ÅRSPLAN Akasia Søreide menighetsbarnehage 2014/2015 1
Akasia er en del av Bergen kirkelige fellesråd. Akasia eier og driver pr i dag 19 barnehager med rundt 370 ansatte og 1500 barnehageplasser. I tillegg har vi en barnehage under bygging. Visjonen vår er Verdier for generasjoner og verdiene våre er ansvarlig, lærende, nyskapende og åpen. Alle våre barnehager bygger på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Strategien vår er å ivareta barndommens egenverdi og legge grunnlag for livslang læring gjennom samspill og lek. Akasia har valgt å benytte seg av muligheten til å fastsette særlige bestemmelser for livssynsformål og legger følgende til grunn for virksomheten i våre menighetsbarnehager: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Akasia er en omformulering av ordet akasie som stammer fra akasietreet. Et tre og treverk er noe Akasias arbeidere innen bygg og anlegg har et godt forhold til. Også i barnehagene våre er dette et symbol som passer godt inn det handler om å gi barna et godt rotfeste i kristne verdier, samtidig som vi gir dem mot til å utfolde seg og strekke seg lenger. Logoen inneholder enda mer symbolikk. Den grønne streken representerer fortid, nåtid og fremtid. Det er en sentral oppgave for alle deler av Akasia å ta vare på arven fra tidligere generasjoner, tilføre arven verdier fra vår tid og videreføre denne arven til kommende generasjoner. Samspillmetoden Dialog Kvalitet i barnehagen er først og fremst avhengig av de menneskelige ressursene, det vil si barna, foresatte og barnehagens personale. Akasia har derfor valgt samspillmetoden Dialog som et sentralt pedagogisk arbeidsredskap for sine barnehager. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser Arbeidet med metoden bevisstgjør oss på våre holdninger og daglige kommunikasjon i alle våre relasjoner i barnehagen. 2
Innhold Side 4: Side 4: Side 5: Side 7: Side 8: Side 9: Side 9: Side 9 : Side 10: Side 11: Side 11: Side 12: Side 13: Side 13: Side 14: Side 14: Side 15: Forord Akasia Søreide menightesbarnehage Pedagogisk grunnsyn Side 5: Omsorg Side 6: Danning Side 6: Lek Side 6: Læring Side 7: Barns medvirkning Side 7: Inkluderende fellesskap Samspillmetoden Dialog Satsingsområder Fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Etikk, religion og filosofi Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Plan for samarbeid barnehage hjem Plan for overgang barnehage skole Vurdering Buss Interaktiv tavle Se for deg et barn som går og bærer på en skattekiste. Denne kisten inneholder barnets evner og forutsetninger for å lykkes her i verden. Vår viktigste oppgave i barnehagen er å finne nøklene til kista og hjelpe barnet å låse opp de ulike rommene, slik at det kan få tatt alle sine evner i bruk. Vår oppgave er ikke å fylle kista, men å åpne den og være åpen for det vi måtte finne der! (Pape) 3
Forord Årsplanen har et tidsperspektiv på ett år. Den er et arbeidsdokument og arbeidsredskap for den pedagogiske virksomheten i Akasia Søreide menighetsbarnehage med mål for arbeidet vårt i 2014/2015. I forbindelse med utforming av planen har foreldre/ foresatte fått anledning til å påvirke årsplanens innhold blant annet gjennom samarbeidsutvalget som også godkjenner årsplanen. Årsplanen gir i tillegg viktig informasjon til eier, politikere, barnehagen sine samarbeidspartnere, andre interessenter og Bergen kommune som har tilsynsmyndighet for barnehagen. Årsplanen er forankret i Lov om barnehager, Rammeplan for barnehager og i vår egen langtidsplan gjeldende for 2012-2015. Akasia Søreide menighetsbarnehage Vi er en barnehage med 5 avdelinger som ligger sentralt på Søreide, like ved kirken. Barnehagen ble bygget i 1973 og er dermed den eldste barnehagen