Legionellose i Trondheim



Like dokumenter
Forebygging av legionellasmitte fra interne vannfordelingsnett

Nytt regelverk for forebygging av legionellautbrudd

Hvordan spres legionellabakterier?

LEGIONELLA. Avd. ing Reidun Ottosen Fredrikstad kommune avd miljørettet helsevern

Drift og vedlikehold av sanitæranlegg Legionella ENØK - kontrollrutiner

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Per Eivind Larsen GK NORGE AS Teknisk ansvarlig væskebårne anlegg. Fakta om Legionella

En oversikt over innholdet i Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionellabakterien: Vekstbetingelser, smittekilder og spredning

Forebygging av legionellasmitte en veiledning. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Trygt & optimalt vann! Dokumentert Legionellakontroll - er det egentlig så farlig? NORKJEMI AS. Dr. scient. Hanne Therese Skiri

Legionellose. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionella - Forskriftsendringer-

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

Legionella veilederen. Hva sier den om dusjanlegg og boblebad?

SMITTEKILDER Legionella

Forskrift om miljørettet helsevern hvilke krav gjelder? Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Erfaringer med legionellaforebyggende arbeid. Eirik Ask og Bjørn Roheim

Legionella sykehjem prosjekt 2013

Legionellose. Smittsomme sykdommer fra a-å

Legionella i VVS-anlegg

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Status og endringer. Jens Erik Pettersen Avd. for mat, vann og kosmetikk

Forebygging av legionellasmitte en veiledning Kapittel 12 - Tiltak i private hjem

Legionella enkle og praktiske tiltak i bygg og private boliger

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Legionella sykehjem prosjekt 2014

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Trygt & optimalt vann! Kartlegging, risikovurdering og tiltak av sanitæranlegg. Dr. scient, Hanne Therese Skiri NorKjemi AS. Trygt & optimalt vann!

Legionellaveilederen:

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

SMITTEKILDER Legionella. Legionella Forskrifter, regelverk og praktisering

Valg av behandlingsprogram basert på risikovurdering. 23. mai 2013 Anders Bekkelund, kvalitets- og HMS-sjef/Cand. scient.

Legionella risiko og tiltak for

Legionella i Sarpsborg og Fredrikstad

Bassengbadforskriften, moden for endringer?

Prosjekt -Legionella sykehjem 2015

Hvordan spres legionellabakterier? Vekstbetingelser, smittekilder og spredning.

Utbruddet i 2005 Nasjonalt Folkehelseinstitutt:

LEGIONELLA Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

Legionellaveilederen:

Legionellautbrudd. Sykehuset eller kommunens ansvar?

Legionellaseminar Ålesund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Jakten på legionella.

Regelverk om legionella

Legionellaseminar Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Kommunens tilsyn med svømmehaller

Legionellaveilederen:

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 5.juni 2012 Hanne T. Skiri, Dr. scient, Kvalitets- og HMS sjef, NorKjemi AS

Hvordan spres legionellabakterier? Kort om Legionellabakterier og vekstbetingelser. Oversikt over potensielle smittekilder og hvordan bakterien spres.

smittevern 8 Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte fra VVS-anlegg

Legionellaseminar Kristiansund Prøvetaking, analysemetoder og svartid v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker mikrobiologi

Valg av behandlingsmetode basert på risikovurdering. 27. mars 2014 Dr. scient Hanne Therese Skiri, NorKjemi AS

FOREBYGGING AV LEGIONELLASYKDOM

Forebygging av legionellasmitte - en veiledning

legionellasmitte en veiledning

Mikrobiologiske analyser i legionellaforebyggende arbeid

Legionellaproblemer og kontroll i nye komplekse bygg

Industrikjemikalier AS MITCO. Legionelladagen 2009

Forebyggende tiltak mot Legionella i Oslo kommune

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

Industrikjemikalier MITCO AS invitert av

Sanosil Norge LEGIONELLAKONTROLL

Praktiske erfaringer fra tilsyn innen MHV Svein G. Drabløs

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Saksbeh. -_,- Unnt.off.. I i ^ Arkiv

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

MELDESKJEMA FOR BADEANLEGG

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

SKJEMA: Melding og tilsyn badeanlegg, bassengbad og badstu

Legionellaseminar Brønnøysund Prøvetaking, analysemetoder og svartid på Legionellaprøver. v/ Anne Kristin Gussiås, fagansvarlig analytiker

