Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.12 Versjon 0.00 Gyldig fra 04.12.2013 Forfatter Else Lindvig Verifisert Tone Vangen Godkjent <ikke styrt> Side 1 av9 videregående skole torsdag 19.09.2013 1. Deltakere Fra utdanningsavdelingen: Fylkesutdanningssjef Tone Vangen, rådgiver Kurt Henriksen, rådgiver Eirik Sundan, rådgiver Else Lindvig. Fra skoleledelsen: Rektor Leif Magne Eggestad, assisterende rektor Marit Hernes, inspektør Laila Grytvik, inspektør Roald Isaksen, inspektør Espen Bekkelund, avdelingsleder ST Katrine Kalvik, avdelingsleder TIP/Maritim Arne Myhre, avdelingsleder STF/DH/MK Bjørn Lien, avdelingsleder ID/HO Kjell Gunnar Brenna, avdelingsleder Bjarkelind Einarsdottir, avdelingsleder Eirik Rødsand Hansen. Fra tillitsvalgte ansatte Astri Lund Eriksen, utdanningsforbundet, Jørn With Hansen, NITO, Johnny Heggen, Dalta. Fra tillitsvalgte elever Tobias Aas, TP 2B, Motormann, Sondre Holen, TP2C, Matros, Kristine Karlsen, MK2B, Marius Stabbforsmo, ST. Skolebesøket bygger på mål for videregående opplæring i Nordland og skolens resultater slik de fremkommer i PULS, tilstandsrapporten for NFK, skoleporten og KS-systemet. Ut fra en vurdering gjort i forkant ble det foretatt et valg av tema som ble tatt opp i forbindelse med skolebesøket. Hensikten med skolebesøkene er å få til en god dialog og utvikle en felles kultur for skolebasert vurdering, med sikte på å styrke kvaliteten på læringsarbeidet. I Forskrift til opplæringslova 2-1 - Skolebasert vurdering fremgår at: «Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane» Fylkesutdanningssjefens skolebesøk er et ledd i dette arbeidet.
Ver.0.00 Side: 2 av 9 2. Faktaopplysninger om skolen Antall ansatte: 225. Antall elevplasser: 1000. Antall studieplasser på fagskolen: 96. (skolebesøket omfatter ikke fagskolen) Utdanningsprogram: Studiespesialiserende Vg1, Vg2 og Vg3. Realfag og språk, samfunn og økonomi. Studiespesialiserende med formgivingsfag Idrettsfag Vg1, Vg2 og Vg3 Service og samferdsel: IKT servicefag Vg2 Påbygning Vg3 Helse og oppvekst Vg1, barne- og ungdomsarbeiderfag Vg2 Elektrofag Vg1, automatisering vg2 og data og elektronikk Vg2, automatiseringsfaget vg3 Design og håndverk Vg1, design og tekstil vg2 og Interiør og utstillingsdesign vg2, Interiør Vg3 Medier og kommunikasjon Vg1, Vg2 og Vg3 Teknikk og industrielle produksjon vg1, maritime fag Vg2 og laboratoriefag Vg2. 3. Elevenes forutsetninger Karakterpoengsum fra ungdomsskole Videreg Skole Og Fagskole 42,78 Videreg Skole Og Fagskole - STUD 44,75 Videreg Skole Og Fagskole - YRK 39,77 Nordland 40,27 vgs har det beste utgangspunktet av skolene i Nordland med hensyn til elevenes forutsetninger. Ca 70% av elevene er på de to høyeste nivåene, og dette er godt over det nivået vi finner ved andre skoler i Nordland. Bare 4% av elevene er på laveste nivå. Også på yrkesfagene har elevene ved i gjennomsnitt høyere karakterpoengsum ved inntak enn ved andre skoler i Nordland. Snitt
