0T 5E-3 Y_ Afixivnr,

Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo 0 FORBRUKERRADET 0T 5E-3 Y_ Afixivnr, Saksbehandler: Vår dato: Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: BE 26.02.2009 2008/721 12.12.2008 07/5535 FM AG Høring - rapport om konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter Vi viser til Finansdepartementets høring av 12.12.08 om Kredittilsynets utredning om konkurransen og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre spareprodukter. Kredittilsynet har ved stedlig tilsyn funnet at personkunder blir rådet til å flytte sparepengene sine blant annet fra verdipapirfond og bankinnskudd til mer kompliserte, mindre transparente, mer risikofylte og mindre likvide spareprodukter. Dette er etter Forbrukerrådets oppfatning et graverende funn. Forbrukerrådet registrerer for ofte at forbrukere blir solgt produkter som ikke tilfører kunden en tilstrekkelig forventet avkastning, i forhold til risiko, kostnad og likviditet. Finansforetakene har med dette opprettet et marked som gir stor inntjening for foretakene, med tilsløring av produktets reelle egenskaper som middel. Dette er svært uheldig. Det er også Forbrukerrådets inntrykk, gjennom erfaring med klager på spareprodukter, at investeringsrådgivere i noen tilfeller har styrt spareatferden vekk fra spareprodukter og investeringer som er i kundens interesse, for å maksimere betalingen fra produsentene av produktene. Forbrukerrådet er, i likhet med Kredittilsynet, av den oppfatning at bedret forbrukeropplysning et viktig tiltak i sparemarkedet. Finansportalen bør i denne sammenheng gis ressurser til å videreutvikle sitt bidrag. Rådgivning = salg Forbrukerrådet støtter et påbud om å bruke tittelen "selger" når distributøren av spareprodukter mottar godtgjørelse fra produsentene av produktet. Det være seg om godtgjørelsen tilkommer selger selv, selgers arbeidsgiver eller foretaket selger er tilsluttet. Forbrukerrådet mener begrepene rådgivning og rådgiver bare kan brukes dersom et foretak eller selger tar seg betalt for selve rådgivningen direkte av kunden, og ikke har inntekter fra salg av produktene. Samtidig må en rådgiver tilby et bredt spekter av de beste produktene i markedet, på tvers av leverandører. Dette sikrer at kundene får objektive og nøytrale råd, og at tilbyder, enten det gjelder den enkelte selger eller dennes arbeidsgiver, ikke har insentiver for å tilby et produkt framfor et annet. Det vil resultere i at kundens interesser er førende for rådgiver. Dette åpner igjen opp for at horørukerradet fiewfca Fi,.N:c. tir..,n. ^statn~brlu a;et.n: Y11 bli uvri- [fc:17!rc t::n,mtrer{'ou il 11.b. 4544 1 d.jlz~: tin;t t' I..: nm,.4': t \( } -1, h_',l',a fnr6rukerportalen_no?+:55;.2uu uf'vc?ra'a, t4}ui:-d4}alc Sckaij r.c t. tlf:^id)0500

rådgiver kan anbefale kunden nedbetaling av gjeld, som ofte er det beste økonomiske rådet for en rekke forbrukere. Betaling for rådgivning bør være basert på timepris. 2 Sammenlikner man investeringsrådgivning med andre profesjoner som for eksempel advokat, så betaler man advokaten for tjenesten som utføres. Investeringsrådgivning har sin inntekt fra produktene som selges. Det blir da helt tydelig at det som i dag omtales som investeringsrådgiver er en selger av produkter. Bruk av tittelen selger er derfor i stor grad klargjørende for kunden om hva som tilbys. Kostnader på investeringsprodukter Kostnad ved kjøp av investeringsprodukter må komme klarere frem på salgsprospekt og markedsføringsmateriell. Prosentvis gjengivelse av diverse honorarer er ikke holdbart. Forbrukerrådet foreslår at finansinstitusjonene legger fram regneeksempler på hva et investeringsprodukt reelt koster for kunden. Her må det gå tydelig fram hvor mye honorarene til forvalter spiser av kundens eventuelle avkastning. Sett ut i fra et konkurranseperspektiv eksisterer det ikke god nok informasjon om kostnader til at kunden har reell sammenlikningsmulighet mellom tilbydere av investeringsprodukter. Antallet kostnadselementer må også reduseres, slik at man enklere kan forholde seg til ett eller to tall for provisjoner/omkostninger/honorarer. Salgsprospekter - klar og tydelig informasjon om risiko og kostnader Kostnadselementer for forbruker som tilfaller produsent og distributør må komme klart fram, det samme gjelder for opplysning om risiko. Undersøkelser gjennomført av Forbrukerrådet viser tilfeller der selger tilbyr investeringsprodukter hvor disse opplysningene blir underkommunisert fra selgers side. Det er derfor viktig at salgsprospekt og markedsføringsmateriell blir tydeligere. Forbrukerrådet har også registrert vesentlige avvik i fullstendige prospekter og såkalte forenklete prospekter, hvor selgere ber kundene vektlegge det forenklete prospektet. Forbrukerrådet tar på bakgrunn av dette til orde for en standardisert versjon av salgsprospekter for investeringsprodukter. Denne må inneholde en fast skala for risikovurdering som gjelder for alle produkter, noe som betyr at leverandørene må forholde seg til en uniform skala som hvert produkt skal klassifiseres i. Samtidig må salgsprospektet ta med en standardisert form for prispresentasjon. Usammenliknbare salgsprospekter hemmer konkurransen, og reduserer forbrukers mulighet til å sammenlikne tilbud mellom forskjellige leverandører betraktelig. Forbrukerrådet finner det interessant at Kredittilsynet setter spørsmålstegn ved om salgs- og markedsføringspersonalet i finansforetakene har hatt tilstrekkelig forståelse av produktene de selger. Dette understreker ytterligere behovet for å utforme informasjon som er forståelig for vanlige småsparere. Skriftlig dokumentasjon av rådgivningen Forbrukerrådet har undersøkt dokumentasjon av rådgivningen som forelegges kunden, og kommet til at disse er av meget varierende kvalitet. Her må det komme klarhet i når kunden skal få med seg den skriftlige dokumentasjonen av hva som er sagt og gjort i kundemøtet. Dersom foretakene legger opp til at denne ikke skal skrives under og deles ut før et eventuelt salgstidspunkt, vil ikke kunden ha tilstrekkelig mulighet for å vurdere informasjonen gitt i møtet før en beslutning treffes. Løsningen bør derfor være at kunden får dokumentasjonen allerede etter første møte, hvor man har gått gjennom kundens økonomi og kartlagt egnethet. Den må også inneholde finansforetakets investeringsforslag. Kunden skal også ha forstått hva en spareløsning koster totalt, og være inneforstått med hvilken risiko, tidshorisont og likviditet sparingen har. Det er nødvendig at dagens løsninger gjennomgås. forbrukerportalen.no

