Grane kommune Side 1 av 49 Møtebok Møte i Kommunestyret Møtedato: 16.10.2013 Møtetid: 18:00 20:45 Møtested: Kommunestyresalen Møteleder Ordfører Bjørn Ivar Lamo Møteinnkalling (kunngjøring) 9. oktober 2013 Fraværende representanter Åse Granmo, Lyder Sund Møtende vararepresentanter Gunnar Mikalsen, Svein Roar Strømstad Til stede Andre som møtte Saksnummer 030/13-042/13 Merknader til protokollen Innkalling og saksliste godkjent Underskrifter
Side 2 av 49 Møtebok Sak nr. Sakstittel 030/13 Revidering av retningslinjer for Granedagene 031/13 Klage på vedtak vedr. reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien 032/13 Klage vedr. Reguleringsplan for Kvitsand hyttefelt 033/13 Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017 034/13 Permanent medlemskap i Helgeland Friluftsråd 035/13 Tilstandsrapport for grunnskolen i Grane 2013 036/13 Vedtekter - Grane kommunale barnehage 037/13 Utescene - Gammelsagmaro 038/13 Henvendelse fra Lurøy Kommune om å bli med i Indre Helgeland Kommunerevisjon. 039/13 Brøytekontrakter 2013-2018 040/13 Budsjettreguleringer Teknisk- / Næringsavd. 041/13 2. tertialrapport 2013 042/13 Innlemming av Lurøy kommune i Indre Helgeland Kontrollutvalgssekretariat Til innkalling og saksliste: Ingen merknader fra innkalte representanter. Ordfører hadde følgende info: - Ekstrasak fra KU ifm at Lurøy kommune søker om å bli med i vårt Kontrollutvalgssekretariat fra 1. jan 2015. - 2 Interpellasjoner fra Hans Bordevich som gjelder utvidelse av boligtomt i Ner- Svenningdalsveien nr 3, og framdrift ift etablering av minibank her på Trofors. - Dagfinn Brækken fra Statens Vegvesen er tilstede ifm sak 031/13. - Marit Granmo fra Hovedkomiteen for Granedagene er tilstede ifm sak 030/13. Ordfører startet med å lese opp mottatte interpellasjoner, med svar på begge. Ingen debatt eller ordveksling fulgte, kun avklaring av ordfører ifm planlagte møter med Helgeland Sparebank, og status på underskriftslister vedrørende lokalt behov for minibank.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 3 av 49 FE- 13/69 13/3020 Rune Stabbforsmo 02.09.2013 Saksnummer Utvalg Møtedato 008/13 Komité for oppvekst og kultur 10.09.2013 030/13 Kommunestyret 16.10.2013 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Revidering av retningslinjer for Granedagene Sammendrag: Gjeldende retningslinjer for Granedagene ble vedtatt av Kommunestyret i 2001. Etter oppfordring fra årets hovedkomite for Granedagene ønskes retningslinjene revidert. Retningslinjer vedtatt av Kommunestyret i sak 53/01: 1. Hovedintensjonen med Granedagene er at næringsliv og lag og foreninger i kommunen, primært innenfor områdene husflid og kultur, får høve til å profilere seg, sin aktivitet og lokalsamfunnet som helhet, og gjennom arrangementet bl.a. styrke sitt økonomiske grunnlag. 2. Granedagene avholdes normalt uka før og i den nest siste helga i juni måned. 3. Annet hvert år, og fra nå første gang i 2002, avholdes Granedager etter tradisjonelt mønster, der aktiviteter på og omkring Grane bygdetun, med utstillinger, demonstrasjoner, salg mv., er sentrale element. Komite for oppvekst og kultur kan godkjenne at det knyttes bestemte tema til slike arrangement, etter forslag fra hovedkomiteen. Øvrige aktiviteter, slik som karneval, kulturaften, revy, lørdagsfrokost, grilling og fest mv., arrangeres hvert år, dersom det er interesse for dette blant lokale arrangører. 4. Ordføreren eller annen person som ordføreren utpeker til dette, foretar den offisielle åpning av Granedagene. Åpningen legges til kulturarrangement, fortrinnsvis onsdag kveld. Hovedkomiteen bestemmer arrangør etter søknad. 5. Gjennomføringen av Granedagene ledes av en hovedkomite, sammensatt av politisk valgte representanter, og representanter for næringsliv og frivillige lag og foreninger. Det er en viktig forutsetning for gjennomføringen at alle parter deltar med folk til komiteen og er aktive i arbeidet. Politisk valgte representanter utpekes av Komite for oppvekst og kultur. 6. Hovedkomiteen for Granedagene sammensettes, med overlappende valg, av 2 politisk valgte, 2 fra næringslivet / handelsstanden og 2 fra lag / foreninger, sistnevnte etter flg. rullering:
Side 4 av 49 Granedagene 2002: Grane jeger- og fiskerforening: Grane Sangkor: Granedagene 2003: Grane IL: Granedagene 2004: Grane Toraderklubb: Granedagene 2005: Fiplingdal IL: Granedagene 2006: Grane Trekkspillklubb: Granedagene 2007: Trofors Skilag: Granedagene 2008: Grane skolekorps: Granedagene 2009: Svenningdal skytterlag: Granedagene 2010: Grane Husflidslag: 1 medlem valgt for 1 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år 1 medlem valgt for 2 år Valg meldes til kommunes oppvekst- og kulturavdeling innen 15. september året før aktuelt arrangement. 7. Hovedkomiteen konstituerer seg selv på oppsummeringsmøte for siste års /første møte før neste års arrangement, innen utgangen av september måned. Oppvekst- og kulturavdelingen er sekretariat for komiteen. 8. Hovedkomiteen koordinerer de ulike aktiviteter / arrangement under Granedagene. Komiteen setter selv etter behov de frister som er nødvendig ved innmelding av aktiviteter, bestilling av stands mv., og er i år med fullverdig arrangement ansvarlig for tilrettelegging av området på / ved Bygdetunet. Andre oppgaver for hovedkomiteen: - bestille lokaler for arr. utenfor bygdetunet - annonsering og plakater m/ program - tilrettelegge arr. ved Grane alders og- sykehjem - påse at det tilrettelegges aktiviteter for barn og unge - avgjøre tvister Aktiviteter / arrangement tilrettelegges av den enkelte arrangør, som også står ansvarlig for opprydding. 9. Hovedkomiteen må til sitt arbeid sikres økonomiske rammer som muliggjør tilrettelegging og markedsføring mv. av dagene på en for kommunen verdig måte. Det er naturlig å se dette i sammenheng med den årlige budsjettbehandlingen. 10. Næringslivet/handelsstanden anmodes om å delta aktivt under Granedagene. I særlig grad gjelder dette med tiltak som kan skape stemning fredag, også på kveldstid. Næringslivet/handelsstanden oppfordres videre til å videreføre tradisjonen med lørdagsfrokost etter samme mønster som tidligere. Kommunens velforeninger anmodes om å ta seg av servering og rydding i forbindelse med frokosten. 11. Asfaltdansen under Granedagene tilbys det el. de lag som samtidig tar på seg 17. mai arrangementet. Asfaltdansen tildeles etter søknad for en periode på inntil 5 år. Frist for å takke ja til tilbudet settes til 15. september året før oppstart på en ny 5-årsperiode. Arrangøren ordner selv med musikk til asfaltdansen. Hovedkomiteen orienteres om musikkvalg innen utgangen av november måned året før. 12. Dersom det oppstår tvilstilfeller som Hovedkomiteen ut fra retningslinjene finner ikke kunne avgjøre selv, skal saken forelegges Komite for oppvekst og kultur, ev. annet politisk organ dersom dette er påkrevet.
