Byrådssak 353/16 Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon KJMD ESARK-45-201200046-137 Hva saken gjelder: Byrådet slår i sin politiske plattform fast at vi vil prioritere sårbare og utsatte grupper, bekjempe fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. I plattformen varsles også at byrådet vil legge frem en egen handlingsplan mot barnefattigdom: «Bergen er et godt sted å bo, men byen har store helse- og levekårsforskjeller mellom og innad i bydelene. For mange barn og familier lever i fattigdom. Alle barn i byen vår fortjener de samme mulighetene. Derfor vil byrådet lage en egen handlingsplan mot barnefattigdom, med et helhetlig perspektiv og anbefalinger om hvilke målrettede tiltak som bør prioriteres.» Byrådet i Bergen legger med dette fram Melding om fattigdom i Bergen Handlingsplan med særlig oppmerksomhet på barnefamiliers situasjon for å sikre alle byens innbyggere omsorg, trygghet, verdighet og mulighet til deltakelse. En arbeidsgruppe på tvers av byrådsavdelingene utarbeidet et høringsutkast til handlingsplanen. Byrådet behandlet saken i møtet 160616 sak 1219-16 og fattet følgende vedtak: «Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon - høringsutkast» sendes på høring med frist 22.august 2016 til berørte instanser og samarbeidspartnere. Planutkastet har vært på høring og høringssvarene er grundig gjennomgått. Byrådet vil takke høringsinstansene som har gitt innspill til planen og som har medført at planen er blitt revidert. Flere av høringsinstansene ønsket bl.a. omtale av kommunal bostøtte. Planen presiserer nå at byrådet vil fremme en sak om kommunal bostøtte før sommeren 2017. Saken tar utgangspunkt i byrådsplattformens formulering: «Bergen er en av få kommuner som har en kommunal bostøtte. Byrådet ønsker å videreføre denne, men vil vurdere endringer i ordningen med mål om at den treffer målgruppen bedre». Flere er også kritiske til rabatt- og utlånsordninger, de mener dette vil kunne medføre stigma, og har mer tro på å øke satser og bedret økonomi for å gi familier reell økonomisk handlefrihet. Byrådet er enig i at de statlige trygdeoverføringene ofte er for lave, da over 35 % av de som mottar økonomisk sosialhjelp har trygd som hovedinntekt. Det er ikke dette byrådets økonomiske prioritering å øke satsene for økonomisk sosialhjelp til såkalt SIFO nivå. Byrådet vil i stedet videreføre og utvikle flere målrettede tiltak som hindrer utenforskap og fremmer mulighetslikhet. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: I møtet 191114 sak 264-14 fattet bystyret følgende vedtak til interpellasjon nr. 23: Bystyret ber byrådet utarbeide en handlingsplan spesielt rettet mot å løfte barn ut av fattigdom. Byrådets fullmakter er vedtatt av bystyret i sak 294-13 i møte 18. desember 2013 med endring av 23. april 2014, sak 84-14. Det vises til 2.6 Iverksetting av vedtak fattet i bystyrets organer 1
Byrådet har ansvar for og myndighet til å iverksette og følge opp vedtakene som bystyret og bystyrets organer treffer. I henhold til pkt. 4.1 i Oppgaver for Bergen bystyre 2015-2019, bystyresak 234-15 vedtatt 21.10.15, skal bystyret vedta planer som fastsetter mål og strategier for politikkområder og utforming av tjenesteproduksjon. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon og målsettingene som ligger i planen. 2. Planen vil danne grunnlag for prioritering av kommunens innsats på området, og tiltak som gir økte kostnader vil bli iverksatt når det foreligger finansiering enten gjennom statlige tilskudd eller gjennom økte kommunale budsjettmidler ifm årlige budsjetter. Dato: 11. oktober 2016 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: 1. Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon 2. Høringssvar fra Ungdommens bystyre 3. Høringssvar fra Fagforbundet 4. Høringssvar fra Norsk Psykologforening 5. Høringssvar fra Robin Hood Huset 6. Høringssvar fra FO Hordaland 7. Høringssvar fra Hordaland Fylkeskommune 8. Høringssvar fra Aksjonsgruppen mot sosial nød 9. Høringssvar Røde Kors 2