i Ytrebygda bydel. Vi i Akasia Søreide menighetsbarnehage jobber for at barnehagen er et trygt og utviklende sted for barn. I år legger vi vekt på 3 fagområder Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Akasia Søreide menighetsbarnehage har følgende bestemmelser for livssynsformål: Barnehagen bidrar til å gi barn kunnskap om, erfaring med og opplevelse av kristen tro og tradisjon. Som menighetsbarnehage er de kristne verdiene viktig for oss og ligger til grunn for vår daglige drift. Vi har samarbeid med Søreide menighet der vi har samlinger 2-3 ganger i måneden med prest/menighetspedagog. 1 gang i året er vi med på å arrangerer høsttakkefest sammen med menigheten 4
Pedagogisk grunnsyn Vi legger vekt på å fremme et syn som sier at alle mennesker er likeverdige og kompetente, med rett til å bli hørt og anerkjent. Vi mener at alle følelser er rette følelser, og at alle har rett til å uttrykke følelser, behov og meninger. Når barn opplever slike holdninger, gis de mulighet til å utvikle tro på seg selv. Barna opplever at der verdsettes for den de er og selvfølelsen blir trygg og god. Begrepet likeverd henviser til menneskers grunnleggende rett til å bli sett og hørt og tatt på alvor som individ. Det betyr ikke at de har rett til å få det som de vil, men at de har rett til å ha sine egne opplevelser, meninger og følelser. Omsorg Omsorg og trygghet i barnehagen er et viktig grunnlag for videre utvikling for barnet. Vi har sterkt fokus på å legge til rette for at barna opplever trygghet og trivsel i hverdagen. Barn er forskjellige og vi møter dem ulikt for å ivareta den enkeltes behov for blant annet trøst, anerkjennelse og ros. Det er også viktig for oss å jobbe for et godt foreldresamarbeid. Målet er at foreldre/foresatte føler seg trygge på at barna deres får den omsorg de skal ha i barnehagen. 5
Danning Danning er en kontinuerlig prosess som skjer i samspill med omgivelsene og de menneskene vi møter på veien. Danning handler i stor grad om å bli seg selv sammen med andre. Vi legger vekt på at gode holdninger og verdier gjennomsyrer hverdagen og gir barna støtte og veiledning. Vi jobber for økt bevissthet blant personalet gjennom refleksjon rundt egen praksis og tilrettelegging for videre faglig utvikling rundt tema. Lek Vi legger vekt på at leken i barnehagen er en arena der barn utvikler seg i samspill med andre barn og voksne. I leken utvikler barn blant annet språk, samspill, fantasi, kreativitet, motorikk og begreper. Gjennom leken får barna mulighet til å utvikle sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Vi ansatte legger til rette for at leken får gode vilkår ved å gi rom for lek og allsidig bevegelse både ute og inne, i løpet av hverdagen. Barna får god tid til å leke og gode og hensiktsmessige leker å leke med. Vår holdning er at vi deltar i barns lek etter barnas initiativ og vi bringer eventuelt inn nye elementer i leken for å sikre videre utvikling. Samtidig er vi opptatt av at vi ikke for enhver pris skal bryte inn i leken. En lek som fungerer godt beskyttes. Barn leker for å lære! Læring Barn lærer gjennom erfaringer i alle slags situasjoner i hverdagen. Barn lærer ved hjelp av ulike strategier. Noen barn har høy grad av indre motivasjon for læring, mens andre barn i større grad styres av ytre motivasjon. Vi voksne er opptatt av å ta utgangspunkt i hvordan hvert enkelt barn tar til seg ny kunnskap og tilpasser aktiviteter og tema til barnas ståsted. 6
