s Tidende magasin HELG Uke 48-2015 - Nr. 90-10. årgang Pris: 20 kr Kommunereform Avstumpede reformfølelser 1990 2015 Side 8-13 Frelse og varme fra soldatene Side 26-30
SAMFUNN KOMMUNEREFORM Mindre steile fronter Motstanden mot kommunesammenslåinger i arendalsområdet er mindre enn for 25 år siden da innbyggerne i Moland, Øyestad og Tromøy kommuner sa tvert nei til å gi veksthjelp. ESBEN HOLM ESKELUND ehe@arendalstidende.no NYTT ARENDAL?: Innbyggerunder - søkelsen fra Østre Agder viser at motstanden mot kommunesammenslåing kan være lavere enn da fem kommuner ble til Stor- på begynnelsen av 1990-tallet. Grafikk: Maria Åsheim 8 s Tidende helgeutgave uke 48 2015
Kolbjørnsvik For: 49% Mot: 43% Vet ikke: 8% Antall svar: 37 For: 31% Mot: 66% Vet ikke: 3% Antall svar: 22 For: 37% Mot: 57% Vet ikke: 6% Antall svar: 72 For: 48% Mot: 52% Vet ikke: 0% Antall svar: 25 For: 38% Mot: 61% Vet ikke: 1% Antall svar: 56 Slik svarer i dag For: 42% Mot: 48% Vet ikke: 10% Antall svar: 321 For: 24% Mot: 70% Vet ikke: 6% Antall svar: 42 For: 42% Mot: 55% Vet ikke: 3% Antall svar: 38 For: 39% Mot: 52% Vet ikke: 9% Antall svar: 56 For: 40% Mot: 48% Vet ikke: 12% Antall svar: 22 På slutten av 1980-tallet startet ut - redningene om å slå sammen «trange kommuner» med kommuner rundt. Da var det mangel på plass til nye boliger og næringsarealer som i første rekke førte til at flertallet i det stortingsutnevnte Buvik II-utvalget, ledet av Martin Buvik fra Tromsø, anbefalte Stortinget å vedta å slå sammen, øy, Moland, Øyestad og Tromøy til én kommune i 1990. Et mål med arbeidet for å skape en større kommune i arendalsområdet var å sikre befolkningsvekst og utvikling. Gjennom hele utredningen var også Froland en del av sammenslåings diskusjonen. Ifølge stortingsdokumentene i saken var mindretallet i utvalget innstilt på at også skogkommunen mot nord skulle være med i et stor-. Det ville løse arealspørsmålet i uoverskuelig fremtid. Flertallet mente derimot at kommunen ikke var så sterkt knyttet til sine naboer i det daværende interkommunale samarbeidet Nidarkretsen og lot frolendingene på det grunnlaget ha arealene sine i fred. Nidarkretsen var satt sammen av, øy, Tromøy, Øystad, Moland og Froland og samarbeidet om kommunale oppgaver. Sterkt imot Det ble bestemt at de fem kommunene i skulle få holde egne rådgivende folkeavstemminger om sammenslåing. Bare tre av kommunene valgte å la innbyggerne komme med offisielle råd til politikerne. I innstillingen fra det daværende Kommunaldepartementet til Stortinget, datert 7. desember 1990, vitner høringssvarene fra kommunene om at motstanden mot sammenslåing var svært stor. Bystyret i tidligere kommune gikk inn for å droppe folkeavstemming. Der var sammenslåingsønsket så sterkt at et enstemmig bystyre 19. februar 1990 sa ja til å bli en del av noe større. Fortsetter 9
