side 1
1 Innhold 2 Innholdsfortegnelse 1 Innhold... 2 2 Innholdsfortegnelse... 2 3 Bakgrunn og hensikt... 3 4 Ansvarlig myndighet... 3 5 Kartlagte vegstrekninger... 4 5.1.1 Buskerud... 4 5.1.2 Vestfold... 4 5.1.3 Telemark... 5 5.1.4 Aust-Agder... 5 5.1.5 Vest-Agder... 5 6 Gjennomførte tiltak... 6 6.1.1 Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften... 6 7 Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442)... 6 8 Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy 2007-2012... 6 9 Beregningsmetoder og forutsetninger... 7 9.1.1 Beregningsmetode og verktøy... 7 9.1.2 Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger... 7 9.1.3 Forslag til forbedringer til neste kartlegging.... 9 10 Kartleggingsresultater Region sør... 10 Kartleggingsresultater Buskerud... 11 Kartleggingsresultater Vestfold... 12 Kartleggingsresultater Telemark... 13 Kartleggingsresultater Aust-Agder... 14 Kartleggingsresultater Vest-Agder... 15 11 Vedlegg 2: Kartlagte vegstrekninger i Region sør... 16 side 2
3 Bakgrunn og hensikt Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning, kapitel 5 om støy, stiller krav om støykartlegging av byområder med over 100.000 innbyggere og støykartlegging av regionale, nasjonale eller internasjonale veier med mer enn 3 millioner kjøretøy per år, det betyr en årsdøgntrafikk på over 8220 kjøretøy. Denne rapporten viser samlete resultater av den strategiske støykartlegging som er gjennomført for alle riksveger med årsdøgntrafikk over 8220, samt informasjon om beregningsmetodikk, inngangsdata og usikkerheter. Rapporten inkluderer ikke beregningsresultater fra bykartleggingen. Resultatene fra bykartleggingen presenteres i egne rapporter. 4 Ansvarlig myndighet Det ulike myndighetenes ansvar i forbindelse med kartleggingen for vegtrafikk fremgår av tabell Tabell 1 Ansvarlig myndighet ved kartlegging av støy i henhold til forurensningsforskriften Etat Statens vegvesen Ansvar Gjennomføring av støykartlegging langs riks- og fylkesveg. Rapportering til Fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) Kommunene Nasjonal koordinering og oppfølging av kartlegging og rapportering Koordinere og gjennomføre bykartleggingen. Rapportering til Fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater. side 3
5 Kartlagte vegstrekninger Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall meter riksveg og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke. Kun vegstrekninger med årsdøgntrafikk over 8220 kjøretøy er kartlagt. Tabell 2 Oversikt over hvor mange meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke Fylke Riksveg Fylkesveg Buskerud 164 631 m 52 503 m Vestfold 135 526 m 93 456 m Telemark 75 009 m 33 962 m Aust-Agder 71 482 m 20 201 m Vest-Agder 79 910 m 24 357 m SUM Region sør 526 558 m 224 479 m Vegnettet i region sør omfatter 592,22 km riksveg og 9803,45 km fylkesveg av dette er det 526,6 km riksveg og 224,5 km fylkesveg som har trafikkmengde over 8200 kjt/døgn. 5.1.1 Buskerud Buskerud fylke strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden og Drammensfjorden i sørøst til Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest. Fire markerte dalfører fordeler seg nord-vestover opp mot høyfjellet og det er langs disse at bosetninger og veger er lokalisert. Naturen er svært variert med skogs- og landbruksområder i kyststrøkene, veldyrket lavland, høyfjell og store skoger. Fylket har åtte riksveger (Rv 7, 52, 23, 35, 282, E16, E18 og E134) med en total strekning på nesten 600 km. Fylkesvegnettets lengde utgjør ca. 1800 km og representerer alt fra tungt trafikkerte veger i urbane strøk til svært lavtrafikkerte strekninger i de rurale delene av fylket. Til tross for at riksveglengden i Buskerud utgjør omtrent en fjerdedel av totalt riks- og fylkesvegnett, avvikler