E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker

E6 Kolomoen - Moelv i kommunene Stange, Hamar og Ringsaker Kommunedelplan med konsekvensutredning Tema: Landskapsbilde TEMARAPPORT E6 G ARDERMO EN-BIRI Region øst E6 Gardermoen-Biri Dato: desember 2007

Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan med konsekvensutredning E6 Kolomoen Moelv. Temarapport Landskapsbilde Prosjektleder: Fagansvarlig / forfatter: Olav Schou Knutsen Aase Skaug Prosjektnr: 511817 Rapportnavn Temarapport_landskap_141207 Sist lagret dato: 14.12.2007

Forord Statens Vegvesen utarbeider forslag til kommunedelplaner med konsekvensutredning for utvidelse av E6 til 4 felt mellom Kolomoen og Moelv. Strekningen går gjennom kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Plan for tiltaket faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. Statens vegvesen har i egenskap av tiltakshaver utarbeidet planprogram for tiltaket som ble vedtatt i Stange kommune 14. februar 2007, i Hamar kommune 20. desember 2006 og i Ringsaker kommune 24. januar 2007. Planprogrammet klargjør forutsetningene for planleggingen og redegjør for utredningsbehovet i tilknytning til planleggingen. Det er Stange, Hamar og Ringsaker kommuner som er ansvarlig myndighet for planarbeidet. Dette innebærer at det er kommunene som behandler kommunedelplanen med tilhørende konsekvensutredning, og at det er kommunen som treffer bindende planvedtak. Plan- og utredningsmateriale som skal være gjenstand for offentlige ettersyn og høring, omfatter selve plandokumentet, ett for hver kommune, og all underlagsdokumentasjon. Gjennom Åkersvika i Stange og Hamar kommuner må det i tillegg gjøres dispensasjon fra fredningsforskriften for Åkersvika naturreservatet. Fylkesmannen er den myndighet som kan gi dispensasjon. Denne temarapporten omhandler temaet landskapsbilde og vil danne grunnlag for den samlede konsekvensutredningen i planforslagene. Hos Statens vegvesen Region Øst er Jørn Reinsborg prosjektleder for strekningen Gardermoen Biri. Parsellen Kolomoen Moelv - Biri ledes av delprosjektleder Jan Terje Løitegård. For å gjennomføre arbeidet er Asplan Viak AS engasjert sammen med Via Nova, Geovita og NIKU som underkonsulenter. Arbeidet hos konsulentgruppen ledes av Olav Schou Knutsen. Ansvarlig for arbeidet med denne temarapporten er Aase Skaug. Sandvika, 18.12.2007 for Asplan Viak AS Olav Schou Knutsen Oppdragsleder Jan Martin Ståvi Disiplinleder E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 1

2 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Innhold 1 SAMMENDRAG... 5 1.1 METODE... 5 1.2 VERDIVURDERINGER... 5 1.3 KONSEKVENSER... 6 2 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET... 7 2.1 GENERELT OM TILTAKET... 7 2.2 BESKRIVELSE AV TILTAKET... 8 2.2.1 Tverrprofilet... 8 2.2.2 Stange... 9 2.2.3 Hamar kommune... 11 2.2.4 Ringsaker kommune... 15 3 OM DELUTREDNINGEN... 19 3.1 AVGRENSNING AV FAGOMRÅDET... 19 3.2 NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅL OG RETNINGSLINJER... 20 3.3 PLANPROGRAMMETS KRAV... 21 3.4 METODE OG DATAGRUNNLAG... 21 3.4.1 Generelt... 21 3.4.2 Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder... 21 3.4.3 Kriterier for verdi... 22 3.4.4 Kriterier for omfang... 23 3.4.5 Kriterier for konsekvens... 24 4 STANGE KOMMUNE... 26 4.1 TILSTAND OG VERDIER... 26 4.1.1 Overordnet landskapskarakter... 26 4.1.2 Landskapsområde L1: Kolomoen Uthus... 29 4.1.3 Landskapsområde L2: Uthus - Basterud... 30 4.1.4 Landskapsområde L3: Basterud Kåterud... 31 4.2 OMFANG OG KONSEKVENSER... 32 4.2.1 L1: Kolomoen - Uthus... 32 4.2.2 L2: Uthus Basterud... 33 4.2.3 L3: Basterud Kåterud... 36 4.3 AVBØTENDE TILTAK... 37 5 HAMAR KOMMUNE... 39 5.1 TILSTAND OG VERDIER... 39 5.1.1 Overordnet landskapskarakter... 39 5.1.2 Landskapsområde L4: Åkersvika... 41 5.1.3 Landskapsområde L5: Vien Arnkvern... 42 5.2 KONSEKVENSER... 42 5.2.1 L4: Åkersvika... 42 5.2.2 L5: Vien - Arnkvern... 47 5.3 AVBØTENDE TILTAK... 48 6 RINGSAKER KOMMUNE... 49 6.1 TILSTAND OG VERDIER... 49 6.1.1 Overordnet landskapskarakter... 49 6.1.2 L6 Arnkvern Bergshøgda... 53 6.1.3 L7: Bergshøgda Økelsrud... 54 6.1.4 L8: Økelsrud Moelv... 55 6.2 KONSEKVENSER... 56 6.2.1 L6: Arnkvernkrysset Bergshøgda... 56 6.2.2 L7: Bergshøgda - Økelsrud... 57 6.2.3 L8: Økelsrud - Moelv... 59 6.3 AVBØTENDE TILTAK... 62 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 3

7 REISEOPPLEVELSE... 63 8 KONSEKVENSER I ANLEGGSFASEN... 65 9 REFERANSER OG KILDER... 67 4 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

