Strategisk støykartlegging 2017

Transkript

1 Region midt Veg- og transportavdelingen Trafikksikkerhet, miljø og forvaltningsseksjonen Juni 2017 Strategisk støykartlegging 2017 Region midt, veger med over 8200 kjøretøy per døgn

2

3 Strategisk støykartlegging av utendørs støy utenfor byområder -veger med mer enn 8200 kjøretøy per døgn Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn og hensikt Ansvarlig myndighet Kartlagte vegstrekninger Møre og Romsdal Sør- Trøndelag Nord-Trøndelag Gjennomførte tiltak side forrige kartlegging Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen T Gjennomførte tiltak iht. Handlingsplan mot støy Beregningsmetoder og forutsetninger Beregningsmetode og verktøy Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Kartleggingsresultater Kartleggingsresultater år Region midt Sammenligning mot forrige kartlegging Region midt Kartleggingsresultat år fylkesvis Sammenligning mot forrige kartlegging - Møre og Romsdal Sammenligning mot forrige kartlegging - Sør-Trøndelag Sammenligning mot forrige kartlegging - Nord-Trøndelag Vedlegg 1: Kartlagte vegstrekninger i Region midt Vedlegg 2: Oppsummerte beregningsresultat Vedlegg 3: Beregningsresultat kommunevis

4 Kontaktpersoner: Elisabeth Rødland, Veg- og transportavdelingen, Trafikksikkerhet, miljø og forvaltningsseksjonen Torunn Moltumyr, Ressursavdelingen, Trafikkseksjonen Maren Meyer, Vegavdeling Møre og Romsdal, Plan og trafikkseksjonen Grete Ørsnes, Vegavdeling Sør-Trøndelag, Plan og trafikkseksjonen Geir Risvik, Vegavdeling Nord-Trøndelag, Plan og trafikkseksjonen 2

5 1. Sammendrag Denne rapporten oppsummerer resultatene fra den strategiske støykartleggingen av vegtrafikkstøy i henhold til forurensningsforskriftens kapittel 5, for Region midt med unntak av Trondheim kommune. I Trondheim er det gjennomført en mer omfattende støykartlegging, som rapporteres av kommunen. Støy fra riksveger og fylkesveger har blitt beregnet i Statens vegvesens beregningsprogram, NorStøy. Resultatene er presentert som støysonekart for Lden og Lnight i tillegg til tall for støyeksponering i tabeller. Beregningene viser at langs strekninger med mer enn 8200 kjøretøypasseringer et gjennomsnittsdøgn er det i størrelsesorden personer som utsettes for et støynivå ved sin bolig som er høyere enn 55 db (Lden). Dette tilsvarer 9200 boliger. Tilsvarende tall som utsettes for mer enn 65 db (Lden) er 5800 personer i 2500 boliger. Det må påregnes betydelig usikkerhet knyttet til beregningene, siden det ikke er realistisk å gjennomføre detaljert kvalitetssikring av inndata og beregningsresultater i forbindelse med en overordnet kartlegging. Når støynivå utenfor en bygning beregnes, blir det generert fasadepunkter i jevn avstand rundt bygningen i 4 meters høyde. Det høyeste av beregnede støynivåer rundt et bygg blir koblet til antall personer som er bosatt i bygningen. Denne forenklingen er i henhold til anbefalt metode i Good Practise guide, men vil overestimere antall støyusatte for eksempel i blokker der det er leiligheter som vender mot stille side. Støysonekartene fra den strategiske støykartleggingen blir lagt ut på vegvesenets internettsider og Geonorge.no. 2. Bakgrunn og hensikt Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning, kapitel 5 om støy, stiller krav om støykartlegging av byområder med over innbyggere og støykartlegging av regionale, nasjonale eller internasjonale veier med mer enn 3 millioner kjøretøy per år, det betyr en årsdøgntrafikk på over 8200 kjøretøy. Denne rapporten viser samlede resultater av den strategiske støykartlegging som er gjennomført for alle riks- og fylkesveger med årsdøgntrafikk over 8200 for fylkene i Region midt. Rapporten gir også informasjon om beregningsmetodikk, inngangsdata og usikkerheter. I Region midt er det bare Trondheim kommune som har over innbyggere og dermed må gjennomføre en mer omfattende støykartlegging for flere kilder og hele vegnettet. Beregningsresultatene fra støykartleggingen for Trondheim kommune presenteres i egen rapport og er derfor ikke inkludert i denne rapporten. 3

