[4-10] Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF September 2010 SI magasinet Skal bedre pasientsikkerheten 10-13 Strategisk fokus i fokus 6-9 Tar Pulsen igjen 18-19 De usynlige barna 28-29
Innhold SI-magasinet 4/10 3 Leder Uønskede hendelser 3 11 nye veiledere etter to års deltidsstudium 4 Nye koster i Brukerrådet Vil involvere brukerne mer 6 Strategisk fokus Klart for første høringsrunde 10 SI styrker kvalitetsarbeidet Skal bedre pasientsikkerheten 14 DMS Valdres Ønskelig med økt armslag 16 Etisk handel Setter krav til leverandørene 17 En dør inn til DPS Hamar 18 Ny medarbeiderundersøkelse Tar pulsen på arbeidsmiljøet 20 Kongens heder til Per E.M.Bjerke Ser tilbake på 40 år i sykehuset 22 Overlegen ble doktor Oskar Sommer disputerte 24 Forskningsforum Etterlyste de gode ideene 26 Fra helse til mathelse Wenche Aamodt Furuseth har sluttet 28 De usynlige barna Barn av psykisk syke 30 Følger opp God Vakt! Fokus på nivå 4-lederne 32 SIs utpost i Folldal Føler usikkerhet for framtida 34 Nytt foretakshovedverneombud Viktig å være synlig 36 Schjelderupseminaret Lidelse har mange ansikter 38 I mål med «stille rapport» ved medisinsk avdeling på Kongsvinger 40 Personalportalen Gir oss enklere hverdag 41 Med urinveier som arbeidsfelt Uroterapi har fått økende interesse 42 Kriseteamet ved DPS Hamar Viktig lavterskeltilbud 44 Nå kommer de første behandlingslinjer Omfattende informasjonsrunde Ansvarlig utgiver: Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon 623 33 000 simagasinet@sykehuset-innlandet.no www.sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Stein Tronsmoen Telefon 62 33 30 / 911 83 680 Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon 62 33 30 31 / 480 79 280 trond.tendo.jacobsen@ sykehuset-innlandet.no Informasjonssjef: Britt Haugen Telefon 62 33 30 32 / 917 47 845 Webredaktør: Geir Kristian Lund Telefon 62 33 30 37 / 926 13 340 Redaksjonen avsluttet 01.09.2010. Vi tar forbehold om feil og endringer. Målgruppe: Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI-Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: Design/førtrykk: Typisk Bjørseth AS Trykk: Bryne Offset AS. Opplag: 3.500. ISSN: ISSN 1504-9647 (trykt utgave) ISSN 1504-9779 (elektronisk utgave) 4 6 14 24 26 32 38 42
Leder: Uønskede hendelser Etter utblåsningen på Ekofisk Bravo i 1977 og ikke minst etter Alexander Kielland-ulykken i 1980, tok oljeindustrien sammen med myndighetene tak i kvalitetstenkningen offshore. Det var viktig å kunne forebygge lignende hendelser, slik at denne nye næringen kunne få vokse fram på en trygg måte for personell og miljø. Det var nødvendig å se på regelverket og ikke minst byråkratiet. Selskapene ble mer fokusert på forebyggende kvalitetsarbeid. Et av de store virke - midlene var å systematisere og ikke minst oppmuntre til å registrere «nesten-hendelser» og «nære-på-hendelser». Sånne typer hendelser har ofte et potensiale i seg til å bli langt mer alvorlig. Det var nærliggende å se til luftfartens måte å registrere og systematisere rapportene og på det grunnlaget iverksette endringer. Det ble for eksempel innført sjekklister og korte planleggingsmøter før det enkelte arbeidsoppdrag skulle utføres. Alle ansatte ble oppfordret til å identifisere uønskede hendelser og rapportere disse til nær - meste overordnede. I en periode var det konkurranse om å få registrert flest mulige hendelser eller nesten-hendelser med farepotensiale i seg. På dette viset fikk organisasjonen endret fokus fra «short-cuts» til kvalitet i alle handlinger. Antall alvorlige hendelser gikk dramatisk ned. For helsetjenesten må det i første omgang være viktig å få identifisert hvilket omfang vi har av hendelser som kunne ha medført mer alvorlige ulykker. Først da kan vi iverksette riktige tiltak for å forebygge skader på pasient og utstyr. Med dagens rapporteringsregime er det ikke mulig å få opp dette omfanget. Registreringen er alt for mye knyttet til den enkeltes handling og ikke opp mot om det er systemfeil som kan ligge til grunn. Derfor er det store mørketall. For pasientens skyld er det svært viktig at helsepersonell utviser kvalitet i alle ledd i sin virksomhet. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirektør «For pasientens skyld er det svært viktig at helsepersonell utviser kvalitet i alle ledd i sin virksomhet.» 11 nye veiledere Ti SI-ansatte, og en fra Revmatismesykehuset på Lillehammer, avsluttet i sommer et toårig deltidsstudium i veiledning ved Høgskolen i Hed - mark. Dette er et tverrfaglig studium som kvali - fiserer til å gi veiledning både på individ, gruppe og organisasjonsnivå. Veiledere: Her er ti av de elleve veilederne samlet, f.v.: Tone Haugom, SI Gjøvik, Jorunn Reinsvollsveen, SI Gjøvik, May Toril Lien, SI Sanderud, Kari Marie Killi, Revmatismesykehuset, Turid L. Skundberg, SI Gjøvik, Ine Ringvold, SI Reinsvoll, Ingrid Hartveit Svendsen, SI Reinsvoll, Anita Østheim, LMS-sentret, Sølvi Lille - mæhlum, DPS Hamar og Vibeke Hauge, SI Reinsvoll. Anette Madshus, SI Sanderud, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Side 3 SI magasinet 4/2010
Nytt Brukerråd Det nye rådet: Under ser vi det nye brukerrådet. 1. rekke f.v.; Erna Rundsveen, Synnøve Bratlie, Trond A. Hilmersen, Liv Christophersen, 2. rekke; Marthe Kraabøl, Tone Meisdalen, Iver Hofsmarken, Øyvind Nerby og Odd B. Hauge. Asbjørn Holsæter var ikke til stede da bildet ble tatt. Det kom inn mange nye medlemmer i det nye Brukerrådet som ble utnevnt i vår. Hele seks av de ti er nye. Trond A. Hilmersen overtok som leder etter Tåle Bjørnvold. De andre i rådet er: Iver Hofsmarken (LHL FFO Oppland) Marthe Kraabøl (Norges Diabetesforbund FFO Hed mark) NY Øyvind Nerby (Eldrerådet i Oppland) NY Asbjørn Holsæter (Eldrerådet i Hedmark) Synnøve Bratlie (Norges Handi kap forbund SAFO) NY Odd B. Hauge (Den Norske Kreftforening, Seksjon Innlandet) NY Liv Christop hersen (Mental Helse Hedmark) Erna Rundsveen (Mental Helse Oppland) NY Tone Meisdalen (RIO Innlandet) NY Møtte styret I tilknytning til styremøtet 21. mai ble det satt av tid til et møte mellom styret og brukerrådet, til gjensidig utveksling av synspunkter og innspill. Begge parter oppfattet dette som svært nyttig. Vi har bruk for hverandres kompetanse og røst, sa styreleder Bente Mejdell, som legger opp til at det skal være slike møter et par ganger i året. Vær gjerne krevende, bidra til å sette dags - orden, oppfordret administrerende direktør Mor - ten Lang-Ree. Møtte styret: Her ser vi en del av brukerrådsmedlemmene under møtet med styret, f.v.: Liv Christophersen, Trond A. Hilmersen (leder), Iver Hofsmarken, Erna Rundsveen og Asbjørn Holsæter. Side 4 SI magasinet 4/2010
