderes. Dette høye utslippsscenariet (RCP8.5) tilsvarer at globale klimagassutslipp fortsetter å øke som i de siste tiårene. På nettsidene til KSS er det presentert klimafremskrivninger også basert på såkalte middels og lave utslipp, og også for perioden 2031-2060. Norsk klimaservicesenter
Noen resultater mer sikre enn andre Variabler: Romlig skala: Tidsskala: År Sesong Døgn Time Norsk klimaservicesenter
Avvik fra 1971-2000 ( o C) Sør-Trøndelag: Temperatur RCP8.5, endring fra 1971-2000 til 2071-2100: Årstemperatur + 4,2 C Vinter: + 4,4 C Vår: + 4,4 C Sommer + 3,8 C Høst: + 4,3 C 6 5 4 3 2 1 0-1 -2 Årstemperatur -3 1900 1920 1940 1960 1980 2000 2020 2040 2060 2080 2100 Midlere årstemperatur 1971-2000 Ørland: 5,9 C Trondheim: 5,5 C Røros: 0,7 C
Vekstsesongen blir lengre fra 1971-2000 til 2071-2100 MIDDELS (RCP4.5) HØYT RCP8.5 1 til 2 måneder 2 til 3 måneder 9 Norsk klimaservicesenter
Endring i varme sommerdager Midlere antall døgn pr. år med middeltemperatur over 20 C Perioden 2071 2100 ifølge medianframskrivningen for RCP4.5 (venstre) og RCP8.5 (høyre). Referanseperioden 1971 2000 Norsk klimaservicesenter
Avvik fra 1971-2000 (%) Sør-Trøndelag: Nedbør RCP8.5, prosentvis endring 2071-2100 vs. 1971-2000 40 30 20 10 Årsnedbør Årsnedbør: + 19 % Vinter: + 6 % Vår: + 5 % Sommer + 22 % Høst: + 26 % 0-10 -20-30 -40-50 1900 1950 2000 2050 2100 Midlere årsnedbør 1971-2000 Ørland: 1060 mm Trondheim: 950 mm Røros: 500 mm
Endring (%) i antall dager med kraftig nedbør Sør-Trøndelag 2071-2100 (RCP8.5) Sesong Med Lav Høy År 87 53 154 Vinter DJF 58 12 116 Vår MAM 77 19 105 Sommer JJA 99 55 213 Høst SON 137 94 213 Norsk klimaservicesenter
Endring (%) i nedbørmengde for dager med kraftig nedbør Sør-Trøndelag 2071-2100 (RCP8.5) Sesong Med Lav Høy År 21 12 31 Vinter DJF 14 1 22 Vår MAM 15 2 21 Sommer JJA 21 13 40 Høst SON 25 18 41 Norsk klimaservicesenter
vi er ikke alltid tilpasset «dagens klima»! Norsk klimaservicesenter
1-times nedbør med 200 års returperiode Norsk klimaservicesenter
Endring (%) i nedbør-intensitet for dager med kraftig nedbør Klimafaktor for endring i 3 timers and 1-døgns nedbør fra 1976-2005 til 2071-2100 for to utslippsscenarier RCP4.5 RCP8.5 Index 3-timer 1-døgn 3-timer 1-døgn q99,5 1,11 1,11 1,20 1,20 M5 1,16 1,13 1,28 1,22 M200 1,19 1,14 1,38 1,26 KSS anbefaler klimapåslag på 40 % på regnskyll med varighet <3 timer Norsk klimaservicesenter
Overvannsutvalget: NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder - Som problem og ressurs Både klimautviklingen og samfunnsutviklingen med økt fortetting, kan hver for seg øke intensiteten i overvannsavrenningen. Uten forbyggende tiltak forventes at kostnadene ved overvannsskade på bebyggelse, infrastruktur, helse og miljø vil følge samme utvikling. Utvalget har gjennomgått gjeldende lovgivning og rammebetingelser for kommunenes håndtering av overvann i byer og tettsteder. Utvalget foreslår en pakke av ulike virkemidler for å gi kommunene gode rammebetingelser og tilstrekkelige virkemidler for å forebygge overvannsskader, og samtidig utnytte overvann som en ressurs. Norsk klimaservicesenter
Snøsesongen blir kortere 2100: I lavtliggende områder vil snøen bli nesten borte i mange år, mens det i høyfjellet kan bli større snømengder i enkelte områder. 3 4 færre måneder med snødekke 2 3 måneder Foto: Ingjerd Haddeland 2 4 måneder 1 2 måneder Norsk klimaservicesenter
Sør-Trøndelag: Vannføring RCP8.5, prosentvis endring 2071-2100 vs. 1971-2000 Årsmiddel: Liten endring a) Vinter: + b) Vår: - c) Sommer: - d) Høst: + VINTER SOMMER VÅR HØST Norsk klimaservicesenter