Barns medvirkning Vi legger vekt på at barna får mulighet til å ta reelle valg, og derigjennom oppleve at de har inflytelse på egen hverdag. Barnas innspill møtes med respekt og anerkjennesle, og vi voksne er lydhøre for deres signaler. Når vi snakker om barns medvirkning, sier vi ikke at barna får bestemme alt, men at de får mulighet til å uttale seg om saker som angår dem. Barna blir hørt, og tatt hensyn til i barnehagens daglige liv. Det barna er opptatt av er med på å forme barnehagens innhold og planer. Inkluderende fellesskap Barn er forskjellige og vi legger vekt på at barna møter et inkluderende miljø i barnehagen der det er plass til alle i fellesskapet. Dette krever at personalet er bevisst sin rolle som forbilde, og at de ser og stimulerer barnas individualitet - samtidig som de ser barnegruppen som helhet. Samspillmetoden Dialog er et viktig redskap i dette arbeidet. Vi konkretiserer også arbeidet gjennom temavalget vårt og de 7 fagområdene som fremkommer i Rammeplan for barnehager. Samspillmetoden Dialog Vi har fokus på å utvikle barns sosiale kompetanse. Omgivelsene er av stor betydning for barnets utvikling, og den voksnes bevissthet i forhold til egen rolle er sentral. Kommunikasjon mellom voksne og barn og mellom barn er viktig i barnehagehverdagen. Vi har kontinuerlig fokus på hvordan vi voksne kommuniserer med barn og oss imellom, og hvilke holdninger vi gir uttrykk for. Personalet i barnehagen får opplæring i samspillmetoden Dialog. Metoden er et pedagogisk arbeidsredskap for barnehagen, der hensikten er å øke personalets kompetanse i forhold til samspill med barn. Samspillsmetoden dialog tar utgangspunkt i 7 prinsipper for å utvikle bedre samspill. 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg til barnet 3. Snakk hyggelig om det barnet gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening til barnas opplevelser 7. Sett positive grenser 7
Årets satsingsområder For barnehageåret 2014-2015 har vi fokus på spesielt 3 av fagområdene som fremkommer i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Vi har valgt ut 3 hovedtemaer som blir linket opp mot «fokus - fagområder»: - Meg selv - Eventyr - vår Tema Når Fagområder Fokus fagområder Innhold Meg selv Sept. nov. Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Etikk, religion og filosofi Kropp, bevegelse og helse Bli kjent med hverandre Familien min Hvem er jeg, hva kan jeg Hvordan ser jeg ut Gymgrupper for de minste Turopplegg 3-6 år Lære om kroppen min Tur tema: Grovmotoriske bevegelser Eventyr Jan. mars Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Språkposer Dramatisere eventyr Utkledningstøy Tur tema: Drama i naturen Snakkepakken Vår Apriljuni Natur, miljø og teknikk Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Tur tema: Endringer og nytt liv i naturen Miljø fokus Søppelplukking Vilvite senteret 8
Fagområder «Rammeplan for barnehager» trekker frem 7 fagområder som skal prege innholdet i barnehagen i løpet av et år. I de neste avnittene viser vi hva vi gjør innen fagområdene - sett opp mot hovedtemaene våre. Det er spesielt 3 fagområder som berører temaene våre særlig. Det er viktig å understreke at det faglige/teoretiske rundt fagområdene kommer mer til uttrykk i langtidsplanen. Språk, tekst og kommunikasjon Mål: Barna utvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd Språkstimulering er noe som foregår gjennom hele barnehagedagen, men vi legger også vekt på å tilrettelegge for og fremme aktiviteter som er positiv for barns språkutvikling. Språkposer Vi leker inn nye ord. Det å jobbe tredimensjonalt gjør at arbeid med språket blir en levende opplevelse. Derfor benytter vi oss av språkposer, sangposer, begrepsposer og eventyrposer Vakre poser fylt med hemmeligheter blir magiske og spennende. Barn elsker spenning og overraskelser. Innholdet i posene er med på å visualisere og konkretisere forskjellige begreper for barna. Vi legger vekt på at barna får oppleve språket med alle sine sanser. Barna