KONSEKVENSUTREDNING, SAMLET VURDERING

Side 1 av 34 KONSEKVENSUTREDNING, SAMLET VURDERING KOMMUNEPLAN FOR RØYKEN 2010-2023 Plan- bygg og oppmålingsenheten

Side 2 av 34 KOMMUNEPLAN FOR RØYKEN KOMMUNE 2010-2023 KONSEKVENSUTREDNING, SAMLET VURDERING. RÅDMANNENS INSTILLING Innholdsfortegnelse 1. Om utredninger 2. Metode 2.1 Innsamling av data 2.2 Avgrensning av utredningen omfang 3. Kommuneplanens strategi 4. Overordnede føringer 5. Utbyggingsstrategier og alternativer 6. Beskrivelse av valgte KU-tema 7. Beskrivelse av tema og utredningsgrunnlag 7.1 Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger 7.2 Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen 7.3 Kulturminner og kulturmiljø 7.4 Landskap 7.5 Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett 7.6 Forurensning (klimautslipp, annet utslipp til luft, forurensning av jordbunn og vann) 7.7 Naturens mangfold (dyre- og planteliv) 7.8 Sikring av jordressurser (jordvern) 7.9 Kriminalitetsforebygging 7.10 Beredskap og ulykkesrisiko 7.11 Risiko ved havstigning 7.12 Barn- og unges oppvekstvilkår 7.13 Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet (der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet) 7.14 Vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene (for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal utredningen omfatte vurderinger av dette) 7.15 Forurensning 8. Forslag til nye utbyggingsområder som anbefales videreført i kommuneplanens arealdel og som utredes 9.Konsekvensvurdering generell del 9.1 Boligtilbud 9.2 Sosial Infrastruktur 9.3 Handels- og senterstruktur 9.4 Næringsarealer 9.5 Transport- og transportbehov, energiforbruk 9.6 Kulturminner 9.7 Landskap 9.8 Tilgjengelighet til utearealer gang- og sykkelveinett 9.9 Forurensning 9.10 Naturens mangfold natur og miljø 9.11 Sikring av jordresursjene (jordvern) 9.12 Kriminalitetsforebygging 9.13 Samfunnssikkerhet og beredskap 9.14 Barn- og unges interesser 9.15 Økonomiske er 10. Konklusjon

Side 3 av 34 1. Om utredninger Konsekvensutredningen for Kommuneplan for Røyken er utarbeidet på bakgrunn av fastsatt program og i lys av relevante krav til dokumentasjon gitt i vedlegg III. I henhold til forskriften skal utredningen være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas. Konsekvensutredningen har tatt utgangspunkt i foreliggende kunnskap. Det er kun de delene av kommuneplanen som fastsetter rammer for framtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan som er utredet. Konsekvensutredningen av arealdelen skal beskrive virkninger for miljø og samfunn av nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder. Omfang og nivå på utredning av enkeltområder må tilpasses områdets størrelse, utbyggingens omfang og antatte konfliktgrad. Det skal også gis en vurdering av virkningene av de samlede arealbruksendringene for miljø og samfunn. I henhold til forskrift om utredninger av 26. juni 2009 9 skal det ved utarbeidelse av kommuneplanens arealdel fokuseres på å beskrive virkningene for miljø og samfunn i forhold til følgende tre tema: 1. Strategier for framtidig arealbruk 2. De samlede virkningene av planens arealendringer 3. Nye områder for utbygging eller vesentlig endret arealbruk i eksisterende byggeområder Nr 1 og 2 er vurderinger som tilhører den overordnede utredningen, mens nr 3 viser til utredningen av de enkelte områdene som er foreslått for endret arealbruk. Vurderingen nedenfor ivaretar en samlet fremstilling av nr 1 og 2. For nr 3 vises det til vedlegg med skjematisk oppstilling av utredning for alle innkomne innspill og foreslåtte endringer. Der planen kun inneholder strategier for framtidig arealbruk skal det gis en vurdering av hvordan disse vil påvirke miljø og samfunn. Det skal i arealdelen redegjøres for hvilke forhold som skal avklares og belyses nærmere i tilknytning til senere regulering av områdene. Planforslag eller søknad med utredning for tiltak skal beskrive virkninger av tiltaket for miljø og samfunn. For reguleringsplaner skal virkningene av planen som helhet inngå ved vurderingen av ene. Forhold som er tilfredsstillende utredet i overordnet plan, herunder aktuelle lokaliseringsalternativ, skal ikke utredes på nytt. Det skal redegjøres for hva som kan gjøres for å tilpasse tiltaket til omgivelsene og for å avbøte skader eller ulemper, samt hvilke undersøkelser og tiltak som kan gjøres for å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av planen eller tiltaket. 2. METODE Analysen av hvert område er omfatter tematiske vurderinger av hhv miljø- og naturresurser og samfunnsforhold basert på foreliggende dokumentasjon. Innspillene er vurdert tematisk i forhold til transportbehov, energibehov, forurensning, kulturminner, naturmangfold, landskap, jordressurser, helse, tilgjengelige uteområder, kriminalitetsforebygging, estetisk utforming og nærings- og konkurranseforhold. Temaene er vurdert i forhold til omfang (fra 1 som er stort positivt omfang og til 5 er stort negativt omfang) og verdi (fra 1 som er liten verdi til 5 som er stor verdi). Ved å

