Flomdirektivet, tre hovedelementer 1. Foreløpig flomrisikoanalyse (2011) Hensikt: Identifisere flom med risiko av betydning ( significant risk ) 2. Flomrisikokartlegging (2013) Kartlegge områder med risiko av betydning. Tre flomstørrelser: lav, middels, høy Farekart (inkludert areal, vanndyp og når relevant hastighet) Konsekvenskart 3. Forvaltningsplaner for flomrisiko (2015) For alle områder med flomrisiko av betydning. Definere mål, tiltak og tema med fokus på forebygging og varsling/ beredskap Klimaendring skal gå inn i vurderingene av framtidig risiko
NVEs mål for arbeidet med flomdirektivet Implementeringen av direktivet skal gjøre så enkelt og billig som mulig Organisering og gjennomføring skal ivareta alle de hensyn som direktivet krever Arbeidet med direktivet skal gi merverdi i form av økt aktsomhet og bedre grunnlag for god håndtering av flomrisiko. Nytte anledningen til å fylle de huller som finnes i dagens håndtering.
EUs flomdirektiv noen presiseringer Arbeidet med flomdirektivet skal koordineres med arbeidet med vanndirektivet Flom = oversvømmelse av areal som vanligvis er tørt, uavhengig av årsak. Unntatt avløpsvann Det skal tas hensyn til klimaendringer Kartlegging av flomrisiko: Oversvømt areal og dybde. Strøm kartlegges når det er hensiktsmessig Konsekvenser: Helse, økonomi, miljø og kulturarv
Postulat: Norge er bra rustet for å følge opp flomdirektivet En sentral myndighet som har tatt ansvar og har stor autoritet i håndtering av flomrisiko langs vassdrag: NVE NVEs regionale organisering og kompetanse er godt tilpasset flomdirektivets krav. Med mindre tilpasninger vil eksisterende flomsonekart være tilpasset flomdirektivets krav Det er gitt nasjonale retningslinjer for planlegging og utbygging i fareområder som i stor grad tilfredsstiller flomdirektivets overordnete mål.
Største mangler i dagens system i forhold til flomdirektivet Direktivet ikke innarbeidet i norsk regelverk. Organisering av det flomforebyggende arbeidet ikke tilpasset direktivet Områder med betydelig risiko ikke identifisert Konsekvenser/risiko ikke en del av flomsonekartleggingen. Flomfare knyttet til sjø og overvann ikke kartlagt Ikke utviklet eller utarbeidet flomforvaltningsplaner etter direktivets krav
NVEs forslag til lovmessig forankring og organisering Flomdirektivet forankres i vannforskriften Flomregioner = vannregioner Flomforvaltningsplanene vedtas som fylkesdelplaner Vannregionmyndighetene (med sterk hjelp fra NVE) har ansvaret for utarbeidelse av flomforvaltningsplanene Berørte kommuner involveres sterkt i arbeidet. Kan innarbeide flomforvaltningsplanene i sine kommuneplaner Forslaget sikrer en god samordning med vanndirektivet
Flomdirektivet Vanndirektivet OED Departementsgruppe MD Direktoratsgruppe NVE (leder), Kystverket, DSB, SFT, DN Direktoratsgruppe DN (leder), m.fl. Vannregionmyndigheten Ekspertgruppe, flomforvaltningsplan Vannregionutvalg Kommuner med betydelig flomrisiko
NVEs roller i arbeidet med flomdirektivet Deltakelse i arbeidsgruppe F med undergrupper Ledelse av direktoratsgruppen Hjelpe OED med å lage forskrift Utvikle retningslinjer og veiledere for flomforvaltningsplaner. Foreløpig flomrisikoanalyse (nesten ferdig) Risikokartlegging i områder med betydelig risiko Bidra til utarbeidelse av flomforvaltningsplaner for områder med betydelig risiko
Relevante flomtyper for Norge Elveflom Stormflo (og havnivnåstigning) Styrtflom Overvannsflom I Ikke relevante flomtyper for Norge Grunnvannsflom Dambrudd M. fl. Norge må grunngi dette overfor EU
Resultat, foreløpig flomrisikoanalyse (GISanalyse og vurdering av flomhistorikk) RN: Alta RV: Bergen, Førde RS: Drammen, Mjøndalen og Hokksund Porsgrunn/Skien Kristiansand Mandal Larvik RM: Trondheim? Mosjøen Stjørdal? Levanger RØ: Halden Fredrikstad Lillestrøm og Strømmen Kirkenær (Flisa- Kongsvinger) Hamar, Gjøvik og Lillehammer Oslo?