DRIVKRAFT 2009 37 DRIVKRAFT

DRIVKRAFT 2009 37 DRIVKRAFT

2 DRIVKRAFT 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Eiere om sitt EIERSKAP side 4 KONSERNSJEFENS kommentar side 6 Eidsivas KLIMATILTAK side 8 TREHØRNINGEN ENERGISENTRAL fakta side 10 REGIONAL PIONER for klima side 11 Prosjekter VANNKRAFT OG BIOENERGI side 12 EIDSIVA CHALLENGE innovasjon side 14 STRØM betyr alt side 16 Livsviktig STRØMFORSYNING side 18 TRAINEER i Eidsiva side 20 Eidsivas VIRKSOMHETSOMRÅDER side 22 KONSERNLEDELSEN side 26 ÅRSBERETNING 2009 side 28 RESULTATREGNSKAP side 36 EIENDELER side 37 EGENKAPITAL OG GJELD side 38 KONTANTSTRØM side 39 Hovedtall for EIDSIVAKONSERNET 2009 Omsetning 3 579 millioner Utbytte 275 millioner Produksjon 3,4 TWh Heleide kraftverk 20 Deleide kraftverk 24 Antall kilometer nett 21 000 Antall kunder 153 000 EIERE: Kommuner 26 Fylkeskommuner 2 ÅRETS FOTOGRAF Eidsivas fotograf i DRIVKRAFT 2009, Hamar gutten Jens Edgar Haugen, ble kåret til årets fotograf 2010. Haugen oppnådde den høyeste utmerkelse «Gull med krans» i Norges Fotografforbunds årlige landskonkurranse. Utgiver: Eidsiva Energi AS Design: Sandbeck Tekster/prosjektansvar: ORD & HANDLING as Foto: Jens Haugen

DRIVKRAFT 2009 3 REGIONALE PROSJEKTER for klima Navnet Eidsiva har sitt opphav fra dannelsen av Eidsivating fra år 900 e. Kr., og understreker Eidsiva Energis solide røtter i Innlandet. Eidsiva er et av Norges største energiselskap. Hovedkontoret ligger i Hamar, hvor også Eidsiva Nett, Anlegg og Marked har sin hovedadministrasjon. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Bioenergi og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 26 kommuner i de to fylkene, samt Oppland- og Hedmark fylkeskommuner. Konsernet har rundt 900 ansatte, cirka 3,6 milliarder kroner i omsetning og 7 milliarder kroner i bokført egenkapital. Aksjeverdien er vurdert til 9,5 milliarder kroner. Utfordringene rundt de globale klimaproblemene og behovet for mer fornybar energi er sentrale for Eidsiva. Selskapet har flere store prosjekter på gang innen vannkraft og bioenergi. Det største av dem er nytt forbrenningsanlegg for restavfall på Trehørningen Industriområde utenfor Hamar. Til Eidsivas visjon «Drivkraft for oss i Innlandet» er det knyttet tre sentrale verdier. Eidsiva skal være: Nytenkende i måten kjernevirksomheten utvikles på og ikke minst i arbeidet med å utvikle nye energiformer, videreutvikle vannkraft og bioenergi. Handlekraftig ved å ha finansiell styrke og kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål. Engasjert ved at Eidsivas ansatte til enhver tid utnytter sin kompetanse til å gjøre riktige ting til rett tid for å nå eiernes mål.

4 DRIVKRAFT 2009 Med offentlig eierskap havner overskuddet tilbake til regionen AUDUN TRON, FYLKESORDFØRER I OPPLAND

DRIVKRAFT 2009 5 DRIVKRAFT for oss i Innlandet Eierskapet i Eidsiva er tuftet på langsiktighet, forutsigbarhet, lønnsomhet og en solid regional forankring. - Vi legger kanskje like mye vekt på de distriktsmessige investeringer som de som gir raskest mulig økonomisk gevinst, sier ordfører Tove Haugli i Nord-Fron kommune. Eidsiva er blant de største og mest betydningsfulle industrikonsern i Innlandet, både når det g jelder struktur, omsetning og ikke minst verdiskaping. Nye vannkraftprosjekter, en betydelig satsning innenfor bioenergi og avfallshåndtering representerer en serie store prosjekter som overgår både regionens veiutbygging og turistutbygging. Finansielt fokus Fylkesordfører Audun Tron i Oppland fylkeskommune mener det er helt naturlig at energibransjen, som er tuftet på fellesskapets naturressurser, eies av regionen. - Det er feil å si at vi ikke har fokus på utbytte. Selvfølgelig har vi det. Vi stiller kontinuerlige krav til de som er satt til å drifte og forvalte verdiene i Eidsiva. Men samtidig er det også helt avg jørende at vi som eiere er samstemte i vår ambisjon om Eidsiva som en motor i Innlandet, både innenfor egne virksomhetsområder, men også når det gjelder andre regionale utviklingsoppgaver, sier han, og får støtte av ordførerne Ole Martin Norderhaug i Trysil og Tove Haugli i Nord-Fron. Kompetanse Ett eksempel på dette er å bygge kompetanse, mener Tron. - Noen må ta en lederrolle, ikke bare for å utvikle kompetanse i egen organisasjon, men også i regionen. På dette området mener jeg at Eidsiva går foran og viser vei, sier han og får støtte av Haugli: - Jeg håper og tror at det på sikt vil ha positive ringvirkninger og g jøre regionen attraktiv for unge mennesker. Traineeordningen, som Eidsiva er en del av, bidrar også til det, sier hun. Begge fremhever også bredbåndsatsingen. - Framtidas infrastruktur er avg jørende for spredt bosetting. Jeg tviler på om vi med et privat eierskap ville hatt samme fokus. Med offentlig eierskap havner overskuddet tilbake til regionen: Kommuner og fylkeskommunene får anledning til å realisere utviklingsprosjekter som vi ellers ikke hadde hatt råd til, mener Audun Tron. Langsiktighet og vekst Tron understreker viktigheten av en forutsigbar eierstruktur. - Det er avg jørende for en offensiv, industriell satsning. Mange bransjer preges av det motsatte. Dessuten håper jeg at kommuner som også er engasjert i andre energiselskap vil være med å bidra til å slå sammen bransjen til enda større enheter. - Betyr det at du ser for deg et enda større Eidsiva? - Ja, jeg tror det er helt nødvendig for å sikre at energibransjen forblir på regionale hender, understreker Audun Tron. En sterk allianse Ole Martin Norderhaug mener kombinasjonen av Eidsivas finansielle tyngde, brede kompetanse og gode omdømme koblet sammen med det langsiktige eierperspektivet er gode signaler for Innlandet. - Det står et samstemt eierskap bak en storstilt ny energiproduksjon basert på egne råstoffer. Selv om rammebetingelsene foreløpig ikke er til stede for å ta nye kvantesprang i å produsere energi basert på biomasse, opplever jeg Eidsiva som en god alliert når vi henvender oss til sentrale politikere. Et samarbeid mellom Eidsiva, kommunene og lokalt næringsliv kan bli en sterk allianse for næringsutviklingen i Innlandet i åra som kommer, sier han. Regional utvikling Selv om Nord-Fron prosentvis er en liten eier i Eidsiva, opplever ordfører Tove Haugli likevel verdien av eierposten som stor. - Vi føler oss godt ivaretatt. Sammen med de andre eierne er vi opptatt av å påvirke beslutninger som styrker selskapets regionale profil. Hun mener at Eidsiva representerer noe av det som deler av næringslivet i Innlandet mangler: - Eidsiva har økonomisk ryggrad til å satse, og de g jør det. Vi trenger slike motorer i næringslivet. Det gjør også et visst inntrykk når en finner faner på hjemmesidene til Eidsiva om satsningen på barn og unge innenfor idrett og kultur. Det er også viktig at Eidsiva er engasjert i Energisenteret på Hunderfossen. På den måten kan man spre kunnskap og vekke interesse for en framtidsrettet og miljøvennlig energiproduksjon. Alt dette er god omdømmebygging, mener Haugli.