Ver.0.00 Side: 3 av 9 4. Gjennomføring Indekser Fagskole Fagskole - STUD Snitt Fagskole - YRK Nordland 2.1 Bestått-prosent alle fag 1.termin 78,5 79,58 76,92 75,66 2.2 Fullført og bestått-prosent 71,52 72,65 69,91 68,05 2.3 Sluttet i prosent 5,33 3,88 7,41 5,74 2.4 Antall fraværsdager 13,03 13,62 12,21 11,99 2.5 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T1) 2.6 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (T2) 2.7 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Standpunkt) 2.8 Andel elever med karakter 1 / ikke vurdert (Eksamen) 21,5 20,42 23,08 24,34 9,21 9,42 8,75 12,95 12,38 13,01 11,41 12,84 8,99 12,41 2,99 10,17 Antall elever som fullfører og består ligger over gjennomsnittet for Nordland, og det er spesielt elektro(el) og medier og kommunikasjon (MK) som trekker opp. Sett i forhold til elevens forutsetninger kan det stilles spørsmål om resultatet på fullført og bestått vært bedre ved skolen. Skolen har de siste årene ligget rundt 75 % gjennomføring, men siste skoleår var gjennomføringen 71 %. Skolen bør drøfte om de er fornøyd med resultatet ut fra de forutsetningene elevene har. Sammenhengen mellom antall elever som får karakter 1. termin og fullført og bestått er relativt grei, bare MK har en økning i antall elever mellom terminene. Antall elever som slutter ved skolen har steget de siste årene og kan se ut til å stabilisere seg på litt over 5%. Skolen har vært nede på 3,74% i 11/12, så dette er kanskje noe å strekke seg etter. På Helse og oppvekst (HO ) og Design og håndverk ( DH) finner du største prosentandelen av elever som slutter. Det bemerkes se at både Elektrofag (EF) og TIP ( Teknikk og industriell produksjon) har lav sluttprosent. Antall fraværsdager ligger i snitt over Nordland. Det er kun TIP og EF som holder seg godt under snittet i Nordland. Her har kanskje skolen og lærerne gjort spesielle tiltak? Skolen har halvert antall elever med karakteren 1/IV mellom 1. og 2. termin. Dette kan være elever som har sluttet. Både når det gjelder standpunkt og eksamen ligger skolen bedre an enn NFK. Ser en på overganger og elever som går direkte mellom trinnene, dvs si fra grunnskole direkte til vgs og direkte mellom trinne på vgs så har yrkesfagene størst innslag av elever som «vandrer» i systemet. Dette kan være en stor utfordring med hensyn til resultater. Siste skoleår var det eksempel 54% av elevene på HO Vg1 som kom direkte fra grunnskolen mens det inneværende skoleår er på 80%. I noen tilfeller skal en også være oppmerksom på at dette kan være voksne som har bestemt seg og dermed er en ressurs for klasse og skole. Skolen har høyt dag og timefravær. Spesielt gjelder dette timefraværet på studiespesialiserende.
Ver.0.00 Side: 4 av 9 5. Merknader til enkelte resultater - Avvik standpunkt og eksamen Generelt ligger skolen rundt gjennomsnittskarakterer for fylket. Også her kan det stilles spørsmål om en burde forventet bedre resultat ut fra elevenes forutsetninger. Skolen har i likhet med andre skoler negativ utvikling med hensyn til karakterutvikling fra ungdomsskolen på studiespesialiserende program samt MK. På TIP og EL er utviklingen positiv Avvik mellom standpunkt- og eksamenskarakterer Fagskole Fagskole - STUD Snitt Fagskole - YRK Nordland (12-13) NOR -0,3-0,3 0-0,5 MAT/REA -0,1-0,1-0,4-0,5 ENG -1 0-1 -0,7 (Avvik over 0,5 regnes som høyt9 Her må en være oppmerksom på hva tallene faktisk viser jf små elevgrupper som er oppe til eksamen. Avvikene er små mellom eksamen og standpunkt ved skolen. Skolen stiller spørsmål ved om det på skolen gjøres for strenge vurderinger. Dette er en diskusjon som må følges opp på skolen. Dette er en diskusjon som bør tas med avgiverskolene for å avklare om karakterbeskrivelsen forstås likt i grunnskolen og i videregående. 