6 3. Ansvarlig myndighet Det ulike myndighetenes ansvar i forbindelse med kartleggingen for vegtrafikk fremgår av tabell 1. Tabell 1 Ansvarlig myndighet ved kartlegging av støy i henhold til forurensningsforskriften Etat Statens vegvesen Miljødirektoratet Kommunene Ansvar Gjennomføring av støykartlegging langs riks- og fylkesveg Rapportering til fylkesmannen Informasjon til publikum om resultater Nasjonal koordinering og oppfølging av kartlegging og rapportering Koordinere og gjennomføre støykartlegging i byområdene Rapportering til fylkesmannen Informasjon til publikum om resultater 4. Kartlagte vegstrekninger Tabell 2 gir en oversikt over antall meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke. Kun vegstrekninger med årsdøgntrafikk over 8200 er kartlagt. Vedlegg 1 viser de kartlagte strekningene på kart. Tabell 2 Oversikt over hvor mange meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke Fylke Riksveg Fylkesveg Antall meter år 2016 Endring fra 2011 Antall meter år 2016 Endring fra 2011 Møre og Romsdal % % Sør-Trøndelag % % Nord-Trøndelag % % Sum Region midt % % I region midt inngår delstrekninger langs fire europaveger (E6, E39, E136 og E14), to riksveger (RV70 og RV658) og 15 fylkesveger i denne støykartleggingen. Det er støykartlagt flest meter veg langs E6 (145,8 km), deretter E39 (62,7 km), E136 (12, 2 km) og Rv70 (9,8 km). For fylkesveger er det støykartlagt flest meter veg i Møre og Romsdal med 15,4 km, deretter Nord-Trøndelag med 4,8 km og Sør-Trøndelag 2,5 km. Trafikkmengden er høyest for en strekning langs E136 i Ålesund (ÅDT = 24000), deretter kommer en strekning langs E6 i Stjørdal (ÅDT = 21000). For fylkesvegene som er kartlagt varierer ÅDT mellom 8200 og

7 4.1. Møre og Romsdal De største byene i Møre og Romsdal er Ålesund, Molde og Kristiansund. Arealbruken langs de kartlagte vegene er hovedsakelig boliger, næringsvirksomhet, og noe jordbruk/utmark. Tett inntil den støykartlagte strekningen i Ørsta kommune ligger er liten flyplass (Hovden). Tabell 3 viser en oversikt over hvilke kommuner og veger i Møre og Romsdal som har vegstrekninger med ÅDT over Tabell 3 Oversikt over hvilke kommuner og veger i Møre og Romsdal som har vegstrekninger med ÅDT over 8200 Riksveger Fylkesveger Kommune Veg Lengde [m] Veg Lengde [m] Ulstein fv Volda E Ørsta E Sula E fv Ålesund E fv E fv rv fv fv fv fv Skodje E Giske rv Molde E fv fv fv Kristiansund rv Sum Møre og Romsdal For riksvegene i Møre og Romsdal er det nå kartlagt 67,8 km veg, 15 km mer enn ved forrige kartlegging i En lengre strekning av E39 i Volda har siden forrige kartlegging fått økt trafikken så mye at den nå blir med i støykartleggingen. Også rv. 658 i Giske har kommet inn på lista, imidlertid er så å si hele denne strekningen tunnel. For fylkesveger er det nå kartlagt 15,4 km veg, mot 10,8 km for fem år siden. Det er kommet inn tre nye fylkesveger på lista; fv. 61 i Sula og Ulstein, fv. 396 i Ålesund og fv. 64 i Molde (Årødalen). 5

8 4.2. Sør- Trøndelag De støykartlagte vegstrekningene i Sør-Trøndelag (Trondheim inngår i egen støykartleggings-rapport) går hovedsakelig gjennom jordbruksareal med lite bebyggelse. I Melhus kommune går E6 gjennom tettstedene Lundamo, Ler og Kvål. Togtrafikken er også en kilde til støy i Melhus kommune, noen steder ligger veg og jernbane så nær hverandre at beboere er utsatt for støy fra begge støykildene. Tabell 4 Oversikt over hvilke kommuner og veger i Sør-Trøndelag (unntatt Trondheim) som har vegstrekninger med ÅDT over 8200 Riksveger Fylkesveger Kommune Veg Lengde [m] Veg Lengde [m] Orkdal E Skaun E Melhus E E Malvik E fv Sum Sør-Trøndelag Langs riksvegene i Sør-Trøndelag er det nå kartlagt 74,5 km veg, 19,2 km mer enn ved forrige kartlegging i En lengre strekning langs E39 fra Børsa i Skaun til Orkanger i Orkdal har i løpet av de fem siste årene kommet over kartleggingsgrensa. Det samme har resterende strekning langs E6 i Melhus fra Hovin og sørover til grensa mot Midtre Gauldal. For fylkesvegene er det nå som for fem år siden kartlagt 2,5 km i Malvik fra grensa mot Trondheim til Vikhammer Nord-Trøndelag I Nord-Trøndelag går også de støykartlagte strekningene hovedsakelig gjennom jordbrukslandskap med lite bebyggelse. Ved tettstedene Åsen, Skogn, Verdal, Røra, Sparbu og Mære ligger E6 tett inntil boligbebyggelsen. I Levanger sentrum gir fylkesvegene høye støynivå. I Stjørdal kommune krysser E6 under rullebanen til Midt Norges største flyplass (Værnes) og noen få boliger i Nord-Trøndelag utsettes for støy fra både veg- og togtrafikk. 6