riksvegene over halvparten av trafikkarbeidet. I Buskerud er det litt over 260 000 innbyggere. Hovedtyngden av bosetningen finnes i lavlandet sørøst i fylket med de fire byene Drammen, Kongsberg, Hokksund og Hønefoss. Det er også her den største trafikken er. De mest trafikkerte vegene, E16, E18, E134, rv./fv. 282 og fv. 283 har ÅDT mellom 15 000 og 55 000. Buskerud er et av de største reiselivsfylkene i Norge. Fylket har 45 000 hytter og fritidsboliger noe som resulterer i stor helgetrafikk fredag og søndag, særlig på Rv 7/52 som ellers har lav ÅDT. 5.1.2 Vestfold Vestfold er lite i utstrekning med sine 2.216 km2. Innbyggertallet på 236 424 (01.01.2012) gjør imidlertid til at Vestfold er et av landets tettest befolkede områder. Vestfold har et variert næringsliv med for eksempel steinbruddsindustrien i Larvik, prosessindustrien i Sandefjord, næringsmiddelindustrien og oljeraffineriet i Tønsberg, side 4
elektronikkbedriftene i Horten og aluminiumsindustrien i Holmestrand. Samtidig er Vestfold landets største grønnsaksfylke. Fylket har 3 riksveger (E18, rv. 19 og rv. 40). E18 går gjennom hele fylket og det er denne og de 3 «avstikkerne» fra denne til hhv. ferjeleie i Horten (Bastøfergene), Torp flyplass og Larvik havn som danner riksvegnettet. Byene ligger tett og det er utstrakt pendlertrafikk mellom disse, dette i kombinasjon med den høye befolkningstettheten bidrar til Vestfold har en relativ stor andel av Region sørs høytrafikkerte riks- og fylkesveger. 5.1.3 Telemark Telemark grenser til fylkene Aust-Agder, Rogaland og Hordaland i vest, og til Buskerud og Vestfold i øst. Fylket dekker et areal på 15.300 kvadratkilometer, og har 170.000 innbyggere. Hovedtyngden av bosetningen i fylket finnes sentrert i og omkring Grenlandskommunene Skien (52.000), Porsgrunn (35.000) og Bamble (14.000). Notodden og Kragerø har også en stor andel av fylket innbyggere, med henholdsvis 12.000 og 10.000. Fylket har 6 riksveger (E18, E134, rv. 9, rv. 36, rv. 41, og rv. 354) med til sammen 450 km. Fylkesvegnettet i fylket innebærer 1750 km. Det tyngst trafikkerte vegnettet er det Riksveg 36 som har, med ÅDT helt opp mot 20.000 i Grenlandsområdet. Dernest kommer E18, med opp mot 16.000 i ÅDT, og deler av E134 med opp mot 14.000. 5.1.4 Aust-Agder Fylket strekker seg fra sørlandsbyene Arendal og Grimstad i sør til Hovden i Setesdalen i nord. Omtrent 80% av innbyggerne i fylket bor i byene og tettstedene i kystsonen. Mesteparten av E18 gjennom fylket har ÅDT over 8200. Deler av rv 42, 410 og 420 i Arendal og Grimstad området har ÅDT over 8200. Fylket har tre riksveger (E18, rv9 og rv41). 5.1.5 Vest-Agder Vest-Agder fylke dekker sydspissen av Norge og dalstrøkene innenfor. 2/3 av fylkets 174000 innbyggere bor i Kristiansandsregionen og her er trafikken størst med de fleste vegene som har trafikk over 8200 i ÅDT. Men også ved de andre byene i fylket er det veger med tilsvarende høy trafikk. Vest-Agder fylke har fem riksveger (E18, E39, Rv9, Rv41og Rv451). Tungbilandelen på E18/E39 er meget høy noe blant annet fergeforbindelsen til Danmark er en medvirkende årsak til. side 5
6 Gjennomførte tiltak 6.1.1 Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften I Buskerud har anslagsvis 600 boliger blitt nærmere vurdert i forhold til innestøy. Av disse er det oppimot 200 boliger som har fått utført støytiltak (mer eller mindre omfattende) etter forurensingsforskriften i den siste tiårsperioden. I Telemark er det anslagsvis 380 boliger som har blitt nærmere vurdert i forhold til innendørsstøy. Av disse er det cirka 200 som har fått utført støytiltak I Aust-Agder er det utført støytiltak på ca. 10 boliger som har hatt støynivå oppimot 42 dba. I Vest-Agder er støyforholdene for 100 boliger vurdert nærmere og av disse var det 5 boliger med innestøy over 42 dba. Totalt i region sør er det over 400 boliger som har fått støytiltak. 