3 Vi viser for øvrig til vedlagte utredning fra Forbrukerrådet. 4- Med hilsen for Forbrukerrådet Jorge Jensen underdirektør Bjørnar Eilertsen rådgiver forbrukerportalen.no

ff 0 Forbrukerrådets forslag til ryddepakke i sparemarkedet

Undersøkelse av finansiell rådgivning

Innledning Undersøkelsen av finansielle rådgivningstjenester avdekker et klart forbedringspotensial. I over halvparten av kundemøtene ble ikke alle kravene som ligger i lovgivningen og i god rådgivningsskikk overholdt på en tilfredsstillende måte. Tydeliggjøring av totalkostnader ved investering og manglende skriftlig dokumentasjon i kundemøter går igjen. Opplysning om risiko er mangelfull og det gis lite tid for kunden til å områ seg. Både fagkunnskap, overholdelse av regelverk, selve rådgivningsprosessen, og den totale kundeopplevelsen virker å være personavhengig. Det oppfattes for tilfeldig hvilke råd man får. Kvaliteten varierer i forhold til hvor i landet man bor og i hvil-ken finansinstitusjon, selv innenfor samme kontor oppleves kvalitetsforskjeller. Det går tydelig fram av resultatene at det er nødvendig med en kvalitetssikring av råd og rådgiver.

(F Sparerens begrensede vilje til å ta risiko er det viktigste f unnet i undersøkelsen På spørsmål om villighet til å ta risiko for å oppnå tilleggsavkastning er det bare 8 % som svarer at de er villige til å ta en større risiko eller høy risiko på spa repengene. To av tre spurte ønsker liten til ingen risiko. I hvilken grad er du villig til å ta risiko med sparepengene / investeringene for å oppnå høyere avkastning enn det du får på høyrentekonto? Det oppsiktsvekkende er at 61 % av dem som sparer i aksjefond har liten eller ingen vilje til å ta risiko på sparepengene. Med bakgrunn i at aksjefond er en produktkategori med høy risiko blir dette et paradoks. Det er naturlig å anta at forbrukerne ikke kjenner det faktiske risikobildet for et så alminnelig spareprodukt som aksjefond. Videre viser undersøkelsen at nær halvparten av sparerne som har plassert sparepengene sine i aksjefond, har gjort det etter råd fra selger i bank eller annen finansiell rådgivningsvirksomhet. Det gir i sin tur grunn til å anta at selger svikter på enten å bringe opp risiko som tema, eller å formidle temaet på en god nok måte eller supplere kjøperen med god nok dokumentasjon som tydeliggjør risikoen i produktet. 30 % 33 % 30 % Ikkevilligtil noen Villigtil å ta Villigtil å ta Villigtil å ta en Villigtil høy form for risiko liten risiko moderat risiko større risiko risiko Hvem gav deg råd om at du skulle spare/investere penger på denne måten? 42 % Aksjefond Forbrukere som ikke er villige til å ta noen form for risiko er større blant kvinner enn blant menn, større blant eldre enn blant de yngre og større 3% blant lavinntektsgrupper enn blant høyinntektsgrupper. Dette er på ingen måte kontroversielt i forhold til resultater fra andre undersøkelser. Det som 45 % derimot erverd å merke seg er at risikoprofilen er nokså lik nårvi grupperer forbrukerne på bakgrunn av spareproduktene de har benyttet. Rådgiver i banken Annen finansiell rådgiver Etter råd fra a ndre Bestemt selv uten råd fra andre 100 90 2 80 v + 70 Q 60 50 v 40 v 30 20 Q ~10 > 0 «deg er villig til å ta...» Akkumulert-4 produkttyper 4 Høyrente/-sparekonto Aksjefond Kombi.fond Rentefond Forbrukerne har forskjellig sparehorisont på ulike plasseringer Sparehorisonten varierer mellom sparere avhengig av hvilke produkttyper de har benyttet. Få spa rere med aksjefond og kombifond har spa rehorisont under 3 år (under 10 %). Halvparten av sparerne som har penger i rentefond har en sparehorisont på under 5 år. Rentefondene kjennetegnes med lav risiko. På de mest utbredte spareproduktene, høyrente/sparekonto, er sparehorisonten noe mindre definert. 70 % definerer en sparehorisont, mens de resterende 30 % svarer "Vet ikke" på spørsmål om hva som ertidshorisonten for spa ringen. Ingen form for risiko En liten risiko Moderat risiko En større risiko Høy risiko 9

