Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Til Medlemmer av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Observatører i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Kopi til Varamedlemmer i Nasjonalt råd for teknologisk utdanning UHRs sekretariat Referat UHRs Nasjonale råd for teknologisk utdanning (NRT-møte 1/12) Tid: Fra kl. 10.30 torsdag 7. juni til kl 14.00 fredag 8. juni 2012 Sted: Universitetet for miljø- og biovitenskap, Institutt for matematiske realfag og teknologi, Rom TF102, Bygg TF-kvartalet, Fløy III, Drøbakveien 31, Ås NRT-sak 01/12 NRT-sak 02/12 NRT-sak 03/12 NRT-sak 04/12 NRT-sak 05/12 NRT-sak 06/12 NRT-sak 07/12 Saksliste Godkjenning av innkalling og saksliste Referat fra NRT-møte 2/11 (18. 19. oktober i Porsgrunn, HiT) Orientering om Universitetet for miljø og biovitenskap, inkludert strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK. Rapportering fra Arbeidsutvalget blant annet om karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag, professoropprykk, overganger bachelor til master og arbeidet med publiseringskanaler. Siste nytt fra RENATE Søkertallene til de treårige Bachelorgradsutdanningene (inkludert TRESS og Y-vei) og de femårige integrerte mastergradsutdanningene samt til forkurs/realfagskurs Fremtidens teknologiutdanninger Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger. Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt forum for realfag Rapporten Norge 2020 Hva sier den om Norges fremtidige behov for kompetanse i Teknologi? Fremtidens teknologiutdanning Hva tenker RENATEsenteret? NTNUs arbeid med fremtidens sivilingeniørutdanning mål, prosess, erfaringer og resultater. Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov Nye undervisningsformer og læringsmåter i fremtidens teknologi utdanninger
Workshop - Scenarioarbeid om fremtidens teknologiutdanninger Resultater fra workshop - Fremleggelsen av scenarioene og diskusjon. Scenarioene vil bli brukt videre i arbeidet med SAK. NRT-sak 08/12 SAK - Utfordringer og muligheter MNT-SAK SAK i ingeniørutdanningene NRT-sak 09/12 Arbeidsplan for NRT 2012-2014 Implementering av NRTs arbeidsplan - arbeide i grupper NRT-sak 10/12 Finansieringsnotat- fellesarbeid mellom NRT og NFmR NRT-sak 11/12 Karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørutdanningen NRT-sak 12/12 Studentenes kvarter spesielt studentenes fokus på pedagogisk kompetanse og HMS NRT-sak 13/12 Eventuelt Forslag til referat sendt ut til kommentar: 26.06.2012 Kommentarer mottatt innen fristen 17.08.2012 er innarbeidet og referatet regnes som godkjent. Programmet for NRT-møtet 7. og 8. juni, og liste over påmeldte, er vedlegg til referatet.
01/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Rådets medlemmer, varamedlemmer og observatører ble varslet om møtet i e-post av 20. april, med lenke til påmeldingen og med opplysninger om bestilling av hotell. Innkallingen og sakspapirene var lagt ut på UHRs hjemmeside og måtte lastes ned av hver enkelt. Alle rådsmedlemmer, varamedlemmer og observatører skal ha fått tilgang til dokumentene ved bruk av brukernavn og passord som er oppgitt i utsendt e-post. Denne ordningen erstatter fremover dokumenthotellet som NRT har på NTNUs hjemmesider. Ingen saker ble meldt under eventuelt. Grunnet UNIOs streik var to av de oppførte innlederne i streik. Leder opplyste at dette ville NRT forholde seg til dersom de var i streik fredag, når innledningene skulle holdes. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner innkalling og saksliste. 02/12 Referat fra NRT-møte 2/11 (18. 19. oktober i Porsgrunn, HiT) Referatet ble godkjent uten merknader. Godkjent referat ligger på UHRs hjemmesider: http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/nasjonale_rad/nrt/motereferater Nasjonalt råd for teknologisk utdanning godkjenner referatet fra møte nr 2/11. 03/12 Orientering om Universitetet for miljø og biovitenskap. Instituttleder Jarle Bjerholdt ga en orientering om Universitet for miljø- og biovitenskap og Institutt for matematiske realfag og teknologi. Følgende punkter ble berørt: Visjonene og utfordringer for de teknologiske utdanningene Hvordan UMB arbeider med SAK både mot OFA og nasjonalt Overgangen fra bachelor i ingeniørfag til mastergradsstudier i teknologi I tillegg til orienteringen ble det i løpet av møtet holdt omvisning på laboratoriet for biogass og laboratoriet for bioenergi. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og omvisningene og tar saken til etterretning.
