14-15/09 Postboks 7004, St. Olavs plass 0130 Oslo ISSN 0806-7457 27. november 2009 17. årgang FOLKEHELSEKONFERANSEN 2010 Har du holdt av dagene i slutten av april 2010? Det gjelder Folkehelsekonferansen 2010 som holdes i Drammen. Folkehelsekonferansen vil markere 150 års jubiléet for Sundhedsloven av 16. mai 1860. Om kvelden tirsdag 27. april er det premiere på Jens Bjørneboes Semmelweis i det ærverdige Drammens Teater. Det har med Folkehelse å gjøre! Onsdag 28. og torsdag 29 april vil ta som utgangspunkt: Sundhedsloven alle gode lovers mor. Vi vil omtale bakgrunnen for loven og hvordan den er blitt fulgt opp i en lang rekke andre lover senere for å fremme folkehelse og trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Konferansen er et samarbeid mellom Folkehelseforeningen og Helsedirektoratet. Program og invitasjon til påmelding vil bli sendt ut før nyttår. Hold av dagene allerede nå! MEDISINALMELDINGENE 1804 ET TILBAKEBLIKK PÅ FØRSTE ÅRGANG AV EN TRADISJONSRIK RAPPORT av Hans Petter Schjønsby Gå inn på www.helsetilsynet.no og last ned rapporten (Pdf) Summary in English Finnes også i trykt utgave. Bestillingsinformasjon Referansekode: OLE 2009 10 Stikkord: Medisinsk historie. Medisinalmeldinger. Schjønsby Hans Petter. Kort sammendrag av Rapport fra Helsetilsynet 6/2004: I rundskriv av 20. desember 1803 ble legene pålagt å innberette alt, hva det angaaer den offentlige Sundhedspleie til de sentrale myndighetene i København. Første årgang av innberetningene fra legene i Norge foreligger i en samling håndskrifter ved Riksarkivet i Oslo. I dette heftet er disse gjengitt i transkribert form. Årsmeldingene fra fylkene utgjør den dag i dag en viktig informasjonskilde for Helsetilsynet. Der har fylkeslegene som ledere for helsetilsynet i fylket anledning til å sette forhold knyttet til helsetilstand og helsetjeneste inn en større ramme i forhold til den øvrige forvaltningen og samfunnet for øvrig. I forbindelse med at det nå er 200 år siden denne tradisjonen ble etablert, utgir Helsetilsynet denne samlingen forhåpentligvis til inspirasjon for videre utvikling av dette verktøyet. Det er pensjonert fylkeslege Hans Petter Schjønsby som har tatt på seg arbeidet med å transkribere det omfattende materialet slik at det kan gjøres tilgjengelig for en bredere leserkrets. SUNDHEDSCOLLEGIET 1809 1815. DET FØRSTE SENTRALE ADMINISTRASJONS- OG TILSYNSORGAN FOR HELSEVESENET I NORGE. av Hans Petter Schjønsby Red. kommentar: Dette er den fascinerende beretningen om et forvaltningsorgan, et fagkollegium, som ble opprettet i 1809 i et absolutistisk enevelde og som avsluttet sitt virke i 1815 som et forvaltningsorgan under et departement i et land med en demokratisk styreform. Sundhedscollegiet i Christiania ble oppstarten til utviklingen av en norsk, nasjonal helseforvaltning. Omtalen her må leses i sammenheng med den omtalen som følger i artikkelen nedenfor. 1
Kort sammendrag av Rapport fra Helsetilsynet 1/2009: Lenge var København begivenhetenes eneste sentrum i den dansk-norske staten. Men fra 1809 og noen år framover skjedde det noe som skulle komme til å prege den nasjonale forvaltningen av medisinalvesenet; det Kongelige norske Sundheds-Collegium i Christiania ble opprettet. Dette er det første norske, nasjonale forvaltningsorganet med særlige oppgaver i forhold til helsetjenesten, eller mer presist medisinal- og apotekvesenet. Instruksen som ble gitt for dette organets arbeid er påfallende klar og tydelig, både når det gjelder oppdragets art og krav til saksbehandlingen. Kollegiet skulle ha et tydelig tilsynsperspektiv på arbeidet sitt. Det framkommer for eksempel i 19 første setning: Collegiet har at vaage over, at de nu for Tiden gjældende Love for Medicinalvæsenet i Norge, eller de, som herefter maatte vorde udgivne, iagttages og overholdes. Om nødvendig skulle kollegiet ta behovet for ekstraordinære tiltak opp med de instanser som hadde et tjenestelig ansvar for dette. Arbeidet skulle være innrettet både mot virksomheter og personell, selv det militære medisinalvesen var omfattet av tilsynsoppdraget. Kravene til saksbehandlingen i kollegiet er også bemerkelsesverdige. Ikke