Side 5 av 49 Vurdering: Det har i 2013 vært en aktiv hovedkomite som sydde sammen et program som gikk over sju dager. I ettertid av Granedagsuka har komiteen avholdt to møter hvor årets arrangement har vært evaluert og hovedkomiteen har i møte med administrasjonen kommet med forslag til hvordan de mener fremtidige dager bør være organisert. Hovedkomiteen mener at dens økonomiske ramme er for liten for å kunne videreutvikle Granedagene. Situasjonen i dag med årlig kommunal overføring på kr. 15 000,- og inntekt på kr. 9 000,- i markedsføringsandel fra underarrangører, gir lite handlingsrom når dette beløpet i sin helhet går til annonsering. I dagens drift av Granedagene går all inntekt fra de ulike arrangementene til underarrangørene. Ansvaret for grillinga fredag kveld og festen på lørdag har vært bortsatt til Grane IL og Grane skolekorps på femårsavtale. Denne avtalen utløp i 2013. Ettersom den økonomiske situasjonen oppleves av hovedkomiteen som hemmende for videreutvikling av Granedagene, fremmer de forslag om at de ønsker selv kan stå som hovedansvarlig for festarrangement og de leier inn tekniske underarrangører i form av vakthold ved behov for dette. Overskudd fra disse arrangementene vil da bli disponibelt for senere års Granedager. Årets hovedkomite fremmer forslag å utvide hovedkomiteen til ti representanter, hvor halvparten av komiteen byttes ut årlig. Det er ønskelig at hovedkomiteen skal ha mandat til å fastsette dato for arrangementet. Dette fordi at Granedagene ikke skal kollidere med andre store arrangementer i regionen. Rådmannens innstilling: Retningslinjer for Granedagene revideres til følgende: 1. Hovedintensjonen med Granedagene er at næringsliv og lag og foreninger i kommunen, primært innenfor områdene husflid og kultur, får høve til å profilere seg, sin aktivitet og lokalsamfunnet som helhet, og gjennom arrangementet bl.a. styrke sitt økonomiske grunnlag. 2. Granedagene avholdes normalt uka før og i den nest siste helga i juni måned. Hovedkomiteen gis fullmakt til å endre arrangementdato dersom Granedagene faller på samme helg som andre store arrangement i regionen. 3. Ordføreren eller annen person som ordføreren utpeker til dette, foretar den offisielle åpning av Granedagene. Åpningen legges til kulturarrangement. Hovedkomiteen bestemmer arrangør etter søknad. 4. Gjennomføringen av Granedagene ledes av en hovedkomite, sammensatt av ti politisk valgte representanter. Disse utpekes av Komite for oppvekst og kultur. For 2014 velges 5 representanter for 2 år, og 5 representanter for 1 år. Deretter velges det årlig inn 5 nye representanter. 5. Hovedkomiteen konstituerer seg selv på oppsummeringsmøte for siste års /første møte før neste års arrangement, innen utgangen av september måned. Oppvekst- og kulturavdelingen er sekretariat for komiteen. 6. Hovedkomiteen koordinerer de ulike arrangement og aktiviteter under Granedagene. Hovedkomiteen kan også stå som ansvarlig arrangør av arrangement og leie inn underarrangører til for eksempel vakthold.
Side 6 av 49 7. Hovedkomiteen må til sitt arbeid sikres økonomiske rammer som muliggjør tilrettelegging og markedsføring mv. av dagene på en for kommunen verdig måte. Dette kan gjøres ved at Det ytes et årlig kommunalt tilskudd til formålet. 8. Hovedkomiteen utarbeider et årlig budsjett som forelegges Komite for oppvekst og kultur innen september. 10.09.2013 Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-008/13 Vedtak: Enstemmig vedtak: Kommunestyret har vedtatt retningslinjer for Granedagene. Kommunestyret bør derfor selv drøfte eventuelle prinsipielle endringer av disse og gi signaler om hva som ønskes av endringer. Saken sendes så tilbake til komité for oppvekst og kultur. Lederen for hovedkomiteen for Granedagene inviteres til møtet. Hovedkomiteen for 2013 gjenoppnevnes for 2014. 16.10.2013 Kommunestyret Behandling: Rune tok nødvendige notater ifm infodelen fra Marit Granmo, samt fra de enkelte innlegg/synspkt som ble fremmet. Dette for bruk av/i kommende Hovedkomiteer. Rådmannens innstilling, med følgende endringer: Nytt pkt 1: Hovedintensjon med Granedagene er at næringsliv, lag og foreninger samt kommunens kulturliv får høve til å profilere seg. Dette gjennom aktiviteter og arrangement som ivaretar barns interesser så vel som de eldre. Granedagene skal på best mulig måte avspeile et tverrsnitt av hva Grane har å by på innen kultur og næringsliv. Til pkt 4: Gjennomføringen av Granedagene ledes av en hovedkomite sammensatt av inntil 10 politisk oppnevnte representanter. Disse oppnevnes av Komite for Oppvekst og kultur, etter forslag fra Hovedkomiteen. Til pkt 7: (ikke kommet med i utsendte papirer) På slutten: Dette kan gjøres ved at det ytes et årlig kommunalt tilskudd til formålet. Vedtatt med 14 mot 3 stemmer.