6 DRIVKRAFT 2009 Vi har mye å være stolte av I 2010 er det 10 år siden Eidsiva ble etablert som energikonsern. I dag fremstår Eidsiva som en drivkraft og pådriver for utvikling i Innlandet. Siden 2000 har mye skjedd på rekordtid, vil noen hevde. - Jeg synes vi har mye å være stolte av, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. Hvordan vil du kort oppsummere 2009? 2009 var nok et godt år for konsernet. Rent økonomisk var det et normalår. Det som gleder mest, er at vi har god drift i virksomhetene, at arbeidet vi utfører holder høy kvalitet og at vi har en motivert organisasjon. Dessverre har vi hatt alvorlige arbeidsuhell. Så lenge ansatte hos oss blir skadet med risiko for varige men, kan vi ikke være fornøyde med situasjonen. Og vi sliter fortsatt med å nå frem til folk med betydningen av nettet og kostnaden vi har med å drifte det. Her er vi utvilsomt ikke i mål. Statsminister Jens Stoltenberg sier at energi og klima er like mye politikk som marked. Hva mener du om det? For det første er det både naturlig og helt vesentlig at politikere, både nasjonalt og internasjonalt, engasjerer seg sterkt i fremtidens energibehov sett i lys av klimautfordringene. EUs sterke engasjement for energieffektivisering, økt satsning på fornybar energi og CO2- reduksjon er eksempler på det. Det er også rett i den forstand at nettdriften er en monopolvirksomhet. Dessuten er det også naturlig at staten legger føringer gjennom sine lover og forskrifter når det gjelder utbygging av ny kraft og nytt nett. Som næring er vi på den ene siden satt til å forvalte fellesskapets interesser. Samtidig skal energibransjen ha et sterkt kundefokus, fokus på lønnsom drift, innovasjon og kunne levere gode resultater til eierne. Jeg håper det vil prege bransjen også i framtida. Kraftpris og nettleie er evig tilbakevendende temaer. Blir kundene noen gang fornøyd? Det skal vel mye til at vi som forbrukere, enten det er innenfor næring eller privat, er fornøyde med skatter og avgifter som vi ikke har noen direkte innflytelse på. Sånn er det kanskje også med strømpris og nettleie. Det er på sett og vis helt naturlig at folk ønsker ordninger som går i favør av egen økonomi. Det Eidsiva må jobbe enda mer med, er å få våre kunder til å forstå at det er en naturlig sammenheng mellom vår lønnsomhet, de prisene vi til enhver tid har på strøm og nettjenester, de verdiene vi skaper for våre eierkommuner og fylkeskommunene i Oppland og Hedmark og den drivkraften vi skal være for Innlandet. Eidsiva bruker mye penger på å engasjere seg i regionen. Hvorfor det? Eidsiva har sitt virke og sin inntjening fra Oppland og Hedmark, og er derfor særlig opptatt av at regionen har en positiv utvikling. Vi mener at et rikt kultur- og idrettsliv skaper trivsel og økt bosetting, og bidrar til at folk skal bli og flytte til regionen vår. Derfor bruker vi nesten hele overskuddet fra strømsalget til sponsing av idrett og kultur og til utvikling av Universitetet i Innlandet. Det er også derfor vi engasjerer oss for at Innlandet skal få dobbelt jernbanespor og tidsriktige og trygge veier. God infrastruktur er helt avg jørende for at næringslivet etablerer seg i vår region, at Innlandet prefereres når forvaltning skal flyttes ut av Oslo og hvor folk skal bosette seg. Vi har stabilt, godt klima og en fantastisk natur. Men det er ikke nok alene. Hva er hovedfokus de neste 10 årene? Vi har en sterk ambisjon om å være en innovativ pådriver i og for Innlandet. Eidsiva satser stort på fornybar energi. Vi er inne i en betydelig investeringsfase når det g jelder fjernvarme, ikke minst når det gjelder avfallshåndtering. Vi har satset betydelig innenfor bredbånd, og har vært en pådriver i etableringen av Energiråd Innlandet. Vi mener at Innlandet har et ikke ubetydelig potensiale når det gjelder vindkraft, og vi engasjerer oss for fremtidig bruk av el-biler i transportsektoren. Bensin- og diesel har drevet biler verden over i snart 100 år. Med de miljø- og klimatruslene vi står overfor, er det ikke mer enn rett og rimelig at energibransjen bidrar med sine konverterbare energiløsninger til fremtidens bilpark. De neste 10 årene vil det ikke holde bare å leve i takt med omgivelsene, vi må helst være i forkant. Det vil kreve at vi er tilpasningsdyktige, lydhøre, fleksible og ikke minst - innovative.

DRIVKRAFT 2009 7 Vi har en sterk ambisjon om å være en innovativ pådriver i og for Innlandet. OLA MØRKVED RINNAN

8 DRIVKRAFT 2009 I flere hundre år har mennesker kastet søppel. Først på røysa eller bak uthuset. Etterhvert kom «noen» og hentet søpla vår. Ute av syne, ute av sinn, tenkte vi. Helt til vi så hvordan avfallsdeponiene vokste til formidable berg av overflod hos oss, hos naboland, ja over hele verden! Bare i løpet av 2007 «produserte» vi nordmenn 13 millioner tonn avfall. Vi kaster ikke mindre i 2010, men vi har blitt flinkere til å sortere. Og enda bedre: Kloke hoder har utviklet avanserte teknologier som gjenvinner avfallet til prosessdamp, fjernvarme og elektrisk kraft. Tormod Botheim (bildet) og de ansatte ved Trehørningen Energisentral utenfor Hamar skal fra og med 2011 sørge for at 72 000 tonn avfall hvert år gir lys og varme. Dette er sannsynligvis det viktigste enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne. Prosjektet føyer seg inn i rekken av Eidsivas verdikjede innenfor fornybar energi: For når regndråpene drypper over Innlandet, vokser de mange bekker små - og elver likeså. I Begna, Gudbrandsdalslågen, Glomma og Trysilelva låner vi vannet i noen korte øyeblikk, og leder det gjennom tunneler til vannkraftturbiner som drar generatorer. På den måten skapes evig, fornybar og miljøvennlig elektrisk kraft. År etter år. I skogen samles kvist, røtter og topper etter hogst, og blir til brensel for fjernvarmeanleggene som leverer varmt vann og damp til industri og næringsliv. Drivkraften i fjernvarmen og elektrisiteten skaper store og varige verdier. Det gir grunnlag for utvikling og et godt liv i Innlandet. MILJØVENNLIG. FRAMTIDSRETTET. SMART.