SAMFUNN I tidligere øy kommune ble det heller ikke holdt folkeavstemming, men 23. april 1990 vedtok kommunestyret med knappest mulig flertall å si nei til sammen slåing og heller styrke samarbeidet i Nidarkretsen. Stemmene talte ni mot åtte. Da politikerne på øya ikke ville ha folkeavstemming ble det tatt initiativ til en underskriftskampanje. Den ga 1 548 underskrifter og 87,7 prosent var imot at øy skulle miste kommunestatus. Nesten alle sa nei I gamle Øyestad kommune var motstanden enda kraftigere. Folkeavstemmingen 26. mars 1990 fikk 62,2 prosent av de stemme berettigede opp av sofaen. 94,5 prosent sa nei. Kommunestyret fulgte opp 3. mai 1990. Da gikk 29 mot fire representanter på «det mest bestemte» imot sammenslåing og viste til folkeviljen. I gamle Moland kommune møtte noen flere med stemmerett opp til folkeavstemming, 70,2 prosent. 89 prosent var imot sammenslåing. Kommunestyret bekreftet folkets oppfatning og vedtok 24. april 1990 med 29 mot to stemmer og ikke støtte sammenslåing av arendalskommunene. I gamle Tromøy kommune sa 86,07 prosent nei til kommunesammenslåing. 61,9 prosent av de stemmeberettigede møtte opp. Kommunestyret var enige med de øvrige tromøygeitene og stemte nei til å bli en del av stor- med 16 mot fem stemmer to dager før nasjonaldagen i mai 1990. Heller ikke Fylkesmannen i Aust-Agder var videre D-DAGEN: 26. mars 1990 ble folkeavstemmingen om kommunesammenslåing mellom, Moland, Tromøy, øy og Øyestad holdt. De tidligere øy og kommuner deltok ikke i avstemmingen. Faksimile: Agderpostens digitale arkiv positiv til sammenslåing og anbefalte å vente, mens fylkestinget i Aust-Agder samlet seg til et «nei» med 25 mot sju stemmer 5. juni 1990. 15.27.4K Det er klokkeslettet for stortingets avstemming på sekundet, og loggført av stenografen som fulgte behandlingen av saken om kommunesammenslåing mellom de fem austagder-kommunene 14. februar 1991. Et flertall på 93 mot 49 stortings repre sentanter gikk inn for å opprette kommune med grensene vi kjenner i dag. Som en liten kuriositet kan det nevnes at det ikke ble det endelige resultatet. Sekunder etter avstemmingen gjorde stortingsrepresentanten Tore Haugen fra Høyre stortingspresident Jo Benkow oppmerksom på at han hadde stemt feil. Dermed var stortingsflertallet enda litt Målsetting om færre kommuner: (1 er helt enig og 5 er helt uenig 6: Vet ikke) 1: 21% 2: 12% 3: 19% 4: 15% 5: 29% 6: 4% 1: 15% 2: 5% 3: 29% 4: 13% 5: 31% 6: 7% 1: 24% 2: 14% 3: 21% 4: 4% 5: 37% 1: 24% 2: 3% 3: 19% 4: 20% 5: 33% Kolbjørnsvik 1: 26% 2: 10% 3: 20% 4: 20% 5: 24% Antall spurt: 321 Antall spurt: 42 Antall spurt: 72 Antall spurt: 38 Antall spurt: 37 10 s Tidende helgeutgave uke 48 2015
God oversikt slik det er i dag, har ikke troen på at det er bedre om vi blir større Utdrag fra innbyggerundersøkelse Østre Agder, oktober 2015 MOR SA JA: Daværende parlamentarisk leder Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, ville sikre et klart ja-flertall for storkommune i. Faksimile: Agderpostens digitale arkiv større for sammenslåing, med 94 mot 48 stemmer. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet lanserte et alternativt forslag om å styrke Nidarkretsen i stedet for å slå sammen kommunene, men forslaget falt med 114 mot 28 stemmer. Mindre motstand 21 år fikk sammenslåingsspørsmålet hvile i. I 2013 kom de første signalene om at en borgerlig regjering med Høyre i spissen ville endevende kommune-norge og minimere antallet kommuner, helst ned til hundre i tallet. Gjennom 2014 var kommunereform hete nyheter, mens interessen gjennom 2015 har dabbet noe av. Tidligere i år vedtok bystyret i å