Side 7 av 49 KS-030/13 Vedtak: Retningslinjer for Granedagene, gjeldende fra 2014: 1. Hovedintensjon med Granedagene er at næringsliv, lag og foreninger samt kommunens kulturliv får høve til å profilere seg. Dette gjennom aktiviteter og arrangement som ivaretar barns interesser så vel som de eldre. Granedagene skal på best mulig måte avspeile et tverrsnitt av hva Grane har å by på innen kultur og næringsliv. 2. Granedagene avholdes normalt uka før og i den nest siste helga i juni måned. Hovedkomiteen gis fullmakt til å endre arrangementdato dersom Granedagene faller på samme helg som andre store arrangement i regionen. 3. Ordføreren eller annen person som ordføreren utpeker til dette, foretar den offisielle åpning av Granedagene. Åpningen legges til kulturarrangement. Hovedkomiteen bestemmer arrangør etter søknad. 4. Gjennomføringen av Granedagene ledes av en hovedkomite sammensatt av inntil 10 politisk oppnevnte representanter. Disse oppnevnes av Komite for Oppvekst og kultur, etter forslag fra Hovedkomiteen. 5. Hovedkomiteen konstituerer seg selv på oppsummeringsmøte for siste års /første møte før neste års arrangement, innen utgangen av september måned. Oppvekst- og kulturavdelingen er sekretariat for komiteen. 6. Hovedkomiteen koordinerer de ulike arrangement og aktiviteter under Granedagene. Hovedkomiteen kan også stå som ansvarlig arrangør av arrangement og leie inn underarrangører til for eksempel vakthold. 7. Hovedkomiteen må til sitt arbeid sikres økonomiske rammer som muliggjør tilrettelegging og markedsføring mv. av dagene på en for kommunen verdig måte. Dette kan gjøres ved at det ytes et årlig kommunalt tilskudd til formålet. 8. Hovedkomiteen utarbeider et årlig budsjett som forelegges Komite for oppvekst og kultur innen september.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 8 av 49 FE- 11/94 13/3181 Arne-Martin Husby 16.09.2013 Saksnummer Utvalg Møtedato 031/13 Kommunestyret 16.10.2013 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Klage på vedtak vedr. reguleringsplan for E6 Brattåsen - Lien Vedlegg: Klage datert 11.07.2013 fra Jostein Lorås og Codex Advokat Tromsø AS Uttalelse til klagen fra Statens Vegvesen KS-sak nr. 29/13 Reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien Detaljreguleringskart tegningsnr. R101 Gårdskart for gnr. 50 bnr. 209 Tilleggsinformasjon fra Jostein Lorås vedr. klage vedr. reguleringsplan Trofors sentrum, E6 Brattåsen -Lien Sammendrag: Jostein Lorås klager på Grane kommunestyres vedtak av 12.06.2013 i sak nr. 29/13 Reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien. Flg. vedtak er fattet i saken: Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan og bygningsloven av 27.06.2008. Jostein Lorås er eier av eiendommen gnr. 50 bnr. 209 på Trofors. Dette er den ene av de to jernbaneboligene ved Trofors stasjon. Lorås ukependler til Nesna, og han har vært eier av eiendommen siden 1991. Iht. matrikkelen er eiendommen på ca. 1,3 daa og er bebygd med enebolig og uthus. Eiendommen er berørt av reguleringsplanen for E6 Brattåsen-Lien, og Lorås har derfor iht. forvaltningslovens bestemmelser anledning til å klage på vedtaket. Tomtearealet vil iflg. Lorås bli redusert med ca. 1/3 dersom planforslaget blir vedtatt. Lorås klager på flg. forhold i saken: 1. Saken er for dårlig opplyst. Dette begrunnes med at Nordland Fylkeskommune ikke har vurdert noen av kulturelementene på utearealet eller deres kulturhistoriske betydning i tilknytning til de verneverdige bygningene. Det er kun bolig og fjøs som er vurdert. Derfor mangler iflg. Lorås en helhetlig faglig vurdering av eiendommens kulturhistoriske verdi.
Side 9 av 49 Lorås har bemerket dette i høringen til Statens Vegvesen, men vegvesenet har ikke kommentert dette i merknadsbehandlingen. 2. Forbudt å endre bygningenes eksteriør Dette begrunnes med at Statens Vegvesen pålegger Lorås forbud mot endringer av eksteriør av alle bygningene uten godkjenning av kulturminnemyndighetene. Dette betyr iflg. Lorås at moderniseringer av bygningsmassen og oppføring av nybygg på eiendommen vil være svært vanskelig å gjennomføre. Lorås har for øvrig konkrete planer om utvidelse av bygningens areal. Lorås poengterer også at det ikke foreligger et vedtak om fredning av bygningene, og at dette derfor blir en tvangssituasjon hvor Lorås ikke kan endre på bygningenes eksteriør, og samtidig fortsette vedlikehold av eksisterende bygningsmasse. Lorås bemerker at Nordland Fylkeskommune på den ene siden ønsker å bevare husene, men at de ikke legger til rette for dette gjennom sin myndighetsutøvelse ettersom det ikke fremmes innsigelse til planen. 3. Avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense Iht. reguleringsplankartet vil ca 1/3 av tomta gå tapt for Lorås. Dette innebærer iflg. Lorås at avstanden fra vegskulders ytterkant til nærmeste bygning blir 6,5 meter. Lorås bemerker at i merknadsbehandlingen er den nye avstanden mellom fjøset og tomtegrensen ikke angitt og heller ikke steinmurens tykkelse. Lorås bemerker videre at det i praksis betyr at avstanden ikke er vesentlig økt og at det fortsatt er langt fra de 7 meter som Lorås har stilt krav om. Lorås sin påstand er at merknaden ikke er tatt til følge av Statens Vegvesen. Lorås bemerker at det bør være teknisk mulig å øke avstanden mellom vegkanten og fjøset til 7 meter, og at dette også vil være med på å bevare alle kulturelementene på eiendommen som Nordland Fylkeskommune ikke har vektlagt. 4. Støymålinger Lorås bemerker at støymålingene ikke er fullgode, og det er påpekt i høringsrunden fra Lorås at innendørs målinger ikke er gjort. Dette er ikke kommentert i Statens Vegvesens merknadsbehandling, og Lorås mener at nye støymålinger må foretas. Lorås bemerker også at det bør bygges en 2 meter høy støyskjerm på den planlagte steinmuren, slik som det er gjort i andre boligstrøk. Lorås bemerker også at Statens Vegvesen skriver i forbindelse med stedsutviklingen i Trofors sentrum at kulturmiljøets framtidige skjebne er helt avhengig av positive prosesser og dialog. Lorås er innstilt på å imøtekomme dette, men han forventer da at Statens Vegvesen viser mer vilje til å justere planene iht. til hans ønsker og innvedninger. I motsatt fall vil Lorås flytte fra boligen som vil forfalle. Codex Advokat Tromsø AS er også engasjert av Lorås i denne saken. Advokat Tom E. Lunde har i et tilleggsskriv til klagen presisert og forsterket de samme momentene som Lorås.