(F «Hvor lang tidshorisont har du på de ulike investeringene dine? Når vi videre sammenlikner grupper av sparere avhengig av hvilket spare- Akkumulert - 4 produkttyper 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Aksjefond Høyrente/-sparekonto t Kombi.fond 10 0 Rentefond 80 60 «Hvor viktig er det for deg at du har tilgang til / muligheter for å bruke av sparepengene dine under spareperioden?» Akkumulert -4 produkttyper 4 Høyrente/-sparekonto t Aksjefond Kombi.fond 0-1 å r 1-3 å r 3-5 å r 5-7 å r 7 Å r 40 ~ E Rentefond Norske sparere mener det er viktig å ha tilgangtil pengene i spareperioden Generelt er det slik at norske sparere ønsker å ha tilgang til egne sparepenger. Over halvparten av de spurte mener det er viktig eller svært viktig å ha tilgang til sparepengene. Bare en av fem spurte (20 %) oppgir at tilgang til pengene er lite viktig. Med de nye og mer kompliserte spareformene er det vanlig å ha binding på investert beløp i forhåndsavtalt periode. Prinsippet om bundet sparing må i utgangspunktet forstås som ulempe for spareren, og det må derfor gjøres tydelig for forbruker om den faktiske tilgangen til sparepengene. I Svært Viktig Verken Lite Svært lite viktig viktig eller viktig viktig lite viktig Hvor viktig er det for deg at du har tilgang til/muligheter for å bruke av sparepengene dine under spareperioden? 44 % Kjøperne kjennetegnes med liten vilje for risiko og varierende sparehorisont Undersøkelsen viser a t de norske s p a rerne har liten risikovilje. MiFID pålegger finansielle rådgivere å finne produkter som egner seg for kundene, basert på kundens kunnskap, erfaring, risikovilje og investeringsmål. Særlig forholdet rundt risiko er tydelig i spørreundersøkelsen. Ettersom vi vet at sparerne primært søker lav til moderat risiko, skulle vi kunne forvente at utbudet fra selgerne ville være dominert av lavrisiko produkter. Dette ble etterprøvd av Forbrukerrådet ved å gjøre ukjent kundebesøk hos 5 norske salgsmiljø av finansielle produkter. Svært viktig 10 Viktig Verken viktig eller lite viktig Lite viktig Svært lite viktig 7

(F UndersØkelse av finansiell rådgivning Metode Metoden som har vært benyttet i datafangsten er kundemøter basert på hovedprinsipper fra såkalt «Mystery shopping». Møtene ble gjennomført på grunnlag av førstegangshenvendelser via telefon eller e-post. Undersøkelsen ble gjennomført tidlig høst 2008. Observatørene som har utført oppdragene, heretter kalt kunder, har utgitt seg for å være potensielle kunder. Kundene ble valgt ut i fra tre typer med definerte egenskaper: Hensikten med Forbrukerrådets undersøkelse var å finne ut hva som tilbys av spareprodukter, og hvilken finansiell rådgivning som gis i privatmarkedet innenfor sparing og plassering. Markedsinfo AS stod for den praktiske gjennomføringen på oppdrag for Forbrukerrådet. Det er i undersøkelsen og evalueringen av denne forsøkt å ta hensyn til i hvilken grad norske finansinstitusjoner etterlever gjeldende regelverk om investorbeskyttelse og kravet til god forretningsskikk i henhold til Verdipapirhandelloven. I tillegg har vi tatt utgangspunkt i finansbransjens egen utarbeidelse av atferdsreglene om god Kundetype 1: Yngre kunde med svak økonomi, alder inntil 30 år, begge kjønn, singel og bor alene. Kunden hadde beskjeden inntekt og leier bolig, eventuelt eier egen bolig belånt med tilnærmet 100 prosent. rådgivningsskikk, vedtatt i 2004. Kundetype 2: Forbrukerrådet identifiserer følgende som viktige lovkrav i en rådgivningssituasjon: 1. Kartlegging av kundens økonomiske situasjon 2. Opplysningsplikt a. Risiko b. Tidshorisont c. Totale kostnader d. Likviditet/tilgjengelighet 3. Frarådningsplikt 4. Skriftlig dokumentasjon 5. Tid til å områ seg før beslutning om kjøp Eldre kunde, fortrinnsvis med svak økonomi. Alder her var 55-67 5r, begge kjønn. Her la vi vekt på begrenset inntekt, men at kunden eier egen bolig og at den maksimalt var belånt med 60 prosent av boligens verdi. Kundetype 3: Dette var den formuende kunden. Alder satt fra 30årogoppover, begge kjønn, lagtvekt på romslig økonomi og ledig sikkerhet i egen bolig. 8 13