1 Sammendrag 1.1 Metode Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Arbeidet har blitt utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning, befaring av strekningen, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Fastsatt planprogram danner grunnlag for konsekvensutredningene og analysene som er gjennomført i de enkelte temautredningene. Områdenes verdi og konsekvenser er omtalt i henhold til Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. Verdivurdering av landskapet tar utgangspunktet i at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Konsekvenser for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til 0- alternativet (dagens situasjon framskrevet med vedtatte planer) ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. 1.2 Verdivurderinger Strekningen deles opp i enhetlige landskapsområder: L1: Kolomoen-Uthus Landskapet er lukket skoglandskap. Strekningen kalles Trollskogen. Landskapstypen er vanlig i regionen og har middels verdi. L2: Uthus Basterud Landskapet veksler mellom åpent og bølgende jordbrukslandskap og lukkete skogholt. De visuelle kvalitetene er typiske for regionen og landskapet har middels verdi. L3: Basterud Kåterud Delområdet har storslagent jordbrukslandskap med flotte utsyn i et vidt landskapsrom. Området har spesielt gode visuelle kvaliteter og anses å ha stor/middels verdi. L4:Åkersvika Landskapstypen med våtmark og mangslungne vannflater gir området spesielt gode visuelle kvaliteter. Landskapet har stor verdi. L5: Vien-Arnkvern Landskapet preges av jordbruk med spredte skogholt og en slyngende Flagstadelv. De visuelle kvalitetene er vanlige i regionen og landskapet har middels verdi. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 5

L6: Arnkvern Bergshøgda Landskapet er rolig og bølgende og overveiende jordbrukslandskap. Det har vanlig gode visuelle kvaliteter og vurderes å ha middels verdi. L7: Bergshøgda Økelsrud Mjøsa preger landskapet og kombinert med variert jordbruks- og skoglandskap bidrar det til at landskapet skiller seg ut med kvaliteter noe ut over det som er vanlig i regionen. Landskapet har middels/stor verdi. L8: Økelsrud Moelv Delområdet har jordbrukslandskap med stort innslag av skog og noe mer variert topografi enn delområdene lenger sør. Landskapet er vanlig i regionen og vurderes å ha middels verdi 1.3 Konsekvenser Ny E6 mellom Kolomoen og Moelv skjer som utvidelse av eksisterende veg og dermed i et landskap som allerede er preget av en stamveg. Tiltaket har liten til middels stor negativ konsekvens for landskapsbildet på store deler av strekningen. De største negative konsekvensene for landskapsbildet er i Åkersvika hvor landskapsbildet er særlig verdifullt og sårbart. Landskapsbilde Verdi Konsekvens L1 Kolomoen - Uthus middels - L2 Uthus - Basterud middels - L3 Basterud-Kåterud stor / middels - - L4 Åkersvika stor L5 Vien Arnkvern middels - L6 Arnkvern Bergshøgda middels - - L7 Bergshøgda Økelsrud middels / stor - - L8 Økelsrud Moelv middels - Reisopplevelse hele strekningen meget god 0 Samlet vurdering Tabell 1: Sammenstilling av konsekvenser. - - - Alternativ A - - / - - - Allternativ A - - Allternativ B - - Allternativ B 6 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

2 Beskrivelse av planforslaget 2.1 Generelt om tiltaket Statens vegvesen har fått i ansvar å utrede en firefelts E6 mellom Kolomoen i Stange kommune til Moelv i Ringsaker kommune. Det foreligger godkjent konsekvensutredning for strekningen Gardermoen Moelv fra 2003. Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene. Tiltaksbeskrivelsen beskriver formål, rammer og premisser for de videre plan- og utbyggingsarbeidene. Planområdet omfatter utvidelse fra to til fire felt på strekningene mellom Kolomoen, kryss med rv 3 i Stange kommune og til Moelv, kryss med rv 213 i Ringsaker kommune. De nåværende to feltene av E6 skal inngå som en investering i en framtidig firefelts løsning. Planområdet er delt i tre delparseller, en parsell i hver av de berørte kommuner som beskrives separat. Figur 1: Planområdet Den totale strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord er ca 42,5 km lang, fordelt med henholdsvis ca. 12,5 km i Stange, ca. 5,5 km i Hamar og ca. 24,5 km i Ringsaker. Bakgrunn for behov for utvidelse til fire felt ligger bl.a. i antall ulykker på strekningen og den til dels store trafikkbelastningen. Trafikkmengden i 2025 vil variere fra ca 10.000 kj.t./døgn (ÅDT) ved Kolomoen til ca. 18.000 kj.t./døgn ved Brumunddal. Planprogrammet for tiltaket er fastsatt i de tre kommunene og beskriver hvilke temaer som skal utredes og hvilke analyser som skal gjennomføres som utgangspunktet for konsekvensutredningen. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 7

a) Stange kommune: Ensidig utvidelse der det skal vurderes et alternativ med senket E6 gjennom Uthuskrysset i tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé. b) Hamar kommune: I tillegg til alternativet som følger eksisterende trasé (alternativ A) er det også utredet et alternativ der E6 delvis legges om utenfor Åkersvika naturreservat (alternativ B) nord for kryss med rv 25, Åkersvika vegkryss. c) Ringsaker kommune: Bortsett fra 2 alternativer gjennom kryssområdet med rv 213 i Moelv, er det bare forslag til et alternativ med to nye felt henholdsvis til høyre eller venstre for eksisterende veg i retning fra Hamar grense i sør mot nord. Planforslaget inneholder også forslag til kryssløsninger. Det er vurdert alternative kryssløsningene og det vurderes om kryss skal legges ned. I tillegg til trasealternativer er det sett på følgende tiltak: mulige støyskjermingstiltak rasteplasser landskapstiltak omlegging av underganger/-overganger faunapassasjer kompenserende tiltak i Åkersvika 2.2 Beskrivelse av tiltaket 2.2.1 Tverrprofilet På strekningen vil det være aktuelt å benytte ulike tverrprofiler. Hovedprinsippet som i hovedsak skal benyttes er: Figur 2: Tverrprofil type 1. Jordskjæring / lav fylling. I tillegg er det foreslått en annen profilbredde med bredere midtdeler på strekningen fram til Uthuskrysset og mellom Arnkvern og Bergshøgda i Ringsaker kommune. På den siste strekningen er eksisterende bruer forberedt for 4 felt noe som medfører en annen profilbredde enn det som nå er fastsatt som hovedprinsipp. 8 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Det vurderes spesielle skråningsutslag gjennom Åkersvika. Bl.a. foreslås det en skråningshelning på 1:1,25 i de mest sårbare områdene av Åkersvika, mens det på resten av strekningen innenfor reservatet legges opp til en standard vegskråning med helning 1:2. Dette innebærer at det vil være krav om å sette opp rekkverk på vegskulder ut mot reservatet. Figur 3: Aktuelle vegskråninger i Åkersvika. 2.2.2 Stange Kolomoen Uthus Parsellen starter like nord for Kolomoen ved kryss med rv 3 der parsellen Skaberud Kolomoen avsluttes. Det legges til grunn ensidig utvidelse henholdsvis mot øst og vest fram mot Uthuskrysset. Uthuskrysset foreslås i to varianter, jfr. figur 4. I variant A er E6 senket gjennom krysset, mens variant B opprettholder dagens vertikale linjeføring. Valg av side er gjort bl.a. på bakgrunn av nærhet til bebyggelse. Variant A Variant B Figur 4: Uthuskrysset sett fra nord, alternativ A og B Det legges til grunn viltgjerder på begge sider av E6 fram til E6 kommer ut av skogområdene like syd for Uthuskrysset. Myrbru sør for Uthuskrysset opprettholdes i begge alternativer med en lysåpning på 30 50 meter. Sørbygda er foreslått skjermet med en terrengvoll parallelt med E6. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 9

