Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 07.10.2016 Sted: Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 217/16 FT 16/15812 Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet
HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkesrådet Møte 07.10.2016 Saknr. 16/15812-1 Saksbehandler: Randi Langøigjelten SAK 217/16 Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet Saksnr.: Utvalg Møtedato 217/16 Fylkesrådet 07.10.2016 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådet å utarbeide en ny modell for musikksatsingen i Hedmark fylkeskommune med intensjon om et samarbeid med Oppland fylkeskommune 2. Fylkestinget ber om at musikksatsingen ivaretas gjennom en tilskuddsordning, mens arbeidet med ny modell for musikksatsingen pågår. 3. Ny modell for musikksatsing skal legges fram for fylkestinget innen utgangen av 2018. 4. Tilskuddet til Musikk i Hedmark videreføres ikke fra og med 2017. Vedlegg: - Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet i Hedmark, Stein Storsul Hamar, 14.09.2016 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet Innledning Fylkestinget vedtok i desember 2014, i forbindelse med budsjettbehandlingen, at det skulle ses på om kunstformidlingsfeltet i Hedmark er optimalt organisert. Fylkesrådet avgrenset gjennomgangen til å gjelde de tre kunstinstitusjonene Musikk i Hedmark, Turnéorganisajonen (tidligere Turnéorganisasjon for Hedmark) og Kunstbanken Hedmark kunstsenter. Rapporten Kunstformidlingsfeltet i Hedmark, utarbeidet av Stein Storsul og Rolf Akselsen ble levert i desember 2015. Utredningsarbeidet og rapporten konkluderte med at det er grunn til å se nærmere på hvordan den framtidige profesjonelle satsingen på musikkfeltet skal ivaretas. En slik gjennomgang innebar samtidig at en måtte se nærmere på Musikk i Hedmark sin virksomhet. I denne saken redegjøres det for den videre satsing på det profesjonelle musikkfeltet i Hedmark. Saksopplysninger fakta Bakgrunn Arbeidet med å se på organiseringen av kunstformidlingsfeltet ble gjort med bakgrunn i blant annet fylkeskommunens økonomiske situasjon, der fylkeskommunens inntekter blir redusert. Å foreta en gjennomgang av institusjonene var videre naturlig ut fra at disse var etablert i 1991 (Turnéorganisasjonen), 1996 (Kunstbanken) og 2001 (Musikk i Hedmark). Turneorganisasjonen sin virksomhet ble evaluert i 2011. Rapporten Kunstformidling i Hedmark utarbeidet av Stein Storsul og Rolf Akselsen, ble lagt fram for fylkestinget i desember 2015. Denne viste at Turnéorganisasjon for Hedmark, som skiftet navn til Turnéorganisasjonen i april 2016, arbeider svært godt. Kunstbanken arbeider godt på flere områder, men har utfordringer blant annet med den desentraliserte virksomheten. Rapporten Kunstformidling i Hedmark påpekte videre at Musikk i Hedmark har utfordringer blant annet knyttet til økonomi, den interne virksomheten og hvordan institusjonen samhandler med fylkets øvrige kulturliv. Med bakgrunn rapportens konklusjoner, så fylkesrådet det som nødvendig å utrede musikkfeltet ytterligere, for å finne en mer optimal organisering. Fylkesrådets tre alternativer for videre utredning ble presentert for fylkestinget i april 2016. Disse var: a. Videreføre støtten til Musikk i Hedmark, men der det faste tilskuddet reduseres. Musikk i Hedmark får et ansvar for å videreføre arbeidet med musikkarven i Hedmark. b. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark. Hedmark fylkeskommune ivaretar den profesjonelle musikksatsingen gjennom endret disponering av midlene, og med en intensjon om et framtidig samarbeid med Oppland fylkeskommune. Ivaretakelse av de to fylkenes musikkarv vil være en viktig målsetting for arbeidet.
c. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark. Lyse ut tilskuddsmidler rettet mot fylkets profesjonelle musikkmiljøer. En slik innretting av musikksatsingen og ivaretakelse av Hedmarks musikkarv forutsetter at det utarbeides egne retningslinjer. De tre alternativene ble utredet og presentert for fylkeskommunen gjennom rapporten Kulturpolitisk innsats i musikkfeltet (Storsul 2016). Kriterier for god kunstformidling i Hedmark De tre alternativene for den framtidige musikksatsinga, bygger på de kriterier som er lagt til grunn i rapporten Kunstformidling i Hedmark (Storsul og Akselsen 2015). Disse kriteriene anses som relevante for å gi en forståelse av hvordan kulturpolitiske mål best kan realiseres i Hedmark. a. Publikumsutvikling b. Samhandling med det lokale kulturlivet c. Arrangørutvikling d. Produksjon e. Kompetanse til kunst- og kulturlivet Publikumsutvikling: Utfordringen er å utvikle metoder og arbeidsformer i kunstformidlingen, slik at den møter nye publikumsgrupper på en måte som preges av dialog og relevans. Lokal samhandling. Utfordringen er å introdusere kunstopplevelser inn i dette lokale kulturlivet med profesjonalitet og kvalitet på nasjonalt og internasjonalt nivå, og slik at det møter publikum på en ny måte. Arrangørutvikling: Det vil her være viktig å arbeide for å øke kompetansen til de mange musikkarrangørene i fylket, som for eksempel kommuner og lokale arrangører. Produksjon: Utfordringen i de kunstpolitiske tiltak ligger i evnen til å kombinere kunst- og kulturpolitiske mål. For fylkeskommunen er den kulturpolitiske motivasjonen å bidra til å realisere nye ambisjoner i kunstpolitikken, ikke bare å være enda en produsent av formidlingstiltak. Kompetanse til kunst- og kulturlivet: Kunstfaglige kompetansebanker i en bred anvendelse i kommuner, utdanningsinstitusjoner, nettverk og prosjekter på tvers av kunst- og kulturuttrykk for kunnskaps- og erfaringsutveksling. Dette er funksjoner som kommer i tillegg til å produsere og å medvirke til produksjon av tiltak for formidling og opplevelse av skapende og utøvende kunst. Tre alternativ for en framtidig musikksatsing i Hedmark A) Rapportens vurdering: Videreføre tilskudd til Musikk i Hedmark: Videreføre støtten til Musikk i Hedmark, men der det faste tilskuddet reduseres. Musikk i Hedmark får et ansvar for å videreføre arbeidet med musikkarven i Hedmark.
Økonomi Musikk i Hedmark har en svært anstrengt økonomi, der hele egenkapitalen er benyttet. Den økonomiske oversikten viser videre et kapitalbehov pr 31.12.2015 på 2,8 mill kr fordelt på følgende: 1. Oppfinansiering av negativ balanse kr 515.831 2. Gjennvinning av stiftelseskapitalen kr 364.082 3. Ikke bokførte pensjonsforpliktelser kr 1.940.694 Sum kr 2.820.607 Likviditeten i 2016 er så langt løst ved at Hedmark fylkeskommune har forskuttert sine tilskudd til Musikk i Hedmark. Tilskuddet for 4. kvartal ble utbetalt i august. Musikk i Hedmark har sagt opp alle sine faste musikere i brev datert 28. april 2016. Det vil redusere de faste lønnskostnadene. Faglige utfordringer I rapporten Kunstformidling i Hedmark av Stein Storsul og Rolf Akselsen defineres hva som kjennetegner god kunstformidling i fem punkter. Disse er beskrevet tidligere i saken. Høy musikkfaglig kompetanse vil være nødvendig for å lykkes innen alle de fem områdene. Mange har kunnskap og erfaring fra nyskapende arbeidsformer i musikklivet. Utfordringen er imidlertid å sette denne kompetansen inn som fundament for å organisere en musikkpolitisk innsats, og som skal realisere mål og nye strategier i et samfunn i endring. De premisser som er nevnt her for god kunstformidling, stiller krav til gjennomføringen. Solid kompetanse og kapasitet er derfor en forutsetning, ikke minst i arbeidet med de utfordringene som Storsul oppsummer i rapporten: 1. Hvordan arbeide med innhold, kvalitet og relevans i et mer kompetent marked? 