Saksutredning: For å redusere barnefattigdom og fattigdommens konsekvenser for de barna det gjelder, mener byrådet det må jobbes langs to hovedakser; inntektssikring og målrettede tiltak som reduserer, og helst fjerner fattige barns manglende mulighet til å delta på aktiviteter sammen med andre barn. Relativ fattigdom er fattigdom sett i forhold til størstedelen av befolkningen i et land. Med EUs definisjon regnes du som fattig om du har levd i mer enn tre år med en inntekt som er under 60 prosent av medianinntekten. Dette er den mest brukte definisjonen. I Bergen gir dette 4700 barn som lever i fattigdom i følge siste tilgjengelige tall fra SSB (2013) Å sikre arbeidsmarkedstilknytning for forsørgere og enslige med arbeidsevne er den beste måten å løfte barnefamilier permanent ut av en fattigdomssituasjon. Dette må gjøres gjennom mer differensierte og tilpassende arbeidstiltak. Det er viktig å ha et stønadsnivå som sikrer verdighet og en rimelig god levestandard. Derfor vil byrådet at Bergen fortsatt skal følge de statlige normene for sosialhjelp. I tillegg vil byrådet at barnetrygden fortsatt skal holdes utenfor beregningen av økonomisk sosialhjelp. Det er ikke dette byrådets økonomiske prioritering å øke satsene for økonomisk sosialhjelp til såkalt SIFO nivå. Et slikt nivå vil fortsatt ligge under fattigdomsdefinisjon slik det er i dag, og byrådet vil heller prioritere tiltak som kan hjelpe sosialhjelpsmottakere ut i arbeidslivet. Bergen og andre norske kommuner er inne i en periode der vi blir bedt om å bosette mange flyktninger. Bystyret i Bergen har vært tydelige på at Bergen skal ta sin del av dette ansvaret. Flyktningene som kommer har en veldig ulik bakgrunn og har behov for gode og individuelt tilpassede kvalifiseringsløp for å hindre at de blir avhengige av offentlige velferdsordninger. Byrådet har derfor besluttet å opprette en ny Etat for inkludering for å bedre samordne tjenestene som jobber med kvalifisering av nyankomne flyktninger. I et barnefattigdomsperspektiv er det flere utfordringer knyttet til den kommunale boligpolitikken. Barn har behov for tilhørighet til et trygt og godt bomiljø. Byrådet vil at barns behov for stabilitet og trygghet ivaretas i den videre utviklingen av boligpolitikken i Bergen. Boligpolitikken skal ivareta disse behovene blant annet gjennom et differensiert boligtilbud med tilgang på gode leiligheter samt forutsigbarhet i husleieforholdet. Det er også viktig at arbeidet med å få på plass flere kommunale boliger videreføres utover det eksisterende boligprogrammet som nærmer seg sluttført. Byrådet ønsker at det skal anskaffes 250 nye kommunale boliger i Bergen innen 2020, jf. Boligmeldingen vedtatt av bystyret. Barn som vokser opp i familier med lav inntekt kan oppleve begrenset mulighet til å delta i aktiviteter sammen med jevnaldrende, eller risiko for stigmatisering på grunn av dårlig materiell levestandard. Det er viktig for byrådet at disse barna får en bedre livssituasjon. Byrådet vil videreføre og utvikle flere tiltak som hindrer utenforskap og fremmer mulighetslikhet. Et viktig tiltak i så måte vil være å sørge for at alle fattige barn har tilgang til internett, og byrådet foreslår at det utredes i en egen sak hvordan dette kan sikres. I tillegg vil byrådet videreføre målrettede stønadsordninger