6. Elevundersøkelsen 1. Motivasjon og mestring 1.1 Motivasjon (interesse for å lære) Fagskole (12 Vår) Fagskole - STUD (12 Vår) Fagskole - YRK (12 Vår) Nordland (12 Vår) 3,86 3,75 4,01 3,94 1.2 Mestring 3,78 3,80 3,75 3,75 1.3 Faglig utfordring 4,23 4,19 4,30 4,24 1.4 Innsats 3,64 3,61 3,70 3,72 1.5 Indre motivasjon 3,31 3,21 3,45 3,49 1.6 Lyst til å lære 3,98 3,89 4,10 4,12 2. Arbeidsmiljø 2.1 Sosial trivsel 4,30 4,30 4,29 4,28 2.2 Mobbing på skolen 4,80 4,87 4,70 4,75 2.3 Mobbing på nett 4,80 4,85 4,72 4,73 2.4 Fysisk læringsmiljø 3,08 3,07 3,09 3,03 3. Klasseledelse 3.1 Faglig støtte 3,70 3,63 3,80 3,80 3.2 Engasjerende lærere 3,31 3,24 3,42 3,41 3.3 Trivsel med lærerne 3,82 3,76 3,91 3,92
Ver.0.00 Side: 5 av 9 3.4 Tilpasset opplæring 3,57 3,58 3,55 3,52 3.5 Kunnskap om mål og krav 3,64 3,59 3,73 3,72 3.6 Arbeidsro 3,36 3,30 3,44 3,30 3.7 Felles regelhåndtering 2,56 2,51 2,63 2,84 4. Vurdering for læring 4.1 Trygghet 4,12 4,05 4,23 4,18 4.2 Læringsmål og vurdering 2,75 2,64 2,90 2,89 4.3 Kriteriebasert vurdering 3,21 3,14 3,32 3,27 4.4 Faglig veiledning 2,90 2,78 3,08 3,05 5. Veiledning 5.1 Planlagte samtaler 3,00 2,92 3,11 3,17 5.2 Karriereveiledning 2,85 2,67 3,11 3,19 6. Elevinnflytelse 6.1 Medbestemmelse 2,64 2,57 2,73 2,62 6.2 Elevdemokrati 3,01 3,06 2,95 3,20 7. Digitale verktøy 7.1 Bruk av digitale verktøy 3,54 3,39 3,75 3,46 7.2 Nettvett 3,58 3,57 3,59 3,67 8. Vurdering av fag 8.1 Fornøydhet med programfag 3,52 3,49 3,55 3,54 8.2 Fornøydhet med prosjekt til fordypning 3,31-3,31 3,67 8.3 Arbeidsmåter i engelsk 3,46 3,43 3,47 3,60 8.4 Arbeidsmåter i kroppsøving 3,72 3,60 3,83 3,84 8.5 Arbeidsmåter i norsk 3,31 3,18 3,52 3,47 8.6 Arbeidsmåter i matematikk 3,28 3,38 3,08 3,55 8.7 Arbeidsmåter i samfunnsfag 3,86 4,12 3,64 3,67 8.8 Arbeidsmåter i naturfag 3,39 3,65 3,13 3,57 9. Øvrige variabler 9.1 Forholdet lærer-elev 3,99 4,00 3,96 3,99 9.2 Tilbakemelding 2,44 2,28 2,68 2,60 Resultatene fra sist gjennomførte elevundersøkelse viser at elevene på yrkesfag trives generelt bedre enn elevene på studiespesialisering. Det er svært lite mobbing på skolen og forholdet til lærerne er meget godt. Siden relasjonen lærer elev er avgjørende for motivasjon og innsats hos elevene (Jfr stianalyse fra Udir) bør en se på hvorfor den indre motivasjon hos elevene på studiespesialisering er så dårlig. Den indre motivasjon er svak både på ST,IF, DH og MK. IF har mange gode forutsetninger, men det kan se ut som om elevene ikke har motivasjonen som trenges for å lykkes bedre. DH er minst fornøyd både med sosial trivsel, trivsel med lærerne, indre motivasjon. Fysisk læringsmiljø oppleves av elevene som en utfordring. Alle studietilbudene bør forbedre arbeidsroen. Ser en på klasseledelse er elevene på EL og TIP mest fornøyd. Skolen har en generell utfordring knyttet til felles regelhåndtering på alle studietilbud. Utover dette er det utfordringer knyttet til arbeidsro på TIP.
