Studieplan for Jordmorutdanning Kull 2012

Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan for Jordmorutdanning Kull 2012 AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING PROGRAM FOR VIDEREUTDANNING 120 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret ASP 16. mars 2012. Viser til Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning, fastsatt 1.desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet

Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. MÅLGRUPPE... 3 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING... 3 4. STUDIEPROGRAMMETS NIVÅ, VARIGHET OG OMFANG... 3 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE... 4 6. OPPBYGGING OG SAMMENSETNING... 5 7. PRAKSISSTUDIER... 7 8. ARBEIDS-, LÆRINGS-, OG VURDERINGSORDNINGER... 7 8.1 VURDERINGSFORMER MED SENSURORDNING... 7 8.2. TILSTEDEVÆRELSE... 8 9. INNPASSING... 9 10. KRAV OM SKIKKETHET OG AUTORISASJON... 9 11. TEKNISKE OG ANDRE FORUTSETNINGER... 9 12. SENSORORDNING... 9 13. INTERNASJONALISERING... 9 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL... 9 EMNEBESKRIVELSER:... 10 HMPH4001 - VITENSKAPSTEORI, FORSKNINGSMETODE OG FORSKNINGSETIKK, I... 10 HSJJ8001- ANATOMISKE, FYSIOLOGISKE OG ENDOKRINOLOGISKE FORHOLD RELATERT TIL REPRODUKSJON, EMBRYOLOGI OG FOSTERUTVIKLING... 13 HSJJ8002 - KVINNEHELSE... 15 HSJJ8003 - NORMALT OG KOMPLISERT SVANGERSKAP, FØDSEL OG BARSELTID... 17 HSJJ8004 - FAGUTVIKLING OG FORSKNING I JORDMORFAGET... 27 HSJJ801P - KLINISKE STUDIER VED HELSESTASJON/SVANGERSKAPSOMSORG... 29 HSJJ802P, HSJJ803P, HSJJ804PKLINISKE STUDIER I FØDSELS- OG BARSELOMSORG... 31 Side 2

1. Innledning Denne studieplan bygger på Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. desember 2005. I tillegg er aktuelle EU-direktiver og den nye definisjonen av jordmor, vedtatt av ICM (Internasjonal Confederation of Midwives) 19. juli 2005 retningsgivende. Formålet er å utdanne jordmødre som er kvalifisert til å utføre jordmorpraksis på ulike deler av helsetjenesten, og som er kompetente til å ta del i og lede utviklingen av jordmorfaget. Jordmorutdanningen skal utdanne kandidater som fyller de til enhver tid gjeldende internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket, samt krav i Norge for å få autorisasjon som jordmor. Kravene til jordmors kompetanse har økt både i dybde og bredde som en følge av medisinsk utvikling og teknologiske nyvinninger. Jordmorfaget ligger i skjæringspunktet mellom omsorg og teknologi. Kravet til omsorg øker i takt med den medisinske og teknologiske utviklingen. Jo mer avansert utstyr, jo større krav til medisinsk og teknisk kunnskap, årvåkenhet, omsorg og nærhet. Omsorg og høyteknologi må gå hånd i hånd når jordmoren står overfor kvinnen og hennes familie. En stor utfordring i forhold til dette er å kunne ivareta behovet for kompetanse i lik grad på begge områdene. Forholdet gjenspeiles i studiets organisering, innhold og mål. En spesiell utfordring innen jordmorfaget er også at faget utøves i et multikulturelt samfunn. 2. Målgruppe Målgruppen er søkere med bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende og autorisasjon som sykepleier i Norge. 3. Opptakskrav og rangering Opptakskrav er fullført bachelorgrad eller tilsvarende i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier og minst ett års yrkespraksis som sykepleier. 4. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå: bachelor, master og Phd (doktorgrad). Videre utdanningene i sykepleie er for tiden ikke tilpasset i gradssystemet. Den akademiske plasseringen for videreutdanningen til jordmor kan best beskrives som et nivå mellom bachelor og master, hvor noen emner vil ligge nært bachelornivå, og andre nært opp til, eller på masternivå. Videre utdanning til jordmor er et fulltidsstudium på 120 studiepoeng over fire semester. Studieåret er fastsatt til 40 uker, én ukes arbeid tilsvarer derfor 1,5 studiepoeng. Dette gir beregnet studieinnsats til ca. 40-42,5 timer per uke (gjennomsnitt for året). Ved hvert semester Side 3

vil 10 uker være kliniske studier. Jordmorutdanningen ved HiST har praksisplasser ved kommunene og alle helseforetak i Helse-Midt-Norge. 5. Forventet læringsutbytte Jordmorutdanningen skal utdanne kandidater som fyller de til enhver tid gjeldende internasjonale krav for å kunne utøve jordmoryrket, samt krav i Norge for å få autorisasjon som jordmor. Kunnskaper Studenten har kunnskaper om aktuelle lover, forskrifter og veiledere knyttet til svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og utøvelsen av jordmortjenesten svangerskap, fødsel og barseltid svangerskap-, fødsel- og barselomsorg i et flerkulturelt og globalt perspektiv jordmortjenesten med kvinnen/familien i sentrum helsepedagogikk i forhold til rådgivning, undervisning og veiledning innenfor det jordmorfaglige området svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg for utsatte grupper helsefremmende tiltak for mor og barn i svangerskapet, under fødselen og i barseltiden Ferdigheter Studenten kan gi fullgod informasjon og råd om familieplanlegging konstatere graviditet og overvåke utviklingen av normale svangerskap og diagnostisere risikosvangerskap lage et program for de fremtidige foreldres forberedelse til sin rolle og for fødselen bistå kvinnen under fødselen og overvåke fosterets tilstand ved hjelp av egnede kliniske og tekniske midler og håndtere spontane fødsler oppdage unormale forhold hos mor og barn, henvise til lege eller andre yrkesgrupper ved behov. Bistå legen ved behov, treffe de nødvendige nødtiltak i legens fravær undersøke og pleie den nyfødte og eventuelt foreta øyeblikkelig gjenopplivning overvåke moren i tiden etter fødselen og gi alle nødvendige råd om spedbarnsstell og amming dokumentere sine tiltak yte jordmortjeneste på ulike nivå i helsetjenesten; i sykehusene, fødestuene, hjemmet, primærhelsetjenesten og privat praksis mestre bruk, vedlikehold og kontroll av nødvendige medisinskteknisk utstyr til overvåking av svangerskap, fødsel og barseltid, og ha et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger Generell kompetanse Studenten skal vise vilje og evne til å utvikle kunnskap og selvinnsikt og til å forholde seg kritisk og reflektert til egen virksomhet ha tilstrekkelig evne til selvstendig, reflektert og kritisk tenkning for å kunne følge med i jordmorfagets og andre relevante fagfelts forskning og kunnskapsutvikling Side 4