DRIVKRAFT 2009 9 I et miljøperspektiv er dette kanskje det største enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne. TORMOD BOTHEIM

10 DRIVKRAFT 2009 TREHØRNINGEN Energisentral Trehørningen Energisentral eies av Eidsiva Bioenergi AS og skal stå ferdig til igangkjøring i april 2011. Anlegget er det første regionale avfallsforbrenningsanlegget i Hedmark og Oppland. Bygningen rager 42 meter over bakken. Pipa vil strekke seg 60 meter over bakken. Anlegget har en elektrisk generator med en effekt på 6,8 megawatt. Trehørningen Energisentral skal årlig håndtere 72 000 tonn avfall. Anlegget skal ha helkontinuerlig drift og vil ta unna cirka ni tonn avfall i timen. Temperaturen i forbrenningsprosessen vil være minimum 850 grader for å sikre fullgod forbrenning, energiutnyttelse og minimale utslipp. Avfallet som skal omdannes til energi er en kombinasjon av restavfall fra husholdninger og næringsavfall. Av dette avfallet skal det produseres inntil 200 GWh fjernvarme, elektrisk energi og prosessdamp til naboen, Norsk Protein. Av disse 200 GWh vil halvparten være fjernvarme, resten vil fordele seg omtrent likt mellom prosessdamp og elektrisk energi. Av 72 000 tonn avfall blir det igjen 12 ooo tonn med bunnaske. Av dette utg jør cirka 1 000 tonn metaller. Disse metallene blir separert fra bunnasken og g jenvunnet til materialer. Resten av bunnasken er stabilt materiale som skal deponeres på Heggvin avfallsdeponi. I tillegg vil anlegget årlig skille ut 3 000 tonn flyveaske, dvs. den asken som følger strømmen av røkgasser og som skilles ut i filtre. Dette deponeres som farlig avfall. Bygningsmassen har et romvolum på over 100 000 kubikkmeter, tilsvarende 300 eneboliger på cirka 100 kvadratmeter. Ferdig utbygd vil det gå med cirka 8 500 kubikkmeter betong. Det tilsvarer cirka 1 500 billass. Totalt vil det utg jøre en sammenhengende rekke med betongbiler på nesten tre kilometer! 200 personer har vært sysselsatt i byggingen av Trehørningen Energisentral. KLIMATILTAK Høsten 2008 ble det besluttet å opprette et klimaprogram for Eidsiva. Erik Longva ble ansatt som klimarådgiver. Han er nå daglig leder i Energiråd Innlandet. Styringsgruppen for klimaprogrammet ledes av analytiker Ståle Størdal i Eidsiva Vannkraft. Eidsiva skal ansette en ny klimarådgiver i en tre-årig prosjektstilling. Klimarådgiveren skal: Implementere et klimaregnskap for hele konsernet. Være prosjektleder for klimarelaterte prosjekter som elektrifisering av veitransport, ENØK-tjenester, intern avfallshåndtering og utrede bruk av biodrivstoff. Være Eidsivas interne fagressurs i klima- og miljøspørsmål og eksternt bidra med informasjon, profilering, omdømmebygging og markedsføring. En av de viktigste oppgavene blir å bidra til effektivisering av transportsektoren i vår egen region, og samtidig sørge for at Eidsiva prioriterer klima i alle sine beslutninger, sier Størdal.

DRIVKRAFT 2009 11 REGIONAL PIONER for klima Omgitt av store kraner har drøyt 40 meter høye betongkolosser steg for steg reist seg mot himmelen på Trehørningen utenfor Hamar. Eidsivas nye anlegg til nærmere en milliard kroner vil være et av Europas mest moderne avfallsforbrenningsanlegg for produksjon av prosessdamp, fjernvarme og elektrisk energi når det står ferdig i 2011. - Det er inspirerende og utfordrende å få lov til å være med på Eidsivas storsatsning innenfor bioenergi og fjernvarme. Trehørningen Energisentral representerer et av Eidsivas mange bidrag i det viktige arbeidet med å redusere klimagassutslippene. Det betydelige miljøaspektet gjør utbyggingen ekstra spennende, sier Tormod Botheim i Eidsiva Bioenergi. Trehørningen Energisentral er en av hovedpilarene i Eidsivas løft for miljøet, og Botheim mener at prosjektet definitivt bidrar til å sette Eidsiva på kartet som en av pådriverne blant energiselskapene i Norge når det gjelder utbygging av alternative, fornybare og miljø- og klimavennlige energikilder. I 2009 avviklet myndighetene deponering av restavfall. Når Trehørningen Energisentral står ferdig til igangkjøring i april 2011, vil det innebære at restavfall ikke lenger skal leveres til deponier som avgir CO2 og metan til atmosfæren uten at energien nyttigg jøres. Det er heller ingen hemmelighet at avfallsdeponier er et risikomoment i forhold til forurensing av grunnvann og nærmest er å regne som «magneter» på skadedyr og åtselfugler. enkeltstående miljøtiltaket i Innlandet noensinne, mener Botheim. Han peker på at Eidsiva fra før har lange tradisjoner i vannkraftproduksjonen, og at konsernet i 2006 lanserte et av Norges mest ambisiøse prosjekter innenfor bioenergi. - Med Trehørningen Energisentral er vi i ferd med å utvide totalkapasiteten for bioenergi betydelig, sier han. Hvem er kundene? I tillegg til kundene i avfallsmarkedet vil det primært være industri, handels- og servicebygg og nye boligprosjekter med vannbåren varme som får nyte godt av fjernvarmen og energien fra Trehørningen. - Enkelte boliger, villastrøk og boligområder som ikke har vannbåren varme er per i dag ikke et særlig aktuelt marked for fjernvarme fra brenselanlegget på Trehørningen. Etterhvert som nettet bygges ut og boliger rehabiliteres kan dette bildet endre seg. Videre utbygging vil avhenge av kostnadsbildet og etterspørselen. Personlig er jeg ikke i tvil om at kombinasjonen av vannbåren oppvarming og elektrisitet til lys og tekniske installasjoner vil være den mest fornuftige energiløsningen i et hjem, mener Botheim. Nyttiggjør avfallet Avfallet som skal omdannes til energi er en kombinasjon av restavfall fra husholdninger og næringsavfall. - Avfallshåndtering er en av de største varestrømmene i et moderne samfunn. Med dette forbrennings- og renseanlegget i drift kan vi omdanne avfallet til nyttig energi. I et miljøperspektiv er dette kanskje det største Samler de ansatte Både Botheim og resten av driftsorganisasjonen i Eidsiva Bioenergi vil ta del i prosjektoppgaver og opplæringsaktiviteter fram til anlegget settes i drift. - Frem til 2011 vil våre folk gradvis få flere og flere driftsoppgaver. Dette er en effektiv måte for våre ansatte å bli godt kjent med anlegget og samtidig få et eierskap til virksomheten, sier han. NOEN MILEPÆLER Hamarreginonen Fjernvarme (HRF) satte igang med Samlet investering utgjør 966 millioner kroner. sin første utredning av et avfallsforbrenningsanlegg i Grunnarbeidene kom i gang i mai 2009. Hamar i 2005. Rammetillatelse Hamar Kommune ble gitt 14.7.2009. I 2006 etablerte HRF et forprosjekt. Betongarbeider startet i august 2009. Konsekvensutredning ble godkjent i 2007. Bygningsmessig ferdigstillelse 1. kvartal 2011. I 2008 kjøpte Eidsiva Bioenergi 40 prosent av HRF Oppstart og innregulering av prosess 2. kvartal 2011. fra Biovarme AS og 20 prosent fra Hamar-regionen Regulær prøvedrift 3. kvartal 2011. interkommunale avløpsselskap IKS - Hias. Planlagt overtagelse - oktober 2011. Beslutning om investering ble tatt høsten 2008.

