Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1
Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen legger opp til at alle barn skal språkkartlegges Undersøkelser tyder på at mange kommuner oppfordrer/pålegger barnehagene til dette (St.medl 18 (2011):11-2) 2
Konkrete forslag om tilbud om språkkartlegging i barnehagene: Kunnskapsdepartementet vil at «det blir gitt tilbud om språkkartlegging til alle barn som går i barnehage [ ] når barnet er tre år» (KD 2009:97) Stortinget ga sin tilslutning til forslaget i 2010 Utnevnte ekspertutvalg til å vurdere de forskjellige språkkartleggingsverktøyene som finnes på norsk (Rapport 2011) 3
Meldinger og offentlige utredninger St.meld. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring St.meld. 23 (2007-2008) Språk bygger broer St.meld. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap NOU 2009:18 Rett til læring NOU 2010:7 Mangfold og mestring NOU 2010:8 Med lekelyst og forskertrang NOU 2011:14 Bedre integrering. Mål, strategier og tiltak 4
I forlengelse av s Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 har vi fått Aktivitetsplan 2013 ( 2013:3) som sier at «[b]ystyret ønsker å sikre at alle kommunale barnehager bruker TRAS som språkkartleggingsverktøy med eventuelt supplerende verktøy [ ]. Supplerende verktøy er rettet mot barn med flerspråklig bakgrunn. Fagavdeling skole og barnehage anbefaler kartleggingsverktøyet «Språkpermen» som ivaretar barnets morsmål». 5
Språkpermen Resultat av prosjektet Lær meg norsk før skolestart Bygger på forskning om sammenhengen mellom tidlig språkstimulering og senere språkkompetanse «Lese-for-og-med-barn»-prosjekt: systematisk boklesing og boksamtale i små grupper 6
Dokumentasjon av barns bidrag knyttet til ulike områder: 1. Språkfunksjoner på norsk og eventuelt på morsmål 2. Samtale på norsk og eventuelt på morsmål 3. Lesestund. Samtale om tekst og bilde på norsk og eventuelt på morsmål 4. Barnets fortellinger på norsk og eventuelt på morsmål 5. Lesing og skriving på norsk og eventuelt på morsmål (utvikling fram mot å knekke koden) 6. Morsmålet 7
Andre kartleggingsverktøy: Bygger på normer og standarder som er utarbeidet på bakgrunn av kartlegging av (stort sett) en gruppe norskspråklige barn. Tar ikke høyde for kulturelle variasjoner i mønstre for bruk av språk, inkludert mønstre for kommunikasjon med barn. 8
Aldersinndeling av norskspråklige barn i forhold til typiske trekk ved språkutvikling. En strukturerende aldersinndeling kan virke underlig om man har et sosial-konstruktivistisk perspektiv på språk. Barnets språkutvikling knyttes til barnets biologiske alder, selv på områder som er så miljøavhengige at de vanskelig kan knyttes til alder. Aldersinndelinger som indikator for barns utvikling er blitt problematisert de senere årene. Hvis man kartlegger minoritetsspråklige barn ved hjelp av samme verktøy som majoritetsspråklige, men uten aldersinndeling, gir dette inntrykk av at minoritetsspråklige barn ikke følger en såkalt normalutvikling. Rapport fra ekspertutvalg (KD 2011) 9
Språkpermen Hensikten med kartleggingen: I Språkpermen er hensikten å dokumentere barnas språkutvikling, å bevisstgjøre personalet om barnas framgang og bli klar over hvordan en kan arbeide med språkmiljøet og da særlig med barnelitteratur (s.127) 10
Normering: Mange kartlegginger er basert på en norm, en normal eller standard, for det en regner som vanlige ferdigheter for et gitt alderstrinn. Opp mot denne normen ses enkeltindividene og deres prestasjoner. Vi er kritiske til en slik normering [ ]. Barn bør ikke sammenliknes med hverandre. (s. 125) 11
Om morsmål: Også foreldre og foresatte er kilder som kan gi kunnskap om barnets språk. Men foreldre og foresatte har ofte ikke fagkunnskaper om språk og vil ofte mangle en terminologi å snakke om barnas språk i, og de er kanskje heller ikke sterke i norsk. Vi mener likevel pedagogen bør snakke med dem om barnets språkbruk hjemme, og hvilken kompetanse det kan ha i morsmålet (s. 127) 12
Om flerspråklighet: De flerspråklige barna er en varierende gruppe med hensyn til ferdigheter både i morsmålet og i andrespråket. De kan ha et aldersadekvat språk innen begge språkene, på ett av språkene eller på ingen av dem. Felles for de flerspråklige barna som er i gang med innlæringen av et andrespråk, er at de er underveis, de er i gang med en utvikling, og denne utviklingen kan vi få et bilde av ved å observere hvordan de bruker språket i forskjellige aktiviteter. Det er viktig at pedagogen skaffer seg innsikt i hvordan de kommuniserer for å unngå å møte dem med holdningen at de «ikke har noe språk» og at det er problematisk med slike barn i barnegruppa. De flerspråklige barna er ikke «språkløse» selv om de ikke sier noe på det språket majoriteten snakker, det er bare det at den enspråklige pedagogen ikke har tilgang til det barnet sier på de andre språkene (s. 43-4). 13
Kartleggingsomfang: Barns kommunikative evne (språkbruk) på norsk og morsmålet kartlegges innenfor seks områder/situasjoner. Hensikten er å kartlegge barnets helhetlige språkkompetanse, med fokus på hva barnet kan. 14
