Modernisering av forvaltningen Kristin Clemet 12.3.2014
Hva slags forvaltning vil vi ha? Effektiv Kompetent Demokratisk Politisk styrbar Transparent Ukorrupt Tillitvekkende
Statsforvaltningen Forvaltningsorganer (= del av staten) 15 departementer + SMK «Svakt» SMK sterke fagdepartementer 63 sentraladministrative organer, direktorater 35 forvaltningsorganer med særskilte fullmakter 76 andre ordinære forvaltningsorganer 4 forvaltningsbedrifter 3 finansieringsinstitusjoner Statseide selskaper og foretak (= eid av, men ikke del av staten) 8 særlovsselskap 7 statsforetak 4 helseforetak 29 heleide statsaksjeselskap 12 deleide statsaksjeselskap (over 50 %) Statstilknyttede stiftelser (selveiende, ikke del av staten) 44 sentralstiftelser 13 randsonestiftelser
Hvorfor forvaltningspolitikk? «Forvaltningspolitikken skiller seg fra andre politikkområder ved at den er rettet innover mot det administrative apparatet. Forvaltningspolitikken er et virkemiddel for å ivareta verdier som demokratisk politisk styring, rettssikkerhet i offentlig myndighetsutøvelse, effektiv ressursbruk og måloppnåelse. I begrepet politikk ligger et bevisst målrettet forhold mellom mål og virkemiddelbruk.»
Utviklingstrekk i forvaltningen Høyere tempo Større medietrykk Flere innsynsbegjæringer Flere skriftlige spørsmål Flere Dok. 8-forslag Flere direktorater -> færre oppgaver Mer politikk -> flere oppgaver Flere og mer komplekse sektorovergripende utfordringer Foreldet departementsinndeling + like mange departementer Flere politikere og byråkrater (+ «stortingsregjereri») Flere R-saker Fragmentert og langvarig budsjettprosess Mer kontroll og rapportering Mer kvalitetssikring på tvers Større regjering «Silo-lojalitet» Svak ledelse og lederpolitikk Ansvarstransportering oppover og utover -> Nye samordningstiltak: Større SMK, departementsrådsmøter, utvalg, økt bruk av underutvalget
Rapporterte problemer i staten Sviktende gjennomføringskraft og tempo Dårlig kommunikasjon og manglende tillit mellom politisk ledelse og embetsverk Uklar rolledeling politisk ledelse/embetsverk Faglig integritet og kvalitet under press Dårlig samordning Økt maktkonsentrasjon Svak ledelse Ny standard for lederansvar? Tillitsproblemer i befolkningen?
Økt interesse for (svikt i) forvaltningen
Hva gjør reform vanskelig? Mangel på mandat Manglende forståelse for reformbehov eller - begrunnelse Noen blir «tapere»: «Tapere» bråker mer enn den stille majoritet Et gode blir større når det skal fjernes Sprikende interesser blant dem som er berørt Dårlig utredet og planlagt Mangel på gjennomføringsevne
Hva gjør reform vanskelig? Kulturen = beslutningsorientert, ikke leveringsorientert Politikken = ressursorientert, ikke resultatorientert Utredningsinstruksen: For lite opptatt av implementering og for opptatt av lave kostnader «Silo-orientering» og mangel på samordning Stor organisatorisk avstand mellom beslutnings- og gjennomføringsenhet «Stiavhengighet» og mangel på rotasjon i byråkratiet Korte tidsperspektiver (ettårige budsjetter) Omfattende beslutnings- og gjennomføringsprosesser vs. to/fireårige valgperioder Svak politisk og administrativ ledelse
Hjelp til reform utenfra «Tiden er inne» Internasjonale krav, forpliktelser eller utfordringer Økonomisk krise
Strategier for å lykkes Tydelig kommunikasjon skaffe mandat Godt kunnskapsgrunnlag Bygge allianser i og utenfor Stortinget Inkludere «tapere», ansatte og andre interessenter Institusjoner med gjennomføringsevne Sterkt lederskap Ansvarliggjøring og konsekvens Kontrollerte forsøk Muligheter for justering Tempo og tålmodighet
Godt tenkt og godt gjennomført Godt gjennomført Godt tenkt/utredet Pensjonsreformen Dårlig tenkt/utredet Barnehagereformen Dårlig gjennomført Politireformen NAV-reformen
Administrativ ledelse Hva er problemet? Lite velutviklet lederpolitikk i staten Lederansvar og konsekvens Ansvarstransportering oppover -> ansvarsfrihet For lite brukt lederlønnssystem For lite omplassering/oppsigelse Ansvarsuklarhet Fagprofesjoner vs. ledelseskultur Allmøte- og forhandlingskultur Uklare lojalitetsbånd Uklare mål Mangel på gode styringsverktøy Disincentiver Svak rekrutterings- og derekrutteringspolitikk Svak personalpolitikk
God politisk ledelse Utvikler en god lederpolitikk for administrasjonen Er selv gode ledere: Er samkjørt Baserer seg på åpenhet og tillit Peker ut retning Har/utmeisler program Sikrer effektiv saksbehandling Bidrar til samordning Stiller kritiske spørsmål Ber om motstand Tar hele administrasjonen i bruk Endrer det som ikke fungerer Respekterer roller Sikrer åpen kommunikasjon Belønner riktig adferd Er til stede Går på «statsrådsskole»
Mulige forvaltningsreformer Kommunereform Andre og mer effektive måter å styre sektorer på: Skoler, sykehus, universiteter.(f.eks. kvalitetssikringssystemer, kvalitetsportaler, andre finansieringsmodeller etc.) Kvalitetsbegrepet Reformer i systemet for planlegging og gjennomføring av store samferdselsprosjekter Færre departementer Forenkling av systemer, f.eks. plan- og bygningsloven Gjennomføringsenhet Gjennomføringsportal for publikum Automatiske produktivitetskrav
«Fornye, forenkle, forbedre» Mål- og resultatstyringen (NPM) Regelstyringen Rapportering, tilsyn og kontroll Evalueringer Økt politisk interesse for forvaltningspolitikk Styrke fagfeltet og departementet Forbedre budsjettprosessen Strukturreformer Digitalisering Bedre samordning Bedre lederpolitikk Overload Overload
Ny forvaltningskommisjon?
www.civita.no