04/12 Rapportering fra Arbeidsutvalget Leder ga en orientering om Arbeidsutvalgets aktiviteter siden NRT-møte 2/11. Karakterbeskrivelsen for masteroppgaver i MNT-fagene i samarbeid med NFmR Behandling av søknader om opprykk til professor i samarbeid med NFmR Publiseringskanaler Alternative opptaksveier Overgang fra bachelor i ingeniørfag til mastergradsstudier i teknologi I tillegg ble det orientert om innspill til forskningsmeldingen; Krafttak for MNT (denne ligger på UHRs hjemmesider sammen med UHRs andre innspill), finansieringsarbeidet sammen med NFmR, MNT-sak søknad, møte med UHRs styre og deltagelse på KDs realfagsforum. Flere av disse kommer tilbake som egne saker under møtet. Arbeidsutvalget har gitt høringsuttalelser i forbindelse med opptaksforskriften, en felles ph.d. grad, samt om bruk av tittelen sivilingeniør. Rådet hadde ingen merknader til AUs arbeid. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning tar leders orientering om AUs aktivitet siden NRT 2/11 til orientering uten merknader. 05/12 Siste nytt fra RENATE Leder for RENATEsenteret (Nasjonalt senter for realfagsrekruttering), avdelingsdirektør Borghild Lundeby ga en orientering om aktuelle aktiviteter ved RENATE senteret. Borghild Lundeby er ny leder i RENATE siden 1. nov. 2011. Hun er sivilingeniør i industriell økonomi. Hun påpekte en flerfaglig inngang til rekrutteringsfeltet. Hovedområder for realfagsrekruttering: Omdømmearbeid informasjon, inspirasjon og bygge ned fordommer. Variert og oppdatert pedagogikk. Relevans. Kunnskapsutvikling. ENT3R, matematikk-trening, skal også utvides til fysikk, ALFA rollemodellbyrå, Karriereveiledning og supportaktiviteter ble nevnt spesielt. RENATEsenteret har fra KD fått et fremtidig ansvar for MNT-konferansene. Borghild Lundeby oppfordret NRTs medlemmer til samarbeid om realfagsrekruttering. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar saken til etterretning.
06/12 Søkertallene til de treårige Bachelorgradsutdanningene (inkludert TRESS og Y-vei) og de femårige integrerte mastergradsutdanningene samt til forkurs/realfagskurs En arbeidsbok i Excel som viser søkningen til MNT i 2012 basert på tall fra Samordna Opptak, SO og fra institusjoner som har lokalt opptak er utarbeidet. Tallene ble presentert av nestleder, med fokus på trender og utfordringer. For de forskjellige tallene vises det til saksdokumentet. Tall som imidlertid ble trukket frem er for forkurs der det er planlagt 1200 plasser, og totalt søkertall er 7695. Dette ser ut til å være en trend basert på at flere elever velger bort tilstrekkelig matematikk og fysikk i videregående opplæring og følgelig må rette opp feilvalget i forhold til MNTutdanninger. Følgende fire problemstillinger ble diskutert. Hvordan kan vi klare den kapasitetsøkningen det er behov for? Er den nasjonale porteføljedimensjoneringen riktig? Søkning versus navn på studietilbudet Alternative inntaksveier, stort behov hva gjør vi i forhold til kvantitet og kvalitet? Studieprogramsøkning 3-årig ingeniørutdanning: Bygg (1,89 primærsøkere pr. studieplass) og Maskin (2,41 primærsøkere pr. studieplass) kommer godt ut. Andre fagfelt har noen utfordringer (1, 25 primærsøkere pr. studieplass til kjemi, 1,37 til elektro og 1,48 til data). Det ble stilt spørsmål om hva dette betyr for fremtidige studietilbud sett i regional og nasjonal sammenheng. Tallene er nyttig i videre arbeid med fremtidens teknologiutdanning (egen sak). Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og har følgende kommentarer: Den generelle økningen i søkningen er gledelig men det er noen utfordringer i tallene. For få elever velger R2 og fysikk i videregående, og fører til dårligere rekrutteringsgrunnlag og økende søkning til forkurs, realfagskurs og TRESS. Søkningen varierer for ulike studieprogram Finansiering av forkurs, realfagskurs og TRESS Ønske om mer detaljerte oversikter Institusjonenes koding av utdanning er viktig for å få riktige tall Selv om det er økning i søkning i 2012 er det ingen grunn til ikke å utføre et minst like godt rekrutteringsarbeid i 2013 og videre. NRT ber lederen gjøre tallene for lokalt opptak kjent for departementets realfagsforum. 07/12 Fremtidens teknologiutdanninger NRT er det organet som har størst mulighet til å påvirke fremtidens teknologiutdanning, og bidra til god tilgang på kandidater med høyere teknologisk utdanning både kvalitativt og kvantitativt. Hvordan finne frem til et godt beslutningsgrunnlag for institusjonenes egen prioritering og profilering ut i fra et regionalt og et nasjonalt behov og krav om robuste fagmiljøer gjennom
samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon? Det er en viktig oppgave for NRT. I SAK-prosjektet er det planlagt en serie med workshop. Disse skal gjennomføres med ulike grupper av deltakere, men med samme tema; Fremtidens teknologiutdanninger. På rådsmøtet ble et første miniseminar gjennomført. 6 innledninger ble fulgt av arbeid i mindre grupper der hver gruppe beskrev en ønsket fremtidssituasjon. Gruppene var satt opp slik at høyskolene var i to, universitetene i en, studentene i en og de eksterne i en gruppe. Resultatet vil bli brukt i arbeidet med rapporten som skal leveres KD juni 2013. De seks innledningene var: Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger. Kunnskapsdepartementet, Nasjonalt forum for realfag, Ved leder Mads Nygård Rapporten Norge 2020 Hva sier den om Norges fremtidige behov for kompetanse i Teknologi? ved Dr.ing Mette Mo Jakobsen Fremtidens teknologiutdanning Hva tenker RENATEsenteret? ved leder Borghild Lundeby NTNUs arbeid med fremtidens sivilingeniørutdanning mål, prosess, erfaringer og resultater. ved prodekan for undervisning Svein Remseth, Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov. Ved Administrerende direktør Anne Lise Aukner, Nexans Nye undervisningsformer og læringsmåter i fremtidens teknologi utdanninger. ved professor Knut Mørken, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, UiO Innledningsforedrag ga en god bredde av innspill til diskusjon av scenarier. Gruppenes arbeid ble lagt frem i plenum. Punkter fra presentasjonene: Studentene: Fremtidens teknologer har en solid grunnpakke av teknologiske verktøy i bunnen, og det verken vil eller bør endres i fremtiden. Tettere kobling til forskning tidlig i studiet. Tett kontakt med vitenskapelige ansatte studentene blir sett. Høyskolegruppe 1: Robuste fagmiljø SAK kjempeviktig, konkuransedyktige betingelser, fokus på læringsmetodikk. Vi må styrke det vi er gode på: samarbeid, flate strukturer Studentene helt annerledes studenter. Kaste ting ut, få nye ting inn. Sømløse overganger Endringsfokus vi må henge med på det som foregår verden endrer seg enormt. Innovasjonsbegrepet blir viktig Fasiliteter tettere bedriftskobling. Rammebetingelsene er viktige for å bli attraktive for studenter og ansatte. Hva tror vi at kundene(samfunnet) trenger det må vi ha fokus på. Eksterne: Den hemmelige planen- liten befolkning med stor formue, mange muligheter men også klare begrensninger. Vi må være gode der vi kan. Dynamiske og levende utdanninger i stadig endring. Utdanningene må se på seg selv som en helhet forskerer, studenter, næringsliv.. studiene må ha en overordnet plan og elementene har en sammenheng Varierte undervisningsformer, dannelsen tilbake i studiene Endringsvillighet- kriseforståelse for å få til endring. Fokusere på det som er bra og gi insentiver for dette.
Høyskolegruppe 2 Fremtidens ingeniørutdanning: M 2 I 4 C : M 2 : o M 2: Motiverte studenter, Motiverte ansatte, (forskere og lærere), o I 4 : Integrasjon, Individualisering, Internasjonalisering, Innovasjon, o C- Cyberspace utnytte de beste læringsressurser. Universitetene Master og ph.d.: Legge stor vekt på basisfagene, matematikk og fysikk. Verktøy ikke så viktige fordi de utvikler seg og må stadig forandres. Grunnleggende naturlover. Ikke dytte mer spesialisering inn. Selv med en ph.d. kan man ikke alt. Etter og videreutdanning må verdsettes av industrien. Rekruttering må styrkes nasjonalt, men også samarbeid med utlandet. Tverrfaglighet for å samvirke godt med andre spesialister. Fra ide til kommersialisering- men mye må komme etter at studenten har avsluttet sitt studie. Leders spørsmål: Kommer de 5 gruppene til å si det samme? Kommer de til å si noe motstridende? Hadde dere sagt det samme før dere hørte innledningene? Er vi klar over hva vi ønsker? Er det lett å komme dit? Har utdanningene tatt konsekvensen av at studentene skal bli utfordret på kreativitet og samfunnsengasjement? Fra diskusjonen: Det er viktig å ta disse diskusjonene. Interessant måte å dele opp gruppene på, som ga bredde i synspunktene og kan brukes i andre sammenhenger. Kraftig utvikling hvis vi går lenger tilbake i tid. Samfunnsoppdraget er mye mer i fokus i dag. Vi er på en god vei! Tør vi å bli problembasert som medisinerne? Hvis vi vil utdanne like gode teknologer som medisinere så må vi ta det steget, og mye er overførbart. Hva kan vi levere, og hva forventer studentene? Studentene er ikke en homogen masse, og det er vanskelig å vite hva som motiverer studentene. Dialogen med studentene er viktig. Erfaringen fra gjennomføringen tas med i det videre SAK-arbeide der flere slike miniseminarer, hvor ulike grupper skal beskrive en ønsket fremtidssituasjon, skal gjennomføres. NRT takker for innledningene som ga et godt grunnlag for diskusjonen i gruppene. Gruppenes innspill, slik de fremgår av referatet, tas aktivt med i videre SAK prosess. 08/12 SAK - Utfordringer og muligheter Høsten 2011 fikk NRT 4 mill til SAK i ingeniørutdanningen. Dette er midler som kommer i tillegg til de 4 mill NRT fikk til retningslinjene og implementeringen av Rammeplanen. Leder orienterte om SAK i ingeniørutdanningen