Side 10 av 49 Det er Statens Vegvesen som er tiltakshaver og som har søkt Grane kommune om godkjenning av reguleringsplanen iht. Plan- og bygningsloven. Iht. Forvaltningslovens bestemmelser har Statens Vegvesen anledning til å avgi uttalelse til klagen fra Jostein Lorås. Statens Vegvesen har avgitt bla. flg. uttalelse: 1. Saken er for dårlig opplyst. Statens vegvesen har under planprosessen vært i god dialog med Nordland fylkeskommune og har lagt til grunn at de kulturminnefaglige vurderingene var tilstrekkelige. Vi forutsetter at fylkeskommunens kulturavdeling besitter den nødvendige kompetanse og forholder oss til at Nordland Fylkeskommune ikke har fremmet innsigelse til planforslaget. I fylkeskommunens uttalelse til planen blir det imidlertid påpekt at det verneverdige bygningsmiljøet bør få beholde noe mer luft og areal rundt seg i forhold til planforslaget, hvis det lar seg gjøre. I planforslaget som ble sendt til politisk behandling ble det gjort justeringer ved vokterboligene med det resultat at arealinngrepet ble noe mindre. 2. Forbudt å endre bygningenes eksteriør Statens vegvesen har ikke tidligere fått opplyst at det foreligger utbyggingsplaner og har forholdt oss til eksisterende situasjon. Vi føler at det ikke blir riktig å forholde oss til mulige byggeplaner med påfølgende påståtte vanskelig saksbehandling hos kulturmyndigheter og anser at dette ikke er styrende for utforming av reguleringsplan med bestemmelser. 3. Avstand mellom fjøs og ny tomtegrense Statens vegvesen har forståelse for ønske om minst mulig berøring av utearealene ved vokterboligene og det er lagt ned betydelig arbeid for å redusere inngrep i vokterboligeiendommene. Vegforbindelse fra nord mellom E6 og Trofors har vært et av de vanskeligste elementene vi har stått ovenfor i planprosessen med reguleringsplanarbeidet og resultatet er kompromiss mellom flere hensyn og interesser. På strekningen mellom Mellommoen og Trofors sentrum vanskeliggjør plassering av 4 antall kryss med tilstøtende vegføringer utformingene i planen. Det tenkes her på linjeføring både horisontalt og vertikalt, samt inngrep i andre tilstøtende eiendommer. I en tidlig planfase ble det vurdert å legge den nye tilknytningsvegen gjennom vokterboligene. Dette ble forkastet etter detaljvurdering der de tekniske løsninger måtte innfri kravene til vegnormalene. For å oppnå de riktige stigningene, nødvendige lengder på stoppstrekninger og frisiktlinjer i de nye kryssene mellom den nye innfartsvegen og tilknytningsgater, resulterte planløsningene som vist i presentert plan. Det ble også vurdert å legge ny tilknytningsveg lengre mot kommunehuset for å unngå inngrep i vokterboligmiljøet. Også ved dette alternativ ble føringene i de tekniske kravene krevende og resultatet ble store inngrep i boligtomtene i Ringvegen og kommunehustomt med parkering. Planlagt løsning ved Lorås sin eiendom med støttemur gir et disponibelt areal med bredde på ca. 3 m mellom fjøs og gjerde. Vi mener dette vil være tilstrekkelig til, med riktig utforming av terreng, å plassere for eksempel en lift for vedlikehold av fjøsbygning. Slik vi ser det vil murbredden være ca. 1,0 m og det plasserer eiendomsgrensen i en avstand på ca. 2 m fra fjøsvegg. Hele arealet på ca. 3 m mellom fjøs og gjerde kan benyttes av grunneier. Ulemper og
fordyring av vedlikeholdsarbeider, som følger av arealinngrep, vil bli en del av grunnervervsprosessen. Side 11 av 49 4. Støymålinger Statens vegvesen har foretatt støyvurderinger for prosjektet i henhold til retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442. Vi vil også hevde at dette var grundig omskrevet i plandokumentene som ble sendt til Grane kommune for vedtak. Vi presiserer at det ikke er foretatt støymålinger ved Lorås sin eiendom, men at støyvurderinger er fram kommet ved bruk av dataprogrammet NovaPoit Støy. Programmet har flere parametere som danner grunnlag for støyvurderingene. Her er bla. trafikktall, vegens utforming, terrengforhold, faktorer som danner grunnlag for støyberegning. Trafikktall ved Lorås sin bolig er framkommet etter trafikkanalyser og prognosert til 700 kjøretøy i døgnet for år 2040. Dette framgår av planbeskrivelsens kapittel 5.2.1. Beregningssektoren er fortløpende langs vegene og i retning nærliggende areal og bygninger. Antatt fartsgrense er 30 km/t. Innendørs støymålinger før vegene er bygd anser vi for å ha liten verdi som grunnlag for fastsettelse av støytiltak i dette tilfelle. Vegvesenet sier seg villig, hvis ønske fra berørte, å foreta støymålinger etter at de nye vegene er åpnet for trafikk. Viser støymåling verdier, som overskrider intensjonene i T-1442, blir det foretatt støytiltak. Beregninger konkluderer med at støyforholdene ved Lorås sin bolig er tilfredsstillende etter støykravene i retningslinjene for behandling av støy i arealplanlegging og at det derfor ikke er medtatt støyskjerming av Lorås sin bolig i plandokumentene. Da vi vurderer det som nødvendig å anlegge et sikringsgjerde på støttemuren, ser vi fornuften i å utforme sikringsgjerde slikt at det vil redusere støy og innsyn. Høyde og utforming mener vi må drøftes i byggeplanprosessen og da i dialog med grunneier. Vurdering: Iht. Forvaltningslovens bestemmelser skal forvaltningsorganet som har fattet vedtak i saken behandle saken på nytt når det foreligger klage på vedtaket. Dersom klagen ikke tas til følge skal saken behandles av klageinstansen som fatter endelig vedtak i saken. I dette tilfellet er klageinstansen Fylkesmannen. Klageren i saken er Jostein Lorås, som har fremmet en skriftlig klage innen klagefristen på Grane kommunes vedtak om godkjenning av reguleringsplanen for Brattåsen Lien. Klagen omfattes av diverse forhold i tilknyting til hans boligeiendom som blir berørt av ny tilførselsvei til Trofors fra ny E6. Lorås klager i hovedsak på flg. fire forhold: 1. Saken er for dårlig opplyst 2. Forbudt å endre bygningens eksteriør 3. Avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense 4. Støymålinger Statens Vegvesen er tiltakshaver og har utarbeidet og søkt om godkjenning av reguleringsplanen. Statens Vegvesen har iht. Forvaltningslovens bestemmelser avgitt en uttalelse til Lorås sin klage.
