Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 28/2009 Fredag 4. september 1. Griper inn mot sosial dumping-forskrift 2. Oslo-avtale for 4 av 10 nordmenn 3. To ulovlige direktekjøp i samme kontrakt 4. Nasjonal kompetanseenhet for offentlige innkjøp 5. Årskonferanse, Nasjonalmuseum og etikk 6. Tevlingsutsetjing skjerper kommunane 7. Ber om straffegebyr på opptil 20 mill. 8. Ikkje lett å harmonisere miljøkriterium i EU Griper inn mot sosial dumping-forskrift Overvåkingsorganet i EFTA (ESA) mener at den norske sosial dumping -forskriften bryter med EØS/EU - regler og - grunnprinsipper. Norske myndigheter er nå bedt om å forklare seg innen en bestemt frist. Dersom myndighetene ikke har nye, svært solide argumenter eller velger ikke å gi seg, kan saken med tiden havne i EFTA-domstolen. Ingen har bedt EFTA-organet ta fatt i saken det er skjedd etter eget initiativ. I NHO mener man at denne forskriften nå står for fall, ifølge et oppslag på organisasjonens hjemmeside. Brevet som er sendt fra EFTAs overvåkingsorgan til den norske regjeringen v/fornyings- og administrasjonsdepartementet, er en såkalt formell varsling et åpningsbrev. Det betyr at overvåkingsorganet har sett på saken og kommet til den konklusjon at det foreligger, etter deres skjønn, et brudd på EØS-avtalen. I slike brev utber de seg den aktuelle statens kommentarer, og på grunnlag av disse, sendes et nytt brev. I det brevet har overvåkingsorganet enten konkludert med at det foreligger et brudd på regelverket eller at man henlegger saken. For det tilfelle at konklusjonen er regelbrudd får de nasjonale myndighetene en frist på seg til å komme med sine motforestillinger eller i det norske tilfellet varsle at sosial dumping -forskriften trekkes eller endres. Hvis svaret innebærer at intet trekkes tilbake, vurderer overvåkingsorganet om EFTA- skal inn i domstolen bildet. Tatt affære I den norske saken har EFTAs overvåkingsorgan tatt affære etter eget initiativ. De mener at forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter bryter med EØS/EU-regler med formuleringen:.. lønns- og arbeidsvilkår som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende landsomfattende tariffavtale, eller det som ellers er normalt
for vedkommende sted og yrke. Norge må levere sitt svar til denne påstanden fra overvåkingsorganet innen 15. oktober. Overvåkningsorganet mener den aktuelle formuleringen i forskriften bryter så vel med tjenestedirektivet som det grunnleggende EU/EØS-prinsippet om fri flyt av tjenester. Det blir i brevet også henvist til EF-domstolens praksis i liknende saker. Beskytte arbeidstakere Når det gjelder den norske regjeringens argumentasjon at forskriften representerer nedfelling av en ILO-konvensjon i norsk regelverk, påpeker EFTA-organet at slike forskrifter også må være i pakt med forpliktelsene etter EØS-avtalen. Et brudd på disse forpliktelsene lar seg ikke rettferdiggjør gjennom et ønske om å beskytte arbeidstakere. Likeledes bemerkes det at forskriften bare omfatter offentlig sektor, og EFTAs overvåkingsorgan kan ikke se å ha fått dokumentert hvorfor en slik spesiell beskyttelse ikke også skal gjelde for privat sektor. Dessuten har man registrert at Norge har andre midler for det formål å beskytte arbeidstakere på dette området ved loven om allmenngjøring av tariffavtaler. Her hjemme har NHO og andre intenst protestert mot forskriften om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Grunnlaget for protestene bygger mye på samme grunnlag som EFTAs anførsler. Oslo-avtale for 4 av 10 nordmenn En konkurranse om ny samkjøpsavtale