bare effektivitet blir vektlagt, men også åpenhet om vurderingene som blir gjort og krav om synliggjøring av tvil og uenighet kan den dag i dag stå som gode forvaltningsverdier. Dette heftet som er skrevet av tidligere fylkeslege Hans Petter Schjønsby, gir en oversikt over det forvaltningsarbeidet som kollegiet sto for i sin virksomhetstid, slik det er mulig å gjenskape dette ut fra bevarte arkiver. Hans Petter Schjønsby: Sundhedscollegiet 1809-1815. Det første sentrale administrasjons- og tilsynsorgan for helsevesenet i Norge. Pdf. Rapport fra Helsetilsynet 1/2009 Kontaktpersoner: Ass. dir. Geir Sverre Braut, Statens helsetilsyn, tlf 21 52 98 02 Tidligere fylkeslege Hans Petter Schønsby, 99 44 21 49 Referansekode: OLE 2009 9 Stikkord: Medisinsk historie. Sundhedscollegiet. Schjønsby Hans Petter. Helsetilsynet. Kort sammendrag av Rapport fra Helsetilsynet 8/2009: Under Napoleonskrigene med engelsk blokade ble det Kongelige norske Sundheds-Collegium i Christiania etablert i 1809. Dette skriftet handler om utviklingen av den sentrale helseforvaltningen fra da og fram til 1983. Utviklingen etter Den andre verdenskrig blir tillagt stor vekt. Dette var tiden for profesjonalisering og spesialisering både av forvaltningen og helsetjenesten. Oppbyggingen av sentralforvaltningen lå på mange måter foran den organisatoriske utviklingen av selve tjenesteytelsen. Sentrale aktører var helsedirektørene Karl Evang og Torbjørn Mork. Skriftet gir et nærbilde av disse to markante personene og de menneskene som omgav dem. Helsedirektoratets ulike roller blir behandlet, og dets virksomhet blir satt inn i et tidsbilde i forhold til samfunnet for øvrig. Legenes styrkede posisjon under Evangs styre blir behandlet, og de ofte konfliktfylte spenningene mellom jurister og leger i helseforvaltningen blir belyst. Historien fortsetter med Morks forsøk på å forsvare skansene etter Evangs styrkeoppbygging, og avsluttes med de omfattende endringene som skjedde tidlig på 1980-tallet. Det statlige tilsynets utvikling og styrking de senere år vil bli behandlet i del 2 (1983-2009). Ole Berg (f. 1944) er professor i helseadministrasjon og statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Gjennom undervisning på masterstudiet i helseadministrasjon har han hatt stor innflytelse på en generasjon ledere i helsetjenesten. Han ledet studiet fra starten i 1986 og i flere år, og er tildelt St. Olavs orden for dette arbeidet. Gå inn på www.helsetilsynet.no og Last ned rapporten (Pdf). OBS på grunn av illustrasjoner er pdf-filen stor ca 5,7 mb. Bruk høyre musetast og velg "lagre mål som.." for å lagre fila lokalt før den åpnes. Meny med lenke til artiklene enkeltvis, (Pdf) Åpner i eget vindu. Summary in English Raportacoahkkáigeasut sámegillii Beretningen kan også bestilles i papirversjon i Statens helsetilsyn. ISBN 978-82-90919-14-1. Tlf. 21 52 99 00 Referansekode: OLE 2009 8 Stikkord: Medisinsk historie. Helseforvaltningen. Norsk helseforvaltning. Berg Ole. Helsetilsynet. 200 ÅR MED NASJONAL HELSEFORVALTNING SPESIALISERING OG PROFESJONALISERING EN BERETNING OM DEN SIVILE NORSKE HELSEFORVALTNINGS UTVIKLING FRA 1809-2009 DEL 1 1809 1983 DEN GAMLE HELSE- FORVALTNING av Ole Berg Red. kommentar: Denne beretningen som er del 1 av historien om den norske helseforvaltningens utvikling, forelå da 200 års jubiléet ble markert i Oslo den 2. november i år. Ole Berg foretok selv en lyngjennomgang av historien på sin meget engasjerende måte. Denne (og neste del) må betraktes som et basisverk om denne delen av vårt lands medisinske historie. Og historien bærer ikke preg av at helseforvaltningen akkurat har vært noen søndagsskole! Neste bind vil heller ikke etterlate et slikt inntrykk! 