1 Innhold. 2 Innholdsfortegnelse. side 2

Transkript

1 side 1

2 1 Innhold 2 Innholdsfortegnelse 1 Innhold Innholdsfortegnelse Bakgrunn og hensikt Ansvarlig myndighet Kartlagte vegstrekninger Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Gjennomførte tiltak Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442) Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy Beregningsmetoder og forutsetninger Beregningsmetode og verktøy Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Forslag til forbedringer til neste kartlegging Kartleggingsresultater Region sør Kartleggingsresultater Buskerud Kartleggingsresultater Vestfold Kartleggingsresultater Telemark Kartleggingsresultater Aust-Agder Kartleggingsresultater Vest-Agder Vedlegg 2: Kartlagte vegstrekninger i Region sør side 2

3 3 Bakgrunn og hensikt Forskrift til forurensningsloven om begrensning av forurensning, kapitel 5 om støy, stiller krav om støykartlegging av byområder med over innbyggere og støykartlegging av regionale, nasjonale eller internasjonale veier med mer enn 3 millioner kjøretøy per år, det betyr en årsdøgntrafikk på over 8220 kjøretøy. Denne rapporten viser samlete resultater av den strategiske støykartlegging som er gjennomført for alle riksveger med årsdøgntrafikk over 8220, samt informasjon om beregningsmetodikk, inngangsdata og usikkerheter. Rapporten inkluderer ikke beregningsresultater fra bykartleggingen. Resultatene fra bykartleggingen presenteres i egne rapporter. 4 Ansvarlig myndighet Det ulike myndighetenes ansvar i forbindelse med kartleggingen for vegtrafikk fremgår av tabell Tabell 1 Ansvarlig myndighet ved kartlegging av støy i henhold til forurensningsforskriften Etat Statens vegvesen Ansvar Gjennomføring av støykartlegging langs riks- og fylkesveg. Rapportering til Fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) Kommunene Nasjonal koordinering og oppfølging av kartlegging og rapportering Koordinere og gjennomføre bykartleggingen. Rapportering til Fylkesmannen. Informasjon til publikum om resultater. side 3

4 5 Kartlagte vegstrekninger Tabellen nedenfor gir en oversikt over antall meter riksveg og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke. Kun vegstrekninger med årsdøgntrafikk over 8220 kjøretøy er kartlagt. Tabell 2 Oversikt over hvor mange meter riks- og fylkesveg som er kartlagt i hvert fylke Fylke Riksveg Fylkesveg Buskerud m m Vestfold m m Telemark m m Aust-Agder m m Vest-Agder m m SUM Region sør m m Vegnettet i region sør omfatter 592,22 km riksveg og 9803,45 km fylkesveg av dette er det 526,6 km riksveg og 224,5 km fylkesveg som har trafikkmengde over 8200 kjt/døgn Buskerud Buskerud fylke strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden og Drammensfjorden i sørøst til Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest. Fire markerte dalfører fordeler seg nord-vestover opp mot høyfjellet og det er langs disse at bosetninger og veger er lokalisert. Naturen er svært variert med skogs- og landbruksområder i kyststrøkene, veldyrket lavland, høyfjell og store skoger. Fylket har åtte riksveger (Rv 7, 52, 23, 35, 282, E16, E18 og E134) med en total strekning på nesten 600 km. Fylkesvegnettets lengde utgjør ca km og representerer alt fra tungt trafikkerte veger i urbane strøk til svært lavtrafikkerte strekninger i de rurale delene av fylket. Til tross for at riksveglengden i Buskerud utgjør omtrent en fjerdedel av totalt riks- og fylkesvegnett, avvikler riksvegene over halvparten av trafikkarbeidet. I Buskerud er det litt over innbyggere. Hovedtyngden av bosetningen finnes i lavlandet sørøst i fylket med de fire byene Drammen, Kongsberg, Hokksund og Hønefoss. Det er også her den største trafikken er. De mest trafikkerte vegene, E16, E18, E134, rv./fv. 282 og fv. 283 har ÅDT mellom og Buskerud er et av de største reiselivsfylkene i Norge. Fylket har hytter og fritidsboliger noe som resulterer i stor helgetrafikk fredag og søndag, særlig på Rv 7/52 som ellers har lav ÅDT Vestfold Vestfold er lite i utstrekning med sine km2. Innbyggertallet på ( ) gjør imidlertid til at Vestfold er et av landets tettest befolkede områder. Vestfold har et variert næringsliv med for eksempel steinbruddsindustrien i Larvik, prosessindustrien i Sandefjord, næringsmiddelindustrien og oljeraffineriet i Tønsberg, side 4