Uthus Kåterud (Hamar grense) På denne strekningen foreslås ensidig utvidelse mot øst. Mellom Basterud og Kåterud består eksisterende E6 av to sørgående felt og ett nordgående felt. Det er forutsatt at de to sørgående feltene og støyvoll langs venstre vegkant opprettholdes og skal inngå som de to sørgående feltene i en firefelts løsning for E6. All utvidelse fra tre til fire felt skjer derfor mot øst. Alle eksisterende krysninger av E6 opprettholdes, men overgangsbru ved Jønsberg fjernes og erstattes av en undergang i samme området. Alle underganger/tverrveier i forhold til E6 opprettholdes. Eksisterende konstruksjoner forutsettes forlenget for å tilfredsstille en bredde på en ny firefelts E6. Kåterudkrysset foreslås med to alternative løsninger, med mindre og nødvendige tilpassinger til en firefelts løsning. Langs høyre vegkant ved Basterud settes det opp en ca 800 meter lang og 2,5 m høy støyskjerm eller en voll med samme effekt. Ned mot Kåterudkrysset innarbeides en meters støyskjerm langs venstre vegkant for å redusere støy inn mot Åkershagan med Utvandrermuseet. I nord går traseen inn i naturreservatet i Åkersvika. E6 utvides mot øst for den første strekningen inn i naturreservatet. Gjennom dette området bør og forutsettes det at E6 utvides med varsomhet. Det foreslås en skråning tilsvarende normal vegskråning med helning 1:2 inne i naturreservatet. Figur 5: Planområdet i Stange og i Hamar kommuner. 10 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

2.2.3 Hamar kommune Stange grense Åkersvika vegkryss (rv 25) Fra Stange grense og over Kråkholmene i sør er det forslag om videreføring av en ensidig utvidelse mot øst. E6 krysser Svartelva og jernbanen på to bruer. E6 gjennom Hamar er vist på figur 5. Eksisterende bruer opprettholdes som del av den framtidige E6, mens det for de to nye feltene i nordgående retning bygges med samme spenn og utforming som dagens bruer. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset For traseen videre mellom Åkersvika vegkryss og videre nordover i Hamar kommune vurderes to alternativer: Alternativ A Alternativet foreslår en utvidelse av eksisterende trasé med to nye felt mot vest fram til Vienkrysset. Det legges til grunn et prinsipp om en vegskråning på henholdsvis 1:2 og 1:1,25 gjennom reservatet. Dette innebærer behov for rekkverk på begge sider. For nordgående kjørefelt opprettholdes dagens trasé og kjørefelt. Utenfor naturreservatet forutsettes vegskråningen utformet som en standard vegskråning med sikkerhetssoner på 8 meter med helning 1:5. Vienkrysset opprettholdes som i dag med mindre justeringer og tilpasninger av rampene og tilknytning til rv 222. Figur 6: Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss Alternativ B Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika vegkryss, føres langs grensen for reservatet i nedkant av skråningen opp mot Sælid gård. Det etableres nytt kryss på Vien, vest for det eksisterende. I alternativ B forutsettes det at eksisterende E6 fjernes og reservatområdet istandsettes. I alternativ B må Flagstadelva legges om, og det etableres to nye underganger for jordbruksdrift, friluftsliv og vilt under E6 mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 11

Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på topp av voll mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Skjermhøyde settes til ca kote 135 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 meter. I begge alternativer foreslås det kompenserende tiltak for de berørte våtmarksområdene. Figur 7: Alternativ B nord for Åkersvika vegkryss Nord for Vienkrysset til Arnkvern Mellom Vienkrysset Arnkvern (Ringsaker grense) legges det til grunn en ensidig utvidelse henholdsvis mot høyre den første delen og mot venstre den siste strekningen. Forslaget er likt for begge alternativer i Hamar. Kryss I Hamar kommune er det to kryss med E6, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge forutsettes opprettholdt i begge alternativer. Figur 8: Åkersvika vegkryss sett fra E6 nordgående løp, alternativ B. 12 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Eksisterende veger som ikke lenger vil inngå i vegsystemet forutsettes oppgravd og arealene istandsettes til opprinnelig formål. Tiltak for å kompensere inngrep i Åkersvika naturreservat Begge alternativer for E6 gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservatet. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Restaureringsplanen skal ivareta formålet med fredningsforskriften og restaurering av de aktuelle arealene er en del av tiltaket. Det foreslås å erstatte arealene som beslaglegges av ny veg ved å restaurere andre arealer innenfor reservatet, først og fremst ved å gjenskape nye våtmarksarealer på områder som i dag har mindre verdi for naturmiljøet. Dette omfatter i hovedsak planerte områder som tidligere vegarealer og fulldyrket mark. Formålet med kompensasjonstiltakene er å forbedre/tilbakeføre naturtyper som er/var naturlig hjemmehørende i Åkersvika og arealene rundt, men der naturkvaliteten er redusert pga ulike typer menneskelige inngrep. Istandsetting av fraflyttet veggrunn Ved alternativene A og B i Åkersvika kan eksisterende av- og påkjøringsrampe vest for E6 fjernes og området tilbakeføres til våtmark. Ved alternativ B vil eksisterende veg fra Midtstranda til Vienkrysset fjernes. Områdene skal tilbakeføres til naturtyper som forekommer i verneområdet og bli en funksjonell del av reservatet. Figur 9: Områder aktuelle for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Henholdsvis sør og nord for Åkersvika vegkryss. Omfang av kompensasjonstiltak Ved vurdering av mulige kompensasjonstiltak er det tatt utgangspunkt i hvor store arealer og hva slags arealer (kvalitet i forhold til reservatets formål) som blir berørt innenfor reservatet ved hhv alternativ A og alternativ B. Følgende er lagt til grunn: Fraflyttet veggrunn føres tilbake. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 13

Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning. Vannarealer, våtmark og skogsmark er tillagt større vekt enn monotone arealer (eks. vegskråninger) med begrenset biologisk mangfold. Det er ikke lagt et likt bytteforhold til grunn, men tatt utgangspunkt i europeiske erfaringer og et rimelig skjønn med sikte på en reell biotopforbedring. De foreslåtte kompensasjonstiltakene er derfor mer omfattende for alt A enn for alt B, fordi alt A krever noe mer areal og fordi alt B i seg selv kan bidra til å gjenskape Flagstadelvas delta nær intakt ved at eksisterende fylling i stor grad fjernes. Tabell 2: Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet 35 32 Estimert kompensasjonsomfang 82 65 Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet 12 35 Netto arealbehov for kompensasjonstiltak 70 30 Forslag til omfanget av kompensasjonstiltak er følgende: Som generell kompensasjon, uavhengig av alternativ, etableres det habitatforbedrende tiltak ved terskler for Svartelva og Flagstadelva; høyde ca 4,5 m. Tiltakene vil ha nytte også med evt. terskel ved Stangebrua. Ved alternativ A foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 82 daa, fordelt på området like sør for Åker gård, vegareal som nedlegges og nordøst i reservatet. Ved alternativ B foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 30 daa innenfor reservatet. Ved alternativ B vil ca 35 daa av eksisterende veggrunn tilbakeføres til natur i tillegg til ca 15 daa sør for Åkersvika som i alternativ A. I nordøst vil 6 8 daa foreslås restaurert. Totalt restaurert areal blir ca 65 daa. Gjennomføring All utvidelse av E6 skjer til en av sidene. Det er ensidig utvidelse mot øst sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for krysset. Vegskråningene på den siden der E6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg det nødvendige antall meter utenfor fyllingsfot. Dette er avhengig av de geotekniske forholdene, men må ikke strekke seg lengre ut enn 10 meter fra den framtidige fyllingsfoten. Ytterkant anleggsbelte markeres fysisk i marken. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomførte geotekniske undersøkelser. Riksveg 25 Disen bru Åker allé Planforslaget omfatter rv 25 mellom Disen bru og Åker alle. Det er her forutsatt utvidelse fra to til fire felt i eksisterende trasé. Forslaget er utredet tidligere i KU for rv 25 og er ikke vurdert på nytt i denne temarapporten. 14 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Figur 10: Rv 25 mellom Disen bru og Åkersvika vegkryss. 2.2.4 Ringsaker kommune Gjennom hele Ringsaker kommune forutsettes det en ensidig utvidelse. På strekningen fra Hamar grense til forbi Nydalskrysset, en strekning på ca 2,8 km (til profil 6500) forutsettes det en ensidig utvidelse mot vest. På strekningen er det et utvidet profil til ca 26 meter for å tilpasses alle bruer over eksisterende E6. Nydal Brumunddal Opp bakkene gjennom Nydalskrysset, en strekning på ca 2 km er det i dag 2 felt i retning mot nord. Dette opprettholdes som nordgående felt i den framtidige 4 felts løsningen. Sydgående felt utvides mot vest for å oppnå et nytt felt. Mellom Nydalskrysset og Bergshøgda er eksisterende bruer over E6 bygd for tilpasning til en framtidig 4 felts løsning. På Bergshøgda foreslås det å etablere et nytt kryss, men kun med sørvendte ramper. Det skjer et sideskifte fra utvidelse mot vest til utvidelse mot øst gjennom venstrekurven over Bergshøgda, videre ned mot Brumunddal til høyrekurven i bunnen av bakken er det utvidelse mot høyre. I denne høyrekurven foretas et nytt sideskifte til venstre for eksisterende E6. Det er foreslått en lav skjerm på toppen av høyre fjellskjæring nord for Nydalskrysset. Ved kryssing av Fv69 er det lagt inn støyskjermer på vegkant på begge sider av E6. Støyskjerm på vestsiden er 3 m og støyskjerm på østsiden 2,5 m. I bakkene ned mot Brumunddal vurderes lav skjerm på vegskulder over en lengde med ca 4 km skjerm og på høyreside den siste kilometeren fram mot kryss i Brumunddal settes opp en ca 2,5 meter høy skjerm mellom E6 og Strandvegen. Alle underganger og overganger opprettholdes. Inngrep i strandsonen som eventuelt vil redusere mulighet for dagens bruk erstattes. Dette innebærer at turstier som brytes, strandarealer som går med grunnet tiltaket, erstattes med nye. Vegetasjon i beltet mellom E6 og strandsonen erstattes med ny vegetasjon. Detaljer i tilknytning til dette planlegges og fastsettes i detalj- og reguleringsplanen. Det forutsettes at disse tiltakene gjennomføres samtidig med utbyggingen av E6. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 15