for legemidler og multidose er gjennomført i regi av Oslo kommune, men på vegne av ikke mindre enn 94 kommuner og private sykehjem over hele landet. De involverte kommunene representerer rundt 40 prosent av Norges befolkning, og avtalen er således en av landets største innenfor denne sektoren, melder Oslo, kommune. Antatt årlig verdi på avtalen er nær 120 millioner kroner. Oslo kommune har valgt Alliance Unichem Norge AS som totalleverandør av legemidler og multidose for de kommende to årene. - Vi er svært godt fornøyd med avtalen, som sikrer oss meget gode priser og betingelser på disse produktene, sier innkjøpsrådgiver Kariann Bigseth i UKE (Utviklings- og kompetanseetaten). Innkjøpsrådgiver Bigseth konstaterer at de gode prisene og betingelsene er et håndfast bevis på at samarbeid gir resultater: - Et så stort samarbeidsprosjekt betyr at oppdraget blir attraktivt og viktig for leverandørene. Vi stilte i utgangspunktet strenge krav til både priser, leveringstider og kvalitet på tjenesten, og føler at vi fikk god uttelling på alle områder. Ikke minst oppnådde vi en garantert leveringstid som er betydelig bedre enn vi forlangte. Den nye avtalen gir oss normalleveranse innen maksimalt 28 timer over hele landet (26 timer for blant annet Oslo kommune), mens vårt opprinnelige krav var på 48 timer. Akuttleveranser vil bli effektuert innen 4 timer, sier hun. Side 2
Store besparelser Den nye avtalen gir imidlertid kommunen først og fremst store besparelser ved kjøp av legemidler: - Den største effekten har vi fått på volumproduktene, hvor vi får en besparelse på over 30 prosent sammenlignet med den forrige avtalen. På produkter som er prisregulert av Statens legemiddeltilsyn har vi dessuten 1,5 prosent rabatt på apotekenes innkjøpspris, noe som i praksis gir oss bedre betingelser enn de aller fleste apotekene i landet. For Oslo kommune betyr dette at vi får en total besparelse på rundt 15 prosent. De små kommunene har sannsynligvis hatt enda flere fordeler av samarbeidet, sier Bigseth. Nettkjøp og miljøhensyn Mens deler av legemiddelleveransene tidligere skjedde via apotek, innebærer den nye avtalen at alle produkter nå blir levert direkte fra grossist. Bestillinger skal foretas i leverandørenes nettbutikk, som sikrer innkjøperne avtalte priser og betingelser, i tillegg til automatisk oversikt over både rimeligste alternativer og såkalte generiske legemidler. Den nye avtalen legger opp til én fast leveranse i uka. Dette er en del av miljøhensynet i avtalen, i håp om å kunne redusere transport og miljøbelastning ved leveransene så mye som mulig. Også andre miljøhensyn er tatt med i avtalen, blant annet gjennom returordning for emballasje og kasser som kan gjenbrukes i mange år og bruk av gjenvinnbar plast på multidosepakkene. For brukere av multidose er det en god nyhet at fakturagebyrene nå forsvinner. To ulovlige direktekjøp i samme kontrakt Det ble bevisst tatt en risiko og i alle fall handlet grovt uaktsomt. Derfor ble Sykehuset Innlandet HF og Oppland fylkeskommune ilagt et relativt høyt gebyr i prosent i forbindelse med en ulovlig direkteanskaffelse. Det var for øvrig den andre ulovlige direkteanskaffelsen i håndteringen av det samme avtalekomplekset. Dette fremgår av en avgjørelse i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser). Bakgrunnen for KOFA-sak 2008/205 var to anbudsprosesser som gjaldt offentlig betalt transport. Utlysningene skjedde i 2005 og 2007, og de to rammeavtalene hadde begge utløp 31. januar 2009 med opsjon på forlengelse 1 + 1 år. Oppdragsgiverne var Sykehuset Innlandet, Oppland fylkeskommune og Hedmark Trafikk. Sistnevnte var imidlertid ikke part i den avtalen saken dreide seg om, og ble således ikke ilagt overtredelsesgebyr. 