Hemmeldalen naturreservat
Forankring Verneplanprosessen forankret i: - St.meld. nr. 62 (1991-92) Ny landsplan for nasjonalparker og andre større verneområder i Norge (utvidelse av Rondane og Dovrefjell nasjonalparker). - Innst. S. nr. 123 (1992-93) på bakgrunn av et Dokument 8- forslag. Viser bl.a. til at Dovrefjellområdet ikke er et veldefinert område og ber MD vurdere om det er hensiktsmessig å legge en økologisk funksjon til grunn for en avgrensning. Det påpekes at villreinstammene i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølnkletten er den eneste gjenværende rest av den opprinnelige fjellreinen. På bakgrunn av dette mente komiteen at en burde vurdere å la villreinen som nøkkelart bli ledende for den geografiske avgrensningen av området. Stortinget fattet etter dette følgende vedtak. «Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til et utvidet vern i Dovrefjellområdet, hvor det også tas hensyn til aat eksisterende verneområder bindes sammen i størst mulig grad..» Vedtaket innebar at regjeringen fikk i oppdrag å vurdere vern etter naturvernloven ut over de områdene som ble beskrevet i nasjonalparkmeldingen.
Planprosess Vernestrategi Rondane sør Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark fastsatte 1.2.1995 en foreløpig planområdegrense for verneplanarbeidet i Dovrefjell og Rondane. For Hedmarks del av planleggingsområdet i Rondaneområdet ble melding om oppstart av planarbeidet sendt til de berørte ved Fylkesmannens brev av 16.6.1995. Åpne møter Deling av planprosessen. I første omgang ble planprosessen begrenset til å gjelde arealer nord for riksveg 27. Strategi for verneplanarbeidet i Rondane sør - I oppstartmeldingen ble både np, lvo, nr og bvo påpekt var mulige verneformer innenfor det totale planleggingsområdet. - For områdene sør for riksveg 27 signaliserte FM at lvo, eventuelt i kombinasjon med nr, var den mest aktuelle verneformen. - Vurderinger i samråd med FMOP - Valgt strategi: I stedet for et stort lvo på tvers av fylkesgrensa ville en arbeide for å opprette et nr for en mer begrenset del knyttet til de naturforvaltningsmessig mest verdifulle arealene i Rondane sør.
Verneverdier Sammenfall av flere ulike naturkvaliteter. De sentrale verneverdiene er knyttet til: 1. Villreinens bruk av området. Nøkkelarealer generelt for villreinstammen i Rondane sør. Kalvingslandet ligger her. Viktige sommerbeiteområder for fostringsflokker. 2. Urørthet med hensyn til større tekniske inngrep. Store deler har et villmarkspreg. Det eneste gjenværende i Midt-Østerdal av noe størrelse. Viktige tilleggskvaliteter er: 3. Myrvegetasjon og myrstrukturer. Flere delområder med dokumenterte myrfaglige verdier i Søkkundas, Hemlas og Hovdas nedbørfelter. 4. Viktige hekkeområder for våtmarksfugl. Viktige delområder er tjern/sjøer nær Myklebysjøen, området Storhovden-Hemmelsjøen, Øyungen og Kroksjøen- Stensjøene.
Prosess (forts.) Revidert planleggingsgrense fastsatt 24. juli 2001. Melding om oppstart utsendt. Oppstartmøte med grunneiere og kommuner. Arbeidsgruppe etablert der alle grunneiere og berørte kommuner deltok. 5 møter avholdt. Hovedfunksjoner. Faglig registrerings- og sammenstillingsarbeid. Verneforslaget utarbeidet i 2003. Faglig godkjent av DN september samme år. Forslag om opprettelse av «Rondane Sør naturreservat» med et areal på ca. 250 km2 sendt på en bred lokal høring ved FMs brev av 14. november 2003. Høringsfrist 1. mars 2004. Fylkesmannen mottok 35 høringsuttalelser. Fylkesmannen utarbeidet et anbefalt forslag etter høring sommeren/høsten 2004. Oversendt DN for sentral behandling i desember 2004. Justeringer. Sentral behandling av verneforslaget 2005-2006.
Vernevedtak Kongelig resolusjon av 24. november 2006. Opprettelse av Hemmeldalen naturreservat. Ca. 250 km2. Omfatter kun arealer i Hedmark. Beliggende i 4 kommuner; Stor-Elvdal, Åmot, Hamar og Ringsaker. Verneforskrift
Verneformål «Formålet med fredningen er å ta vare på: - et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer, - biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, - sentrale leveområder for villrein, - våtmarksområder med et rikt fugleliv, - et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper.»
Forvaltningsplan Arbeidet med et forslag påbegynt i 2008. Forslag utarbeidet i samråd med ei lokal referansegruppe. Sendt på en bred høring våren 2010. Oversendt til DN for godkjenning i januar 2011. Ved DNs brev av 13. april 2011 ble forvaltningsplanen godkjent. Utsendt til grunneiere, kommuner og andre berørte ved FMs brev av 27. juli 2011.
Forvaltning Dispensasjonssaker Fylkesmannen har hatt relativt mange dispensasjonssaker til behandling årlig, i størrelsesorden 30 40. Flertallet av sakene omfatter nyttetransport vinterstid til setrer, hytter og buer. Noen saker knyttet til løypeoppkjøring, utkjøring av saltsteiner, hjelpekorpsenes aktiviteter og barmarkstransport til setrer med stor bygningsmasse og stort bruksomfang. Til sammen ganske mange bygninger i reservatet (ca. 60). Dette medfører at noen byggetiltak krever behandling i forhold til verneforskriften. Andre tiltak - Grensemerking og oppsetting av skilter («løveskilter») utført. - Informasjonsplakater utarbeidet og oppsatt på 12-15 lokaliteter.