5 elektronikkbedriftene i Horten og aluminiumsindustrien i Holmestrand. Samtidig er Vestfold landets største grønnsaksfylke. Fylket har 3 riksveger (E18, rv. 19 og rv. 40). E18 går gjennom hele fylket og det er denne og de 3 «avstikkerne» fra denne til hhv. ferjeleie i Horten (Bastøfergene), Torp flyplass og Larvik havn som danner riksvegnettet. Byene ligger tett og det er utstrakt pendlertrafikk mellom disse, dette i kombinasjon med den høye befolkningstettheten bidrar til Vestfold har en relativ stor andel av Region sørs høytrafikkerte riks- og fylkesveger Telemark Telemark grenser til fylkene Aust-Agder, Rogaland og Hordaland i vest, og til Buskerud og Vestfold i øst. Fylket dekker et areal på kvadratkilometer, og har innbyggere. Hovedtyngden av bosetningen i fylket finnes sentrert i og omkring Grenlandskommunene Skien (52.000), Porsgrunn (35.000) og Bamble (14.000). Notodden og Kragerø har også en stor andel av fylket innbyggere, med henholdsvis og Fylket har 6 riksveger (E18, E134, rv. 9, rv. 36, rv. 41, og rv. 354) med til sammen 450 km. Fylkesvegnettet i fylket innebærer 1750 km. Det tyngst trafikkerte vegnettet er det Riksveg 36 som har, med ÅDT helt opp mot i Grenlandsområdet. Dernest kommer E18, med opp mot i ÅDT, og deler av E134 med opp mot Aust-Agder Fylket strekker seg fra sørlandsbyene Arendal og Grimstad i sør til Hovden i Setesdalen i nord. Omtrent 80% av innbyggerne i fylket bor i byene og tettstedene i kystsonen. Mesteparten av E18 gjennom fylket har ÅDT over Deler av rv 42, 410 og 420 i Arendal og Grimstad området har ÅDT over Fylket har tre riksveger (E18, rv9 og rv41) Vest-Agder Vest-Agder fylke dekker sydspissen av Norge og dalstrøkene innenfor. 2/3 av fylkets innbyggere bor i Kristiansandsregionen og her er trafikken størst med de fleste vegene som har trafikk over 8200 i ÅDT. Men også ved de andre byene i fylket er det veger med tilsvarende høy trafikk. Vest-Agder fylke har fem riksveger (E18, E39, Rv9, Rv41og Rv451). Tungbilandelen på E18/E39 er meget høy noe blant annet fergeforbindelsen til Danmark er en medvirkende årsak til. side 5

6 6 Gjennomførte tiltak Gjennomførte tiltak i henhold til Forurensningsforskriften I Buskerud har anslagsvis 600 boliger blitt nærmere vurdert i forhold til innestøy. Av disse er det oppimot 200 boliger som har fått utført støytiltak (mer eller mindre omfattende) etter forurensingsforskriften i den siste tiårsperioden. I Telemark er det anslagsvis 380 boliger som har blitt nærmere vurdert i forhold til innendørsstøy. Av disse er det cirka 200 som har fått utført støytiltak I Aust-Agder er det utført støytiltak på ca. 10 boliger som har hatt støynivå oppimot 42 dba. I Vest-Agder er støyforholdene for 100 boliger vurdert nærmere og av disse var det 5 boliger med innestøy over 42 dba. Totalt i region sør er det over 400 boliger som har fått støytiltak. 7 Gjennomførte tiltak i henhold til støyretningslinjen (T-1442) Støyretningslinjen omhandler støysituasjonen utendørs og tiltak som er gjort i forbindelse med nye vegprosjekt. En grov oversikt over antall boliger/boenheter som har fått støytiltak ved utbyggingsprosjekt i Vest-Agder antar vi er omtrent 120 stk. I Aust-Agder er der omtrent 100 boenheter som har fått slike tiltak. 8 Gjennomførte tiltak i henhold til handlingsplan støy Handlingsplanen for Region sør fra 2008 omfattet kun veger med ÅDT > (143 km). Langs dette vegnettet var det registrert 1 bolig med støynivå over 42 dba inne. Denne er blitt støyskjermet sammen med flere andre. side 6