2 I forbindelse med dette jubiléet som ble markert i form av en konferanse i Oslo den 2. november i år, har Det norske medicinske Selskab (The Norwegian Medical Society) utgitt et eget nummer av bladet Michael (Vol. 6 / 3 / 2009) hvor innleggene er gjengitt. Magne Nylenna har skrevet innledningskapittelet i Michael. Han var også møteleder under selve konferansen. Tidsskriftet Michael utgis altså av Det norske medicinske Selskab og publiserer artikler så vel på norsk som på engelsk. De fleste artiklene publiseres i fulltekst på internett: www.dnms.no. Michael utgis vanligvis 4 ganger årlig, men avvik kan forekomme. Spesialutgaver publiseres etter behov. Abonnementet koster 250 kroner årlig. Bestilling av abonnement skjer hos Michael, c/o professor Øivind Larsen, Postboks 1130 Blindern, 0318 Oslo. e-post: oivind.larsen@medisin.uio.no. Her følger Magne Nylennas innlegg: To hundreår én helseforvaltning Kommunikasjonsproblemer kan ha mange følger. I blant er konsekvensene forutsigbare. Andre ganger er de overraskende. Konsekvensene kan dessuten både være negative og positive. Den sentrale helseforvaltning i Norge er egentlig et resultat av kommunikasjonsproblemer mellom København og Christiania. Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet medførte at Norge ble isolert fra Danmark. Kongen i København måtte, motstrebende, opprette såkalte kriseinstitusjoner i Christiania for å ivareta sentrale statsfunksjoner. En av disse institusjonene var Det Kongelige Norske Sundhedscollegium i
Christiania, sunnhetskollegiet, som ble etablert i 1809 og som regnes som begynnelsen på vår nasjonale helseforvaltning (1). Sunnhetskollegiet bestod fra begynnelsen av fem medlemmer, tre leger, en jurist og en apoteker. I tillegg hadde kollegiet en sekretær som var farmasøyt. Sunnhetskollegiet var både tilsynsorgan og en rådgivende institusjon med fullmakt til å handle raskt når det var nødvendig. Medlemmene hadde god forankring i fagmiljøene og tillit i befolkningen. Som Hans Petter Schjønsby skriver, skapte sunnhetskollegiet linjer til dagens helseforvaltning fordi det gjennom sin organisering, kompetanse og profesjonelle tverrfaglighet dannet noen av forutsetningene for det offentlige helsevesen slik vi kjenner det i dag (2). Politikk og fag på samme lag? To hundre år senere har vi en omfattende, sentral helseforvaltning i Norge. Blant et firesifret antall ansatte er de fleste relevante yrkesgrupper godt representert. Til den nasjonale helseforvaltning kan vi i dag regne Helse- og omsorgsdepartementet med underliggende etater, hvorav de største og viktigste er Nasjonalt folkehelseinstitutt (Folkehelseinstituttet), Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk og Statens strålevern. I 1809 var det neppe noen som kunne tenke seg hvor omfattende helsevesenet skulle bli. Helsevesenets utvikling har i mellomtiden vært preget av to hovedpåvirkningskilder (3): Den allmenne samfunnsutvikling, synet på det offentliges ansvar, politiske trender, forholdet mellom fag og politikk og ikke minst den demografiske utviklingen og de økonomiske rammebetingelser. Medisinens faglige utvikling, ulike tiders helsetrusler kombinert med stadig endret oppfatning av hva og hvor mye av livets plager som er helseproblemer, og mulighetene for sykdomsforebygging og behandling. Også den sentrale helseforvaltningen er blitt formet av disse to påvirkningskildene. Sannsynligvis er helseforvaltningen mer følsom for den allmenne samfunnsutviklingen enn for den medisinske utvikling, mens det er omvendt for den utøvende helsetjenesten. Politikk og fag på samme lag? var tittelen på en bok tidligere helseminister Werner Christie utgav i 1988 (4). Boken handlet om planlegging i kommunehelsetjenesten, men tittelen er dekkende for den sentrale helseforvaltningens utfordringer gjennom hele sin historie. Dekkende er også Christies utsagn om prioriteringer, som er like krevende i dagens overflodssamfunn som i de magre krisetider: Det blir ikke et rent faglig spørsmål om hvor ressursinnsatsen gir mest utbytte, eller et rent politisk spørsmål om hvilke grupper eller mål som skal tilgodesees først (4, side 87). Helseforvaltningen utgjør selve skjæringspunktet mellom politikk og fag. Der har det sjelden vært vindstille eller kjedelig. Eksempler og analyser Dette nummeret av Michael utgis i forbindelse med den nasjonale helseforvaltnings 200 års jubileum. Når man skal markere et jubileum, er det naturlig å se seg tilbake. Og når det handler om to hundreår og et enormt fagfelt, er det nødvendig å gjøre et utvalg både av tidsepoker og