12 DRIVKRAFT 2009 Eidsiva har tradisjon med utnyttelse av vannkraft, helt tilbake til 1800-tallet. FOTO: HARRY ØYEN REDIGERING: JENS HAUGEN

DRIVKRAFT 2009 13 NATURENS eget kretsløp Så lenge mennesket har eksistert, har det utnyttet naturens naturlige energikilder. Naturen har vært og er livets og sivilisasjonens fundament. I vår tid står vi overfor globale klimatrusler som krever ren energi. I 2006 lanserte Eidsiva sine planer for 1 TWh bioenergi. Store bioenergiprosjekter er igangsatt, og i over 100 år har Eidsiva produsert elektrisk energi av vannkraft. De store vassdragene Begna, Gudbrandsdalslågen, Glomma og Trysilelva med alle sideelver, har sine utspring og hovedløp g jennom regionen. Til sammen er dette enorme, evig fornybare energikilder. Eidsiva har lang tradisjon med utnyttelse av vannkraft, helt tilbake til 1800-tallet. Mye av vannkraftressursene er utnyttet, men mye kan utvikles videre og gi mer fornybar energi. Nye kraftverk Eidsiva Vannkraft er involvert i fire nye, store vannkraftprosjekter: Rosten, Nedre Otta og Kåja i Gudbrandsdalslågen og Tolga kraftverk i Glomma. Til sammen utg jør dette investeringer for om lag tre milliarder kroner. Rosten kraftverk i Sel kommune vil få en årlig produksjon på om lag 200 GWh. Nedre Otta kraftverk er ett av de største vannkraftprosjekene som er under planlegging i Norge i dag, og årsproduksjon vil bli 300-350 GWh. I tillegg jobbes det med flere oppgraderings- og utvidelsesprosjekter i eksisterende kraftverk. Over en 10 års periode vil Eidsivas andel av investeringene utgjøre cirka 1,5 milliarder kroner hvis alle prosjektene realiseres. Oppgraderinger Selv om det eksisterende utstyret gir god utnyttelse av ressursene, kan ny teknologi gi økt effektivitet. For eksempel vil ny turbin (løpehjul) med høyere virkningsgrad gi økt kraftproduksjon. Eksempler på dette er Hunderfossen og Nedre Vinstra kraftverk. Ved Hunderfossen kraftverk er begge løpehjul skiftet ut og dette har økt årsproduksjonen med 12 GWh. Ved Nedre Vinstra kraftverk ble ett av løpehjulene skiftet ut i 2008, og dette har gitt 6 GWh økt årsproduksjon. I 2011/2012 vil et tilsvarende prosjekt bli gjennomført ved Løpet kraftverk. Dette vil øke produksjonen med 4,5 GWh årlig. Utvidelser Utvidelsen av Kongsvinger kraftverk skal etter planen ferdigstilles våren 2011. Det nye aggregatet vil bidra til å øke den årlige produksjonen fra 130 til 200 GWh. Ved Rendalen kraftverk bygges en ny kraftstasjon inne i fjellet, ved siden av den gamle stasjonen. Utvidelsen gir omlag 50 GWh ny fornybar energi og betydelig redusert risiko for avbrudd i produksjonen. Med Øvre Vinstra kraftverk i Nord-Fron kommune er det søkt om konsesjon til en kombinert oppgradering og utvidelse. Ved både å øke slukevnen og å bytte løpehjul kan maksimaleffekten i kraftverket økes med 30 MW og årsproduksjonen økes med 14 GWh. Bioenergi I tillegg skal Eidsiva produsere energi i form av varmt vann og damp fra forbrenning av skogsråstoff, returtrevirke og avfall. Eidsivas plan for utnyttelse av biomasse til produksjon av damp, varmtvann og elektrisitet er en av landets mest ambisiøse. Eidsiva Bioenergi er i gang med biobrenselanlegg i Kongsvinger, Trysil, Lena og Hamar. I tillegg pågår utbygging av fjernvarmenettet på Lillehammer og Brumunddal, og det ser ut til at selskapet får konsesjon på Gjøvik, hvor planen er å brenne skogs- og returtrevirke. I Lillehammer skal grener, røtter og topper fra skogsdrift være hovedbrenselet. På Trehørningen utenfor Hamar er byggingen av Trehørningen Energisentral godt i gang. Dette avfallsforbrenninganlegget skal årlig g jøre 72 000 tonn restavfall fra store deler av regionen om til miljø- og klimavennlig energi. Innfusjonert Eidsiva Bioenergi AS har som formål å bygge, eie og drive varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett i Innlandet. Selskapet har i dag fem fjernvarmeanlegg i drift: I Hamar, Kongsvinger, Brumunddal, Trysil og på Lena. Fjernvarmenettene på Hamar, Brumunddal, Kongsvinger, Trysil er under utvidelse, og Lillehammer er under bygging. Virksomheten har vært organisert gjennom selvstendige datterselskaper basert på geografisk tilhørighet. For å fremstå enklere og mer helhetlig i markedet er alle heleide datterselskaper innfusjonert i Eidsiva Bioenergi AS med virkning fra 1.1.2010. Fusjonen omfatter Eidsiva Bioenergi AS, Eidsiva Bioenergi Hamar AS, Eidsiva Bioenergi Brumunddal AS, Eidsiva Bioenergi Lillehammer AS og Eidsiva Bioenergi Kongsvinger AS. De ulike geografiske driftsstedene videreføres som avdelinger i Eidsiva Bioenergi AS. Alle pågående utbyggingsprosjekter blir videreført i regi av Eidsiva Bioenergi AS.