2. Hvordan arbeide med å skape dialog i mellomrommet mellom publikum og kunstneren? 3. Hvordan skal vi bygge på musikkarven, hvordan skal vi aktualisere den til ny opplevelse for et større publikum for oss alle? Musikk i Hedmark har vedtatt en kunstnerisk plattform med økt fokus og ansvar for musikkarven. Rapporten er tvilende til hvordan Musikk i Hedmark skal ta denne rollen, da de foruten en 20 prosent andel av en stilling, ikke har egen musikkfaglig kompetanse. Alle kunstinstitusjoner det er naturlig å sammenligne seg med i Hedmark har betydelig fagkompetanse. Musikk i Hedmark har gått motsatt vei, der de har valgt en organisasjonsmodell uten profesjonell musikkompetanse i bemanningen. Det er viktig å påpeke at Musikk i Hedmark har levert flere gode produksjoner de siste årene. Noen eksempler på dette er Østerdalsmusikk som fikk spelemannsnominasjon, Lyden av Prøysen som var i samarbeid med Festspillene i Elverum og Mor mi kjente Willie Nelson som ble co-produsert i samarbeid med Teater Innlandet. Rapporten konkluderer imidlertid med at Musikk i Hedmark har store faglige og økonomiske utfordringer. Det foreligger heller, ikke etter rapportens vurdering, klare strategier for hvordan disse
utfordringene skal løses. Musikk i Hedmark er etter rapportens vurdering, ikke en hensiktsmessig samarbeidspartner for fylkeskommunen. B) Rapportens vurdering av alternativ: Avvikle tilskudd til Musikk i Hedmark, intensjon om samarbeid med Oppland fylkeskommune. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark. Hedmark fylkeskommune ivaretar den profesjonelle musikksatsingen gjennom endret disponering av midlene, og med en intensjon om et framtidig samarbeid med Oppland fylkeskommune. Ivaretakelse av de to fylkenes musikkarv vil være en viktig målsetting for arbeidet. Rapporten peker på at et samarbeid med ensembler og institusjoner om tiltak og prosjekter kan være en god innfallsport til en fastere modell. Rapporten viser her til Teater Innlandet. Et slikt samarbeid vil utfordre mulighetene for fleksible arbeidsformer, dette gjelder bl.a. muligheten til egne produksjoner, engasjement av skapende og utøvende kunstnere, tilrettelegging av samproduksjoner med andre arrangører og i kulturbygg og arenaer i hele fylket. Rapporten påpeker imidlertid at de to fylkeskommunene forskjellige strategier for kunstproduksjon og kunstformidling. I Oppland fylkeskommune er dette en del av fylkeskommunens forvaltning og de har derfor ansatte egne produsenter. Storsul skriver at en samarbeidsløsning må innebære at tilskuddet som nå gis til Musikk i Hedmark må omdisponeres helt eller i redusert form til den nye musikksatsingen. Det kan øke muligheten til ekstern finansiering blant annet fra Norsk kulturråd. Storsul anbefaler at dette alternativet velges som grunnlag for beslutninger og planlegging av ny kulturpolitisk satsing på musikkfeltet i Hedmark. C) Rapportens vurdering av alternativ: Tilskuddsordning for profesjonell musikk. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark. Lyse ut tilskuddsmidler rettet mot fylkets profesjonelle musikkmiljøer. En slik innretting av musikksatsingen og ivaretakelse av Hedmarks musikkarv forutsetter at det utarbeides egne retningslinjer. Dersom Hedmark fylkeskommune ønsker å løse musikksatsingen gjennom en tilskuddsordning kreves det tung musikkfaglig kompetanse. Denne kompetansen finnes ikke i forvaltningen i dag. Det må derfor bygges opp enten innenfor eller i tilknytning til fylkeskommunens fagavdeling. En slik faglig organisering må utredes nærmere. Det kan dannes en faggruppe som både formulerer utlysning og styrer innkjøp og