7 Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442) Støyretningslinjen omhandler støysituasjonen utendørs og tiltak som er gjort i forbindelse med nye vegprosjekt. En grov oversikt over antall boliger/boenheter som har fått støytiltak ved utbyggingsprosjekt i Vest-Agder antar vi er omtrent 120 stk. I Aust-Agder er der omtrent 100 boenheter som har fått slike tiltak. 8 Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy 2007-2012 Handlingsplanen for Region sør fra 2008 omfattet kun veger med ÅDT > 16400 (143 km). Langs dette vegnettet var det registrert 1 bolig med støynivå over 42 dba inne. Denne er blitt støyskjermet sammen med flere andre. side 6
9 Beregningsmetoder og forutsetninger 9.1.1 Beregningsmetode og verktøy NorStøy er Statens vegvesens støyberegningsløsning. NorStøy ble også benyttet i forrige kartlegging av utendørs støy i henhold til forurensningsforskriften i 2007, da langs veger med ÅDT over 16400 1. NorStøy omfatter en støyberegningsmodul som benytter Nord2000 Road Engineering Method, og et GIS-basert verktøy for å kjøre denne metoden. En mer detaljert beskrivelse av beregningsmetoden finnes i Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road 2. Håndboken er en direkte oversettelse av rapporten «Users s Guide Nord2000 Road», samt en beskrivelse av hvilke tilpasninger og valg som er gjort i forbindelse med implementering av metoden Nord 2000 Road i Norstøy. Kartleggingen I Region sør er gjennomført med Norstøy/NorCalc versjon 3.0.110 9.1.2 Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Datagrunnlaget som benyttes i NorStøy er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), Felles Kartdatabase (FKB), samt det nasjonale registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB)- I perioden 2007-2009 tok alle landets kommuner i bruk matrikkelen som det offisielle registeret for eiendom, bygning og adresse. Matrikkelen har nå fullt ut erstattet GAB-registeret, men i denne rapporten, og aktuelle referanser om grunnlagsdata, omtales bygningsdata som GAB-data. Originaldataene er i liten grad modellert og innsamlet med tanke på bruk i støyberegning, og det er derfor knyttet noen utfordringer til leveranse av et egnet datagrunnlag. Det er derfor etablert et sett med produksjonsløyper som så langt det er mulig tilpasser dataene for bruk i NorStøy. Dokumentene Data leveranse til Norstøy del I og del II 3 beskriver leveransene. Norstøy versjon 2.3 Brukerveileder 4 inneholder detaljert beskrivelse av beregningsverktøy og standard beregningsforutsetninger. Terrengdata Terrengmodellenes vertikale oppløsning kan tilpasses ut fra om det dreier seg om tettbebygde eller grisgrendte områder, men oppløsningen må være konstant innenfor en modell. Som standard brukes en oppløsning på 10x10m. Terrengmodellen sin kvalitet er direkte avhengig av grunnlagsdataene sin posisjonsnøyaktighet. Nøyaktigheten avhenger av hvilken innsamlingsmetode som har vært brukt, og av om data er ajourført i forbindelse med eventuelle terrenginngrep. Det beste grunnlaget er ferske data basert på laserskanning, der dataene i utgangspunktet består av en punktsky med nøyaktighet som gjerne ligger på cm-nivå. Det dårligste datagrunnlaget kommer fra eldre fotogrammetriske 1 Kartlegging av utendørs støy langs høyt trafikkerte riksveger i henhold til kapittel 5 i forurensningsforskriften, Vegdirektoratet 2007 2 Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road,Norsk oversettelse og implementering i NorStøy, Vegdirektoratet 2011. 3 Dataleveranse til Norstøy Del 1: Databeskrivelse Versjon 3.0 Knut Jetlund Statens vegvesen Region øst Geodata, À jour pr 30. november 2011 4 NorStøy versjon 2.3 Brukerveileder Statens vegvesen Vegdirektoratet, November 2011 side 7