9 Tabell 5 Oversikt over hvilke kommuner og veger i Nord-Trøndelag som har vegstrekninger med ÅDT over 8200 Riksveger Fylkesveger Kommune Veg Lengde [m] Veg Lengde [m] Stjørdal E fv. 33 E fv Levanger E fv fv Verdal E fv Inderøy E Steinkjer E Namsos fv. 17 fv. 769 Sum Nord-Trøndelag Langs riksvegene i Nord-Trøndelag er det nå kartlagt 98,3 km veg, 17,4 km mer enn ved forrige kartlegging i Strekningen langs E6 fra Åsen til Skogn var under kartleggingsgrensa for fem år siden, men trafikkvekst har medført at den nå må kartlegges. Også en strekning langs E6 nord for Steinkjer må nå kartlegges da den er over kartleggingsgrensa. For fylkesvegene i Nord-Trøndelag er det kartlagt 4,8 km, mot 7,7 km for fem år siden. Reduksjonen skyldes at de to strekningene i Namsos nå har ÅDT like under kartleggingsgrensa og at fylkesveg 33 i Stjørdal ved forrige kartlegging hadde forhøyet trafikk grunnet anleggsarbeid på E6. 7

10 5. Gjennomførte tiltak side forrige kartlegging 5.1. Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften Av de fylkesvise tabellene under framgår det hvor mange bygg som har fått støytiltak etter forurensningsforskriften siden forrige kartleggingsrunde. Målsettingen for innendørs støynivå i alle støyfølsomme rom i disse boligene etter tiltak er 35 db eller lavere. Til sammen er det etter forurensningsforskriften gjennomført fasadetiltak på 64 bygg, 20 bygg i Trondheim og 44 bygg til sammen i de øvrige kommunene i regionen. Tabell 6 Oversikt over tiltak etter forurensningsforskriften i Møre og Romsdal Møre og Romsdal Veg Kommune Antall bygg fasadetiltak Rv. 70, rute 6e Kristiansund 15 E39, rute 4b Molde 2 Skodje 2 Ørskog 1 E136, rute 6d Ålesund 2 Fylkesveger Molde 2 Ålesund 2 Herøy 1 Ulstein 1 Sum 28 Tabell 7 Oversikt over tiltak etter forurensningsforskriften i Sør-Trøndelag unntatt Trondheim Sør-Trøndelag Veg Kommune Antall bygg fasadetiltak E39, rute 6a Oppdal 1 Rennebu 1 Melhus 5 Fylkesveger Malvik 2 Midtre Gauldal 1 Orkdal Sum 10 bygg Kommentar 1 bygg kjøpt, blir revet I Nord Trøndelag hadde 8 boliger hadde krav på støytiltak etter tiltaksutredningen i Av disse har 6 bygg fått fasadetiltak, 1 bygg er kjøpt og revet, mens en eier takket nei til tiltak. 8

11 Tabell 8 Oversikt over tiltak etter forurensningsforskriften i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Veg Kommune Antall bygg fasadetiltak E6, rute 7 Stjørdal 3 Verdal 1 Steinkjer Fylkesveger Levanger 1 Grong 1 Sum 6 bygg Kommentar 1 bygg kjøpt og revet 5.2. Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen T-1442 Av de fylkesvise tabellene under framgår det i hvilke kommuner det er gjennomført prosjekt med støytiltak etter T Tabell 9 Oversikt over tiltak etter T-1442 i Møre og Romsdal Kommune Veg Byggeår Type støytiltak Kommentar ferdig Fasade Skjerm/ voll Ulstein fv. 61/fv bygg 130 m + 2 bygg uteplass Garnes krysset. Støytiltak for 7 bygg. Volda E bygg uteplass Kvivsvegen fra Grodås-Volda og 3 bygg skjerm langs veg Giske rv bygg 2,3 km gang- /sykkelveg Vigra Halsa E bygg 4 bygg uteplass Halsa ferjekai. Støytiltak 5 bygg Herøy fv bygg 4 bygg uteplass Gang-/sykkelveg Torsethøgda. Støytiltak for 4 bygg. Molde E bygg 11 bygg uteplass Flettefelt Molde ferjekai Vestnes E bygg 220 m voll og 2400 m betongrekkverk Tresfjordbrua. Rekkverk rundkjøring Remmem støydempende plater Tabell 10 Oversikt over tiltak etter T-1442 i Sør-Trøndelag unntatt Trondheim Kommune Veg Byggeår Type støytiltak Kommentar ferdig Fasade Skjerm/ voll Oppdal E bygg Ca 1000 m Ny E6 øst for sentrum. Skjerm på topp av voll. Melhus E Ca 900 m hovedsakelig voll Hågga Gylland. Gang-/sykkel og fysisk midtdeler 9