(F Kundetype 3 ble brukt flest ganger, ved 38 av totalt 62 kundemøter. I gjennomsnitt varte kundemøtene med en rådgiver i en time. Kundene har i kundemøte gitt informasjon ut i fra sin reelle livssituasjon og økonomi i så stor grad som mulig. Besøkene ble rapport tilbake på vurderingsskjema utarbeidet av Markedsinfo AS og Forbrukerrådet. Vurderingsskjemaet tar for seg opplevelsen kunden fikk ved henvendelse og besøk, selve rådgivningen som ble ytt, den enkelte rådgivers kompetanse og hvilken oppfølging kunden fikk i etterkant. Inntrykkene er i vurderingsskjema satt som karakterer med 1 som lavest verdi og 6 som høyest verdi. Karakter 1 og 2 tolkes av Forbrukerrådet som et ikke akseptabelt nivå, og blir referert som ikkebestått. Det ble også gitt en kortfattet skriftlig beskrivelse av kundens vurdering etter hvert besøk. Kundenes rapportering og karaktersetting er subjektive oppfattelser. All datafangst er i etterkant vurdert av Markedsinfo AS og Forbrukerrådet. Finansinstitusjoner som ble undersøkt Finansinstitusjonene som ble valgt ut til denne undersøkelsen varacta, DnB NOR, Nordea og to sparebanker, henholdsvis Sparebankl og Sparebanken Vest. Utvalget begrunnes med at det er naturlig å ta for seg to av de største bankaktørene, det mest profilerte rådgivningsforetaket, og to sparebanker for å få et bredt inntrykk. Totalt ble det gjennomført 62 kundesamtaler, i tillegg til at det ble gjort oppfølgingsbesøk ved åtte kontorer. Besøkene var fordelt på tre regioner, henholdsvis Oslo-området, Hordaland og Vestfold/ Telemark. Det ble også gjort to observasjoner utenom disse geografiske områdene. Presentasjon av utvalgte funn Forbrukerrådet vil ikke gjengi data som kan føre til at det enkelte kontor eller den enkelte medarbeider kan identifiseres. Data som kan gi slik identifikasjon blir derfor tilbakeholdt. All datafangst blir heller ikke publisert, Forbrukerrådet harvurdert hvilke data som publiseres ut i fra et mål om forbedring, det blir dermed trukket ut data som kan tjene som eksempler på dette. Det har ikke vært denne undersøkelsens intensjon eller mandat å kåre en vinner, men heller å gi et bilde av rådgivningen som tilbys og vurdere resultatene Det ble også gitt en kortfattet skriftlig beskrivelse av kundens vurdering etter hvert besøk. 9 15

opp mot viktige krav til rådgivning. 10

(F Under har vi trukket ut de viktigste måleparametrene kunden rapporterte på. De viktigste måleparametrene for opplevelsen av kundemøtet: Måleparametrene for kundens opplevelse av rådgiver: Rådgiver satte seg inn i kundens økonomiske situasjon Rådgiver gjorde seg kjent med kundens kunnskapsnivå Rådgivers kunnskap om personlig økonomi Rådgiver tydeliggjorde risiko Rådgivers kunnskap om makroøkonomi Rådgivertydeliggjorde totale kostnader Rådgivers kunnskap om finansmarkedet Rådgiver tydeliggjorde tidshorisont i forhold til kundens ønsker Rådgivers bruk av kunnskap for å gi god finansiell rådgivning Rådgiver frarådet finansielle plasseringer som ikke passet kundens økonomiske situasjon Rådgivers holdning til etikk Rådgivertydeliggjorde likviditet/tilgjengelighet til sparepengene Rådgivers kunnskap om og holdning til gjeldende regelverk Plasseringsforslaget virket å passe kundens behov, samt kundens kunnskap og erfaring Informasjonen rådgiver la fram ble kommunisert på en måte kunden Kundens interesser gikk foran bedriftens/rådgiverens interesser hadde forutsetning for å forstå Rådgiver gav inntrykk av at rådene kunden fikk var nøytrale/uavhengige, og ikke mest fordelaktig Rådgivervirket ivrig på å sluttføre handelen for institusjonen Presentasjonsmateriell/salgsprospekt som ble fremlagt var lett å forstå Rådgiver fremla skriftlig dokumentasjon på samtalens innhold og råd/tilbud kunden fikk Undersøkelsen har også tatt for seg førsteinntrykk ved henvendelse, første- in ntrykk ved besøk og oppfølging i etterkant av kundemøtet. Disse blir ikke tillagt storvekt i denne utredningen.