som fritidstilskuddet og klestilskuddet, og fortsette arbeidet ved å videreutvikle aktivitetskortet for barn og unge. Videre vil byrådet videreutvikle og gjøre kjent utlånsordningen for sportsutstyr ved f.eks. bibliotek/idrettslag/frivillige organisasjoner/skolene. Voksne som møter barn og unge på ulike arenaer må kunne identifisere barnas behov og de må kunne trekkes inn i arbeidet med den enkelte. Det er behov for utvikling av kompetanse på dette området. Byrådet vil satse på kompetanseprogram innenfor fattigdomsproblematikk for å sikre en tverrfaglig og tverrsektorielt tilnærming til barnefattigdom. Byrådet ønsker å fremheve FNs barnekonvensjon og dens viktighet for å sikre barns grunnleggende rett til en levestandard som sikrer deres utvikling. Byrådet vil at 3
tjenestene som henvender seg til barn og barnefamilier skal ha god kunnskap om barnekonvensjonen, og ha denne som en viktig rettesnor i arbeidet med å bekjempe barnefattigdom. En ønsket effekt av områdesatsingen er å bidra til utjevning og forbedring av levekår i de utvalgte levekårssoner særlig for barn og unge med foreldre med lav betalingsevne. Byrådet ser det som viktig å videreføre områdesatsingen med den tverrfaglig koordinerte innsatsen i levekårsutsatte områder i Bergen og ser behovet for å utvide til flere utsatte områder. Byrådet vil videreføre et nært samspill med frivillige og ideelle lag og organisasjoner og stimulere til frivillighet gjennom blant annet tilskuddsordninger. Byrådet vil i samarbeid med disse se på muligheten til å bedre situasjonen for denne gruppen, bl.a. ved å etablere sanitæranlegg med mulighet for dusj og klesvask. En arbeidsgruppe på tvers av byrådsavdelingene utarbeidet et høringsutkast til handlingsplanen. Byrådet behandlet saken i møtet 160616 sak 1219-16 og fattet følgende vedtak: «Handlingsplan mot fattigdom med særlig vekt på barnefamiliers situasjon - høringsutkast» sendes på høring med frist 22.august 2016 til berørte instanser og samarbeidspartnere. Planutkastet ble dermed sendt på 9 ukers høring til 26 ulike instanser, organisasjoner og samarbeidspartnere. Innen høringsfristen var det kommet 8 svar. Alle høringssvarene er grundig gjennomgått og planen har på bakgrunn av høringssvarene blitt revidert. Noen svar benytter muligheten til å understreke ulike tema planen drøfter, mens noen skriver også om hva de syns planen mangler eller hva som vektlegges for lite. Flere vil gjerne ha mer konkrete tiltak. Her følger en kortfattet oppsummering av hvert høringssvar: Ungdommens bystyre Ungdommens Bystyre er positiv til at byrådet tar initiativ til å sikre et inkluderende kulturliv, også for barn i lavinntektsfamilier. De ønsker ekstra ressurser på skoler i levekårssoner med lav skår, spesielt med tanke på leksehjelp. Ungdommens bystyre er opptatt av skole og undervisning til flyktninger og deres barn. Videre så gir ungdommens bystyre full tilslutning til aktivitetskort og støtter utlånsordning på sportsutstyr. Det å ha lavterskeltilbud i regi av et samarbeid imellom kommune og trossamfunnene er viktig for barn og unge. Dette sørger for at ungdommer har en arena hvor de kan møtes og sosialisere med hverandre. Innspillet fra Ungdommens bystyre er tatt til etterretning og innspillet om utvidelse av aktivitetskortets virkeområde er hensynstatt i planen. Fagforbundet Fagforbundet mener at planen er en lite offensiv plan med oppramsing av tiltak. Veldedighetstanken gir «ordninger som har et gufs fra tider som vi helst vil glemme». Fagforbundet mener at det er viktig å styrke økonomi fremfor stigmatiserende ordninger. Fagforbundet reagerer også på at kommunal bostøtte ikke er nevnt som et tiltak som