Figur 11: E6 i Ringsaker kommune. Brumunddal Rudshøgda Fra Brumunddal utvides E6 mot vest videre fram til Pellervikakrysset. I høyrekurven over høybrekket nord for krysset foreslås et sideskift for utvidelsen slik at E6 videre utvides mot høyre. Dette innebærer inngrep i skråningen og erverv av dyrket mark nordøst for E6. Rv 212 over E6 opprettholdes og det er et forslag om å etablere en ny parallellveg som blir ny rv 212 langs nordøstsiden av E6 mellom Brumunddal og Pellervikakrysset. Nord for Pellervika utvides E6 fram til Rudshøgda som en ensidig utvidelse mot høyre. På denne strekningen forelås både Pellervikakrysset og Økelsrudkrysset nedlagt. Det forelås tosidig rasteplass i området ved dagens Pellervikakryss. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Denne turstien er del av en sammenhengende tursti langs Mjøsa fram til Harpvika, vist i kommuneplanens arealdel og med en mulig forlengelse mot Botsenden. Det blir også foreslått å fjerne 2 overgangsbruer på denne strekningen. Støytiltak på venstre side vurderes ut mot friområdene langs Mjøsa gjennom Brumunddal. Det bør vurderes en lav skjerm over en strekning på 1,5 2 km. 16 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Figur 12: E6 mot Botsenden, sett mot nord. Illustrasjon fra 3D-modell. Rudshøgda Moelv Fra Rudshøgda utvides E6 med to nye felt mot vest. Krysset på Rudshøgda foreslås kun i et alternativ, som ruterkryss med rundkjøringer i kryssene mellom lokalveg og ramper. I høyrekurven sør for Skarpsnotunnelen endrer beliggenheten av de to nye feltene side. Nytt tunnelløp for de to nye feltene legges øst for eksisterende Skarpsnotunnel for nordgående trafikk. Gjennom kryssområdet med kryss med rv 213, avkjøring til Moelv forelås i 2 alternativer. Det ene alternativer forutsettes en senket E6, mens det andre opprettholder dagens trasé for E6. Alternativene er avhengig av krysset og blir omtalt nærmere i tilknytning til beskrivelsen av kryssene. Sør for Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1500m lang og 2,5 m høy skjerm mot øst og på vestsiden av E6 inn mot Skarpsnotunnelen er det lagt inn 1 m skjerm på vegkant. På nordsiden av Skarpsnotunnelen settes det opp en 2,5 meter skjerm på vestsiden av E6 over en strekning av ca 400 meter i begge alternativer for E6 gjennom Moelv. Tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv Eksisterende turstier og kryssinger av E6 som blir berørt vil erstattes. Fra friområdene ved Brumunddal (Strandsagtomta) skal det etableres tursti langs Mjøsa fram til undergang i Pellervika med tilknytning til en framtidig rasteplass. Tiltak mot vilt På strekningen mellom Arnkvern og Nydalskrysset bør det settes opp et gjerde på østsiden av vegen. På vestsiden må viltgjerde vurderes i sammenheng med utbygging av næringsarealene. I det videre arbeidet i tilknytning til detalj- og reguleringsplanen, må tiltak for vilt som krysser E6 i dette området vurderes videre. Tiltak mot viltkryssinger skal framgå av Miljøoppfølgingsprogrammet (MOP) og senere utarbeides plan for i tilknytning til detalj- og byggeplan for prosjektet. Det er spesielt i forhold til strekningene mellom Nydal og Bergshøgda og mellom Botsenden og Rudshøgda som i henhold til viltregistreringene må vurderes mer detaljert i det videre arbeidet. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 17

18 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

3 Om delutredningen Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Utredningen tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). I vurderingen av temaet vil disse to aspektene behandles hver for seg, men skal til slutt inngå i den totale vurderingen av alternativene. Denne utredningen dreier seg om et landskap hvor det allerede er anlagt en stamveg. Dagens E6 preger landskapsbildet. Verdisetting og konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i dagens landskap med E6 slik den ligger i dag. 3.1 Avgrensning av fagområdet Landskap kan defineres som et område som er formet under påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer. (Håndbok 140, Konsekvensanalyser, Statens vegevesen, 2006). Landskapsbilde avgrenses til å omfatte de visuelle kvalitetene i omgivelsene. For å tydeliggjøre dette er det definert følgende avgrensinger: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under tema Landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturminner og kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område, er behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. I tema Landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. De visuelle virkningene av for eksempel et støyskjermingstiltak sett fra vegen og fra vegens omgivelser omtales under Landskapsbilde. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy, støv, luftforurensning og lokalklimatiske endringer, omtales under Nærmiljø og friluftsliv. Vegetasjon som visuelt element i landskapet behandles under tema Landskapsbilde, mens artenes betydning i et økologisk perspektiv behandles under tema Naturmiljø. I følge håndbok 140 tas reiseopplevelse med under tema landskapsbilde. Utsikt fra vegen er som regel positivt for reiseopplevelsen, mens vegen kan oppfattes som et skjemmende element sett fra omgivelsene. Disse to hensynene er i visse tilfeller motstridende. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 19