2007-avtalen har en gang tidligere vært i KOFA, da fordi oppdragsgiverne skiftet leverandør uten ny konkurranse. Den gangen ble det ikke noe overtredelsesgebyr, men klagenemnda slo fast at det dreide seg om en ulovlig direkteanskaffelse. Innløst opsjon Denne gangen er kontrakten i nemnda fordi den leverandøren som fikk kontrakten uten konkurranse, også fikk innløst opsjonen. Her dreier det seg ikke om en underleverandør, Side 3
men det KOFA kaller oppfyllelsesansvaret, det vil si ansvaret for at kontrakten blir oppfylt. Heller ikke denne gangen ble det gjennomført konkurranse. Klagenemnda peker på at den tidligere har lagt til grunn at det var en ulovlig direkteanskaffelse å overføre kontrakten til en ny leverandør i stedet for å utlyse på nytt: - Når oppdragsgiveren i tillegg benytter opsjonen før klagenemnda har avsagt avgjørelse i spørsmålet om det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse, taler, dette i retning av en bevisst omgåelse av regelverket, heter det. Rutinesvikt? Oppdragsgiveren unnskylder seg med at en saksbehandler ikke tok kontakt med sykehusets jurist som behandlet saken som lå i nemnda, før han utløste opsjonen. KOFA svarer at en offentlig oppdragsgiver må ha rutiner som sikrer at regelverket for offentlige anskaffelser blir etterlevet. Dessuten hastet det ikke med å få utløst opsjonen, fremholder klagenemnda. Opsjonen ble utløst 25. juni 2008, men etter kontrakten kunne man ventet til 31. oktober. Nemnda kommer etter sin vurdering til at oppdragsgiveren bevisst har tatt en risiko, og således i alle fall handlet grovt uaktsomt da de meddelte om innløsning av opsjonen. Dermed var grunnlaget lagt for ileggelse av et overtredelsesgebyr, Det ble fastsatt til 8,5 prosent av kontraktsummen, dvs. på 450 000 kroner. Etter reglene kan gebyret ikke settes høyere enn 15 prosent. I nærværende sak har nemnda satt gebyret prosentvis høyere enn hva som har vært praksis i de fleste gebyrsakene hittil. Tre forhold veide tungt: - at overdragelsen fra en leverandør til en annen, som ikke hadde deltatt i konkurransen, ble gjennomført uten ny konkurranse, - at det da opsjonen ble innløst forelå en rapport fra Innlandet Revisjon om at overdragelsen av kontrakten som konkluderte med at overdragelsen var å anse som en ulovlig direkteanskaffelse, og - overdragelsen av kontrakten var klaget inn for KOFA da opsjonen ble innløst, selv om det var tilstrekkelig tid til å vente. Nasjonal kompetanseenhet for offentlige innkjøp En utredning om etablering av en nasjonal kompetanseenhet for offentlige anskaffelser i helsesektoren skal legges fram i høst. Det er ett av mange tiltak som har som formål å bedre helseforetakenes etterlevelse av regelverket for offentlige anskaffelser. Siden 2006 har Helse-og omsorgsdepartementet arbeidet med å få helseforetakene til å gjøre en bedre jobb på dette området. Det opplyste helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen (bilde) i et svar på spørsmål fra Stortinget. Det var stortingsrepresentant Torbjørn Hansen (h) som meldte spørsmål til helse- og omsorgsministeren med utgangspunkt i bl.a. at Sykehuset Innlandet HF er ilagt et overtredelsesgebyr for brudd på reglene om ulovlig direkteanskaffelser. KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) avgjorde nylig at helseforetaket må ut med 450 000 kroner for brudd på kunngjøringsplikten. Side 4
