Den skandinaviske modellen et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene Den skandinaviske modellen Små lønnsforskjeller Sjenerøs velferdsstat Lav ledighet Åpen markedsøkonomi Dominerende privat sektor med høy effektivitet Koordinering gjennom frivillig interesseorganisering Demokratisk politisk konkurranse Ordninger som passer sammen Institusjoner (Institusjonell likevekt) Omfattende fagbevegelse godt organiserte arbeidsgivere Rutinemessige konsultasjoner (interesseorg. og myndigheter) Velferdsstat (krybbe til grav) Politikkutforminger ( Mattering maps ) Solidariske lønnsforhandlinger Forpliktelse til full sysselsetting Universell sosialforsikring 1
stabilitet Skjørt politisk kompromiss -- Stabilt økonomisk system? Individuelle aktører beste ut av situasjonen (Nash likevekt) Stabile feilkorrigeringsmekanismer Institusjonelle substitutter eller komplementer Svekker eller forsterker hverandres virkemåte? Åpen økonomi. Integrering i verdensøk. har stabilisert - ikke destabilisert Ideologisk: basert på kompromisser -- Kompromisser ikke populære Lengre sikt koalisjoner makt : Reproduserer systemet sine egne forutsetninger? lønnsforskjeller 2
Koordinering gir små lønnsforskjeller Fagforeninger presser sammen forskjellene innenfor forhandlingsenheten Rettferdighetsnormer Solidarisk lønnsfastsettelse Arbeidsgiverne ønsker sammenpressing Koordinering gir økt effektivitet Konkurranse om å betale bedre enn andre Lønnssammenpressing + full syselsetting = høyere overskudd +høyere investering Små lønnsforskjeller gir rask industrialisering: kreativ destruksjon Lønnsspredning og koordinering 3
Lønnssammenpressing ovenfra og nedenfra Lønnsfordelingen påvirker støtten til velferdsstaten Ønsket nivå på sosialforsikring øker med inntekt (for gitt risiko) Lønnssammenpressing (for gitt gjennomsnitt) =>majoriteten får økt inntekt Sjenerøsiteten til velferdsstaten øker med lønnssammenpressing (og gjennomsnittsinntekt) Forsikringer mot å miste inntekten reagerer mest på ulikhet 4
Velferdsstatens sjenerøsitet Velferdsstaten påvirker lønnsfordeling Implisitte minstelønning Binder for folk i bunnen av inntektsfordelingen Friere til å velge jobb Med forsikring står lavlønnsgrupper sterkere Konflikt Styrker fagforeningene til de lavtlønte -------------- Høyere lønn i bunnen av inntektsfordelingen mer sammenpresset lønnsstruktur 5
Likhetsmultiplikator Institusjoner i arbeidsmarkedet Lønnsfordeling Sjenerøsitet i velferdsstaten Illustrasjon Desentralisering: : (Endring lønnsforhandlingssystem fra norsk til britisk fra 3,4 til 1 i graden av koordinering): Lønnsspredning opp med 25 prosent Velferdsstatsutgifter ned med 15 prosent Reduksjon i fagforeningstettheten fra 40 til 20 prosent: Lønnsspredning opp med 4 prosent Velferdsstatsutgifter ned med 4 prosent Kutt i velferdstilbud: En eksogen reduksjon i velferdstilbud på 10 prosent Lønnsspredning opp med 7,5 prosent Vekst: høyere BNP-nivå Nivå på velferdsytelser opp Mer sammenpresset lønnsstruktur 6
Stabilitet på lengre sikt Koalisjoner Endene mot midten Implisitt koalisjon mellom arbeidsgivere lavlønnsgrupper Støtte fra grupper som var mot likhet i seg selv Utbytting av middelsklassen Reproduserer systemet sine forutsetninger? Sosiale og teknologiske endringer Mekanisering Industri Fagforeningsstruktur Middelsklassen (systemets banemenn) og utdanning Små lønnsforskjeller gir rask industrialisering: kreativ destruksjon. I dag? Offer for egen suksess Økonomisk integrasjon Handel Kapitalmobilitet Migrasjon Velferdsstaten varer lengre enn lønnskoordinering Alternative eieformer og sosialforsikring 7