fenomener. En tverrfaglig gruppe forfattere presenterer eksempler i en rekke artikler og analyserer betydningen både av nøkkelpersoner og veivalg. Akkurat som helseforvaltningens begynnelse var et resultat av en bestemt, vanskelig situasjon, har også mange andre av de viktige beslutninger som er truffet, og endringer som har skjedd senere, vært et resultat av konkrete hendelser. Ofte har dette vært smittsomme sykdommer. Koleraepidemiene på 1800-tallet ble avgjørende for innføringen av Sundhedsloven av 1860. I tillegg bidro en langvarig debatt om kolerabekjempelse til å vitenskapeliggjøre helsetjenesten, ifølge Ole Georg Moseng (5). Arbeidet mot kolera viser også et særtrekk ved helsetjenesten; nemlig at man ofte er tvunget til å handle, selv når fenomener er uforståelige og kunnskapen begrenset. Dette belyser Øivind Larsen (6) og Olaug Lian (7) fra ulike innfallsvinkler. Forebyggende helsearbeid blir lett glemt, selv ved jubileer. Kari Tove Elvbakken drøfter kostholdsopplysning som et eksempel på offentlig forebyggende arbeid (8). Gjennom det 20. århundret var den norske helseforvaltningen gjenstand for betydelige ideologiske prosesser. Sterke personer som Karl Evang (1902-81), helsedirektør 1938-72 og Torbjørn Mork (1928-92), helsedirektør fra 1972 til sin død, dominerte ulike epoker. Evangs karriere illustrerer viktigheten av å kombinere metodologisk individualisme og metodologisk kollektivisme, skriver Trond Nordby (9). Ifølge Ole Berg ble Torbjørn Mork offer for en avvikling av fagstyret i helseforvaltningen, en forvaltning som nå preges av nyttestatlig, offentlig ledelse (10). Også en sentral forvaltning behøver lokale forankringer. Kristian Hagestad presenterer spenningen mellom det lokale og det nasjonale på bakgrunn av sin lange erfaring som fylkeslege (11). Dagens situasjon Vår nasjonale helseforvaltning har gjennomgått mange omveltninger gjennom sine 200 år. Til tider har den også vært preget av interne strider og varierende handlekraft. Lite er gjenkjennelig fra 1809, bortsett fra at den skal..have Tilsyn med alt til Medicinalvæsenet udi vort Rige Norge henhørende. (1). Men fortsatt stilles helseforvaltningen på store prøver når epidemier truer. Bjørn Guldvog viser for eksempel hvordan dagens samfunn stiller nye krav til åpenhet og handlekraft i møte med influensapandemien i 2009 (12). Nye krav stilles også til helseforvaltningens kunnskapshåndtering. Ambisjonen om en kunnskapsbasert helsetjeneste må synliggjøres gjennom alle de råd som gis og prioriteringer som gjøres av sentrale helsemyndigheter. Både ved handling og holdning setter helseforvaltningen standard for de tusenvis av pasientmøter som skjer daglig i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Det er i siste instans disse møtene som befolkningen kan og skal bedømme kvaliteten av helsetjenester av, ikke utredninger og helseplaner. Norge har sannsynligvis en av de beste helseforvaltninger i verden vurdert etter omfang, kompetanse og ressurstilgang. Størrelsen og mangfoldet gjør samordning krevende. I et rikt land med et offentlig helsevesen som fortsatt nyter bred og tverrpolitisk tillit, har dessuten helseforvaltningen betydelig makt. Stor makt må alltid forvaltes med varsomhet og ydmykhet. Kanskje er dette den største utfordring for jubilanten i 2009? Litteratur 1. Schjønsby HP. Sundhedskollegiet 1809 1815. Rapport fra Helsetilsynet 1/2009. Oslo: Statens helsetilsyn, 2009. 2. Schjønsby HP. Hvordan begynte det hele? Etablering av sunnhetskollegiet i 1809. Michael 2009; 6: 275-83.- 3. Nylenna M, Lavoll-Nylenna A. Helsevesenet I Norge organisering og oppgaver. I: Larsen Ø, Hagestad K, Alvik A, Nylenna M, red. Samfunnsmedisin. Oslo: Gyldendal Akademisk 2008:325-46- 4. Christie W. Politikk og fag på samme lag? Oslo: TANO, 1988. 5. Moseng OG. Fra Sundhedskollegium til Sosialdepartement sentralmyndighetenes kamp mot kolera. Michael 2009;6:284-92. 6. Larsen Ø. Epidemihåndtering når årsakene er uklare noen historiske eksempler. Michael 2009;6:293-303. 7. Lian OS. Helseprofesjonenes utvikling et kontekstuelt perspektiv. Michael 2009; 6:313-21. 8. Elvbakken KT. Fra sunnhetspropaganda til helseopplysning. Michael 2009;6:322-9. 9. Nordby T. Helsedirektør Evangs planer for velferdsstaten. Michael 2009;6:331-7. 10. Berg O. Mellom gammelt og nytt: Helseforvaltningen 1945 1994. Michael 2009;6:339-60. 11. Hagestad K. Nasjonal styring regional oppfølging lokal utføring. Michael 2009;6:361-6. 12. Guldvog B. Pandemier hva gjør myndighetene i dag? Michael 2009;6:305-12. Referansekode (i ʼHelserådetʼ): OLE 2009 11 Stikkord: Medisinsk historie. Helseforvaltningen. Norsk helseforvaltning. Nylenna Magne. 3