De regionale helseforetakene og helseforetakene gjør omfattende anskaffelser på vegne av den offentlige spesialisthelsetjenesten. Sektoren kjøper varer og tjenester for om lag 16 mrd. kroner hvert år. Faglig krevende regler - Regelverket knyttet til offentlige anskaffelser er faglig relativt krevende, og man ser at foretakene dessverre for ofte bryter reglene, fremholdt statsråd Hanssen i sitt svar.. Helse- og omsorgsdepartementet har gjennom sin styringsdialog med de regionale helseforetakene understreket betydningen av at regelverket skal overholdes ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Eierstyringen har gjennom flere år hatt oppmerksomhet rettet mot behovet for å få en bedre kvalitet i spesialisthelsetjenestens anskaffelser. I de senere år har det fra departementets side blitt rettet større oppmerksomhet mot organisatoriske tiltak som skal bidra til dette. Statsråde opplyste dessuten at de regionale helseforetakene i foretaksmøtene i januar 2006 ble pålagt å sikre at internkontrollen i de regionale helseforetakene og helseforetakene hadde et omfang og en systematikk som var tilstrekkelig tilpasset det aktuelle bildet for risiko og vesentlighet, og at dette arbeidet hadde den nødvendige ledelsesmessige forankring. I 2007 ble de regionale helseforetakene pålagt å gjennomgå sine innkjøpssystemer, og å påse at nytt regelverk om offentlige anskaffelser blir gjort kjent og etterlevd. Nasjonal kompetanseenhet - I 2009 har departementet, fortsatte helse- og omsorgsministeren, pålagt de regionale helseforetakene å gjennomføre ytterligere tiltak for å bedre kvaliteten i anskaffelsesprosesser. De regionale helseforetakene ble i foretaksmøtene i januar 2009 bedt om å utrede og vurdere en eventuell etablering av en ny nasjonal kompetanseenhet for offentlige anskaffelser. De ble samtidig bedt om å vurdere hvorvidt andre løsninger, for eksempel etablering av et nettverk, kunne være mer hensiktsmessig for å sikre bedre kvalitet i anskaffelsesprosesser. Det ble også bedt om å vurdere andre supplerende tiltak utover dette. Denne utredningen med vurderinger og anbefalinger vil bli oversendt departementet mot slutten av sommeren, og Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp dette arbeidet i forbindelse med foretaksmøtene for 2010. Årskonferanse, Nasjonalmuseum og etikk Invitasjon til årskonferanse, finalen i Nasjonalmuseums-konkurransen og etikkutfordring til Bergen kommune. Dette er stikkord for noen av de meldingene som har satt sitt preg på det offentlige innkjøpsmarkedet de siste dagene. Ellers noteres at NSB skal forplikte sine leverandører til miljøansvarlig retur av emballasje, Oslo kommune har kjøpt håndterminaler til bruk i pleie og omsorg. KS anbefaler dialog med innkjøpskompetanse ved kjøp av vikartjenester og i Stockholm går antakelig klagebehandlingen etter T-banekontrakten mot slutten. Side 5
Kom på årskonferansen 4. november! Årskonferansen om offentlige anskaffelser arrangeres 4. november i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Programmet inneholder sentrale tema som angår offentlige innkjøp og henvender seg til ledere i offentlige virksomheter, innkjøpere og leverandører. Deler av programmet bærer preg av krisen i finansverdene, for eksempel samarbeid om anbud og priser. Etisk handel, miljø, innovasjon, offentlighetsloven og kriterier for evaluering er også på programmet. Konferansen finner sted på Raddison SAS Plaza Hotel sentralt i Oslo. En rekke sentrale skikkelser kommer: Heidi Sørensen, Hans Christian Holthe, Jørgen Kosmo, Elisabeth Enger, Kai Krüger, Birgitte Gullestad, Erling Grimstad, Jacob Aars og Morten