(F FORB RUKERRÅDET Sentrale funn y Undersøkelsen av finansielle rådgivningstjenester avdekker et klart forbedringspotensial for bransjen. I over halvparten av kundemøtene ble ikke alle kravene som ligger i lovgivningen og i god rådgivningsskikk overholdt på en tilfredsstillende måte av finansrådgiver. Manglende skriftlig dokumentasjon på kundemøter og tydeliggjøring av totalkostnader ved investering går igjen - t i l dels også opplysning om risiko og lite tid for kunden til å områ seg. Både fagkunnskap, overholdelse av gjeldende regelverk, selve rådgivningsprosessen, og den totale kundeopplevelsen virker i stor grad personavhengig. Det oppfattes fortilfeldig hvilke råd man får-ikke bare i forhold til hvor i landet man bor og i hvilken finansinstitusjon, men også på samme sted og innenfor samme kontor oppleves kvalitetsforskjeller. Det går tydelig fram av resultatene at det er nødvendig med en kvalitetssikring av rådgiverne. I likhet med den svenske Finansinspektionen finner også Forbrukerrådet at det er et uavklart skille mellom rådgivning og salg. Flere institusjoner bærer preg av å i stor grad ville selge et standardprodukt fremfor å foreta en mer krav- og kundetilpasset rådgivningstjeneste. Noen rådgivere oppleves ikke like gode til å fraråde, eller kort og godt avvise dem som åpenbart ikke bør foreta risikoinvesteringer i forhold til den økonomiske situasjonen de befinner seg i. Mengden informasjon kundene får tildelt av mulige investeringsprodukter og annen informasjon virker tilfeldig, det varierer fra et visittkort til rundt ett kilo med papir. Generelt ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom mengde dokumenter og kvaliteten på rådgivningen. Det savnes en standardisering av tilbudsform (salgsprospekter), slik at kunden i større grad kan være i stand til å forstå og sammenlikne flere tilbud - både i forhold til tidshorisont, risiko ogtotalkostnad. Av totalt 62 kundemøter har 35 møter resultert i karakteren 1 eller 2 på en eller flere parametere, Karakter 1 og 2 oppfattes som ikke bestått og et uakseptabelt nivå. Servi på antall møter hvor det er gitt en eller flere ikke-bestått karakterer fordeler dette seg jevnt per finansinstitusjon. Ikke-bestått karakter på at kundene ikke føler de får noktid til å områ seg, går igjen hos samtlige institusjoner, det samme gjelder for opplysning av totale kostnader ved plassering av sparemidler. På måleparameteren om skriftlig dokumentasjon 156 prosent av kundemøtene av kundemøtet er det 22 tilfeller av karakter 1 ble det gitt en eller flere tileller eller 2. Når det gjelder opplysning om to-tale kostnader er det gitt av karakteren 1 eller 2. 17 ikke-bestått, her er det totalt kun 20 tilfeller av karakteren 5 eller 6. Det er 15 tilfeller hvor kunden gir 1 eller 2 i forhold til at de ikke følte de ble gitt tilstrekkelig tid til å områ seg. 17 av tilfellene var det ikke opplyst nok om risiko ved produkt. Det ble registrert 6 ikke bestått på henholdsvis likviditet/tilgjengelighet og kart-legging av kundens økonomiske situasjon. 14 av tilfellene følte kunden at rådgiver burde ha frarådet investeringen vedkommende ble forelagt, dette er for øvrig den måleparameteren som scorer nest høyest i forhold til antall karakter 5 eller 6 med 39 tilfeller. I hele 40 tilfeller gis det 5 eller 6 i forhold til å foreslå en plassering som kunden følersammenfaller med egentidshorisont, her blir det kun gitt 4 ikke-bestått. 'Kapittel om sentrale funn er basert på resultater i undersøkelse gjennomført av Markedsinfo AS. 1 8 13

meste nevnt i bisetninger og var dermed glemt før neste spørsmål kom opp. Sitat fra kunderapportering, Nordea 15 2

Kundens opplevelse av rådgivere - uansett finansinstitusjon Rådgiver ivrig på å sluttføre handel Kunnskap: Makroøkonomi 19 Kunnskap: Finansmarked 18 Info lagt frem på riktig måte/tempo Kunnskap: Personlig økonomi g alle parametere. Det er særlig risiko, totale kostnader, skriftlig dokumenta- Rådgiver må kunne mer konkrete ting om pengeplassering. Sitat fra kunderapportering, Sparebanken Vest l 6 Sparebank) i Oslo-området kommer dårlig ut i undersøkelsen. Her er det gitt ikke-bestått i form av karakteren 1 eller2 på flere parametere. Blant annet er det gitt ikke bestått på tydeliggjøring av risiko, kostnader, likviditet og tidshorisont, i tillegg til at kunden ikke ble frarådet finansiell plassering som kunden ikke opplevde passet til sin økonomi og livssituasjon. Her ble det også i ett tilfelle foreslått ekstra låneopptak til plassering, på en bolig som allerede var belånt med 70 prosent av boligens verdi. Det var vanskelig å avslutte motet uten å signere kontrakt, rådgiver ville ikke slippe tak i meg. Han var ikke spesielt opptatt av den økonomiske situasjonen, men var veldig interessert i å selge produktet sitt, og alt dreide seg om det. Sitat fra kunderapportering, Sparebankl 6 Sparebank) 22 i Oslo-området blir trukket fram her for å illustrere at det forekommer store kvalitetsforskjeller in nenfor samme merkenavn. Sparebank) i Vestfold/Telemark kommer bedre ut i vår undersøkelse. 7 11 29 Bruk av kunskapforgod økonomisk rådgivning 18 Kunnskap om/holdninger til regelverk 32 Totalvurdering av rådgiver Holdning til etikk W 27 sjon og tid til å områ seg som trekker ned. Sparebanken Vest hadde med 5 besøk færrest i undersøkelsen, mens Sparebank) totalt hadde 10 besøk. 9 19 0 For sparebankene er det ujevn kvalitet på rådgivningen og stort sprik mellom de forskjellige kundemøtene, hvor det er tilfeller av ikke-bestått ved 24 24 0 18 29

