Vilkårsrevisjon og miljømål i forvaltningsplanen Aurareguleringen sett fra vertskommunenes side ved Tor Ziegler, Koordinator, Interkommunal styringsgruppe Case:Møre & Romsdal vassregion Aura/Eira og Langfjorden vassområde & Litldalsvassdraget
Kommunenes utgangspunkt/rolle Samfunnsutvikling, tjenesteyting og helhetlig areal- og ressursforvaltning Samspill med nærings & interessegrupper, naboer, og med overordnede myndigheter Ivareta lokale og allmenne interesser Visse spenninger mellom lokale-, kommunale-, regionale- og nasjonalt nivå I Aurasaken: Veien blir til mens man går.
Aurareguleringene 1953 & 1959 Røtter i 1913 konsesjonen. Gryttenutbyggingen (Mardøla) kom i tillegg i 1972
Data for Aurautbyggingene Kombinasjonen av de to reguleringene representerer et nedbørfelt på 949 km2; Ca 48% av totalfeltets areal ligger i Lesja kommune i Oppland fylke; Ca 19% i Nesset, og 33% i Sunndal kommuner, M & R fylke; Midlere tilsig er 994,42 mill m3/år (Normalperiode 1920-50); De 4 magasinene i feltet har et samlet volum på 757 mill. m3, som gir en total reguleringsgrad på ca 76%; Auras delfelt som nå drenerer til Aursjøen, inklusive takrenna, gir Aursjømagasinets volum en reguleringsgrad > 100%; Osbu kv: Fallhøyde 50m, slukeevne 45 m3/s, installasjon 20MW, midlere produksjon 85 GWh/år, energiekvivalent 0,10 kwh/m3; Aura kv: fallhøyde 760m, slukeevne 45 m3/s, installasjon 290 MW, midlere produksjon 1706 GWh/år, energiekvivalent 1,75 kwh/m3
For samfunnsmessige avveininger: Totalt, en særs tyngende utbygging SMVF, - brudd i økologisk kontinuum ++! SP, - tentativ konsekvensklasse 8 NVE/59,- grensen nådd for den reduksjon av Auras felt som kan skje uten uforholdsmessig store skadevirkninger LVK/03,- Uforholdmessighet ved at: --kommuner med eldre kraftproduksjonsanlegg skal måtte finne seg i at deres naturforhold blir forringet langt verre enn sammenlignbare kommuner med yngre konsesjoner. IHA Sustainability protocol (Opprinnelsesgarantier?)
KOMMUNENES MÅL 2002: REGULERINGEN OMSLUTTES AV VERNEOMRÅDER. - VIDERE FORVALTNING MÅ AVVEIE SAMSPILLET VERN/NÆRINGSUTVIKLING For Lesja, Nesset og Sunndal kommuner er målet å oppnå maksimal nytte av det regulerte området for sin befolkning og allmennheten generelt; samt Opprettholdelse av kommunenes samlede inntekter fra vassdragsreguleringene kommunene er vertskap for, evt miljøfond.