3.2 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Det er et overordnet politisk mål å sikre estetiske hensyn til landskapet i all planlegging. Offentlige dokumenter som underbygger argumentasjonen finnes i følgende kilder. Den europeiske landskapskonvensjonen Den europeiske landskapskonvensjonen ble ratifisert i Norge i 2004. Den gir føringer for planlegging og forvaltning av landskap. Hovedmålet er å sikre representative og sjeldne nasjonallandskap, verne og pleie stedskarakter og identitet, samt unngå å forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa. I NTP (Nasjonal transportplan) for 2006 til 2015 har transportetatene forpliktet seg til å ivareta hensynet til landskapsverdiene både i by- og tettstedslandskapet og det landlige landskapet i tråd med konvensjonens intensjoner. Stortingsmeldinger: St. meld. nr. 23 (2001 2002), Bedre miljø i byer og tettsteder legger føringer for mer miljøvennlig by- og tettstedsutvikling. Stortingsmelding nr 24 (2003-2004), Nasjonal transportplan 2006-2015 (NTP). Her heter det bl.a.: Transportetatene vil ivareta hensynet til landskapsverdiene gjennom prosjektering, planlegging og forvaltning og Det skal tillegges økt vekt på fleksibel utforming av anlegg og avbøtende tiltak ved trasévalg. I St.meld. nr. 61 (1991-1992), Kultur i tiden. Det erkjennes her at kvaliteter i de fysiske omgivelsene gir viktige forutsetninger for enkeltmenneskets oppvekstvilkår og livskvalitet. I St.meld. nr. 29 (1996-1997), Regional planlegging og arealpolitikk vektlegges hensynet til estetikk og landskapsbilde, og følgende mål for planleggingen angis: Sikre representative og sjeldne nasjonallandskap Verne og pleie stedskarakter og identitet Ikke forringe rikdommen og mangfoldet av landskapstyper i Europa Sikre estetiske hensyn i landskapet på alle nivå i forvaltningen Stortingsmeldingen peker på at endringer i landskapet og reduksjon av landskapstyper hovedsakelig skyldes store inngrep, blant annet i veganlegg. Endringene skjer i bykjernen, i tettstedene og i natur- og kulturlandskapet. Norges offentlige utredninger: (NOU 2004:28) Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold. Rikspolitiske retningslinjer: Rikspolitiske (RPR) for vernede vassdrag. 20 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

3.3 Planprogrammets krav I henhold til planprogrammet, fastsatt av kommunene, skal følgende utredes: Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Metode Arbeidet skal utføres med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning, befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Verdivurdering av landskapet beskrives ut fra helheten (komposisjonen), om landskapet er vanlig i regionen (i forhold til NIJOS` regioninndeling) og viktige strukturerende elementer som er viktige for landskapets karakter. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Omfanget er en kombinasjon av inngrep, synlighet/fjernvirkning og virkninger av foreslåtte avbøtende tiltak. Konsekvens for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til referansesituasjonen ut fra å sammenholde verdi og omfangsvurderingene. Mulige avbøtende tiltak skal beskrives. Reiseopplevelse: Det skal være et mål for planleggingen å gjøre reisen positiv ved at opplevelsesaspektet ivaretas. Visuell stimulans bryter opp det monotone og bidrar til økt trafikksikkerhet. 3.4 Metode og datagrunnlag 3.4.1 Generelt Arbeidet har blitt utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning for E6. (Konsekvensutredning E6 Gardermoen-Moelv. Landskapsbilde. Statens vegvesen, 2002) formingsveileder for E6 (E6 Gardermoen-Biri. Formingsveileder. Statens vegvesen region øst, oktober 2006) befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Analysen er gjennomført i henhold til planprogrammet og Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. Metoden i håndbok 140 er basert på en tredelt vurdering av de enkelte strekningene som vurderes. Først kartlegges og karakteriseres landskapets verdi, og deretter vurderes tiltakets omfang og konsekvenser. Håndbok 140 er revidert etter at tidligere konsekvensutredning ble utført, slik at metoden er noe forandret. 3.4.2 Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Planområdet er delt inn i tre delstrekninger, en for hver av kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. Innenfor hver delstrekning er områder med like karaktertrekk, såkalt enhetlige områder, kartlagt og deretter karakterisert med hensyn til inngrepets omfang og konsekvens. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 21

Siden grensene mellom de enhetlige områdene ikke korresponderer med kommunegrensene, vil enkelte områder omtales flere steder. 3.4.3 Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi (se eksempel under). Utgangspunktet for verdivurderingen er at områder som er typiske eller vanlige for stedet har middels verdi. Noen områder inneholder visuelle kvaliteter som tilsier at verdien økes, eller omvendt at landskapet har blitt redusert i verdi. Det skal spesielt redegjøres for områder som har dårligere eller bedre visuelle kvaliteter enn det som er vanlig. Det skal framgå av beskrivelsen hva disse kvalitetene består i. Håndbok 140 angir kriterier for hver områdetype. Kriteriene er gjengitt i tabell 3 nedenfor. Områder der naturlandskapet er dominerende Områder i spredtbygde strøk Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder hvor landskap og bebyggelse /anlegg til sammen gir et godt totalt inntrykk - Områder med visuelle kvaliteter som er typisk/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Landskap og bebyggelse/anlegg med vanlige gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlig i et større område/region - Områder hvor landskap og bebyggelse/anlegg til sammen gir et spesielt godt eller unikt totalinntrykk Områder i by og tettbygde strøk - Områder som bryter med byformen og utgjør et mindre godt totalinntrykk - Områder som har reduserte eller dårlige visuelle kvaliteter eller utgjør et mindre godt totalinntrykk. - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder som er tilpasset byformen og gir et vanlig godt totalinntrykk - Områder som forsterker byformen og utgjør et spesielt godt totalinntrykk - Områder som har spesielt gode visuelle kvaliteter eller utgjør et spesielt godt totalinntrykk Tabell 3: Kriterier for landskapsverdi. 22 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Reiseopplevelse Reiseopplevelse er også et tema under landskapsbilde. Reiseopplevelsen kan defineres som den reisendes opplevelse sett fra vegen. Det er mest hensiktsmessig at reiseopplevelsen vurderes i forhold til strekningen som helhet, ikke for de enkelte områdene. For at reiseopplevelsen skal kunne karakteriseres som meget god, bør følgende være oppfylt: Linjeføringen skal gi trafikanten en god opplevelse av omgivelsens, og man skal kunne oppleve landskapets identitet. Strekningen skal ha en spesielt god opplevelseskvalitet. Reisens sekvenser bør ha omgivelser som er lette å lese og som samtidig gir en god stimulans. Reisen skal inneholde et tilstrekkelig antall referansepunkter som skal fungere som orienteringspunkter og skape forventning. Reisen skal ha god rytme. Reiseopplevelsen vurderes på en tredelt skala: meget god god mindre god. 3.4.4 Kriterier for omfang Del 2 består av å beskrive og vurdere tiltakets omfang. Omfang er en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventet endring i analyseperioden (inkludert vedtatte planer). Kriterier for fastsettelse av omfang er gitt i håndbok 140. og er gjengitt i tabell 3. Omfanget angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Et veganlegg vil påvirke et område gjennom direkte inngrep eller nærføring. I hvilken grad et tiltak vil endre det visuelle bilde av landskapet avhengig av: tiltakets lokalisering og linjeføring - lite/intet dersom tiltaket stort sett har en visuell forankring i landskapet/stedet - negativt dersom tiltaket er dårlig tilpasset linjene i landskapet, forårsaker skjemmende sår eller deler opp en enhetlig terrengform. - positivt dersom tiltaket fremhever typiske trekk ved landformen, eller bedrer strukturen i områder tiltakets dimensjon og skala - lite/intet dersom tiltaket stort sett står i et harmonisk forhold til landskapets/stedets skala - negativt dersom tiltaket har en dimensjon som ikke harmonerer med landskapets/stedets skala - positivt i forbindelse med reparasjonstiltak, som for eksempel at tverrsnittet blir smalere eller at kryss blir strammet opp. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 23