12 Tabell 11 Oversikt over tiltak etter T-1442 i Nord-Trøndelag Kommune Veg Byggeår Type støytiltak Kommentar ferdig Fasade Skjerm/ voll Grong E bygg Harran Steinkjer E bygg uteplass Mære Namdalseid fv bygg 1 bygg uteplass Stjørdal E14, E6, fv. 365 og fv bygg Ca 1500 m, 3 bygg uteplass Ny E6 Stjørdal Kvithammer og Ringveg Nord 5.3. Gjennomførte tiltak iht. Handlingsplan mot støy Bildet under viser de tiltak som Region midt la inn i sin handlingsplan mot støy. Regionen har fulgt opp alle disse tiltakene. Spesielt kan vi nevne at Sør-Trøndelag har laget en metode for tilstandsvurdering av eksisterende støyskjermer og gjennomført en tilstandskartlegging etter denne metoden i Sør-Trøndelag. I Møre og Romsdal er det planlagt støyskjerm ved Velle barneskole i Ørsta kommune, som følge av innspill fra kommunen i handlingsplanen. I Nord-Trøndelag gis det et mindre beløp som tilskudd til støytiltak for støyutsatte bygg og det kjøpes eiendommer som ligger nær veg og er støyutsatt. I denne handlingsplanperioden er det utbetalt tilskudd til 5 søkere og 2 bygg er kjøpt og revet. Steinkjer kommune gav i 2012 innspill om støyproblematikk ved E6 Mærekrysset. Det planlegges nå bygging av nytt Mærekryss og det vil da også bli gjennomført støytiltak i området. 10

13 6. Beregningsmetoder og forutsetninger 6.1. Beregningsmetode og verktøy NorStøy er Statens vegvesens støyberegningsløsning. NorStøy ble også benyttet i de to forrige kartleggingene av utendørs støy i henhold til forurensningsforskriften i 2007 og NorStøy omfatter en støyberegningsmodul som benytter Nord2000 Road Engineering Method, og et GIS-basert verktøy for å kjøre denne metoden. En mer detaljert beskrivelse av beregningsmetoden finnes i Håndbok V717 Brukerveileder Nord2000 Road. Håndboken er en direkte oversettelse av rapporten Users s Guide Nord2000 Road, samt en beskrivelse av hvilke tilpasninger og valg som er gjort i forbindelse med implementering av metoden Nord 2000 Road i Norstøy. Kartleggingen i Region midt er hovedsakelig gjennomført med Norstøy versjon i januar og februar Dette betyr at vi i beregningene har gjeldende 2015-trafikktall for riks- og fylkesvegen framskrevet med fylkesprognoser til Et fåtall kommuner ble beregnet på nytt i april/mai med Norstøy versjon etter at oppdaterte trafikktall i NVDB for år 2016 medførte at lengre strekninger hadde ÅDT over 8200 og skulle med i kartleggingen Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Datagrunnlaget som benyttes i NorStøy er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), Felles Kartdatabase (FKB), samt det nasjonale registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger (matrikkelen). Originaldataene er i liten grad modellert og innsamlet med tanke på bruk i støyberegning, og det er derfor knyttet noen utfordringer til leveranse av et egnet datagrunnlag. Det er derfor etablert et sett med produksjonsløyper som så langt det er mulig tilpasser dataene for bruk i NorStøy. Dokumentene Data leveranse til Norstøy del I og del II beskriver leveransene. Norstøy versjon 3.2 Brukerveileder inneholder detaljert beskrivelse av beregningsverktøy og standard beregningsforutsetninger. For Region midt er brukt samme grunnlagsdata både til denne strategiske støykartleggingen og innendørskartleggingen etter forurensningsforskriften. Grunnlagsdata ble etablert med produksjonsløype Støydata_2015 sommeren Terrengdata Terrengmodellenes vertikale oppløsning kan tilpasses ut fra om det dreier seg om tettbebygde eller grisgrendte områder, men oppløsningen må være konstant innenfor en modell. Som standard brukes en oppløsning på 10x10m. Terrengmodellen sin kvalitet er direkte avhengig av grunnlagsdataene sin posisjonsnøyaktighet. Nøyaktigheten avhenger av hvilken innsamlingsmetode som har vært brukt, og av om data er ajourført i forbindelse med eventuelle terrenginngrep. Det beste grunnlaget er ferske data basert på laserskanning, der 11