Vi er en viktig ressurs! Jeg har ikke lagt opp til noen revolusjonerende endringer, men håper at brukerrådet skal involvere seg enda mer i det løpende påvirkningsarbeidet. Vi er en viktig ressurs, som sitter på kompetanse sykehuset trenger, mener brukerrådets nye leder, Trond A. Hilmersen. Jeg er veldig opptatt av å involvere hele rådet, og fordele oppgavene. Jo flere som deler på de, jo bedre er det. Jeg har også et håp om at vi i sterkere grad skal makte å være en plattform for brukere vi i dag har liten eller ingen kontakt med. Det er en rekke aktive brukerrepresentanter som bruker - rådet ikke har kontakt med, eller oversikt over. Det hadde vært en styrke for alle parter om også disse kunne rapportere til oss, slik at vi fikk en mer samlet oversikt over brukerarbeidet i Innlandet, sier han. Vil favne alle Jeg tror det er viktig at vi ikke bare i teori, men også i praksis favner alle. Men jeg har foreløpig ingen klar oppfatning om hvordan vi skal gå fram for å få til dette. Vi får ikke mange innspill utenfra, fra de mange brukerne av sykehusets tjenester, men vi er i høyeste grad åpne for det. Vi er kanskje litt for dårlige til å gå ut til brukerorganisasjonene og fortelle om oss. Dette er noe jeg så smått har begynt å ta fatt i, sier han. Jeg ønsker også å åpne for at vi kan behandle enkeltsaker, det har rådet til nå ikke gjort. Jeg ser det slik at enkeltsaker kan bunne i systemsvikt, derfor bør vi også kunne drøfte slik saker. Vi har et veldig slagkraftig brukerråd, bare vent til vi blir varme i trøya, sier han. Vil involveres enda mer På spørsmål om hva som er viktig for brukerrådet framover sier han at det er å involvere brukerne enda sterkere i driften av sykehuset. Brukerne er en stor ressurs som det er fornuftig av helsevesenet å lytte til og ta med på råd. Derfor er det godt å registrere at styret i SI har vist stor interesse for vårt arbeid. Det lover godt for fortsettelsen, mener han. Det er mye kompetanse blant brukerne, vi kan utfylle den kunnskap fagfolkene sitter på, vi kan se ting fra andre vinkler. Dialogkonferanse I november blir Strategisk fokus 2011 2014 hovedtema på brukerrådets årlige dialogkonferanse. På farten: Trond A. Hilmersen har tatt fatt på oppgaven som leder av Sykehuset Innlandets brukerråd med entusiasme og iver. Han har fått en travlere hverdag, og er stadig på farten. Det er viktig at vi involveres, og at vi kommer sterkere og tidligere inn i arbeider. Som bruker - representant har jeg god erfaring fra slike prosesser i revmatismesykehuset, sier han. Til høsten håper han at rådet kan besøke DMS Otta, for å få et innblikk i de muligheter slike til - bud åpner. For jeg er jo slett ikke sikker på at den sykehusstrukturen vi har i dag vil være evig - varende, sier han Leder av to brukerråd Trond A. Hilmersen har vært medlem i bruker - rådet siden 2006, er 65 år og bor i Lillehammer. Som bruker representerer han revmatikerforbun - det. Og har i egenskap av det vært med i revma - tikersykehusets brukerråd siden 2005. Nå sitter han som leder av begge brukerrådene. Hans store fritidslidenskap er jakt hovedsakelig på firbent vilt, men i Danmark kan det nok falle en fasan eller to også. Og i Sverige gjør han villsvinene utrygge. Deltar på mange arenaer Brukerrådet deltar på mange arenaer i Sykehuset Innlandet, på det konstituerende møtet ble en del sentrale funksjoner fordelt slik: Geografisk samarbeidsutvalg Gjøvik Iver Hofsmarken Geografisk samarbeidsutvalg Lillehammer Trond A. Hilmersen. Geografisk samarbeidsutvalg med kommunene For divisjon Elverum-Hamar: Liv Christophersen For divisjon Kongsvinger: Asbjørn Holsæter Kvalitetsutvalg Elverum-Hamar Asbjørn Holsæter og Liv Christophersen Administrativt samarbeidsutvalg Leder møter fast Sentralt kvalitetsutvalg (SIKU) Marthe Kraabøl og Iver Hofsmarken Kvalitetsutvalg divisjon Habilitering og rehabilitering Synnøve Bratlie Kvalitetsutvalg divisjon Psykisk helsevern Liv Christophersen og Erna Rundsveen Samfunnspanelet Leder Trond A. Hilmersen Koordineringsutvalget for LMS Leder Trond A. Hilmersen Klinisk samarbeidsutvalg sykepleienettverket for kreft - pasienter og andre alvorlig syke Odd B. Hauge Klinisk samarbeidsutvalg for sykepleieledere SI Hamar og Hamar, Ringsaker, Løten og Stange Mona E. Myrer Parkeringsutvalg Mona E. Myrer Områdeplan for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg Liv Christophersen og Iver Hofsmarken. Brukerrådets medlemmer sitter også i en rekke andre utvalg. Dette er utvalgene der det er oppnevnt nye representanter. Side 5 SI magasinet 4/2010
Strategisk fokus 2011 2014: Høring i to omganger Det vil bli to høringsrunder i prosessen fram mot vedtak i Strategisk fokus 2011 2014, først om premisser, mål og utfordringer for det framtidige spesialisthelsetilbudet i Sykehuset Innlandet. Denne runden styrebehandles 17. desember. Deretter vil det skje en konkretisering av muligheter og valg, der geografi og plassering av tilbud blir aktualisert. Ga klarsignal: Styret ga på sitt møte på Lillehammer 30. august klarsignal for den første av to høringsrunder. Administrerende direktør Morten Lang-Ree tar sikte på en ny høringsrunde sent på vinteren, trolig rundt påsketider. Styret ga klarsignal for første høringsrunde på sitt møte 30. august. Høringsfristen er satt til fredag 19. november. Styret ga, med enkelte justeringer, sin tilslutning tilhøringsdokumentet. Styrebehandlingen førte til en ytterligere bearbeiding av dokumentets sam - mendrag, slik at høringsutfordringene tydeliggjøres. Ekstremt viktig prosess Den prosessen vi står foran er ekstremt viktig. Det er store valg som skal gjøres, ikke mindre justeringer, slik vi tenkte i starten av prosessen, sa Ove Talsnes. Dag Erik Pryhn understreket hvor viktig det er å nå ut med skikkelig informasjon, for det sitter mange rundt i de to fylkene som alt har trukket sine konklusjoner, sa han. Utforming og valg vil bli krevende Denne runden vil gå greit, det er når vi kom mer til de strategiske valgene og utforming av handlingsplan det vil bli virkelig krevende, mente Liv Haugli. Lars Ola Thorud var spesielt opptatt av indre - medisinmiljøets ønske om kirurgisk beredskap der det er indremedisinsk akuttberedskap, og så store utfordringer her. Administrerende direktør Morten Lang-Ree mente at denne problemstillingen ville bli et av hovedspørsmålene i prosessens sluttfase. Side 6 SI magasinet 4/2010