Side 12 av 49 Lorås klager på at Nordland Fylkeskommune har gitt for dårlige opplysninger om kulturelementene som finnes på hans boligeiendom (jfr. pkt. 1). Til dette er å bemerke at det er urimelig at Statens Vegvesen som tiltakshaver skal lastes for en mangelfull informasjon gitt av en annen faginstans som i dette tilfellet er Nordland Fylkeskommune. Informasjonen er iflg. Lorås mangelfull, men tiltakshaveren Statens Vegvesen har hatt en god dialog med Nordland Fylkeskommune i denne saken og har lagt til grunn at de kulturminnefaglige vurderingene har vært både tilstrekkelige og korrekte. Lorås klager på at Statens Vegvesen har gitt forbud mot å endre bygningenes eksteriør (jfr. pkt. 2). Til dette er å bemerke at Statens Vegvesen tidligere ikke har fått informasjon fra Lorås om at han har konkrete byggeplaner. Statens Vegvesen har derfor forholdt seg til eksisterende situasjon og at bygningene har status som verneverdige. Det er derfor urimelig at Statens Vegvesen skal lastes for å ha gitt et forbud mot å endre bygningenes karakter når dette er en følge av bygningenes vernverdige status gitt av en annen faginstans. Lorås klager på avstanden mellom fjøs og ny tomtegrense (jfr. pkt. 3). Til dette er å bemerke at det er forståelig at Lorås er bekymret for at tomtearealet reduseres. Statens Vegvesen har imidlertid lagt ned mye arbeid i detaljreguleringen for at det etter utbyggingen også skal være teknisk mulig å vedlikeholde bygningene på tomta. En reduksjon av tomtearealet med de ulempene dette vil medføre vil dessuten bli lagt til grunn i forbindelse med den økonomiske kompensasjonen for grunnervervet av arealet. Lorås klager på støymålinger (jfr. pkt 4). Til dette er å bemerke at Statens Vegvesen har utført vurderingene iht. regelverket. Statens Vegvesen er imidlertid også villige til å foreta nye målinger etter at veien er tatt i bruk, og eventuelt også iverksette støydempende tiltak i ettertid. Konklusjonen er at Jostein Lorås sin klage ikke bør tas til følge, og at saken oversendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Rådmannens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av 27.06.2008.. 16.10.2013 Kommunestyret Behandling: I forkant av saksbehandlingen div generell info fra DB vedrørende status i Veipakke Helgeland. Blant annet blir Brattåsen - Lien en egen utbyggingsdel for Helgeland Sør-pakken, uten senere vedlikeholdsansvar for entreprenør. Planer skal nå kvalitetssikres, med sikte på oppstart i 2015. Det ble også skissert mulighet for utbygging av delprosjekt Kapskarmo - Vassmålet. Lett å bygge, med priskalkyle på ca 2-300 mill. Forslag til vedtak fremmet av FRP: Klagen tas til følge. Det utarbeides ny reguleringsplan der riksvei 73 legges så nær kommunehuset som mulig slik at klagerens ønske om avstand til riksvei 73 imøtekommes med så god margin som mulig. Alternativt at veien legges så langt vest at de to jernbaneboligene og felles fjøs må rives.
Side 13 av 49 Forslaget falt med 15 mot 2 stemmer. Rådmannens innstilling vedtatt med 15 mot 2 stemmer. KS-031/13 Vedtak: Klagen tas ikke til følge. Statens Vegvesens reguleringsplan for E6 Brattåsen Lien i Grane kommune godkjennes. Jfr. Plan- og bygningsloven av 27.06.2008.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 14 av 49 GBNR-GNR. 69/9 07/680 13/2936 Lisa-Renee Skulstad 03.09.2013 Saksnummer Utvalg Møtedato 032/13 Kommunestyret 16.10.2013 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. 1.2 Klage vedr. Reguleringsplan for Kvitsand hyttefelt Vedlegg: Reguleringsplan med planbestemmelser. Klage fra Alternes, Bakken, Sende, Mikalsen, Johansen. Datert 13.07.13 Uttalelse til klage fra Solbrekke. Datert 11.08.13 Vedtak om reguleringsplan, Kvitsand hyttefelt, Fiplingdal. Datert 23.09.12 Sammendrag: Arnold Alternes, Asle Bakken, Tore Sende, Margretha Mikalsen og Håkon N. Johansen, har sendt inn en klage vedr. reguleringsplanen for Kvitsand hyttefelt, som ble vedtatt 17.10.2012 av Grane kommunestyre. Kommunen fikk inn klage i juni 2013. Årsaken til at klagen er kommet inn så sent er pga. samtlige hytteeiere i dette planområdet ikke har fått informasjon ang. vedtak om reguleringsplanen. Dette er en feil fra administrasjonen, der vedtaket om reguleringsplan med planbestemmelser ikke ble sendt til alle som skulle ha hatt den. Saken har til nå blitt behandlet slik at vedtaket ble sendt ut på nytt med reguleringsplan for Kvitsand samt de planbestemmelser som ligger til grunn for reguleringsplanen. Det ble satt en ny klagefrist på tre uker som var den 5. august. Klagerne har hytte i samme felt som ligger i den nordlige delen av plankartet, som fremgår av reguleringsplanen. I klagen viser de til forslaget til planprogrammet for reguleringsplan for Kvitsand hytteområde i Fiplingdal, samt deres innsigelse datert 18.08.11. Det fremgår i klagen at det er med stor undring at det tillates igangsatt hyttebygging med følgende begrunnelse: Som tidligere meddelt er hytte-veien i Nordre felt av privat karakter og kan ikke beregnes benyttet til nye/andre hytteeiere. Jfr. tidligere tilsendt tinglyste dokument av 18. mai 2001. Berit Solbrekke kan kun benytte veien i forbindelse med høsting av eiendommen. Høsting i dette tilfellet er benyttelse av jord og skogbrukssammenheng. På tross av dette foreligger det vedtak i Grane kommune om å benytte den private opparbeidede veien til benyttelse for nye hytteeiere. Dette godtar ikke hytteeierne som sendte inn denne klagen, og et rettslig krav er allerede vurdert, men de avventer kommunens svar. De presiserer at Veien er bekostet i sin helhet av hytteeierne, den vedlikeholdes av de samme eierne med en betydelig dugnadsinnsats. Det opplyses videre i plandokumentet at veien er 3,5 meter, det er feil, snittbredden ligger på 2,80 meter.