Goller. Kommer du? Les mer Seks videre i Nasjonalmuseum-konkurranse Seks forslag går videre til fase 2 i plan- og designkonkurransen for Najonalmuseet på Vestbanen. Juryen har siden juni vurdert de 237 innkomne bidragene. Endelige vinnere blir kåret i mars 2010. Arkitektene bak finalistbidragene blir fortsatt ikke offentliggjort. Også neste fase av konkurransen skal gjennomføres i full anonymitet slik regelverket krever. - Jeg er godt fornøyd med juryens arbeid så langt. Tidsplanene for konkurransen følges, og jeg ser frem til å se resultatet av finaleomgangen, sier Statsbyggs administrerende direktør Øivind Christoffersen. Bergen kommune tar etikk-utfordring Under Konferansen om etisk handel og Fairtrade som ble arrangert i Sauda 20. til 21. august 2009, ble Bergen kommune trukket frem som en foregangskommune innenfor etisk forsvarlige innkjøp. Kommunene Bærum, Stavanger og Bergen fikk alle heder og omtale for sitt arbeid innen dette feltet, men ble utfordret av Framtiden i våre hender til å bli enda bedre. Innkjøpsavdelingen i Bergen kommune tar i mot utfordringen, heter det i en melding, og vil fortsette det påbegynte arbeidet med å sikre at avtaleproduktene produseres innenfor etisk forsvarlige rammer. - Utfordringen gir inspirasjon til å forbedre oss ytterligere, sier innkjøpssjef i Bergen kommune, Birgitte Gullestad. NSB tar miljøansvar Gjennom å bli kontrollmedlem i Grønt Punkt Norge tar NSB miljøansvar ved å bidra til å sikre finansiering av returordningene for emballasje. NSB følger dermed opp intensjonen i Regjeringens handlingsplan for miljø- og samfunnsansvar i offentlige innkjøp. - NSB er en miljøbedrift som ønsker å ta ansvar for de påvirkningene vår produksjon av varer og tjenester har på miljøet. Resirkulering av emballasje er et enkelt og viktig tiltak. Det er viktig at vi støtter opp om næringslivets ordninger for retur av brukt emballasje og sørger for at våre leverandører ikke er gratispassasjerer, sier konsernsjef i NSB, Einar Enger, ifølge en pressemelding. Dialog før innkjøp av vikartjenester For å hindre at kommunen inngår avtaler med useriøse vikarbyråer, er det viktig at den enkelte som kontaktes av vikarbyråer har tett dialog med kommunens innkjøpsansvarlige eller andre med anskaffelseskompetanse, fremgår det av råd som KS gir på sine Side 6
hjemmesider. Bakgrunnen er at flere vikarbyråer i økende grad henvender seg med sine tjenester om vikarutleie til flere nivåer i kommunene. Verktøy for pleie og omsorg Utviklings- og kompetanseetaten ved avdeling for konserninnkjøp i Oslo kommune har inngått rammeavtale med PSI systems AS for kjøp av håndterminalen Pidion BIP-5000. Håndterminalene skal brukes innenfor pleie- og omsorgstjenester til registrering i kommunens fagsystem. Bystyret har bestemt at arbeidet med å innføre håndholdte terminaler i hjemmetjenesten skulle igangsettes for å styrke fremtidens pleie- og omsorgstjenester. Det er stilt strenge krav til kvalitet og service på produktet siden håndterminalen fungerer både som registreringsverktøy og mobiltelefon, og blir et viktig arbeidsverktøy for hjemmetjenesten, heter det i en melding fra Oslo kommune. Tunnelbane-kontrakt med etterspill Tildelingen av storkontrakten som gjelder driften av tunnelbanen i Stockholm, har i etterkant versert i klagesystemet for offentlige innkjøp i Sverige. Det er bruken av tildelingskriteriene fra oppdragsgivers side, Storstockholms Lokaltrafik AB, som en av taperne i konkurransen, Veolia, har rettet sitt skyts mot. De mener at vektingen er i strid med forutsetningene i reglene for forsyningssektorene. Konkurrensverket