14 DRIVKRAFT 2009 Sikre stolper med ULTRALYD - Et spesialutviklet ultralydverktøy kan avsløre råte i stolper på et par sekunder, uansett vær, temperatur eller årstid. Dermed kan Eidsivas montører entre stolpene uten å risikere stolpebrudd på gunn av råte. I tillegg kan utskifting av stolper bli langt mer kostnadseffektivt enn med dagens metoder. Med denne geniale ideen gikk senioringeniør Ottar Lied i Eidsiva Nett til topps i Eidsiva Challenge med studietur til Silicon Valley som premie. Selv sier prisvinneren at det ennå gjenstår en del arbeid før løsningen hans kan settes i full drift. - Vi jobber med å få på plass en prototyp for å komme i gang med testing av metoden, sier den sindige Petter Smart ingen. - Det har vært gjort mange forsøk blant landets nettselskaper for å kartlegge råte i stolper og master, og det er et omfattende arbeid. At en av våre egne har funnet en metode som øker treffsikkerheten betydelig, vil g jøre dette arbeidet betraktelig mer effektivt, sier direktør i Eidsiva Nett, Morten Aalborg. Intern inspirasjon - Hensikten med Eidsiva Challenge har vært å skape intern inspirasjon, begeistring og fokus på innovasjon, utvikling og fornying, sier direktør Thor Svegården i Eidsiva Vekst. Selskapet han leder er Eidsivakonsernets investeringsselskap og innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi. Selskapet skal utfordre kjernevirksomheten i konsernet til videre utvikling og fornying. Det er i lys av disse ambisjonene at ideen om Eidsiva Challenge ble lansert. Hensikten med konkurransen er å stimulere de ansatte i Eidsiva til å bidra med ideer og skape engasjement for nytenking. Det resulterte i hele 130 innovative forslag! Tar ansatte på alvor Professor Sjur Dagestad i Innoco AS har innovasjon som sitt spesialområde, og har vært en sentral aktør i prosessen. - Det Eidsiva Energi har g jort g jennom Eidsiva Challenge er å ta sine egne ansatte på alvor. Eidsiva tar tak i den største kilden til fornyelse av bedriften og bruker dette på en aktiv måte til å skaffe flere arbeidsplasser i Innlandet. Eidsiva Challenge vil over tid kunne føre til at man bygger opp en entreprenørkultur i Eidsiva Energi, sier han. Og Dagestad får støtte av konkurransens jurymedlem, direktør Kristin Malonæs i Innovasjon Norge, Hedmark: - I en kompetanseorganisasjon som Eidsiva er det de ansatte som er bedriftens viktigste ressurs og som har de beste forutsetningene for å komme med nye ideer og identifisere tiltak for å forbedre tjenester og prosesser de selv jobber med. Dette forutsetter at ideer får komme fram, og at de tas videre på en strukturert måte. Ved at Eidsiva i tillegg bygger opp de ansattes kompetanse innenfor innovasjon, styrkes mulighetene for at ideene også resulterer i økt verdiskaping for bedriften, sier hun. Til Silicon Valley Som en påskjønnelse for det som juryen mente var det beste av alle forslagene, dro Ottar Lied på studietur til Silicon Valley ved San Francisco, USA i april. Området regnes som hovedsete for innovasjon og høyteknologi. Med seg på turen fikk han Einar Hoff og John Marius Lynne som inntok 2. og 3. plass i Eidsiva Challenge for sine bidrag. FAKTA OM EIDSIVA CHALLENGE Konkurransen ble lansert som et bidrag til å realisere mål og hensikt i virksomhetsområdet Eidsiva Vekst. Selskapet har som en av sine viktigste oppgaver å være en pådriver for forretningsutvikling i Eidsiva. En del av dette arbeidet er å stimulere de ansatte til å bidra med ideer og skape engasjement for nytenking. Av 130 bidrag ble 30 bidragsytere invitert til workshop på Gjøvik. Av disse ble det plukket ut 10 finalister. Juryen har bestått av: Direktør Kristin Malonæs i Innovasjon Norge Hedmark, direktør Torunn Aas Taraldrud i Innovasjon Norge Oppland, kommunikasjonssjef Inge Møller i Eidsiva, prosjektleder Lars Rognås i Sintef Raufoss og professor i innovasjon, Sjur Dagestad.

DRIVKRAFT 2009 15 Min ide kan redde liv og gi økte verdier for nettselskapet. OTTAR LIED, EIDSIVA NETT

16 DRIVKRAFT 2009 STRØM betyr alt Innlandet har et klima som krever oppvarming av boliger halve året. Årets vinter var definitivt av det kalde slaget, ikke minst i Nybergsund hvor ekteparet Bjørg (79) og Thore (84) Larsen har bodd siden 1963. - Vi bruker mest strøm, men vi sper på med ved og oljefyr i tillegg for å ha det lunt og godt. Vi hadde ikke greid oss uten strømmen. Sikker strømforsyning betyr alt. Vi kan nesten ikke huske sist vi hadde strømbrudd, sier Bjørg og Thore Larsen, og uttrykker sin store beundring over anleggsfolka til Eidsiva som rykker ut i all slags vær og føre hvis det blir strømbrudd. Eidsiva prioriterer sikker strømforsyning svært høyt, og bruker derfor cirka 600 millioner kroner hvert år på vedlikehold av og nyinvesteringer i et 21 000 kilometer langt strømnett. Innbyggerne i Hedmark og Oppland kan i dag nyte godt av en moderne og robust infrastruktur for transport av elektrisk energi. Det er dette nettleia bidrar til. Thore tilhører generasjonen nordmenn som faktisk opplevde at hjemmet hans fikk strøm. Han var 17 år og gikk på handelsskole i Elverum. En dag han kom hjem til familiens gård i Søre Osen var parafinlampene erstattet med lamper, ledninger og lysbrytere. - Det er klart det g jorde alt mye enklere. I dag tar mange strømmen for gitt, men det gjør ikke vi, sier han. Derimot legger ikke det g jestfrie ekteparet skjul på at de synes strømmen og nettleia er dyr. Det er ofte tema i Husmorlaget hvor Bjørg er med. Noen har byttet strømleverandør, men de fleste holder seg til den gamle. - Hvorfor må for eksempel minstepensjonister betale den samme prisen for strømmen som de med digre hyttepalass i Trysilfjellet? Kunne ikke noe av overskuddet til Eidsiva gått til å sette ned strømprisene for de med dårligst råd? spør Bjørg. Dessuten: Eidsiva eies av Oppland og Hedmark fylkeskommuner og 26 kommuner i de to fylkene. Årlig deles det ut cirka 275 millioner kroner av overskuddet til eierne, og Trysil får sin andel. Det samme g jør Nybergsund Fotball og klubbens rekrutteringslag, NIL Elite. Eidsiva støtter også fotballmiljøene i Jordet, Innbygda, Østre og Vestre Trysil, Team Eidsiva - et fantastisk miljø for rekruttering av unge skiskyttere, idrettslinja på videregående skole og NMK Trysil. - Det visste vi ikke. Eidsiva og Trysil kommune kunne g jerne være flinkere til å fortelle den delen av historien, Hvis ikke Eidsiva hadde vært eid av kommuner i Hedmark og Oppland, hadde selvfølgelig overskuddet gått ut av regionen, innrømmer de. Thore Larsen har vært organist i 60 år, og har bygget sitt eget orgel i stua. Han kobler trefasen i veggen for å få luft til anlegget. Så fylles stuene av rungende orgelmusikk.

DRIVKRAFT 2009 17 I dag tar mange strømmen for gitt, men det gjør ikke vi. BJØRG OG THORE LARSEN, NYBERGSUND

18 DRIVKRAFT 2009 Fryseboksen hjemme kan stå uten strøm noen dager, men det kan vi ikke på et sykehus. RASMUS VIGRESTAD, SYKEHUSET INNLANDET

