Næringsnettverket i jord planter. Alta 20. august 2014 del 2. Livet i jorda er den viktigste indikatoren på fruktbarhet. Så snart en mikrobiell populasjon begynner å bryte ned stein, ser vi de første, manifesterte tegn på fruktbarhet. 1
Livet i jorda er en integrert del av jorda. Dersom jorda mister dette livet vil jorda miste sin fruktbarhet og bli en død, ufruktbar geologisk formasjon. Vi kan generelt si at til større mangfold av livsformer i jord og til større intensitet av livsprosessene i jord til mer fruktbar er jorda. Matjorda et levende mysterium Det foregår en utstrakt samhandling mellom alle de ulike organismene UNDER jordoverflaten på samme måte som vi finner en utstrakt samhandling mellom organismer OVER jordoverflaten Det de aller fleste mennesker inkludert svært mange forskere ikke er klar over er at livsformene OVER jordoverflaten ikke ville ha eksistert uten livsformene UNDER jordoverflaten ( Høna og egget ) Ødelegger vi livet UNDER jordoverflaten vil vi på sikt ødelegge livet OVER jordoverflaten SAMHANDLING mellom livet UNDER jordoverflaten og livet OVER jordoverflaten er et MUST!!! 2
Grunnleggende premisser for en fruktbar jord: ALT mikroliv og makroliv må være tilstede Alle arter representert Fullt mangfold I det forholdet som plantene du ønsker å dyrke krever Lagring av næring, mineralisering, jordstruktur, nedbryting av gifter, sykdomsorganismer holdt i sjakk av predatorer spise og bli spist, og konkurranse dem i mellom kontrollert av plantene Den rette jordbiologien forbedrer disse funksjonene i jord og for/på planter: Lagring av næringsstoffer (liten eller ingen avrenning av næringsstoffer til vann og vassdrag) Beskyttelse mot sykdommer (ikke eller minimal bruk av sprøytemidler) Tilgjengligheten av næringsstoff (riktig form og mengde til rett tid og på rett plass) Nedbryting av gifter og organisk materiale Rothelse, rot dybde, vannhusholding, aerobt miljø, jordstruktur (mindre vannforbruk, mindre gjødselforbruk) Næringsnettverket Kjemikalier Jordarbeiding Salter Jordpakking Roteksudater For lite oksygen Sopprot Nematode Mat Temperatur Vann Luft Husrom Bakterier Mikroleddyr Nematode Siliat Amøbe Meitemarkgang Flagellat Amøbe Sopphyfe 3
Etter Elaine Ingham Etter A. Francé-Harrar, 1957 4
5
Skallamøbe 6
7
8
Meitemarkgang m. knippe av røtter 9
NO3 Bakterier suksesjon Sopper NH4 Ugras Kulturvekster Diam- Protozoer Nema-INDEX AB TB AS TS eter Antall /g toder (µg/g) (µm) F A C (#/g) Ugras 56 147 11 64 2 6 400 6 400 51 7 1 Hage 78 144 3 19 2 51280 55400 1001 7,0 4 Beite+kjemi 44 127 13 55 2,5 5475 4242 33 2 5 Beite 84 117 23 83 2,5 16178 6715 417 5 8 Flatehogst 17 124 16 73 3 1819 5325 7 1 15 Øko Hage 81 180 30 47 2,5 5787 5356 73 16 17 Øko Poteter 94 229 10 237 2,5 7309 21998 5665 11 19 Jordbær 340 531 22 702 2,5 27070 27070 1123 1 22 Ungskog 165 245 29 1275 2,5 18 7489 0 18 23 Gammelskog 194 458 79 2946 3 126 77716 0 24 25 Variasjon 17 % 20 % 8 % Elaine Ingham 10
Shoots Roots Plant-feeding Nematodes Predatory Nematodes Algae Saprophytic Fungi Fungal-Feeding Nematodes PredatoryMites P-Bacteria Lichen Bacteria Bacterial- Feeding Nematodes Organic Matter Flagellates Amoebae Higher Predators Dead Material (from all boxes) Ciliates Elaine Ingham The Soil Foodweb in Weed Systems Skudd Røtter Alger P-Bakterier Lav Organisk stoff C til sopp Dødt Materiale (fra alt levende) Komplekse C-forbindelser Enkle sukkerarter Rot Nematoder N, P, næringsst. til planter Mykorrhiza Sopper Nedbrytere Sopper Bakterier Soppspisende Midd Soppspisende Nematoder Bakteriespisende Nematoder Flagellater Amøber Ciliater Rov Nematoder Rov Midder Høyere Predatorer Jordlivet i gressplen, grønnsaker og rad-kulturer Etter Elaine Ingham 11
Antall av organismer i jord før og etter tilføring av levende kompost Organismer Jordbruksjord Kompost 250 kg/da Total bakterie (#/gram tørr jord) Bakteriearter pr. g Total sopp (ug pr g tørr jord) Sopparter pr. g F, A, C Etter Elaine Ingham Jordbruksjord med kompost 1 X 10 6 6 X 10 9 17 X 10 8 5,000 25,000 25,000 5 150 500 500 8,000 8,000 0, 0 1,450 12,000, 31,000 29 6,000, 17,000 67 Fordeler med AKKU (aerob kompostkultur): God kompost kan rekke langt. 8 kg kompost kan rekke til opptil 4000 liter AKKU. 2 liter AKKU i 18 liter vann er nok pr. utsprøyting pr. dekar. Kan bringe mikroorganismer tilbake både til jord og planteoverflater. Kan bruke vanlig åkersprøyte eller liknende til påføring. NB! Må testes før bruk! 12
13
Hodevekt, kg 0,25 Resultat isberg 2010 0,2 0,15 0,1 AKKU og HYT fra Agrinos ga signifikant høyere hodevekt enn kontrollen. 0,05 0 Jord fra Huseby, Lier. Konvensjonelt felt med isbergsalat. Ulike gjødselmengder. HYT= High Yield Technology VitalAnalyse 2011 Biologisk analyse av jord fra eng. Fausko i Hemsedal, 2011 -AKKU 10/6 +AKKU 10/6 -AKKU 26/10 +AKKU 26/10 Sopp, (% amf) 15 20 25 45 Kompostert talle, ingen AKKU Jord, grovfôr Geilo 45 Soppbiomasse, μg/g 20 50 200 320 350 Forhold Sopp:Bakterier 0,5 1,2 3,5 5,6 1,0 Protozoer, total (% amf) 5 (f:5) 15 (f:10, A:5) 20 (f:20) 35 (f:20, At:5, A:15, C:5) 60 (f:55, At:10) +nematode Mikroaggregat (% amf) 25 40 35 60 60 VitalAnalyse 2011 14
15
16