kunne utøve jordmoryrket i tråd med gjeldende lovverk, forskrifter og god jordmorpraksis i overensstemmelse med retningslinjene som er gitt i International Code of Ethics for Midwives stimuleres til å fremme ideer som kan ha betydning for utvikling av nye- forbedrede produkter, arbeidsmetoder og tjenestetilbud kunne formidle sitt eget fag 6. Oppbygging og sammensetning Utdanningen strekker seg over fire semester som alle inneholder både teoretiske og kliniske studier. De kliniske studiene finner sted både i primær- og spesialisthelsetjenesten. For Jordmorutdanningen utgjør praksis totalt 40 uker. I hver teoriblokk veksles det mellom forelesninger, selvstudium og arbeid i grupper. Teoristudiene er organisert i blokker og utgjør totalt 40 uker. Studiets faglige og praktiske innhold er fordelt på følgende emner og studiepoeng: Emne kode HMPH4001 HSJJ8001 Emne navn Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, I Anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forhold relatert til reproduksjon, embryologi, fosterutvikling Studie- Start/slutt poeng undervisning 10 1.semester/ 1.semester 4 1.semester/ 1.semester HSJJ8002 Kvinnehelse 6 1.semester/ 4.semester HSJJ8003 Normalt og komplisert 20 1.semester/ svangerskap, fødsel og barseltid 4.semester HSJJ8004 HSJJ801P HSJJ802P HSJJ803P HSJJ804P Fagutvikling og forskning i jordmorfaget Kliniske studier ved helsestasjon/svangerskapsomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg 20 4.semester/ 4.semester 15 1.semester/ 4.semester* 15 1.semester/ 4.semester* 15 1.semester/ 4-semester* 15 1.semester/ 4.semester* Tidspunkt vurdering 1.semester 1.semester 4.semester 3.semester og 4.semester 4.semester 1.- 4. semester* 1.- 4. semester* 1.- 4. semester* 1.- 4. semester* *Det er en vurdert praksisperiode i hvert semester, men rekkefølgen for disse varierer for hver student. Observasjonspraksis inngår i kliniske studier, rekkefølgen varierer for hver student. Side 5

Roteringsplan 2012-2014 2012 2013 Uke/År 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 2 3 4 5 Uke/Utd. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Jul og 18 19 20 21 22 Teori Praksis Mappe/eks A1 E E A2 Nytt år A3 Uke/År 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 Uke/Utd. 23 24 25 26 27 28 29 Påske 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 Sommerferie Teori Praksis Mappe/eks. A4 A5 A6 2014 Uke/År 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 1 Uke/Utd Sommerferie 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 Jul og 58 Teori Nytt år E Praksis H Mappe/eks Uke/år 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 Uke/Utd. 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 Påske 73 74 75 76 77 78 79 80 Teori Praksis Mappe/eks F F F F F E A7 A1 7mappearbeider F=Fordypningsoppgave HE = hjemmeeksamen E=skole-eksamen Side 6

7. Praksisstudier Studiebelastning: 60 studiepoeng Praksisstudiene vil bli organisert på følgende måte: Jordmortjeneste i kommunen (veiledet praksis) Jordmortjeneste i fødeavdeling (veiledet praksis) Jordmortjeneste ved barselavdeling (veiledet praksis) Observasjonspraksis (inngår i veiledet praksis): Observasjonsposten for gravide, nyfødt intensiv, svangerskapspoliklinikk, inkl. ultralyd, ammepoliklinikk, gynekologisk poliklinikk Veiledet praksis blir vurdert, mens observasjonspraksis ikke er gjenstand for vurdering. Hvis studenten ikke oppnår kravet til antall fødsler, kan noe observasjonspraksis overføres til praksis på fødeavdeling. For at en praksisperiode skal kunne godkjennes, må studenten være tilstede i minimum 90 % av studietiden. Fravær, uansett årsak, mellom 11 20 % av en praksisperiode kan tas igjen. Mer enn 20 % fravær fører til at hele praksisperioden må gjennomføres på nytt (Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST). 8. Arbeids-, lærings-, og vurderingsordninger Høgskolen skal gjennom undervisnings- og læringsmåter fremme studentenes egenaktivitet, medbestemmelse og ansvar for egen læringsprosess. Sentrale tema blir belyst i undervisningen, samtidig som selvstudium vektlegges. Arbeid i basisgruppene er en viktig del av undervisningen. Til disse gruppearbeidene hører med et muntlig fremlegg for medstudentene. Til enkelte emner er det også knyttet skriftlige arbeidskrav. På denne måten utvikles studentenes både muntlige og skriftlige fremstillingsevne. Ferdighetstrening benyttes blant annet ved undervisning om forløsning og suturering. Studieformer: problembasert læring (PBL) forelesninger arbeidskrav ferdighetstrening egne studier av relevant fag- og forskningslitteratur 8.1 Vurderingsformer med sensurordning Det henvises til «Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag fra 1.8.2008. Resultatet av eksamener påføres vitnemålet. Fordypningsoppgaven med tittel og karakter angis på vitnemålet. Side 7

Det benyttes følgende vurderingsformer: Emnekode Emnenavn Vurderingsform Karakter Studiepoeng/ tidspunkt HMPH4001 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, I HSJJ8001 Anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forhold relatert til reproduksjon, fosterutvikling, genetikk Hjemmeeksamen i grupper Individuell 4-timers skriftlig skoleeksamen HSJJ8002 Kvinnehelse Individuell 4-timers Skriftlig skoleeksamen HSJJ8003 Normalt og komplisert svangerskap, fødsel og barseltid Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 4 dager Bestått/ikke bestått Gradert karakter A-F Gradert A-F Gradert karakter A-F* Praksis må være bestått. Obl. arb.krav godkjent 10 st.p. 1.semester 4 st.p. 1.semester 6 st.p. 4.semester 10 st.p. 3.semester Sensur Intern sensor Utdanningens lærer Utdanningens lærer En ekstern og en intern sensor HSJJ8004 HSJJ801P HSJJ802P HSJJ803P HSJJ804P Fagutvikling og forskning i jordmorfaget Kliniske studier ved helsestasjon/ svangerskapsomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg Kliniske studier ved fødsels- og barselomsorg Individuell skriftlig 6-timers skoleeksamen Innlevering individuell eller i grupper med maksimum 3 deltakere Individuell vurdering i praksis Individuell vurdering i praksis Individuell vurdering i praksis Individuell vurdering i praksis Gradert karakter A-F* Praksis må være bestått. Obl. arb.krav godkjent Gradert karakter A-F Praksis må være bestått. Obl. arb.krav godkjent Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått *Samlet sluttkarakter på disse to eksamener, begge eksamener teller 50 %. 10 st.p. 4.semester 20 st.p. 4.semester 15 st.p. 1.4.semester 15 st.p. 1.-4.semester 15 st.p. 1.-4-semester 15 st.p. 1.-4.semester En ekstern og en intern sensor En ekstern og en intern sensor Praksisveileder og utdanningens lærer Praksisveileder og utdanningens lærer Praksisveileder og utdanningens lærer Praksisveileder og utdanningens lærer 8.2. Tilstedeværelse I de delene av studiet som studentene ikke kan tilegne seg gjennom selvstudier er det nærværsplikt. Slike studier er PBL, annet gruppearbeid, seminarer og ferdighetstrening. Nærværsplikten omfatter 80 % av disse studiene. Side 8

9. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatorisk arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Søknad om innpassing og fritak i henhold til universitets- og høyskoleloven 3-5 avgjøres ved avdelingen. 10. Krav om skikkethet og autorisasjon Jordmorutdanningen er omfattet av skikkethetsvurdering (Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 1.8.2006). 11. Tekniske og andre forutsetninger Det forutsettes at studenter ved jordmorutdanningen har tilgang på internett og har grunnleggende ferdigheter i bruk av dataverktøy. Studieportalen It s Learning benyttes i kommunikasjonen mellom høgskole og student, både i forbindelse med beskjeder og oppgaveinnlevering. Studenter får opprettet en egen e-post adresse som benyttes under studiet. Studentene vil få tilbud om opplæring i bruk av elektroniske verktøy for litteratursøk og bruk av databaser. 12. Sensorordning Det benyttes intern og ekstern sensor ved fordypningsoppgave, hjemmeeksamen og skoleeksamen i første og siste semester. Vurdering av praksisstudier følger høgskolens kriterier og skjer i samråd mellom praksisveileder, skolens lærer og student. 13. Internasjonalisering Høgskolen i Sør- Trøndelag har samarbeidsavtaler om studentutveksling i flere land. Jordmorutdanningen har samarbeidsavtaler med Namibia, Palestina og Island og det arbeides videre for studentutveksling i flere land. Studenter som søker utveksling, skal ha bestått alle eksamener og praksisstudier forut for utvekslingen. Utdanningen vurderer studentens søknad og avgjør om delutdanning i utlandet kan gjennomføres. Studentene er å betrakte som utdanningens representanter og må være forberedt på å påta seg oppgaver i tråd med dette. 14. Kvalifikasjon/vitnemål Jordmorutdanningen gir studenten kvalifikasjoner til å praktisere som jordmor. Høgskolen utsteder vitnemål ved gjennomført utdanning. Side 9

Emnebeskrivelser: HMPH4001 - Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, I 1 Emnekode: HMPH4001 2. Emnenavn: Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk, I Research method, philosophy of science and ethics, Part I 3. Faglig nivå: Syklus 2 4. Omfang: 10 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: Ingen 6. Undervisningssemester: Høst 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Det kreves ingen forkunnskaper utover opptakskrav til studieprogrammet. 9. Anbefalte forkunnskaper: Oppdatert kunnskap fra Bachelor i sykepleie eller helse- og sosialfag i fagene vitenskapsteori og forskningsmetode. 10. Forventet læringsutbytte: Kunnskap Etter endt studium skal studenten ha kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske retninger utforming av problemstillinger og prosjektskisser som ligger til grunn for forskning og faglig utviklingsarbeid sentrale forskningsmetoder relevante for eget fagfelt, og kan vise til særtrekk ved og forskjeller mellom kvalitative og kvantitative metoder forskningsetiske retningslinjer Ferdigheter Etter endt studium skal studenten kunne: innhente og vurdere forskningsbasert kunnskap knyttet til eget fagområde gjøre rede for søkeprosess og valg av kilder, og kunne dokumentere kildebruk etter gjeldende regler for referansekritikk drøfte forskningsetiske spørsmål knyttet til problemstillinger, metoder og gjennomføring av prosjekter Generell kompetanse Etter endt studium skal studenten kunne: kritisk vurdere, drøfte og formidle kunnskapsgrunnlaget i eget fagområde og generelt for forskningsbasert kunnskap Side 10

11. Emneinnhold Emnet fokuserer på grunnlagsforståelse for vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk. Undervisningen skal gi studentene en oversikt over ulike metodologiske tilnærminger i forskning, sammenhenger mellom teori, forskningsdesign og problemstilling og valg av metode. Det fokuseres på å innhente vitenskapelig litteratur og vurdere denne kritisk. Emnet skal gi studentene grunnlag for å forstå forskningsprosessen og kunne anvende forskningsbasert kunnskap i teori og praksis. Emnet presenteres med følgende tema: Vitenskapsteori Forskningsdesign og forskningsprosess Forskningsetiske retningslinjer Kvalitative og kvantitative metoder Innføring i deskriptiv statistikk Vitenskapelig problemformulering Forholdet mellom vitenskap og praksis 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Studiet er samlingsbasert og går over ett semester. Det vil bli gitt introduksjonsforelesninger i de ulike tema. Studentene arbeider individuelt og i grupper med litteraturstudier og eksamensoppgave i og mellom samlingene. 13. Obligatoriske arbeidskrav: Ingen 14. Vurderingsordning: Eksamen: Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe, varighet 7 uker. Omfang 4000 ord (+/- 10 %). 15. Karakterskala: Bestått/ikke bestått. 16. Ny/utsatt vurdering: Det legges til rette for ny og utsatt vurdering i samme eller neste semester. 7. Tillatte hjelpemidler: Alle midler tillatt 18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Bjørndal, A, Flottorp, S. & Klovning, A. (2007). Kunnskapshåndtering i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal Akademisk, S.19-114, 133-154 og 173-187 Fagerland, T. (2005). Å tenke skriftlig over fortellinger fra praksis. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 1(1): 1-11 Graneheim, U.H. & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysisin nursing research: concepst, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2): 105-112 Helsinkideklarasjonen: http://www.wma.net/en/30publications/10policies/b3/index.html Lerdal, A. & Karlsson, B. (2008). Bruk av fokusgruppeintervju. Sykepleien Forskning, 3(3): 172-175 Side 11