kartlegginger i kupert terreng med tett skog, der det gjerne kun finnes usikre høydekurver med 5m ekvidistanse. Ved generering av terrengmodellen benyttes de beste tilgjengelige dataene, men ettersom kvaliteten på disse vil kunne variere langs en strekning, vil også kvaliteten på den ferdige terrengmodellen variere. Marktype Det finnes ikke noe datasett som direkte beskriver bakkens hardhet. Datasettet avledes av FKBdatasettene Arealressurs (AR5) og Arealbruk, ved hjelp av angitte omkodingstabeller nærmere beskrevet i dokumentet Data leveranse til Norstøy del I. Støyskjermer og voller Støyskjermer, rekkverk, murer, gjerder, skjæringer, voller og lignende med vertikale flater vil kunne dempe og/eller reflektere støy. Det finnes ikke noe datasett verken i NVDB eller FKB som er komplette med hensyn til støyberegninger, selv om støyskjermer, rekkverk og voller finnes både som vegobjekter i NVDB og som kartobjekter i FKB. Geometrien for objektene vil normalt være mye bedre i FKB enn i NVDB. Objektenes egenskaper er imidlertid kun registret i viss grad i NVDB. For å kunne tilrettelegge et best mulig datasett med støyskjermer baseres leveransen på data fra både NVDB og FKB. Overlappende objekter blir så langt det er mulig eliminert ved hjelp av geometrisk matching, som omtales mer detaljert i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Bygninger Bygninger beskrives med 3-dimensjonale bygningsdata, i form av flater, linjer og punkt med bygningsnummer. Datagrunnlaget for datasettet bygninger er kombinasjon av data fra FKBdatasettet Bygninger og data fra GAB. For beregningene i NorStøy er det ønskelig med best mulig 3D-representasjon av bygningene. Alle flater, mønelinjer og bygningspunkt gjennomgår en kontroll og eventuell manipulering for å sikre at de leveres med 3D geometri. Prosessen er nærmere beskrevet i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Veg og trafikkdata Informasjon om veger og trafikk hentes fra NVDB. I NVDB finnes det trafikkdata uttrykt ved årsdøgntrafikk (ÅDT) for hele riks- og fylkesvegnettet. I tillegg finnes det informasjon om prosentandeler lette og tunge kjøretøy, og fartsgrenser. Det er benyttet fylkesvis standardfordeling av trafikken over døgnet. Veileder innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging 5 beskriver metoder for registrering av trafikkdata og bearbeiding av registrerte data. Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road gjør rede for de valg og tilpasninger som er gjort i forbindelse med implementering av Nord2000 Road i NorStøy, blant annet for kjøretøy, trafikk (hastighet og stigning) og veg (kjørefelt og vegdekketype). 5 Veileder innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging, VD rapport Nr. 48,Vegdirektoratet 2011 side 8
Meteorologi Det er ikke tatt hensyn til varierende meteorologi gjennom året eller stedvise forskjeller. Verdiene som er benyttet for alle beregningene er også gjengitt i Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road. 9.1.3 Forslag til forbedringer til neste kartlegging. Mer fokus på behovet for detaljerte inngangsdata vil føre til at grunnlagsdataene som hentes fra NVDB vil bli bedre. Kanskje spesielt når det gjelder trafikkmengder og fordeling mellom lette og tunge. side 9
