Budsjett økonomiplan

Arkivsak-dok. 201603699-3 Arkivkode 150 Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr Vestfold Eldreråd 16.11.2016 26/16 Vestfold fylkeskommunale råd for funksjonshemmede 17.11.2016 28/16 Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse 21.11.2016 50/16 Hovedutvalg for samferdsel og areal 22.11.2016 101/16 Hovedutvalg for klima, energi og næring 23.11.2016 48/16 Hovedutvalg for utdanning 23.11.2016 43/16 Administrasjonsutvalget 24.11.2016 28/16 Fylkesutvalget 24.11.2016 118/16 Fylkestinget 15.12.2016 98/16 Budsjett 2017 - økonomiplan 2017-2020 Sammendrag Fylkesrådmannen legger med dette fram forslag til budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020. Kommentar til vedtakspunktene ligger i fylkesrådmannens bemerkninger. 1

Fylkesrådmannens innstilling 1. Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 for Vestfold fylkeskommune vedtas med slike rammer for driftsbudsjett og investeringsbudsjett: ØKONOMIPLAN 2017-2020 DRIFTSBUDSJETTET i 1000 kr B2016 2017 2018 2019 2020 Skatteinntekter 1 278 228 1 361 204 1 361 204 1 361 204 1 361 204 Inntektsutjamning 129 022 120 351 120 351 120 351 120 351 Statlig rammetilskudd 1 116 062 1 159 331 1 172 330 1 185 329 1 185 329 Andre statstilskudd 10 900 9 400 10 000 10 700 13 100 A Sum hovedinntekter 2 534 212 2 650 286 2 663 885 2 677 584 2 679 984 Regionalsektoren -562 370-578 773-592 173-590 173-590 173 Utdanningssektoren -1 329 413-1 342 448-1 336 548-1 330 848-1 330 548 Kultursektoren -100 869-102 619-104 119-103 619-103 619 Tannhelsesektoren -86 894-86 894-86 894-86 894-86 894 Sektor fellesformål -138 913-147 798-147 548-148 798-147 548 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper -24 603 0 0 0 0 Felles pensjonsutgifter -22 300-50 300-56 900-62 550-62 550 Kompensasjon for lønns- og prisvekst -29 700-75 600-75 600-75 600-75 600 Eliminering 15 097 0 0 0 0 B Sum sektorenes netto driftsutgifter -2 279 965-2 384 432-2 399 782-2 398 482-2 396 932 C Avskrivninger -124 000-128 000-133 000-137 000-137 000 D Brutto driftsresultat (A+B+C) 130 247 137 854 131 103 142 102 146 052 Renteinntekter og utbytte 13 800 11 900 9 100 9 100 10 725 Renteutgifter og andre finansutgifter -99 055-96 875-97 641-93 383-91 958 Avdrag på lån -98 636-96 179-100 862-105 819-111 819 E Netto finansutgifter -183 891-181 154-189 403-190 102-193 052 F Avskrivninger (motpost) 124 000 128 000 133 000 137 000 137 000 G Netto driftsresultat (D+E+F) 70 356 84 700 74 700 89 000 90 000 Avsetning til disposisjonsfond -27 275-15 000-20 000-9 000-10 000 Avsetning til bundne fond -80 710 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 0 300 15 300 0 0 Bruk av bundne fond 64 813 0 0 0 0 Overføring til investeringsbudsjettet -27 184-70 000-70 000-80 000-80 000 H Driftsbudsjett balanse 0 0 0 0 0 BUFFERFOND PR 31.12 203 075 254 951 274 951 280 951 287 951 FOND PREMIEAVVIK PR 31.12. 261 716 228 416 213 116 216 116 219 116 2

ØKONOMIPLAN 2017-2020 Overført * Ny Årsbud Prosjektets INVESTERINGSBUDSJETTET 2017 2017 2017 2018 2019 2020 ramme Finansieringsbehov i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveger - investeringsramme 70 103 66 857 136 960 157 988 151 300 111 300 Årlig ramme Tønsbergpakke 1-1 877 11 000 9 123 0 0 0 13 000 Bypakke Tønsbergregionen 7 675 27 875 35 550 41 400 0 0 100 000 SUM Fylkesveger 75 901 105 732 181 633 199 388 151 300 111 300 Horten vgs - nybygg 7 876 209 500 217 376 357 500 128 000 15 000 755 000 Prisstigningsreserve - Horten vgs 0 7 500 7 500 12 500 4 500 500 25 000 Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler 17 000 12 000 29 000 30 000 0 0 60 000 Sandefjord vgs - oppgradering 0 2 000 2 000 10 000 100 000 88 000 200 000 Nøtterøy vgs - praksisrom 0 9 000 9 000 0 0 0 10 000 Melsom vgs - adm bygg 0 6 500 6 500 0 0 0 6 500 Re vgs - anleggsteknikk 0 6 000 6 000 6 000 0 0 12 000 Varslingssystem 0 7 000 7 000 0 0 0 7 000 Ny Færder vgs avslutningsarbeider 1 462 0 1 462 0 0 0 5 000 Re vgs - bibliotek og klasserom 11 067 0 11 067 0 0 0 29 000 Greveskogen vgs - idrettsanlegg 2 141 0 2 141 0 0 0 2 700 Larvik Arena - mva justering 0-700 -700-700 0 0 Diverse skoleprosjekter 3 000 7 500 10 500 7 500 7 500 7 500 Årlig ramme SUM Utdanningsektor 42 546 266 300 308 846 422 800 240 000 111 000 Tannhelse - investeringsramme 2 000 2 000 4 000 3 000 5 000 5 000 Årlig ramme SUM Tannhelsesektor 2 000 2 000 4 000 3 000 5 000 5 000 IKT-investeringer 0 7 500 7 500 5 000 5 000 5 000 Årlig ramme Nytt trådløst nettverk hele VFK 0 500 500 0 0 0 8 500 SUM Fellesformål 0 8 000 8 000 5 000 5 000 5 000 Investeringsreserve 0 0 0 20 000 40 000 60 000 Årlig ramme Utgifter ved eiendomssalg 0 1 500 1 500 2 000 0 0 Sum Konsern 0 1 500 1 500 22 000 40 000 60 000 SUM INVESTERINGER 120 447 383 532 503 979 652 188 441 300 292 300 Utlån fra VFK 0 34 600 34 600 0 0 0 Aksjekjøp 0 3 400 3 400 3 600 3 600 3 600 Avdrag 0 0 0 0 0 0 Avsetning til investeringsfond 0 31 657 31 657 1 657 1 657 71 657 SUM FINANSIERINGBEHOV 120 447 453 189 573 636 657 445 446 557 367 557 * Overført ubenyttet budsjett fra 2016 ØKONOMIPLAN 2017-2020 Overført * Ny Årsbud INVESTERINGSBUDSJETTET 2017 2017 2017 2018 2019 2020 Finansiering i 1000 kr 1 2 (1+2) Låneopptak 86 312 194 611 280 923 326 577 279 296 78 633 Salg av fast eiendom 0 30 000 30 000 0 0 70 000 Investeringstilskudd 0 17 799 17 799 10 254 1 939 1 929 Mva-kompensasjon 21 761 71 663 93 424 123 689 84 497 56 170 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 12 374 34 516 46 890 36 925 825 825 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 120 447 348 589 469 036 497 445 366 557 207 557 Fra driftsbudsjettet 0 70 000 70 000 70 000 80 000 80 000 Bruk av investeringsfond 0 34 600 34 600 90 000 0 80 000 SUM FINANSIERING 120 447 453 189 573 636 657 445 446 557 367 557 3