Parallelle mål av relevans for miljøforvaltningen i området Driftsplan 2002 2007 for Aura Eiravassdraget (2002) Rettighetshaverne skal i planperioden arbeide i henhold til følgende hoved- og delmål: HM 1: Fiskeressursene i vassdraget skal bevares og forbedres ved å: - Sikre levedyktige stedegne bestander av laks og sjøaure i Aura-Eiravassdraget; - Skape gode produksjonsvilkår for laks og sjøaure på hele den opprinnelige laks-og sjøaureførende strekningen i Aura-Eiravassdraget; - Skaffe bedre/oppdatert kunnskap om bestandene av innlandsfisk i Aura-Eiravassdraget ; - Aura-Eiravassdraget skal ikke være forurenset. HM 2:Fiskeressursene i vassdraget skal utnyttes som en del av næringsgrunnlaget i landbruk og bygdeturisme innen rammene for bærekraftig bruk ved å: - Skape et bedre samarbeid og en bedre organisering av grunneierne i vassdraget; - Markedsføre fiskemulighetene i vassdraget felles både på internett og med mer tradisjonelle metoder; - Øke antall grunneiere som kan tilby pakkeløsninger, dvs. fiske med kost og losji; -Utarbeide rutiner for statistikk over fangst og omsetning; - Det skal legges til rette for en bedre og mer effektiv beskatning av aure og røye i Eikesdalsvatnet. HM 3: Det skal legges til rette for et variert tilbud av fiskemuligheter både for lokalbefolkning og tilreisende ved at: - Fisket i vassdraget skal vær lett tilgjengelig; - Bedre tilkomst til fiskbare områder; - Utarbeide god og lett tilgjengelig informasjon om fiskemulighetene i vassdraget Fylkesdelplanen for Dovrefjellsområdet Det legges vekt på villreinens leveområde og sikring av en livskraftig bestand Statkrafts rapport: Fokus på bærekraft 2003 Søke løsninger som tilrettelegger for naturlig rekruttering av fisk i de vassdragene der dette er mulig Direktoratet for naturforvaltning 1996: Lokal forvaltning av de utnyttbare vilt- og fiskeressursene Innen 2006 skal den praktiske delen av forvaltningen av vilt- og fiskeressursene i den grad det er hensiktsmessig utøves lokalt.
Scoping & Screening (S&S) Kommunenes vilkårskrav 2004 S&S i 2004 basert på NVEs standardvilkår Påpeking av Erfarte skader og ulemper Krav om tiltak og analyser via NVE Klimabetinget økt tilsig krevd til MVF i Aura, evt sluppet via et nytt kraftverk i Eikesdal. Krav om samordning med vanndirektivet Pilot i Aura/Litldalen for miljømål i SMVF Ambisjon om bredere/tverrsektoriell, lokal og vassregionforankring i oppnådd i 2008
Alternative tiltak for å oppnå miljømål for Aura/Eiras vannforekomster Gjennom foreslåtte alternative tiltak er det vesentlig å få gjenopprettet et økologisk kontinuum fra havet, gjennom Langfjorden, opp Eira, Eikesdalsvatnet og Aura opp til Aurstupet, alternativt Finset. Mål: Å regenerere den storvokste laksestammen i Aura/Eira Likeledes, med foreslåtte alternative tiltak å styrke det dels ødelagte kontinuum mellom Aursjømagasinet og gytebekkene som drenerer til magasinet, med høyest prioritet gitt til Gautsjøen. Mål: Å øke magasinets produksjon av Aure fra nåværende 1.700 kg til 2.500 kg årlig.
Kommunenes syn Økt helhet ved tverrsektoriell planlegging De vesentligste spørsmål kan prioriteres Prosedyrer, prosess og deltakelse kan gi større lokal og bredere interaksjon og politisk forankring Potensielt kompetanse- og oppmerksomhetsfremmende Fastlegger forpliktende miljømål støttet av lovhjemler som forhåpentlig også kan utløse friske midler Tiltaksrettet forvaltningsverktøy som bygger på overvåkning av miljøtilstand Potensielt retningsgivende for informasjonsinnhenting, tiltak og overvåkning i forbindelse med vilkårsrevisjoner.