14 dataene i utgangspunktet består av en punktsky med nøyaktighet som gjerne ligger på cmnivå. Det dårligste datagrunnlaget kommer fra eldre fotogrammetriske kartlegginger i kupert terreng med tett skog, der det gjerne kun finnes usikre høydekurver med 5m ekvidistanse. Ved generering av terrengmodellen benyttes de beste tilgjengelige dataene, men ettersom kvaliteten på disse vil kunne variere langs en strekning, vil også kvaliteten på den ferdige terrengmodellen variere. Marktype Det finnes ikke noe datasett som direkte beskriver bakkens hardhet. Datasettet avledes av FKBdatasettene Arealressurs (AR5) og Arealbruk, ved hjelp av angitte omkodingstabeller nærmere beskrevet i dokumentet Data leveranse til Norstøy del I. Støyskjermer og voller Støyskjermer, rekkverk, murer, gjerder, skjæringer, voller og lignende med vertikale flater vil kunne dempe og/eller reflektere støy. Det finnes ikke noe datasett verken i NVDB eller FKB som er komplette med hensyn til støyberegninger, selv om støyskjermer, rekkverk og voller finnes både som vegobjekter i NVDB og som kartobjekter i FKB. Geometrien for objektene vil normalt være mye bedre i FKB enn i NVDB. Objektenes egenskaper er imidlertid kun registret i viss grad i NVDB. For å kunne tilrettelegge et best mulig datasett med støyskjermer baseres leveransen på data fra både NVDB og FKB. Overlappende objekter blir så langt det er mulig eliminert ved hjelp av geometrisk matching, som omtales mer detaljert i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Bygninger Bygninger beskrives med 3-dimensjonale bygningsdata, i form av flater, linjer og punkt med bygningsnummer. Datagrunnlaget for datasettet bygninger er kombinasjon av data fra FKBdatasettet Bygninger og data fra matrikkelen. For beregningene i NorStøy er det ønskelig med best mulig 3D-representasjon av bygningene. Alle flater, mønelinjer og bygningspunkt gjennomgår en kontroll og eventuell manipulering for å sikre at de leveres med 3D geometri. Prosessen er nærmere beskrevet i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Veg og trafikkdata Informasjon om veger og trafikk hentes fra NVDB. I NVDB finnes det trafikkdata uttrykt ved årsdøgntrafikk (ÅDT) for hele riks- og fylkesvegnettet. I tillegg finnes det informasjon om prosentandeler lette og tunge kjøretøy, og fartsgrenser. Det er benyttet fylkesvis standardfordeling av trafikken over døgnet. 12

15 Veileder Innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging (2011) beskriver metoder for registrering av trafikkdata og bearbeiding av registrerte data. Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road gjør rede for de valg og tilpasninger som er gjort i forbindelse med implementering av Nord2000 Road i NorStøy, blant annet for kjøretøy, trafikk (hastighet og stigning) og veg (kjørefelt og vegdekketype). Meteorologi Det er ikke tatt hensyn til varierende meteorologi gjennom året eller stedvise forskjeller. Verdiene som er benyttet for alle beregningene er også gjengitt i del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road Usikkerhet ved beregninger i NorStøy Usikkerhet i beregningsresultater er knyttet til usikkerhet i beregningsmetoden og kvaliteten på grunnlagsdata. Usikkerheten vil være mindre innenfor 100 meter avstand fra støykilden (som regel innenfor 3 db), men feil i grunnlagsdata, som for eksempel feil plassering av en støyskjerm, kan gi større avvik hvis det ikke blir oppdaget ved kvalitetssikring av dataene. Det må også påregnes større avvik innenfor 500 meter fra støykilden. Usikkerhet i beregningsmetoden er beskrevet i Håndbok V712 Brukerveieleder Nord2000Road (Statens vegvesen 2014). Usikkerhet som følge av valg som er tatt ved implementering av metoden i beregningsverktøyet, for eksempel valg av signifikansområde for beregninger er beskrevet i NorStøy V3.2.2 Brukerveileder (Statens vegvesen 2017). Kvaliteten på grunnlagsdata er avgjørende for kvaliteten på beregningsresultatene. Ved strategisk støykartleing er det benyttet beste tilgjengelige inngangsdata i beregningene. Det er også gjennomført en kvalitetssikring av inngangsdata og beregningsresultater, men det må likevel påregnes betydelig usikkerhet knyttet til beregninger som er gjennomført langs lange vegstrekninger, siden det ikke er realistisk å gjennomføre detaljert kvalitetssikring av beregningsresultater i forbindelse med en overordnet kartlegging. Når støynivå utenfor en bygning beregnes, blir det generert fasadepunkter i jevn avstand rundt bygningen i 4 meters høyde. Det høyeste av beregnede støynivåer rundt et bygg blir koblet til antall personer som er bosatt i bygningen. Denne forenklingen er i henhold til anbefalt metode i Good Practise guide, men vil overestimere antall støyusatte for eksempel i blokker der det er leiligheter som vender mot stille side. Rapporten angir imidlertid også antall personer bosatt i bygg med stille side. 13