2. Investeringsbevilgninger for 2017 kan disponeres uten ytterligere politisk behandling med følgende unntak: 2.1. Investeringer diverse skoleprosjekter: Plan forelegges hovedutvalg for utdanning 2.2. Veginvesteringer. Plan forelegges hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2.3. Fylkestinget får framlagt egen sak om varslingssystem for de videregående skolene. 3. Ved disponering av regnskapsresultatet for 2016 avsettes eventuelt positivt regnskapsresultat, utover mindreforbruk i sektorene, til bufferfondet. 4. Det fylkeskommunale skattøret for inntektsåret 2017 fastsettes lik de til enhver tid gjeldende maksimalsatser som Stortinget vedtar. 4

5. Følgende resultatmål vedtas: Nr Utfordring/tema Resultatmål 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 1.6 1.7 1.8 1.9 1.10 Videreutvikle rollen som utviklingsaktør Ivareta vegkapital (Handlingsprogrammet for fylkesveg). Øke fremføringshastigheten for kollektivtrafikk. (Handlingsprogrammet for fylkesveg). Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. (RPBA, NTP) Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres (Handlingsprogram for fylkesveg) Ta veksten i personaltransport med kollektivtransport, gåing og sykling (RPBA, NTP). Begrense veksten i personbiltrafikken på fylkesveiene i Vestfold. Anlegg for gående og syklende skal prioriteres der i kommunen der potensialet er størst for endret transportmiddelvalg. Sykkel, gange, kollektivtrafikk, beredskap- og næringstrafikk prioriteres. (HP for fylkesveg). Klimaskadelige utslipp skal reduseres (RPBA) Reduksjon i antall alvorlige ulykker (Handlingsprogram for fylkesveg og TS-plan). Nasjonalt mål: "Nullvisjonen En visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd." Alle nye tiltak som nybygg, rehabilitering og søknadspliktige vedlikeholdsoppgaver skal tilfredsstille universell utforming. Der det anlegges nye holdeplasser blir det stilt krav om universell utforming (HP for universell utforming i Vestfold fylkeskommune) Regional Andelen spurte som gir Vestfold Fylkeskommune høy score som regional utviklingsaktør Andel av veinettet som har tilfredsstillende dekkestandard. Andelen avganger i rute (inntil 3 minutter forsinket) på utvalgte strekninger. Årlig vekst i antall reisende med lokale bussruter. Kundetilfredshetsindikator (KTI) for lokal kollektivtrafikk. Vedtatt 2016 2017 2018 2019 2020 62 % 63 % 64 % 64 % 64 % 67 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 71 % 72 % 72 % 72 % 2 % 3 % 3 % 3 % 3 % 71 72 73 73 73 Årlig endring i personbiltrafikken 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % Årlig vekst i antall syklende i Vestfold Årlig endring i klimagassutslipp fra personbiler og lette kjøretøyer Maksimalt antall hardt skadde og drepte i Vestfoldtrafikken uavhengig av veitype Andel holdeplasser blant de 100 mest benyttede, som holder tilfredsstillende standard i forhold til universell utforming. 5 % 5 % 5 % 5 % 5 % -5 % -5 % -5 % -5 % -5 % 30 28 26 24 22 40 % 45 % 50 % 55 % 60 % 5

Nr Utfordring/tema Resultatmål Utdanning Vedtatt 2016 2017 2018 2019 2020 2.1 Fullføre og bestå 2.2 Sluttet vgs 2.3 Avbrudd lærlinger og lærekandidater 2.4 Elevmedvirkning 2.5 2.6 Mobbing, elever Andel elever, lærlinger som fullfører og består innen fem år skal minst være Andelen som slutter i løpet av skoleåret skal være mindre enn Andelen som avbryter opplæring i bedrift skal være mindre enn Skoler med økende andel elever som er med på å foreslå hvordan de skal arbeide med fagene. Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet Skoler med synkende andel elever som oppfatter å være mobbet av lærer 75 % 75 % 75 % 75 % 75 % 3,9 % 3,9 % 3,8 % 3,7 % 3,7 % 6,5 % 6,5 % 6,0 % 5,5 % 5,5 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 2.7 Snittkarakter i eksamen norsk, VG3, skal ligge over landsgjennomsnittet med minst 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 2.8 2.9 Karakterer Snittkarakter i tverrfaglig eksamen, lokalt gitt yrkesfag skal minst være Snittkarakter i matematikk, yrkesfag vg1, standpunkt skal minst være 3,74 3,74 3,74 3,7 3,7 3,26 3,26 3,26 3,2 3,2 2.10 Snittkarakter i matematikk, studieforberedende, vg1, standpunkt skal minst være 3,25 3,25 3,25 3,2 3,2 Nr Utfordring/tema Resultatmål 3.1 Kultursektoren 3.2 3.3 3.4 Kultur, idrett og friluftsliv Kultur, idrett og friluftsliv/ Folkehelse/ Kulturarv Fylkesbiblioteket i Vestfold 3.5 Folkehelse Kultur Tilfredshet fra deltakere i kompetansekalenderen for offentlig og frivillig sektor i Vestfold. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5). Antall deltakere i forbindelse med gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring (UKM) skal øke. Kvalitetssikre og oppgradere skilting samt koordinere ny merking av 50 turstier i Vestfold. Publikumsdeltakelse på bibliotekarrangementer i Vestfold skal øke Kommunenes tilfredshet med fylkeskommunens rolle som samarbeidspart og pådriver i folkehelsearbeidet (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) Vedtatt 2016 2017 2018 2019 2020 90 % 90 % 90 % 90 % 90 % 10 % 10 % 5 % 5 % Fullført 10 15 10 10 Fullført 5 % 5 % 3 % 2 % Fullført 71 % 73 % 75 % 76 % 76 % 3.6 Kulturarv Øke kjennskapen til vikingtidsattraksjonene blant fastboende og tilreisende i Vestfold til 50% innen 2019 20 % 30 % 40 % 50 % Fullført 6

Nr Utfordring/tema Resultatmål 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 Å ivareta ønsket tannhelseutvikling Å gi et behandlingstilbud til de som trenger det mest Å gi et behandlingstilbud med god nok kvalitet Tannhelsetjenesten Andel av 5-åringene uten hull i tennene skal minst være Andel av 12-åringene som har hatt 5 eller flere tenner med hull skal være lavere enn Andel av 18-åringene som har hatt 9 eller flere tenner med hull, skal være lavere enn Andel barn og unge som skal være undersøkt og behandlet i løpet av kalenderåret Antall skriftlige klager på feil eller mangelfull behandling eller på personalets adferd, skal være lavere enn Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året Vedtatt 2016 2017 2018 2019 2020 84 % 84 % 85 % 85 % 86 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % 10 % 10 % 9 % 9 % 8 % 63 % 63 % 63 % 63 % 63 % 5 5 4 4 4 2 300 (3,9 %) 2 300 (3,9 %) 2 100 (3,4 %) 2 000 (3,4 %) 1 950 (3,3 %) 4.7 4.8 Effektiv ressursutnyttelse Andel planlagt undersøkt og behandlet i løpet av året Netto driftsutgifter pr. person med gratis tannhelsetilbud skal være lavere enn gjennomsnitt for alle fylker (unntatt Oslo) Ny 100% 100% 100% 100% -10 % -10 % -10 % -10 % -10 % 7

