Kommunesektorens framtidige utfordringer Helge Eide, TBU fagseminar Oslo, 8. desember 2010
Det bærekraftige økonomiske velferdssystem Utgifter = Inntekter X = Inntektsgrunnlag X Tjenestevolum Enhetskostnader Skattesatser mv 2
Bærekraftig velferd X = Inntektsgrunnlag X Tjenestevolum Enhetskostnader Skattesatser mv Teknologi/organis. Demografi Forventninger Driverne, og deres positive og negative effekter 3
Drivkrefter demografi: Vi blir flere eldre 500 450 400 350 Forventet befolkningsutvikling Indekser 2009 = 100 0-19 år (2009: 1.231.430) 20-69 år (2009: 3.060.979) 70-79 år (2009: 287.212) 80-89 år (2009: 184.972) 90 år og eldre (2009: 34.659) 300 250 200 150 100 50 0 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: SSB (MMMM-alternativet) 4
Årlig økning i utgifter pga demografi akselererer de neste 20 årene! 6,0 5,0 Årlig økte utgifter pga demografi, mrd 2009-kr Samme metode som TBU, befokningsfremskrivning altern. MMMM fra SSB Årlig merutgift Fra 2030 gjennomsnitt pr år for 5 års intervaller 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2035 2040 2045 2050 2055 2060 Gitt uendret standard og dekningsgrad! 5
Drivkrefter teknologi mv: Offentlig sektor har høy kostnadsvekst 1100 1000 900 800 700 Priser på ulike varer og tjenester Indekser, 1972=100 Helse- og sosial Hotell- og restaurant Industri Varehandelsavanse Post og tele 600 500 400 300 200 100 0 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 Kilde: SSB (Nasjonalregnsk ap) 6
Drivkrefter forventinger: Vi ønsker økt standard og dekningsgrad 160 150 Ressursbruk i pleie og omsorg Mill. timeverk Økt ressursbruk per person i hver aldersklasse Vekst som følge av endringer i alderssammensetning Faktisk utvikling 140 130 120 110 100 90 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 Kilde: Finansdepartementet (Perspek tivmeldingen fig 5.13) 7
Vi blir rikere og forventer mer 140 Off. tjenestetilbud og brukertilfredshet Indekser 1992=100 130 120 110 100 Off. konsum per capita (volum) Brukertilfredshet Forholdet off./privat konsum (volum) 90 80 1992 1996 2000 2004 2008 Kilde: Nasjonalbudsjettet for 2007 og KS. 8
3 av 4 ordførere og rådmenn opplever at gapet mellom forventninger og kommuneøkonomien er økende Spm. 3 Opplever du at gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har vært økende, konstant eller avtakende de siste årene? Vet ikke; 0 % Avtagende; 3 % Konstant; 20 % Det er ikke noe forventningsgap; 1 % Økende; 76 % n=537 Kilde: KS/Perduco undersøkelse nov. 2010
Nesten 3 av 4 mener løfter fra sentrale politikere er viktigste årsak til gapet Spm. 4 Hva oppleves som viktigste årsak til gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for? Kun stilt til de som oppgir at gapet mellom innbyggernes forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for har vært økende Annet; 4 % Innbyggernes krav/ forventninger øker som følge av økt levestandard; 23 % Løfter fra lokalpolitikere; 2 % Løfter fra sentrale politikere; 72 % n=407 Kilde: KS/Perduco undersøkelse nov. 2010
Forventningsgapet sett fra kommunene Kommunesektoren den største leverandøren av velferdstjenester, men pengene kommer fra staten forventningene fra staten og innbyggerne er ofte større enn pengene som følger med Kommunesektorens oppgave å avstemme oppgaver mot ressurser til å foreta den reelle prioriteringen Det er kommunene som vil måtte kutte i tjenestene! 11
Easy fix øke skattene? 60 Skatter i prosent av BNP 50 40 30 20 Norge " oljekorr. Sverige Danmark 10 0 1970 1980 1990 2000 2010 Kilde: SSB Kilde: SSB 12
Bare å øke skattene? 13
Easy fix økt brukerbetaling? Brukerne kan betale mer øke brukerbetalingene slik at de etter hvert dekker en betydelig del av kostnadene bruke markedsmekanismen mer aktivt framtidas eldre vil ha god økonomi.. men neppe tilfeldig at høring om vederlagsforskriften lar vente på seg 14
Easy fix - Kommunesammenslåing? - Flere innbyggere betyr bedre skattegrunnlag og høyere inntekter, og det betyr at det er flere til å finansiere de velferdsordninger som kommunene er nødt til å etablere, sier direktør for arbeidslivspolitikk i NHO til NRK. 15
I hvilken grad mener du at kommunen din har forutsetninger for å løse de viktigste velferdsoppgavene? Svar fra ordførere/rådmenn etter kommunestørrelse kilde: KS/Perduco, spørreundersøkelse nov. 2010 16
Økte stordriftsfordeler i kommunesektoren hvor er potensialene? Administrasjon Sentral- og sektoradministrasjon Pleie og omsorgstjenester Institusjonsomsorg Undervisning og barnehager Skoler og barnehager (moderat) Helse- og sosialtjenester Legevakt, legetjeneste Kultur kulturskole Tekniske tjenester Vedlikeholdsanlegg vei og vvs Kommunal planlegging Kilde: Myrvold/Toresen: "Har kommunestørrelse noen betydning for effektivitet og kvalitet i kommunal tjenesteproduksjon, NIBR 2003 17
Easy fix - konkurranseutsetting? 18
Økt fleksibilitet i arbeidstidsordninger Populært og dyrt: økt grunnbemanning Upopulært (sentralt) men virkningsfullt: flytte fordeling av arbeidstid fra hverdag til helg Andel sysselsatte i deltid Gjennomsnitt stillingsbrøk for deltidsansatte Kommunesektor 55 % 61 % PLO-sektor 70 % 59 % 19
Kan vi produsere velferdstjenestene mer effektivt? Kan vi organisere virksomheten bedre? Strukturrasjonalisere og/eller øke innsatsen av realkapital og gjøre virksomheten mindre arbeidsintensiv, slik privat sektor i stor grad har gjort, jf varehandelen? Vi kan ikke vedta ny teknologi, men vi kan velge å stimulere til utvikling og anvendelse av ny teknologi 20
Mer effektiv organisering blir en hovedutfordring for kommunene i årene framover Fra mer penger til mer for pengene Økt frihet på enhetsnivå, fokus på resultater styrke og utnytte motivasjon, kompetanse og erfaringer hos de ansatte deltid gir neppe grunnlag for effektivisering sjekke egen resultatoppnåelse måle seg mot andre kommuner, og om mulig også mot private bedrifter måle egen utvikling over tid Et visst press kan være nødvendig for å tvinge fram omstilling trange budsjettrammer offentliggjøring av resultater 21
Framtidas eldre må få signaler på et tidlig tidspunkt Vi må sikre at langsiktige hensyn og bærekraft gis økt vekt i diskusjonen rundt nye velferdsreformer Vi må forsterke diskusjonen om hvilke tjenester framtidas velferd skal omfatte hvordan vi kan produsere velferdstjenestene mer effektivt i framtida Bærekraftige finansieringen av velferdstjenestene 22