Står foran viktige valg For å møte de utfordringene SIt står overfor vil det være nødvendig å foreta nye veivalg og prioriteringer, både i tjenestetilbudet og i måten tjenestene blir organisert på, heter det i høringsdokumentet. Dette dreier seg blant annet om: Den demografiske utviklingen. Endringen i alders sammensetningen vil bety at det blir langt flere aldersrelaterte sykdommer, blant annet kreft, diabetes og demens. Det blir trolig økning i livsstilsrelaterte sykdommer som rusmisbruk, kols og fedme. Det ventes også økte fore komster av psykiske lidelser. Samtidig vil nye og bedre behandlingsmetoder gjøre at flere vil leve lenger med sin sykdom. Det vil skje en ytterligere faglig utvikling innefor spesialisthelsetjenesten. Det blir derfor utfordrende å sikre fagmiljøer som er store og robuste nok. De økonomiske rammene blir strammere. I SI er det et stort investeringsmessig etterslep både for medisinteknisk utstyr (ca 260 mill. kr), og for bygningsmessige investeringer og vedlikehold. Samtidig åpner det seg stadig mye muligheter; Det blir bedre diagnostisering og behandlingstilbud for flere sykdommer, og det skjer en fort - satt dreining fra døgnbehandling til økt dag/ poliklinikk og hjemmebehandling. En forutsetning for å kunne opprettholde og videreutvikle spesialiserte oppgaver er at det skjer en større grad av samling av disse oppgavene. Samhandlingsreformen og et styrket samarbeid mellom kommunene og lokalsykehusene om hel - hetlige og gode behandlingsforløp blir et viktig suksesskriterium. Gjennom Strategisk fokus skal brukerrollen styr - kes. Det er et ønske at pasienten på ulike måter skal medvirke aktivt i diagnostikk og behandling. Det legges til grunn at alle de somatiske sykehusene i SI fortsatt skal ha akuttfunksjoner i en eller annen form, minimum en tilpasset akuttberedskap i indremedisin og tilhørende støtte - funksjoner. Alle sykehus skal ha vaktordning i anestesi. Innen psykisk helsevern vil det både bli en gjennomgang av ressurs- og oppgavefordelingen mellom lokalsykehusfunksjonene ved DPS ene og sentralsykehusfunksjonene på Reinsvoll og Sanderud, og av oppgavefordelingen mellom Reinsvoll og Sanderud. Faglige, kompetansesmessige og økonomiske utfordringer vil tvinge fram endringer i sykehusstrukturen, med færre kirurgiske akuttfunksjoner. Alle sykehusene skal tilby ulike kirur gis - ke tjenester, men ikke nødvendigvis ha akuttberedskap. Det vil ikke være god samfunnsøkonomi eller faglig framtidsrettet å etablere et nytt sykehus til erstatning for Hamar sykehus uten at det er gjennomført en grundig kvalitetssikring/optimali - sering av funksjonsfordelingen mellom Elverum og Hamar. Det heter også at dersom SI skal kunne oppfylle Helse Sør-Øst sin forutsetning om at det bare skal være en akuttfunksjon i ortopedi og kirurgi i hvert sykehusområde/helseforetak vil det være nødvendig å ta opp igjen forslaget om å samle akuttfunksjonene rundt Mjøsa i ett hovedsenter/ hovedsykehus. En slik løsning vil kreve tilslut - ning både fra eier, fra det politiske miljøet i Innlandet og internt i organisasjonen, heter det i høringsdokumentet. Viktige valg: Styreleder Bente H. Mejdell og det øvrige styret står foran utfordrende oppgaver og viktige valg. Innspillsrunde I den innspillsrunden som ble gjennomført tidligere i år la en rekke faglige arbeidsgrupper fram sine ønsker og forslag. Her er en del stikkord fra dette arbeidet; Det bør vurderes om det kan være aktuelt med kun indre medi - sinsk øyeblikkelig hjelpfunksjon samt dagkirurgi ved enkelte sykehus. Det må sees nærmere på samarbeidet mellom Gjøvik Lille ham - mer og Elverum Hamar. Samling av akuttberedskapen ved divisjon Elverum-Hamar til ett sted bør kunne vurderes før etablering av et nytt erstatningsbygg for Hamar sykehus på Sanderud. Det er prinsipiell enighet i faggruppen indremedisin om at divisjon Elverum-Hamar bør ha sitt akuttilbud i indremedisin på ett sted. Side 7 SI magasinet 4/2010
Styreseminar på Staur Vi kom atskillig lenger i dag enn jeg turte håpe, sa styreleder Bente H. Mejdell etter et lederseminar på Staur gård i Stange i sommer, der styremedlemmene og ledergruppa i sykehuset ble utfordret til gruppearbeid om Strategisk fokus 2011 2014. I den fasen som nå starter vil det bli lagt opp til en betydelig sterkere involvering av så vel ansatte som politikere enn det man har hatt i innspillsfasen, der en rekke faggrupper har gitt innspill til det videre arbeidet. Disse forslagene lå som bakgrunn for gruppearbeider der ledelse og styremedlemmer var blandet. Større økonomisk handlefrihet Staurgruppene gikk atskillig lenger enn faggrup - pene gjorde i innspillsrunden. De satte også fokus på tiltak som kan bedre SIs egendekningsgrad, og tiltak som sikrer at pasien ten es behov ble satt i sentrum. Og det var bred enighet om betydningen av å treffe tiltak som sikrer større økonomisk handlefrihet, slik at en får midler til investeringer, ikke minst til medisinskteknisk utstyr, men også til vedlikehold og investeringer. Staurgruppene øns - ket økt funksjonsdeling og færre akuttmottak. Ut fra innspillene kan det derfor se ut til at prosessen kan bli mer omfattende og vidtgående enn det det ble lagt opp til da prosessen startet sist vinter. Det ble tydeliggjort på styremøtet 30. august. Side 8 SI magasinet 4/2010
Arbeidsgrupper: Det kom mange spennende og ganske vidt gående innspill fra arbeidsgruppene på Staur. Her er en av gruppene, fra venstre: Divisjonsdirektør Aage Westlie, ass divisjonsdirektør Jørgen Brabrand, styremedlem Hans Seierstad, bruker rådets leder Trond Hilmersen og divisjonsdirektør Bård Are Bjørnstad. Bakgrunnen Bakgrunnen for den prosessen som nå er startet er et møte styreleder Bente Holm Mejdell og administrerende direktør Morten Lang-Ree i fjor høst hadde med administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst RHF. For å sikre at sykehusets oppfyller forutsetningene og rammebetingelsene i hovedstadsprosessen ble SI da anbefalt å kvalitetssikre sine strategier og planer. Det var dette som ga støtet til den revi - sjonen vi nå er midt oppe i. AD Morten Lang-Ree presiserer at Sykehuset Innlandet har et eget behov for å gjennomgå sine overordnede strategier. Det er nødvendig for å utarbeide en oppdatert og fremtidsrettet strategi som gjør SI i stand til å møte fremtidige utfordringer. HSØ har lagt klare forutsetninger Styret i HSØ har lagt klare forutsetning for oppfølging av hovedstadsprosessen (styresak 108/2008). Her heter det blant annet at akuttfunksjoner for kirurgi, ortopedi og andre spesialiserte funksjoner som hovedregel skal samles under en ledelse og fortrinnsvis på ett sted i hvert sykehusområde. Spesialiserte områdefunksjoner skal som hovedregel samles ett sted innenfor et sykehusområde. Men der lokale forhold ikke ligger til rette for samling av spesialiserte funksjoner, må faglig kvalitet og effektiv ressursbruk ivaretas gjennom andre tiltak. Pasienttilbudet Det er også et mål at pasienttilbudet innen hvert sykehusområde organiseres slik at befolkningen får dekket 80 90 prosent av behovet for spesialisthelsetjenester innen sitt sykehusområde. Sykehuset Innlandet har i dag en dekningsgrad på omkring 75 prosent. HSØ styret forutsatte i denne saken at det i hvert sykehusområde