Sør-Trøndelag: Flom Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Regnflommene vil bli større og komme oftere i uregulerte vassdrag som i dag har store regnflommer, og i kystnære elver Styrtflommene vil bli større og forekomme hyppigere i tettbygde strøk og i mindre, bratte vassdrag (elver og bekker) som reagerer raskt på kraftig regn
Sør-Trøndelag: Skred Været er en av de viktigste utløsnings-faktorene for skred. Endringer i klima og hydrologi vil påvirke skredfaren, eksempler: Mer ekstremnedbør i bratt terreng økt fare for flom-, jord-, og steinskred Høyere temperatur redusert fare for tørrsnøskred; økt fare for våtsnøskred og sørpeskred Mer flom i små elver og bekker økt erosjon økt fare for kvikkleireskred Økt aktsomhet
Havnivå, Stormflo Kragerø 2015 Foto: Elin Frisch Selås Kragerø 2015 Foto: Per Eckholdt Rana, 2009 Foto: 330 skvadronen Norsk klimaservicesenter
Ved høye utslipp Havnivå: Landheving er viktig i Norge Landheving (a) 70 (b) Mer enn 12 000 år siden: (c) Havnivåendring 65 Fortsatt: 60 Sør-Trøndelag: Økning i havnivå på mellom 22 til 45 cm (høyt utslipp) 5 10 15 mm/år mm/yr 5 10 15 5 10 15 m/100 år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 23Norsk klimaservicesenter
Klimatilpasning i NVE flom og skred
Klimatilpasning - Hva kan vi gjøre? 1. Utslippsreduksjoner! 2. Vedlikehold! 3. Bruk fremskrivninger for beregning av dimensjonerende verdier og i planleggingen! Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimatilpasning, flom og klimapåslag For klimatilpasning bruker NVE en tredeling: 0% Store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer 20% økning: Nedbørfelt hvor regnflommer vil dominerer i fremtiden Alle små nedbørfelt som reagerer raskt på regn 40% økning: I noen områder er forventede endringer enda større. Der anbefaler vi at en 40% økning vurderes i tillegg. Norges vassdrags- og energidirektorat
Havnivåstigning Naustdal, 2100: 67 cm (usikkerhet 47-102 cm) Norges vassdrags- og energidirektorat
Klimatilpasning, skred og klimapåslag Klimautviklingen gir ikke grunn til å legge til en ekstra sikkerhetsmargin i forhold til kravene og prosedyrene beskrevet i NVEs retningslinjer 2:2011 og sikkerhetskravene i TEK10 (1000-års skred) Kartlegging viktig 28 Norges vassdrags- og energidirektorat
Sentrale dokumenter fra NVE for klimatilpasning, flom og skred Norges vassdrags- og energidirektorat
Andre Produkter «Klimahjelper», et verktøy for å veilede kommunene med å ivareta klimatilpasning i planleggingen etter PBL. Lovgrunnlaget Hvorfor klimatilpasning på ulike plannivå Hvordan klimatilpasning på ulike plannivå Fokus & eksempler: havnivåstigning og stormflo, skred, flom, overvann Kobling mellom PBL og sivilbeskyttelsesloven helhetlig ROS Norges vassdrags- og energidirektorat
Pågående arbeid «Klimaprofiler» for alle fylker www.klimaservicesenter.no Bestillerskjema for kommunene ved innkjøp av konsulenttjenester for skredfarekartlegging (www.nve.no) Norsk klimaservicesenter Norges vassdrags- og energidirektorat
Tabell 1. Sammendrag som viser forventede endringer i Sør-Trøndelag fra 1971-2000 til 2071-2100 i klima, hydrologiske forhold og naturfarer som kan ha betydning for samfunnssikkerheten.
Hovedbudskap: Sør-Trøndelag Høyere temperatur Kortere snøsesong Kraftigere og hyppigere episoder med intens nedbør Økte problemer med overvann Flere og større regnflommer Mindre og tidligere snøsmelteflommer Større fare for sørpeskred / flomskred / jordskred / kvikkleireskred Økt havnivå / stormflonivå Dette utdypes i «Klimaprofilen» Norsk klimaservicesenter
Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå» Femte nivå Kontakt: Leder Inger Hanssen-Bauer // klimaservicesenter.no 02.09.2016 34