Utdypende info, sammenfatning Vesentlige erfarte skader og ulemper Om revisjonsprosessen Prinsipielle spørsmål som ble reist Statkraft om Grønne markeder Nyere tiltaksorienterte utredninger Direktoratsgruppens pilot på miljømål Den tekniske reguleringen SP-sammenligning Øvre Otta og Aura
Vesentlige erfarte skader og ulemper 1 De mest tyngende erfarte skader og ulemper for allmenne interesser knytter seg først og fremst til områdets verne- og bruksinteresser, vassdragenes økologi og biologiske produksjonsevne, landskapets estetikk, samt for vassdragsnære kulturminner Ved etableringen av Aursjømagasinet (1953-konsesjonen) ble 6 setergrender med 20 seterbruk og ca. 83 seterhus, låver, fjøs, naust og hytter helt eller delvis neddemmet. Totalt 30 km2 areal er oversvømmet for etablering av de 4 magasinene. (12) Vannføringen i Eira er redusert med 62% og den tidligere storvokste laksestammen samt sjøaurebestanden i Aura/Eira er sterkt forringet mht individstørrelse og verdi og er karakterisert som laks/truet, sjøaure/sårbar. (19, 20). Det har vært betydelig reduksjon av flommer, vannføring og variasjoner (se figur 2) som skapte og vedlikeholdt substrat og elvemorfologiske forhold egnet som habitat for storlaksen og dens avkom, spesielt i Aura/Eira. Det er isteden blitt økt begroing og konsolidering av bunnsubstratet i elveløpene. Stor reduksjon også i Litledalselva mhp vannføring, llaks og sjøaure (). Utsettinger og andre tiltak for å opprettholde fiskestammer av innlandsaure, sjøaure og laks i vassdrag, vatn og magasiner fungerer utilfredstillende. (21, 22, 23, 24). Inngrepene med overføringer og magasiner med store reguleringshøyder skaper barriæreeffekter. Delvis tørrlegging av Aura har ført til at laks bare unntaksvis går opp for å gyte ovenfor Eikesdalsvatnet. Meget tyder på at stedegen stamme av aure i for eksempel Aursjøen hemmes i naturlig foryngelse pga magasinets store reguleringshøyde og fluktuernede vannstand som begrenser adgangen til gjenværende egnede gyteområder. 70-80% av gytearealene til Aursjøen, Grynningen og Gautsjøen er ødelagt. (20, 23, 24, 25) De samme forhold og utvasking i reguleringssonene fører til reduksjon i magasinenes primærproduksjon av næringsdyr for fisken ( 26, 27)
Vesentlige erfarte skader og ulemper 2 Oppdemminger, veier og kraftlinjer skaper hindre der tidligere trekkeveier gikk for den høyt verneverdige Snøhetta-stammen av villrein. Reinstammen og dens leveområder er betydelig påvirket ved at reguleringen av Aura- og Litledalsvassdraget i praksis har ført til at Snøhettastammen er delt i to; Snøhetta øst og snøhetta vest (20, 24, 25, 26, 27, 28, 29) Blottlagte reguleringsoner skaper dessuten et skjemmende landskapsbilde i ellers vernede vernede kultur- og naturlanskap som omgir magasinene, spesielt rundt det største magasinet, Aursjøen. Båttrekk og tilgang til fiske blir besværlig ved lavere vannstander i alle magasiner. Harr er kommet over i Litledalsmagasinene som følge av overføringen fra Aursjøen. Det ble ikke utført kulturminneregistreringer eller nærmere undersøkelser da reguleringene fant sted, selv om vilkårene for 1959-konsesjonen ga slik hjemmel. Oppdemningen, årlige vannstandsvariasjoner, bølgeslag og erosjon i reguleringsonene er iferd med å eksponere, erodere og ødelegge steinalderboplasser og mulige andre automatisk fredete kulturminner langs tidligere strandsone i alle magasinene. Funn ellers på Dalsida og Sunndalsfjella (30, 31, 32) indikerer at området har spilt en spesielt viktig rolle historisk som håndverk-, jakt/fangst- og fiskeområde, og med forbindelser til omkringliggende regioner, og sogar til mellom- Europa. Verdifullt kildemateriale er raskt i ferd med å gå til grunne og tiden for å gjøre noe med å redde stumpene med registreringer og utvalgte undersøkelser er nå!