Kilvik, A. & Lamøy, L.I. (2007, 2.utg.). Litteratursøking i medisin og helsefag. En håndbok. Trondheim: Tapir akademisk forlag, s. 12-56 Nøst, T.H. (2010). Er evidens det samme som kunnskap? Sykepleien Forskning, 5(2): 90-91 Reinar, L.M. (2007). Å vurdere kunnskap for deg som vil lese forskning kritisk. Sykepleien Forskning, 1(2): 126-129 Ringdal, K. (2007, 2.utg.). Enhet og mangfold. Samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 1-2, kap. 4-9 og kap. 19-20 Thagaard, T. (2008, 3.utg.). Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 3, side 47-64 Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Oslo: Ad Notam Gyldendal, kap. 4-6, s.83-223 Tjora, A. (2012, 2.utg.). Kvalitative forskningsmetoder i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk 20. Supplerende opplysninger: Emnet undervises i fellesskap med tilsvarende utdanning ved HiNT, samt andre videreutdanninger ved ASP. Side 12

HSJJ8001- Anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forhold relatert til reproduksjon, embryologi og fosterutvikling 1. Emnekode: HSJJ8001 2. Emnenavn: Anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forhold relatert til reproduksjon, fosterutvikling 3. Faglig nivå: Syklus 2, master 4. Omfang: 4 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: 6. Undervisningssemester: 1.semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Oppdatert kunnskap fra Bachelor i sykepleie om anatomi og fysiologi 10. Forventet læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om kvinnekroppens anatomi og fysiologi relatert til reproduksjon endokrinologiske forandringene i forbindelse med svangerskap og fødsel embryologi, fosterutvikling genetiske faktorer Ferdigheter Studenten kan observere, ta hensyn til og informere om anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forandringene i forbindelse med svangerskap og fødsel Generell kompetanse Studenten skal ha forståelse for de forandringene som skjer i kvinnens kropp i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid 11. Emneinnhold Emnet skal gi studenten kunnskaper om anatomi og fysiologi i forhold til reproduksjonsorganer. Videre skal studenten få kunnskaper om kroppens endokrinologi i forbindelse med svangerskap og fødsel. Studenten lærer også om fosterutvikling fra embryostadiet til et fullbåret barn. Anatomiske, fysiologiske og endokrinologiske forhold relatert til reproduksjon Embryologi, fosterutvikling Genetikk Side 13

12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformene i emnet utveksler mellom ressursforelesninger, selvstudier og oppgaveskriving. 13. Obligatoriske arbeidskrav: Ingen 14. Vurderingsordning: Individuell skriftlig skoleeksamen, 4 timer 15. Karakterskala: Gradert A-F 16. Ny/utsatt vurdering: Det legges til rette for ny og utsatt vurdering i samme eller neste semester 17. Tillatte hjelpemidler: Ingen 18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Brunstad, A. & Tegnander, E. (Red.) (2010) Jordmorboka, kap. 15-20, sider 170-247 Oslo: Akribe AS Bergsjø, P., Heiberg, M., Telje, J. & Thesen, J. (2006, 4.oppl.)Svangerskapsomsorg, sider 123-142Oslo: Gyldendal Akademisk Bergsjø, P., Maltau, J.M., Molne, K. & Nesheim, B-I. (2006, 2.oppl.) Obstetrikk og gynekologi, sider 26-94, 142-147 20. Supplerende opplysninger: Ingen Side 14

HSJJ8002 - Kvinnehelse 1. Emnekode: HSJJ8002 2. Emnenavn: Kvinnehelse 3. Faglig nivå: Syklus 2, master 4. Omfang: 6 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: Ingen 6. Undervisningssemester: 1. 4. semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Ingen 10. Læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om: seksologi prevensjon faktorer involvert i beslutninger relatert til ikke-planlagte graviditeter faktorer som påvirker helse; levekår og livsstil helsepedagogiske metoder relatert til reproduktiv helse gynekologiske sykdommer, undersøkelses- og behandlingsmetoder mammacancer aborter infertilitet helsemessige faktorer hos flerkulturelle kvinner overgreps- og voldsutsatte kvinner Ferdigheter Studenten har ferdigheter i bruk av helsepedagogiske metoder innen reproduktiv helse og kvinnehelse generelt å gi tilstrekkelig informasjon slik at kvinnen kan ta informerte valg å støtte kvinnen på de valg hun tar Generell kompetanse Det forventes at studenten har et utvidet perspektiv på seksuell og reproduktiv helse og sykdom ser kvinnehelse i et samfunns- og kulturelt perspektiv har innsikt i helsefremmende arbeid i forhold til kvinnehelse 11. Emneinnhold Emnet skal gi studenten kunnskaper om kvinnehelse og kvinnesykdom. Videre skal emnet gi studenten et utvidet perspektiv på begrepet seksuell og reproduktiv helse og sykdom, nasjonalt og internasjonalt. Det settes fokus på verdier og forståelsesmåter som kommer til uttrykk i helsetjenesten og helsepolitiske handlingsplaner og føringer. Emnet etikk danner grunnlaget for ulike tenkemåter som basis for etiske vurderinger og ulike begrunnelser for etiske valg. Side 15

Etikk Reproduktiv helse nasjonalt og globalt Gynekologi Helsepedagogikk Epidemiologi Seksologi 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformer veksler mellom ressursforelesninger, PBL og selvstudier. 13. Obligatoriske arbeidskrav: PBL Refleksjon over kvinners reproduksjon i historisk og kulturell kontekst Arbeidsmetode og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: ca. 900 ord Arbeidet skal leveres inn via It`s learning senest mandag 10.09. 2012 kl. 23.59. Individuell tilbakemelding fra lærer. Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav Relevante fagområder belyses ved anvendelse av teori fra ulike fagområder for å begrunne vurderinger og handlinger i oppgaven Integrerer teori og praksis ved å anvende kunnskaper og erfaringer fra teori og praksisstudier i oppgaven Reflekterer over egen og/eller andres praksis/handlemåter/synspunkter Drøfter en eller flere problemstillinger for å få frem ulike synspunkter, begrunner valg og trekker konklusjoner. Anvender anerkjent og relevant litteratur og forskning Viser saklig kritisk vurdering av tema som behandles i oppgaven Viser selvstendig, logisk og relevant fremstilling av tema som behandles i oppgaven 14. Vurderingsordning: Individuell 4-timers skoleeksamen 15. Karakterskala: Gradert A-F 16. Ny/utsatt vurdering: Det legges til rette for ny og utsatt vurdering i samme semester 17. Tillatte hjelpemidler: Ingen 18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Almås, Elsa m.fl. (2006, 2.utg): Sexologi i praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Austveg, B. (2006): Kvinners helse på spill. Et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. Bergsjø, P., Maltau J.M., Molne, K. & Nesheim B-I (Red) (2010, 2.utg.)Obstetrikk og gynekologi, sider 13-72, 276-424. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Brunstad, A. & Tegnander, E. (Red.) (2010): Jordmorboka, sider: 81-185 Oslo: Akribe AS. 20. Supplerende opplysninger: Ingen Side 16