Ver.0.00 Side: 6 av 9 HO- elevene er meget godt fornøyd med vurderingspraksis ved skolen. På studiespesialiserende viser resultatene fra våren 2012 at det var utfordringer knyttet til læringsmål og vurdering samt faglig veiledning. Samfunnsfag ser vi kommer godt ut på studiespesialiserende. Det gir seg også utslag i karakterene. Vi merker oss at kroppsøving på yrkesfag oppleves positivt. Ellers har ST utfordring knyttet til arbeidsmåter i norsk og matematikk og naturfag på y-fag. Det er elevene på MK som er mest negativ, mens DH derimot opplever andre fag en programfag som svært positiv. Det bør skolen merke seg, spesielt i arbeidet med FYR. Går en inn i tallene ser en at elevene på IF (3,80) og MK (3,81) ikke er spesielt lysten på å lære og litt mindre interessert. Det er spesielt ut fra grunnlaget disse elevene har og at de har gjort et valg av studietilbud. Her utmerker elevene på TIP (4,37) og EF (4,22) seg med å være svært lysten på å lære og er i utgangspunktet interessert. Skolen har en generell utfordring knyttet til felles regelhåndtering på alle studietilbud. Skolen bør følge med på om dette er tilbakemeldinger som også kommer i neste elevundersøkelse og evt sette inn tiltak? 7. Læringsmiljø resultater fra elevundersøkelsen Skolen har generelt et godt læringsmiljø, hvor elevene trives og det er lite mobbing. Ser en nærmere på ulike variabler i elevundersøkelsen har skolen utfordringer både på flere områder. Skolen opplyser at de har identifisert sine forbedringsområder og jobber med ulike tiltak knyttet til følgende områder: Mobbing, det fysiske arbeidsmiljøet, felles regelhåndtering, arbeidsro, karriereveiledning og elevmedvirkning. Informasjon om elevenes arbeidsmiljø ligger lett tilgjengelig på skolens hjemmeside. Det informeres om at elev og foreldre kan ta kontakt med skolen. Det er lagt link til utdanningsdirektoratets informasjonshefte, og til fylkeskommunens KS-system hvor håndbok om elevens psykososiale miljø finnes. Elevene vi hadde dialog med under skolebesøket gav utrykk for at de trives godt på skolen. På spørsmål om hvorfor de søkte seg til denne skolen svarer de blant annet at skolen har et godt omdømme. De nevner mangel på hybel i Bodø som et stort problem. På spørsmål om de er fornøyd med undervisningen svarer elevene på medier og kommunikasjon at de er misfornøyd med at de ikke er ute i praksis i faget prosjekt til fordypning. De nevnte også timeplanforhold som skolen ble bedt om å kontrollere med hensyn til læreplanoppfyllelse. Elevene gir også uttrykk for at sammenslåtte klasser i fellesfag er et problem. 30 elever og en lærer er ingen god læringssituasjon, spesielt i matematikk hvor mange elever må ha hjelp. Elevene ønsker i større grad mer varierte arbeidsmåter i noen fag. Elevene ønsker å ha faste møter med skolens ledelse, noe de ikke har i dag. Skoleledelsen ble oppfordret til å bidra til det
Ver.0.00 Side: 7 av 9 8. Ledelse, struktur og organisasjon Skolen har utarbeidet strategiplan med visjon og hovedmål. Målene er konkretisert i en egen handlingsplan med resultatmål, kriterier for måloppnåelse og faktorer for å nå målene. Planen inngår i skolens KS og er der tilgjengelig for asatte. Dokumentet viser at skolen har diskutert sentrale punkt og identifisert sentrale tiltak for videreutvikling. Dersom handlingsplanen skolen følges opp mener vi den er et godt verktøy for utvikling av skolen. Ledelsen er oppmerksom på at en slik plan må følges opp og dette arbeidet krever kontinuerlig Skolen har en engasjert og dyktig ledelse som ble oppfordret til å være mer åpen for innspill. De tillitsvalgte opplyser at de er godt fornøyd med det formelle rundt møtene med skoleledelsen, dvs innkalling, saksliste og referat, men det må jobbes videre med samhandlingen mellom ledelse og tillitsvalgte. Resultatene fra personalundersøkelsen 2010-2011 viste at skolen hadde utfordringer knyttet til gjennomføring av medarbeidersamtaler, men dette følges nå opp på en bedre måte. Skolen må også fremover ha fokus på godt arbeidsmiljø og bør etter personalundersøkelsen i høst vurdere hva som vil være gode og tjenelige tiltak. Skolen opplyser at de oppfordrer lærerne til å besøke hverandre i timene med sikte på og «lære av hverandre». Det synes å foreligge gode strukturer med hensyn til møter. Skolen bes drøfte internt om det i tilstrekkelig grad er lagt til rette for fellesarenaer hvor det drøftes pedagogiske utfordringer / deles god praksis. På spørsmål om hva de gjør på avdeling for elektrofag når de har forbedret seg både på gjennomføring og karakterresultater, får vi opplyst at har et modulbasert undervisningsopplegg som både elever og lærere er godt fornøyd