Nr Utfordring/tema Resultatmål 5.1 Sykefravær Fellesformål Sykefravær i organisasjonen skal ikke overstige Vedtatt 2016 2017 2018 2019 2020 5,6 % 5,6 % 5,5 % 5,5 % 5,5 % 5.2 Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leder. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 86 % Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % 5.3 Tillit til ledelsen Andel ansatte som utrykker at de har stor tillit til sin nærmeste leders ledergruppe. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 66 % Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % 5.4 Forbedring og utvikling Andel ansatte som utrykker at de er fornøyd med måten forbedrings- og utviklingsprosesser gjennomføres på. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 63 % Måles ikke 60 % Måles ikke 60 % 5.5 Medarbeidersamtale/ utviklingssamtale Andel ansatte som i løpet av siste 12 mnd har hatt medarbeidersamtale/ utviklingssamtale med sin leder 96 % Måles ikke 97 % Måles ikke 97 % 5.6 Psykososialt arbeidsmiljø Andel ansatte som utrykker at de er tilfreds med det psykososiale arbeidsmiljøet. (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 86 % Måles ikke 85 % Måles ikke 85 % 5.7 Aktivt engasjerte personalgrupper Andel arbeidsgrupper som er aktivt engasjerte 71 % Måles ikke 65 % Måles ikke 65 % 5.8 Informasjon Andel ansatte som uttrykker at de har god nok informasjon (Skårer 4 eller bedre på en skala fra 1-5) 70 % Måles ikke 76 % Måles ikke 76 % 5.9 Omdømme hos mediene Mediene skal være tilfredse med fylkeskommunens samarbeid, tilgjengelighet, troverdighet, svarkvalitet og kontakt. (Måles på en skala fra 1-10) 7,3 7,4 7,5 7,5 7,5 Tønsberg, 31.10.2016 Øyvind Sørensen fylkesrådmann Lisbeth Eek Svensson direktør Vedlegg: Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 8

Saker til behandling og eventuelle vedlegg til sakene ligger på www.vfk.no. Se under Snarvei og velg Politikk: møter og saker. Direktelink til Politiske møter og saker: http://opengov.cloudapp.net/meetings/vestfoldfk 9

Fylkesrådmannens bemerkninger: Videre behandling Her i bemerkningene blir det gitt tekniske og generelle kommentarer til budsjettdokumentet og den videre behandlingen, samt omtale av enkelte vedtakspunkter. Behandling av budsjett og økonomiplan Budsjettet offentliggjøres 02. november Fylkesutvalget avgir sin innstilling 24. november Fylkestingets behandler budsjett- og økonomiplan 15. desember Budsjettdokumentet I budsjettdokumentet gir fylkesrådmannen en utfyllende dokumentasjon av forslaget til budsjett og økonomiplan. Dokumentet fokuserer særlig på de endringer som budsjett og økonomiplan inneholder. Kapittel 1-2 omhandler VFKs samlede økonomiske situasjon og fylkesrådmannens kommentarer. Kapittel 3-8 omhandler sektorene og tjenesteproduksjonen. Kapitel 9-10 gir utfyllende kommentarer om finans, eksterne rammebetingelser som skatt, statstilskudd, pensjon, lønnsoppgjør samt disponering av netto driftsresultat. Vedleggene 1-2 inneholder forskriftenes budsjettskjemaer og reglement for finansforvaltning. Budsjettreglementet Fylkesrådmannen vil til fylkestingets møte 15.12.2016 legge fram egen sak om endringer i budsjettreglementet. Netto budsjettrammer Budsjett og økonomiplan er overordnet alle andre interne planer. Det betyr at budsjettrammene som vedtas i forbindelse med budsjettet er bindende for sektorenes drift så lenge det ikke blir fattet andre vedtak gjennom året. Fylkesrådmannens forslag til budsjett er et rammebudsjett. I likhet med tidligere år forutsettes det at sektorene og den enkelte virksomhet har stor grad av frihet til å disponere midler innenfor tildelt netto budsjettramme. Hovedutvalgene er i budsjettreglementet gitt myndighet til å foreta prioriteringer innenfor sektorenes rammer om ikke fylkestingets budsjettvedtak har lagt begrensninger på dette. Et rammebudsjett innebærer at sektoren innenfor tildelte rammer forsøker å oppfylle fylkestingets intensjoner med budsjettopplegget og gjennomfører konkrete vedtak knyttet til innretningen av tjenestetilbud, satsingsområder og resultatmål. I sektorkapitlene er det redegjort nærmere for hvordan sektorrammene fordeler seg på budsjettområder. Innstillingens pkt 3 - disponering av regnskapsresultat for 2016 I likhet med budsjettvedtakene for de siste årene har fylkesrådmannen tatt inn et vedtakspunkt der fylkestinget vedtar føringer for disponering av et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2016. Denne disponeringen foretas av fylkestinget i april ved behandling og godkjenning av årsregnskapet for 2016. 10

Etter fylkesrådmannens vurdering bør viktige økonomivedtak fattes på grunnlag av en overordnet og helhetlig vurdering av fylkeskommunens økonomi. Slike vedtak bør derfor inngå som en del av fylkestingets årlige behandling av budsjett og økonomiplan, så langt dette er mulig. I tabellene i denne saken er ikke et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2016 innarbeidet. Fylkesrådmannen anbefaler at et eventuelt positivt regnskapsresultat for 2016, etter at eventuelle mindreforbruk er overført til sektorene, anvendes til å styrke Bufferfondet. For øvrig vil fylkesrådmannen understreke at disponering av regnskapsresultatet ikke bør anvendes til finansiering av nye varige driftsutgifter. Nedenfor er det forklaring på en del forkortelser som er brukt i budsjettdokumentet: AFP Avtalefestet pensjon AKS Arbeidslivets kulturseilas BTV Buskerud, Telemark, Vestfold DKS Den kulturelle skolesekken ESA EØS-avtalens overvåkingsorgan EØS-avtalen Avtalen som regulerer Norges samarbeid med EU FFM Fellesformål sektor FYR Fellesfag-yrkesretting-relevans FT Fylkestinget FU Fylkesutvalget FV Fylkesvei HELFO Helseøkonomiforvaltningen HKEN Hovedutvalg for klima, energi og næring HSA Hovedutvalg for samferdsel og areal HKIF Hovedutvalg for kultur, idrett og folkehelse HU Hovedutvalg HP Handlingsprogrammet for fylkesveg IKO Identifisering, kartlegging og oppfølging. IKS Interkommunalt selskap (selskapsform iht Kommunelovens 27) IKT Informasjons- og kommunikasjonsteknologi KBV Kompetansebyggeren Vestfold KML Kulturminneloven KLD Klima- og miljødepartementet KLU Kompetansesenteret for læringsutvikling KLP Kommunal Landspensjonskasse KOSTRA Kommune Stat Rapportering (nasjonal statistikk) KP Kommuneproposisjonen KIF Kultur, idrett og friluftsliv KRD Kommunal og regionaldepartementet KRS(F) Kommunal regnskapsstandard (foreløpig) KS Kommunenes sentralforbund KTI Kundetilfredshetsindikator KUD Kulturdepartementet KVU Konseptvalgutredning LO Landsorganisasjonen MfM Marked for musikk MOTIV Modell for tildeling av vedlikeholdsmidler Mva Merverdiavgift (moms) NHO Næringslivets Hovedorganisasjon 11

NDLA Nasjonal Digital Læringsarena NIBOR Norwegian Inter Bank Offered Rate NTP Nasjonal transportplan NB Nasjonalbudsjettet NC MNT Norwegian Center of Expertise Micro Nano Technology OT Oppfølgingstjenesten PBL Plan og bygningsloven PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste PULS Pedagogisk Utviklings- og Lærings- Speil RA Riksantikvaren RNB Revidert nasjonalbudsjett RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk RPS Regional planstrategi RPVI Regional plan for verdiskapning og innovasjon RUF Regionalt utviklingsfond RVU Reisevaneundersøkelse SAS Skoleadministrativt system SKP Strategisk kulturplan- og idrettsplan SMI Skolen for sosiale og medisinske institusjoner SPK Statens pensjonskasse SSB Statistisk sentralbyrå SLH AS Sandefjord Lufthavn AS SSØ Senter for Statlig Økonomistyring TKS Tannhelsetjenestens Kompetansesenter Sør TBU Teknisk beregningsutvalg UKM Ungdommens Kulturmønstring UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization VEMU Vestfoldmuseene IKS VFK Vestfold fylkeskommune Vg1-3 Videregående trinn 1-3 VGO Videregående opplæring VGS Videregående skole VIKS Vestfold interkommunale kontrollutvalgssekretariat VIK Vestfold Idrettskrets VKR Vestfold kommunerevisjon VKT Vestviken kollektivtrafikk AS VOIS Vestfold Offentlige Innkjøps Samarbeid VRI Virkemidler for Regional Innovasjon (program i regi av Forskningsrådet) 12