Side 4 av 34 sammenholde omfang og verdi får hvert tema gitt en, og jo høyere total sum, jo større er. For flere av temaene foreligger det lite faktagrunnlag. Disse har fått en høy verdi, for å sikre at en i en senere planprosess vil hensynta dette ved utredninger, avklaringer, forslag til avbøtende tiltak mv. Generelt vil det være behov for innhenting av mer kunnskap om disse temaene. Etter at hvert enkelt innspill er vurdert har en vurdert de samlede virkningene i de tre forskjellige alternative scenarioer for utvikling beskrevet i planprogrammet. (se kapittel 5.) 2.1 Innsamling av data Registreringer som legges til grunn for utredningsarbeidet er offentlige databaser/registere/kart/litteratur samt befaringer på de enkelte områder. Nærmere kildehenvisninger er gitt i løpende tekst. Temaene som utredes er en konkretisering av temaoversikt i konskvensutredningsforskriftens vedlegg 2 som gjelder oversiktsplaner og som er beslutningsrelevante for denne utredningen. Kun de delene som fastsetter rammer for fremtidig utbygging og som innebærer endringer i forhold til gjeldende plan skal utredes. Utredningen skal være tilpasset plannivået og være relevante i forhold til de beslutninger som skal tas, og så langt som mulig basere seg på foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. 2.2 Avgrensning av utredningens omfang /innhold Konsekvensutredningen er en direkte oppfølging av planprogrammet som er en «plan» for hva som skal utredes. Forskriften om utredning gjelder når det fastsettes retningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging. Dette medfører at bestemmelsene i særlig grad er relevante for kommuneplanens arealdel. Hvilke tema som skal utredes for det enkelte arealet, er også i stor grad bestemt i forskriften. Konfliktskjemaene som nyttes i utredningen gjenspeiler forskriftens krav til temaer som skal utredes. Alle innspill og områder er imidlertid oppsummert og kommentert i vedlegg. Det vises til vedlegg Konsekvensutredninger av utvalgte innspill. 3. Kommuneplanes strategi Hovedstrategi for kommuneplanen legger opp til vekst rundt knutepunkt/konsentrert vekst, og en forsterking av eksisterende sentre. Planen skal bygge opp under areal- og transportpolitiske føringer samtidig som man holder fast ved kommunens visjon: GRØNN, NÆR OG LEVENDE! Gjennom planprogrammet ble det valgt ut 6 hovedtema / arealutfordringer som rulleringen skulle ha fokus på. Disse var; 1. Langsiktig strategi for areal- tettsteds- og boligutviklingen 2. Infrastruktur og transport 3. Offentlig og sosial infrastruktur kommunale oppgaver 4. Næringsutvikling 5. Kommunens strategier for å oppnå høyere kvalitet på omgivelsene 6. Stedsutvikling identitet og tilhørighet 4. Overordnede føringer Plan- og bygningsloven, kommuneloven og andre særlover - Vegloven av 21.06.1963 nr. 23 - Lov om kulturminner av 09.06.1978, nr. 50