vende seg mot Tvedestrand spesielt for KLAR TALE: Daværende statsminister Jan P. Syse fra Høyre lovet å ikke gjøre vedtak på tvers av folkeviljen, mens stortingsrepresentant Tore A. Liltved fra Høyre fastholdt ja-holdning til sammenslåing selv om innbyggerne sa nei. Faksimile: Agderpostens digitale arkiv å lufte tankene om en frem tidig sammenslåing, men bystyret er åpne for samtaler med alle kommuner som måtte ønske det. Ordfører Robert C. Nordli fra Arbeider partiet i har gitt uttrykk for at han lojalt følger opp bystyrets vilje og har invitert formannskapet i Tvedestrand til et felles formannskapsmøte. Han mener at den virkelige debatten om kommune sammenslåinger først vil skje etter desember. Da har regjeringen varslet å legge frem en melding om hva kommunene kan forvente å tjene på å slå seg sammen med andre. Arbeiderpartiet gikk til valg på at sammenslåinger må skje fri villig og avgjøres med folkeavstemminger. Fortsetter 2: 6% 3: 45% 4: 8% 5: 26% 2: 6% 3: 45% 4: 8% 5: 26% 1: 10% 2: 12% 3: 18% 4: 12% 5: 34% 6: 14% 1: 18% 2: 9% 3: 24% 4: 12% 5: 28% 6: 9% 1: 25% 2: 5% 3: 11% 4: 21% 5: 37% Antall spurt: 25 11
SAMFUNN Fempartisamarbeidet som nå regjerer arendalspolitikken, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre har i sin samarbeidsavtale frem til 2019 slått fast at formannskapet skal ta kontakt med kommunene rundt for å få avklart hvem som vil snakke om kommunestruktur. Ringte innbyggerne Etter at Nidarkretsen naturlig nok opphørte da nye ble født 1. januar 1992 ble det etter hvert erstattet av det interkommunale samarbeidet Østre Agder. Det er et samarbeid mellom Grimstad,, Froland, Tvedestrand, Risør, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Seks av kommunene har valgt å se nærmere på muligheten til å bli én stor kommune, mens Grimstad og Froland ikke er interesserte i å være med. I forbindelse med at det gjøres et utredningsarbeid kalt «6K» i Østre Agder, ble det i oktober gjennomført en innbyggerundersøkelse i alle de åtte kommunene. Gjennom reformtelefonen ønsket Østre Agder-styret å finne ut hvordan innbyggerne stiller seg til kommune sammenslåinger. Om en sammenligner resultatene fra de rådgivende folkeavstemmingene i 1990 og innbyggerundersøkelsen fra forrige måned er det interessant å legge merke til at motstanden i ikke er like steil som i folkeavstemningene i de tidligere kommunene. Av de 800 innbyggerne i kommunen som tok seg bryet med å svare da analysebyrået TNS Gallups reformtelefon ringte er det et knapt flertall på 55 prosent som er imot at skal slå seg sammen med andre. 37 prosent var positive til sammenslåing. Derimot er det bare 20 prosent som ønsker seg en storkommune med alle de åtte Østre Agder-kommunene. Øverst på ønskelisten om det skulle bli sammenslåing står Froland, med 44 prosent og Grimstad med 42 prosent. 