16 7. Kartleggingsresultater For strategisk støykartlegging blir det i NorStøy produsert to typer resultater: støysonekart og antall personer og bygninger som er utsatt for støynivå i ulike intervaller. NorStøy beregner støysonekart som Lden og Lnight i fire meters høyde. Grunnlaget for støysonene er beregnet støynivå i punkter fastsatt ut fra oppløsningen på beregningsgrid (standard 10x10 m) og i tillegg punkter i områder hvor støyen endres mye (ved støyskjermer og bygninger). Støysonekartene genereres i henhold til veilederen til kapittel 5 i forurensningsforskriften. Det blir i tillegg beregnet støynivå Lden og Lnight rundt fasaden til alle støyfølsomme bygninger. Resultatene fra disse beregningene blir summert opp i tabeller som viser hvor mange personer og bygninger innenfor hver bygningskategori som har fasadestøy innenfor gitte 5 db intervaller. Støysonekartene fra den strategiske støykartleggingen for 2016 blir lagt ut på vegvesenets internettsider og/eller på Geonorge.no Kartleggingsresultater år Region midt Tabellene 6 til 10 oppsummerer beregningsresultatene samlet for alle riks- og fylkesvegstrekninger med ÅDT over 8200 i Region midt. Tallene i tabellene er avrundet til nærmeste hundre, med unntak av tall for antall skoler, barnehager og institusjoner. Vedlegg 2 inneholder tilsvarende oppsummerte resultater innenfor hvert enkelt fylke, mens vedlegg 3 inneholder tilsvarende beregningsresultater samlet for riks- og fylkesvegstrekninger med ÅDT over 8200 i hver enkelt kommune. 14

17 Tabell 6 Oversikt over hvor mange personer i helårsboliger for veier med ÅDT > 8200 (unntatt Trondheim) Personer i helårsboliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side* ) Personer uten stille side* ) Sum personer i helårsbolig Lden >= 75 Sum SPI helårsbolig Lnight >= 70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig *) Stille fasade er i forurensningsforskriften kap. 5, vedlegg 2 definert slik: Fasaden på en bolig der Lden-verdien fra en spesifikk støykilde er mer enn 20 db lavere enn ved fasaden som har høyest verdi av Lden, hvor Lden er bestemt fire meter over bakken og to meter fra fasaden. Som det framgår av tabell 6 er det for vegstrekninger med ÅDT over 8200 i region midt personer (16800 personer i 2011) som utsettes for utendørs støynivå Lden over 55 db der de bor. 28 % av disse (5800 personer) utsettes for et støynivå over 65 db. Av de med utendørs støynivå over Lden 65 db er det 20 % (1200 personer) som ikke har en bygningsfasade hvor støynivået er 20 db lavere enn ved den mest støyutsatt fasaden (stille side). For å komme fra antall boliger til antall personer er det forutsatt at det i hver bolig bor 2,3 personer. Tabell 7 Oversikt over antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner for veier med ÅDT > 8200 (unntatt Trondheim) Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner

18 Helårsboliger (annet) er bygninger for bofellesskap (bo- og servicesenter, studentboliger) og fengselsbygninger. Tabell 7 viser at det er i størrelsesorden 9200 helårsboliger (7300 helårsboliger i 2011) med utendørs støynivå over Lden 55 db og 2500 helårsboliger (2100 i 2011) over 65 db langs aktuelle vegstrekningene. Tilsammen 33 barnehager, skoler og eldreinstitusjoner har utendørs støynivå foran mest støyutsatte fasade som er over Lden 55 db, mens tilsvarende tall over 65 db er 7. Opplysningen om at et bygg er bolig, skole etc er hentet fra Matrikkelen og det er knyttet noe usikkerhet til hvor godt disse opplysningene ajourholdes. I noen tilfeller vil samme barnehage, skole og helseinstitusjoner være telt flere ganger i tallene over, siden vi egentlig teller byggene med støynivå innenfor aktuelt støyintervall. Dette er et resultat av valgt metodikk med bruk av bygningsomriss og data fra Matrikkel. I forbindelse med handlingsplanen som følger etter denne kartleggingen, vil vi kvalitetssikre disse opplysningene. Tabell 8 viser først hvor stort areal i kvadratkilometer som har støynivå Lden over henholdsvis 55 db, 65 db og 75 db. Disse tallene er beregnet med grunnlag i støysonkartene fra NorStøy. Antall helårsboliger og antall personer i disse helårsboligene innenfor aktuelle strekninger i region midt er også gitt, men tallene er nå gitt som hundre. For å komme fra antall boliger til antall personer er det forutsatt at det i hver bolig bor 2,3 personer. Tabell 9 viser tilsvarende data for strekninger i Trondheim med ÅDT over Sammenlignes tabellene ser en at arealet med støynivå er lavere, men antallet boliger og personer høyere i Trondheim enn for alle de andre kartlagte strekningene tilsammen. Tabell 8 Oversikt over samlet areal, helårsboliger og personer for strekninger med ÅDT over 8200 unntatt Trondheim Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >= 55 >= 65 >= 75 Areal 59,87 17,89 3,92 Helårsboliger Personer Tabell 9 Oversikt over samlet areal, helårsboliger og personer for strekninger med ÅDT over 8200 i Trondheim Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >= 55 >= 65 >= 75 Areal 15,19 5,97 1,51 Helårsboliger Personer

19 Tabell 10 Oversikt over samlet areal, helårsboliger og personer for strekninger med ÅDT over 8200 totalt Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >= 55 >= 65 >= 75 Areal 75,06 23,86 5,43 Helårsboliger Personer Sammenligning mot forrige kartlegging Region midt Som det framgår av kapittel 4 er det kartlagt lengre strekninger nå enn i 2011, det er derfor grunn til å tro at også areal av beregnede støysoner og antall helårsboliger/personer innenfor disse støysonene har økt. I figur 1 og 2 er resultatene fra forrige kartlegging med status for år 2011 og den nye kartleggingen sammenstilt. Figur 1: Sammenstilling kartleggingsresultat for Lden 55 db for år 2011 og 2016, strekninger med ÅDT over 8200 (unntatt Trondheim) 17

20 Figur 2: Sammenstilling kartleggingsresultat for Lden 65 db for år 2011 og 2016, strekninger med ÅDT over 8200 (unntatt Trondheim) 7.3. Kartleggingsresultat år fylkesvis Vedlegg 2 inneholder tilsvarende oppsummerte resultater som i tabell 6-8 for de tre fylkene i regionen. For å sammenligne resultat for de tre kommunene er det laget et diagram for beregnet areal av støysonene og et diagram for antall helårsboliger over Lden 55 db. Figur 3: Samlet areal støysoner for fylkene i Region midt (unntatt Trondheim) 18

21 Figur 3 viser at Nord-Trøndelag har størst beregnet areal innenfor støysonene, areal som er lite egnet til støyfølsom bebyggelse. Dette må sees i sammenheng med at det for Nord- Trøndelag er det kartlagt 103,1 km veg, for Møre og Romsdal 83,2 km og for Sør-Trøndelag 77 km. Figur 4 viser imidlertid at antall helårsboliger innenfor beregnede støysoner er vesentlig større i Møre og Romsdal enn i de andre fylkene. Figur 4: Antall helårsboliger over Lden 55 db for fylkene i Region midt (unntatt Trondheim) I figur 5 er resultatene for antall helårsboliger sammenstilt med tilsvarende resultat fra forrige kartlegging i Figur 5: Sammenstilling beregning år 2011 og antall helårsboliger over Lden 55 db 19

22 7.4. Sammenligning mot forrige kartlegging - Møre og Romsdal I figur 6 er det valgt å sammenstille antall helårsboliger innenfor beregnede støysoner for de aktuelle kommunene i Møre og Romsdal både for ny beregning og tilsvarende beregningen gjennomført for Figur 6: Sammenstilling kartleggingsresultat beregnede kommuner i Møre og Romsdal for år 2011 og 2016, strekninger med ÅDT over 8200 For Kristiansund har antallet helårsboliger i rød sone ( 65 db) blitt noe redusert, dette skyldes trolig at trafikken på en fylkesveg i sentrum av byen har kommet under 20