får se lytte kjenne føle oppleve smake snakke synge. Språkgrupper En gang i uken har vi språkgrupper for den yngste barnegruppen (0-3 år) og samlingsstunder for den eldste gruppen (3-5 år). I disse gruppene fokuserer vi på det å leke med ord og språk. Bruk av språkposene og snakkekassen er viktig i språkgruppene Bøker Vi vektlegger bruk av forskjellige eventyr og et utvalg av barnebøker. Hvilke eventyr og bøker som er i fokus den aktuelle måneden, kommer til syne i månedsplanen. Tras Vi benytter «Tras» som verktøy for kartlegging av barns språkutvikling. Verktøyet benyttes hovedsakelig når vi er i tvil om et barns språklige utvikling går som forventet og når vi vurderer det som hensiktsmessig å iverksette tiltak for å sikre en god utvikling. Eventuell kartlegging foregår i samråd med og etter foreldrenes samtykke. Kropp, bevegelse og helse Mål: Barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring To av våre hovedtema er «meg selv» og «vår». Vi er mye på tur i skog og mark og barna får bevege seg mye og variert. Vi legger til rette for at barna får gode erfaringer og positive opplevelser med motorisk 9
utfoldelse og mestring. Aktiv bruk av natur og lekeplass gir mange muligheter for utvikling av barnas motoriske ferdigheter, og for utvikling av glede over naturen og miljøet rundt oss. Vi er opptatt av at det er progresjon i turer og aktiviteter. De minste barna får gradvis et større og mer utfordrende tilbud. Vi begynner med turer i nærmiljøet og utvider etter hvert med bussturer og dagsturer. For eksempel er torsdag en «minibussdag» for de «største» av de minste. En gang i måned har vi gymgrupper der vi har aktiviteter som er med på å gi barna motoriske utfordringer. Vi har som mål å besøke mange friluftsområder - her er noen eksempler: Smøråsfjellet Japanhagen Aboretet Fanafjellet Storrinden Knappenfjellet Lønningen hinderløype FYSAK (idrettshall) Hordnesskogen Etikk, religion og filosofi Mål: Barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortelling. Som menighetsbarnehage har vi et særlig fokus på dette fagområdet. To fredager i måneden er vi i Søreide kirke der presten har en samling for oss. Samlingene har et innhold som er hentet fra kristen tro og tradisjon. Tema for samlingene settes opp i samarbeid med prest/menighetspedagog, og kommer til uttrykk i månedsplanene. Samlingsstunder gjennomføres hver dag om vi er på tur eller i barnehagen. I samlingsstundenene får vi tid til å filosofere og samtale rundt forskjellige tema. Vi lar barna få tid å til undre seg og stille spørsmål. Det er viktig for barn å undre seg og å bli respektert for sine spørsmål. Undring, spørsmål og filosofi hører sammen. Vi tar tak i det barna undrer seg over i hverdagen og lar det få påvirkning på valg av aktiviteter og tema. 10
Natur miljø teknikk Mål: Barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Turene våre har et tema som er hentet fra fagområdet «Natur, miljø og teknikk»: I år fokuserer vi spesielt på naturen i endring gjennom året og spesielt på vårparten fra april til Juni. Om våren er det mye konkret å se på, og vi ser endringer fort. Vi retter særlig oppmerksomhet mot: Blomstrer Sopp Trær Dyreliv Innsekter Vi har et eget deltema om hva som ikke hører hjemme i naturen. I denne forbindelse jobber vi med: Miljøfokus Søppelsortering Søppelplukking Hva som ødlegger naturen Vi planlegger også å reise noen turer med de største barna på VilVite senteret. Nærmiljø og samfunn Mål: Barna blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. Gjennom turopplegget vårt får barna oppleve mye av nærmiljøet, og spesielt turområdene. Vi fokusere på hva som er spesielt for denne delen av Bergen. Det ligger mange bedrifter i Fana og Ytrebygda