HSJJ8003 - Normalt og komplisert svangerskap, fødsel og barseltid 1. Emnekode: HSJJ8003 2. Emnenavn: Normalt og komplisert svangerskap, fødsel og barseltid 3. Faglig nivå: Syklus 2, master 4. Omfang: 20 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: 6. Undervisningssemester: 1. 4. semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Ingen 10. Forventet læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om jordmors funksjon og ansvar lovgivning som regulerer helsepersonell og helsevesenet, retningslinjer, veiledere og stortingsmeldinger det normale og komplisert svangerskap, svangerskapsomsorg faktorer som påvirker helsen til mor og foster/barn psykologiske og sosiale prosesser ved familiedannelse i kulturell kontekst medisinske undersøkelser og laboratorieundersøkelser den normale fødsels fremgang, komplikasjoner under fødselen psykologiske og kulturelle aspekter av betydning overgangen for det nyfødte barn til ekstrauterint liv, komplikasjoner/sykdomstilstander hos den nyfødte melkeproduksjonen foreldre/barn- tilknytning kvinnens fysiske og psykiske behov i barseltid, symptomer på komplikasjoner krisereaksjoner, sorg, mestring rus/alkohol Ferdigheter Studenten kan vurdere kvinnens og fosterets tilstand i løpet av svangerskapet og fødselen, gi individuell omsorg benytte seg av både ikke-medikamentell og medikamentell smertelindring håndtere en normal fødsel, assistere ved en komplisert fødsel bistå kvinnen ved etablering av amming ivareta kvinnen/familiens behov i barseltiden Generell kompetanse Studenten kan analysere og reflektere over etiske dilemma i yrkesutøvelsen og handle i tråd med aktuell helselovgivning og yrkesetiske retningslinjer jobbe kunnskapsbasert Side 17

identifisere fagutviklingsområder i tjenestefeltet benytte helsefremmende og helsepedagogiske prinsipper 11. Emneinnhold Emnet fokuserer på det normale og kompliserte ved svangerskap, fødsel, barseltid og familiedannelse. Det gis en innføring i jordmorfagets tradisjon, filosofi og utvikling. Videre vektlegges folkehelse, helsepolitiske, juridiske og etiske føringer som har betydning for jordmorvirksomhet og jordmorfagets utvikling. Grunnlaget for jordmors yrkesutøvelse - Jordmorfagets utvikling, historikk og filosofi - Jordmors plass i helsetjenesten - Helsepolitiske føringer Svangerskap, fødsel og barseltid - Normalt og komplisert svangerskap - Normal og komplisert fødsel - Normal og komplisert barseltid - Fostermedisin - Teknologi og tekniske hjelpemidler 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Undervisningen veksler mellom ressursforelesninger, PBL, gruppearbeid, selvstudier og ferdighetstrening. 13. Obligatoriske arbeidskrav: Det er 6 obligatoriske arbeidskrav knyttet til dette emnet: Jordmors observasjoner og tiltak i forhold til det nyfødte barnets tilpassing til ekstrauterint liv Arbeidsmetode og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: ca. 1200 ord. Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 26.11. 2012 kl. 23.59. Tilbakemelding fra lærer. Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s.16. PBL Beskrivelse og refleksjon over klinisk praksis med fokus på den normale fødsel eller det normale svangerskap Arbeidsmetode og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: 3000 ord. Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 21.01. 2013 kl. 23.59. Tilbakemelding fra lærer Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s. 16. Side 18

PBL Drøft jordmors utfordringer med formidling av helsefremmende kunnskaper til barselkvinnen de første dager post partum. Arbeidsmetode og størrelse: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: 2000 ord. Tilbakemelding fra lærer. Innlevering: Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 25.02. 2013 kl. 23.59. Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s. 16. Beskriv og drøft områder for samhandling mellom ulike aktører (gravide kvinne/pårørende og helsepersonell primær- og spesialisthelsetjenesten) når kvinnen har erkjente komplikasjoner i svangerskapet og/eller problemer av psykososial art. Arbeidsmetode og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: ca. 2000 ord. Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 15.04. 2013 kl. 23.59. Tilbakemelding fra lærer Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s. 16. Kasuistikk fra praksis hvor det oppstår komplikasjoner i forbindelse med fødselen Arbeidsmetode og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse: ca. 1500 ord Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 27.05. 2013 kl. 23.59. Tilbakemelding fra lærer Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s. 16. Refleksjon om en hendelse/situasjon relatert til en pasient/pårørende og/eller kollega som du som jordmorstudent har opplevd som faglig utfordrende. Arbeidsmåte og størrelse: Innlevering: Tilbakemelding: Individuelt arbeid. Anbefalt størrelse ca. 1000 ord Arbeidet skal leveres via It`s learning senest mandag 12.05. 2014 kl. 23.59. Kort tilbakemelding fra lærer. Spesifikke kriterier for vurdering av arbeidskrav: se pkt. 13 s. 16. 14. Vurderingsordninger: 1. Individuell hjemmeeksamen, 4 dager 2. Individuell skoleeksamen, 6 timer 15. Karakterskala: Gradert A-F. Samlet sluttkarakter. Begge eksamener utgjør 50 % 16. Ny/utsatt vurdering: Det legges til rette for ny og utsatt vurdering i løpet av studietiden 17. Tillatte hjelpemidler: Eksamen 1: Alle hjelpemidlene er tillatt Eksamen 2: Ingen Side 19

18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Berg, M. & Lundgren, I. (Red.) (2010) Att stödja och stärka Vårdande vid barnafödande Lund: Studentlitteratur Bergsjø, P. (Red) (2006, 4.utg.) Svangerskapsomsorg, sider 17-219, 282-337 Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Bergsjø, P., Maltau J.M., Molne, K. & Nesheim B-I (Red) (2010, 2.utg.) Obstetrikk og gynekologi, sider 73-130, 142-156, 200-232, 259-275 Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Blåka, G. (2002)Grunnlagstenkning i et kvinnefag. Teori, empiri og metode Bergen: Fagbokforlaget Brudal, L. (Red.) (2000) Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid Bergen: Fagbokforlaget. Brunstad, A. & Tegnander, E. (Red.) (2010): Jordmorboka, sider: 23-80, 195-668 Oslo: Akribe AS. Bryar, R.M. (2007) Theory for Midwifery Practice England: MacMillan Press LTD Byrom. S., Edwards, G. & Bick, D. (2007): Essential midwifery practice: public health Oxford: Wiley-Blackwell Byrom, S., Edwards, G. & Bick, D. (Ed.) (2010) Essential midwifery practice: postnatal care Oxford: Wiley-Blackwell Coad, J. & Dunstall, M. (2011, 3.utg.) Anatomy and Physiology for midwives Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier. Dahlø, R. & Laache, I. (2010) Gravide, fødende og barselkvinner med overgrepserfaringer En veileder for helsepersonell Kristiansand: Høyskoleforlaget Eide, H. & Eide, T. (2007, 2.utg.) Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk Oslo: Gyldendal Akademisk. Eilertsen, B. (2009, 3.utg.) Juss for jordmødre Oslo: Advokatfirma Bjørnar Eilertsen Enkin, M. et al. (2000, 3.ed.) A guide to effective care in pregnancy and childbirth Oxford University Press Eriksen, T.H. & Sajjad, T.A. (2011, 5.utg.) Kulturforskjeller i praksis Perspektiver på det flerkulturelle Norge Oslo: Gyldendal Akademisk Side 20