Prosjektplanen for SAK i ingeniørutdanningen inneholder også planer for bruken av de resterende midlene til implementeringsprosessen. Det skal være felles rapportering av de 8. mill og det er derfor planlagt brukt av begge tildelingene til rapportering. Planen med de aktuelle delprosjektene og tildelingene til SAK i ingeniørutdanning ble til etter en prosess der ledere av arbeidsgrupper/fagmøter i implementeringsarbeidet kom tilbake med ideskisser basert på arbeid og diskusjon i relasjon til SAK. De 15 som hadde ansvar for fagmøtene høsten 2011 ble så samlet til et møte og presenterte og diskuterte sine forslag. Videre ble NRTs medlemmer på NRT 2-11 gitt anledning til å komme med forslag. AU og sekretariatet ferdigstilte en plan med aktiviteter og tildelinger som ble sendt NRTs medlemmer den 12. mars 2012. En tydelig tilbakemelding som er fulgt opp i planen er at fagmøtene, det å kjenne hverandre, og hverandres studieprogrammer og emner er en grunnstein i det videre arbeidet med SAK. Det er derfor lagt inn midler til fagmøter. Departementet presiserer i tildelingen at det forventes at institusjonene gjør grundige strategiske vurderinger og gjennomgår studieporteføljen og profileringen av ingeniørutdanningen ut fra fremtidige regionale og nasjonale behov, og at implementering av ny rammeplan og SAK-arbeidet vil følges opp i styringsdialogen med institusjonene. Dette er det orientert om i utsendt fordeling av SAK-midler. Det fremgår også at det må frembringes underlagsmateriale til fagmøtene og rapportens ulike deler, og at institusjonene selv er sentrale i å fremskaffe denne informasjonen. Det ble gitt en orientering om SAK i ingeniørutdanningen, og status ble diskutert. Diskusjonen viste at det er behov for mer koordinerende aktivitet fra UHRs sekretariat. Interessen for SAK er tilstede, men det er tydelig behov for bedre kommunikasjon både innad på institusjonene, og mellom disse. Tidligere leder av NFmR og medlem av NRT Bjørn Hafskjold orienterte om MNT-sak Når det gjelder SAK-midler som KD har til disposisjon i 2012, kom det signaler til UHR om at det var mulig å komme med ideskisser. På bakgrunn av ideskissene kunne interessante ideer videreutvikles til søknader. Det er derfor sendt en felles søknad fra arbeidsutvalgene i NRT og NFmR angående MNT-SAK, utarbeidet av lederne og sekretærene. Prosessen kom så langt at det ble foreslått en leder for den prosjektgruppen som må opprettes dersom prosjektet får midler. Et felles arbeid med MNT-SAK er viktig gitt institusjonenes føringer i tildelingsbrevet, men uten tilsagn om SAK-midler vil prosjektet ikke la seg gjennomfør med det foreslåtte innholdet og omfanget. Det ble gitt en orientering om prosjektet. Tilbakemelding viste positiv interesse for at dette initiativet var tatt. Informatikk er valgt som pilot for MNT-SAK. Dette er ikke like utstyrskrevende som andre fagfelt. Matematikkdidaktikk er valgt fordi dette er utfordringen alle studenter møter med en gang de begynner sine studier. Utfordringer ble tatt opp: Privatiseringen - hvordan få fagpersoner til å gi slipp på sine fag for at spesialiseringen skal flyttes til et annet sted? Hvordan få flyttet studenter? SAK er tydelig nevnt i tildelingsbrevene. Dekanene ble oppfordret til i større grad å bidra til å få forankret prosjektene på sin institusjon. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningene.
NRT ser det som viktig at de nevnte prosjekter blir gjennomført etter planene. NRT ser viktigheten av at SAK-arbeidet har god forankring i ledelsen på alle aktuelle avdelinger/fakulteter. NRTs medlemmer bidrar aktivt for å forankre SAK-aktivitetene på sin institusjon, og bidrar med nødvendig underlagsinformasjon og forberedte deltakere til aktivitetene. NRT-AU tar et større koordinerende ansvar i prosessen. 09/12 Finansieringsnotat - fellesarbeid mellom NRT og NFmR Bjørn Hafskjold innledet om arbeidet med et strategisk notat som er ment brukt i arbeidet med å få bedret finansieringen av MNT-feltet. Arbeidet har vært gjort i samarbeid med NFmR. Finansieringen var sak på fellesmøtet i Bergen våren 2011. Saken har også vært behandlet i felles AU-møter. Det er nedsatt en arbeidsgruppe som består av: Dekan Bjørn Hafskjold, Dekan Mads Nygård, Dekan Morten Hald, Fagdirektør Terje Olav Moen, Student Sverre Lindseth, Fakultetsdirektør Bjørn Åge Tømmerås Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen Notatet slik det fremgår av vedlegget ble behandlet på NFmRs møte i Tromsø 8. og 9. mai 2012. Kommentarer til notatet fra NFmR ble lagt frem og ble støttet av NRT. På dette grunnlaget vil arbeidsgruppen og de to AU-ene arbeide videre med notatets form og innhold slik at det kan brukes aktivt i dekanens arbeid både eksternt og internt. Notatet antas også å ha verdi for de organisasjonene som har medlemmer i NRT. Et notat som dette bør fornyes og oppdateres kontinuerlig. Det bør legges opp til et arbeid som sikrer dette, slik at notatet kan bli et levende og til enhver tid aktuelt dokument. Departementet la 8. mai frem Tilstandsrapport (på KDs hjemmeside) for høyere utdanning 2012. Opplysninger herfra vurderes i forhold til notatet. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for innledningen. NRT ber AU fortsette arbeidet sammen med NFmR. 10/12 Arbeidsplan for NRT 2012-2013 På rådsmøtet høsten 2011 hadde NRT en første diskusjon av Arbeidsplanen for 2012-2014. På grunnlag av denne har AU utarbeidet planen for NRT som var vedlagt sakspapirene. Planen har noen reviderte/nye punkter, og noe er ikke videreført fra planen for 2010-2011. Totalt er det nå 6 punkter mot 7 i den gamle.