Side 5 av 34 - Lov om miljøinformasjon og deltakelse i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet (miljøinformasjonsloven) av 09.05.2003 nr. 31. - Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) av 13.03.1981. - Lov om friluftslivet (friluftsloven) av 28.06.1957 nr. 16 Nasjonale og regionale planer, retningslinjer mv. - Nasjonal transportplan - Strategiplan for folkehelse, 2010 2014 - Naturmangfoldloven og Den Europeiske landskapskonvensjonen - RPR for å styrke barn og unges interesse i planleggingen. - RPR for samordnet areal- og transportplanlegging, av 20.08.1993, nr. 817 - PRP for planlegging i kyst og sjøområder i Oslofjordregionen utfyllende kommentarer til RPR for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen. - RPR for vernede vassdrag. - RPR for universell utforming. - RPR for kjøpesenteretablering - Jordvern halvere den årlige omdisponeringen av jordresurser innen 2010 i forhold til den gjennomsnittlige omdisponeringen de siste 10 årene - NVE, retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag - Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger etter plan- og bygningsloven - Støy i arealplanlegging (retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging) - Retningslinjer for bruk av innsigelser i plansaker etter plan- og bygningsloven - Nasjonale retningslinjer innen miljørettet helsevern - Forskrift om rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre av 27.06.2008 nr. 742 - Forskrift om utredninger av 01.04.2005 nr. 276 - Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag av 15.11.2004 nr. 779 - Forskrift om kart og stadfestet informasjon i plan- og byggesaksbehandling av 10.05.2004 nr. 736 - EUs vanndirektiv og vannforskriften - Fylkesplan for Buskerud 2005-2008 og fylkesplanens handlingsprogram - Fylkesplan for avkjørsler og byggegrenser - Regional planstrategi for Buskerud 2009-2012 - Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av handel og tjenester i Buskerud - Renovasjonsløsninger ved nybygging og rehabilitering (retningslinjer for utbyggere, arealplanleggere og byggesaksbehandlere). Renovasjonsselskapet for Drammensregionen (RfD), oktober 2007 - Veileder for eiere av små avløpsanlegg (2011, foreløpig utgave) - Regional delplan for universell utforming ( kommer, under prod. ikke vedtatt) - Verneplan for Oslofjorden, delplan Buskerud (MD 14.12.2007) - Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende områder) I tillegg er det tatt hensyn til følgende kommunale vedtak - Markaloven (lov om naturområder i Oslo og nærliggende områder) - Kommuneplan for Røyken, 2006-2017, Samfunnsdelen - Trafikksikkerhetsplan for Røyken kommune - Klima og energiplan for Røyken kommune - Felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen (2010-2021) - Vedtak i Kommuneplanutvalget 11.5.2010 - Økonomiplan 2009-2012 - Næringsplan for Røyken

Side 6 av 34 5. Utbyggingsstrategier og alternativer Konsekvensutredning av scenarioer for befolkningsvekst Metode: I planprogrammet, kommuneplan for Røyken 2010-2023, er det presentert tre ulike alternativer for håndtering av den framtidige befolkningsveksten i kommunen. De tre alternativene er utredet basert på følgende metode: Alternativene er beskrevet tematisk i forhold til transportbehov, energibehov, forurensning, kulturminner, naturmangfold, landskap, jordressurser, helse, tilgjengelige uteområder, kriminalitetsforebygging, estetisk utforming og nærings- og konkurranseforhold. Temaene er vurdert i forhold til omfang (fra 1 som er stort positivt omfang og til 5 er stort negativt omfang) og verdi (fra 1 som er liten verdi til 3 som er stor verdi). Ved å sammenholde omfang og verdi er hvert tema gitt en : meget stor negativ (rødt), stor negativ (rødoransje), middels negativ (oransje), liten negativ (gul), liten positiv (lys grønn), middels positiv (mellomgrønn), stor positiv (grønn) og meget stor positiv (mørk grønn). De temaene der det i liten grad foreligger faktagrunnlag er markert med kursiv. Generelt vil det være behov for innhenting av mer kunnskap om disse temaene. Konklusjon og sammendrag: Alternativ A - Stedsutvikling og konsentrert vekst i ett/få kommunesentrum Tettere bebyggelse i ett/få sentrumsområde(r) gir gode muligheter for vekst i kollektivtrafikken ved etablering av større kollektivknutepunkter med innfartsparkering. Betydelig bedre kollektivtilbud vil både kunne begrense eksisterende bilbruk og bidra til at ny transportvekst skjer ved kollektivtrafikk. Mindre bilbruk vil også bety mindre forurensning og støy i lokalmiljøene og mindre klimautslipp. Tett bebyggelse vil også begrense nedbygging av kulturminner og viktige naturområder. Kommunen vil fortsette å være en kommune med store kultur- og naturlandskapsarealer. Landskapet i sentrumsområdene vil bli endret mot en bystruktur. Det vil kunne være nærhet til tilgjengelige uteområder i nærmiljøet, samt god tilgang på gang- og sykkelstier. Behov for utbygging og oppgradering av skoler og barnehager kan begrenses til et fåtall skoler og barnehager. Det vil bli svært gode forhold for etablering av næringsvirksomhet i sentrumsområdene, med nyetablering av både næringsliv og servicebedrifter. Denne utbyggingen er i tråd med nasjonale og regionale føringer. Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 2 2 Middels positiv Konklusjon og sammendrag: Alternativ B Tettstedsutvikling og vekst i allerede etablerte tettsteder Spredt bebyggelse rundt og i tettstedene gir ingen naturlige kollektivknutepunkt i