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

MELDESKJEMA. for badeanlegg, bassengbad og badstu inkludert basseng tilknyttet hotell, treningsinstitutt eller lignende. Virksomhetens navn:

Forebygging av legionellasmitte en veiledning

Krise med plan - legionellautbruddet Introduksjonskurs i samfunnsmedisin Fredrikstad juni 2016 SVEIN RØNSEN

En oversikt over desinfeksjonsmetoder

Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G16 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Tjenester og produkter 2019

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Erfaringer fra Ålesund Sykehus

Nye råd for smitteoppsporing. Smitteverndagene, 20. mai 2011 Hege Bjelkarøy, Vestre Viken Drammen Sykehus Ane-Helene Stang, OUS, Ullevål

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Smitteverndagen Knut H. Spæren Smittevernlege Spes. Infeksjonsmedisin Overlege medisinsk avdeling

RETNINGSLINJER FOR RISIKOBASERT TILSYN INNEN MILJØRETTET HELSEVERN M.V.

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Bærum kommune kunngjør herved ANSKAFFELSE AV PERMANENTE INSTALLASJONER FOR LEGIONELLA KONTROLL KONKURRANSEGRUNNLAG

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Transkript:

Legionellose i Trondheim Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket Eli Sagvik smittevernoverlege Trondheim kommune

Bakgrunn Legionellose er en sjelden, men alvorlig sykdom Økende hyppighet i Norge Januar 2001: påvist smittekilde i et varmtvannsanlegg på et sykehus i Trondheim Sommeren 2001: utbrudd i Stavanger Våren 2005: utbrudd Østfold Diagnosen er vanskelig å stille både klinisk og mikrobiologisk

Hva er Legionella? Vannbakterie som forekommer i naturen Naturlig forekommende i mange vannkilder og vannforsyningsanlegg Lever intracellulært i amøber Både amøbe og Legionella vokser i etablert biofilm I enkelte tekniske vannsystemer kan forholdene bli optimale for masseforekomst

Kriterier for oppvekst Optimal temperatur: 20-50ºC, men påvist 5-63ºC Biofilm/slamdannelse som vokser ved stadig tilførsel av nytt næringsstoff og lav vannhastighet Porøs overflate, eks. kalkutfellinger og rust Surt miljø: ph-verdi 6-7 Viktigste næringsstoffer: - organisk materiale: cystein fra andre bakterier - jern: ledningsnett i stål, korrosjonsprodukter

Hvordan spres Legionella? Mikroben overføres ved å puste inn aerosoler (luftbårne små vanndråper) fra infiserte vannsystemer: Kjøletårn Gassvaskertårn (Scrubbere) Varmtvannssystemer Dusjanlegg Boblebad Innendørs befuktingsanlegg Innendørs fontener Klimaanlegg med luftfukting faste og mobile vaskeanlegg Pustebehandlingsutstyr i sykehus

Legionellose i to kliniske former: Pontiacfeber: Inkubasjonstid:noen timer - 6 dager Akutt selvbegrensende influensalignende febersykdom med hodepine, muskelsmerter og tretthet Symptomene varer 2-5 dager Diagnosen stilles sjelden og forutsetter anamnestiske opplysninger om mulig eksponering for legionellabakterien Høy attakrate (>90%)

Legionellose i to kliniske former: Legionærsykdom: Inkubasjonstid:2-10 dager (>20 dager?) Kliniske bilder fra milde luftveissymptomer til alvorlig lungebetennelse med multiorgansvikt Initialt kan legionærsykdom gi hodepine, muskelsmerter og slapphet. I løpet av få dager utvikles høy feber, tørrhoste, tungpusthet og andre symptomer på lungebetennelse Magesmerter og diare kan forekomme Kan ha et alvorlig forløp med til dels høy dødelighet hos eldre og immunsvekkede (opptil 30 %) Lav attakrate (0,1-5%)

Legionella og risikofaktorer Kun varianter av L. pneumophila serogruppe 1 er forbundet med epidemisk sykdom Tilstrekkelig antall bakterier av virulent type må forekomme i aerosolene til å medføre infeksjon Høy smittedose for å gi sykdom, men smittedosen vil være avhengig av personens helsetilstand Kjente risikofaktorer for utvikling av sykdom Alder: > 50 år Menn Dårlig evne til å rense lungene for sekret og partikler som ved røyking og KOLS Alkoholisme Eldre og mennesker med alvorlig underliggende sykdom eller behandling som svekker kroppens immunforsvar