I tillegg til at AU arbeider med å oppfylle målene i planen må også rådet, institusjonene og organisasjonene ta sin del av implementeringsarbeidet. Erfaringen med gruppearbeid i tilknytting til Arbeidsplanen på rådsmøtene har vært positive. Det har til nå vist seg å være det opplegget som involver rådet og institusjonene mest. Imidlertid har særlig en av gruppene, den som er ledet av HiG og arbeider med rekruttering, gjennomføring og frafall, vist at det mulig å få til noe også utenom rådsmøtene. Det var lagt opp til gruppearbeid med mål om å generere konkrete ideer og om å vise gode eksempler på arbeid med tiltak for å nå målene og å gi tilbakemelding om viktighetene av punktene. Rådsmøtets deltakere fordelte seg på følgende punkter fra planen: Hvordan gjøre studiene/ studiemiljøet og senere arbeidsmiljøet attraktivt for kvinner Høyere teknologisk utdanning for fremtiden - Kjennetegn og indikatorer Rekruttering, gjennomføring og frafall Relasjoner til næringslivet (praksis, forelesere m. m.) Finansiering av høyere teknologisk utdanning Disse gruppene ledes av AU-medlemmer eller administrasjonen. Deltakerne fikk velge hvilke gruppe de ønsker å delta på, og referent ble utpekt. Det ble litt skjev fordeling, men fordelingen på grupper fungerte. Det var ingen presentasjon i plenum, men den enkelte gruppe fikk ansvar for å sende inn resultatene fra gruppens arbeid i etterkant av møtet slik at dette kan brukes i NRTs videre arbeid med arbeidsplanen. UHR forutsetter at arbeidsplanene til de fagstrategiske enhetene følger opp UHRs strategiplan. Denne var derfor vedlagt sakspapirene. Vedtak Nasjonalt råd for teknologisk utdanning ønsker at de korte referatene fra hver gruppe blir vedlegg til møtets referat og at AU tar med seg dette i sitt videre arbeid med arbeidsplanens aktiviteter. 11/12 Karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørutdanningen AU ved lederen har ved fullmakt oppnevnt en arbeidsgruppe for å fremme forslag til reviderte karakterbeskrivelser for bacheloroppgavene. Gruppen fikk følgende mandat med føringer: Det skal utarbeides: generiske karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver sensor-/veiledervurdering standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene Til grunn for arbeidet legges at: karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i de eksiterende karakterbeskrivelsene for bacheloroppgaver innen ingeniørutdanningen karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i forskrift for rammeplan for ingeniørutdanning med merknader og tilknyttede nasjonale retningslinjer
karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta hensyn til karakterbeskrivelsene med sensor og veiledervurdering som er utarbeidet for masteroppgaver innen MNT. Oppsett bør være likt. karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for alle ingeniørutdanningene karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved evaluering Karakterbeskrivelsene skal utformes slik at O Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite mindretall av kandidatene O Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over gjennomsnittet O Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon O Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller kvalitetsrammeverket. Arbeidsgruppen består av: Inger Johanne Lurås (UiT, leder) Vidar Thue-Hansen (UBM) Carsten Helgesen (HiB) Mona Grønnlund (NSO) Fra UHRs sekretariat deltar Mette Mo Jakobsen. Tre av gruppens medlemmer deltok på fagmøtet angående Bacheloroppgaven og forskningsbasert utdanning i Tromsø 17. november. Gruppen har hatt to møter. Gruppens forslag ble presentert. Arbeidet som ble presentert av Vidar Thue-Hansen var strukturert på en oversiktlig måte, og gir en god beskrivelse av en bachelor i forhold til master. Beskrivelsen er relatert til ny rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket, og første gang denne skal brukes er for avgangskullet i 2014 (institusjonene som var piloter i implementering av ny rammeplan). NRT kom med følgende innspill til videre arbeid: Alle punkter må fremgå med et mulig spenn for vekting av de 6 punktene som er relatert til ulike typer av oppgaver. Denne må være kjent for studentene ved start av arbeidet og av sensor ved sensurering. B bør ikke bli for bred. Et punkt ble fremhevet hvor det kan synes som om bachelor har høyere krav enn master og dette må sees på. Merknader som kom i diskusjonen, skal vurderes av gruppen for innarbeiding i beskrivelsene. Deretter sendes forslagene på høring til NRT. Gruppen skal deretter behandle høringssvarene og endelig rapport fra gruppen skal foreligge slik at endelig vedtak kan fattes av NRT 2-12. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for arbeidet og orienteringen om dette, og ber om at arbeidsgruppen tar innspillene med seg i ferdigstilling av et forslag som sendes på høring til NRTs medlemmer.