Finne, P.H. & Seip, M. (2001, 12.utg.) Propedeutisk pediatri Vekst Utvikling Næring Oslo: Universitetsforlaget Franck, M. (2006) Multikulturell kvinnohälsa med fokus på gynekologi och obstetrik Stockholm: Gothia Garland, D. (2004, 2.ed.) Waterbirth, an attitude to care Elsevier, Books for Midwives Johnson, R. & Taylor, W. (2010, 3.ed.) Skills for Midwifery Practice Churchill Livingstone, ISBN 9780702031465 Nilsson, I., Schack-Nielsen, L. & Jerris, T.W. (2009, 2.utg.) Amning - en handbook for sundhedspersonale København: Sundhedsstyrelsen Olofsson, N. (Red.) (2003) Förlossningssmärta och dess behandling Lund: Studentlitteratur. Price, S. (Ed.) (2007) Mental Health in Pregnancy and Childbirth Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier Reuwer, P., Bruinse, H. & Franx, A. (2009) Proactive Support of Labor The Challenge of Normal Childbirth New York: Cambridge University Press Røkenes, O.H. & Hanssen, P-H. (2006, 2.utg.) Bære eller briste. Kommunikasjon og relasjon i arbeid med mennesker.bergen: Fagbokforlaget Sjögren, B. (Red.) (1998) Förlossningsrädsla Lund: Studentlitteratur Walsh, D. (2010) Essential midwifery practice: intrapartum care Oxford: Wiley-Blackwell Veiledere, retningslinjer og handlingsplaner Den norske legeforening (2008) Veileder i fødselshjelpwww.legeforeningen.no Den norske legeforeningen (2009) Veileder i generell gynekologi www.legeforeningen.no Den norske legeforeningen (2004) Veileder for obduksjon av fostre og barn www.legeforeningen.no Ebenhard-Gran, M. og Slinning, K. (2007) Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel Folkehelseinstituttet Häggkvist, A-P (2005) Amming av barn med spesielle behov en veileder for helsepersonell Mor-Barn vennlig initiativ i Norge Side 21

Helsedepartement (2003) Stortingsmelding 16: Resept for sunnere Norge.Kapittel 11: En kvinnehelsestrategi Helsedirektoratet Forebygging av uønsket svangerskap og abort 2010-2015 strategier for bedre seksuell helse Helse- og omsorgsdepartementet (2009) Stortingsmelding 12: En gledelig begivenhet: Om en sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding 47 (2008-2009): Samhandlingsreformen: rett behandling på rett sted til rett tid Helse- og omsorgsdepartementet Stortingsmelding 43 (1999-2000): Om akuttmedisinsk beredskap Helsedirektoratet Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen IS-1877 Morgan, G. & Hamilton, C. (2003, 2.ed.) Practice Guidelines for Obstetrics & Gynecology Lippincott Neoventa (2008) Fosterovervåking og ST-analyse Sex og samfunn. Senter for ung seksualitet (2011, 5. utg.) Metodebok 2011 Sosial- og helsedirektoratet (2005) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen trykksak@shdir.no. Bestillingsnr: IS-1179 Statens helsetilsyn (1996) Faglige krav til fødeinstitusjoner IK-2565 Statens helsetilsyn Veileder for helsepersonell i Norge om kvinnelig omskjæring IK-2723 Svensk Förenings för obstetrik och gynekologi (2001) Anal inkontinens hos kvinnor. Utredning og behandling www.sfog.se Svensk Förenings för obstetrik och gynekologi (2004) Förlossningsrädsla www.sfog.se Svensk Förening för obstetrik och gynekologi Kejsarsnitt www.sfog.se The International Confederation of Midwives, ICM (2002) Internasjonal Etisk Kode for Jordmødre WHO (1996) Care in Normal Birth: a practical Guide Safe motherhood. Ivaretakelse av den normale fødsel: en praktisk veiledning Oversatt av Rachel Myr WHO (2003) Managing Complications in Pregnancy and Childbirth: a guide for midwives and doctors www.who.int/reproductivehealth/publications WHO (2004) Reproductive health strategy www.who.int/reproductivehealth/publications/strategy.pdf Side 22

Lover og forskrifter Lov om svangerskapsavbrudd (abortloven) 1.januar 1976, sist endret 15.2.2010 Lov om human medisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven) 5.desember 2003, sist endret 8.5.2009 Lov om adopsjon (adopsjonsloven) 28. februar 1986, sist endret 1.10.2010 Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 17.juni 2005, sist endret 16.12.2011 Lov om helsepersonell mv. (helsepersonell-loven) 2. juli 1999, sist endret 24.6.2011 Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) 2.juli 1999, sist endret 24.6.2011 Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) 1. januar 2012 Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) 1. januar 2012 Lov om spesialisthelsetjenesten (spesialisthelsetjenesteloven) 1. januar 2001, sist endret 24.6.2011 Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) 18.5.2001, sist endret 24.6.2011 Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven) 1. januar 2001, sist endret 9.1. 2009 Lov om barneverntjenester (barnevernloven) nr 100 17. juli 1992, sist endret 19.6.2009 Lov om barn og foreldre (barneloven) 1. januar 1982, sist endret 18.6.2010 Lov om folketrygd (folketrygdloven) 1. mai 1982, sist endret 16.12.2011 Lov om sterilisering (steriliseringsloven) 1. januar 1978, sist endret 30.6.2006 Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) 5. august 1994, sist endret 24.6.2011 Lov om erstatning ved pasientskader mv.(pasientskadeloven) 15.juni 2001, sist endret 24.6.2011 Lov om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. (transplantasjonsloven) 9.februar 1973, sist endret 19.12.2008 Forskrift om pasientjournal 21. desember 2000, sist endret 2.12.2009 Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning 30. juni 2006, sist endret 27.5.2010 Artikler Aune, I. Dahlberg, U. & Ingebrigtsen, O. (2011) Relational Continuity as a model of care in practical midwifery studies British Journal of Midwifery 19, 8 Aune, I., Dahlberg, U. & Ingebrigtsen, O. (2011) Parents experiences of midwifery students providing continuity of care Midwifery, doi: 10.1016/j.midw.2011.06.006 Dahlø, R. & Laache, I. (2012) Overgrep i barndommen en utfordring for jordmødre Jordmora 1 Side 23