Revisjonsprosessen Statkraft varslet kommunene med rapport: Aurareguleringen Status 2002 i 2003 Interkommunal styringsgruppe etablert i 2003 Lokal Scoping & Screening i kommunal regi i 2004 Kommunenes vilkårsrevisjonskrav sendt desember 2004 Statkraft kommentert kravene mai 2005 NVE åpnet revisjonen våren 2005 Statkrafts revisjonsdokument + fiskerapport*, jan. 2006 Kommunenes krav om tilleggsutredninger mai 2006 Gjennomgående krav om samordning med vanndirektivet
VIDEREFØRING Fase 2 PRINSIPIELLE SPØRSMÅL Implikasjon av hydrologiske endringer? Forholdet mellom EU-direktivets føringer og vilkår gjeldende hydroøkologi? Harmonisering av beregningsregler for konsesjonskraft? Gyldighet av alle standardvilkår inklusive næringsfond og kulturminner? Nærmere utforming av systemer og retningslinjer for vilkårsrevisjoner? Deling av merverdien av omsatt fornybar kraft i fremtidig internasjonalt marked hvor all fornybar elektrisitet selges med opprinnelsesgarantier?
Grønne markeder FØRSTE SKRITT TAS MED LOV OM PLIKTIGE ELSERTIFIKATER Statkrafts rapport "Fokus på bærekraft" (2003) Grønne markeder, side 16: "I et fremtidig internasjonalt marked der all fornybar elektrisitet kan omsettes med fornyelsesgarantier, kan Statkrafts tilnærmet 100% fornybare energiportefølje oppnå betydelige merverdier".
Aktuelle nyere utredninger og tilleggsutredninger Aura/Litldal Selvpålagt av Statkraft Aurareguleringen, - Status 2002 Aurareguleringen og takrenneoverføringen, Erfarte skader på fisk, - tiltak og utredninger, publ. Nov 2005 Fiskeribiologiske undersøkelser i Auravassdraget, Årsrapport 2007 Rapport om fisketiltak i Aursjømagasinet, Sept 2005 Pålagt av NVE Krav til vannføring for å reetablere en laksebestand i Aura, publ. Juni 2007 Reetablering av villreintrekk over Aursjømagasinet, Lesja og Nesset kommuner, publ. Juni 2007 Konsekvenser av alternative mvf-slipp, endrede magasin-restriksjoner og reetablering av villreinstrekk. Juli 2007 Muligheten av å nytte en eventuell mvf i et nytt kraftverk i Eikesdal Revisjonen skal ses i sammenheng med vannforskriften, Juli 2007 Pålagt av DN Undersøkelser av smoltvandring og smoltoverlevelse i Eira og Eresfjorden Selvpålagt av direktoratene Metodikk for å fastsette miljømål for SMVF, Auravassdraget som eksempel Selvpålagt lokalt og av kommunene, Oppland fylkeskommune og RA Driftsplan for Aura/Eiravassdraget 2002-2007 Aursjøenprosjektet 2006, - arkeologisk registreringsrapport
Pilot på miljømål Direktoratsarbeidsgruppe Vurdert ulike deler av Aura- og Litldalsvassdragene, samt Eresfjorden og indre deler av Langfjorden i SMVFsammenheng Beskrevet hvordan GØP kan oppnås i de vurderte SMVF objektene Foreslått nødvendige tiltak for å nå GØP
Den tekniske reguleringen
Sammenligning av tyngde av inngrep mellom Øvre Otta og Aura Prosjekt Na Fr Vi Fi Va Fo Ku La Re Fl Tr Is Kl Konsekvensklasse i Samlet Plan Øvre Otta alt E 1990-årene 0 0 0 0 0 Klasse 1 Øvre Otta alt F 1990-årene -2-2 -4 0 0-2 Klasse 3 Auraanlegget 1950-årene -4-4 -4-3 0-4 -2 2 3 0 Klasse 8 Samlet plan -metodikk anvendt for å kategorisere tyngden av inngrep og erfarte skader og ulemper i Aurareguleringene fra 1953 og -59 indikerer at prosjektet faller i klasse 8 med Svært store negative konsekvenser. Til sammenligning rangeres den nylige Øvre Otta -utbyggingen eksemplifisert med alternativ F i klasse 3 Negative virkninger for bare noen få interesser, - men var like fullt sterkt omstridt og ble ytterligere redusert i omfang.