Rådgivers kunnskap om og holdning til regelverk er den parameteren det scores best på, i hele 40 av 62 kundemøter er det gitt enten karakteren 5 eller 6. Det ser dermed ut til at rådgiver er god til å informere om hvilket regelverk de må forholde seg til, men det er betenkelig at rådgiver selv i flere tilfeller ikke følger regelverket etter hensikten. Det skinner klart igjennom at rådgiver er i overkant ivrig etter å sluttføre handelen. Her gis det kun 14 tilbakemeldinger med karakter 5 eller 6, og i hele 24 tilfeller er det ikke-bestått. Det er viktig at rådgiver gir tilstrekkelig tid, slik at kundene gis anledning til å treffe veloverveide beslutninger i forhold til investeringsløsninger. Det totale gjennomsnittet på kundenes vurdering av rådgiver er 4,3. Dette reflekterer at mange kunder sitter igjen med et godt faglig inntrykk av rådgiver, men det er viktig å understreke at bransjen er nødt til å heve kvaliteten på rådgiver, slik at nivået blirjevnt over høyere. Det er store forskjeller på opplevd kvalitet på rådgiver innenfor den samme finansinstitusjonen. Sparebankl i Oslo-området og Nordea i Hordaland scorer dårligst på parametrene som omhandler kundens inntrykk av rådgiver med en snittkarakter på 3,7. Til sammenligning scorer Sparebankl og Nordea i Vestfold/Telemark langt bedre, med henholdsvis 4,5 og 4,7, noe som er over totalsnittet i undersøkelsen. (F Vurdering av utvalgte produkter' Actas Global Infrastruktur I AS Til tross for at undersøkelsen viser at Acta har dyktige selgere som er gode til å vinne kundenes tillit, tilbys produkter Forbrukerrådet oppfatter som ikke egnet for vanlige småsparere. Etter å ha gjort et estimat av Actas Global Infrastruktur I AS, som er tilbudt seks forskjellige kunder i undersøkelsen, menervi at Acta ikke oppfyller kravene i forhold til opplysningsplikt om reell risiko og totale kostnader. Produktene som tilbys er beheftet med høyere kostnader enn det kunden har forutsetning for å forstå. Salgsprospektet beskriver kostnader så innfløkt at det nærmest er umulig å finne kostnaden. Vår vurdering er at Global Infrastruktur I AS har høy risiko og ikke egner seg for vanlige småsparere. På grunn av de høye kostnadene produktet har knyttet til seg, må kunden være inne i hele produktets løpetid (10 år) for å få

en forventet effektiv avkastning i nærheten av produktets målsetning om 10 %. Produktet egner seg derfor bare for personer som er helt sikre på at de kommertil å være eksponert i hele løpetiden til prosjektet. Da er det i tillegg tatt utgangspunkt i Actas eget tall for forventet avkastning, som etter Forbrukerrådets synspunkt ervel optimistisk. Forbrukerrådet identifiserer følgende direkte og indirekte kostnader i Global Infrastruktur I AS Tegningshonorar 2 %. Innløsningsgebyr 3 % Emisjons og investeringshonorar 5 % av investert totalkapital. Forvaltningshonorar 1,5 % av investert totalkapital. Driftskostnader i selskapet 0,1 % - 1 % avhengig av innskutt kapital. Suksesshonorar 20 % av egenkapitalavkastning før skatt utover 10 % p.a. 24 25

(F Sparebankis First Active Forbrukerrådet foretok også et estimat av First Multi Asset Active, markeds- Forventet avkastning og risiko tor ulike aktfvaklasser ført som First Active, tilbudt av Sparebank) ved 7 av 10 kundemøter. Dette er et fond som etter Forbrukerrådets vurdering har middels risiko på grunn av kombinasjonen aksjer og obligasjoner. Forbrukerrådets konklusjon blir at 12 94 14 94 p o w Eeµily ~ a kundene ikke kan forvente mer avkastning enn risikofri rente, på grunn av stor obligasjonsandel og høye kostnader. Det kan ikke forventes at fondet skal klare å gi noe premie utover risikofri rente uten samtidig å ta mer risiko ved offensiv bruk av derivater og shortsalg. Forbrukerrådet er dermed av den oppfatning at dette produktet i mange tilfeller ikke ervelegnet for kunden i forhold til alternative plasseringer. Det er ikke lagt vekt på Kredittilsy- 2% nets konkretisering av God forretningsskikk når dette tilbys av Sparebank) til flertallet av kundene i undersøkelsen. 5% 94 10 96 15% 25 % 25 94 3d % 36lå 4i} ietinwr{ddkoj Forbrukerrådets analyse av Global Infrastruktur I AS og First Multi-Asset Active kan fås ved forespørsel. 8 Basert på historiske data Rådgiver var sikker på et nytt produkt fra First Securities var det beste for meg. Det var dette han konsentrerte seg om. I utgangspunktet et greit. produkt, men han virket usikker på hva produktet inneholdt og hadde vanskeligheter med å svare på relativt enkle spørsmål rundt dette. Sitat fra kunderapportering, Sparebank) DnB NORs tilbud I de fleste kundemøtene hos DnB NOR blir det foreslått kjøp av DnB NORs egne aksjefond. Disse fondene har en forholdsvis enkel kostnadsstruktur som bør være overkommelig å forklare til kunden, men det er påfallende at kundene i hele 7 tilfeller opplever at rådgiver ikke evner, eller lar være å nevne, kostnaden på en forståelig måte. Forbrukerrådet identifiserer følgende direkte og indirekte kostnader i First Multi-Asset Active (First Active) Tegningshonorar 2 %. Innløsningsgebyr 0,1 % Forvaltningshonorar årlig 1,75 % Suksesshonorar årlig 10 % Kostnader til Underfond årlig 0,15 % Økt kjøpspris 0,5 % Senket innløsningskurs 0,5 % Andre årlige kostnader 0,1 % 26 Actas presentasjon av risiko.

