Spis deg frisk fra din Diabetes. Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015

Like dokumenter
IBD - Inflammatorisk tarmlidelse og kost

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Sunn og økologisk idrettsmat

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold med lavkarbo det eneste riktige for diabetikere?

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Næringsstoffer i mat

Kostrådene i praksis

Kostholdets betydning

Betydningen av lavkarbokosthold ved behandling av diabetes type 1 og type 2

Velge gode kilder til karbohydrater

Fysisk aktivitet og kosthold

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

ERNÆRING STAVANGER HOCKEY

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

Fett, karbohydrater og proteiner

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Kosthold ved overvekt

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

Roede-Karboredusert. Fra lavkarbo til karboredusert. Copyright Grete Roede AS

Fettstoffer og kolesterol

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

Spiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Mat og rehabilitering

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Hva er egentlig (god) helse?

Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Kostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Vanlig mat som holder deg frisk

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal Kristin Brinchmann Lundestad

Levevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Din guide til. Matvalg for god helse. Din mat skal være din medisin!

5-åringer. Barn og vekt

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Kosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Underernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator


Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Lavkarbo eller høykarbo er det spørsmålet?

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

Foto: Lisa Westgaard / Tinagent. Bra mat i barnehagen. Ida Sophie Kaasa, Helsedirektoratet

Kjøttbransjen er under press

Spis for livet Om karbohydrater

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Frisk tarm med steinalderkost

XTRABUTIKKEN. Veien til et lettere liv!

Hvorfor. Eldes jeg? Blir syk? Får sykdommer?

For mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl

Start dagen med TINE

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten!

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Ernæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Cocosa Extra Virgin 200 ml lite glass

Transkript:

Spis deg frisk fra din Diabetes Fagkonferanse 2015 for fotterapeuter 19. September 2015 1

Gunn Karin Sakariassen Ernæringsterapeut ved Heggeli helhetsmedisin Utdannet ved Norsk Akademi For Naturmedisin og videreutdannet innen Funksjonell Medisin Forfatter av «Frisk med lavkarbo» 100 oppskrifter og Diabetesboka «Spis riktig og bli frisk» Styremedlem i NorskProteinIntoleranseForening Levende opptatt av mat, elsker å lage mat og elsker å fortelle om mat 2

Spis riktig og bli frisk Med mat Med livsstilsendring 3

Hunt - undersøkelsen Antall personer i Norge med kjent type 2 diabetes: 175 000 Antall personer med udiagnostisert type 2- diabetes : 175 000 Til sammen : 350 000 personer i Norge Antall type 1 diabetes er 28.000 4

5

Hunt undersøkelsen viser: Vektøkning blant befolkningen er en vesentlig årsak til økningen av type - 2 diabetes Størst vektøkning blant unge og tidlig voksne 46% av norske kvinner er overvektige 17% har fedme 57% av norske menn er overvektige - 20% har fedme Hver tredje 8 åring er overvektig 6

Toppen av isfjellet Gunn - Karin Sakariassen 7

Overvekt og livsstilsykdommene Astma /allergi Matintoleranse Mage/tarm plager Reumatiske plager Betennelses plager Migrene Hjerte/kar Søvnapné Depresjoner Insulinresistent Type -2 diabetes Høyt blodtrykk Kolesterol problematikk Demens og Alzheimer Kreft Stress Gunn - Karin Sakariassen 8

Livsstilssykdommene Anslagsvis kunne 80% av hjerte/kar sykdommer og type -2 diabetes og En tredjedel av krefttilfellene vært unngått med sunnere livsstil 9

Hovedårsaker til Livsstilssykdommene - DM type 2: Gå tur Fysisk inaktivitet Stress Arvelig disposisjon Uheldig kosthold Fedme Dårlig søvn søvn apné Forskning viser også at gode og dårlige vaner er smittsomt 10

Hvorfor? Evolusjonen går sakte Genetisk er vi laget for mye fysisk strev og kroppen vår er laget for matmangel Derfor lagrer vi mat tilpasset til å like søt mat og fet mat 11

Hvorfor? Samtidig som tilgangen til industrimat er overveldende, beveger vi oss for lite Bil, fjernkontroll, sittende jobb, heis, rulletrapper, tv, Iphone, Ipad, Pc Hundrevis av kalorier fra fysisk bevegelse er borte Vi er et automatisert samfunn 1 av 4 voksne trener ikke 12