mener vektingen er ok, og anmodningen fra Veolia om å innhente forhåndsuttalelse fra EFdomstolen er nå avvist. Kontrakten er tildelt MTR Corporation Ltd. Veolia vil ha omgjort kontrakttildelingen. Tevlingsutsetjing skjerper kommunane Dersom danske kommunar nytta private tenesteleverandørar like mykje som den beste av dei på kvart område, kunne dei få ein vinst på mellom ni og 13 milliardar kroner til styrking av velferdstenestene. Dette skriv Dansk Industri, som er systerorganisasjon til NHO, etter å ha analysert evlingsutsetjingstala. Røynsler frå kommunane tyder på at det i gjennomsnitt kjem ein vinst på over 18 prosent ved å nytte private. Det kjem i første rekkje av at tevlingsutsetjing tvingar kommunane til definere og gjere noggrant greie for dei tenestene dei ønskjer å få gjort. Dansk Industri har denne gongen teke for seg kvart kommunale tenesteområde og sett etter den kommunen som innanfor kvart område som er best til å tevlingsutsetje. Då får dei fram ein idealkommune, som nyttar 52,9 prosent av budsjettet sitt å la private utføre tenesteoppgåvene. Dersom ein i staden tek eit snitt av dei fem beste kommunane innanfor kvart av hovudområde, har desse kommunane ein gjennomsnittleg tevlingsutsetjing på 44,8 prosent. Den kommunen som ligg best an av dei verkelege kommunane, har tevlingsutsatt 38,8 prosent av budsjettet sitt. Gjennomsnittleg femner den kommunale tevlingsutsetjinga i Danmark no om 24,8 prosent. Tala femner berre om tevlingar der private har vunne, ikkje der det har vore tevling om oppgåva, men der den kommunal eigenregien har vore best. Side 7
Private på dei mjuke områda Det er innanfor ulike forsyningsoppgåver at tevlingsutsetjinga i kommunane verkeleg har skote fart. Kommunen som ligg i brodden, har tevlingsutsatt så å seie alle forsyningsoppgåvene. På dei mjuke områda, til dømes undervisning, sosialytingar og helse, er det ikkje tevlingsutsatt så mykje, men dei kommunane som er lengst framme, nyttar nær helvta av budsjetta på desse områda til å betale private for tenesteutføring. I reknestykket til Dansk Industri er det teke utgangspunkt i at alle kommunane innanfor kvart hovudområde vart like dugande til å nytte private som den beste. Då kunne, heiter det, kommunane nytte nærare 60 milliardar meir i tevlingsutsetjing. Private verksemder ville for desse pengane kunne produsert same mengd velferd som dei kommunale måtte ha nærare 75 milliardar kroner for å få til. Innsparinga på nærare 15 milliardar kunne då nyttast til andre kommunal tenesteområde, skriv Dansk Industri, som legg til grunn at ein kan få vinstar på i gjennomsnitt 18,6 prosent når ei teneste vert tevlingsutsatt. Det er røynsler frå kommunane som tyder på eit slikt nivå på innsparingane. Meir audmjukt reknestykke Dersom ein i staden nyttar eit reknestykke som tek utgangspunktet i snitt frå dei fem beste kommunane på kvart av tenesteområde, vert tala noko lågare. Ved då å auke tevlingsutsetjinga med 40,5 milliardar kroner, ville kommunane av dei private få ei mengd velferd som svarer til ei velferdsmengd i kommunal regi på nær 50 milliardar. Innsparinga her ville då vore på om lag 9 milliardar kroner. - Det er med andre ord store vinstar å hente dersom kommunane aukar tevlingsutsetjinga si, held Dansk Industri fram, fordi kvar krone som vert nytta til å kjøpe ytingar frå private leverandørar, rekk lenger enn dersom tilsvarande sum vert nytta på å produsere tenestene i regi av det offentlege. Ber om straffegebyr på opptil 20 mill. Offentlige virksomheter som tas for alvorlige brudd på innkjøpsregelverket, må