Ressurslitteratur for alle emner Antonovsky, A. (2005, 2.utg.) Hälsans Mysterium Stockholm: Natur og Kultur. Bakketeig, L. & Magnus, P. (2003) Epidemiologi Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Balaskas, J. (2004) The water birth book Thorsons Bick, D., MacArthur, C. & Winter, H. (2009) Postnatal Care. Evidence and Guidelines for Management Churchill Livingstone, Elsevier Bjørnstad, N. (2003) Bekkenløsning på godt og vondt Oslo: Yrkeslitteratur as Brenna, L.R. (2007) Marasim Kristiansand: Høyskoleforlaget. Brodén, M. (2007, 2.utg.) Graviditetens muligheder: en tid hvor relationer skabes og udvikles København: Akademisk forlag Brudal, L. (2006) Positiv psykologi Bergen: Fagbokforlaget. Dalland, O. (2012, 5.utg.) Metode og oppgaveskriving for studenter Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Dunkley, J. (2000) Health Promotion in Midwifery Practice: A Resource for Health Professionals Edinburgh: Bailliére Tindall Dysthe, O., Hertzberg, F. & Hoel, T.L. (2010) Skrive for å lære Oslo: Abstrakt forlag as Forsberg, C. & Wengström, Y. (2007) Att gjöra systematiska litteraturstudier: värdering, analys och presentasjon av omvårdnadsforskning Stockholm: Natur och kultur Fraser, D.M. m.fl. (2009, 15.ed) Myles textbook for midwives Churchill Livingstone Elsevier Fraser, J. & Nolan, M. (2004) Child Protection. A Guide for Midwives Edinburgh: Books for Midwives, Elsevier Garratt, L. (2011) Survivors of childhood sexual abuse and midwifery practice CSA, birth and powerlessness UK: Radcliffe Publishing Ltd Grønseth, R. & Markestad, T. (2011, 3.utg.) Pediatri og pediatrisk sykepleie, kapittel: Det nyfødte barnet, sider: 229-248 Bergen: Fagbokforlaget MacDonald,S. & Magill-Cuerdan, J. (2011) Mayes Midwifery: a textbook for midwives. Edinburgh: Bailliére Tindall Mæland, J.G. (2010) Forebyggende helsearbeid i teori og praksis Oslo: Universitetsforlaget Hendrick, V. (Ed.) (2006) Psychiatric Disorders in Pregnancy and the Postpartum. Principles and Treatment. Totowa, N.J.: Humana Press. Side 24

Hunt, S.C. (2004) Poverty, Pregnancy and the Healthcare Professional Elsevier: Books for Midwives Ingemarsson, I. & Ingemarsson, E. (2006) Fosterövervakning med CTG Lund: Studentlitteratur Kirkengen, A.L. (2009, 2.utg.) Hvordan krenkede barn blir syke voksne Oslo: Universitetsforlaget Kirkham, M. (Ed.) (2010, 2.ed.) The midwife mother relationship England: Palgrave MacMillan Malterud, K. (2011, 3.utg.) Kvalitative metoder i medisinsk forskning En innføring Oslo: Universitetsforlaget Nortvedt. M.W., Jamtvedt, G., Graverholt, B. & Reinar, L.M. (2007) Å arbeide og undervise kunnskapsbasert Norsk Sykepleierforbund Odent, M. (1992) The Nature of Birth and Breast-feeding Westport, Conn: Bergin & Garvey Odent. M. (1994, 2.ed.) Birth reborn London: Souvenir Press Ohnstad, A. & Malterud, K. (Red.) (2006) Lesbiske og homofile i møte med helse- og sosialtjeneste. Side 84-98, 115-121 Oslo: Samlaget. Page, L.A. & McCandlish, R. (2006, 2.ed.) The New Midwifery. Science and Sensitivity in Practice Philadelphia, Pa: Churchill Livingstone, Elsevier Rannestad, T. (2006) Uten livmor Livet etter operasjonen Kristiansand: Høyskoleforlaget Raynor, M., Marshall, J.E. & Sullivan, A. (Ed.) (2005) Decision Making in Midwifery Practice Elsevier Churchill Livingstone Robson, S.E. & Waugh, J. (Ed.) (2008) Medical Disorders in Pregnancy A Manual for Midwives Oxford: Blackwell Publishing Rud, T., Moen, M.H. & Seeberg, T. (Red.) (2003) Klimakteriehåndboken Oslo: Gyldendal Norsk Forlag Schei, B. & Bakketeig, L. (Red.) (2007) Kvinner lider menn dør: folkehelse i kjønnsperspektiv Oslo: Gyldendal Akademisk Simkin, P. & Klaus, P.H. (2005) When Survivors Give Birth Understanding and Healing the Effects of Early Sexual Abus eon Childbearing Women Seattle, Wash: Classic Day Sjögren B. (Red.) (1998) Förlossningsrädsla Lund: Studentlitteratur Sjögren, B (Red.) (2005) Psykosocial obstetric Kropp och själ och barnafödande Lund: Studentlitteratur Side 25

Stables, D. & Rankin, J. (Ed.) (2005, 2.ed.) Physiology in Childbearing with Anatomy and Related Biosciences Elsevier Teigen, J. (Red.) Små føtter setter dype spor En samling av dikt og historier om det å miste et barn Commentum Forlag AS Tveiten, S. (2007) Den vet best, hvor skoen trykker: om veiledning i empowermentprosessen Bergen: Fagbokforlaget Walsh, D. (2007) Evidence-based Care for Normal Labour and Birth. A Guide for Midwives London: Routledge 20. Supplerende opplysninger: Ingen Side 26