Innhold Fylkesrådmannens kommentarer... 17 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020... 19 Økonomisk strategi... 19 Grunnleggende budsjetteringsprinsipper... 19 Driftsbudsjettet... 19 2.3.1 De frie hovedinntektene... 21 2.3.2 Sektorenes netto driftsutgifter... 21 2.3.3 Finansutgifter... 23 2.3.4 Fondsavsetninger... 23 2.3.5 Overføring til investeringsregnskapet... 23 Investeringsbudsjettet... 24 2.4.1 Finansieringsbehov... 24 2.4.2 Finansiering av investeringene... 25 Regionalsektoren... 27 Presentasjon av regionalsektoren... 27 Driftsbudsjettet... 27 Investeringsbudsjettet... 28 Resultatmål... 31 Budsjettområdene... 33 3.5.1 Regionalavdelingen... 33 3.5.2 Fylkesveier... 35 3.5.3 Kollektivtrafikk... 38 3.5.4 Andre samferdselstiltak... 40 3.5.5 Regional planlegging... 42 3.5.6 Regional næringsutvikling... 45 Utdanningssektoren... 49 Presentasjon av utdanningssektoren... 49 Driftsbudsjettet... 50 Resultatmål... 51 4.3.1 Resultatmåltemaer... 51 4.3.2 Arbeid for å bedre gjennomføring... 55 Budsjettområdene... 58 4.4.1 Videregående skoler... 58 4.4.2 Opplæring i bedrift... 60 4.4.3 Voksenopplæring... 63 4.4.4 Andre virksomheter... 64 4.4.5 Opplæring i kriminalomsorgen... 65 4.4.6 Utdanning stab... 65 13

4.4.7 Fellesoppgaver... 66 Investeringsbudsjettet... 68 4.5.1 Prosjekter med ny bevilgning... 68 4.5.2 Rebudsjettert fra 2016... 70 Kultursektoren... 71 Presentasjon av kultursektoren... 71 Driftsbudsjettet... 74 Investeringsbudsjettet... 75 Resultatmål... 75 Budsjettområdene... 77 5.5.1 Kultur, idrett og friluftsliv... 77 5.5.2 Folkehelse... 81 5.5.3 Fellestjenester - museumsområdet... 83 5.5.4 Fylkesbiblioteket... 86 5.5.5 Kulturarv... 88 5.5.6 Kultur felleskostnader... 90 5.5.7 Kultur stab... 91 Tannhelsesektoren... 93 Presentasjon av tannhelsesektoren... 93 Driftsbudsjettet... 93 Investeringsbudsjettet... 93 Resultatmål... 94 Budsjettområdene... 95 6.5.1 Tannhelsesektoren... 95 Spesielle emner... 100 6.6.1 Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør IKS (TKS)... 100 6.6.2 Tannhelsetilbud til pasienter med angst for tannbehandling... 100 Sektor for fellesformål... 101 Presentasjon av sektoren... 101 Driftsbudsjettet... 101 Investeringsbudsjettet... 102 Resultatmål... 103 Budsjettområdene... 104 7.5.1 Politisk styring, kontroll, tillitsvalgte, fellesutgifter... 104 7.5.2 Fylkesutvalgets disposisjonskonto... 106 7.5.3 Regionalt utviklingsfond (RUF)... 107 7.5.4 Fylkesrådmannens stabsfunksjoner... 107 Spesielle emner... 111 Deltakelse i selskaper... 113 14

Frie inntekter og generelle rammebetingelser... 115 Frie hovedinntekter... 115 9.1.1 Statlig rammetilskudd... 115 9.1.2 Skatt og inntektsutjevning... 116 Andre frie statstilskudd... 117 Lønnsreserven... 117 Prisreserven... 118 Pensjonskostnader... 118 9.5.1 Sektorenes premieutgifter... 118 9.5.2 Felles pensjonskostnader... 119 9.5.3 Nærmere om premieavviket... 119 9.5.4 Nøytralisering av premieavviket... 120 Finans renter og avdrag, lånegjeld... 121 Finanssituasjonen og basis for renteanslag... 121 Renteinntekter og aksjeutbytte... 121 Rente- og avdragsutgifter... 121 Låneopptak og lånegjeld... 122 Rentenivå... 123 Disposisjoner... 127 Disposisjonsfond (ubundne driftsfond)... 127 11.1.1 Bufferfondet... 127 11.1.2 Fond premieavvik... 128 Bundne driftsfond... 128 Overføring til investeringsbudsjettet... 129 Ubundet investeringsfond... 129 VEDLEGG 1 Forskriftenes budsjettskjemaer... 130 VEDLEGG 2 Reglement for finansforvaltning... 133 15

16 Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020

Fylkesrådmannens kommentarer Forsterket satsning på «grønne valg» Horten videregående skole skal bygges som et plusshus med «outstanding» standard. Biogass skal benyttes på bussene og budsjettrammene til kollektivtrafikken er prioritert. Fra 2010 har rammene økt med nesten 50% til kollektivtrafikken og dette er en dobbel økning av rammen i forhold til andre formål. Grønne valg preger også investeringene på fylkesveiene hvor over halvparten benyttes til bygging av gang- og sykkelveier. Dette har bidratt til at Vestfold nå har 218 kilometer med gang- og sykkelveier, en høy andel ift landet forøvrig. Videre benyttes 30% av investeringene på å tilrettelegge for kollektivtrafikken og den resterende delen til trafikksikkerhetstiltak som i stor grad tilgodeser myke trafikanter. Forslaget til økonomiplan viderefører og forsterker miljøfokuset i tidligere økonomiplaner. Nye Horten vgs skal stå ferdig til skolestart i 2019. I tillegg til nye skoler i Larvik og Tønsberg er det gjennomført en rekke mindre nybygg- og rehabiliteringsprosjekter, hovedsakelig i skole, men også i kulturbygg og fylkeshus. Dette bidrar til at Vestfold har moderne bygninger som generelt gir gode arbeidsforhold for elever og ansatte. Sandefjord vgs har varierende standard og funksjonalitet. Det er derfor innarbeidet bygging av et erstatningsbygg for deler av bygningsmassen i denne økonomiplanen. Fylkene overtok fylkesveiene i 2010 med et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er lovet økte bevilgninger til fylkeskommunene for å redusere vedlikeholdsetterslepet. Disse innsatsmidlene har foreløpig vært begrenset. En klar prioritering i Vestfold fylkeskommune har bidratt til at veistandarden ikke er blitt dårligere. Selv om Vestfold har fylkesveier som er blant de best vedlikeholdte i landet er det et stort behov for tiltak knyttet til dårlig drenering og veifundamenter. Endringer i klima kan gi ytterligere slitasje, og på sikt medføre store kostnader. Budsjettet for fylkesveiene er derfor årlig styrket med 10 mill kroner i tillegg til at det er innarbeidet en årlig investeringsramme på 10 mill kroner til utbedring av drenering og veifundamenter. VFK har en økonomisk strategi og har nedfelt et sett av budsjetteringsprinsipper for å møte det høye gjeldsnivået knyttet til planlagte og gjennomførte investeringer. Forslaget til økonomiplan viderefører disse med krav til netto driftsresultat, fond, gjeldstak og rentesikring av langsiktig gjeld. Fylkeskommunen har gjennom dette dannet et godt økonomisk grunnlag for de kommende samtalene med andre fylker om nye regioner. Hovedstørrelser i forslag til ny økonomiplan fremgår av tabellen nedenfor. DRIFTSBUDSJETTET Hovedstørrelser (mill kroner) B2016 P2016 2017 2018 2019 2020 Frie inntekter 2 534 2 554 2 650 2 664 2 678 2 680 Sektorenes netto driftsutgifter 2 280 2 326 2 384 2 400 2 398 2 397 Brutto driftsresultat 130 107 138 131 142 146 Netto driftsresultat 70 46 85 75 89 90 Bufferfondet pr 31.12 203 240 255 275 281 288 Fond premieavvik pr 31.12 262 229 228 213 216 219 Overføring til investeringsregnskapet 27 31 70 70 80 80 Årets investeringer mv 348 266 542 656 445 296 Gjeld pr 31.12 2 560 2 467 2 652 2 877 3 051 3 018 Indikatorer Brutto lånegjeld i % av frie driftsinntekter 101 % 97 % 100 % 108 % 114 % 113 % Netto driftsresultat i % av frie inntekter 2,8 % 1,8 % 3,2 % 2,8 % 3,3 % 3,4 % Tabell 1-1 Hovedstørrelser i budsjett og økonomiplan 2017-2020 17