bydel som livnærer seg av oljen. Vi har blant annet fokus på hva som er så spesielt med oljen. Flyplassen er og en viktig del av området, og et tema blir derfor: Hva er spesielt med fly? Vi har som mål å invitere foreldre til samlingsstunder for å fortelle om egen arbeidsplass. Barna får dermed mulighet til å få økt bevissthet rund hva mamma og pappa jobber med og hvor de jobber. Kunst kultur kreativitet Mål: Barna tar i bruk sin fantasi, kreative tekning og skaperglede For å inspirere barna til skaperglede og kreativitet gir vi dem blant annet opplevelser gjennom kulturelle innslag. Et mål for barnehageåret 2014/2015 er å etablere et eget kreativt rom der alle malesaker, lim, saks, papir, blyanter m.m. alltid er tilgjengelig for 11
barna. Vi legger til rette for kreative oppgaver som går i tråd med valgte tema for barnehageåret. Dette barnehageåret jobber vi for å få til besøk til følgende steder: Fløibanen Akvariet i Bergen Naturhistorisk museum Forestilling på Barnas Katedral Forestilling på Teateret Antall rom og form Mål: Barna får bli kjent med matematiske begreper gjennom hverdagsaktiviteter Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker form og rom, de er på jakt etter sammenhenger, og de trekker slutninger. Barn utvikler sin matematiske kompetanse gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Vi legger til rette for at barna får erfaring med å utforske avstander, retning og plassering - Noe er høyt oppe, andre ting er under noe. Vi lager kart og lærer å orientere oss i forhold til det. Måleaktiviteter Kjøkkenet er et rom som inviterer til måleaktiviteter! Når vi lager mat er barna deltagende og vi måler opp mengder. Barnas første erfaring med måling er gjennom direkte sammenligning uten måleredskap. For eksempel løfte på ting for å kjenne hva som er tyngst eller legge ting ved siden av hverandre og vurdere størrelser. Måling handler om begreper som: Kort kortere kortest, lett lettere lettest, smal smalere smalest osv. Her kommer også familiebegrepet inn. Hvem er eldst og yngst i familien, og hvilken plassering har barnet i familierekken? Sortering/klassifisering Et annet begrep som er sentralt er sortering. Barna sorterer når de rydder, bygger, leker og spiller. Når vi sorterer i grupper kaller vi det å klassifisere. Først er for eksempel alt på beina sko, men etter hvert skiller vi mellom utesko og tøfler mm. Klassifisering inngår også som del av språkutviklingen. Fellesbegrep for klatremus og bamse er for eksempel dyr. På tur i skogen kan vi klassifisere ulike kongler og blader vi finner eller vi gjør det når vi lager mat. Telle/antall Vi lærer om antall når vi teller. Hvor mange barn og voksne er her i dag, og hvor mange mangler? Når bordet dekkes skal vi ha en kopp, et fat og en kniv til hver av dem som er her. Vi har fokus på grunnleggende begreper for å gi barna en god plattform for videre læring. Mange av eventyrene våre har også mange matematiske begreper i seg, slik som: Gullhår, Geitekillingen som kunne telle til ti, de tre bukkene bruse mm. Hverdagen Som dere ser vil mange av aktivitetene for å jobbe med «Antall, rom og form» være det vi gjør i hverdagen. Av- og påkledning, gjøre i stand frokost og lunsj, bake eller lage varm lunsj, rydde etter lek.osv. Vi legger vekt på at vi voksne er aktivt medvirkende i 12