HSJJ8004 - Fagutvikling og forskning i jordmorfaget 1. Emnekode: HSJJ8004 2. Emnenavn: Fagutvikling og forskning i jordmorfaget 3. Faglig nivå: Syklus 2, master 4. Omfang: 20 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: 6. Undervisningssemester: 4. semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: 10. Forventet læringsutbytte Kunnskap Studenten skal: gjennom en oppgave vise utdypende kunnskaper i et jordmorfaglig tema Ferdigheter Studenten skal kunne: utføre et søk etter relevant forsknings-, erfarings- og brukerbasert kunnskap innenfor selvvalgt tema analysere og forholde seg kritisk til relevant forskning innenfor selvvalgt tema vise evne til kritisk refleksjon og formidling av kvalitetsforberedende praksisnære problemstillinger skrive en monografi eller en oppgave i artikkelform om et jordmorfaglig tema Generell kompetanse Studenten skal kunne: reflektere over relevante faglige problemstillinger på en måte som bidrar til fagutvikling, eventuelt skaffe til veie ny viten via egen forskning 11. Emneinnhold I følge Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning, fastsatt 1. desember 2005, skal studentene utarbeide en fordypningsoppgave over et jordmorfaglig tema. Høgskolen har valgt at fordypningsoppgaven skal ha form som en monografi på 10000-12000 ord eller som en artikkel. Arbeidet kan være selvstendig eller gruppebasert (inntil 3 studenter). Problemstilling skal godkjennes av utdanningen. Studentene får tilbud om 4 timers veiledning. Karakterskala: Gradert skala A-F. 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformene i emnet omfatter ressursforelesninger, et seminar og skriving individuelt eller i gruppa med inntil 3 studenter. 13. Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Side 27

14. Vurderingsordning: Fagrelatert fordypningsoppgave enten som en monografi eller i artikkelform 15. Karakterskala: Gradert A-F 16. Ny/utsatt eksamen: Det legges til rette for ny og utsatt eksamen 17. Tillatte hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt 18. Emneansvarlig: 19. Læremidler: Kjerne- og ressurslitteratur og selvvalgt litteratur 20. Supplerende opplysninger: Ingen Side 28

HSJJ801P - Kliniske studier ved helsestasjon/svangerskapsomsorg 1. Emnekode: HSJJ801P 2. Emnenavn: Praktiske studier i svangerskapsomsorg 3. Faglignivå: Syklus 2, master 4. Omfang: 15 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: Ingen 6. Undervisningssemester: 1. -4. semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Oppdatert kunnskap fra Bachelor i sykepleie i relevante emner 10. Forventet læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om: om jordmors rolle i kommunehelsetjenesten det normale og kompliserte svangerskap og barseltid kommunikasjon og veiledning Ferdigheter Studenten kan: kartlegge kvinnens tilstand, identifisere individuelle behov og vurdere fosterets vekst og utvikling, informere om fosterdiagnostiske tilbud benytte helsepedagogiske prinsipper for å fremme kvinnens og fosterets helse forberede kvinnen og familien til fødselen og foreldreskap bruke tekniske hjelpemidler identifisere forandringer og avvik fra det normale og sette i verk hensiktsmessig tiltak dokumentere sine funn, utførte tiltak og oppfølgingsbehov foreta en seleksjon i forhold til fødested foreta et hjemmebesøk Generell kompetanse Det forventes at studenten kan ivareta oppfølging av et normalt svangerskap, samt ha innsikt i hvilke faktorer som kan indikere risiko ivareta oppfølgingen av et komplisert svangerskap reflektere over etiske problemstillinger kommunisere og samhandle med kvinnen/paret og andre yrkesgrupper 11. Emneinnhold Studenten skal ha veiledet praksis av jordmor ved helsestasjon i følgende funksjonsområder: Svangerskapsomsorg Foreldreforberedende samtaler/kurs Virksomhet ved helsestasjon for ungdom Hjemmebesøk, evt. både før og etter fødselen Barselgrupper evt. Side 29

12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Arbeidsformene veksler mellom utøvende jordmorarbeid under veiledning og selvstendig. 13. Obligatoriske arbeidskrav (Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning, fastsatt 1.desember 2005) Studenten skal utføre minst 100 prenatale undersøkelser 14. Vurderingsordninger Det skal inngås en praksisavtale og gjennomføres en midt- og sluttvurdering. Vurderingen tar utgangspunkt i vurderingsskjemaene og studentens egen plan for oppnåelse av forventet læringsutbytte. Det forventes mer av studenten ved slutt- enn ved midtvurderingen. Taksonomien kommer frem ved vurderingsskjemaene. 15. Karakterskala: Bestått/ikke bestått 16. Ny/utsatt vurdering: Dersom praksisperioden vurderes til ikke bestått vil ny praksisperiode bli tilrettelagt (Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Sør- Trøndelag 2008 5-2) 17. Tillatte hjelpemidler: Alle hjelpemidler tillatt 18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Det samme som ved parallelle teoristudier, prosedyrer, håndbøker 20. Supplerende opplysninger: Praksissted: Kommuner i fortrinnsvis i Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal Side 30

HSJJ802P, HSJJ803P, HSJJ804PKliniske studier i fødsels- og barselomsorg 1. Emnekode: HSJJ802P, HSJJ803P, HSJJ804P 2. Emnenavn: Praktiske studier i fødsels- og barselomsorg 3. Faglig nivå: Syklus 2, master 4. Omgang: 15 + 15 + 15 studiepoeng 5. Vektingsreduksjoner: 6. Undervisningssemester: 1. 4. semester 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Oppdatert kunnskap fra Bachelor i sykepleie i relevante emner 10. Forventet læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om den normale fødselen og barseltiden hvilke faktorer som kan indikere risiko hvordan bistå ved en komplisert fødsel og barseltid Ferdigheter: Studenten kan: vurdere fosterets posisjon, fødselens fremgang og kvinnens og fosterets tilstand gi smertelindring både ikke-medikamentelt og medikamentelt identifisere avvik under fødselen, vurdere samt iverksette relevante tiltak til riktig tid utføre tiltak og håndgrep for å forløse barnet, anlegge en episiotomi om nødvendig håndtere etterbyrdsfasen, estimere kvinnens blodtap, inspisere for rifter, inspisere placenta og hinner, suturere rifter og episiotomier gi psykososial støtte til kvinnen og familien, fremme tilknytning mellom mor og barn oppmuntre/tilrettelegge for brysternæring så snart som mulig etter fødselen og veilede for å fremme amming utføre fysisk undersøkelse av det nyfødte barn, inklusiv APGAR-score utføre nødvendige tiltak som letter overgangen til ekstrauterint liv, herunder resuscitering bruke partogram og journalføre sine funn, tiltak og oppfølgingsbehov vurdere samt iverksette relevante tiltak til riktig tid, både i forhold til barselkvinnen og det nyfødte barnet iverksette relevant helsehjelp ved erkjente psykososiale problemstillinger støtte foreldrene i sorgprosessen ved fødselen av et barn med utviklingsavvik, ved intrauterin eller neonatal død informere kvinnen/paret om seksualitet og familieplanlegging etter fødselen beherske bruken av tekniske hjelpemidler Generell kompetanse Det forventes at studenten kan bistå kvinnen ved en normal eller komplisert fødsel bistå den nye familien i barseltiden Side 31