10 Kartleggingsresultater Region sør I det etterfølgende er tabeller for hele region sør. I tabell 3, 4, 5 og 6 er tallene avrundet til nærmeste 100. Vedlegg 1 viser tabellene for hvert fylke, uten avrunding av tallene. Vedlegg 2 viser støysonekartene for hver kommune for de vegstrekningene som er kartlagt Tabell 3 Lden, antall eksponerte personer i boliger Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 7700 6400 7700 4300 300 26400 Personer uten stille side 21300 10200 5500 2200 100 39100 Sum personer i helårsbolig 29000 16600 13200 6400 400 65600 Tabell 4 Lnight, antall eksponerte personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 6400 7600 5700 500 0 20200 Personer uten stille side 11500 6200 2600 600 0 20900 Sum personer i helårsbolig 17900 13800 8300 1100 0 41100 Tabell 5 Lden, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 12600 6900 5700 2700 200 28100 Helårsboliger (annet) 400 300 100 100 0 900 Barnehager 0 0 0 0 0 0 Skoler 100 0 0 0 0 100 Helseinstitusjoner 2400 1400 1100 500 0 5400 Tabell 6 Lnight, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat) 7500 5800 3600 500 0 0 17400 Helårsboliger (annet) 300 200 100 0 0 0 600 Barnehager 0 0 0 0 0 0 0 Skoler 0 0 0 0 0 0 0 Helseinstitusjoner 1400 1100 600 0 0 0 3100 Tabell 7 Samlet areal, helårsboliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 182,16 57,37 11,67 Helårsboliger (*100) 295 89 0 Personer (*100) 609,94 186,12 4,12 Tabell 8 SPI Helårsboliger 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 8308,85 5985,27 5824,82 3240,18 203,83 23562,95 side 10
Kartleggingsresultater Buskerud Tabell 3 Antall personer i boliger Antall personer i boligerlden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 2749 1801 2478 1719 200 8947 Personer uten stille side 7657 3189 1873 1066 46 13831 Sum personer i helårsbolig 9928 4990 4351 2785 246 22778 Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 2132 2198 2125 353 2 6810 Personer uten stille side 3790 1921 1130 556 0 7397 Sum personer i helårsbolig 5922 4119 3255 909 2 14207 Tabell 5 Antall enheter Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 4241 2168 1824 1183 107 9523 Helårsboliger (annet) 283 0 67 27 0 377 Barnehager 14 3 1 1 0 19 Skoler 14 11 9 6 0 40 Helseinstitusjoner 10 8 5 4 0 27 Tabell 6 Antall enheter Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 2424 1751 1360 396 1 0 5932 Helårsboliger (annet) 149 39 55 0 0 0 243 Barnehager 6 1 1 0 0 0 8 Skoler 13 9 6 1 0 0 29 Helseinstitusjoner 9 6 5 0 0 0 20 Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 54,01 17,65 3,31 Helårsboliger (*100) 99 34 0 Personer (*100) 226 73 2 Tabell 8 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 2896,36 1791,97 1933,79 1449,99 141,88 8213,99 side 11
Kartleggingsresultater Vestfold Tabell 3 Antall personer i boliger Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 1884 1842 1983 1254 13 6976 Personer uten stille side 4063 2151 1124 260 0 7598 Sum personer i helårsbolig 5947 3993 3107 1514 13 14574 Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 1725 2183 1727 19 0 5654 Personer uten stille side 2324 1355 423 6 0 4108 Sum personer i helårsbolig 4049 3538 2150 25 0 9762 Tabell 5 Antall enheter Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 2695 1651 1412 688 6 6452 Helårsboliger (annet) 8 165 0 0 0 173 Barnehager 5 4 1 0 0 10 Skoler 12 6 6 1 0 25 Helseinstitusjoner 1 0 1 2 0 4 Tabell 6 Antall enheter Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 1788 1495 977 12 0 0 4272 Helårsboliger (annet) 53 112 0 0 0 0 165 Barnehager 3 2 0 0 0 0 5 Skoler 7 7 1 0 0 0 15 Helseinstitusjoner 0 1 2 0 0 0 3 Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 55,1 18,34 4,59 Helårsboliger (*100) 66 21 0 Personer (*100) 145 47 0 Tabell 8 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 1684,8 1464,24 1387,61 763,62 7,58 5307,85 side 12