DRIVKRAFT 2009 19 Livsviktig STRØMFORSYNING - Et moderne sykehus er helt avhengig av kontinuerlig og sikker strømforsyning. Takk og pris for at Eidsiva investerer som selskapet gjør for å opprettholde leveringssikkerheten i nettet, sier Rasmus Vigrestad. Han er divisjonsdirektør i Sykehuset Innlandet, divisjon Gjøvik. Vigrestad legger ikke skjul på hvor sårbart et moderne sykehus er dersom strømmen skulle utebli. Sykehuset han leder dekker hele Vest-Oppland, og har et opptaksområdet på i overkant av 100 000 som er det største i Sykehuset Innlandet. Divisjonen Vigrestad leder driver ren somatisk virksomhet, og omfatter avdelinger innen kirurgi, medisin, gynekologi/føde, øre/nese/hals og medisinske støttefunksjoner som for eksempel anestesi. Mer elektronikk - Sykehus har vært preget av høyteknologi i mange år, men bransjen blir stadig mer avansert når det gjelder utstyr. For eksempel opererer vi mye sjeldnere «blodig» nå enn før. I dag bruker vi scoop for å se inn i mennesker og overfører bilder til skjermer. Både innenfor kirurgi og medisin har det skjedd veldig mye på dette området. Teknologien er tatt i bruk for å få så gode resultater som mulig. I tillegg har vi blitt ekstremt IT-avhengige - og dertil sårbare, selv med batteribackup. Alle journaler er elektronisk lagret. Svikt i systemet er definitivt en utfordring, sier Vigrestad. Sjeldent strømbrudd - Hva skjer hvis uhellet skulle være ute? - Heldigvis har ikke strømforsyning vært noe problem på Gjøvik, det er veldig sjelden vi har utfordringer knyttet til strømforsyningen. Vi forventer at et så stort energiselskap som Eidsiva sørger for den. Men som sykehus er vi pålagt å sørge for såkalt avbruddsfrihet for livsviktig utstyr. Det vil i praksis si at dersom strømmen går, har vi backupløsninger som driftes av batterier. Derimot vil vi utvilsomt få problemer med det meste av vårt tekniske utstyr hvis vi utsettes for et vedvarende og omfattende strømbrudd. Fryseboksen hjemme kan stå uten strøm noen dager, men det kan vi ikke på et sykehus. Her og nå Vigrestad mener vi som individer har blitt utpregete øyeblikksmennesker. - Vi lever her og nå, og stiller oss nesten uforstående hvis ikke teknologiske duppe-dingser til enhver tid fungerer som de skal. Som samfunn har vi definitivt blitt mer sårbare. Vi får knapt handlet i butikken hvis strømmen har gått. Sykehusbransjen er definitivt en her og nå-bransje. Vi er sårbare for svikt i forsyningen, selv om vi er utstyrt med eget aggregat. Vi diskuterer jevnlig beredskap og har konkludert med at vi er godt rigget for å takle ulykker. Denne delen av beredskapen har nok vært vårt hovedfokus, men det er like viktig å være godt rustet når det g jelder det vi kaller normalforsyning som vann og strøm. Det er en utfordring, innrømmer han. Et nett som fungerer Sikker tilgang på elektrisk energi er en forutsetning for å leve det gode livet i regionen. Eidsiva bruker rundt 600 millioner kroner hvert år i vedlikehold og nyinvesteringer i et 21 000 kilometer langt strømnett. Det har gitt Innlandet en moderne og robust infrastruktur for transport av elektrisk energi. - Selv om jeg som privatperson kan ha mine meninger om nettleia, må jeg som leder av et sykehus fremheve hvor avhengig vi er av sikker strømtilførsel. Det har selvfølgelig en sammenheng med nettleia. Jeg tror alle opplever den dualismen det er på den ene siden å betale en avgift for noe mange av oss tar for gitt, og på den annen side bli utsatt for en akutt nødssituasjon, sier Vigrestad.

20 DRIVKRAFT 2009 Unge TALENTER I over 10 år har Eidsiva rekruttert unge talenter til sin organisasjon gjennom den regionale traineeordningen. Den har utvilsomt representert et løft i konsernets rekruttering innenfor et bredt spekter av profesjoner. Trainee Innlandet, tidligere Vikinglauget Trainee, ble opprettet i 1999 som en regional ordning for bedrifter i Oppland og Hedmark. Trainee Innlandet består av 11 bedrifter og to næringsklynger. Ordningen koordineres av Kallerud Kompetanse i Gjøvik. Ett av målene med Trainee Innlandet er å rekruttere høyt utdannede mennesker til regionen, med et tydelig uttalt ønske om at de unge skal bosette seg her i etterkant av traineeperioden. Ordningen er eksempel på et utmerket regionalt samarbeid mellom bedrifter for å ta vare på unge mennesker med høy kompetanse innenfor flere fagområder. Den skaper også en vinn-vinn-situasjon: Næringslivet sikrer seg ny og viktig kompetanse for å møte fremtiden. De unge får en enestående mulighet til å sikre seg viktig jobberfaring innenfor et bredt spekter av regionens største virksomheter. For Eidsiva innebærer engasjementet i Trainee Innlandet at vi får tilgang til ny kompetanse på en helt annen måte enn tidligere. De unge får et løft ved å være hos oss og lære om oss, og vi får et løft ved å få inn unge mennesker med ny kompetanse som kan se på oss med nye, friske øyne. Totalt har 27 traineer vært innom Eidsiva siden 1999. Barbro Nordby fra Raufoss er en av dem. Hun kom til Eidsiva 1. september 2009 og har jobbet i Eidsivas konsernstab med informasjon og samfunnskontakt. Fra 1. mai skifter hun arbeidssted til Norsk Tipping for så å vende tilbake til Eidsiva fra nyttår. - For meg representerer traineeordningen en unik mulighet til å bli kjent med arbeidsplassen. Her i Eidsiva har jeg fått lov til å jobbe med masse forskjellige oppgaver. Læringskurven har vært utrolig bratt, både om informasjonsfaget, bransjen og hele konsernet, og jeg har truffet utrolig mange fine mennesker her, sier 29-åringen. Hun kom til Eidsiva med en mastergrad i teknologi, innovasjon og kunnskap, samt en Bachelor i kultur og kommunikasjon, med hovedvekt på sosiologi. - For meg er traineeordningen helt glitrende og en skikkelig stjernestart på karrieren i arbeidslivet. Jeg tror det er en veldig smart måte å rekruttere unge medarbeidere på. På kort tid blir Eidsiva kjent med meg og jeg med Eidsiva. Jeg gruer meg litt til å bytte arbeidsplass, og bli revet opp på nytt. Men når du er ung og kanskje begynner å nærme deg komfortsonen, har du fordelen av å kunne ta med deg nye erfaringer til neste bedrift. - Burde flere ha skiftet arbeid oftere også i Eidsiva, mener du? - Det er nok veldig personavhengig om du liker å bytte jobb ofte. Jeg tror det er veldig sunt med en miks av unge, nyutdannede kombinert med eldre med lang erfaring. -Har du funnet arbeidsplassen du drømte om? - På mange måter, ja. På videregående skole skrev jeg en prosjektoppgave om solceller, og jeg var veldig bevisst i mitt ønske om arbeidsplass da jeg ble trainee. Det er spennende å være i et selskap som satser så målrettet på fornybar energi. I tillegg er Eidsiva en stor, tung aktør i Innlandet som det er morsomt å være i. Eidsiva har et strømprodukt som heter «velkommen hemmat»; et tilbud til unge mennesker som flytter tilbake til regionen. På mange måter er traineeordningen også et slikt tilbud. FAKTA OM TRAINEE INNLANDET Per i dag er 20 traineer inne i traineeprogrammet, spredt rundt i de ulike medlemsbedriftene. Foruten Eidsiva Energi er følgende bedrifter med i ordningen: Gjensidige, Hamar kommune, Helse Sør-Øst, Hias, Moelven, NHO Innlandet, Norsk Tipping, Norsk Vann, Nortura og Sparebanken Hedmark. Den faglige bakgrunnen spenner over et vidt spekter fra naturvitere, siviløkonomer, sivilingeniører, samfunnsvitere, pedagoger til markedsførere. For å bli trainee må du ha minst fire års utdannelse fra høyskole eller universitet. Traineeprogrammet har en varighet på to år. Traineene gjennomfører tre moduler og et kompetanseprogram, et 20 dagers program innen kommunikasjon, ledelse og endringsarbeid. Hver trainee har en modulansvarlig fra bedriften de har modul i som følger opp traineen i det daglige arbeid og sammen utformer de innholdet i modulen. Les mer på www.traineeinnlandet.no