tildelinger av tilskuddsmidlene. Storsul vurderer det til at en tilskuddsordning kan være en mellomstasjon på vei til videre utredning og senere beslutning om en ny løsning, eventuelt sammen med Oppland fylkeskommune. Storsul anbefaler likevel ikke å bruke tid og ressurser på å bygge opp en musikkpolitisk tilskuddsforvaltning. Han mener at alternativet med en ny løsning gjerne sammen med Oppland fylkeskommune er en mer proaktiv og realistisk strategi for de utfordringene som foreligger. Begrepet musikkarv Ivaretakelse av Hedmarks musikkarv er gjennomgående for alle av de tre alternativene. Musikkarv i en slik sammenheng referer til en ambisjon om å bringe inn musikkarv som et innsatsområde der fokuset
er på forankring og relevans. Musikkarv skal derfor ikke begrense, men inspirere. Det musikkpolitiske målet knyttet til musikkarven kan derfor ha en ambisjon om «en utviklende og nyskapende musikkutvikling som aktivt bruker og aktualiserer fylkets musikkarv på en måte som både forankrer, skaper relevans og frigjør opplevelse og utfoldelse for alle grupper og aldre av mennesker i Hedmark» (Rebne 2016). Hedmark fylkeskommune og Musikk i Hedmark Musikk i Hedmark er en selvstendig stiftelse, opprettet av Hedmark fylkeskommune, kommunene i Hedmark og musikerorganisasjonene, representert ved Hedmark Musikkråd. Som selvstendig stiftelse har Musikk i Hedmark ingen eiere. Det er ingen parter som er ansvarlige for stiftelsens forpliktelser. Det er styret alene som har ansvaret for stiftelsens forvaltning og enhver forpliktelse som stiftelsen står i. Parter utenfor stiftelsen har bare ansvar når de på konkret grunnlag har forpliktet seg ovenfor stiftelsen. Fylkeskommunen har i desember hvert år behandlet årsbudsjett og økonomiplan. Dette gir forpliktelser for budsjettåret, mens økonomiplan er en plan og ikke å anses som bindende. Hedmark fylkeskommune har ingen slike forpliktelser overfor Stiftelsen Musikk i Hedmark ut over driftstilskudd for 2016 som er utbetalt i sin helhet. Ved en eventuell avvikling av Musikk i Hedmark, vil fylkeskommunen derfor ikke ha noe ansvar for stiftelsens gjeld, pensjonsforpliktelser, avtaler eller ansatte. Det er styret som har slikt ansvar. Hedmark fylkeskommune kan ikke vedta avvikling av en selvstendig stiftelse. Fylkeskommunen kan bare avvikle driftstilskuddet. Det er styret selv som kan vedta en avvikling og den skal gjennomføres av Stiftelsestilsynet. Vurderinger Fylkesrådet har vurdert de tre alternativene for den framtidige musikksatsingen i Hedmark, som er utredet i rapporten Kunstpolitisk innsats i musikkfeltet. Fylkesrådet mener utredningen gir et godt bilde av alternativene og hva som kreves for å lykkes med formidlingen på musikkfeltet. Situasjonsanalysen av Musikk i Hedmark gir, sammen med rapporten Kunstformidling i Hedmark, det nødvendige grunnlaget for å sikre en mer optimal organisering av musikksatsingen i Hedmark. Fylkesrådet ser at en endret arbeidsmåte på musikkfeltet er nødvendig. Det har skjedd store endringer innenfor musikkfeltet de siste 15 årene, siden stiftelsen Musikk i Hedmark ble etablert i 2001. Stiftelsen ble etablert på en tid da tilgangen til profesjonell musikk i fylkene var langt mindre enn i dag. Utviklingen har bidratt til en utbygging av flere faste ensembler, og etablering av flere frie kunstnergrupper. Mange steder er det også bygget gode konsert- og kulturhus. Tilgangen på kvalitet i det profesjonelle musikktilbudet, er derfor langt bedre i dag enn tidligere. Et større tilbud av musikk gjennom flere formidlingskanaler enn før, har samtidig ført til nye mønstre for kulturbruk i større grupper av befolkningen. Den nye og økte etterspørselen har også skapt nye markeder for musikere, kunstnergrupper og andre kommersielle tilbud.