Forekomst i Norge 1977-1990 meldt sporadisk til MSIS, under sekkeposten annen alvorlig infeksjonssykdom 1991-2000: 39 tilfeller meldt, hvorav 8 antatt innenlandssmittet 2001-2004: 116 tilfeller meldt, hvorav 64 antatt innenlandssmittet 1992: første tilfellet hvor pasient smittet i Norge ble diagnostisert 2001: første registrerte utbrudd i Norge: Stavanger med 28 smittet, syv døde 2005: utbrudd Østfold med 55 smittet, ti døde

Organiseringen i Trondheim kommune Opprettet i 2001 en tverrfaglig smitteverngruppe- legionellagruppen : Smittevernlegen, leder Fagansvarlig ingeniør ved Miljøenheten Avdelingsingeniør ved Analysesenteret Overlege, Avd.Medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Vbehov: veterinær,mattilsynet og infeksjonsmedisiner, St. Olavs Hospital Ved hendelser som defineres som kritiske farlige eller katastrofale etter kriterier beskrevet i kommunens beredskapsplan, holdes dessuten kommuneoverlegen og/eller rådmannen fortløpende oppdatert, og ved behov etablerer Rådmannen en kriseledelse i Rådhuset

Tverrfaglig smitteverngruppe legionellagruppen Gruppen har to hovedoppgaver: Smitteoppsporing ved påvist legionellose med gjennomgang av mulige smittekilder Kartlegging av potensielle smittekilder i miljøet

Legionella i Trondheim Før 2001: Legionella finnes nesten ikke i Norge 2001:Hypotese: Legionella finnes i alle våre vannkilder 2001-04:19 personer fått diagnostisert legionellose 2003: Trondheimsmiljøet har påvist Legionella en rekke ulike steder i byen, og det er allment akseptert at Legionella er en naturlig del av vår fauna Forekomst: 3 per 100.000 i Trondheim Forekomst: 0,6 per 100.000 nasjonalt Ref.: Garåsen H, Sagvik E, Kvendbø JF et al. Legionella i Trondheim - smitteoppsporing og kartlegging av risikomiljøer Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1791-3.

Smitteoppsporing resultater (1) 2001-04: 15 av de 17 innenlandssmittede pasientene ble diagnostisert i april - oktober 8 pasienter med alvorlig lungebetennelse hvorav 5 med multiorgansvikt Ett dødsfall 12 innlagt i sykehus De øvrige 9 pasientene hadde en mildere form for lungebetennelse Det ble ikke påvist felles smittekilde

Fem kan være legionellasmittet Sommeren 2003:UTBRUDD?? I alt fem mennesker i Trondheim kan ha blitt smittet av legionella siden juni. Det siste tilfellet er ennå ikke bekreftet. Tiltak mot legionella etter smittetilfeller i Trondheim Trondheim (NTB): Trondheim kommune har bedt borettslag, hoteller og offentlige institusjoner i byen om å gjennomføre tiltak for å hindre legionellasmitte fra varmtvannsanlegg, boblebad og andre mulige smittekilder. Frykter flere skal bli smittet av legionella St. Olavs Hospital frykter at flere skal bli syke av legionella-bakterien. Syv døde da legionellaen herjet i Stavanger. I Trondheim har så langt to blitt syke, én person fra Risvollan og én fra Sjetnemarka.

Smitteoppsporing resultater (2) For 2 av pasientene ble det påvist genotypisk identisk mikrobe hos pasient og i prøve tatt fra varmtvannsanlegg i miljøet For 4 av pasientene ble det påvist Legionella pneumophila i miljøprøver, men pasientens diagnose var stilt på annet grunnlag enn ved dyrkning av bakterien i luftveissekret -> sammenligning av bakterieisolatene ikke mulig For 11 pasienter ikke sikker smittekilde påvist

Smitteoppsporing Epidemiologiske undersøkelser Pasientens bosted og bevegelser kartlegges Miljøundersøkelser Kartlegging av smittekilder Prøveuttak Mikrobiologiske undersøkelser Prøver fra pasienter Sammenlikne miljø- og pasientprøver Kan si om bakteriene er genetisk like