DRIVKRAFT 2009 21 For meg er traineeordningen helt glitrende og en skikkelig stjernestart på karrieren i arbeidslivet. BARBRO NORDBY, TRAINEE

26 DRIVKRAFT 2009

1 DRIVKRAFT 2009 23 Eidsiva VANNKRAFT Eidsiva BIOENERGI I de 44 kraftverkene som Eidsiva Vannkraft drifter produseres det årlig mer enn sju milliarder kilowattimer 7,0 TWh - fornybar energi. Eidsivas andel av denne kraftproduksjonen er på rundt 3,3 TWh, og selskapet er dermed en av Norges 10 største kraftprodusenter. Produksjonen fjernstyres fra selskapets kraftsentral i Lillehammer. De eldste aggregatene ved Skjefstadfoss kraftverk i Glomma er 100 år gamle i 2010. Kraftverkene Framruste og Øyberget i Øvre Otta er helt nye, og ble satt i drift i 2005. Eidsiva er nå involvert i fire nye, store vannkraftprosjekter: Rosten, Nedre Otta og Kåja i Gudbrandsdalslågen og Tolga kraftverk i Glomma skal alle konsesjonsbehandles i løpet av 2010 og 2011. Til sammen utgjør dette investeringer for om lag 3 milliarder kroner. I tillegg jobbes det med flere oppgraderings- og utvidelsesprosjekter i eksisterende kraftverk. Over en 10 års periode vil Eidsivas andel av investeringene utgjøre cirka 1,5 milliarder kroner, hvis alle prosjektene realiseres. Eidsiva Vannkraft AS er lokalisert på Lillehammer, og har cirka 190 ansatte. Virksomheten ledes av direktør Oddleiv Sæle. Eidsiva Bioenergi AS ble etablert i oktober 2007, og er et 100 prosent eid datterselskap av Eidsiva Energi AS. Selskapet har som ambisjon å bygge 1 TWh bioenergiproduksjon i Innlandet. Planene innebær å omdanne inntil 800 000 kubikkmeter skogsråstoff og returtrevirke til fjernvarme. I tillegg skal Trehørningen Energisentral utenfor Hamar årlig produsere inntil 200 GWh fjernvarme, elektrisk energi og prosessdamp av 72 000 tonn avfall. Anlegget settes i drift i 2011. Eidsiva Bioenergi drifter, prosjekterer og bygger fjernvarmeanlegg i Oppland og Hedmark. Virksomhetsområdet leverer fjernvarme fra anlegg i Brumunddal, Hamar, Kongsvinger, Lillehammer, Lena og Trysil. Selskapet eier 51 prosent av Lena Fjernvarme og 65 prosent av Trysil Fjernvarme. I tillegg har Eidsiva Bioenergi AS eierandeler i Oplandske Bioenergi AS (34 prosent). Eidsiva Bioenergi har hovedkontor på Gjøvik. Selskapet vil i løpet av 2010 ha cirka 40 ansatte, og ledes av direktør John Marius Lynne. TILSIG TIL KRAFTVERKENE I 2009 GWh 500 400 300 200 100 0-100 4-200 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52 uke Den blå linjen viser ukentlig tilsig til kraftverkene, mens den rosa linjen viser gjennomsnittlig tilsig for årrekken 1982-2006. Fyllt område viser det minste og største tilsiget per uke. Den grønne linjen viser akkumulert avvik i forhold til gjennomsnitt for perioden 1982-2006. Det hydrologiske året 2009 kan beskrives som en berg og dalbane, med tidlig snøsmelting etterfulgt av tørre og våte perioder.

24 DRIVKRAFT 2009 Eidsiva NETT Eidsiva ANLEGG Eidsiva Nett AS eier og driver regional- og distribusjonsnett i Hedmark og Oppland. Selskapet bruker årlig cirka 600 millioner kroner til løpende drift, vedlikehold, beredskap, fornying og utvidelser av strømnettet. Hovedmålet er en tilfredsstillende leveringssikkerhet og -kvalitet i nettet. Det samlede strømnettet har en utstrekning på cirka 21 000 kilometer. Eidsiva Nett har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 14 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland. Av en samlet befolkning på cirka 223 000 personer er 135 000 våre kunder. Virksomhetsområdet Eidsiva Nett drives i henhold til rammer gitt av offentlige myndigheter som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB). Denne reguleringen omfatter blant annet økonomiske rammer for tariffering og inntekter, krav til drifts- og leveringssikkerhet, tekniske normer og retningslinjer. Eidsiva Nett har 70 ansatte, og består av fire seksjoner: Forvaltning, Nettutvikling, Drift og AMS-prosjekt. Eidsiva Nett eier 49 prosent i Elverum Nett AS. Virksomheten er i hovedsak lokalisert i Hamar, men har også medarbeidere lokalisert i alle byene i Innlandet. Virksomheten ledes av direktør Morten Aalborg. Eidsiva Anlegg AS drifter og vedlikeholder Eidsivas regional- og distribusjonsnett. Selskapet prosjekterer og bygger nye anlegg i tillegg til å rehabilitere de eksisterende. Selskapets oppgaver omfatter også beredskaps- og vaktordninger, midlertidig strøm, kontroll av strømmålere, kabelpåvisning, nytilknytninger til nettet og beregning av anleggsbidrag. Eidsiva Anleggs største kunde er Eidsiva Nett AS, men selskapet tar også på seg oppdrag for eksterne kunder innenfor relevante områder som for eksempel bygging og drift av veilysanlegg og utbygging av bredbånd. Hovedmålet for Eidsiva Anlegg er økt effektivitet, økt kundefokus og å være en sikker arbeidsplass for de ansatte. For å lykkes med dette, er det viktig å drive kontinuerlig forbedringsarbeid og hele tiden søke bedre arbeidsprosesser. Eidsiva Anlegg har 340 ansatte. Virksomheten ledes av direktør Kristoffer Lund. IKKE LEVERT ENERGI 700 OMSETNING (millioner kroner) 650 MWh 2500 2000 1500 600 550 500 1000 500 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 450 400 350 Figuren viser utviklingen i leveringssikkerhet i Eidsivas nett de siste 10 årene målt i ikke levert energi (ILE) pga. avbrudd 300 2006 2007 2008 2009