læringen. Matte- og begrepsgrupper For å sikre at barna får mulighet for utvikling, med tanke på tall og begreper, har vi ukentlige matte- og begrepsgrupper. I gruppene jobber vi med aktiviteter som legger vekt på en progresjon i barnas erfaringer med temaet. Den interaktive tavlen er et sentralt verktøy for å gi barna erfaring med «Antall, rom og form». Det vil bli faste samlinger rundt denne tavlen, spesielt for de største barna. Detaljer, oversikt over progresjon og utvikling vil gjenspeile seg i månedsplan og månedsbrev. Plan for samarbeid barnehage-hjem Et godt samarbeidet mellom barnehage og foreldrene/foresatte er avgjørende for å skape en god barnehage. Vi legger til rette for at foreldre/foresatte får god informasjon om hva som skjer i barnehagen, slik at de får innsikt i barnets hverdag, og får et grunnlag som gir mulighet til medvirkning. Vi benytter oss av følgende kommunikasjonskanaler: Informasjonsmøte for nye foreldre i juni Foreldremøte i september Foreldresamtaler - to ganger årlig og ellers ved behov Daglig kontakt ved bringe- og hentesituasjon Månedsplan og månedsskriv - sendes ut til foreldre/foresatte henholdsvis den 25. og 30. hver måned Informasjonstavle Billedskjerm Nettside www.akasia.no Blogg www.soreidembhg.blogspot.no SU og foreldreutvalg Den daglige kontakten i bringe- og hentesituasjonen er veldig viktig. Vi ansatte legger vekt på å fortelle om hvordan hvert enkelt barn har hatt det gjennom dagen. Plan overgang barnehage-skole Barna som begynner på skole neste høst har egne samlinger 1 gang pr uke. Målet er å gi barna en best mulig overgang til skolen. Vi forbereder barna på skolestart ved å ha fokus på konsentrasjon og på selvstedighetsoppgaver som øker barnets mestringsopplevelse ved at de klarer selv. I samlingene har vi også aktiviteter der vi bruker «Språk sprell», jobber med rimeord og begreper, og med ulike oppgaver. Hovedfokus er lek og læring. På vårparten har førskolebarna en lengre tur der vi blant annet overnatter en natt uten foreldre. De siste årene har denne turen gått til en flott hytte på Voss. 13
Samarbeid med skolen Dersom vi har barn med spesielle behov for tilrettelegging, tar barnehagen kontakt med den aktuelle skolen i god tid før skolestart. Samarbeidet involverer barnas foreldre/foresatte. Skolen inviterer til førskoledag for alle nye 1. klassinger. Førskolegruppen tar i løpet av året turen til Søreide skole for å gjøre seg kjent med skolebygget og skolens uteområde. Vurdering For barnehageåret 2014/2015 har vi Årsplanen som område for særlig vurdering. Aktuelle spørsmål er: Hvem lager vi årsplanen for? Er den konkret nok? Er den et godt nok verktøy? Enhetsleder, sammen med avdelingslederne er ansvarlig for at vurderingsarbeidet blir gjennomført. I mai 2015 gjennomføres en spørreundersøkelse blant pedagoger og assistenter med fokus på hvordan årsplanen har fungert som arbeidsverktøy. Resultatene gir grunnlag for diskusjon om og vurdering og eventuell videreutvikling av årsplanen. Vurderingsrapport skrives i mai. Vi velger å ha samme vurderingstema i år som i fjor med bakgrunn i at vi ønsker å gå dypere inn i dette arbeidet enn det vi fikk mulighet til i 2014. Minibussene De heter «Ford» Vi er stolte av minibussene våre! Tilgang på friluftsområder rundt barnehagen vår blir mindre og mindre det bygges flere og flere hus. Derfor er det godt å ha egne minibusser som vi kan kjøre hvor vi vil med. Skal vi til Akvariet en tur trenger vi ikke ta 2 busser og bruke mye energi og tid, nei vi kjører bare rett ned til Akvariet. Bussene har 17 seter og har justerbare seler og barneseter. 14
Interaktiv tavle Barnehagen har fått innstallert en såkalt «interaktiv tavle». Dette er et verktøy som gir oss mulighet til å styrke IKT-biten i barnehagen og samtidig sette mer fokus på realfagene - i særlig grad matematikk. Den blir brukt mest av førskolegruppen i begreps- og matematikkaktiviteter. Også yngre barn benytter tavlen da ofte i forbindelse med aktiviteter som har fokus på lek med figurer og former. 15
Det er kanskje mulig å lære uten å leke, men det er ikke mulig å leke uten å lære! (Pape) 16