Budsjett 2017 og økonomiplan 2017-2020 Økonomisk strategi De siste 10 årene har Vestfold fylkeskommune gjennomført betydelige investeringer i nye skoler og fylkesveier. Et høyt gjeldsnivå har bidratt til at fylkestinget har nedfelt noen retningslinjer for budsjetteringen: Krav til et netto driftsresultat på minimum 3%. Fond premieavvik skal tilsvare premieavviket. Bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs. ca. 300 mill. kroner. Kravet til egenfinansiering av investeringer er 15% (overføring fra drift til investeringsbudsjettet). Det innføres et gjeldstak på 2,85 mrd kroner i 2019 som deretter reduseres. Rentesikring av langsiktig gjeld. Grunnleggende budsjetteringsprinsipper Budsjett og økonomiplan for Vestfold fylkeskommune 2017-2020 er, i likhet med tidligere år, utarbeidet med grunnlag i følgende grunnleggende prinsipper: Inntektsrammen i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Lønns- og prisvekst i budsjettet følger forutsetningene i statsbudsjettet. Sektorenes budsjetter justeres for faktisk lønnsvekst og forventet prisvekst. Endringer i økonomiske rammer som følge av oppgaveendringer og endringer i øremerkede tilskudd legges uavkortet inn i sektorenes rammer. Pensjonskostnadene budsjetteres i tråd med prognoser fra pensjonsleverandørene. Finansinntekter og finansutgifter på hhv innskudd og lån med flytende rente beregnes med utgangspunkt i forutsetningene fra Norges Bank og anbefalinger fra Kommunalbanken. Driftsbudsjettet I forslag til budsjett 2017 øker inntektene med 116,1 mill. kroner sammenlignet med budsjett 2016. Dette er spesielt knyttet til en forventning om økte skatteinntekter i statsbudsjettet for 2017. Forslag til ny økonomiplan har et høyere gjeldsnivå enn fastsatte retningslinjer fra fylkestinget. Hovedårsaken er at økt standard på Ny Horten vgs øker investeringene med 95 mill kroner. Tidligere forventninger om et redusert gjeldsnivå etter 2019 blir ikke innfridd som følge av at det foreslås en oppgraderingen av Sandefjord vgs når Horten vgs tas i bruk. Fylkesrådmannen mener at bruddet med gjeldstaket kan aksepteres som følge av at bufferfondet er betydelig styrket i forslaget til økonomiplan. Økt handlingsrom i forslaget til økonomiplan er også knyttet til en forventning om et langvarig lavt rentenivå. Dette bidrar til at finansutgiftene ikke øker slik vedtatt økonomiplan legger til grunn. 19

Hovedstørrelsene i økonomiplanens driftsbudsjett fremgår av nedenstående tabell. DRIFTSBUDSJETTET (mill kr) B2016 P2016 2017 2018 2019 2020 Skatteinntekter 1 278,2 1 300,2 1 361,2 1 361,2 1 361,2 1 361,2 Inntektsutjamning 129,0 129,0 120,4 120,4 120,4 120,4 Statlig rammetilskudd 1 116,1 1 114,1 1 159,3 1 172,3 1 185,3 1 185,3 Andre statstilskudd 10,9 10,8 9,4 10,0 10,7 13,1 A SUM HOVEDINNTEKTER 2 534,2 2 554,1 2 650,3 2 663,9 2 677,6 2 680,0 Regionalsektoren -562,4-566,0-578,8-592,2-590,2-590,2 Utdanningssektoren -1 329,4-1 368,2-1 342,4-1 336,5-1 330,8-1 330,5 Kultursektoren -100,9-108,9-102,6-104,1-103,6-103,6 Tannhelsesektoren -86,9-87,1-86,9-86,9-86,9-86,9 Sektor fellesformål -138,9-143,6-147,8-147,5-148,8-147,5 Fylkeskommunens deltagelse i selskaper -24,6-17,1 0,0 0,0 0,0 0,0 Felles pensjonsutgifter -22,3-38,2-50,3-56,9-62,6-62,6 Kompensasjon for lønns- og prisvekst -29,7-9,3-75,6-75,6-75,6-75,6 Eliminering 15,1 12,3 0,0 0,0 0,0 0,0 B SEKTORENES NETTO DRIFTSUTGIFTER -2 280,0-2 326,1-2 384,4-2 399,8-2 398,5-2 396,9 C Avskrivninger -124,0-121,4-128,0-133,0-137,0-137,0 D BRUTTO DRIFTSRESULTAT (A+B+C) 130,2 106,5 137,9 131,1 142,1 146,1 Renteinntekter og utbytte 13,8 14,4 11,9 9,1 9,1 10,7 Renteutgifter -99,1-98,0-96,9-97,6-93,4-92,0 Avdrag -98,6-98,6-96,2-100,9-105,8-111,8 E NETTO FINANSUTGIFTER -183,9-182,2-181,2-189,4-190,1-193,1 F Avskrivninger motpost 124,0 121,4 128,0 133,0 137,0 137,0 G NETTO DRIFTSRESULTAT (D+E+F) 70,4 45,7 84,7 74,7 89,0 90,0 Tidligere års merforbruk 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Avsetning til disposisjonsfond -27,3-37,6-15,0-20,0-9,0-10,0 Avsetning til bundne fond -80,7-94,6 0,0 0,0 0,0 0,0 Tidligere års mindreforbruk 0,0 90,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Bruk av disposisjonsfond 0,0 10,1 0,3 15,3 0,0 0,0 Bruk av bundne fond 64,8 77,9 0,0 0,0 0,0 0,0 Overføring til investeringsbudsjettet -27,2-31,0-70,0-70,0-80,0-80,0 H SUM DISPOSISJONER -70,4 15,6-84,7-74,7-89,0-90,0 I DRIFTSBUDSJETTETS BALANSE (G+H) 0,0 61,3 0,0 0,0 0,0 0,0 BUFFERFOND 203,1 240,0 255,0 275,0 281,0 288,0 FOND PREMIEAVVIK PR 31.12. 261,7 228,7 228,4 213,1 216,1 219,1 Netto driftsresultat i % av Hovedinntekter 2,8 % 1,8 % 3,2 % 2,8 % 3,3 % 3,4 % Gjeld pr 31.12 2 560 2 467 2 652 2 877 3 051 3 018 Fond premieavvik i % av premieavvik 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Avdragstakt (antall år) 25,2 25,2 25,7 26,3 27,2 27,3 Tabell 2-1 Driftsbudsjett og økonomiplan 2017-2020 20