etableres en strategi for videre funk sjons- og oppgavefordeling for å sikre etter - levelse av styrets vedtak. Skepsis til Innlandsmodellen Helsetilsynet i Hedmark har vist skepsis til Innlandsmodellen, og uttalte i 2008 blant annet; «Innlandsmodellen» har flere problematiske sider, og det vil kreve særlig innsats fra sykehuset for å prøve å motvirke effekten av disse svakhetene. Dette dreier seg hovedsakelig om: Små og spredte sykehusmiljøer De nasjonale føringer om samlokalisering av psykiatri og somatikk på sykehusnivå er ikke realisert Den strategiske planen gjentar målsettingen om å «samle det som må samles og desentralisere det som kan desentraliseres» uten å bli særlig konkret Sykehuset har ikke foretatt en tydelig vurdering av risiko og sårbarhet ved den modellen som er valg Det faglige «koordineringsansvar» og «områdeansvar» som det er lagt opp til i planen er en utfordring å gjennomføre i et divisjonsdelt sykehus Rekrutteringsproblemer i spesialisthelsetjenesten som til dels er knyttet til strukturen på tjenestene Oppsummering: Administrerende direktør Morten Lang-Ree noterte de mange innspillene unde Staur-seminaret. Side 9 SI magasinet 4/2010
Bedre pasientsikkerhet En plan for styrket pasientsikkerhet er en av en rekke virkemidler sykehuset nå tar i bruk for å for å sikre kvaliteten. I sommer ble styret orientert om handlingsplanen for styrket pasientsikkerhet. Som et ledd i dette skal det utformes en egen kvalitetsstrategi. Fokus på kvalitet og pasientsikkerhet Sykehuset Innlandet har satt fullt fokus på å sikre kvalitet i alle ledd, på alle områder med begrepet pasientsikkerhet som fellesnevneren. Stikkord her er etablering av kvali - tets sikringssystemer, læring av egne og andres feil, melde hyppighet, tilsyn og revisjoner, og mer med. Det blir nå startet et prosjekt som skal utarbeide en helhetlig kvalitetsstrategi for foretaket. På de neste sidene ser vi på noe av det arbeidet Sykehuset Innlandet nå gjør for å sikre kvalitet på disse viktige områdene. Erfaring viser at det skjer for lite læring av de feil som meldes, samtidig er det alminnelig antatt at mange flere hendelser burde vært meldt. Hovedpunktene i handlingsplanen ble omtalt i SI-Magasinet nr. 1 i år, sidene 8 9; Det er gjennomført en undersøkelse om pasientsikkerhetskultur, det er laget en handlingsplan for å redusere sykehusinfeksjoner, og sykehuset er i ferd med å innføre verdens helseorganisasjons sjekkliste for trygg kirurgi. Neste satsingsområde i denne planen er trygg legemiddelhåndtering. Flere andre tiltak er også på trappene. Utfordringer Viseadministrerende direktør (VAD) Helse, Hans Iver Børresen, konstaterer at kvalitetsarbeidet i SI ikke er godt nok koordinert, og at sykehuset i for liten grad er en lærende organisasjon. Avvik og uheldige hendelser som skjer i en divisjon resul ter - er ikke i læring på tvers. Systematisk pasientsikkerhetsarbeid dreier seg i stor grad om å redusere risiko, om å eliminere den menneskelige faktor, ved å etablere rutiner og systemer som fanger opp de feil som alltid vil fore komme. Vi skal jakte på systemforbedringer, ikke på syndebukker, sier han. Det er viktig at pasient - sikkerhetsarbeidet ikke reduseres til en pliktøvelse, men fører til at vi gjør ting med litt større kvalitet og litt mindre risiko. SI er en stor organisasjon, hvor det er gode mulig heter for å lære av hver - andre. Dette dreier seg om å identifisere områder der det er risiko for uheldige hendelser, og prøve å forebygge. Vi ønsker å bruke tilsyn, klagesaker og egne hendelser til å lære og til å eliminere risiko. Vi jobber også for å styrke meldekulturen. Her snakker vi egentlig om en felles dugnad, der hver enkelt ansatt har et ansvar, sier han Skremmende undersøkelse Internasjonale undersøkelser viser at det skjer uønskede hendelser ved omkring hver tiende sykehusinnleggelse. Overfører vi utenlandske erfarin - ger på norske forhold tilsier det at det årlig er 2.000 dødsfall i norske sykehus på grunn av feil som Side 10 SI magasinet 4/2010
Egen kvalitetsstrategi Det er besluttet å lage en helhetlig plan for kvalitet, internkontroll og virksomhetsstyring, med VAD Hans Iver Børresen som prosjektansvarlig Ledermøtet 1. juni vedtok rammene og man - datet for det videre arbeidet: «Kvalitetssystem og internkontroll i Sykehuset Innlandet skal gjennomgås og forbedringsområder skal beskrives. Det gjelder beskrivelse og forslag til forbedringer av systemverktøy som ordningen med kvalitetsutvalg, elektronisk kvalitetshåndbok, system for avvikshåndtering og elektro n - isk avviks- og hendelses registrerings system. Samt beskrivelse av nåværende praksis og tiltak for å styrke internkontrollen, inkludert rutiner for interne revisjoner, ledelsens gjennomgåelse og risikostyring. Virksomhetsstyringen Beskrivelse av ruti - ner og forslag til forbedringer i tråd med før inger i styresak 16/2010.» Arbeidet igangsettes ved å gi prosjektgruppa i oppdrag å utarbeide overordnet struktur/ ramme verket/skjelettet for helhetlig internkontroll og virksomhetsstyring, herunder hvilke elementer som inngår og hvordan disse henger sammen. Prosjektgruppe skal også gi råd på hvilke elementer i internkontrollen som det skal være spesiell fokus på. Divisjonene melder inn deltakere i prosjektgruppen. Ledergruppa er styringsgruppe.» Viktige funksjoner: Viseadmi ni strerende direktør Hans Iver Bør resen har en nøkkelfunksjon i den forsterkede kvalitetssatsingen. I tillegg til å være prosjektansvarlig for utarbeidelsen av ny kvalitetsstrategi i SI er han også medlem av fagrådet i den nasjonale pasient - sikkerhetskampanjen som skal gjennomføres i perioden 2011 2014. gjøres, og 15.000 pasienter får varige skader. Det er den anerkjent forsker Peter Hjort som har kommet fram til disse tallene. Overføres de til Sykehuset Innlandet betyr det at det årlig dør mellom 180 og 200 pasienter i våre sykehus på grunn av feil, mens 1.400 1.500 skades. Disse skremmende tallene er noe av bakgrunnen for den økte sikkerhetstenkingen en nå ønsker å få gjennomslag for i hele organisasjonen. For forskning forteller at halvparten av disse feilene kunne vært unngått. Definisjon Peter Hjorts definisjon på en uønsket hendelse i helsevesenet er: En hendelse som ikke skulle ha hendt. Den kan være knyttet til pleie, undersøkelse, behandling, eller bare besøk i en institusjon (for eksempel fallskader). Den kan få uheldige konsekvenser, store eller små, men den behøver ikke få det. I noen tilfeller blir hendelsen fanget opp i tide og dermed unngått, det blir en «nestenhendelse». Nasjonal kampanje Helse- og omsorgsdepartementet skal i perio - d en 2011 2014 gjennomføre en nasjonal pasi - ent sikkerhetskampanje, etter modell fra vel - lykkede kampanjer i andre land. Tiltakene skal være kunnskapsbasert og resultatene målbare. Nasjonal enhet for pasientsikkerhet som har fått ansvaret for å koordinere kampanjen definerer pasientsikkerhet slik: «Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser». Det er etablert et nasjonalt fagråd, et rådgivende organ, der VAD Hans Iver Bør resen er med. Kampanjen skal ha hovedfokus i spesialisthelsetjenesten, men det blir startet prosjekter som også vil omfatte primærhelsetjenesten og samhandlingen mellom spesialist- og primærhelsetjenesten. Vi har allerede hatt flere møter, og jobber med å finne konkrete områder som egner seg til en landsomfattende kampanje. Disse vil bli klare i løpet av høsten, forteller Børresen. Side 11 SI magasinet 4/2010