12/12 Studentenes kvarter NSO, NITO-studentene og Tekna-studentene satt spesiell fokus på to saker som studentene er svært opptatt av og som de har arbeidet mye med i det siste: Pedagogiske kvalifikasjoner til lærene ved de teknologiske utdanningsinstitusjonene. Hvordan og hvor alvorlig utdanningsinstitusjonene tar sitt arbeid relatert til HMS for studentene. Studentene la fram sitt arbeid med disse to sakene. Dette er beskrevet i sakens dokumenter. I tillegg tok studentene opp finansieringen av utdanningene, spesielt utstyrssituasjonen og studentenes møte med laboratorieaktivitet. De var også opptatt av at forskning og utdanning tydelig skulle få effekter i samfunnet og viktigheten av dette for motivasjon. Innovasjon og entreprenørskap må derfor være sentralt. Studentene avsluttet med: Dere har sagt det, vi støtter det - men det er dere som må gjøre noe med det. Nasjonalt råd for teknologisk utdanning takker for orienteringen og tar studentenes innspill med seg i sitt videre arbeid. 13/12 Eventuelt Ingen saker ble meldt og behandlet under eventuelt. Vedlegg: Program Deltakerliste Gruppereferater 6 innledninger
VEDLEGG 1 PROGRAM FOR RÅDSMØTET I NRT (1/12) PÅ UIMB Saksnr Tid Punkt Dag 1 (torsdag 7. juni) 10.15 Kaffe/te og litt å bite i NRT-sak 01/12 10.30 Godkjenning av innkalling og saksliste NRT-sak 02/12 10.40 Referat fra NRT-møte 2/11 (18. 19. oktober i Porsgrunn, HiT) NRT-sak 03/12 10.45 Orientering om Universitetet for miljø og biovitenskap inkludert strategi for videreutvikling av de teknologiske utdanningene med relasjon til SAK. NRT-sak 04/12 11.15 Rapportering fra Arbeidsutvalget blant annet om karakterbeskrivelser for masteroppgaver i MNT-fag, professoropprykk, overganger bachelor til master og arbeidet med publiseringskanaler NRT-sak 05/12 11.30 Siste nytt fra RENATE NRT-sak 06/12 11.45 Søkertallene til de treårige Bachelorgradsutdanningene (inkludert TRESS og Y-vei) og de femårige integrerte mastergradsutdanningene samt til forkurs/realfagskurs Lunsj på UMB 12.10-13.00 NRT-sak 07/12 13.00 - Fremtidens teknologiutdanninger 13.00 Strategier, forventninger og føringer for fremtidens teknologiutdanninger Professor Dekan Mads Nygård 13.15 Rapporten Norge 2020 Hva sier den om Norges fremtidige behov for kompetanse i Teknologi? Dr. ing Mette Mo Jakobsen 13.30 Fremtidens teknologiutdanninger RENATEs forventninger Leder Borghild Lundeby 13.50 NTNUs arbeid med fremtidens sivilingeniørutdanning mål, prosess, erfaringer og resultater Professor Svein Remseth 14.20 Teknologiske kvalifikasjoner Tanker fra Næringslivet om fremtidens behov - Administrerende direktør Anne-Lise Aukner fra Nexans 14.45 Nye undervisningsformer og læringsmåter i fremtidens teknologiutdanninger - Professor Knut Mørken 15.10 Kaffepause NRT-sak 07/12 Fortsetter 15.20 Workshop - Scenariearbeid om fremtidens teknologiutdanninger 17.55 Resultater fra workshop - Fremleggelse av scenarioene og diskusjon.
Scenarioene vil bli brukt videre i arbeidet med SAK. 18.00 Bussavgang. NRT besøker et av laboratoriene til UMB 18.45 Bussavgang til hotellet 19.30 Bussavgang fra hotellet til restaurant 20.00 Middag Det blir buss tilbake til hotellet når middagen er ferdig Dag 2 (fredag 8. juni) 08.15 Bussavgang fra hotellet NRT-sak 08/12 08.45 SAK - Utfordringer og muligheter MNT-SAK SAK for ingeniørutdanningene NRT-sak 09/12 09.40 Finansieringsnotat- fellesarbeid mellom NRT og NFmR 10.10 Kaffepause NRT-sak 10/12 10.20 Arbeidsplaner for NRT 2012-2014 Implementering av NRTs arbeidsplan arbeid i grupper 11.30 Omvisning og lunsj på UMB NRT-sak 11/12 12.50 Karakterbeskrivelser for bacheloroppgaver i ingeniørutdanningen NRT-sak 12/12 13.30 Studentenes kvarter studentenes arbeid med Pedagogisk kompetanse HMS NRT-sak 13/12 13.50 Eventuelt 14.00 Avslutning Neste møte i NRT er i Ålesund, med Høgskolen i Ålesund som vertskap, 24. og 25. oktober