2.3.1 De frie hovedinntektene Fylkeskommunens inntekter består av skatteinntekter og den statlige rammeoverføringen. Nytt inntektssystem for fylkeskommunene ble innført fra og med budsjettåret 2015 og innebærer at Vestfolds andel av rammetilskuddet øker. Som konsekvens av dette skal rammetilskuddet trappes opp gradvis med 65 mill kroner i perioden 2015-2019. Skatteinntektene, inkl. skatteutjevningen, er den størrelsen det er knyttet størst usikkerhet til. Kommunal- og moderniseringsdepartementet gir i beregningsteknisk dokumentasjon til statsbudsjettet («Grønt hefte») anslag på frie inntekter for fylkeskommunene. For 2017 er anslaget for Vestfold fylkeskommune 2,6 mrd kroner og dette innebærer en betydelig vekst i skatteinntektene også i 2017 på 5,3%. Skatteøret er holdt uendret, slik at veksten må komme fra lønns- og sysselsettingsvekst, der regjeringens anslag er på hhv 2,7% og 0,7%. 2.3.2 Sektorenes netto driftsutgifter I ny økonomiplan 2017-2020 er det funnet rom for å øke sektorrammene som følge av økning av inntekter og nedjustering av finanskostnadene sammenlignet med vedtatt økonomiplan. Tabellen nedenfor viser effekten av nye tiltak i sektorene sammenlignet med budsjett og økonomiplan 2016-2019: Nye tiltak i sektorene i 1000 kr 2017 2018 2019 2020 Sektorrammer i vedtatt økonomiplan 2016-2019 2 214 182 2 212 932 2 209 332 2 207 932 Nye tiltak (netto) 44 350 54 350 51 000 50 850 Sektorrammer i forslag til økonomiplan 2017-2020 2 258 532 2 267 282 2 260 332 2 258 782 Nye tiltak fordeler seg slik: Regional - Kollektivtrafikk 3 000 7 500 7 500 7 500 Regional - Fylkesveier 10 000 10 000 10 000 10 000 Regional - øvrige 4 000 4 000 4 000 4 000 Sum Regional 17 000 21 500 21 500 21 500 Utdanning 22 800 26 200 22 700 22 700 Kultur 2 500 4 000 4 000 4 000 Tannhelse 0 0 0 0 Sektor fellesformål 2 050 2 650 2 800 2 650 Tabell 2-2 Tabellen viser netto effekten av nye tiltak i sektorene. Tallene er før tekniske endringer og før kompensasjon for lønn- og prisstigning Regionalsektoren I budsjett og økonomiplan 2017-2020 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til regionalsektoren med 17 mill kroner i 2017 og 21,5 mill kroner i 2018-2020 sammenlignet med budsjett 2016 og økonomiplan 2016-2019. Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer (jf FT 39/19): Kollektivtrafikk, sykkel og gange Ivaretakelse av veikapital og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Oppfølging av regionale planer VFKs brede satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende. Dette har vært et prioritert område også i tidligere økonomiplaner. Området styrkes ytterligere med 3 mill kroner i 2017 og 7,5 mill kroner i hvert av årene 2018-2020. For å oppnå en nødvendig økning i rammen til kollektivtrafikken ble det vedtatt en omfordeling av budsjettmidler fra fylkesveiene i Budsjett og økonomiplan 2015-19. Denne omfordelingen skulle være midlertidig og omfordelingen reverseres med bakgrunn i inntektsøkningen i statsbudsjettet for 2017. Dette bringer rammen for fylkesvei tilbake til planlagt nivå før 2015 og legger til rette for å ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep. 21

Regionale planer er et av fylkeskommunens sterkeste verktøy i rollen som regional utviklingsaktør. Regional planlegging har økt i omfang siden 2011 og VFK har i dag ni regionale planer. Rammen økes som følge av et økende behov for ressurser til utvikling og oppfølging av vedtatte regionale planer. Utdanningssektoren I budsjett og økonomiplan 2017-2020 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til utdanningssektoren med 22,8 mill kroner i 2017, 26,2 mill kroner i 2018 og 22,7 mill kroner i 2019 og 2020 sammenlignet med budsjett og økonomiplan 2016-2019. Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Elevtall Økt lærlingtilskudd Utvidet opplæringsrett for minoritetsspråklige Utbedring låvetak Melsom vgs med 5 mill kroner Utgiftene i utdanningssektoren avhenger i stor grad av antall elever, lærlinger/lærekandidater og voksne i videregående opplæring. Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i elevtallet fremover og hvordan dette vil påvirke sektorens utgiftsnivå. Vedtatt økonomiplan tar utgangspunkt i SSBs befolkningsframskriving og legger til grunn en nedgang i antall elever. Elevtellingen høsten 2016 viser en økning i elevtall, noe som innebærer økt usikkerhet knyttet til estimatene i vedtatt økonomiplan. Fylkesrådmannen foreslår derfor å fjerne forutsetningen om elevtallsreduksjon i økonomiplanen for 2017-2020 og kun justere budsjettrammen for kjente endringer i inneværende skoleår. Dette innebærer en styrking av sektorrammen i forhold til vedtatt økonomiplan med 12,3 mill kroner i 2017, 17,7 mill i 2018, og 15,7 mill i 2019 og 2020. Satsen for tilskudd til lærebedrifter fastsettes sentralt. Fylkeskommunen kompenseres for økte satser gjennom rammetilskuddet og disse midlene legges uavkortet inn i sektorens rammer, jf også budsjetteringsprinsippene i kap 2.2. Dette innebærer en styrking av sektorrammen med 4,8 mill kroner. Personer som har fullført videregående skole i utlandet har i dag ikke rett til videregående opplæring i Norge. Kunnskapsdepartementet vil foreslå en endring i opplæringsloven slik at disse nå vil få rett til videregående opplæring fra skoleåret 2017/18. Fylkeskommunene kompenseres for økte utgifter gjennom rammetilskuddet og midlene legges uavkortet inn i sektorens ramme. Dette innebærer en styrking av sektorrammen med 2,2 mill kroner. Kultursektoren I budsjett og økonomiplan 2017-2020 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til kultursektoren med 2,5 mill kroner i 2017 og 4 mill kroner fra 2018 sammenlignet med budsjett 2016. Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Oppfølging av strategisk kulturplan Folkehelse Formidlingssenter på Kaupang Budsjettet styrkes med 1 mill kroner til arbeidet med å opprettholde kvaliteten og utvikle innholdet i formidlingsordningene Marked for musikk og Kulturtanken, inkludert Den kulturelle skolesekken. Budsjettet for folkehelse styrkes med 1 mill kroner for å opprettholde/muliggjøre fylkeskommunens rolle som understøtter og gjennomføringsaktør. Budsjettet foreslås styrket med 0,5 mill kroner i 2017 og 2 mill kroner fra 2018 for å møte VFKs forpliktelser knyttet til FT-vedtak og avtale med Larvik kommune om formidlingssenter på Kaupang. 22