Sykehuset Innlandet i bunnsjiktet Bare to av de større helseforetakene i landet meldte i 2008 og 2009 relativt færre uønskede hendelser enn Sykehuset Innlandet så var det til gjengjeld Oslo Universitetssykehus og Helse Bergen. Det betyr at det er de tre helseforetakene som behandler flest pasienter som melder færrest hendelser. Fire av fem i somatikk 79 prosent av meldingene kom fra somatiske helsetjenester, men nesten halvparten av alle meldinger om unaturlige dødsfall gjelder pasienter innen psy - kisk helsevern. Av de 647 meldingene om unatur - lige dødsfall kom 313 fra psykisk helsevern, og dreide seg oftest om selvmord. 46 prosent av alle meldinger gjelder hendelser som kunne ført til betydelig personskade, 32 prosent gjelder alvorlig personskade, og 22 prosent unaturig dødsfall. 17 prosent av meldingen gjaldt bruk av legemidler, 13 prosent fall og åtte prosent forhold knyttet til fødsler. I bunnen: SI har tatt samling i bånn, sammen med St. Olavs Hospital, Oslo universitetssykehus og Helse Bergen. Det er ikke alltid det er like gjevt å være på nivå med de store universitetssykehusene. Meldesentralen Meldesentralen er en nasjonal database hvor lovpålagte meldinger om uønskede hendelser i spesialisthelsetjenesten blir registrert. Mellom ett og to tusen hendelser registreres hvert år, oftest rundt to tusen. Dette kommer fram i en oversikt Meldesentralen har utarbeidet over meldingene i de 14 største helseforetakene. Meldesentralens årsrapport for disse to årene forteller om stort sprik i melde - hyppighet. I antall meldinger pr 10.000 døgnopphold skiller Helse Nord-Trøndelag og Sørlandet sykehus seg klart ut, med henholdsvis 46 og 36. Det er et stort sprang til Sykehuset Østfold og Universitetssykehuset i Nord-Norge, som begge har 20. Sykehuset Innlandet har selskap av St. Olavs Hospital, begge har 12 meldinger per 10.000 døgnopphold, kun «slått» av Oslo universitetssykehus med 11 og Helse Bergen med 9. Av de regionale helseforetakene hadde Helse Sør-Øst den høyeste meldefrekvensen, 18, Helse Nord hadde 17, Helse Midt-Norge 15 og Helse Vest kun 9. I absolutte tall var det 185 meldinger fra SI disse to årene. Oslo universitetssykehus lå på topp, med 393, Sørlandet sykehus hadde 385. Sterk økning i fjor Det skjedde en sterk økning i meldinger av unaturlige dødsfall i fjor. Selv om antall meldinger var omtrent det samme som i 2007 økte antall meldinger om unaturlige dødsfall fra 271 i 2007 til 442 i fjor. I 2004 utgjorde meldinger om unaturlige døds fall kun åtte prosent av meldingene, men utgjorde i fjor hele 22 prosent. I Meldesentralens årsmelding tas dette som en indikasjon på at helse - tjenesten har fokus på de alvorligste hendelsene, at terskelen for å melde gradvis er blitt høyere, slik at færre mindre alvorlige hendelser enn tidligere sendes til helsetilsynene i fylkene. Underrapportering Meldesentralen understreker at på grunn av underrapportering sier tallene ikke noe om den reelle forekomsten av uønskede hendelser, dødsfall eller skader i spesialisthelsetjenesten, men det gir et bilde av hva slags hendelser som skjer. 154 lover og forskrifter Driften av sykehuset er omfattet av 27 lover og 127 forskrifter. I tillegg til de lokale el-tilsyn og kommunale branntilsyn overvåker disse 12 statlige tilsynsmyndighetene overholdelsen av lover og for skrifter; Statens helsetilsyn, Statens legemiddelverk, Data tilsynet, Mattilsynet, Arbeidstilsynet, Direk to ratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Statens Forurensningstilsyn, Statens Strålevern, Statens Institutt for folkehelse, Luftfartstilsynet, Riksrevisjonen og fylkesmannen. Disse utløser et betydelig antall tilsyn, felles for dem er at de oftest finner avvik i forhold til internkontrollen i sykehuset. Dette er et av de forholdene det nå settes fokus på. Blant annet ved å utdanne flere internrevisorer, og øke antallet interne revi - sjoner. Helse Sør-Øst RHF kartlegger nå helsefore tak - enes rutiner for avviksmelding og varslingsrutiner, og har i den forbindelse bedt de enkelte helseforetakene om oversikt over praksis og rutiner. Side 12 SI magasinet 4/2010
Over 120 internrevisjoner i år I tillegg til tilsynene fra de ulike statlige tilsynsmyndighetene og de regionale tilsynene fra Helse Sør-Øst skal det i år gjennomføres over 120 interne revisjoner i Sykehuset Innlandet. 13 av disse er divisjonsovergripende, og skjer på foretaksnivå. I tillegg planlegger divisjonene omkring 110 divisjons interne revisjoner. Det er med andre ord et betydelig arbeid som skal sikre at «virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med allment aksepterte faglige normer og krav fastsatt i medhold av lov eller forskrift», som det heter i lov om statlig tilsyn med helsetjenesten. 31 nye revisorer I år er det tatt et nytt stort skritt for å få antall internrevisjoner opp på det nivået en ønsker, det har vært opplæring av 31 nye revisorer, slik at det nå er over 90 utdannede internrevisorer i SI. Et grunnkurs i revisjonsteknikk foregikk over to dager i mai. Definisjon Her ble internrevisjon definert slik: «En uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre mer verdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risiko - styring, styring og kontroll.» Årets planer I år skal det gjennomføres i alt 13 interne revi sjoner på foretaksnivå innen disse områdene: Informasjonssikkerhet, dokumentasjon på opplæring i medisinsk-teknisk utstyr og på henvisningsrutiner. Dette kommer i tillegg til omkring 110 interne revisjoner i de enkelte divisjonene: 22 i divisjon Eiendom og intern service, 4 i divi - sjon Lille hammer, 4 i divisjon Gjøvik, 2 i divisjon Elve rum-hamar, 14 i divisjon Kongsvinger, 2 i divi sjon Tynset, 19 i divisjon Medisinsk service, 2 i divisjon Habilitering og rehabilitering, 34 i divi - sjon Psykisk helsevern og 7 i divisjon Prehospitale tjenester. Nye revisorer: Her ser vi sykehusets nye internrevisorer, de fikk sin opplæring i mai. Dermed ble antallet internrevisorer økt fra omkring 60 til over 90. Revisjon En revisjon er en systematisk og uavhengig undersøkelse for å fastslå om kvalitetsaktviteter og tilhørende resultater stemmer overens med det som er planlagt, om det er effektivt gjennomført og er hensiktsmessig for å oppnå fastsatte mål. Det er tre hovedgrupper revisjoner: Interne revisjoner (system- revisjoner og temarevisjoner) Eksterne revisjoner/tilsyn Tredjeparts revisjoner (bl.a. sertifiseringsrevisjoner) Side 13 SI magasinet 4/2010