HVOR SKAL GRENSEN GÅ? av Anders Smith Spørsmålet gjelder samhandlingsreformen og over hvilke grenser samhandlingen skal finne sted. Denne artikkelen tar for seg samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene (spesialisthelsetjenesten). Modellen nedenfor ble tidligere i år mye brukt av helseministeren når han ønsket å snakke om nivåene i helsetjenesten: hva som burde ivaretas på hvilket nivå og hvordan samhandlingen mellom nivåene burde være: til sykehusene. Dette vil kunne oppleves som en trussel mot den videre vekst av spesialisthelsetjenesten i sykehus. Da er det bedre, slik man kan velge å tolke RHF-direktøren, at helseforetakene får alle pengene selv og selv kan fordele dem der hvor de mener det vil være best (for dem). Det skal understrekes at denne begrunnelsen ikke er gitt av Lars Vorland, så det blir bare undertegnedes refleksjoner. Det vanskeligste punktet i departementets modell er, etter min mening, spørsmålet om lokalsykehusene. Trenger vi alle sammen, og hva skal vi bruke dem til? Mitt syn er at vi har bruk for alle lokalsykehusene, men ikke alle sammen som en del av foretakshelsetjenesten. Flere av lokalsykehusene bør etter min mening omgjøres til kommunale eller kanskje helst Her forutsatte nok (den daværende) helseministeren at skillet mellom kommunehelsetjeneste og sykehus ville gå mellom de to blokkene til høyre ovenfor, med henholdsvis betegnelsen Kommunesamarbeid og Sykehus. På et møte i Nordland legeforenings regi nylig kom Lars Vorland som er adm. direktør i Helse Nord RHF med et alternativt syn på denne grensedragningen. Han mente at helseforetakene med fordel burde overta mesteparten av primærhelsetjenesten, inkludert hele fastlegeordningen! Det er ikke min oppgave å forklare hans tanker nærmere. Jeg er da heller ikke enig med ham. På spørsmål om hva som skulle være igjen av helsetjenester i kommunene, ble han noe mer uklar. Bl. a var han nok noe usikker på hvor pleie- og omsorg skulle organiseres. Jeg er litt usikker på hvorfor en RHF-direktør mener det han mener her. Kan det ha noe med økonomi å gjøre? Kan det ligge en frykt for at foretakene skal miste penger til kommunene, kfr. forslaget om overføring av 20 mrd. kroner til kommunene årlig som kommunene riktignok skal bruke til å betale for pasientbehandling i sykehus. Men disse pengene skal jo også brukes til å sette kommunene i stand til å behandle flere av sine pasienter i egne institusjoner pluss at midlene også skal brukes til forebyggende (og helsefremmende?) tiltak i kommunen. Jo flinkere kommunene blir til å drive forebygging og jo flinkere kommunene blir til å behandle egne pasienter, jo mindre vil det bli aktuelt for kommunene å føre over interkommunale institusjoner (som altså eies av kommunene) og tjene som mer avanserte sykehjem. Tidligere her i ʼHelserådetʼ og ellers har jeg kalt slike mer spesialiserte sykehjem for Kommunehospital (se ʼHelserådetʼ nr. 1/2000, nr. 7/2003, nr. 8-9/2003 og nr. 10/2006). Noen liker ikke navnet: de synes det minner om sangen En natt på hospitalet eller hva den nå het. På den annen side er det tilstrekkelig å minne om at vi har hospital både i form av Riks-, Radium- og Kysthospital! Når flere kommuner går sammen om å drive et slikt kommunehospital, er det meningen at kommunene på denne måten nettopp skal kunne ta seg av flere av sine pasienter selv. Sykehjemsmedisinen skal og må allikevel styrkes, og her har vi, mener jeg, en utmerket arena nettopp for en slik styrking. Da tenker jeg på både en kvantitativ og en kvalitativ styrking. Den kvalitative styrkingen ser jeg for meg ved at det opprettes stillinger for spesialister i generell indremedisin og generell kirurgi ved disse kommunehospitalene. Kommunehospitalene kan mange steder også tjene som legevaktsentral, kommunalt eller interkommunalt lærings- og mestringssenter (LMS) og Distriktsmedisinsk Senter (DMS). LMS-ene er jo for øvrig, uavhengig av dette, allikevel vurdert overført til primærhelsetjenesten. På denne bakgrunn har jeg tatt for meg helseministerens skisse på nytt og tegnet inn en grense som går tvers igjennom lokalsykehusene. De lokalsykehusene som fortsatt skal være en del av det statlige sykehusve- 4