med. De jobber med tydelighet og god klasseledelse og har et godt samarbeid med fellesfaglærerne. De har stabile lærere som er: Sitat: «En sabla fin gjeng som jobber godt i lag». Skolen opplyser at de nå forsøker å bruke erfaringene fra elektro til å innføre tilsvarende modulbasert undervisningsopplegg på TIP, hvor de allerede ser resultater. Dette er sikkert bare et av flere gode eksempler, men det er viktig at det sees på hva som er suksessfaktorene når man lykkes. Skolen trekker fram at de inneværende skoleår blant annet satser på kompetanseheving og samarbeid mellom lærere i programfag og fellesfag FYR Fellesfag- Yrkesretting og Relevans. Dette er positivt. Selv om dette ikke var tema under skolebesøket er vi kjent med at skolen har lyktes godt med sin realfaglige satsning. I det innledende møtet i forbindelse med skolebesøket valgte skolen og informere om hvordan de organiserer den europeiske språkdagen. Språkdagen er en markering for å feire språkene i Europa. Målsettingen med denne dagen er å gjøre offentligheten oppmerksom på viktigheten av språklæring og å fremme det språklige og kulturelle mangfoldet. videregående skole har arrangert språkdagen både i 2010 og 2011, og begge årene vant de pris den nasjonale 1. prisen som deles ut av Fremmedspråksenteret. I 2011 vant de prisen for blant annet sin gode evne til tverrfaglighet og involvering av alle nivåer i skolen. Dette var et Skolen er godt i gang med å bygge opp kvalitetssystemet for hele skolen. Skolens hjemmeside gir grei og god informasjon til elever og foresatte. Den gir lett tilgjengelig informasjon om elevenes lærings- og arbeidsmiljø finnes her. Heimesiden viser at det skjer mye spennende på skolen, men de tradisjonelle yrkesfagene er lite representert. Når det gjelder timetelling følges ikke dette opp godt nok ved skolen, men ledelsen er tydelig på at dette nå skal følges opp. Skolen opplyser at de har hatt som klar målsetting om å sette inn vikar ved lærerfravær, men økonomisk situasjon har medført vikarstopp høsten 2013.
Ver.0.00 Side: 8 av 9 Skolen opplever at rammebetingelsene for tiden er svært krevende og en vanskelig økonomisituasjon påvirker også kjernevirksomheten. Både ledere, tillitsvalgte og elever viste til at trangboddhet ved skolen viser seg å få konsekvenser for pedagogisk praksis. 9. Videre oppfølging Videreutvikling av et helhetlig planverk og delingskultur Skolen har et overordnet styringsdokument som tydeliggjør en god struktur med krav til profesjonalitet og god praksis i klasserommet. Vårt inntrykk er at det bør jobbes videre med eierskap til dokumentet, og at skolen ikke har en systematisk oppfølgning av egen handlingsplan. Dette må det jobbes videre med. I likhet med andre videregående skoler må videregående skole videreutvikle den analytiske kompetansen, og utvikle en delingskultur og møteformer som er innrettet mot pedagogisk refleksjon omkring hva som er god læring for elevene. Skolen bes analysere og lære av det som går bra, og bruke denne kompetansen for å utvikle skolen mot felles mål. Gjennomføring og karakternivå Ut fra elevens forutsetninger må skolen ha mer oppmerksomhet omkring hva som kan gjøres for å bedre resultatene både når det gjelder gjennomføring og karakternivå. Medbestemmelse elever Ledelsen bes sammen med tillitsvalgte for elevene drøfte hvordan de skal få på plass en hensiktsmessig møtestruktur med tillitsvalgte elever. Videreutvikle samarbeidet med tillitsvalgte og ha fokus på arbeidsmiljøutfordringer Samhandling og godt arbeidsmiljø er et viktig område. Timetelling Oversikten for skolen viser at registrering av avvik i forhold til elevens timetall ikke er god nok. Ledelsen bes påse at alle ansatte fører timetelling som forutsatt. Eget møte om skolens økonomiske utfordringer Fylkesutdanningssjefen sørger for et eget møte om temaet og en nærmere analyse av den økonomiske situasjonen. Eget møte om skolens organisering av prosjekt til fordypning. Fylkesutdanningssjefen initierer slikt møte. Normer for å fastsette orden og adferd og praktisering av underveisvurdering Fylkesutdanningssjefen vurderer om dette er tema som skal følges opp på fylkesnivå.
Ver.0.00 Side: 9 av 9 10. Avsluttende merknader videregående skole har et sterkt fagmiljø med høyt utdannede lærere, og skolen har satt i gang mange gode og positive tiltak. Skolen kan vise til mye god praksis og mange gode resultater. videregående skole må strekke seg og jobbe systematisk for å oppnå ennå bedre resultater. Skolen bør ut fra både elevenes forutsetninger og de ansattes kompetanse ha gode forutsetninger i så måte. Bodø, 03.12.2013. Tone Vangen Fylkesutdanningssjef Interne referanser Eksterne referanser