kunne straffes med et gebyr på opptil 20 millioner kroner, og ikke i noe tilfelle med mindre enn 200 000 kroner. Dette forslår Svenskt Näringsliv i en høringsuttalelse. Sett på bakgrunn av alvoret i de aktuelle forseelsene er det nødvendig, ifølge svensk NHO, å innføre sanksjoner som virkelig virker avskrekkende. Organisasjonen mener dessuten at en nasjonal kunngjøringsgrense på 300 000 kroner er altfor høyt. Den svenske regjeringen har sendt ut et høringsnotat i forbindelse med arbeidet med bl.a. å innføre EUs reviderte håndhevingsdirektiv. Svenskt Näringsliv reagerer i sitt svar sterkt mot forslaget om å sette nedre grense for et overtredelsesgebyr til 10 000 kroner. I Sverige kalles dette gebyret for sanksjonsavgift/markedsskadeavgift. Et beløp på 10 000 kroner er urimelig lavt, heter det, spesielt på bakgrunn av de alvorlige regelbrudd som sanksjonen skal ta sikte på å ramme. Det gjelder ulovlig direkteanskaffelser, brudd på regelen om å inngå kontrakt før Alcatel-pausen (ventetiden fra kontraktbeslutning til undertegning) er løpt ut og brudd på kunngjøringsplikten. Svenskt Näringsliv går for en nedre sanksjonsavgiftsgrense på minst 200 000 kroner. 10 000 kroner, poengterer organisasjonen, kan knapt nok anses for å være avskrekkende. Side 8
Minst 20 mill. Heller ikke en øvre grense for sanksjonsavgiften på fem millioner kroner faller i smak hos Svenskt Näringsliv. Fordi det dreier seg om alvorlige overtredelser, mener denne leverandør-organisasjonen, at den øvre grensen bør være minst 20 millioner kroner. Samtidig ønsker man seg et system der sanksjonsavgiften alltid settes sammen av et grunnbeløp i tillegg til en viss prosentsats av kontraktverdien. Prosentsatsen kan, ifølge Svenskt Näringsliv, være 10 prosent. Imidlertid bør den samlede avgiften aldri overstige grensen for avgiftens øvre grense. Som i Norge er det uenighet mellom det offentlige og leverandørmiljøene om hvor grensen for en nasjonal kunngjøringsplikt skal ligge. Svenskene har i dag en form for flytende grense, og Svenskt Näringsliv støtter regjeringens forslag om å erstatte den med en prosenttall av EUs til enhver tid gjeldende terskelverdier. Tidligere har foreningen tatt til orde for en grense på 100 000 kroner, mens regjeringen i sitt høringsnotat foreslår ca. 290 000. Tallet er 15 prosent av gjeldende EU-terskelverdier. Kunngjøringsgrensen Når det gjelder fastsettelse av nivå for den nasjonale kunngjøringsgrensen viser Svenskt Näringsliv til en ESO-rapport (2009:2) ført i pennen av Per Molander. ESO står for Expertgruppen för studier i offentlig ekonomi, og er en såkalt komite formelt underlagt Finansdepartementet. I rapporten heter det at den samfunnsmessige nytten av å kunngjøre antakeligvis ligger omkring 170 000 kroner. Dessuten, påpeker Svenskt Näringsliv, vil en beløpsgrense nær 300 000 kroner ganske sikkert lede til større fristelser for å dele opp anskaffelser for å omgå EUs regelverk. På denne bakgrunnen er det valgte prosenttallet av EUs terskelverdier altfor høyt og således uakseptabelt for Sveriges NHO. I tillegg til en mulighet for Konkurrensverket til å trekke regelbrytere inn for domstolene ønsker Svenskt Näringsliv også at leverandørforeninger skal få denne retten. Når det gjelder et forslag om å åpne for innkjøpssentraler heter det i organisasjonens høringsuttalelse at det må tydelig slås fast at disse må være en enhet som driver med anskaffelser, ikke får drive grossistvirksomhet eller virksomhet rettet mot andre enn enheter som har til formål å kjøpe inn. Ikkje lett å harmonisere miljøkriterium i EU Dei ti