Miljøkartlegging Legionellabakterien trives i vann med temperaturer i området 20-50º C Det er særlig i lag med organisk materiale (biofilm) som dannes på veggene i kjøletårn og andre VVS-anlegg, at bakterien lever og formeres Problemer knyttet til legionella i VVS-anlegg vil derfor særlig gjelde der man får: lav temperatur i varmtvannssystemer høy temperatur i kaldtvannssystemer dannet biofilm med nok næringsstoffer tilstede

Miljøkartlegging-strategi Alle kjøletårn Alle badeanlegg Alle boblebad Befuktningsanlegg for frukt og grønnsaker Stikkprøver på noen hotell På mistanke (hjem, skole, sykehus etc) På spesiell anmodning

Kjøletårn - kartlegging Alle eiere av kjøletårn ble kontaktet Alle kjøletårn ble kontrollert av fagansvarlig ingeniør ved Miljøenheten og ingeniør ved Analysesenteret Kartlegging: driftsansvarlig/kontaktperson internkontrollrutiner for drift og vedlikehold oversikt med foto/billedmateriale teknisk beskrivelse av hvert kjøletårn

Kjøletårn - prøveuttak Vannprøver fra vannbassenget i bunnen av kjøletårnene samt svaberprøver fra sideflatene over vannivå i samme basseng Svaberprøver fra fyllmateriale og varmevekslere i åpne, henholdsvis lukkede kjøletårn Prøvene analysert ved Næringsmiddelkontrollen: membranfiltreringsmetoden (ISO/DIS 11731-2) Verifisering av bakterien ved Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St.Olavs Hospital

Kjøletårn i Trondheim 2003 19 kjøletårn registrert i Trondheim 2003 (på 14 forskjellige bygg) 11 kjøletårnseiere 19 testet Påvist bakterien 3 steder, alle tårn ble desinfisert To kjøletårn nedlagt

Miljøkartlegging I tillegg er bakterien funnet: to boblebad i badeanlegg ett svømmebasseng på skole en dusj på en bedrift varmtvannsanlegg i to boligsameier varmtvannsanlegg på to hotell vaskeanlegg for plastkasser i en bedrift

Våre retningslinjer i august 2003 Retningslinjer for tiltak Behandling/desinfisering av vannet 2 ganger/år Tilsynsbesøk Følger opp logg og intern-kontrollrutiner Stikkprøver (bakteriologiske, inspeksjoner) Egenrapportering

TRONDHEIM KOMMUNE Kommunoverlegen Borettslag og andre eiere av varmtvannsanlegg (unntatt enkelthusholdninger) Enheter i Trondheim kommune Enheter i Sør-Trøndelag Fylkeskommune Enheter ved St.Olavs Hospital HF Hoteller i Trondheim Vår saksbehandler Helge Garåsen Vår ref. 03/26804/ oppgis ved alle henv. Deres ref. Dato 26.09. 03 FOREBYGGING OG KONTROLL AV LEGIONELLASMITTE I VARMTVANNSANLEGG Legionellabakterien er vanlig forekommende i naturen og finnes i overflatevann og i jordsmonn, men konsentrasjonen er gjennomgående lav. Mange arte typer av bakterien finnes, den viktigste heter Legionella pneumophila. Legionellabakterien overføres gjennom innånding av luftbårne små vanndråper (vanndamp) fra infiserte vannsystemer, men smitter ikke fra person til person. Bakterien forårsaker i milde tilfeller en influensalignende sykdom (pontiacfeber) og i alvorlige tilfeller en kraftig lungebetennelse (legionærsykdom).

Hva kan alle gjøre? Temp. i varmtvannsbeholder > 65 grader Temp. på tappested > 55 grader (Temp. på tappested > 38 grader ) Gjennomskylling av kraner som brukes sjelden Rense dusjhoder, slanger (klor)

Det viktigste å si om varmtvannssystemer er: Holde temperaturen på varmtvannsberederen på minst 65ºC og temperaturen på ethvert tappepunkt på minst 55ºC Sjokkbehandling med varme minst hver 6. måned Rengjøre dusjhoder og dusjslanger og desinfisere dem med klor Fjerne alle blindledninger slik at hele systemet er med i sirkulasjonen Gjennomspyling av tappesteder som sjelden er i bruk