7 9 Beregningsmetoder og forutsetninger Beregningsmetode og verktøy NorStøy er Statens vegvesens støyberegningsløsning. NorStøy ble også benyttet i forrige kartlegging av utendørs støy i henhold til forurensningsforskriften i 2007, da langs veger med ÅDT over NorStøy omfatter en støyberegningsmodul som benytter Nord2000 Road Engineering Method, og et GIS-basert verktøy for å kjøre denne metoden. En mer detaljert beskrivelse av beregningsmetoden finnes i Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road 2. Håndboken er en direkte oversettelse av rapporten «Users s Guide Nord2000 Road», samt en beskrivelse av hvilke tilpasninger og valg som er gjort i forbindelse med implementering av metoden Nord 2000 Road i Norstøy. Kartleggingen I Region sør er gjennomført med Norstøy/NorCalc versjon Grunnlagsdata og beregningsforutsetninger Datagrunnlaget som benyttes i NorStøy er hentet fra Nasjonal vegdatabank (NVDB), Felles Kartdatabase (FKB), samt det nasjonale registeret for grunneiendommer, adresser og bygninger (GAB)- I perioden tok alle landets kommuner i bruk matrikkelen som det offisielle registeret for eiendom, bygning og adresse. Matrikkelen har nå fullt ut erstattet GAB-registeret, men i denne rapporten, og aktuelle referanser om grunnlagsdata, omtales bygningsdata som GAB-data. Originaldataene er i liten grad modellert og innsamlet med tanke på bruk i støyberegning, og det er derfor knyttet noen utfordringer til leveranse av et egnet datagrunnlag. Det er derfor etablert et sett med produksjonsløyper som så langt det er mulig tilpasser dataene for bruk i NorStøy. Dokumentene Data leveranse til Norstøy del I og del II 3 beskriver leveransene. Norstøy versjon 2.3 Brukerveileder 4 inneholder detaljert beskrivelse av beregningsverktøy og standard beregningsforutsetninger. Terrengdata Terrengmodellenes vertikale oppløsning kan tilpasses ut fra om det dreier seg om tettbebygde eller grisgrendte områder, men oppløsningen må være konstant innenfor en modell. Som standard brukes en oppløsning på 10x10m. Terrengmodellen sin kvalitet er direkte avhengig av grunnlagsdataene sin posisjonsnøyaktighet. Nøyaktigheten avhenger av hvilken innsamlingsmetode som har vært brukt, og av om data er ajourført i forbindelse med eventuelle terrenginngrep. Det beste grunnlaget er ferske data basert på laserskanning, der dataene i utgangspunktet består av en punktsky med nøyaktighet som gjerne ligger på cm-nivå. Det dårligste datagrunnlaget kommer fra eldre fotogrammetriske 1 Kartlegging av utendørs støy langs høyt trafikkerte riksveger i henhold til kapittel 5 i forurensningsforskriften, Vegdirektoratet Håndbok 290 Brukerveileder Nord2000 Road,Norsk oversettelse og implementering i NorStøy, Vegdirektoratet Dataleveranse til Norstøy Del 1: Databeskrivelse Versjon 3.0 Knut Jetlund Statens vegvesen Region øst Geodata, À jour pr 30. november NorStøy versjon 2.3 Brukerveileder Statens vegvesen Vegdirektoratet, November 2011 side 7

8 kartlegginger i kupert terreng med tett skog, der det gjerne kun finnes usikre høydekurver med 5m ekvidistanse. Ved generering av terrengmodellen benyttes de beste tilgjengelige dataene, men ettersom kvaliteten på disse vil kunne variere langs en strekning, vil også kvaliteten på den ferdige terrengmodellen variere. Marktype Det finnes ikke noe datasett som direkte beskriver bakkens hardhet. Datasettet avledes av FKBdatasettene Arealressurs (AR5) og Arealbruk, ved hjelp av angitte omkodingstabeller nærmere beskrevet i dokumentet Data leveranse til Norstøy del I. Støyskjermer og voller Støyskjermer, rekkverk, murer, gjerder, skjæringer, voller og lignende med vertikale flater vil kunne dempe og/eller reflektere støy. Det finnes ikke noe datasett verken i NVDB eller FKB som er komplette med hensyn til støyberegninger, selv om støyskjermer, rekkverk og voller finnes både som vegobjekter i NVDB og som kartobjekter i FKB. Geometrien for objektene vil normalt være mye bedre i FKB enn i NVDB. Objektenes egenskaper er imidlertid kun registret i viss grad i NVDB. For å kunne tilrettelegge et best mulig datasett med støyskjermer baseres leveransen på data fra både NVDB og FKB. Overlappende objekter blir så langt det er mulig eliminert ved hjelp av geometrisk matching, som omtales mer detaljert i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Bygninger Bygninger beskrives med 3-dimensjonale bygningsdata, i form av flater, linjer og punkt med bygningsnummer. Datagrunnlaget for datasettet bygninger er kombinasjon av data fra FKBdatasettet Bygninger og data fra GAB. For beregningene i NorStøy er det ønskelig med best mulig 3D-representasjon av bygningene. Alle flater, mønelinjer og bygningspunkt gjennomgår en kontroll og eventuell manipulering for å sikre at de leveres med 3D geometri. Prosessen er nærmere beskrevet i dokumentet Dataleveranse til Norstøy del I. Veg og trafikkdata Informasjon om veger og trafikk hentes fra NVDB. I NVDB finnes det trafikkdata uttrykt ved årsdøgntrafikk (ÅDT) for hele riks- og fylkesvegnettet. I tillegg finnes det informasjon om prosentandeler lette og tunge kjøretøy, og fartsgrenser. Det er benyttet fylkesvis standardfordeling av trafikken over døgnet. Veileder innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging 5 beskriver metoder for registrering av trafikkdata og bearbeiding av registrerte data. Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road gjør rede for de valg og tilpasninger som er gjort i forbindelse med implementering av Nord2000 Road i NorStøy, blant annet for kjøretøy, trafikk (hastighet og stigning) og veg (kjørefelt og vegdekketype). 5 Veileder innsamling og beregning av trafikkdata til støykartlegging, VD rapport Nr. 48,Vegdirektoratet 2011 side 8