tiltakets utforming - Lite/intet dersom tiltakets utforming med konstruksjoner og utstyr er tilpasset eller underordnet omgivelsene - Negativt dersom et vegtiltak har utstyr og konstruksjoner med dårlig design - Positivt dersom vegtiltaket har en utforming tilpasset stedet eller omgivelsene. Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Tiltakets lokalisering og linjeføring Tiltakets dimensjon /skala Tiltakets utforming Stort positivt omfang Neppe aktuell kategori Tiltaket vil erstatte eller endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil framheve omgivelsenes kvaliteter/særpreg Middels positivt omfang Tiltaket vil stedvis framheve landskapets/ stedets form og elementer, og tilføre landskapet nye kvaliteter Tiltaket vil erstatte/endre eksisterende veger eller anlegg slik at tiltaket vil stå i et noe mer harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil styrke omgivelsenes kvaliteter/særpreg Lite/intet omfang Tiltaket vil stort sett være tilpasset /forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stort sett stå i et harmonisk forhold til landskapets/ omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stort sett være tilpasset omgivelsene Middels negativt omgang Tiltaket vil stedvis være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil stå i et lite harmonisk forhold til landskapets omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil stedvis være dårlig tilpasset omgivelsene Stort negativt omfang Tiltaket vil være dårlig tilpasset eller forankret til landskapets/ stedets form og elementer Tiltakets dimensjon vil sprenge landskapets /omgivelsenes skala Tiltakets utforming vil være dårlig tilpasset omgivelsene Tabell 4. Kriterier for omfang 3.4.5 Kriterier for konsekvens Del 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av tiltaket for å få den samlede konsekvensvurderingen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra meget stor positiv konsekvens (++++) til meget stor negativ konsekvens (----). Grunnlaget for å kombinere verdi og konsekvens framgår av figur 13. 24 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Figur 13. Konsekvensvifte, jfr Håndbok 140 Meget stor positiv konsekvens + + + + Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Stor positiv konsekvens + + + Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / - - - Stor negativ konsekvens - - - Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ - - - - Meget stor negativ konsekvens - - - - Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt Tabell 5. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 25

4 Stange kommune 4.1 Tilstand og verdier 4.1.1 Overordnet landskapskarakter NIJOS har i Nasjonalt referansesystem for landskap delt Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter som er beskrevet ut fra grunnleggende landskapskomponenter. I Stange kommune går E6 gjennom to landskapsregioner: 7. Østlandets skogtrakter Typisk for denne regionen er skogkledde åslandskap varierende fra rolige bølgende drag til områder med markerte åser og daler. Skogpreget varierer fra furuskog på tørre og næringsfattige steder til granskog på områder med tykke moreneavsetninger. 8. Innsjø- og silurbygdene på Østlandet Typisk for denne regionen er store sammenhengende dyrkingslandskap. Jevnt over store gårder. Varierte landformer fra bølgende morenelandskap til ravinelandskap. 7 BRUMUNDDAL HAMAR 8 STANGE 7 Figur 14: Landskapsregioner. Kart: Nijos Skillet mellom regionene går like sør for Uthuskrysset. Dette skillet samsvarer med berggrunnen. De skrinne skogkledde områdene fram mot Uthuskrysset har tynt, næringsfattig jorddekke over sure dypbergarter som øyegneis og øyegranitt. Fra Uthuskrysset og nordover er det morenejord over berggrunn av kambrosilurbergarter. I området mellom Uthus og Jønsberg dominerer leirskifer, alunskifer, siltstein, sandstein og konglomerater. Nord for Jønsberg dominerer kalkstein og leirskifer. I Stange kommune er det fire enhetlige delområder: L1: Kolomoen Uthus L2: Uthus Basterud L3: Basterud Kåterud L4: Åkersvika (beskrives under Hamar kommune) Delområdene er vist på temakart beskrevet i de neste avsnittene. 26 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Figur 15: Temakart landskap i Stange. Del 1. E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 27

Figur 16: Temakart landskap i Stange. Del 2. 28 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

4.1.2 Landskapsområde L1: Kolomoen Uthus Figur 17: Karakteristiske bilder fra delområdet. På denne strekningen går E6 gjennom et småkupert skoglandskap uten tydelige framherskende retninger. Området har tynt jorddekke over berggrunn av øyegneis og øyegranitt. Skogbunnen preges av droppstein. Vegetasjonen består i hovedsak av barskog. Fjell i dagen og droppstein er karakteristiske elementer langs vegen. I søkk og myrer finnes bjørk og annen løvskog. Traseen krysser enkelte bekker og små elver, bl.a vestre Starelva. Den sørligste delen av strekningen går gjennom skog uten vesentlig bebyggelse. I den nordre enden av strekningen ligger grenda Sørbygda nær traseen på østsiden. Ved Uthuskrysset er det industribebyggelse på vestsiden, svært nær krysset. De viktigste linjeinngrepene er E6 og rv 3. Nord for Kolomoen ligger det en rasteplass for sørgående trafikk. Strekningen har en lukket landskapstype pga terrengform og vegetasjon. Landskapskarakteren er ensartet og benevnes Trollskogen i Formingsveilederen for E6. Verdi Landskapet skiller seg ikke særlig ut fra landskapet som er typisk for regionen og anses å ha middels verdi. Landskapet har middels verdi E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 29