VEDLEGG 2 Påmeldte deltagere til NRT 1/12 Institusjon Representant Merknad Høgskolen i Bergen Dekan Halvor Austenå Høgskolen i Buskerud Dekan Arvid Siqveland Høgskolen i Gjøvik Dekan Torbjørn Skogsrød Høgskolen i Narvik Programområdeleder Bjørn Solvang Høgskolen i Oslo Dekan Petter Øyan Høgskulen i Sogn og Fjordane Studieleder Eli Nummedal Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolelektor Brit Julbø Høgskolen i Sør-Trøndelag Dekan Einar M. Hjorthol Dag en Høgskolen i Telemark Dekan Morten Chr. Melaaen Høgskolen i Vestfold Dekan Duy-Tho Do Dag en Instituttleder Roy Rasmussen Dag to Høgskolen i Østfold Prodekan og studieleder Robert Roppestad Høgskolen i Ålesund Dekan Terje Tvedt NTNU Dekan Mads Nygård Leder NRT NTNU Prodekan Svein Remseth NTNU Dekan Geir Øien Dag en NTNU Dekan Bjørn Hafskjold UMB Instituttleder Jarle T. Bjerkholdt Universitetet i Agder Forfall Universitetet i Bergen Viseins.leder. Kjartan Olafsson Universitetet i Oslo Forfall Universitetet i Stavanger Dekan Tore Wiik Universitetet i Tromsø Forfall Norsk studentorganisasjon Student Sverre Lindseth Norsk studentorganisasjon Student Jon Mikkel Haugen Norsk studentorganisasjon Student Øystein Grøndal Norsk studentorganisasjon Forfall NITO Seniorrådgiver Marianne Bevum Tekna Forfall NHO Fagsjef Jørn Sund Henriksen Kunnskapsdepartementet Seniorrådgiver Frode Hauge Observatør Norges forskningsråd Forfall Observatør Krigsskolen Hovedinstru. Anders C. Haavik-Nilsen Observatør Sjøkrigsskolen Høgskoledosent Per Vold Observatør RENATE-senteret Leder Borghild Lundeby Observatør NITO Studentene Student Kristine Nicolaisen Observatør Tekna Studentene Student Martin Tran Observatør TeknoVest Prosjektl. Beate K Humberset Observatør NFmR Forfall Observatør UMB Professor John Retter Langdalen Gjest UMB Professor Vidar Thue-Hansen Gjest Høgskolen i Oslo og Akershus Prodekan Sturla Rolfsen Gjest, Høgskulen i Sogn og Fjordane Dekan Helge Hustveit Gjest UHRs sekretariat Seniorrådgiver Mette Mo Jakobsen UHRs sekretariat Seniorrådgiver Ole B Thorvaldsen
VEDLEGG 3 Gruppereferater NRT Arbeidsgruppe «Hvordan gjøre studiene/ studiemiljøet og senere arbeidslivet attraktivt for kvinner Økt fokus på samfunnsansvar vil også gi økt kvinnerekruttering Tilrettelegging av eksempler og oppgaver, slik at disse også appellerer til kvinner, vil øke kvinnemotivasjonen. Menn og kvinner har ofte ulikt motivasjons-mønster. Referent Sverre Lindseth NRT Arbeidsgruppe kjennetegn og (indikatorer) Ole-Bernt Thorvaldsen orienterer: Høring angående sivilingeniørtittel på vitnemål. Er det da underforstått at man må ha en rammeplan? Hva kvalifiserer. Siste ST.meld. om høyere teknisk utdanning sa nye siv.ing. utdanninger ikke skal være en kopi av NTH. Hva skiller en siving grad fra andre mastergrader? Dette bør sees på, og kjennetegnene må identifiseres i AU. Det er flere mastergradsinstitusjoner enn bachelor. Hvem bruker egentlig tittelen sivilingeniør? Departementet krever foreslått endring i forskriften. Hva er en sivilingeniør? Miljøene selv må bli enige seg imellom om en karakteristikk, uten å bli påtvunget en rammeplan. UIS: Har master i disipliner, i tillegg er SivIng en bachelor i ingeniørfag med strenge krav om matematikk og fysikk, deretter master i teknologi. Tilsvarende for master i teknologi rettet mot økonomi. Det som skiller er bachelor i ingeniørfag i bunnen. Først og fremst er det realfag og teknologifag. En rein realfagsmaster er IKKE siving. Diskusjon: Urban design: Vil beholde sivingtittel, men samtidig være mer soft. Vil renonsere på matematiske fag. Her kommer det tydelig fram at det er matematiske fag som styrer tittelen. Matte I og matte II er felles, elles separate. En del matematiske fag er felles for flere studier som krever dette. 10- poengsrammen er en tvangstrøye. NTNU: Ikke veldig forskjellig. Også dem som tas opp fra treårige bachelor. Master of Science hvis de ikke har ingeniørfag i bunnen. Indøk er et sjefsstudie, med mye ledelse de siste år: Også siving dersom de har ingeniørfag i bunnen. Kjennetegn blir uansett å telle opp vekttall. Ikke mange rikssynsere har teknologibakgrunn. Mange generelle fysikere tar PhD i teknologi. Alle signaler sier at en siving må ha bakgrunn i matematikk, mekanikk, Lik matte for alle? Rammeplanen gir stort handlingsrom, slik at overgang til master kan bli vanskelig hvis alle mulig tilbud skal være aktuelle. Konklusjon: Man må jobbe jevnt med institusjonene for å lage kjennetegn for siving. Master og bachelor må sees i sammenheng. Dette må ta den tiden det trenger. Det er klart at den realfaglige basisen må være sterkere desto høyere opp man kommer.