DRIVKRAFT 2009 25 Eidsiva MARKED Eidsiva VEKST Eidsiva Marked AS kjøper og selger kraft til privat- og bedriftskunder hovedsaklig i Eidsivas konsesjonsområde i Hedmark og Oppland. Vår handelsavdeling har høy kompetanse og sikrer konkurransedyktige strømpriser for våre kunder. Selskapet har ansvar for konsernets kundesenter i Kongsvinger. Avdelingen Fakturaservice foretar avregning, fakturering og innfordring for alle virksomheter i Eidsiva. Selskapet har også ansvar for konsernets merkevarebygging og kundekommunikasjon. Selskapet har en høy markedsandel lokalt og kundeundersøkelser viser at kundene i Eidsiva er lojale. Eidsiva Marked har konkurransedyktige priser. For strømproduktet Standard variabel var vår pris i 2009 lik gjennomsnittet for de største konkurrentene (se graf nedenfor). For å bedre vår kundetilfredshet har vi fokus på vår rolle som en lokal leverandør med verdiskapning i regionen. Eidsiva støtter derfor idrett og kultur i Innlandet, og har fokus på breddeidrett for barn og unge. Eidsiva Marked har cirka 50 ansatte. Virksomheten ledes av direktør Maren Kyllingstad. Hun er også markedsdirektør i konsernet. Eidsiva Vekst AS er Eidsivakonsernets investeringsselskap og innovative pådriver innenfor nye energiformer og ny teknologi. I tillegg skal Eidsiva Vekst utfordre kjernevirksomheten til videre utvikling og fornying. Eidsiva Vekst skal bidra til nytenking, vekst og utvikling av Eidsivakonsernet, bistå virksomhetsområdene i innovativ utvikling og videreutvikle de tilhørende datterselskapene. Som et ledd i dette arbeidet har Eidsiva Vekst lansert Eidsiva Challenge; en intern innovasjonskonkurranse. Hensikten med denne er å stimulere de ansatte i Eidsiva til å bidra med ideer og skape engasjement for nytenking. Som investeringsselskap skal Eidsiva Vekst bidra med risikokapitalinvesteringer i nystartede og ekspanderende, unoterte selskaper med potensial for høy vekst. Dette inkluderer både såkorn-, vekst, og buyout fasene (private equity). Selskapet er engasjert i flere regionale og nasjonale prosjekter. Eidsiva Vekst er det eneste selskapet i Innlandet som er medlem av Norsk Venturekapitalforening (NVCA). Eidsiva Vekst holder til i Energihuset på Kallerud i Gjøvik, i nærheten av høgskolen og med kort avstand til det nasjonalt viktige industrimiljøet på Raufoss. Virksomheten ledes av direktør Thor Svegården. STRØMPRIS «STANDARDVARIABEL» 65 Eidsiva Marked 60 55 50 45 40 35 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 53 For strømproduktet Standard variabel var vår pris i 2009 tilnærmet lik gjennomsnittet for de største konkurrentene

26 DRIVKRAFT 2009 KONSERNLEDELSEN OLA MØRKVED RINNAN Ola Møkved Rinnan er konsernsjef i Eidsivakonsernet. Ola Mørkved Rinnan begynte som konsernsjef i Hedmark Energi AS (HEAS) i 2000. Han har vært konsernsjef for Eidsiva Energi siden fusjonen mellom HEAS og Eidsiva i 2001. Da Ola Mørkved Rinnan begynte i HEAS kom han fra stillingen som konserndirektør i Kreditkassen og administrerende direktør i Norgeskreditt AS. Han har tidligere vært konserndirektør i Moelven Industrier ASA og banksjef og regiondirektør i Den norske Bank. Han er utdannet sivilingeniør fra Norges Tekniske Høyskole (NTNU) og foretaksøkonom fra NHHK. Mørkved Rinnan er styreleder i Energi Norge (tidligere EBL). ODDLEIV SÆLE Oddleiv Sæle er direktør for Eidsiva Vannkraft AS. Han har tidligere vært administrerende direktør i Opplandskraft fra 1993 1999, i Vannkraft Øst fra 1999 2001 og Oppland Energi fra 2001 2006. Sæle er utdannet sivilingeniør elkraftteknikk fra Norges Tekniske Høyskole (NTNU) i Trondheim. Han er styremedlem i Glommens og Laagens Brukseierforening (GLB). Han begynte i Eidsiva i 2006. JOHN MARIUS LYNNE John Marius Lynne er direktør i Eidsiva Bioenergi. John Marius Lynne kom fra stillingen som leder for konsernprosjekter i Veolia Miljø AS. Tidligere har han blant annet arbeidet som forretningsområdeansvarlig og leder for energig jenvinning i samme bedrift. Lynne har også hatt forskjellige lederstillinger hos Sande Paper Mill AS, og jobbet som prosjektkoordinator og prosjektingeniør i Norske Skog ASA. Lynne er utdannet sivilingeniør fra NTNU i Trondheim og har en MBA i strategisk ledelse fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han er styremedlem i Norsk Fjernvarme og i Norsk Energi. Han begynte i Eidsiva i 2007. MORTEN AALBORG Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett AS. Morten Aalborg har tidligere hatt ledende stillinger innen nett- og vannkraftvirksomhet, blant annet i Oppland Energiverk, Hedmark Energi, Eidsiva og Vannkraft Øst. Aalborg er utdannet ingeniør i elektronikk og sivilingeniør i elkraftteknikk fra henholdsvis Trondheim Ingeniørhøgskole og Norges Tekniske Høyskole (NTNU). Han begynte i Eidsiva i 2006.

DRIVKRAFT 2009 27 KRISTOFFER LUND Kristoffer Lund er direktør for Eidsiva Anlegg AS. Kristoffer Lund kom fra Eltek-konsernet, der han blant annet var teknisk direktør med hovedansvar for produktutvikling. Lund har tidligere vært administrerende direktør i UCOM AS - et selskap som drev med salg og utvikling av data- og kommunikasjonsprodukter. For øvrig er han utdannet sivilingeniør ved Norges Tekniske Høyskole (NTNU). Han begynte i Eidsiva i 2002. MAREN KYLLINGSTAD Maren Kyllingstad er direktør for Eidsiva Marked AS og markedsdirektør for hele Eidsivakonsernet. Maren Kyllingstad har jobbet som markedsdirektør i tidligere Kappa Rena AS, markedssjef i Norske Skog Trelast og eksportsjef i Moelven Industrier ASA. Kyllingstad er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen. I tillegg er hun cand. mag. med fagene fransk, engelsk og tysk fra Universitetet i Oslo. Kyllingstad er styreleder i Energiråd Innlandet og styremedlem i Festspillene i Elverum, Sjåtil & Fornæss AS og Ventelo Networks. Hun begynte i Eidsiva i 2003. THOR SVEGÅRDEN Thor Svegården er direktør for Eidsiva Vekst AS. Thor Svegården kom fra stillingen som investeringsdirektør i Norfund, som er Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Svegården er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har tidligere vært administrerende direktør i SND Invest, og har en lang og allsidig erfaring blant annet fra bank, også internasjonalt. Svegården er styreleder i Eidsiva Bredbånd AS og Energy Future Invest. Han begynte i stillingen i 2006. MARIT TORGERSEN Marit Torgersen er direktør konsernstab i Eidsiva Energi. Marit Torgersen har tidligere arbeidet som assisterende IT-direktør i Norges Bank i Oslo. Hun har en mastergrad i informasjonssystemer og organisasjonsendring fra London School of Economics. Hun er også utdannet innen informasjonsteknologi fra Trondheim Ingeniørhøgskole, og er cand. mag innenfor økonomi, administrasjon og elektronisk databehandling fra Nord-Trøndelag distriktshøgskole. Hun begynte i Eidsiva i 2009. LEIF HENNING ASLA Leif Henning Asla er økonomi- og finansdirektør i Eidsiva Energi. Leif Henning Asla har vært økonomi- og finansdirektør siden 2004. Tidligere har Asla vært økonomisjef i Coop Innlandet og manager i PricewaterhouseCoopers. Han er utdannet statsautorisert revisor ved Norges Handelshøyskole. Han begynte som økonomisjef i Eidsiva Energi i 2000.