Sektor fellesformål I budsjett og økonomiplan 2017-2020 foreslår fylkesrådmannen en styrking av rammene til sektor fellesformål med 2,05 mill kroner i 2017, 2,65 mill kroner i 2018, 2,8 mill kroner i 2019 og 2,65 mill kroner i 2020. Styrkingen av rammene er begrunnet i følgende hovedutfordringer: Digitaliseringsarbeidet Vedlikehold fylkeshuset Fylkesrådmannen foreslår å øke rammen med 1,1 mill kroner i 2017 og 1,6 mill fra 2018 for å gjennomføre tiltak i Digitalstrategi 2016-2019. Fylkesrådmannen foreslår å øke budsjettrammen for drift og vedlikehold av fylkeshuset med 0,9 mill kroner fra 2017. Dette er begrunnet med utgangspunkt i en detaljert kartlegging av driftsutgifter og nødvendige vedlikeholdstiltak. Tannhelsesektoren Tannhelsesektoren er ikke styrket sammenlignet med gjeldende økonomiplan. 2.3.3 Finansutgifter Den langsiktige gjelden vil øke videre frem mot 2019 som følge av byggingen av ny Horten videregående skole som plusshus og fortsatt høy investeringsaktivitet innen gang- og sykkelvei, kollektivtiltak/trafikksikring. I forslag til ny økonomiplan for 2017-2020 er det i tillegg innarbeidet en oppgradering av Sandefjord vgs med 200 mill kroner. Dette øker langsiktig gjeld til 3051 mill kroner i 2019. Dette er over den grensen fylkestinget har fastsatt. Dette er nødvendig for å kunne gjennomføre nødvendige oppgraderingen av Sandefjord vgs. Fylkesrådmannen legger stor vekt på å overholde retningslinjene fra fylkestinget. Ut fra en totalvurdering mener fylkesrådmannen at økningen kan aksepteres som følge av at bufferfondet nå bringes tilbake opp mot planlagt nivå fra før 2016. Dette er 84 mill kroner høyere enn i vedtatt økonomiplan. I forslag til ny økonomiplan er avdragsbelastningen tatt ned mot minimumskravene i kommuneloven og renteforutsetningene er justert ned i samsvar med offisielle prognoser fra Norges Bank. Dette har resultert i at finanskostnadene for perioden 2017-20 er redusert med 28 mill kroner sammenlignet med gjeldende økonomiplan. 2.3.4 Fondsavsetninger Fylkestinget har som målsetning at bufferfondet bør tilsvare 10% av langsiktig gjeld og 3 måneders lønnsutbetaling, dvs ca 300 mill kroner. Dette har vært retningsgivende for de siste års økonomiplaner hvor fondssituasjonen er betydelig styrket. Den planlagte oppbygningen av bufferfondet ble tatt noe ned som følge av reduserte inntekter i budsjett 2016 i forhold til tidligere forutsetninger. Økte inntekter i budsjett 2017 gjør det mulig å styrke bufferfondet tilbake mot planlagt nivå før 2016. Ved utgangen av økonomiplanperioden vil bufferfondet tilsvare fylkestingets målsetning på 300 mill kroner. Oppbygging av bufferfondet er en viktig forutsetning for å kunne håndtere det høye gjeldsnivået. 2.3.5 Overføring til investeringsregnskapet Selv om skoleutbyggingsprogrammet avsluttes med Ny Horten vgs i 2019, vil det være behov for å gjennomføre investeringer også etter 2019. For å unngå en ytterligere økning i gjelden fremover må kommende investeringer i større grad finansieres ved overføring fra driften (egenfinansiering). Budsjetteringsprinsippene innebærer at egenfinansiering skal øke til 15%. Budsjetterte overføringer fra drift til investeringer er i vedtatt budsjett 2016 på 27 mill kroner. I forslag til økonomiplan 2017-2020 er dette trappet gradvis opp til 80 mill kroner i 2019. Ved beregningen av nødvendig overføring fra driftsbudsjett til investeringsbudsjett er det tatt utgangspunkt i et estimert årlig investeringsbehov på 200 mill kroner til fylkesveier og skolebygg. 23

Investeringsbudsjettet 2.4.1 Finansieringsbehov Samlede investeringer i økonomiplan 2017-2020 beløper seg til 1 890 millioner kroner og fordeler seg med 57% til skolebygg, 34% til fylkesvei og 10% til øvrige tiltak. Investeringene er i stor grad en videreføring av vedtatt økonomiplan. Det er innarbeidet nye prosjekter for ca 230 millioner kroner, hvorav 200 millioner kroner til oppgradering av Sandefjord videregående skole. Tabellen nedenfor viser investeringene fordelt på sektor. En nærmere beskrivelse av prosjektene fremkommer i sektorkapitlene. INVESTERINGSBUDSJETTET Overført fra Ny Årsbudsjetter Prosjekt Finansieringsbehov 2016* 2017 2017 2018 2019 2020 ramme Beløp i 1000 kr 1 2 (1+2) Fylkesveier - investeringsramme 70 103 66 857 136 960 157 988 151 300 111 300 Årlig ramme Tønsbergpakke 1-1 877 11 000 9 123 0 0 0 13 000 Bypakke Tønsbergregionen 7 675 27 875 35 550 41 400 0 0 100 000 SUM Fylkesveier 75 901 105 732 181 633 199 388 151 300 111 300 Horten vgs - nybygg 7 876 209 500 217 376 357 500 128 000 15 000 755 000 Prisstigningsreserve - Horten vgs 0 7 500 7 500 12 500 4 500 500 25 000 Sandefjord vgs - kroppsøvingslokaler 17 000 12 000 29 000 30 000 0 0 60 000 Sandefjord vgs - oppgradering 0 2 000 2 000 10 000 100 000 88 000 200 000 Nøtterøy vgs - praksisrom 0 9 000 9 000 0 0 0 10 000 Melsom vgs - adm bygg 0 6 500 6 500 0 0 0 6 500 Re vgs - anleggsteknikk 0 6 000 6 000 6 000 0 0 12 000 Varslingssystem 0 7 000 7 000 0 0 0 7 000 Ny Færder vgs avslutningsarbeider 1 462 0 1 462 0 0 0 5 000 Re vgs - bibliotek og klasserom 11 067 0 11 067 0 0 0 29 000 Greveskogen vgs - idrettsanlegg 2 141 0 2 141 0 0 0 2 700 Larvik Arena - mva justering 0-700 -700-700 0 0 Diverse skolerosjekter 3 000 7 500 10 500 7 500 7 500 7 500 Årlig ramme SUM Utdanningsektor 42 546 266 300 308 846 422 800 240 000 111 000 Tannhelse - investeringsramme 2 000 2 000 4 000 3 000 5 000 5 000 Årlig ramme SUM Tannhelsesektor 2 000 2 000 4 000 3 000 5 000 5 000 IKT-investeringer 0 7 500 7 500 5 000 5 000 5 000 Årlig ramme Nytt trådløst nettverk hele VFK 0 500 500 0 0 0 8 500 SUM Fellestiltak 0 8 000 8 000 5 000 5 000 5 000 Investeringsreserve 0 0 0 20 000 40 000 60 000 Årlig ramme Utgifter ved eiendomssalg 0 1 500 1 500 2 000 0 0 Sum Konsern 0 1 500 1 500 22 000 40 000 60 000 SUM INVESTERINGER 120 447 383 532 503 979 652 188 441 300 292 300 Utlån fra VFK 0 34 600 34 600 0 0 0 Aksjekjøp 0 3 400 3 400 3 600 3 600 3 600 Avdrag 0 0 0 0 0 0 Avsetning til investeringsfond 0 31 657 31 657 1 657 1 657 71 657 SUM FINANSIERINGBEHOV 120 447 453 189 573 636 657 445 446 557 367 557 Tabell 2-3 Investeringsbudsjettet 2017-2020 * Kommuneloven innebærer at investeringsbevilgningene er årsavhengige. Dette innebærer at fylkestinget må bevilge på nytt ubenyttede investeringsmidler ved regnskapsårets slutt. I ovenstående tabell er det av den grunn skilt mellom slike gjenbevilgninger (kolonnen «Overført fra 2016») og helt nye bevilgninger (kolonnen «Ny 2017»). 24