13

Maten: Makronæringsstoffer: karbohydrater proteiner fett Mikronæringsstoffer: vitaminer mineraler og sporstoffer antioksidanter 14

Hva skjer når vi spiser Kroppen reagerer med å sende ut hormoner som skal få næringen videre til de forskjellige vev i kroppen. Med karbohydrater øker blodsukkeret og da produseres hormonet insulin Med proteiner produseres hormonet glukagon 15

Effekter av forhøyet blodsukker etter måltid Uheldig for sensitive vev som nyrer, nerver og netthinne Øker blodtrykk Øker insulin i blodet (fettlagring, kolesterol, betennelser m.m.) Øker triglyserider (TG) i blodet Øker risiko for overvekt, diabetes og hjerte/kar Øker oksidative stress Påskynder aldring 16

Insulin Senker høyt blodsukker jo høyere blodsukker jo mer insulin vil kroppen produsere Er lagringshormonet som bygger opp fettceller, muskler og skjelett Er et anabolt (vevsoppbyggende) hormon og dets oppgave er å lagre eller nyttiggjøre seg maten vi har spist For mye insulin fører til fettlagring som igjen fører til: Insulinresistens som igjen fører til: Fettlagring Insulin stimuleres av karbohydrater 17

Uheldige virkninger av for mye insulin Fettlagring og økt matlyst og søtbehov Høyt blodtrykk Ugunstig kolesterol Økte fettstoffer (triglyserider) Insulinresistens Metabolsk syndrom Økt betennelser i kroppen Økt kreftrisiko Alvorlige senkomplikasjoner Gunn - Karin Sakariassen 18

Uheldig virkning av for mye insulin Alzheimer og demens er dette diabetes type 3? Diabetes og Alzheimers sykdom er forbundet på en måte som ikke er helt forstått. Selv om ikke all forskning bekrefter sammenhengen, viser mange studier at personer med diabetes, spesielt type 2 diabetes, har høyere risiko for til slutt å utvikle Alzheimers sykdom eller andre demens. Diabetes kan føre til flere komplikasjoner, for eksempel skade på blodkar. Diabetes er ansett som en risikofaktor for vaskulær demens. Denne type demens oppstår på grunn av hjerneskade som er ofte forårsaket av redusert eller blokkert blodstrøm til hjernen. Mange personer med diabetes har hjerneendringer som er kjennetegnene til både Alzheimers sykdom og vaskulær demens. Tiltak for å forhindre eller kontrollere diabetes kan bidra til å redusere risikoen for Alzheimers sykdom og andre komplikasjoner. http://www.newscientist.com/article/mg22029453.400-are-alzheimers-and-diabetesthe-same-disease.html#.vdu3qdwwbgk 19 http://www.mayoclinic.org/diseases-conditions/alzheimers-disease/indepth/diabetes-and-alzheimers/art-20046987 Gunn - Karin Sakariassen

Feilbehandler vi diabetikere i dag?* Sukkersyke ble sykdommen kalt før. I dag blir sukkersykepasienter anbefalt å spise 60% av sin energi som karbohydrater Karbohydrater ender opp som glukose(sukker), uansett om det er grov eller fin karbohydrater man spiser Er det ikke underlig at man anbefaler sukker til personer med sukkersyke? *Dr. Hexeberg ref. Dagens 28.04.2014 Gunn - Karin Sakariassen 20

Diabetisk nevropati Den mest plagsomme senkomplikasjonen Ikke bare føtter, men også: Sirkulasjonsproblemer Svetteforstyrrelser Problemer i mage/tarm - gastroparese Blodtrykk Ereksjonssvikt hos menn Disse plagene oppstår som følge av dårlig blodsukkerkontroll Bytzer P, Talley NJ, Hammer J, Young LJ, Jones MP, Horowitz M. GI symptoms in diabetes mellitus are associated with both poor glycemic control and diabetic complications. Am J Gastroenterol 2002; 97: 604-11. PubMed 21

Den nevropatiske fot - varm, tørr, nummen, følelsesløs og/eller smertefull, fortykket hud. Behandling: GOD BLODSUKKERKONTROLL - Blodsukkerbalanserende kost - Fysisk aktiv - Ikke røyk - Insulin/medikamenter FOTPLEIE Egenpleie og kontroll av føtter, gode sko, tykke strømper uten sømmer Fotpleier: Regelmessig. Hud, negler mm 22