Observasjoner: Kartleggingen foregår i reelle, sosiale og kommunikative kontekster. Kvalitativ kartlegging. 15
Hvorfor kartlegge språkferdigheter? Rammeplanens krav til dokumentasjon 4.2 Dokumentasjon som grunnlag for refleksjon og læring Viten om personalets arbeid og barns virksomhet i barnehagen er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. (KD 2011:55) Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Den enkelte barnehage står fritt til å velge metoder og omfang ut fra lokale forutsetninger og behov (KD 2011:53). 16
Dokumentasjon: En hver nedtegnelse, bilder, tegninger, oppslag, planer og liknende dokumentasjon av barnehagens virksomhet Pedagogisk dokumentasjon: Systematisk dokumentasjon Danner grunnlaget for refleksjon rundt barnehagens kvalitet og utviklingsbehov Ligger til grunn for videre planer 17
Terminologi Samtale (Gis mening gjennom:) Kommunisere verbalt eller ikke-verbalt Gjøre seg forstått Behov for samtalestøtte Følge regler for turtaking Ta initiativ til samtale 18
Kartlegging som pedagogisk dokumentasjon Språkpermen : dokumenterer pedagogisk arbeid kartlegger barns språkferdigheter gir personalet grunnlag for refleksjon over barnets språklige ferdigheter og barnehagens språkmiljø Beskriver Analyserer Handler 19
Synliggjøre barnets læring Barns læring og personalets arbeid må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver og barnehagen som arena for lek, læring og utvikling(kd, 2011:55) Relatere kartlegging til daglige aktiviteter, hvor barnet ikke må prestere 20
Skape refleksjon over språkmiljøet Et reflektert blikk på barnehagens praksis kan være med på å øke bevisstheten hos personalet og sikre ny kunnskap. Lette det pedagogiske arbeidet Kartleggingene gir et verktøy for systematisk dokumentasjon både om barns språklige kompetanse og samhandling mellom barn og voksne. 21
Styrke den enkelte pedagog/ansatte Gjennom refleksjon over egen praksis blir hver enkelt bevisst sin egen rolle, språkbruk, holdninger og handlinger. Utjevne ferdighetskløften blant barn Viktig å vite hvilken språkkompetanse hvert enkelt barn har, for å kunne drive systematisk språkarbeid. 22
Lette samarbeidet med hjemmet Informasjonen som kommer fram i Språkpermen kan være tema for foreldresamtaler, og gir foresatte konkrete eksempler på hva barnet deres har lest, snakket om, fortalt, tegnet osv. Foreldre/foresatte kan være delaktige/involvert i kartleggingen 23
Lette overgang til skolen Kartleggingen gir oversikt over barnets helhetlige språkkompetanse og også referanserammer (bøker, tema, sanger o.l.) på norsk og morsmål. 24
Hvordan skaffe seg kunnskaper om barnets språk? Observasjoner og logger med utgangspunkt i barnehagens lokale liv. Formelle observasjoner i form av skjemaer man har laget selv eller ferdige skjemaer, som Språkpermen. Systematiske observasjoner som skjer i forskjellige kontekster over en periode. 25
Mappevurdering Utvalg av barnets arbeider over tid. Har til hensikt å beskrive, tydeliggjøre og gi et utviklingsperspektiv på: hva og hvordan barnet lærer, hvordan målene oppnås, hvilken støtte som behøves. Barnets språkferdigheter blir ikke målt, men beskrevet. 26
Pragmatiske språkferdigheter Å kunne bruke språket til ulike formål (hilse, forklare, forlange, love, etterspørre) Tilpasse språket i forhold til mottaker (snakke forskjellig til en baby og en voksen, gi bakgrunnsinformasjon til en uvitende tilhører, bruke forskjellig språk i klasserommet og på lekeplassen) Føle samtaleregler (ta tur, vente på tur, introdusere temaer, holde seg til tema, omformulere når uklart, vite hvordan man bruker verbale og ikke-verbale signaler, ansiktsuttrykk og øyekontakt) Det er forøvrig viktig å understreke at disse reglene kan variere på tvers av kulturer. 27
Språkpermen Tar utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring, kunnskap og vurdering. All læring, kunnskap og vurdering er forankret i en sosial og historisk kontekst Relasjonell og interaksjonell Språk læres gjennom bruk. Sammen med andre Skaper mening i situasjonen. Ikke mangelperspektiv, men ressursperspektiv. Gir oversikt over de områdene som er viktige i forhold til det å kunne et språk. 28
Tidsaspekt Språkpermen er tidkrevende, især i begynnelsen. Bevisstgjøring. Pedagogisk dokumentasjon. Økt kunnskap om språk, tospråklighet og språkmiljø. 29
Referanser 2013: Kvalitetsutviklingsplan 2013-2016 2013a: Aktivitetsplan 2013 Johannessen, E. (2007). Mye er forskjellig men bare utenpå? Oslo: Sebu forlag. Kunnskapsdepartementet (KD) 2007a: St.meld. 16 (2006-2007) og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring. KD 2008: St.meld. 23 (2007-2008) Språk bygger broer. Språkstimulering og språkopplæring for barn, unge og voksne KD 2009: St.meld 41 (2008-2009). Kvalitet i barnehagen KD 2011: St.meld. 18 (2010-2011) Læring og fellesskap KD 2009a: NOU 2009:18 Rett til læring KD 2010: NOU 2010:7 Mangfold og mestring KD 2010a: NOU 2010:8 Med lekelyst og forskertrang KD 2011a: NOU 2011:14 Bedre integrering KD 2011b:Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager Sandvik, M. og Spurkland, M. (2012): Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademiske (2.utg) 30