Sykehuset Innlandet leier 320 kvadratmeter i det nye Distriktsmedisinske sentret på Otta. På et ordførerog rådmannsmøte i Vang i Valdres i slutten av august åpnet administrerende direktør Morten Lang-Ree for en tilsvarende leieavtale i DMS Valdres. Ønsker å styrke DMS ene DMS Valdres DMS Valdres holder til i lokaler i tilknytning til Fagernes Legesenter. DMS et har poliklinikk i ortopedi, kardiologi, hud, øye, nevrologi, nefrologi, gynekologi, revmatologi, ultralydkontroll og ortopedisk spesialverksted med ortopediingeniør. Disse tilbudene gis en to ganger i måneden. Videre er det dialyse (tre ganger i uken), lysbe - handling (mandag, onsdag og fredag) og røntgen (alle hverdager). Valdres Fødestogo er delvis eid av SI og delvis et interkommunalt samarbeid. Det er to rom innredet for fødsler, og seks barselsenger. DMS et på Fagernes har et bredere poliklinisk tilbud enn på Otta, men er svært trangbodd. Det bør vi gjøre noe med, sa Lang-Ree. SI leier i dag omkring 160 170 kvadratmeter på Fagernes. Sikte - målet bør være å inngå en lignende leieavtale som den vi har på Otta, sa han på møtet. DMS ene er en viktig del av sykehusstrukturen i Oppland, det bør derfor være et mål å styrke tilbudet, sier han. I tilknytning til utarbeidelse av langtidsbudsjett for SI vil det bli sett spesielt på alternativer for utvikling av DMS-tilbudene. Divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad, divisjon Gjøvik, divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, divisjon Psykisk helsevern og divisjonsdirektør Ast rid Millum, divisjon Habilitering og rehabi li - ter ing deltok også på møtet. Regionalt prosjekt Valderesregionen har i et drøyt år jobbet med et eget regionalt helseprosjekt «Friskere i Valdres», der en videre utvikling av DMS et er et av elementene. Regionen fikk i fjor, som et stimuleringstiltak i tilknytning Samhandlingsreformen, tildelt en million kroner som skal «benyttes til prosjektledelse for utvikling av interkommunalt samarbeid om prosjekt helsetun i Valdres». Dette planarbeidet er nå i godt gjenge. Divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad er medlem av prosjektgruppen, som ellers består av repre sen - tanter for de seks samarbeidende kommunene (Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Etne dal, Vestre Slidre, Sør-Aurdal og Vang). Prosjektgruppa sier i en uttalelse at det er viktig for å nå den felles visjonen at også Sykehuset Innlandet videreutvikler sin virksomhet i Valdres. Det ligger trolig tilrette for at dette arbeidet kan bli en del av det regionale helseplansamarbeidet SI, KS i Oppland og fylkesmannen i Oppland nå har tatt initiativ til (se egen sak). Forprosjekt Nord-Aurdal kommune har i et eget forprosjekt Side 14 SI magasinet 4/2010
Ordfører- og rådmannsmøte: Her presenterer rådmann Jo Audun Øverby i Øystre Slidre statusen i det regionale helse - prosjektet. Til høyre ser vi divisjonsdirektør Solveig Brekke Skard, administrerende direktør Morten Lang-Ree, divi sjons direktør Astrid Millum og divisjonsdirektør Rasmus Vigrestad, til venstre sitter regionens ordførere og rådmenn. kommet med innspill om hva en kan tenke seg inn i et regionalt helsetilbud, der det blant annet heter at VDMS bør omfatte spesialistpoliklinikker, dialysesenger og røntgen, interkommunal legevakt inkludert vaktsentral, intermediæravdeling, føde - tilbud, observasjonssenger og trygghetssenger. Det kan, hvis kommunene blir enige, være snakk om et ganske omfattende byggeprosjekt. Det er beregnet at bygget må ha omkring 40 senger for å ha en forsvarlig drift. Da vil det være snakk om en lang rekke andre tilbud enn de som SI kan bli delaktig i. I ulike delprosjekter ser en også på tilbud innen psykisk helse, ressurskrevende tjenester og rehabilitering. Prosjektgruppen har kommet til at kommunene bør samarbeide om en forsterket korttidsavdeling og observasjons-/omsorgssenger, og ønsker også en vurdering av felles tilbud for enkelte ressurs - krevende tjenester og brukere innen psykisk helsevern. Kartlegging I høringsdokumentet til Strategisk fokus 2011 2014 heter det at vanlige sykdommer bør behandles så nær hjemmet som mulig. Dette kan dreie seg om blant annet diabetes, kols, dialyse, oppfølging av hjertepasienter, angst, depresjon, demens. DMS Valdres: Det distriktsmedisinske sentret på Fagernes er ekstremt trangbodd. Sykehuset Innlandet ønsker å utvide leiearealet, slik at det blir på linje med de romsligere forholdene en nå har ved DMS Otta, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Divisjonsdirektør Rasmus Vigrested opplyste på møtet at man nå i september skal kartlegge alle pasienter fra Valdreskommunene som legges inn på Gjøvik, for å danne seg et bilde av hvor mange pasienter som eventuelt kan ha nytte av et lokalt nærtilbud på Fagernes. Inviterer regionene til samarbeid Sykehuset Innlandet, fylkesmannen i Oppland og Kommunenes Sentralforbund i Oppland inviterer nå kommunene i Oppland til å samarbeide om å utarbeide regionale helseplaner i hver av de seks regionene i fylket. Et tilsvarende utspill er gjort i Hedmark. Initiativet er tatt for å realisere ideene i samhandlingsreformen, og sees som en måte å etablere et godt og robust samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. I brevet, som sendes ut i disse dager, bes kommunene vurdere om de ønsker å delta i slike interkommunale prosesser. Det er tanken at kommunene og Sykehuset Innlandet skal være likeverdige partnere i disse planfellesskapene. Flere fordeler Dette vil ha en rekke fordeler, heter det: Helhetlig tilnærming til samhandlingsreformen Skape grunnlag for sømløst og robust tjeneste - tilbud til pasientene Små kommuner blir mindre sårbare Felles forståelse for hverandres utfordringer og felles tilnærming for å møte utfordringene Forutsigbarhet mellom deltakerne, og gjensidige forpliktelser Fullføres i 2011 Man ser for seg en framdrift der de regionale helseplanene fullføres i løpet av 2011. Planene bør avklare samarbeidsstrategier, og hvilke typer oppgaver det er aktuelt å samarbeide om på kort og lang sikt. Side 15 SI magasinet 4/2010