Side 15 av 49 Det nevnes i klagen at parkeringsplassen som ligger ved nedkjøringen også er opparbeidet og bekostet av de samme hytteeierne. Denne avtalen er gjort med tidligere grunneier Ivar Haugaløkken. Denne plassen er blitt benyttet om vinteren til parkering, og det leies inn privat brøyting til dette, samt at også denne plassen fremdeles er integrert i vedtaket. Denne plassen har vært benyttet av hytteeiere i 35 år. I 1999 ble parkeringsplassen fjernet i forbindelse med rehabilitering og grøfting av Fiplingsdalsvegen (FV273). Samme året dette skjedde måtte hytteeierne derfor bekoste en privat parkeringsplass på samme sted i samråd med tidligere grunneier Ivar Haugaløkken. I klagen påstår de at det er upresist eller direkte feil det som står i saksdokumentet vedr. vei, De har ikke fått laget delvis ny vei til hyttene, det riktige er at de har opparbeidet en helt ny vei til hyttene. De tomtene som er planlagt inntegnet langs hytteeiernes private vei, er plassert på en slik måte at det nærmest er umulig å unngå ferdsel over hytteeiernes eiendommer. Dette kan lett fremprovosere unødvendige og uheldige situasjoner. De mener det er åpenbart at de nye tomtene kan medføre ferdsel for allmennheten over private tomter. Derfor mener de at de nye tomtene burde plasseres nærmere gården til Solbrekke, eller på oversiden av veien ved Solbrekkes hus, som ligger sør for hyttetomtene deres. De kan forstå plasseringen av de nye tomtene dersom deres tomter ikke hadde vært solgt og skilt fra Solbrekkes eiendom, samt at den private veien hadde tilhørt Solbrekke, men de mener at slik foreligger følgelig ikke saken. I klagen kommer det også frem misnøye ift. at de ikke på et tidligere tidspunkt har mottatt informasjon, eller tilbakemelding på vedtaket. I tidligere vedtak på kopilista står hytteeierne oppført, men ingen har fått informasjon om vedtaket før Asle Bakken mottok brevet. Dette er en feil og kommunen påtar seg ansvaret. Det har blitt rettet opp og vedtaket har nå kommet til alle på tidligere adresseliste. Grunneier Berit Solbrekke har fått anledning til å kommentere klagen. Hun reagerer på hytteeiernes klage som gjelder i hovedsak veien som er tinglyst med bruksrett og ikke eiendomsrett. Solbrekke mener klagen er urimelig. For Solbrekkes del kan det høres ut som at hytteeierne ikke ønsker noen nye hytteiere inn i dette området. De har alle store tomter med god plass ned til vannet. Solbrekke ber om at hele klagen avvises. Vurdering: Saken behandles etter plan og bygningsloven (Pbl) Kap. 12. Reguleringsplan 12 og 1-9. Iht. klagesaken kommer det tydelig frem at samtlige hytteeiere ønsker ingen andre hyttetomter rundt sine hytter. Det ønskes heller ingen form for at adkomstveien skal brukes av andre enn dem selv. Solbrekke skal kun benytte seg av veien i forbindelse ved høsting av eiendommen (jord- og skogbrukssammenheng). I klagen presiseres det tydelig at det er hytteeiernes vei, den er privat og ikke ment å være i bruk for andre. Den aktuelle veien er tinglyst med bruksrett og ikke eiendomsrett. Dvs. at veien kan brukes av hytteeierne men det er Solbrekke som eier og drifter veien, samt bestemmer hvilken ferdselstrafikk som skal foregå på veien. Som grunneier har Solbrekke full rett å bestemme hvor de aktuelle nye hyttetomtene skal stå og hvem hun vil selge dem til. Ift. de bestemmelser som er satt for Kvitsand hytteområde datert 23.09.2012, står det under 1 Reguleringsområdet, følgende at området reguleres etter følgende formål som innebærer bla. byggeområde for fritidsbebyggelse, 2 Byggeområder, nevner at antall hytter tillatt i planområdet er 34 hytter. Klageinstansen er Fylkesmannen i Nordland
Side 16 av 49 Rådmannens innstilling: Arnold Alternes, Asle Bakken, Tore Sende, Margretha Mikalsen og Håkon N. Johansen s klage vedr. reguleringsplanen for Kvitsand hyttefelt tas ikke til følge. Begrunnelsen ligger i at hyttefeltene ligger i et reguleringsområde som innebærer at det skal være byggeområde for fritidsbebyggelse, og antall hytter tillatt i planområdet er 34 hytter jfr. 1 og 2 Planbestemmelse for reguleringsplanen. Klagen oversendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Jfr. Plan og bygningsloven (pbl) av 27.06.2008. 16.10.2013 Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. KS-032/13 Vedtak: Arnold Alternes, Asle Bakken, Tore Sende, Margretha Mikalsen og Håkon N. Johansen s klage vedr. reguleringsplanen for Kvitsand hyttefelt tas ikke til følge. Begrunnelsen ligger i at hyttefeltene ligger i et reguleringsområde som innebærer at det skal være byggeområde for fritidsbebyggelse, og antall hytter tillatt i planområdet er 34 hytter jfr. 1 og 2 Planbestemmelse for reguleringsplanen. Klagen oversendes til klageinstansen for endelig avgjørelse. Jfr. Plan og bygningsloven (pbl) av 27.06.2008.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 17 av 49 FE- 13/295 13/3032 Rune Stabbforsmo 03.09.2013 Saksnummer Utvalg Møtedato 010/13 Komité for oppvekst og kultur 10.09.2013 005/13 Komité for helse og omsorg 18.09.2013 003/13 Råd for eldre og funksjonshemmede 23.09.2013 033/13 Kommunestyret 16.10.2013 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017 Trykte vedlegg: Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017. Sammendrag: I henhold til alkohollovens 1-7 d er kommuner pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Grane kommune har i dag en Rusmiddelpolitisk handlingsplan som utløper ved årsskiftet. Vurdering: Arbeidet med revidering av Rusmiddelpolitisk handlingsplan for perioden 2014-2017 startet med et samarbeidsmøte i mars 2013. Representanter fra Komite for helse og omsorg, Oppvekst- og kulturavdelingen, Nav, Politiet og Helse- og omsorgsavdelingen deltok på møtet. Ei arbeidsgruppe bestående av Kim Johnny Fløtnes, Liv Marit Håpnes, Rune Stabbforsmo, Anita Nilssen, Monica Kroken, Synnøve Johansen, Morten Daleng og Svenn Ivar Simskar fikk i oppdrag å utarbeide forslag til ny plan. Arbeidsgruppas forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014 2017 foreligger når til politisk behandling. Rådmannens innstilling: Forslag til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014 2017 vedtas og gjøres gjeldende fra 1.1.2014. 10.09.2013 Komité for oppvekst og kultur Behandling: KOK-010/13 Vedtak: Planen enstemmig vedtatt med følgende endringer: 4. Tiltaksplan Punkt 4: Går ut. Punkt 9: Tiltak endres til: Arbeide for å opprettholde busstilbudet for elever i videregående skole slik at de ikke må bo på hybel i Mosjøen
Side 18 av 49 18.09.2013 Komité for helse og omsorg Behandling: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017: planen gjennomgås og orientering gis av Monica Kroken som har deltatt på arbeidet med å revidere planen. KOH-005/13 Vedtak: Det er ingen innvendinger som påvirker prosessen videre og planen er enstemmig vedtatt i komiteen. 23.09.2013 Råd for eldre og funksjonshemmede Behandling: ELD-003/13 Vedtak: Rådet tar forslaget til Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017 til etterretning. 16.10.2013 Kommunestyret Behandling: Rådmannens innstilling med følgende endring: 4. Tiltaksplan Punkt 7: Går ut. Pkt 9 endres til: Fortsatt arbeide for å opprettholde busstilbudet for elever i vgs, slik at de ikke må bo på hybel i Mosjøen. Enstemmig vedtatt. KS-033/13 Vedtak: Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2014-2017 vedtas med følgende endringer: 4. Tiltaksplan Punkt 7: Går ut. Pkt 9 endres til: Fortsatt arbeide for å opprettholde busstilbudet for elever i vgs, slik at de ikke må bo på hybel i Mosjøen.