Kartleggingsresultater Telemark Tabell 3 Antall personer i boliger Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 215 902 1447 658 2 3224 Personer uten stille side 4467 2151 994 351 2 7965 Sum personer i helårsbolig 4682 3053 2441 1009 4 11189 Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 838 1428 810 57 0 3133 Personer uten stille side 2395 1169 477 18 0 4059 Sum personer i helårsbolig 3233 2597 1287 75 0 7192 Tabell 5 Antall enheter Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 2279 1217 1061 413 2 4972 Helårsboliger (annet) 45 110 0 26 0 181 Barnehager 6 3 0 1 0 10 Skoler 8 5 4 3 0 20 Helseinstitusjoner 2338 1335 1065 443 2 5183 Tabell 6 Antall enheter Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 1317 1099 533 33 0 0 2982 Helårsboliger (annet) 88 30 26 0 0 0 144 Barnehager 2 1 1 0 0 0 4 Skoler 7 3 4 0 0 0 14 Helseinstitusjoner 1414 1133 564 33 0 0 3144 Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 25,94 8,12 1,12 Helårsboliger (*100) 52 15 0 Personer (*100) 77,94 23,12 1,12 Tabell 8 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 1490,76 1092,29 1066,39 519,8 2,7 4171,94 side 13
Kartleggingsresultater Aust-Agder Tabell 3 Antall personer i boliger Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 777 537 518 212 0 2044 Personer uten stille side 1659 881 647 242 6 3435 Sum personer i helårsbolig 2436 1418 635 329 6 5479 Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 515 520 211 2 0 1248 Personer uten stille side 982 626 207 16 2 1833 Sum personer i helårsbolig 1497 1146 418 18 2 3081 Tabell 5 Antall enheter Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 985 603 468 141 3 2200 Helårsboliger (annet) 74 0 8 0 0 82 Barnehager 2 1 0 0 0 3 Skoler 10 2 1 2 0 15 Helseinstitusjoner 1 0 0 2 0 3 Tabell 6 Antall enheter Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 651 498 174 8 1 0 1332 Helårsboliger (annet) 0 0 8 0 0 0 8 Barnehager 1 0 0 0 0 0 1 Skoler 2 1 2 0 0 0 5 Helseinstitusjoner 0 0 2 0 0 0 2 Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 24,57 7,25 1,6 Helårsboliger (*100) 23 6 0 Personer (*100) 53 14 0 Tabell 8 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 686,53 502,3 482,68 163,92 3,67 1839,1 side 14
Kartleggingsresultater Vest-Agder Tabell 3 Antall personer i boliger Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Personer med stille side 2085 1337 1306 440 76 5244 Personer uten stille side 3450 1782 851 231 5 6319 Sum personer i helårsbolig 5535 3119 2157 671 81 11563 Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 >=70 Sum Personer med stille side 1236 1232 823 74 30 3395 Personer uten stille side 2032 1124 348 18 0 3522 Sum personer i helårsbolig 3268 2356 1171 92 30 6917 Tabell 5 Antall enheter Lden 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 2397 1305 906 291 35 4934 Helårsboliger (annet) 9 51 32 0 0 92 Barnehager 6 4 4 0 0 14 Skoler 17 6 2 3 0 28 Helseinstitusjoner 10 10 2 3 0 25 Tabell 6 Antall enheter Lnight 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum Helårsboliger (privat 1369 992 508 40 13 0 2922 Helårsboliger (annet) 51 32 0 0 0 0 83 Barnehager 4 4 0 0 0 0 8 Skoler 10 3 3 0 0 0 16 Helseinstitusjoner 10 5 3 0 0 0 18 Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 22,54 6,01 1,05 Helårsboliger (*100) 55 13 0 Personer (*100) 108 29 1 Tabell 8 55-59 60-64 65-69 70-74 >= 75 Sum SPI helårsboliger 1550,4 1134,47 954,35 342,85 48 4030,07 side 15
11 Vedlegg 2: Kartlagte vegstrekninger i Region sør Støysonekart for kartlagte strekninger (ÅDT > 8200) i region sør. side 16
Drammen side 17
Kongsberg side 18
Ringerike side 19
Hole side 20
Modum side 21
Øvre Eiker side 22
Nedre Eiker side 23
Lier side 24
Røyken side 25
Horten side 26
Holmestrand side 27
Tønsberg side 28
Sandefjord side 29
Larvik side 30
Sande side 31
Re side 32
Stokke side 33
Nøtterøy side 34
Porsgrunn side 35
Skien side 36
Notodden side 37
Bamble side 38
Kragerø side 39
Risør side 40
Grimstad side 41
Arendal side 42
Tvedestrand side 43
Lillesand side 44
Kristiansand side 45
Mandal side 46
Flekkefjord side 47
Vennesla side 48
Songdalen side 49
Søgne side 50
Lindesnes side 51
Lyngdal side 52