Etisk handel noe vi på sykehusene skal bry oss om? I begrepet etisk handel, ligger det elementer som barnearbeid, tvangsarbeid, arbeidsrettigheter, menneskerettigheter og miljøvern i land langt unna oss. Er dette noe vi hjemme i Norge må bry oss om? Stiller krav: Alle helseforetak i Helse Sør-Øst er medlem av organisasjonen «Initiativ for etisk handel (IEH)». Av: Geir Kristian Lund I de nye etiske retningslinjene for inn - kjøp for hele Helse Sør-Øst, har etisk han - del fått sitt eget punkt. Dette innebærer at når det gjøres store fellesan skaf fel - ser for eksempel av medisinsk utstyr, tekstiler eller forbruksmateri - ell, skal settes krav til leverandøren om at de skal sørge for at disse produk tene er produsert under forhold vi ser på som akseptable. Hva sier loven? Jeg har møtt ansatte ute på sykehus, som tror at det finnes et lovverk i Norge som krever at de som selger varer i Norge, for eksempel til norske sykehus, er forpliktet til å etterse at det ikke er barnearbeid eller lignende i produksjonen av disse varene, forklarer innkjøpsdirektør Ander W. Skumsnes i Helse Sør-Øst RHF. Dette er naiv tenkning og langt fra sannheten, fortsetter han; Det er tvert i mot all grunn til å anta at mange varer vi kjøper inn er produsert nettopp ved hjelp av barn eller av arbeidere som jobber på noe som ligner på slavekontrakter. 14 timers dager med en dollar i timen til lønn er ikke uvanlig i land som Bangladesh, India og Pakistan, forklarer han. Det loven om offentlige anskaffelser gir oss lov til, er å be våre leverandører om å skrive under på at de vil jobbe for å oppfylle de etiske kravene vi stiller, sier Skumsnes. Initiativ for etisk handel Alle helseforetak i Helse Sør-Øst er medlem av organisasjonen «Initiativ for etisk handel (IEH)». Rådgiver Magne Paulsrud i IEH er glad for engasjementet til helsesektoren; Det er utrolig viktig at vi har med store offentlige ak - tører som går foran, sier Paulsrud, det er fore - gangskommuner som Bærum, Stavanger og Ber gen som har begynt å stille etiske krav, og at vi har fått med Helse Sør-Øst på laget, som er en virkelig stor offentlig aktør og innkjøper, er veldig viktig. Det gir kraftige signaler til leverandør markedet når flere store stiller de samme kravene, påpeker han. Nettverk Sammen med kommunene Paulsrud nevner over, er innkjøpsmiljøet til Helse Sør-Øst på regionalt nivå, deltager i et nettverkssamarbeid hvor målet er å videreutvikle etisk handel i offentlig sektor, nasjonalt og internasjonalt. Magne Paulsrud i IEH er initiativtaker til nettverket. Dette er et komplisert område og lovverket kan være utfordrende, men også gi muligheter. I nettverket skal vi dele erfaringer og utvikle nye krav og metoder for oppfølging av leverandørene, forklarer han. Side 16 SI magasinet 4/2010
«En dør inn» til DPS Hamar Fra og med 1. september skal alle henvisninger til divisjon Psykisk helsevern fra opptaksområdet til DPS Hamar (Hamar, Stange, Ringsaker, Løten, Elverum, Trysil, Våler og Åmot) sendes til samme adresse: Sykehuset Innlandet HF, DPS Hamar, 2326 Hamar. Denne adressen skal benyttes uavhengig av hvor pasientene henvises til DPS Hamar, SI Sanderud eller SI Reinsvoll. Endringene er gjennomført for å forenkle arbeidet for den henvisende instans. Dette er resultatet av et avdelingsovergripende prosjekt kalt «En dør inn». For å sikre at henvisningene raskt kommer til rette instans i divisjonen er det opprettet et «inntaksnettverk» på tvers av avdelingene. DPS Hamar DPS Hamar er Sykehuset Innlandets største DPS, det har et opptaksområde som omfatter innpå tredje delen av innbyggerne i helseforetakets opptaksområde. I følge Statistisk Sentralbyrås innbyggerstatistikk per 1. juli dekker DPS Hamar en befolkning på i overkant av 122.000 innbyggere. Det skyldes at de har fire av de seks folkerikeste kommunene i Oppland og Hedmark i «sitt» område; Ringsaker (32.568 innbyggere), Hamar (28.370), Elverum (19.938), og Stange (19.119). DPS Gjøvik har et nesten like stort befolkningsgrunnlag, ca 115.000 innbyggere. Avtalelojalitet Administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Bente Mikkelsen, ivrer for etisk handel og er glad vi nå har fått retningslinjer for å gripe tak i denne problematikken. Hun ønsker å påpeke viktigheten av å følge de innkjøpsavtalene som gjøres regionalt eller nasjonalt av de som bestiller varer ute på sykehusene. Dersom noen i foretaksgruppen handler utenfor avtaler, har vi ingen kontroll på hvor varen er produsert eller under hvilke forhold den er produsert under, sier Mikkelsen. Helse Sør-Øst skal være en pådriver for etis ke innkjøp, konkluderer hun og legger til at hun forventer at leverandørene forplikter seg til å ta ansvar der de etiske kravene settes. Frikjent etter Sanderud-engasjement En drapsdømt mann er nå frikjent, etter å ha sonet nesten ti år av en dom på 12 år for drap på sin mor. Mannen ble dømt i 2001, og prøvde i 2007 å få saken gjenopptatt, men dette ble avist av gjenopptakelseskommisjonen. Men etter at leger ved SI Sanderud engasjerte seg i saken i fjor ble det frem - met en ny begjæring, som nå har ført fram. I januar besluttet gjenopptakelseskommisjonen, med støtte fra riksadvokaten, at saken skulle gjenopptas. Hede marken tingrett har behandlet saken og nå lagt til grunn at mannen var strafferettslig utilregnelig da han begikk drapet. Hans forsvarer Johan Chr Elden sier at mannen aldri skulle vært tiltalt, han skulle vært behandlet i helsevesenet og ikke fengslet. Elden berømmer de vurderinger og engasjement som er vist fra SI Sanderud. Side 17 SI magasinet 4/2010
Tar Pulsen tre uker i september Nærmere 8.100 ansatte i SI utfordres nå til å delta i en ny medarbeideundersøkelse; Ta pulsen 2010. Her får vi igjen sjansen til å fortelle hva vi synes om arbeidssituasjonen vår, hva som er bra og hva som eventuelt kan bli bedre. Spørreskjemaene ligger i de ansattes mailbokser omtrent samtidig som SI-Magasinet kommer fra trykkeriet. Så dette kan sees som en påminnelse. Forrige gang det ble gjennomført en slik undersøkelse, i 2008, var det 64 prosent som var med på å Ta Pulsen på arbeidsmiljøet i SI. Det er selvsagt ikke bra nok. Denne gangen er målsettingen at 75 prosent skal benytte seg av den «pulsklokka» som skal fortelle noe om foretakets helsetilstand. Det tar bare 10 15 minutter å fylle ut skjemaet, det er tid alle bør sette av, sier HR-rådgiver André Holen. I tillegg til fast ansatte, også permitterte og syke, favner undersøkelsen også de som er vikarer i mer enn tre måneder. I vår egen interesse Utviklingssjef-HR Ragnhild Wulfsberg har god tro på at målsettingen skal nås. For dette er jo et virkemiddel som skal bidra til å bedre medarbeidertilfredsheten. Nå får vi alle en sjanse til å gi tilbakemeldinger på arbeidsmiljømessige forhold. Det er jo i den enkeltes interesse at vi får kunnskap som kan bidra til å gjøre dette så godt som mulig. Dette er en kartlegging for forbedring. Og som sist gjennomføres undersøkelsen på en måte som sikrer den enkelte ansatte anonymitet. Resultatet av kartleggingen rapporteres slik at enkelpersoner ikke kan identifiseres, sier hun. Side 18 SI magasinet 4/2010