Medisinsk oppslagsverk 1921 Kosthold ved sukkersyke Strengest: forby alle kilder til karbohydrat, tillatt med 120 g protein og resten fett. Streng diett: 500 g kokt/stekt kjøtt eller fisk/egg, 100-200 g fett (smør, flesk, matolje), grønnsaker (salat, agurk, spinat, asparges, sopp). Den lette dietten som den strenge + inntil 100 g brød, litt gulrøtter, melk, Gunn - Karin Sakariassen potet, osv. 23

Blodsukker-insulinkurve: Ved normalkost INS BS Korn/brød Snack Brød/varmrett (potet/pasta/ris) Snack Varmrett Snack (potet/pasta/ris) Tid 24 2. time

Blodsukker-insulinkurve: På lavglykemisk kost INS BS Tid Oppnås ved regelmessige, små måltider med lite sukker og stivelse 25 2. time

Mat styrer hormonene Vi må derfor vekk fra mat som fører til stor insulinutskillelse Brød, pasta, ris, poteter, ferdig mat, halvfabrikata mat, mye frukt, mye sukker, saft, brus, kunstig søtningsstoffer Jo vi må spise mat som skaper utskillelse av et annet hormon Protein 26

Glukagon Produksjonen stimuleres av protein Det frigjør fett fra fettceller til forbrenning Øker lavt blodsukker Øker metthetsfølelsen Betyr mindre fettlagring og mer forbrenning av kroppsfett 27

Proteiner : DYREPROTEIN: PLANTEPROTEIN: Fisk og skalldyr Kjøtt Kylling, kalkun og fugl Egg Melkeprodukter Nøtter Bønner Linser Kikerter Soyabønner Noen grønnsaker 28

Gode grunner for å spise mer protein Blodsukkeret holdes stabilt Man blir god og mett Man bygger og bevarer muskler Fettforbrenningen øker Virker vektregulerende 29

Hvor mye proteiner trenger du per dag? 0,5 1 gram per kilo: 2 kokte egg til frokost Tunfisk salat til lunsj Hjemmelaget karbonader med grønnsaker til middag Fiberrik med makrell i tomat 30

Fett Spis nok fett til hvert måltid du må spise fett for å forbrenne fett Spis en blanding av ulike typer fett, umettet, flerumettet og mettet fett der det er naturlig i matvarer Minimum 30% av ditt totale energiinntak per dag bør komme fra fett, mest fra planter og fisk Fett i maten er ikke det samme som fett i kroppen! 31

Hvor mye fett per dag? En porsjon fet fisk (100 150 gram) En håndfull nøtter, mandler og frø ½ avokado 2 4 ss kaldpresset olje eller 2 ss kokosfett En porsjon med meierifett 32

Velg riktige matvarer Spis minst mulig mat med raske karbohydrater Velg proteinrike matvarer Inn med fett i alle måltider Spis vitamin, mineral og fiberrik mat Grønnsaker og bær Antioksidanter Kanel Eddik Sunt sukker Blåbær 33

Spis riktig å bli frisk Lavere blodsukker Mer forutsigbart blodsukker Å redusere eller å slutte med diabetesmedisiner for personer med type 2 - diabetes Å redusere insulinmengden for personer med type 1 diabetes Redusere eller slutte med medisin for BT Bedre kolesterolverdier Mindre smerter og betennelser Mer energi Økt metthet Økt inntak av fiber, vitaminer, mineraler, antioksidanter Smakfull mat 34

Kr. 299.- i bokhandelen Kr. 149.- for innkjøp og salg på klinikker Kr. 250.- for dere i dag 35

Diabetesboka Stor fagdel i boka Alle oppskriftene er næringsberegnet Ukeplan Tips og råd til hvordan endre livsstilen 36

Brødet er ikke borte Det er mange gode oppskrifter på sunt brød Alternativer: Knekkebrød Muffins Kjeks og kaker Frokostblanding Smoothie 37

Forfatterne: Hege Barhaughøgda og Gunn Karin Sakariassen Hege er diabetessykepleier ved Fedon Lindberg Klinikken i Oslo Gunn-Karin er ernæringsterapeut ved Heggeli Helhetsmedisin i Oslo 38

Legevitenskapens far: Hippokrates sa: La din mat være din medisin og la din medisin være din mat Lykke til og takk for meg 39