(F (F Svikt i kompetanse Refleksjone r Samtlige aktører viser for dårlig kvalitet på rådgivningen. DnB NOR og Spa- Krav til anbefalingene rebank 19 får mange ikke-bestått totalt sett, og viser dermed et betydelig Denne undersøkelsen viser klart at det finansinstitusjonene kaller rådgiv- forbedringsbehov. Det som er helt klart er at kvaliteten på rådgivere er mil - ning ikke samsvarer med objektive og uavhengige anbefalinger. Forbruker- dest talt ujevn. Vi setter et spørsmålstegn ved finansinstitusjonenes kvali- rådet kan ut i fra undersøkelsen konkludere med at forskjellige kundetyper tetssikring av rådgivere. Det antas at dette vil bedre seg med innføringen av får nøyaktig samme råd hva angår kjøp av spesifikke spareprodukter. Det 10 Autorisasjon for finansielle rådgivere, men dette kan ikke være en unn- er helt tydelig at institusjonene først og fremst ønsker å selge egne pro- skyldning for å overse gjeldende regelverk og bransjens egne retningslinjer dukter, dermed blir rådene subjektive. Rådgivning bør etter Forbrukerrådets for rådgivning per dags dato. bestemte oppfatning bestå av objektive og uavhengige råd tuftet på det Denne undersøkelsen avdekker en utvikling hvor rådgiver kartlegger kun- beste for kunden, samt at kunden må ha mulighet til å velge blant de beste dens økonomi korrekt, men ikke lar dette styre anbefalingene som gis. Vi spareproduktene i markedet. Dette gjenspeiles også av Kredittilsynets kon- ser i flere tilfeller at ulike kundetyper blir presentert akkurat de samme løs- kretisering av God forretningsskikk. ningene. Dermed skapes også et feilaktig inntrykk av individuelt tilpasset Selgere rådgivning ved å kartlegge kundens økonomi grundig. Rådgivers mål er utvilsomt å selge. Rådgivning genererer heller ingen inntekt, all den tid rådgiver ikke tar seg betalt for å gi rådene. Åpenbart kom- Innenfor rådgivers opplysningsplikt skal det informeres om risiko, tidshori- mer inntektene til finansinstitusjonene fra de spareproduktene som selges. sont, totale kostnader og tilgjengelighettil sparepengene. Det slurves mest Dette betyr i sum at man tilbyr salg av spareprodukter med lønnsomhet for med opplysninger om totale kostnader. Forbrukerrådet trekker i tvil om det selger, framfor å drive rådgivning. blir opplyst godt nok om alle kostnader som hefterved en investering. Sparing som tjeneste blir ikke mindre viktig av at finansinstitusjonene kaller Likviditet/tilgjengelighet til sparepengene blir det i stor grad informert om. det salg av spareprodukter. Å kalle det salg blir mer tydelig i forhold til kun- Faren her er imidlertid at rådgiver tilbyr et produkt bestående av unoterte dene, og man sikrer at det ikke oppfattes at institusjonen tilbyr objektive og aksjer som blir presentert som fritt omsettelig, mens det i realiteten er særs uavhengige råd. vanskelig for en kunde å selge seg ut av et slikt produkt selv.

Undersøkelsen avdekker at det fortsatt tilbys låneopptak til investering, om enn i mindre grad enn tidligere. Hele bransjen ser dermed ikke til å ha tatt innover seg at lånefinansiert investering høyner risikoen betraktelig, samtidig som den senker forventet avkastning og at dette normalt ikke egner seg for ikke-profesjonelle kunder. 'Vi presiserer at vår undersøkelse ikke omfatter hele merkenavnet Sparebankl. Autorisasjonsordning for finansielle rådgivere, regler for kompetanse og opplæring av rådgivere utarbeidet av FNH, Sparebankforeningen, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet, etablert januar 2009. 10 28