4.1.3 Landskapsområde L2: Uthus - Basterud Figur 18: Karakteristiske bilder fra delområdet. Delstrekningen har karakter av mykt bølgende slettelandskap uten framherskende retninger. Terrenget heller svakt mot øst, med enkelte vide utsyn østover. Nord i området danner terrenget en bred og grunn dal med Svartelva i bunnen. Arealbruken preges i hovedsak av fulldyrkede jordbruksarealer, avbrutt av randvegetasjon, spredte skogholt og åkerholmer. Nord i området grenser E6 til frøplantasjen på Sanderud, som er Norges største frøplantasje for gran. Bebyggelsen består mest av spredte gårdstun. Mest markant av disse er Jønsberg med det gamle landbruksskole-internatet som landemerke. Videre finnes grendene Basterud og et boligfelt ved Flatby øst for Bekkelaget. De mest markante infrastrukturinngrepene er E6, rv 3 og rv 222. Området har for øvrig et finmasket nettverk av lokalveger og gårdsveger. Verdi Dette enhetlige delområdet har visuelle kvaliteter som er typiske for regionen, og anses å ha middels verdi. Landskapet har middels verdi 30 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

4.1.4 Landskapsområde L3: Basterud Kåterud Figur 19: Karakteristiske bilder fra delområdet. Ved Basterud kommer vegen inn i det store skålformede landskapsrommet rundt Åkersvika. Lia fra Basterud til Kåterud skiller seg fra våtmarksområdet i bunnen av landskapsrommet, og er angitt som eget delområde. Nord for Basterud får den reisende god utsikt over et storslagent jordbrukslandskap med Svartelva, Åkersvika og de bakenforliggende åsene med Vikingskipet som et slående landemerke. Berggrunnen består av næringsrike kambrosilurbergarter som gir grunnlag for et rikt jordbrukslandskap. Våtmarksområdet der Svartelva og Finsalbekken renner ut i Åkersvika er det mest framtredende elementet i landskapet. Med unntak av fyllinger for E6, framstår strandlinjen som naturlig på Stangesiden av vika. Arealbruken langs E6 domineres av jordbruk og et skogholt med barskog. Strandsonen er for det meste tilgrodd med blandingsskog. Noen hundre meter vest for vegen danner Bekkelaget et sammenhengende bebygd område med overveiende småhusbebyggelse. I dalbunnen, øst for Svartelva, ligger tettstedet Hjellum. De overordnede linjeinngrepene i området er E6 og fv 192, som møtes i Kåterudkrysset. Utover den sammenhengende bebyggelsen på Bekkelaget, preges området av spredte gårder og utvandrermuseet på Åkershagen. Verdi Dette delområdet har spesielt gode visuelle kvaliteter og anses å ha stor/middels verdi Landskapet har stor/middels verdi E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 31

4.2 Omfang og konsekvenser 4.2.1 L1: Kolomoen - Uthus Delparsellen er planlagt med et bredere profil enn resten av strekningen, med 9 m midtdeler. Dette gir et tverrprofil med en bredde på 28 m totalt, mot ca 13 m i dag. (Se tverrprofil under kapittel 2.2.1). Midtdeleren blir fri for større vegetasjon pga kravene til sikkerhetssone. Den økte bredden vil gi en åpnere vegkorridor enn i dag. Figur 20: Dagens situasjon gjennom Trollskogen. Figur 21: Fotomontasje som viser ny E6 gjennom Trollskogen. 32 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.

Tiltaket ligger stort sett godt i terrenget, med små fyllinger. Den største fyllingen er inntil dyrket mark ved Sørbygda, der vegen ligger ca 5 m høyere enn sideterrenget. Nærføringen forbi Sørbygda medfører støyskjermingstiltak. Det er foreslått en terrengvoll. Høydeforskjellen mellom vegen og sideterrenget medfører at en evt. voll vil beslaglegge et stort areal, og komme nær bebyggelsen. Figur 22: Dataperspektiv av ny E6 med voll forbi Sørbygda. 3D modell. Fjernvirkningen vil bli liten ettersom landskapet har en lukket karakter og det er små høydeforskjeller og lite utsyn. Omfang: lite negativt Konsekvens: liten negativ (-) 4.2.2 L2: Uthus Basterud For Uthuskrysset foreligger det to alternativer. Begge løsningene medfører endret, og mindre logisk atkomst til østre Ljøstad. Den lange brua over vestre Starelva erstattes med kort bru og fyllinger. Dette medfører økt barrierevirkning i landskapsbildet. Alternativ A Senkningen av E6 bidrar til at den blir mindre markant, mens rv 24 blir liggende på fylling og dermed blir mer dominerende enn i dag. Rampene beslaglegger mer jordbruksareal mot øst og nordvest, og kommer dermed nærmere tunet på østre Ljøstad. Tiltaket har negative konsekvenser i E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde. 33

forhold til vestre Starelva, siden sørøstre rampe tar av fra E6 før elva, slik at den blir overbygd i en strekning på ca 40 m. Figur 23: Flybilde av dagens Uthuskryss. Figur 24: Dataperspektiv av nytt Uthuskryss (Alternativ A). 3D modell. Alternativ B Dagens prinsipp beholdes, slik at endringen i omfang er liten i forhold til dagens situasjon. Sørvestre rampe kommer i konflikt med industribebyggelsen i sørvest. Dette alternativet har minimal negativ påvirkning på rommet rundt østre Ljøstad. Høydene på E6 og rv 24 blir som i dag, med rampene lagt tungt i terrenget, slik at ingen av disse blir betydelig mer dominerende. Løsningen medfører en mer kompakt kryssing av vestre Starelva enn alternativ A. 34 E6 Kolomoen - Moelv. Temarapport landskapsbilde.