Side 7 av 34 kommunen, hovedvekten av transportveksten må derfor skje med bil. Store utfordringer knyttet til økt bruk av bil på et allerede overbelastet veinett. Bilbruk vil både innebære økt støy i nærmiljøet og økte klimautslipp. Spredt utbygging rundt tettstedene vil gå på bekostning av landskapskvaliteter, naturmangfold og jordressurser. Det vil også være en økt fare for nedbygging av ikke-registerte kulturminner. Grunnet høy befolkningsvekst vil det måtte bygges relativt sammenhengende rundt tettstedene, noe som innebærer mindre og færre tilgjengelige friområder i nærmiljøene. Stor grad av enebolig innebærer liten grad av enhetlig bygging. Det vil bli få betydelige symbolbygg i kommunen og vanskeligere å etablere solid stedsidentitet. Denne utbyggingen er ikke i tråd med regionale og nasjonale føringer. Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 3 2 Liten positiv Konklusjon og sammendrag: Alternativ C Fortsettelse av dagens utvikling Økt bruk av bil til transport vil gi store utfordringer for et allerede overbelastet veinett i kommunen. Økt bilbruk vil både innebære forurensning av lokalmiljøer, og økte klimautslipp. Spredt bebyggelse vanskeliggjør bruk av kollektivtransport, da det ikke vil være noen naturlige kollektivknutepunkter. Spredt utbygging vil i stor grad skje på bekostning av kommunens landskapskvaliteter, natur- og kulturmiljøer. Spesielt vil denne utbyggingen legge beslag på driveverdige jord- og skogbruksarealer. Den spredte bebyggelsen vil også kreve omfattende utbygging av skoler, barnehager og annen sosial infrastruktur. Over tid vil denne utbyggingen også føre til begrenset tilgang på natur- og friområder i nærmiljøene. Utbyggingen vil i liten grad ha enhetlig estetisk utforming, og det vil være vanskelig å bygge en stedsidentitet i kommunen. Det vil bli få betydelige symbolbygg og sosiale møteplasser. Denne utbyggingen er ikke i tråd med nasjonale og regionale føringer. Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 3 2 Liten negativ