23 kartleggingsgrensa. Den største økningen fra 2011 til 2016 har vi i Ålesund. Der er det ikke store endringer i vegnettet som er beregnet, slik at endringen trolig er en kombinasjon av at trafikken har økt og at nye boliger de siste fem årene er bygget innenfor støysonene. Disse nye boligene skal imidlertid ha støynivå både på uteområde og inne i boligen ifølge plan- og bygningsloven og NS Sammenligning mot forrige kartlegging - Sør-Trøndelag I figur 7 er antall helårsboliger innenfor beregnede støysoner for de aktuelle kommunene i Sør-Trøndelag sammenstilt, både for ny beregning og 2011beregningen. Figur 7: Sammenstilling kartleggingsresultat beregnede kommuner i Sør-Trøndelag (untatt Trondheim) for år 2011 og 2016, strekninger med ÅDT over 8200 I Sør- Trøndelag er det Melhus og Malvik som har flest boliger innenfor beregnede støysoner. Nye strekninger har kommet over kartleggingsgrensa både i Orkdal, Skaun og Melhus og forklarer nok det mye av økningen der sammen med økt trafikk. I Malvik er de samme strekningen beregnet nå og i 2011, trafikkvekst er trolig hovedgrunnen til økningen der. 21

24 7.6. Sammenligning mot forrige kartlegging - Nord-Trøndelag I figur 8 er antall helårsboliger innenfor beregnede støysoner for de aktuelle kommunene i Nord-Trøndelag sammenstilt, både for ny beregning og 2011beregningen. Figur 8: Sammenstilling kartleggingsresultat beregnede kommuner i Nord-Trøndelag for år 2011 og 2016, strekninger med ÅDT over 8200 I Namsos har en relativt kort strekning i sentrum, som ble kartlagt i 2011, ÅDT under 8200 nå og er dermed ikke kartlagt igjen. I Stjørdal pågikk det arbeidet med utvidelse av E6 til 4-felt for 5 års siden og noen veger hadde i den forbindelse ekstra mye trafikk og er bare med i kartleggingen for Dette sammen med at vi nå har fått ny E6 lenger fra bebyggelsen er nok hovedgrunnen til oppnådd støyreduksjon. Fylkesvegen gjennom Levanger sentrum er svært støyutsatt og mye av grunnen til det høye antallet boliger i rød støysoner. 22

25 Vedlegg 1: Kartlagte vegstrekninger i Region midt 23

26 24

27 25

28 26

29 27

30 28

31 Vedlegg 2: Oppsummerte beregningsresultat 29

32 30

33 Produsert RAPPORT Region midt i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. des.16 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 59,87 17,89 3,92 Helårsboliger Personer

34 Produsert RAPPORT Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. des.16 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 15,53 5,13 0,86 Helårsboliger Personer

35 Produsert RAPPORT Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra E6 og delstrekning fv.950 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 17,36 5,17 1,54 Helårsboliger Personer

36 Produsert RAPPORT Nord-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. des.16 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 26,98 7,59 1,52 Helårsboliger Personer

37 Vedlegg 3: Beregningsresultat kommunevis 35

38 Produsert RAPPORT Volda i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 0,93 0,28 0,00 Helårsboliger Personer 3 1 0

39 Produsert RAPPORT Ørsta i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 1,24 0,38 0,03 Helårsboliger Personer 9 3 0

40 Produsert RAPPORT Ulstein i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning fv.61 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 0,53 0,11 0,02 Helårsboliger Personer 1 0 0

41 Produsert RAPPORT Sula i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra destrekninger E39 og fv.61 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 0,96 0,26 0,04 Helårsboliger Personer 2 0 0

42 Produsert RAPPORT Ålesund i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra E39, E136, rv.658, fv.60, fv.111, fv,390, fv.392 og fv.398 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 5,74 2,18 0,44 Helårsboliger Personer

43 Produsert RAPPORT Giske i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning RV 658 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 0,07 0,02 0,00 Helårsboliger Personer 0 0 0

44 Produsert RAPPORT Skodje i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 2,99 0,80 0,19 Helårsboliger Personer 1 0 0

45 Produsert RAPPORT Molde i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekninger E39, fv.400, fv.405 og fv.662 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 1,52 0,57 0,07 Helårsboliger Personer

46 Produsert RAPPORT Kristiansund i Møre og Romsdal i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekninger rv.70 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 1,55 0,53 0,07 Helårsboliger Personer

47 Produsert RAPPORT Orkdal i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra delstrekning E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 1,19 0,36 0,08 Helårsboliger Personer 5 1 0

48 Produsert RAPPORT Skaun i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 2,02 0,57 0,16 Helårsboliger Personer 3 0 0

49 Produsert RAPPORT Melhus i Sør-Trøndelag i henhold til EUs direktiv 2002/49/EF Statuskart pr. Desember 2016 fra E6 og E39 Antall personer pr. privathusholdning: 2,3 Beregningshøyde 4 m Personer i helårsboliger Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig >=75 Sum SPI helårsbolig Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum pers. i helårsbolig Antall helårsboliger, barnehager, skoler og helseinstitusjoner Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Lnight >=75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Samlet areal (i km2), helårsboliger og personer (i hundre) Lden >=55 >=65 >=75 Areal 9,37 2,55 0,77 Helårsboliger Personer