senet, vil tilhøre Foretakshelsetjenesten. De lokalsykehusene som går til kommunene eller til interkommunale ordninger, kalles f. eks. kommunehospital og blir en del av kommunehelsetjenesten. Jeg tror at et grep som dette, vil gjøre det mulig å realisere samhandlingsreformen på en god måte. Forslaget er i tråd med LEON-prinsippet som vi har snakket om i Norge i snart 40 år. LEON = laveste effektive omsorgsnivå. Og ikke minst: kommunene vil fortsatt ha et viktig insentiv til å drive forebyggende og helsefremmende arbeid. Det kunne være interessant å høre andre kollegers syn på disse spørsmålene. Referansekode: OLE 2009 7 Stikkord: Samhandlingsreform. Kommunehospital. Vorland Lars.Smith Anders. FORARBEIDER TIL HELSEREGISTERLOVEN lovforslaget (normalt Ot.prp. fra regjeringen, kan være forslag fra stortingsrepresentant(er)): se 1 Lovforslag stortingskomiteens innstilling: se nederst i 2 Komitébehandling lovvedtaket: se Besl. O. nr. x i 5 Lov Tidspunkt for ikrafttredelse: se 5 Lov. Gjeldende lov Red. innledning: Helsetilsynet har laget en oversikt over alle de endringene som har funnet sted i helseregisterloven siden den trådte i kraft 1.1.2002. Til grunn for hver lovendring ligger en Odelstings-proposisjon. Oversikten viser også sakens øvrige dokumenter (lovforslag, komitéinnstilling, vedtak m.m.). Den siste endringen trådte i kraft 1. juli 2009. Den gjelder lovens virkeområde. Lenken Sakens dokumenter under hver endring lenker til Stortingets nettsted. Der finnes de tre viktigste dokumentene lenket i høyre spalte: Ot.prp. nr. 74 (2006-2007) Endringene gjaldt lovens virkeområde ( 3 og 5) Endringene trådte i kraft 1. juli 2009. Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Endringene gjaldt kommunikasjon av nødvendige helseopplysninger mellom ulike virksomheter (ny 6a, ny 6b, 9, 13) Endringene trådte i kraft 19. juni 2009. 5
Ot.prp. nr. 25 (2007-2008) Endringene gjaldt forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger (snoking) ( ny 13a og 34) Endringene trådte i kraft 9. mai 2008. Ot. prp. nr. 52 (2006-2007) Endringene gjaldt nasjonal database for elektroniske resepter ( 8) Trådte i kraft 15. juni 2007. Ot.prp. nr. 49 (2005-2006) Endringene gjaldt Norsk pasientregister ( 8) Lovendringen trådte i kraft 16. februar 2007. Ot.prp. nr. 65 (2004-2005) Endringen gjaldt utvidelse av virkeområdet for loven til oppgaver etter sosialtjenesteloven, bl.a. ifm. IPLOS-registeret, og retting av navn på smittevernregisteret MSIS ( 7, 8 og 9) FORARBEIDER TIL PASIENTRETTIGHETSLOVEN Red. innledning: Helsetilsynet har laget en god oversikt over forarbeidene til pasientrettighetsloven, d.v.s. de odelstingsproposisjoner som er vedtatt og trådt i kraft når det gjelder endringer i den opprinnelige loven fra 1999 (med ikrafttreden fra 2001). Lenken Sakens dokumenter under hver endring lenker til Stortingets nettsted. Der finnes de tre viktigste dokumentene lenket i høyre spalte: lovforslaget (normalt Ot.prp. fra regjeringen, kan være forslag fra stor tingsrepresentant(er)): se 1 Lovforslag stortingskomiteens innstilling: se nederst i 2 Komitébehandling lovvedtaket: se Besl. O. nr. x i 5 Lov Tidspunkt for ikrafttredelse: se 5 Lov. Ot.prp. nr. 60 (2003-2004) Endringene gjaldt tilpasning til ny lov om personell i forsvaret ( 8) - endringen finnes i 20 nr. 6 Ot.prp. nr. 69 (2002-2003) Endringene gjaldt ny betegnelse Helsetilsynet i fylket til erstatning for fylkeslegen, ifm. dennes integrering i fylkesmannsembetet ( 31) - endringen finnes i 20 nr. 6 Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Endringene gjaldt tilpasning til den