kan bidra til å gjøre det økonomisk lettere for de som sliter og bor i kommunale leiligheter. Innspillet fra Fagforbundet er tatt til etterretning og innspillet er hensynstatt i redigering av tiltakene. Fagforbundet ønsket omtale av kommunal bostøtte. Planen presiserer nå at byrådet vil fremme en sak om kommunal bostøtte før sommeren 2017. Norsk psykologforening Foreningen mener at planen virker gjennomarbeidet og veloverveid. Samtidig mener Norsk psykologforening at det er vanskelig å se for seg hvordan noen skulle kunne evaluere denne planen etter en periode. Til det er tiltakene for mange og målene for sprikende. Tjenester til barn og unge er for fragmentert, det bør opprettes bydelsvise tiltaksenheter som syr sammen tverrfagligheten. Norsk psykologforening savner helhetlig oversikt over hjelpetiltak og at BK hjemmeside bør forbedres. De støtter aktivitetskortet. De mener videre at helsescreening av flyktninger må munne ut i tilbud om behandling. Kommunale boliger bør spres over hele byen og de støtter utvidelse av gratis kjernetid i barnehage. De mener videre at det er ønskelig at kommunen stimulerer til forskning på egen innsats på 4
tiltak mot fattigdom. Innspillet fra Norsk psykologforening er tatt til etterretning. Tiltak og mål har blitt noe mer spisset i planen som følge av innspillet. Robin Hood huset Robin Hood huset savner en operasjonalisering av tiltakene som skal bidra til å nå målene. Kommunen bør i større grad satse på utjevnende tiltak enn tiltak som skal redusere opplevelse av fattigdom. Arbeidsog aktivitets orienterte tiltak må være en rettighet. Kommunen bør i større grad satse på aktiv boligpolitikk for å redusere fattigdom. Barnas beste bør hensyntas i større grad ved avgjørelser på tilståelser av supplerende sosialhjelp eller andre sosiale tjenester. De mener at BK må sikre rett og plikt til norskopplæring for arbeidsinnvandrere fra EØS området. Handlingsplanen unnlater å adressere familien som oppvekstmiljø. De mener styrket økonomi gir mulighet for å aktivisere seg på egne premisser og at BK bør heve sine satser på økonomisk sosialhjelp til SIFOs referansebudsjett som gir nødvendig økonomisk handlingsrom. De er bekymret over at kommunal bostøtte ikke er nevnt som et viktig tiltak mot fattigdomsbekjempelse. Planen presiserer nå at byrådet vil fremme en sak om kommunal bostøtte før sommeren 2017. FO Hordaland FO mener at planen gir godt innblikk i dagens situasjon men savner nye tiltak og evaluering av eksisterende tiltak. FO er positiv til viktigheten av fokus på arbeid og kvalifisering, men savner årsaker til manglende knytning til arbeidslivet for utsatte grupper. FO er videre kritisk til rabatt- og utlånsordninger (stigma) og har mer tro på å øke sosialhjelpssatsene og bedre økonomi for å gi familier reell økonomisk handlefrihet. FO etterlyser et mer aktivt grep i den sosiale boligbyggingen i Bergen. FO mener at det er svært alarmerende at kommunal bostøtte ikke nevnes som et inntekstssikringstiltak. En eventuell omlegging av bostøtten oppleves som svært krenkende. De savner midlertidige boliger til flere utsatte grupper. Byrådet skal snart gjennomføre en konkurranse reservert for ideelle/frivillige aktører med mål om å få på plass bedre kvalitetsavtaler om midlertidige botilbud til utsatte grupper. For øvrig presiserer nå planen at byrådet vil fremme en sak om kommunal bostøtte før sommeren 2017. Hordaland Fylkeskommune v/ Kultur og idrettsavdelingen Hordaland fylkeskommune savner medvirkning og uttalelser fra fattige barn og ungdom. Fylkeskommunen mener at det er grunn til også å rette oppmerksomhet mot det uformelle og selvorganiserte oppvekstmiljøet for