22 prosent svarer at Tvedestrand kommune er naturlig å slå seg sammen med. Disse er mest imot TNS Gallups innbyggerundersøkelse er delt opp og basert på poststedet respondentene har oppgitt. Svarene kan SISTE ORDFØRER: Robert C. Nordli fikk ordførerkjedet fra Høyres Einar Halvorsen i oktober. Han kan være den nåværende kommunes siste ordfører. Foto: Esben Holm Eskelund Ordførere i etter 1992: tyde på at innbyggerne på og, som hørte til gamle Øyestad kommune, fortsatt ikke er så glade i å bli slått sammen med andre. Ifølge undersøkelsen er det på disse stedene henholdsvis 70 og 66 prosent som er imot kommunesammenslåing, og om det skulle bli sammenslåing ønsker seg «ekteskap» med Froland, med 59 prosent. foretrekker heller å bli en del av Grimstad, med 52 prosent, mens 41 prosent synes Froland er en god kommunepartner. Det er interessant med blikk på at innbyggerne på Løddesøl tidligere har forsøkt å få både, fylket og departementet til 1992-1995: Einar Livolden, Senterpartiet 1996-1999: Sigurd Ledaal, Høyre 2000-2003: Alf Eivind Ljøstad, Kristelig Folkeparti 2004-2011: Torill Rolstad Larsen, Arbeiderpartiet 2012-2015: Einar Halvorsen, Høyre 2016 Robert Cornels Nordli, Arbeiderpartiet å godkjenne overflytting av bygda til Froland kommune. I kartoversikten til denne artikkelen kan du se hvordan motstanden og tilslutningen til kommunesammenslåing fordeler seg også på poststedene,,, Kolbjørnsvik,,,, og. Sistnevnte, som ligger i den østlige ytterkanten av dagens kommune har så stor andel som ikke vet, 12 prosent, at det ikke er noe klart flertall verken for eller imot sammenslåing av kommunene. Interessant er det å se at om det skulle bli aktuelt er Tvedestrand den desidert foretrukne kommunepartneren, hvor 12 s Tidende helgeutgave uke 48 2015
Øyestad kommunestyre vil på det mest bestemte gå imot Buvik-utvalgets flertallsinnstilling Utdrag fra høringen til stortingsbehandlingen 1990 Hvor positiv eller negativ er du til en ny storkommune: (1 er svært positiv og 5 er svært negativ, 6: Vet ikke) 1: 12% 2: 9% 3: 19% 4: 14% 5: 44% 6: 2% Antall spurt: 321 1: 17% 2: 10% 3: 4% 4: 19% 5: 50% Antall spurt: 42 1: 12% 2: 7% 3: 25% 4: 7% 5: 48% 6: 1% Antall spurt: 72 2: 2% 3: 33% 4: 8% 5: 41% 6: 3% Antall spurt: 38 hele 68 prosent av respondentene ønsker sammenslåing. Innbyggerundersøkelsen har gitt respondentene mulighet til å komme med positive og negative argumenter til sammenslåing. Flere bemerket at de ikke ser noe positivt med sammenslåing, mens enkelte gir uttrykk for at det ikke er noe spesielt negativt med det. På den negative siden trekkes avstands argumentet frem flere ganger. Frykt for at tilbudene til småkommunene vil bli borte, distriktene vil lide og at det blir mindre nærhet, mer byråkrati og lange avstander. På den positive listes argumenter som at en sterk koalisjon vil kunne fronte arendalsregionen bedre, mer effektivitet, bedre samarbeid på større saker og ikke minst slagkraft. 2: 8% 3: 1% 4: 7% 5: 66% 6: 3% Antall spurt: 25 1: 0% 2: 17% 3: 4% 4: 3% 5: 77% 1: 9% 2: 7% 3: 13% 4: 31% 5: 40% 1: 11% 2: 11% 3: 22% 4: 10% 5: 45% Kolbjørnsvik 1: 18% 2: 10% 3: 26% 4: 11% 5: 37% Antall spurt: 37 1: 12% 2: 11% 3: 17% 4: 15% 5: 45% Dersom din kommune skulle slå seg sammen med én eller flere av nabokommunene, hvilke kommuner ønsker du at skal slå seg sammen med? Kommune Grimstad Froland Gjerstad Risør Tvedestrand Vegårshei Åmli Birkenes Fyresdal Nissedal Drangedal Lillesand Kragerø Andre Vet ikke 4 39 % 2 2 4 59 % 2 17 % 41 % 57 % 3 2 4 49 % 2 8 % 1 Kolbjørnsvik 39 % 59 % 2 2 41 % 58 % 7 % 49 % 51 % 1 8 % 5 41 % 9 % 1 47 % 4 1 % 11 % 1 % 19 % 2 29 % 2 1 1 68 % 8 % 13