(F Det at finansinstitusjonene i de fleste tilfeller kartlegger kundens økonomi og eventuelle sparemål tydelig, betyr ikke at det drives reell rådgivning. Kartleggingen er et krav i lovverket, og ikke en selvetablert service avfinansinstitusjonene. Kredittilsynet Forbrukerrådet savner en mer proaktiv holdning fra Kredittilsynet. Utred- Forbrukerrådets forslag til ryddepakke i spa remarkedet ninger Kredittilsynet har kommet med i den senere tid, som berører forbrukerinteressen i sparemarkedet, er initiert av Finansdepartementet. Dette betyr at Kredittilsynet ikke reagerer i tide i forhold til å oppfatte trender som blir problemområder for forbrukerne. Heldigvis ser det ut til at når Kredittilsynet først gjør en utredning, så tar tilsynet i større grad enn tidligere hensyn til forbrukerinteressene. Det bør like fullt være en vekker for Kredittilsynet at denne undersøkelsen avdekker rådgivning som ikke samsvarer med intensjonen iverdipapirhandelloven. Da Glitnir Privatøkonomi ble fratatt konsesjonen på vårparten 2008 uttalte Rådgivning = salg Finansinstitusjonene skal ikke lenger kunne kalle sitt salg av spareprodukter for rådgivning, ei heller burde selgerne kunne Kredittilsynet følgende til media: -Vi reagerer særlig på det prinsipielle: Her kalle seg rådgivere. Dette arbeidet er allerede satt i gang av er det solgt produkter som er risikofylte og komplekse å forstå. Dette er ikke Finansdepartementet, og Kredittilsynet har i utredning Konkur- egnet forvanlige sparekunder." Glitnir Privatøkonomi, sammen med Total- ranse og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og andre vekst og Caveo ble fratatt sine konsesjoner. Det er et faktum at det er blitt spareprodukter datert 4. november 2008 også poengtert at tit- solgt komplekse og risikofylte produkter av andre finansinstitusjoner, og Forbrukerrådet imøteser at Kredittilsynet har en tett oppfølging overfor alle institusjonene. telen rådgiver er lite informativ. Denne utredningen er nå ute på horing. Dersom det byr finansbransjen så mye i mot å kalle sine selgere for nettopp det de er, så foreslås det at man ser på "Sitat Bjørn Skogstad Aamo, Kredittilsynets direktør, til Dagens Næringsliv 13. april 2008. muligheten for å betegne selgerne med et dertil egnet begrep som ikke innbyr til noe man beviselig ikke er. Forbrukerrådet mener det bare kan kalles rådgivning dersom en finansinstitusjon tar seg betalt for selve rådgivningen og ikke har inntekter fra salg av produktene, samtidig som den tilbyr et bredt spekter av de beste produktene i markedet, på tvers av leverandører. Da sikrer man at kundene får objektive og nøytrale råd, og at tilbyder ikke har insentiver for å tilby et produkt framfor et annet. Forbrukerrådet forventer at Finansdepartementet følger opp dette arbeidet etter at Kredittilsynets utredning har vært ute på horing. 30 31

Kostnader - umulig å forstå Kostnad ved kjøp av investeringsprodukter må komme klarere frem på salgsprospekt og markedsføringsmateriell. Prosentvis gjengivelse av diverse honorarer er ikke holdbart. Forbrukerrådet foreslår at finansinstitusjonen legger fram regneeksempler på hva et investeringsprodukt koster for kunden. Her må det gå tydelig fram hva honorarer til forvalter spiser av kundens Salgsprospekter - klar og tydelig informasjon om risiko og kostnader Skal Kredittilsynet nå et av sine strategiske mål: (...) spareprodukter, må gis en utforming og en tilhørende informasjon som gir brukerne reelle muligheter til å treffe begrunnede valg, om- eventuelle avkastning. Sett ut i fra et konkurranseperspektiv talt i Strategi 2006-2010 børtilsynet straks ta initiativ til en ar- eksisterer det ikke god nok informasjon om kostnader til at kunden har reell sammenlikningsmulighet mellom tilbydere av beidsgruppe som skal utmeisle hva som er bedre informasjon investeringsprodukter. Antallet kostnadselementer bør også også med på å hemme konkurransen, noe Konkurransetilsynet reduseres, slik at man enklere kan forholde seg til et eller to burde være opptatt av. Forbrukerrådet tar til orde for en stan- tall for provisjoner/omkostninger. Det vil også være gunstig med tanke på at investeringsprodukter enkelt og informativt om finansielle produkter. Usammenliknbare salgsprospekter er dardisert versjon av salgsprospekter for investeringsprodukter. Standardiseringen må ta innover seg en skalert risiko som er kan presenteres i Finansportalen. Kredittilsynet har i utredning gjeldende for alle produkter, dette betyr at leverandørene må Konkurranse og effektiviteten i markedet for verdipapirfond og forholde segtil en og samme skala som hvert produkt skal klas- andre spareprodukter datert 4. november 2008 berørt dette te- sifiseres i. Samtidig må den ta med en standardisert prispre- maet, og må følge opp med å legge klare føringer for hvordan kostnader knyttet til spareprodukter presenteres. sentasjon. Konkurransetilsynet og Kredittilsynet bør sørge for at dette arbeidet settes i gang. Vi ser fram til å registrere hvem av disse som kommer først på banen. Muligens bør også Forbrukerombudet melde seg på.

Skriftlig dokumentasjon - lag en norm Kravet om skriftlig dokumentasjon ser ut til å være forvirrende for bransjen. Skjemaene våre kunder har fått med, er av meget varierende kvalitet. Her blir utfordringen å lage en norm for når kunden skal få med seg den skriftlige dokumentasjonen av hva som er sagt i kundemøtet. Dersom institusjonene legger opp til at denne ikke skal skrives under og deles ut før et eventuelt salgstidspunkt, vil ikke kunden ha mulighet for å vurdere informasjonen gitt i møtet tilstrekkelig før en beslutning treffes. Dermed bør løsningen være at kunden får denne allerede etter første møte, hvor man har gått gjennom kundens økonomi og kartlegging av kunnskap, samtidig som den inneholder finansinstitusjonens investeringsforslag. Kunden skal også ha forstått hva en spareløsning koster totalt, og være inneforstått med hvilken risiko, tidshorisont og likviditet sparingen har. Det er her nødvendig at bransjen utformer enklere og langt mer informative skjemaer enn dagens varianter. Finansnæringens Hovedorganisasjon og Sparebankforeningen bør sette i gang dette arbeidet snarest.

0 Forbrukerrådet Postboks 4594 Nydalen 0404 Oslo Tlf: 23 40 05 00

forbrukerportalen.no