I lys av en slik utvikling, mener fylkesrådet det er fornuftig at kriteriene for god kunstformidling (publikumsutvikling, samhandling med det lokale kulturlivet, arrangørutvikling, produksjon og kompetanse til kunst- og kulturlivet) danner fundamentet i den videre utviklingen av musikksatsingen. Fylkesrådet vektlegger også at disse kriteriene er utviklet med utgangspunkt i de intervjuer som er gjort i forbindelse med utredningsarbeidet. Å bygge musikksatsingen i Hedmark rundt en felles forståelse av hva som kjennetegner god musikkformidling, anser fylkesrådet som viktig for å lykkes. Fylkesrådet mener det å utvikle tydelige strategier innenfor disse områdene, vil være avgjørende sett i lys av fylkeskommunens overordnede mål. Med reduserte statlige inntekter og mindre ressurser på kulturfeltet, vil det være viktig å kanalisere midlene til tiltak og satsinger som kan gi en merverdi for Hedmarkssamfunnet. Fylkesrådet mener at foruten et bedre formidlingstilbud innenfor musikkfeltet, vil et fokus på disse kriteriene være med på å skape et større engasjement og deltakelse rundt musikksatsingen. Involvering av langt flere aktører vil kunne resultere i kompetanseheving og utvikling i kommunene og for fylkets kunst- og kulturliv. En forutsetning for å lykkes med kompetanseheving og utvikling, er at det etableres god dialog og godt samarbeid. Det er viktig å etablere nettverksarenaer med musikkaktørene i fylket. Som følge av nye trender, vil det være helt sentralt å nå nye og relevante aktører innenfor musikkfeltet. Fylkeskommunen vil arbeide for et bredt engasjement innen musikkfeltet i framtida. En satsing der ulike profesjonelle musikkmiljøer og andre aktører i fylket deltar, vil kunne utløse tilskudd også fra andre finansieringskilder som for eksempel Norsk Kulturråd. Musikksatsinger med forankring i fylkets regioner, der lokalsamfunnet involveres vurderes også som et verdifullt. Slike prosjekter kan være interessant for et større publikum. Fylkesrådet mener også at prosjekter med lokal og regional forankring og som betyr noe for folks identitet og tilhørighet, vil kunne åpne opp for tilskudd fra andre finansieringskilder. Den framtidige musikksatsingen må være basert på solid musikkfaglig bakgrunn. Det er samtidig avgjørende at arbeidet forankres i fylkets kommuner og musikkmiljøer. For fylkesrådet vil det videre være viktig med en innretning som gir et større potensiale for ekstern finansering. Å ivareta Hedmarks musikkarv er et gjennomgående formål i de tre alternativene. Fylkesrådet ønsker ikke å legge til grunn en smal definisjon av hva begrepet musikkarv skal omfatte. Fylkesrådet vil imidlertid presisere at målet blant annet vil være å ha en nyskapende musikkutvikling som aktivt bruker og aktualiserer fylkets musikkarv. En av oppgavene framover vil være å fylle begrepet med innhold. Vurdering av de tre alternativene 1. Musikk i Hedmark videreføring, men med redusert støtte og ivaretakelse av musikkarven Musikk i Hedmark gir uttrykk for at de fortsatt vil være en relevant musikkaktør i Hedmark. De har allikevel ikke lagt fram tydelige strategier for framtidig behov for musikkfaglig kompetanse. De har eller ikke lagt fram klare strategier for hvordan stiftelsen skal drives videre. Fylkesrådet er av den oppfatning at de fem punktene som kjennetegner god kunstformidling burde være sentralt i Musikk i Hedmark sitt videre arbeid.