Optimister: Utviklingssjef-HR Ragnhild Wulfsberg og HR-rådgiver André Holen håper på god oppslutning om medarbeiderunder - søkelsen som nå er i gang Arbeidsmiljø og samspill, Ledelse, HMS Oppfølging Etter at svarene foreligger, og man har fått et pulsmål for de ulike spørsmålene, er det opp til den enkelte enheten, og den enkelte lederen å omsette svarene i handling. Det er krav til ledere på alle nivåer at enhetens resultater meldes tilbake til medarbeiderne, og at medarbeiderne får mulighet til å medvirke i utforming og prioritering av oppfølgingstiltak. Tiltakene skal dokumenteres gjennom enhetenes handlingsplan for Helse-, Miljø og Sik - kerhet. Milepæler Fra Helse Sør-Øst er det lagt opp til en slik tidsplan, den kan bli noe revidert: September 2010: Undersøkelsen gjennomføres Ultimo september: Resultatene rapporteres Medio januar 2011: Det utarbeides tiltaksplaner for alle enheter Primo februar 2011: Det utarbeides tiltaksplaner på divisjonsnivå Medio april 2011: Strategisk tiltaksplan for Sykehuset Innlandet fullføres Årlig undersøkelse Det er en misoppfatning, som enkelte synes å ha, at dette er noe vi gjør utelukkende fordi vi er pålagt det fra Helse Sør-Øst. Det er riktignok slik at hele det regionale helseforetaket nå har sterkt fokus på dette. Heretter skal det gjennom føres årlige medarbeiderundersøkelser. Men uavhengig av dette er det også et sterkt ønske fra vår egen ledelse å legge til rette for et best mulig arbeidsmiljø. I det arbeidet er det en styrke at det blir god oppslutning om undersøkelsen. Jo flere som fyller ut de tilsendte spørreskjemaene, jo bedre grunnlag blir det for å justere kursen der det skulle være ønskelig, sier de. Færre spørsmål Det er noen færre spørsmål denne gang. Man har tatt til følge kritikk om at det var i meste laget, men det er fortsatt mellom 60 og 70 spørsmål som ønskes besvart. Temaene i undersøkelsen dreier seg om disse områdene; Resultat og utviklingsfokus, Verdier, arbeidsglede og motivasjon, Viktig med tilfredse medarbeidere Det å ta vare på de ansatte er en av de viktigste oppgavene for en administrerende direktør i Sykehuset Innlandet, sier han som har den stillingen, Morten Lang-Ree. Jeg ønsker en satsing der tilfredse pasienter er målsetting nummer en og tilfredse ansatte mål - setting nummer to. Dette er to forhold som går hånd i hånd. Det å utvikle vår HR-strategi er en av de vik - tigste oppgavene i år. For å få et best mulig grunnlag for det er det viktig at det blir stor oppslutning om medarbeiderundersøkelsen. Det er bare slik vi kan få kunnskap om hvordan de ansatte i Sykehuset Innlandet har det på jobb. En god oppslutning om undersøkelsen vil være et svært viktig verktøy i vårt forbedringsarbeid. Svarene vil gi oss viktig informasjon om hvordan vi kan gjøre hverdagen for de ansatte enda bedre, sier han. Viktig: Det å ta vare på de ansatte er en av de viktigste oppgavene mine, sier administrerende direktør Morten Lang-Ree. Side 19 SI magasinet 4/2010
Det viktigste Den største utfordringen for den enkelte helsearbeider er hvordan han og hun møter pasientene og pårørende. Det er viktig at vi viser empati og medmenneskelighet. Slike holdninger kan bli borte i jaget etter å gi mest mulig behandling på den mest effek tive måten, sier SI Hamars grand old man, overlege Per E. M. Bjerke, som nå har pensjonert seg etter mer enn 40 år ved sykehuset. Kongens heder til Per E. M. Bjerke Overlege Per E. M. Bjerke ved medisinsk avdeling på Hamar ble tidligere i sommer tildelt H.M. Kongens fortjenestemedalje i sølv som sitt mangeårige virke ved sykehuset. Vel fortjent: Ordfører Einar Busterud overrakte overlege Per E. M. Bjerke H. M. Kongens fortjenstmedalje i sølv. Overrekkelsen var i Hamar rådhus, og ble foretatt av ordfører Einar Busterud. Navnet ditt, sa han, er ensbetydende med Hamar sykehus. Du har alltid satt pasientene i første rekke, og har også vært ivrig etter å ta i bruk ny teknologi og nye behandlingsmetoder. I den sammenhengen sies det at du har vært den yngste hele tiden. Så da må du ha pensjonert deg for tidlig, mente Busterud. Men Bjerke rundet 70 år i april. Busterud takket legeveteranen for innsatsen på hele byens vegne. Bjerke takket og fortalte at hans første jobb på sykehuset i Hamar var så langt tilbake som 1960, da han i studietiden hadde sommerjobb på labo ratoriet. Det er 50 år siden det! Han fortalte også om den rivende medi sin - ske utviklingen han har opplevd. Den omtales nærmere i den samtalen vi har med Bjerke på disse sidene. Per E. M. Bjerke gikk for øvrig på det aller første kurset i kvalitetsrådgivning her i landet, og har de siste 20 årene vært kvalitetsrådgiver ved sykehuset i Hamar. Han var også den første avdelingsoverlegen for den felles medisinske avdelingen for sykehusene i Hamar og Elverum. Det var en lærerik tid sier han. Det forventes at helsepersonellet kan det faglige, og gir god behandling. Det som gjør forskjellen for pasientene og pårørende er hvordan de blir møtt og behandlet, at de ikke oppfattes kun som en diagnose, men som et menneske, sier han. Rivende utvikling Han har vært med på en rivende medisinsk utvik - ling. Da jeg begynte som doktor på 60-tallet kunne magesårpasienter ligge på sykehuset i to tre uker. Når vi fikk inn en pasient med magesmerter, og det var mistanke om magesår, tok vi røntgen - bilde av magesekk og tolvfingertarm. Hvis det ble påvist sår ble pasienten lagt inn, og det ble startet behandling med syredempende medisin, deretter startet en diettkur med skånekost, og etter hvert med vanlig kost. Nå behandles de poliklinisk, med gastroskopi. Finner vi bakterier, som vi ikke kjente til tidligere, starter vi behandling mot dem. Bakterier er den vanligste årsaken til magesår. Pasientene sendes hjem igjen samme dag. Vi kan gjennomføre fem slik undersøkelser før lunsj. Bjerke forteller om lignende endringer i behandling av hjerte- og hjerneinfarkt. Også her er det for lengst slutt på det lange sengeleiet. Bedre behandling økte forventninger Den medisinske behandlingen har utviklet seg voldsomt siden jeg begynte i faget. Vi har fått nye medisiner og nye instrumenter, som gjør at vi kan stille diagnose langt tidligere. Samtidig har vi sett at folks forventninger til oss også har utviklet seg voldsomt, slik at det er blitt en konflikt mellom tilbud og tilgjengelig økonomi. De som har fulgt med vet at Bjerke har vært en ivrig og utrettelig talsmann for sykehuset i Hamar. Da de gyldne 70-årene med sykehusinvesteringene og relativt romslige budsjetter ble erstattet av langt trangere budsjetter på 80-tallet, følte Bjerke seg kallet til stillingen som sjefslege. Side 20 SI magasinet 4/2010