barn. Fylkeskommunen ønsker å påpeke hvor viktig det er å få flest mulig gjennom et helhetlig utdanningsløp. I handlingsprogrammet mangler det en plan for opprustning av nærmiljøanlegg. Alle bør kunne kjøpe eller få aktivitetskortet for å unngå stigma. De mener at det ikke foreligger plan for hvordan Bergen kommune skal få flere til å delta på sommerleir. Hordaland fylkeskommune etterlyser konkrete tiltak til frivillige aktiviteter i samarbeid med frivillig sektor for vanskeligstilte familier. Forslag til vedtak fra Fylkeskommunen: 1. Hordaland fylkeskommune meiner at Bergen kommune har ein handlingsplan mot fattigdom som svarer på aktuelle utfordringer i kommunen. 2. Hordaland fylkeskommune rår til at det vert gjort justeringar og presiseringar i planen i tråd med merknadene i saka. Innspillet fra Hordaland Fylkeskommune er tatt til etterretning. Deler av planen som omhandler frivillighet og kultur er revidert. Aktivitetskortet skal som nevnt i planen videreutvikles. Aksjonsgruppen mot sosial nød Aksjonsgruppen er sterkt uenig med Bergen kommunes ensidige fokusering på veldedighet og frivillige organisasjoner i kampen mot barnefattigdom. Aksjonsgruppen har fra 1994 lagt til grunn at barnefattigdom kan fjernes ved å øke foreldres inntekt det være seg trygd, barnetilskudd på SIFO nivå eller justering av barnetrygden i takt med prisnivået ellers. Familiene må ha en økonomisk frihet til å ta egne valg, ikke tvinges inn i ett tilrettelagt tilbud. Aksjonsgruppen er kritisk til uførereformen som gir høyere bruttoinntekt og dermed mindre bostøtte fra Husbanken. De mener Bergen kommune må 5
henvende seg til de statlige myndigheter for å sikre tilstrekkelige statlige ytelser, også for å spare kommunens sosialhjelpsbudsjett. Bergen kommune må styrke og utvide den kommunale bostøtten til også å gjelde leietakere i det private marked slik intensjonen var når gjengs leie ble innført i kommunale boliger. Aksjonsgruppens klare råd til kommunen er å ta grep overfor statlige myndigheter når det gjelder universelle ordninger som selvfølgelig må justeres i takt med levekostnadene. Innspillet fra Aksjonsgruppen mot sosial nød er tatt til etterretning og kommunen er enig i at det er uheldig at noen må ha supplerende sosialhjelp da de statlige overføringene er for lave. Bergen Røde kors Bergen røde kors vil berømme arbeidet som er lagt ned i utarbeidelsen i dokumentet. Bergen Røde Kors har følgende kommentarer til det fremlagte dokumentet: 1. Fordelingspolitikken områdesatsingen av levekårsutsatte områder som nevnes i handlingsplanen vil slik Bergen Røde kors ser det, kun fungere som «brannslukking» dersom kommune ikke gjør noe med opphopningen av vanskeligstilte grupper i disse bydelene. 2. Fordels- og rabattordninger for fattige barn/familier kan virke stigmatiserende for de som må benytte seg av et slikt tilbud. Bergen Røde Kors mener at en bedre løsning på lengre sikt vil være å heve husholdningsinntekten som dekker grunnleggende behov til også å omfatte mulighet for aktiv deltakelse i kommunale svømmeanlegg, kulturtilbud, kollektivtransport etc. 3. Kartlegging av levekår ifølge folkehelseloven 5 er kommunen pliktig til å ha oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene i befolkningen. Utjevning av sosiale forskjeller har slik Bergen Røde Kors ser det, direkte effekt på utjevning av sosiale forskjeller i helse og vi anser det som essensielt at det gjøres regelmessige kartlegginger av befolkningens levekår og helse for å sikre at de tiltakene kommunen setter i verk har beviselig effekt. Innspillet fra Bergen Røde kors er tatt til etterretning. Omtale av ny levekårsundersøkelse er nå nevnt i planen. 6