nye helseforetaksloven ( 3, 6, 7 og 10) - endringen finnes i 53 nr. 18 Ot.prp. nr. 5 (1999-2000) Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) Høringsnotat Loven trådte i kraft 1. januar 2002. Referansekode: HRE 2009 8 Stikkord: Helseregisterloven. Lovendring. Gjeldende lov Ot.prp. nr. 23 (2007-2008) Endringene gjaldt utvidelse av pasientombudsordningen til å gjelde kommunale helse- og sosialtjenester (kap. 8) Endringene trådte i kraft 1. september 2009 Ot.prp. nr. 82 (2007-2008) Endringene gjaldt oppheving av bestemmelser som var blitt overflødige ( 4-3 og 4-8) og tilpasning til den nye tvisteloven ( 4A-10) Endringene trådte i kraft 1. januar 2009 Ot.prp. nr. 64 (2005-2006) Endringene gjaldt helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen ( 4-6 og nytt kap. 4A) Helse- og omsorgsdepartementets høring (med høringsnotat) Endringen i 4-6 trådte i kraft 1. mai 2008, kap. 4A trådte i kraft 1. januar 2009. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Endringene gjaldt tilpasning til den nye tvisteloven ( 8-5) - endringen finnes i nr. 122. Ot.prp. nr. 53 (2006-2007) Endringene gjaldt rett til å velge institusjon, ventetidsgaranti for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet og enkelte andre justeringer etter rusreformen ( 2-1, 2-2, 2-3, 2-4) Ot.prp. nr. 65 (2005-2006) Endringene gjaldt forholdet mellom psykisk helsevernloven og pasi- 6
entrettighetsloven, valg av og rettigheter for pårørende, rett til å velge sykehus eller behandlingssted, barneverntjenestens rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for ( 1-3, 2-4, 4-3 og 4-4). FORARBEIDER TIL HELSEPERSONELLOVEN Ot.prp. nr. 28 (2005-2006) Endringene gjaldt underretning om pasientens rettigheter mv. til andre instanser enn lege som henviser ( 2-2) Ot.prp. nr. 5 (2004-2005) Endringene gjaldt rett til syketransport ( 2-6) Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) Endringene gjaldt presisering av nødvendig helsehjelp, individuell frist for oppfyllelse av rett til nødvendig helsehjelp, rett til behandling ved private institusjoner og i utlandet, prosedyre ved fritt sykehusvalg, klagenemnda for utenlandsbehandling ( 2-1, 2-2, 2-4, 2-7, 7-4 og 7-6 Ot.prp. nr. 69 (2002-2003) Endringene gjaldt Helsetilsynet i fylket til erstatning for fylkeslegen ( 7-2, 7-3, 7-5, 7-6). Sakens dokumenter (lovforslag, komitéinnstilling, vedtak m.m Red. innledning: Det er vedtatt endringer på tre punkter i helsepersonelloven med virkning fra ulike datoer i 2009. Det første punktet gjelder endringer vedrørende kommunikasjon av nødvendige helseopplysninger mellom ulike virksomheter. Det andre punktet gjelder endring i bestemmelsene om forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. Det siste punktet som trådte i kraft 1. juli 2009, gjelder endringer i bestemmelsene vedrørende delegasjon av myndighet til de regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. Lenken Sakens dokumenter under hver endring lenker til Stortingets nettsted. Der finnes de tre viktigste dokumentene lenket i høyre spalte: lovforslaget (normalt Ot.prp. fra regjeringen, kan være forslag fra stortingsrepresentant(er)): se 1 Lovforslag stortingskomiteens innstilling: se nederst i 2 Komitébehandling lovvedtaket: se Besl. O. nr. x i 5 Lov Tidspunkt for ikrafttredelse: se 5 Lov. Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) Endringene gjaldt rett til syketransport (ny 2-6) Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) Endringene gjaldt bl.a. rett til behandling hos privat tjenesteyter og utenfor riket, rett til vurdering, rett til valg av sykehus, klagenemnd ( 2-1, 2-2, 2-4, 2-7, 7-2 og 7-6) Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Endringene gjaldt helseforetaksreformen og pasientombud ( 2-1 og 8-2) - endringen finnes i 53 nr. 14. Ot.prp. nr. 14 (2000-2001) Endringene gjaldt tilpasning til endringer i helsepersonelloven og ny opplæringslov ( 6-4 og 7-4) Ot.prp. nr. 12 (1998-1999) Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) Høringsnotat - Lov om pasientrettigheter Sosial- og helsedepartementet 1997. NOU 1992:8 Lov om pasientrettigheter Loven trådte i kraft 1. januar 