For at nivået på investeringer skal være realistisk, er det tatt høyde for at det i framtiden vil komme prosjekter som per i dag ikke er konkretisert. Økonomiplanen inneholder derfor en årlig investeringsreserve fra 2018. Det vil kunne argumenteres for at nye prosjekter vil overstige dette beløpet, men økonomiplanen har ikke rom for å kunne innarbeide større beløp. Dette innebærer at fylkeskommunen fremover må innstille seg på et lavere investeringsnivå og prioritere strengt mellom framtidige investeringsbehov. 2.4.2 Finansiering av investeringene Fylkesrådmannens forslag til finansiering av investeringsbudsjettet er som følger: INVESTERINGSBUDSJETTET Årsbud Sum Andel Finansiering 2017 2018 2019 2020 2017-2020 2017-2020 Beløp i 1000 kr Låneopptak 280 923 326 577 279 296 78 633 965 429 47 % Salg av fast eiendom 30 000 0 0 70 000 100 000 5 % Investeringstilskudd 17 799 10 254 1 939 1 929 31 921 2 % Mva-kompensasjon 93 424 123 689 84 497 56 170 357 780 17 % Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 46 890 36 925 825 825 85 465 4 % Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 % Sum ekstern finansiering 469 036 497 445 366 557 207 557 1 540 595 75 % Fra driftsbudsjettet 70 000 70 000 80 000 80 000 300 000 15 % Bruk av investeringsfond 34 600 90 000 0 80 000 204 600 10 % SUM FINANSIERING 573 636 657 445 446 557 367 557 2 045 195 100 % Tabell 2-4 Finansiering av investeringer i økonomiplan 2017-2020 Samlet låneopptak i 4-årsperioden er estimert til 965 mill kroner og utgjør 47% av investeringene i 4-års perioden. Mva-kompensasjonsordningen finansierer 358 mill kroner eller 17 % av investeringene. Overføringer fra driften ble etablert som prinsipp i økonomiplanen 2014-2017, og finansierer 300 mill kroner. Bruk av investeringsfond finansierer 205 mill kroner, og dekker blant annet egenkapitaltilskudd i Sandefjord Lufthavn Torp som ikke kan lånefinansieres. Salg av fast eiendom finansierer 100 mill kroner og gjelder Grefsrud (2017) og Horten vgs (2020). Refusjoner finansierer 85 mill kroner og gjelder «Bypakke Tønsbergregionen». Investeringstilskudd finansierer 32 mill kroner. 25

Regionalsektoren Presentasjon av regionalsektoren Regionalsektoren har oppgaver innenfor samferdsel, plan, næring og miljø. Sektoren har et sentralt ansvar for at fylkeskommunen fyller sin rolle som regional utviklingsaktør. I tillegg har sektoren ansvar for to store tjenesteområder fylkesveiene og kollektivtrafikken. Felles for begge disse rollene er at fylkeskommunen i stor grad jobber gjennom andre Innenfor veisektoren ligger den operative virksomheten i Statens vegvesen. Statens vegvesen er sams veiadministrasjon for både riks- og fylkesveier. Statens vegvesen fungerer dermed som en del av den fylkeskommunale veiadministrasjonen underlagt fylkesrådmannen mht. utvikling, drift og vedlikehold av fylkesveiene. Fylkeskommunens heleide selskap, Vestfold kollektivtrafikk AS, planlegger bussruter og skoleskyss, driver utviklings- og markedsarbeid, og setter transporttjenestene ut til private selskaper gjennom anbud. Både når det gjelder fylkesveiene og kollektivtrafikken forvalter fylkeskommunen sitt ansvar gjennom en bestiller-utfører modell. Innenfor næringsarbeidet får virkemiddelapparat, institusjoner, selskaper, foreninger og stiftelser midler fra fylkeskommunen for å utføre definerte oppgaver, også etter en bestiller-utfører modell. Fylkeskommunen er også inne som eier (Innovasjon Norge, Sandefjord lufthavn AS, Oslofjordfondet, bomselskaper via Veifinans AS) for å kunne utøve eierinnflytelse. Fylkeskommunen er planmyndighet med hjemmel i plan- og bygningsloven. Dette er et sentralt verktøy for å trekke andre samfunnsaktører inn i prosesser med sikte på etablere felles mål, strategier og handlingsplaner innenfor ulike politikkområder. I noen tilfeller forplikter slike planer aktørene, spesielt i arealpolitikken. Regionalsektoren har ansvar for utvikling og oppfølging av Regional planstrategi og de arealrelaterte regionale planene. I tillegg har sektoren ansvaret for regionale planer innenfor klima og energi, verdiskaping og innovasjon, vannkvalitet og samferdsel. I utøvelsen av rollen som regional utviklingsaktør er regionalsektoren sentral i den løpende dialogen med andre aktører gjennom samarbeidsorganer og formelle partnerskap og samarbeidsfora som Verdiskaping Vestfold, Plattform Vestfold, Jernbaneforum Sør, Vestfold klima- og energiforum, Østlandssamarbeidet, Planforum, Plannettverket, Nettverk for næringsutvikling (KiV), KS og mange flere. Driftsbudsjettet REGIONALSEKTOREN Regnskap Regnskap Budsjett Rammeendringer fra B2016 Netto driftsutgifter i 1000 kr 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avsnitt Regionalavdelingen 28 113 32 666 31 334 916 916 916 916 3.5.1 HSA: Fylkesveier 228 442 236 029 232 560 7 500 19 500 17 500 17 500 3.5.2 Kollektivtrafikk 241 285 258 895 273 927 4 400 6 900 6 900 6 900 3.5.3 Andre samferdselstiltak 6 015 10 941 9 840 970 970 970 970 3.5.4 Regional planlegging 2 376 2 529 2 197 194 194 194 194 3.5.5 HKEN: Regional næringsutvikling 7 460 10 961 12 512 2 423 1 323 1 323 1 323 3.5.6 Sum rammeendringer 16 403 29 803 27 803 27 803 Ramme Regionalsektoren 513 691 552 021 562 370 578 773 592 173 590 173 590 173 Tabell 3-1 Fylkesrådmannens forslag til rammeendringer fordelt på regionalsektorens budsjettområder 27

I utfordringsnotatet (FT sak 39/16) ble det løftet fram tre hovedutfordringer i regionalsektoren med relevans for budsjett og økonomiplan: Behov for ressurser til utvikling og oppfølging av de vedtatte regionale planene Den brede satsingen på kollektivtrafikk, sykkel og gange er økonomisk krevende Behovet for å kunne ivareta veikapitalen og hindre ytterligere vedlikeholdsetterslep Fylkesrådmannen foreslår på denne bakgrunn at rammene til regionalsektoren styrkes med ytterligere 17 mill kroner i 2017, og 21,5 mill kroner hvert år ut økonomiplanperioden, i forhold til vedtatt budsjett 2016. I tillegg er budsjettmidler som gjelder Østre Bolærne (rutebåttransport i skjærgården) overført til Regionalsektoren fra 2017 (teknisk overføring). Det henvises til det enkelte budsjettområde for en nærmere forklaring Investeringsbudsjettet Nedenstående tabell viser fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for fylkesveier. FYLKESVEIER Overført fra * Ny Årsbud Prosjekt Investeringer i 1000 kr 2016 2017 2017 2018 2019 2020 ramme Fylkesveier - investeringsramme 70 103 66 857 136 960 157 988 151 300 111 300 Årlig ramme Tønsbergpakke 1-1 877 11 000 9 123 0 0 0 13 000 Bypakke Tønsbergregionen 7 675 27 875 35 550 41 400 0 0 100 000 SUM Regionalsektoren 75 901 105 732 181 633 199 388 151 300 111 300 Tabell 3-2 Fylkesrådmannens forslag til Investeringsbudsjett for regionalsektoren for 2017-2020 * Overført ubenyttet budsjett fra 2016 For 2017 foreslås at årlig investeringsramme økes fra 95,3 mill kroner til 105,3 mill kroner, og for 2018 og videre foreslås en økning fra 101,3 mill kroner til 111,3 mill kroner. På grunn av tidsforskyving i enkelte prosjekter og spleiselagsordning med enkelte kommuner, blir investeringsrammen avvikende for det enkelte år slik det fremkommer i budsjettet. Handlingsprogram for fylkesveinettet 2018-2021, vedtas i mars 2017. Eventuelle spleiselagsprosjekter med kommuner vil medføre at investeringsrammen endres. Med bakgrunn i stort behov for utbedring av drenering og veifundamenter på fylkesveiene, foreslår fylkesrådmannen en årlig rammeøkning på 10 mill kroner til dette formålet. Store nedbørsmengder og vannproblematikk som følge av bl.a. klimaendringer har forsterket dette behovet. Statens vegvesen peker på følgende prosjekter som aktuelle i denne sammenhengen: 28