Grane kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID Saksbehandler: Dato Side 19 av 49 FA-G10 12/301 13/3189 Rune Stabbforsmo 17.09.2013 Saksnummer Utvalg Møtedato 060/13 Formannskapet 25.09.2013 034/13 Kommunestyret 16.10.2013 Jfr. delegasjonsreglement for Grane kommune, vedtatt i kommunestyret 19.05.10 pkt. Permanent medlemskap i Helgeland Friluftsråd Trykte vedlegg: Brosjyre Friluftsrådenes Landsforbund: Om friluftsråd. Vedtekter Helgeland Friluftsråd. Kontingentberegning. Finansieringsplan for Helgeland friluftsråd. Oversikt over finansierte prosjekt, tiltak og deltakelse fra Helgeland Friluftsråd hittil i 2013. Oversikt over annen aktivitet i 2013. Sammendrag: Kommunestyret fattet i møte 13.12.2012, sak 46/12, vedtak om at Grane kommune skulle delta i et pilotprosjekt med målsetting om etablering av et friluftsråd for søndre del av Helgeland. Prosjektperioden utløper ved årsskiftet og sak om permanent medlemskap i Helgeland Friluftsråd fremmes for politisk behandling. Vurdering: Helgeland Friluftsråd ble etablert som pilotprosjekt gjennom Helgeland Regionråd 1. januar 2013. 5 kommuner har valgt å delta i prosjektet; Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. Friluftsrådet er i 2013 organisert slik: Ordførerne utgjør prosjektstyret i Helgeland Friluftsråd: Leder: Bjørn Ivar Lamo, Grane. Nestleder: Magnar Johnsen, Leirfjord. Jann-Arne Løvdahl, Vefsn. Arnt Frode Jensen, Herøy. Bård Anders Langø, Alstahaug. Sekretær: Sissel Hesjedal, Helgeland Regionråd.
Side 20 av 49 Friluftsrådet er også organisert med en faggruppe/arbeidsgruppe: o Hege Ansnes Igeland, folkehelsekoordinator, Leirfjord. o Karina Kilvær, folkehelsekoordinator, Herøy. o Rune Stabbforsmo, folkehelsekoordinator, Grane. o Kari Christensen, folkehelsekoordinator, Alstahaug. o John Peter Garnes, Plan- og utviklingssjef, Vefsn. o Jan Nikolaisen, Idrettskonsulent, Herøy. o Torhild Lamo, Prosjektleder fylkesdelplan Lomsdal-Visten. o Kristian Helgesen, Prosjektleder Helgeland Friluftsråd, sekretær. Prosjektleder er ansatt i 100 % stilling, med kontorsted Vefsn. Om friluftsråd Et friluftsråd er en selvstendig organisasjon. Ved å la kun kommunene være eiere av organisasjonen vil dette kunne være et offentlig redskap for å iverksette formulerte mål innenfor dette området, samtidig som slik organisering videre gir en rekke andre fordeler: Organisasjonen oppnår mva-refusjon på lik linje med kommunene. Organisasjonen kan styre fagkompetansen innenfor området i alle medlemskommunene. Kompetansesentra for friluftsliv: mange kommuner er for små til å ha egne ansatte til å arbeide med friluftsliv. Koordinere statlige, fylkeskommunale og kommunale midler; friluftsråd organiserer arbeidet lettere over administrative grenser. Erfaringsmessig er muligheten for eksterne tilskudd større gjennom et friluftsråd. (I 2013 har Helgeland Friluftsråd blitt tildelt eksterne tilskudd på bortimot 1,3 millioner) Friluftsråd kan jobbe målrettet i nært samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Friluftsliv har tradisjonelt vært en arena for stor frivillig innsats. Muligheter for aktiv fritid og opplevelser betyr mye ved valg av bosted. Et friluftsråd kan bidra til slik tilrettelegging for økt bolyst. Tilrettelagte friluftstilbud er attraktivt for reiselivet. Enhver tilrettelegging for friluftslivet vil kunne fremstå som et reiselivstilbud så vel som for fastboende. Organisasjonen kan brukes som et politisk redskap og styres politisk. På Helgeland kjenner vi Polarsirkelen friluftsråd som ble etablert etter et politisk initiativ i 2006. Erfaringene fra etableringen og arbeidet til dette friluftsrådet ligger også til grunn for de forslag som fremkommer i dette dokumentet. Hattfjelldal, Hemnes, Rana, Nesna, Lurøy, Træna og Rødøy kommune er tilsluttet Polarsirkelen friluftsråd. Aktiviteten til friluftsrådet styres helt av eierne. Dette gjennom vedtatte formålsparagraf, årsmøtevedtak som inkluderer handlingsplaner, samt vedtak i et politisk oppnevnt råd med ansvar for iverksetting og gjennomføring av vedtatte planer.
Side 21 av 49 Om friluftsråd på Helgeland Friluftsmulighetene på Helgeland er unike og en stor ressurs for både oss som bor her samt for tilreisende. Videre er friluftslivet av regional karakter; kommunegrensene gjelder ikke ved valg av hvor befolkningen selv utøver sitt friluftsliv. I reiselivsøyemed har kommunegrenser liten eller ingen betydning. I så måte vil et friluftsråd kunne samarbeide med reiselivet om sammenfallende interesser. Det synes også å herske stor tverrpolitisk enighet om at friluftsliv og tilrettelegging for dette er noe å satse på. Over lang tid har det i mange sammenhenger og i ulike fora blitt diskutert muligheten av å få etablert friluftsråd også i de delene av Helgeland som i dag ikke har noe slik. I Nordland er det fra før 4 slike friluftsråd; Vesterålen, Ofoten, Salten og Polarsirkelen. I tillegg er Lofoten friluftsråd opprettet som 3-årig prosjekt i 2013. I Norge er det totalt 23 friluftsråd som alle er samlet i Friluftsrådenes Landsforbund. I Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv (august 2013), er betydningen av friluftsrådene tillagt vekt når det heter: Regjeringen ønsker å stimulere til at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd. Satsningsområder Arbeidsgruppen i Helgeland Friluftsråd har anbefalt å prioritere følgende innsatsområder for et permanent Helgeland friluftsråd: Helsefremmende skoler og barnehager. Tilrettelegging for friluftsliv - anlegg/aktivitet. Informasjonsarbeid friluftsliv. Prosjektstyret ga sin tilslutning til dette i styremøte 16. april 2013. Ett eller to friluftsråd på Helgeland? Hovedsaken vedrørende friluftsråd er at den enkelte kommune på Helgeland ønsker å fokusere og satse på friluftsliv og da via medlemskap i et friluftsråd. Polarsirkelen Friluftsråd har tilkjennegitt at ett friluftsråd på Helgeland blir for stort. Dette støttes av Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland fylkeskommune, som begge ønsker opprettelse av et nytt friluftsråd for området. Det anbefales etablering av to samarbeidende friluftsråd på Helgeland av følgende hovedårsaker: 1. Den kommunale tilhørigheten/nærheten og styringsmulighetene av rådet vil bli sterkere ved å etablere to råd. 2. To råd på Helgeland vil gi større muligheter for å iverksette flere tiltak på kommunalt nivå. 3. Det er knyttet usikkerhet til om ett stort friluftsråd på Helgeland vil utløse like mye eksterne tilskudd som to friluftsråd. Ved etablering av et Helgeland friluftsråd, vil samtlige av de kommunene som i dag ikke er medlem av Polarsirkelen friluftsråd bli invitert til medlemskap. Enkeltkommunene på Helgeland kan så hver for seg i ettertid velge å melde seg ut eller inn i de to aktuelle friluftsrådene. På denne måten vil hvem som skal samarbeide med hvem bli avklart underveis. Videre er det en utstrakt delings- og samarbeidskultur mellom friluftsrådene både i Nordland og i Norge som også vil påvirke samarbeidet mellom de to rådene på Helgeland.