første miljøkriteria frå EU-Kommisjonen kan ikkje utan vidare takast inn i den svenske handlingsplanen for berekraftige offentlege innkjøp. Kriteria må først gjennom ein prosess som tilpassar dei til det svenskane ønskjer. Dette går fram av ein analyse som Miljöstyrningsrådet har gjort. EU-kriteria siktar mot harmonisering av miljøkrav i EU-området, men ettersom mange land til dømes Sverige har eigne kriterium allereie, er det ikkje lett å treffe noko som alle medlemslanda kan nytte. Det kjem an på kva slags miljøsatsing landa har, og retninga som er peika ut for satsinga. EU-kommisjonen er fram til no komen med miljøkriterium for 20 produkt. Dei er komne i bolkar med ti i kvar. Den første bolken er send ut til bruk i medlemslanda, medan den andre nett har vore på høyring. Fristen for synspunkt gjekk ut 31. august. Side 9
Miljöstyrningsrådet har sett nærare på det dei første ti kriteriesetta, og laga ein plan for korleis desse skal kunne finne sin plass i den svenske handlingsplanen for miljøtilpassa offentlege innkjøp. Dei ti produktområda er: kopierings- og prentepapir, IKT-produkt, reingjeringsprodukt og tenester, bygging, transport, møbel, tekstilar, elektrisitet, næringsmiddel og måltidstenester og gartnarprodukt og tenester. Tilrådinga frå EU er at desse kriteria vert tekne inn i handlingsplanane som dei ulike medlemslanda har, slik at dei krava som det offentlege stiller, er mest mogelege harmoniserte. Svenskane har funne ut at det ikkje er så lett. Det kjem mellom anna av tilhøve i lovgjevinga, ulike system, normer for standardisering og dessutan er det frå tid til anna ulikt syn på kor stort miljøproblemet er. Derfor rår Miljöstyrningsrådet til at EUkriteria vert handsama i ein liknande prosess som den som førde fram til dei svenske kriteria i handlingsplanen deira. Kopiering og IKT Når det gjeld kopieringspapir og IKT-produkt er EU og Sverige i det store og heile samstemde, men det gjeld ikkje for reingjeringsprodukt og tenester. Her er dei svenske meir vidfemnande, dei gjeld meir enn produkt til bruk berre i heimen, og i tenestedelen er dei svenske kriteria meir spesifiserte. Miljöstyrningsrådet skriv at på byggområdet er dei svenske kriteria meir vidfemnande og dekkjer fleire sider, og innanfor transport saknar svenskane krav til trafikktryggleik. EU har, heiter det, mykje harde krav på utsleppsnivå for bussar og søppelbilar på det høgaste nivå for tunge køyretøy (EURO 5). Svenskane har ikkje krav som særskilt gjeld avfallsbilar. Svenskane gjev ikkje EU mykje tiltru når det gjeld miljøkrav til møbel. Krav til branntryggleik saknast, like eins krav til berekraftig skogbruk og krav til vern av truga tresortar. På tekstilområdet er kriteria på si side fullnøyande, og svenskane ønskjer å nytte desse når dei skal oppdatere eine eigne kriterium. Store skilnader Når det gjeld elektrisitet er det svært store skilnader. Det kjem, meiner Miljöstyrningsrådet, av at det er ulike energitilbod på til dømes elektrisitetsbørsane. Dessutan har ikkje EU nokre kriterium på korleis fornybare energikjelder skal nyttast. Dei svenske kriteria er òg organisert slik at dei skil mellom kjøp av elektrisitet og kjøp av formidling av elektrisitet. Heller ikkje på området næringsmiddel og matforsyning kan EU-kriteria utan vidare takast inn i den svenske handlingsplanen. Dei svenske kriteria er meir detaljerte, ikkje minst kravet til stadfesting. EU stiller krav til berekraftig produksjon der marknadstilgangen er avgrensa, til dømes når det gjeld vatnbruksprodukt, heiter det i analysen som Miljöstyrningsrådet har gjort. Side 10