9 Meteorologi Det er ikke tatt hensyn til varierende meteorologi gjennom året eller stedvise forskjeller. Verdiene som er benyttet for alle beregningene er også gjengitt i Del 2 i rapporten Brukerveileder Nord200 Road Forslag til forbedringer til neste kartlegging. Mer fokus på behovet for detaljerte inngangsdata vil føre til at grunnlagsdataene som hentes fra NVDB vil bli bedre. Kanskje spesielt når det gjelder trafikkmengder og fordeling mellom lette og tunge. side 9

10 10 Kartleggingsresultater Region sør I det etterfølgende er tabeller for hele region sør. I tabell 3, 4, 5 og 6 er tallene avrundet til nærmeste 100. Vedlegg 1 viser tabellene for hvert fylke, uten avrunding av tallene. Vedlegg 2 viser støysonekartene for hver kommune for de vegstrekningene som er kartlagt Tabell 3 Lden, antall eksponerte personer i boliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Lnight, antall eksponerte personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Lden, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Lnight, antall boliger, antall skoler og antall helseinstitusjoner Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat) Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Samlet areal, helårsboliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 182,16 57,37 11,67 Helårsboliger (*100) Personer (*100) 609,94 186,12 4,12 Tabell 8 SPI Helårsboliger >= 75 Sum SPI helårsboliger 8308, , , ,18 203, ,95 side 10

11 Kartleggingsresultater Buskerud Tabell 3 Antall personer i boliger Antall personer i boligerlden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Antall enheter Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Antall enheter Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 54,01 17,65 3,31 Helårsboliger (*100) Personer (*100) Tabell >= 75 Sum SPI helårsboliger 2896, , , ,99 141, ,99 side 11

12 Kartleggingsresultater Vestfold Tabell 3 Antall personer i boliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Antall enheter Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Antall enheter Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 55,1 18,34 4,59 Helårsboliger (*100) Personer (*100) Tabell >= 75 Sum SPI helårsboliger 1684,8 1464, ,61 763,62 7, ,85 side 12

13 Kartleggingsresultater Telemark Tabell 3 Antall personer i boliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Antall enheter Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Antall enheter Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 25,94 8,12 1,12 Helårsboliger (*100) Personer (*100) 77,94 23,12 1,12 Tabell >= 75 Sum SPI helårsboliger 1490, , ,39 519,8 2,7 4171,94 side 13

14 Kartleggingsresultater Aust-Agder Tabell 3 Antall personer i boliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Antall enheter Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Antall enheter Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 24,57 7,25 1,6 Helårsboliger (*100) Personer (*100) Tabell >= 75 Sum SPI helårsboliger 686,53 502,3 482,68 163,92 3, ,1 side 14

15 Kartleggingsresultater Vest-Agder Tabell 3 Antall personer i boliger Lden >= 75 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 4 Antall personer i boliger Lnight >=70 Sum Personer med stille side Personer uten stille side Sum personer i helårsbolig Tabell 5 Antall enheter Lden >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 6 Antall enheter Lnight >= 75 Sum Helårsboliger (privat Helårsboliger (annet) Barnehager Skoler Helseinstitusjoner Tabell 7 Sum areal, boliger og personer Lden >=55 >=65 >=75 Areal km2 22,54 6,01 1,05 Helårsboliger (*100) Personer (*100) Tabell >= 75 Sum SPI helårsboliger 1550,4 1134,47 954,35 342, ,07 side 15

16 11 Vedlegg 2: Kartlagte vegstrekninger i Region sør Støysonekart for kartlagte strekninger (ÅDT > 8200) i region sør. side 16

17 Drammen side 17

18 Kongsberg side 18

19 Ringerike side 19

20 Hole side 20

21 Modum side 21

22 Øvre Eiker side 22

23 Nedre Eiker side 23

24 Lier side 24

25 Røyken side 25

26 Horten side 26

27 Holmestrand side 27