Nye opptaksveier: Y-veien. Svært problematisk. Fritak for studiepoeng. Opptaksgrunnlaget må diskuteres: Man kan bli master i teknologi uten riktig matematikk. Det er ingen rammeplan for forkurset, så dette burde gjøres noe med. Realfagskurs/tress: Begge bygger på generell studiekompetanse. Kanskje er de alternative opptaksveiene en av de største utfordringene innenfor ingeniørutdanning. Det er ikke klart om man oppnår det faktisk ønskelige opptaksgrunnlag, dessuten undergraver dette videregående skole: Det er viktig at flest mulig følger normalopplegget, og at derfor at flest mulig tar full realfagsfordypning i VGS. Referent: Arvid Siqveland Referat fra NRT-møte 7-8. Juni 2012 i gruppen som diskuterte rekruttering og gjennomstrømming/frafall av studenter. Høgskolen på Gjøvik ledet tidligere arbeidsgruppen som skulle komme med forslag om tiltak for bedre rekruttering av studenter til ingeniørutdanning og høyere gjennomføringsgrad for studenter på ingeniørstudiet ved de ulike høgskoler. Konklusjon fra denne gruppen var at det var usikkert hva som konkret kunne føre til en bedre gjennomføring av studiene. Det er søkt SAK-midler for å klargjøre dette nærmere. Prosjektet er allerede i gang før midler er tildelt. Det ble ellers diskutert litt løst omkring ulike årsaker til frafall (valgt feil studium, møter veggen i bl.a. matematikk, bruker 1. år ved ingeniørstudiet som springbrett for å komme inn på andre studier etc.). Rekrutteringstiltak som ble foreslått: - Sende ut egne studenter til deres tidligere skoler for å fortelle om ingeniørutdanningen. - I større grad påvirke holdninger blant ungdom om hva en ingeniør egentlig jobber med, hvilke jobber som finnes. - Viktig med gode rollemodeller hvor våre egne studenter kan profilere studiene i større grad. - Det kreves et strukturert arbeid mot skoleverket, næringsliv og fylkeskommune - Studentene må synes at ingeniørutdanningen i seg selv blir en positiv opplevelse. Hvordan kan man gjøre undervisningsopplegget spennende slik at studentene kan referere til høgskolen overfor andre og formidle et godt inntrykk. Det ble her også fremhevet betydningen av at våre lærere var gode pedagoger og dermed ga et godt rykte utad. Renate ønsker en kontaktperson ved hver institusjon for videre samarbeid om bl.a. rekruttering. Det var også ønske om tilbakemelding fra institusjonene om eventuelle andre ting de også bør jobbe med. Ellers ble det påpekt at man må jobbe mer mot rådgiverne i skolen da det til nå tydeligvis er for dårlig informasjon til disse om hva ingeniørutdanning er og hva som kreves for å komme inn på studiene og ikke minst de ulike opptaksveier som finnes. Med hensyn på frafall av studenter så ble det foreslått å kartlegge bedre hva som fungerer best mht økt gjennomstrømming. Et spørsmål som derfor ble stilt var:
Bør alle ha bedre veiledningstjeneste (à la Forvei)? Referent Sturla Rolfsen Referat fra gruppearbeid i NRT-møte 8.juni 2012: NRT-sak 10/12 Gruppedeltagere: Jørn Sund Henriksen, Beate K H,umberset, Petter Øyan, Roy Rasmussen, Marianne Bevum, Eli Nummedal, Robert Roppestad, Oppgave: Konkretisere tiltak og aktiviteter som NRT bør ha fokus på i 2012 2014 innen området: Relasjoner til næringslivet (praksis, forelesere m. m.) 1. Gruppa tok en runde på hva som konkret ble gjort ved de enkelte høgskoler. Mange gode eksempler på samhandling med næringsliv og organisasjoner ble trukket fram. Kort oppsummert var gruppa innom: Bruk av Advisory Board for vurdering av studier og bidrag i undervisning/prosjekter, markedsføring m.m. Gjesteforelesere, ekskursjoner Egen næringslivsdag Næringsliv som støttespillere for å dra i gang nye studier Oppgaveleverandører til bachelor- og masterprosjekter Bidrag til prosjekter, sommerjobber, kurs Alternative studieordninger 50% i skole 50% i bedrift Bruke sensorer fra næringsliv Praksis som valgfag Personlig kontakt mellom faglærere og personer i næringslivet. Personlige relasjoner. Bygge en plattform for avtaler og rettigheter i prosjekter Få næringslivet til å sponse nytt utstyr til labber ++ Eksterne oppdrag vil kunne aktivisere studentene Alle UoH lager et notat om hvordan de har relasjoner med næringslivet. Få til en «Best practice». Få studentene tidlig ut i bedrifter. Bli kjent. 2. Forslag til konkrete tiltak/aktiviteter for NRT. 1. Få UoH medlemmene i NRT til å lage oversikt over relasjoner med næringslivet. Samle i en «Best practice» oversikt. 2. Jobbe for at studenter kommer tidlig i kontakt med næringsliv/bedrifter. 3. Lage forslag til kontrakter som avklarer rettigheter ved utvikling i samarbeid med næringslivet. Tilsvarende for avtaler i relasjoner med næringslivet. Remmen 14.06.2012 Referent Robert Roppestad
Kort oppsummering fra gruppearbeid NRT-møte 8. juni 2012: Finansiering av høyere teknologisk utdanning Det må dokumenteres at nåværende kategoriplassering for teknologifagene ikke er tilstrekkelig til å dekke de reelle kostnadene ved utdanningene. Dette dreier seg om løpende drift, tilstrekkelig laboratorieundervisning og utstyr, videreutvikling av fagene etc. Det må jobbes for å få flyttet teknologiutdanningene oppover i kategoriplassering. Utstyr: Moderne og relevant utstyr er økonomisk krevende. Hvordan kan vi styrke tilgangen? o Kan SAK-tankegang bedre situasjonen for lærestedene? o Jobbe med næringslivet for å få til en (sam-)finansiering av utstyr o Er mobilt utstyr en mulighet? o Utnytte laboratorier andre steder (flytte studentene) o Bruke industrilaboratorier dersom det er mulig o Ander løsninger enn egen lab. gir både pedagogiske og didaktiske utfordringer Styrke kompetansen på skriving av utstyrssøknader