Fylkesrådet registrer at Musikk i Hedmark har sagt opp alle sine profesjonelle musikere, foruten en 20 prosent stilling. En framtidig fylkeskommunal innsats på musikkfeltet må baseres på en høy musikkfaglig kompetanse. Det ikke naturlig å støtte en ekstern institusjon eller stiftelse som ikke har en slik kompetanse i sin bemanning. Økonomi Musikk i Hedmark har anmodet fylkeskommunen om å dekke stiftelsens behov for ytterligere finansering. For Musikk i Hedmark vil en videre drift med tilfredsstillende aktvitetsnivå, forutsette en økonomisk konsolidering. Behovet er knyttet til å gjenvinne stiftelseskapitalen, samt å dekke et underskudd. Det totale beløpet er på 2,8 mill kr. Fylkesrådet mottok 23.9.2016 en søknad fra Musikk i Hedmark om kr 1.178.306. til inndekning av sluttlønn for de oppsagte musikerne og deler av stiftelseskapitalen. Musikk i Hedmark står overfor en svært krevende økonomisk situasjon. Fylkesrådet ser at Musikk i Hedmark har store økonomiske behov for kunne fortsette sin aktivitet. Fylkesrådet anser heller ikke at Musikk i Hedmark har lagt fram betryggende planer for hvordan de vil øke inntektene. Det foreligger heller ikke tilstrekkelige planer for hvordan Musikk i Hedmark vil møte de utfordringer som rapportene beskriver. Vurderingen er at den framtidige musikksatsingen i Hedmark, må ha en annen innretting enn slik den er i dag. Etter en samlet vurdering, anbefaler fylkesrådet en annen innretting av musikksatsingen. Det innebærer samtidig at støtten til Musikk i Hedmark avvikles. 2. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark ny løsning i samarbeid med Oppland fylkeskommune Fylkesrådet ser alternativet med Oppland fylkeskommune som en aktuell løsning for framtida. Begge fylkene har interessante og solide musikkmiljøer som kan danne grunnlag for en framtidig fellesskapsløsning. Formen på et slikt samarbeid må utredes videre i samarbeid med Oppland fylkeskommune. Fylkesrådet vil imidlertid nevne at Teater Innlandet er et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom de to fylkeskommunene. 3. Avvikle støtten til Musikk i Hedmark tilskuddsordning Det er for fylkesrådet viktig å ha en tydelig musikksatsing, mens alternativet med Oppland utredes og vurderes. I denne fasen ønsker fylkeskommunen å etablere en tilskuddsordning rettet mot fylkets profesjonelle musikkliv. Det vil gjennom en tilskuddsordning være viktig å målrette tilskuddsmidlene, slik at de bidrar til å fremme de musikkpolitiske utviklingsmålene i Hedmark. Forutsetningen for å lykkes med en tilskuddsordning vil kreve tydelige retningslinjer. I utarbeidelsen av disse, vil det være avgjørende med høy musikkfaglig kompetanse. Det vil videre være naturlig å søke samarbeid med fylkets profesjonelle musikkaktører. Det tas sikte på å lyse ut midler til fylkets profesjonelle musikkaktører i løpet av 2017. Konklusjon
Fylkesrådet anbefaler en framtidsrettet organisering av musikksatsingen basert på høy musikkfaglig kompetanse. Fylkesrådet anbefaler å utrede mulighetene for et musikksamarbeid med Oppland fylkeskommune. Et arbeid med en eventuell framtidig samarbeidsløsning vil ta tid. Det foreslås derfor at det fram til en eventuell samarbeidsløsning med Oppland fylkeskommune er på plass, utarbeides retningslinjer for en ny tilskuddsordning med fokus på profesjonell musikk. Fylkesrådet foreslår at tilskuddsmidlene lyses ut i 2. halvdel 2017. En ny modell for profesjonell musikksatsing i Hedmark legges fram for fylkestinget ved utgangen av 2018. Fylkesrådet anbefaler at støtten til Musikk i Hedmark avvikles fra og med 2017.