Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014



Like dokumenter
MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Mat og måltider i Reipå barnehage

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Kosthold Barnas hus barnehage

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Sunn og økologisk idrettsmat

Kostholdets betydning

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

En gjennomsnittlig 4. klassing trenger 1840 kcal om dagen, hvorav da maks 45 gram bør komme fra tilsatt sukker.

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Kosthold ved overvekt

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Mat før og etter trening

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Stryn Bedriftsbarnehage AS Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Meny for kick-start fasen Norge

Retningslinjer for mat og måltider i Møllenhof barnehage

Mat og rehabilitering

Lærerveiledning 4. Måltidene

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Kosthold og ernæring

5 OM DAGEN. et pluss for familien

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

FREMDRIFTSPLAN FOR BJØRNEHIET, AUGUST OG SEPTEMBER 2016

Dagsmeny for kvinner kcal

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Matbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Inspirasjon til et. Sunnere alternativ. Guidelines v4 September 30

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Fett, karbohydrater og proteiner


Utvalgte resultater fra 2007

AKTIVITET: SFO WRAP BATTLE

Retningslinjer for skolemåltidet

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Sandefjord svømmeklubb

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Blakli barnehager. Kostholdsplan

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2018: Supplerende analyser

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Kostholdsplan Tomrefjord Barnehage

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

lad opp med mat som virker

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Kostrådene i praksis

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

En satsning på ungdom og skolemat Linda Granlund, divisjonsdirektør Folkehelse Bergen, 7. april Foto: Lisa Westgaard / Tinagent

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Handlingsplan for kosthold Regional strategi for folkehelse i Telemark, pr

Mat og måltider i barnehagen

5 om dagen-barnehage et konsept fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG)

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Vanlig mat som holder deg frisk

Næringsstoffer i mat

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Hvordan EN TRENER kan snakke med spillere om kosthold, fysisk aktivitet og søvn

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Transkript:

HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn Referansegruppe Helsedirektoratet Samarbeid elevkantine HVGS Innkjøpsavtale Felles kostholdsplaner Varm mat SFO Matpakka brosjyre Kartlegging fysisk aktivitet barnehager Aktiv læring Landslaget for fysisk fostring Evaluering m/helsehøyskolen Aktivitetslederkurs for SFO ansatte Fremme fysisk aktivitet for alle barn SFO Aktiv høst og vinterferie HOPP mat på idrettarenaer Helseopplysning svangerskap Tettere oppfølging 1 år, 2 år og 4 år Skolefysioterapi 1.+6.klasse 1

SFO Horten kommune Varm mat SFO Innkjøpsavtale Matpakka Aktiv Horten ( fysisk aktivitet) Informasjonsarbeid til ansatte og foreldre Innkjøpsavtalen Hvordan kvalitetssikre mattilbudet på de kommunale arenaer? Kartlagt matservering på alle barnehager og SFO store ulikheter og ulik praksis Standard kostholdsplaner som samsvarer med Helsedirektorates anbefalinger Felles produktliste Felles innkjøpsavtale for hele oppvekst Redusere saltinntak og tilsatt sukker Mindre mettet fett Mer frukt, grønt, bær, fisk, fullkornsprodukter 2

Varmmat SFO Fase 1 Planlegging Hyppig møtevirksomhet med SFO lederne Rekruttere frivillige Logistikk 7 SFO, porsjoner, levering osv Menygruppe: prosjektleder, 2 foreldrerepresentanter, helsesøster, leder SFO, kjøkkensjef og ernæringsfysiolog med bachelor i ernæring Utarbeidet barnevennlig menyer på bakgrunn av helsedirektoratets anbefalinger Rene råvarer av kjøtt, fisk, grønnsaker, bønner, linser og fullkornsprodukter Minst mulig salt, mindre mettet fett og økt innhold av sunnere fett, ikke tilsatt sukker, begrenset med tilsetningsstoffer 3

Fase 2 implementering Ernæringsfysiolog utarbeider oppskrifter som blir godkjent av menygruppen, sentralkjøkkenet og SFO ledere SFO tilsendt menyen og liste over hva de selv skal tilberede og hva sentralkjøkkenet leverer ferdig Sesongbaserte menyer Skriftlig og muntlig informasjon til foreldre Fase 3 Iverksetting Mange voksne i oppstartsfasen sikre en god opplevelse fra start! Måltid som sosial arena Forberedelser /tilberedning av mat på SFO hjelp fra sanitetskvinner, pensjonister og elever Oppfordre barna til å smake mye nytt for barna Tett på kontinuerlig dialog og oppfølging 4

Fase 4 Evaluering Positive tilbakemeldinger fra ansatte, barn og foreldre Større barn tilbereder og serverer mindre barn Barna spiser generelt mer frukt og grønt ( rester osv) Flere barn har begynt å spise fisk Uttalelser fra barna selv: Dette vil jeg lage til mamma og pappa Dette vil jeg ha i min barnebursdag Jeg har aldri smakt fisk før men det var jo godt jo Barnas egen oppskriftsamling Barnas Oppskriftsamling Navn: Mathilde Carlsen SFO 2014 Horten kommune 5

Informasjonsarbeid å fremme trivsel, helse og læring Helsefremmende fokus Ansatte, barn og foreldre Kosthold og fysisk aktivitet Folkehelseutfordringer og tiltak Fra svangerskap til skolehelsetjeneste Tydelige anbefalinger matpakke Tydelig matpakke anbefalinger Eksempler på hva vi ønsker at barnet har med: Oppskjært frukt og/eller grønnsaker. Prøv for eksempel agurk, paprika, gulrot, cherrytomater, pære, eple, appelsin eller bær. Grovbrød med pålegg (fisk, kalkun, kylling og annet kjøttpålegg, ost, leverpostei, egg og liknende). Frukt og grønt kan også være pålegg. Rester fra dagen før, som fullkornspita og speltlumpe med forskjellig fyll. Havregryn med frukt eller bær i en liten boks. Omelett, eggerøre og kokt egg. Grove vafler med skinke og ost. Hvorfor er det bra for barnet å få denne type matvarer? Et sunt kostholdt fremmer vekst og utvikling, og styrker barnets immunforsvar, konsentrasjon og hukommelse. Barnet vil Være mett over lengre tid og får et stabilt blodsukker. Alt dette vil resultere at barnet får mer overskudd, bedre humør og er mer til stede i lek med sine venner. 6

Eksempler på hva vi ikke ønsker at barnet har med: Ulike typer desserter og sukkerholdige drikke som saft og brus. Sjokoladepålegg, syltetøy og liknende. Boller, kaker, muffins, lefser og liknende. Sukkerholdig frokostblanding. Sukkerholdig yoghurt. Pålegg med usunt fett som majones, rekesalat og liknende. Hvorfor er det ikke bra for barnet å få denne type matvarer? Ulempene ved denne type mat er at den inneholder lite av de nødvendige næringsstoffene barnet trenger for optimal vekst og utvikling. Den medfører svingninger i blodsukkeret som resulterer i at barnet blir ukonsentrert, trøtt, grinete, blir fort sulten igjen og får lite energi og overskudd til lek med venner. Fysisk aktivitet SFO Aktiv Horten Aktivitetslederkurs for SFOansatte Fremme fysisk aktivitet for alle barn SFO 7