Forskrift om miljørettet helsevern Nytt kap.om forebyging av legionellasmitte Kap.3a:Krav om å hinder spredning av Legionella via aerosol Meldingsplikt til kommunen: Kjøletårn luftskrubbere TK har register over innretninger de fører tilsyn med: systemrevisjon: godt internkontrollsystem: rutiner som sikrer at drift og vedlikehold gir tilfredsstillende vern mot Legionella verifisere at anlegget er skikkelig drevet : renhold og desinfeksjon TA legionellaprøver? ved anlegg som ikke er godt drevet

Akkreditert 3.partsvurdering av høyrisikoanlegg Miljørettet helsevern forvaltningen på landsbasis: mangler både kompetanse og kapasitet derfor bra med 3.partsvurdering MEN viktig at kommunene også bygger opp og opprettholder sin faglig kompetanse på feltet, ex. viktig i utbruddssituasjoner

Bassengbadforskriften tilføyelser om tiltak for å forebygge legionellsmitte fra boblebad 18. Krav til boblebad Alle boblebad skal være utformet og drives slik at hygieniske ulemper unngås Nasjonalt folkehelseinstitutt kan gi en forhåndsuttalelse om hvorvidt ulike typer/modeller av boblebad er utformet og kan drives slik at de kan gi tilfredsstillende beskyttelse mot Legionella. For boblebad som ikke er forhåndsvurdert, skal den enkelte innretning vurderes nærmere av kommunen i forbindelse med melding, jf. 6

Hva sjekkes/krav Tekniske krav til anlegget Renhold og hygiene Ph, klorverdier Bakterietall Analysesenteret Internkontroll Rutiner Kompetanse hos driftspersonale

Funn 2007-2008 Tekniske mangler 2 Lav klorkonsentrasjon 1 Forhøyet kimtall 2 Pseudomonas 2 Manglende driftskompetanse 2 Mangler ved internkontroll 7

Erfaringer med anvendelse av det nye regelverket ikke så store endringer fra den praksisen vi har hatt tidligere men nye rundskriv sendes ut pga endringene Endringer i bl.a.temp.og frekvenser spørsmål rundt den nye veilederen det er nå først vi har utarbeidet nye rundskriv

Ny faglig veileder Retningslinjer for utforming, drift, vedlikehold, kontrolltiltak Hvor langt vi skal gå i oppfølging av dusjanlegg? praktisk vanskelig å føre skikkelig tilsyn, men vil sende ut rundskriv der vil viser til retningslinjene og evt.bistå ved problem - veiledningsvirksomhet allerede etablert en del rutiner på skoler, idrettsanlegg og helseinstitusjoner i TK eksterne: borettslag og andre eiere av varmtvannsanlegg, hotell, videregående skoler, sykehus og andre helseinstitusjoner

Oppsummering Et tverrfaglig team egner seg svært godt for raske, målrettede tiltak kartlegging av risikokilder smitteoppsporing informasjon til publikum, andre fagmiljøer og media Tilstrebe en fortløpende, aktiv beredskap Forberedt på at det i fremtiden vil oppstå stadig nye tilfeller av innenlandssmitte Kartlegging og tilsyn av risikoinstallasjoner risikobasert tilsynsplan

Tilsynsklasse Kriterier Tilsyns- frekvens A Virksomheter med tilsynsfrekvens fastsatt i lov/forskrift B 1 Betydelig risiko for helseskade meget sannsynlig og/eller konsekvensen er alvorlig helseskade og/eller omfanget er stort (stor effekt av forebyggende tiltak) Årlig B 2 Middels risiko for helseskade ganske sannsynlig og/eller konsekvensen er moderat helseskade og eller omfanget er middels (god effekt av forebyggende tiltak) 2. hvert år B 3/ B4 Middels til lav risiko for helseskade mindre sannsynlig og/eller konsekvensen er noe helseulempe og/eller omfanget er middels 3. hvert år/ 4.hvert år C Ubetydelig risiko for helseskade lite sannsynlig og konsekvensene og omfanget er lite

Full legionella-alarm I går gikk legionella-alarmen over store deler av Trondheim. Flere offentlige dusjanlegg ble stengt. Svært mange idrettsanlegg ble ubrukelige. (2005) Opplevd risiko i forhold til reell risiko!?

Betydningen av vedlikehold kjøletårn er ikke drivhus! http://www.airah.org.au/