2001. Referansekode: HRE 2009 9 Stikkord: Pasientrettighetsloven. Lovendring. Gjeldende lov Ot.prp. nr. 90 (2008-2009) Endringene gjaldt delegasjon av myndighet til den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk ( 29) Endringen trådte i kraft 1. juli 2009. Ot.prp. nr. 51 (2008-2009) Endringene gjaldt kommunikasjon av nødvendige helseopplysninger mellom ulike virksomheter ( 25 og 45) Endringene trådte i kraft 19. juni 2009. Ot.prp. nr. 41 (2007-2008) Endringene gjaldt forsikringsselskapers innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger ( 15 og 22) Endringene trådte i kraft 1. januar 2009 Ot.prp. nr. 2 (2008-2009) Endringen gjaldt oppretting av feil i lovendringsvedtak i juni 2008 (annet til femte ledd i 48 falt ut). I kraft 14. november 2008. Dok nr. 8:94 (2007-2008) Endringen gjaldt innføring av helsepersonellgruppen helsefagarbeider ( 48 ny bokstav f) I kraft 27. juni 2008 7
Ot.prp. nr. 25 (20007-2008) Endringene gjaldt krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l., administrative reaksjoner (advarsel, begrensning av autorisasjon) og forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger (snoking) ( 15, ny 21a, 56, 59, ny 59a, 68 og 71) Ny 21a trådte i kraft 9. mai 2008. De øvrige bestemmelsene trådte ikraft 1. november 2008. Ot.prp. nr. 61 (2006-2007) Endringene gjaldt fødselsmelding ( 35) kraft fra 1. januar 2008. Ot.prp. nr. 74 (2005-2006) Endringene gjaldt tilpasning til den nye tvisteloven ( 71) - endringen gjelder nr. 123 kraft fra 1. januar 2008. Ot. prp. nr. 45 (2006-2007) Endringene gjaldt unntak fra helsepersonells taushetsplikt i forbindelse med etterkontroll av straffelovens og psykisk helsevernlovens bestemmelser om særreaksjoner (ny 29a) Trådte i kraft 15. juni 2007. Ot.prp. nr. 86 (2005-2006) Endringene gjaldt melding om helsepersonells virksomhet ( 18), krav om politiattest (ny 20a), og nye helsepersonellkategorier provisorfarmasøyt og reseptarfarmasøyt til erstatning for farmasøyt ( 48). Endringene trådte i kraft 1. april 2007 Ot.prp. nr. 26 (2001-2002) Endringene gjaldt myndighet til det nye Sosial- og helsedirektoratet ifm. autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning som tidligere lå til Statens helsetilsyn ( 53) Ot.prp. nr. 66 (2000-2001) Endringene gjaldt opplysningsplikt for helsepersonell i privat virksomhet overfor de nye regionale helseforetakene ( 18) - endringen gjelder 53 nr. 15 Ot.prp. nr. 14 (2000-2001) Endringene gjaldt bl.a. klargjøring av studenters stilling, pasientjournal, elektronisk pasientjournal, autorisasjon og lisens, reaksjonsformer overfor helsepersonell, domstolsprøving, Apotekklagenemnda, overgangsordninger ( 3, 40, 43, 46, 48, 53, 54, 55, 56, 68, 71, 72, 76, 77) Endringene trådte i kraft samtidig med loven 1. januar 2001. Ot.prp. nr. 13 (1998-99) Lov om helsepersonell (helsepersonelloven) Høringsnotat Lov om helsepersonell - Sosial- og helsedepartementet 1997 NOU 1993:33 Helsepersonells rettigheter og plikter. Utkast til lov med motiver. Loven trådte i kraft 1. januar 2001. Referansekode: HRE 2009 10 Stikkord: Helsepersonelloven. Lovendring. Ot.prp. nr. 86 (2005-2006) Endringene gjaldt hjemmel for Statens helsetilsyn til å kalle tilbake rekvireringsrett gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i annet land, dersom godkjenningen i det andre landet mister sin gyldighet ( 63) Endringene trådte i kraft 1. januar 2007 Ot.prp. nr. 87 (2002-2003) Endringene gjaldt retting av feil i 12 og navneform Apotekklagenemnda (overskrift til kap. 12 og 68). - se vedtaket nr. 122 Ot.prp. nr. 69 (2002-2003) Endringene gjaldt ny betegnelse Helsetilsynet i fylket til erstatning for fylkeslegen, ifm. dennes integrering i fylkesmannsembetet ( 30, 38, 42, 43, 55, 61 og 63) Ot.prp. nr. 40 (2001-2002) Endringene gjaldt hjemmel til at utdanningsinstitusjoner kan gi autorisasjon ( 53) HELSERÅDET Nytt fra emnebibliotek for samfunnsmedisin og folkehelsearbeid Helsebiblioteket, Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004 St. Olavs plass, 0130 Oslo Redaktør: Anders Smith Telefon 92 89 56 16 Internett: http://www.helsebiblioteket.no e-post: smi@helsebiblioteket.no 8