Side 22 av 49 Friluftsliv er helsefremmende Alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. St. meld. 39 (2000-2001): Friluftsliv ein veg til høgare livskvalitet Et av de viktigste politikkområdene er å arbeide sektorovergripende for et friskere folk. Den store utfordringen fremover er å sette fokus på innsatsområder som kan bidra til å fremme befolkningens helse og forebygge sykdom. Lov om folkehelsearbeid har som formål å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Kommunen har en nøkkelrolle i dette viktige arbeidet. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, ved lokal utvikling og planlegging, forvalting og tjenesteyting. Vi skal tenke helse i alt vi gjør. Stortingsmelding 34 Folkehelsemeldingen - legger betydelig vekt på betydningen av friluftsliv i folkehelsearbeidet. Fysisk aktivitet, naturopplevelse, mestring, sosial aktivitet og opparbeidelse av sosiale nettverk er faktorer som vil kunne bidra i positiv retning for innbyggernes helse og trivsel. Alt dette finner vi i friluftslivet og vil derfor være en meget viktig arena å sette fokus på. Om finansieringen av et friluftsråd. I hovedsak er det slik at rådets virksomhet finansieres via årlige tilskudd fra medlemskommunene, tilskudd fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland fylkeskommune. Tilskuddene fra kommunene fastsettes i vedtektene (Se vedlagte forslag samt oversikt over hva dette vil utgjøre for hver av kommunene). Tilskuddene fra Friluftsrådenes Landsforbund og Nordland fylkeskommune fastsettes etter egne kriterier og tildeles etter årlige søknader. Grovt sett kan man påregne tilskudd fra disse to aktørene tilsvarende 40 % av kommunale tilskudd. All aktivitet må eksternt finansieres. Også her er det faste tilskuddsordninger både via Nordland fylkeskommune og Friluftsrådenes Landsforening som kan brukes av friluftsrådene spesielt. Mye av ressursene fra fylkeskommune og fylkesmannen til friluftsliv kanaliseres gjennom friluftsråd. I så måte har Helgeland Friluftsråd greid å utløse relativt store tilskudd til tiltak i regionen på kort tid (1,3 millioner totalt, hvorav 365 000 til administrasjon, og rundt 930 000,- direkte til prosjekt og tiltak se vedlegg). Finansiering for kommunene er i forslag til vedtak basert på et fast grunnbeløp samt et kommunalt tilskudd pr innbygger. En slik ordning tilgodeser kommuner med få innbyggere i stor grad. Forholdet til Turkart Helgeland vil være viktig i forbindelse med etablering av friluftsråd. Organisering i friluftsråd vil kunne forankre og videreutvikle løsningen. Pr. i dag har tolv kommuner gjort vedtak om å knytte seg til løsningen. Helgeland Friluftsråd har i prosjektperioden hatt dialog med både God Tur (tilrettelagt turportal v/ Statskog) og med ut.no (Den norske turistforening) om deling av slik friluftsinformasjon til nasjonale friluftsportaler. Helgeland Friluftsråd kan inngå samarbeidsavtale andre friluftsråd i Nordland om prosjekter der ulik kompetanse kan dekke behov. I 2013 har samarbeidet knyttet seg blant annet til aktivitetstiltak for skoleungdom (Børgefjell 50 år), ukentlige turtips på direktesendt radio (NRK P1), og til reportasje i Aftenposten om De hemmelige naturperlene i nord. Polarsirkelen har opparbeidet seg kompetanse på kursvirksomhet for barnehager og skoler som Helgeland Friluftsråd kan dra nytte av. I november 2013 vil Salten Friluftsråd bistå i det første nettverksbyggende kurset for barnehageansatte i medlemskommunene i Helgeland Friluftsråd.
Side 23 av 49 Friluftsrådet vil i tillegg søke prosjektmidler for å bistå kommunene i gjennomføring av prosjekt og tiltak. Hvordan få etablert et friluftsråd? Det foreslås følgende fremdriftsplan for etablering av Helgeland Friluftsråd: 1. De kommunene som vedtok å delta i prosjektet Helgeland Friluftsråd i 2013, fatter vedtak om deltakelse, og oppnevner rådsmedlemmer. Disse kommunene er: Grane, Vefsn, Leirfjord, Alstahaug og Herøy. 2. Styret konstitueres. Helgeland Friluftsråd etableres. 3. Daglig leder tilsettes. 4. Øvrige kommuner på Helgeland som ikke er medlem i et friluftsråd, kan deretter inviteres til medlemskap i Helgeland Friluftsråd. Dette gjelder Dønna, Vevelstad, Vega, Brønnøy, Sømna og Bindal. Lokalisering Det anbefales at kontorsted avgjøres etter at daglig leder er tilsatt. Kontorsted avgjøres da i samarbeid mellom valgt råd og daglig leder. Rådmannens innstilling: Grane kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar 2014. Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr 10 000,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. Grane kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid. 25.09.2013 Formannskapet Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-060/13 Innstilling: Grane kommune vedtar å etablere Helgeland Friluftsråd som permanent organisasjon fra 1. januar 2014. Friluftsrådet grunnfinansieres gjennom en årlig grunnkontingent, kr 10 000,-, og en sum pr innbygger, kr 15,-. Grane kommune innarbeider kontingenten i årsbudsjett og økonomiplan. Samarbeidet forankres i samsvar med kommunelovens kap. 5 om interkommunalt samarbeid.