Side 8 av 34 A Stedsutvikling og konsentrert vekst i ett/få kommunesentrum Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Betydelig økt transportbehov grunnet flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak transport All befolkningsvekst nær kollektivknutepunkt, etablering av innfartsparkering 1 3 Meget stor positiv Energibehov Betydelig økt energibehov som følge av flere 5 2 Stor negativ boenheter. Avbøtende tiltak energi Energisparende boenheter. Fjernvarmeanlegg. 1 2 Stor positiv Forurensning og utslipp Betydelig økt forurensning og utslipp som følge av flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak forurensning Begrense forurensning med kollektivtransport, 2 3 Middels positiv vann/avløp i offentlig anlegg. Kulturminner og kulturmiljø Fare for nedbygging av ukjente kulturminner og riving av verneverdige bygg. 4 2 Middels negativ Avbøtende tiltak kulturminner Utarbeide kommunedelplan for kulturminner 2 2 Middels positiv Naturens mangfold Fare for nedbygging av viktige naturområder 5 2 Stor negativ Avbøtende tiltak natur Ingen nedbygging av naturområder. 1 2 Stor positiv Landskap Fare for endret landskap i kommunen fra 4 3 Stor negativ kultur/naturlandskap til bebyggelse Avbøtende tiltak landskap Konsentrert bebyggelse i sentrumsområdene 2 3 Stor positiv Jordressurser Betydelig nedbygging av jordressurser i 4 2 Middels negativ tilknytning til sentrumsområde Avbøtende tiltak jordressurser Flytte jordlag til annet område. Begrense areal. 3 2 Liten positiv Befolkningens helse Ikke relevant Tilgjengelige uteområder, Fare for nedbygging av tilgjengelige 4 3 Stor negativ gang- og sykkelstier uteområder og lite areal til gang/sykkelstier Avbøtende tiltak tilgj.uteomr. Tilrettelegging av friluftsarealer nær 2 3 Stor positiv sentrumsområdet. Kommunedelplan sykkel. Kriminalitetsforebygging Betydelig behov for opplyste og godt planlagte 3 2 Liten negativ sentrumsområder. Avbøtende tiltak k.forebygg Belysning i sentrumsområder. 2 2 Middels positiv Beredskap og ulykkesrisiko Avbøtende tiltak beredskap Oppvekstvilkår Avbøtende tiltak Estetisk utforming Avbøtende tiltak estetikk Konkurranseforhold Fare for økt utrykningstid for brannvesen og ambulanse. Økt beredskapsbehov. Øke beredskap i tråd med behov. Samlet bebyggelse, kortere gj.snittlig utrykningstid. Betydelig flere barn i barnehage- og barneskolealder. Behov for lekeplasser. Bygge storskole og barnehager, samt lekeplasser i tilknytning til boområdene. Fare for lite enhetlig estetisk utforming av bygg og utearealer i sentrumsområdet. Utarbeide estetisk veileder, stille krav om bruk av materialer og utforming i utbyggingsavtaler. Vurdert som ikke relevant 2 3 Stor negativ 1 3 Meget stor positiv 4 2 Middels negativ 2 2 Middels positiv 4 2 Middels negativ 1 2 Stor positiv Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 2 2 Middels positiv

Side 9 av 34 B Tettstedsutvikling og vekst i allerede etablerte tettsteder Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Betydelig økt transportbehov grunnet flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak transport Oppgradering av veistandard og veinett i 3 3 Liten positiv tilknytning til tettstedene. Noe kollektivt. Energibehov Betydelig økt energibehov som følge av flere 5 2 Stor negativ boenheter. Avbøtende tiltak energi Satse på energisparende utbyggingsprosjekter 3 2 Liten positiv Forurensning og utslipp Betydelig økt forurensning og utslipp som følge av flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak forurensning Tilrettelegge for bruk av elbil. Vann/avløp i 3 3 Liten positiv offentlig anlegg. Kulturminner og kulturmiljø Fare for nedbygging av ukjente kulturminner og riving av verneverdige bygg. 4 2 Middels negativ Avbøtende tiltak kulturminner Utarbeide kommunedelplan for kulturminner 2 2 Middels positiv Naturens mangfold Fare for nedbygging av viktige naturområder 5 2 Stor negativ Avbøtende tiltak natur Utarbeide kommunedelplan for naturmangfold 3 2 Liten positiv Landskap Fare for endret landskap i kommunen fra 4 3 Stor negativ kultur/naturlandskap til bebyggelse Avbøtende tiltak landskap Konsentrere bebyggelsen innenfor tettstedene 2 3 Stor positiv Jordressurser Betydelig nedbygging av jordressurser i 5 2 Stor negativ tilknytning til tettsteder Avbøtende tiltak jordressurser Flytte jordlag til andre områder. 4 2 Middels negativ Befolkningens helse Vurdert som ikke relevant Tilgjengelige uteområder, Fare for nedbygging av tilgjengelige 4 3 Stor negativ gang- og sykkelstier uteområder og lite areal til gang/sykkelstier Avbøtende tiltak tilgj.uteomr. Tilrettelegging av friluftsarealer i tettsteder. 2 3 Stor positiv Kommunedelplan sykkel. Kriminalitetsforebygging Betydelig behov for opplyste og godt planlagte 3 2 Liten negativ tettsteder og boligstrøk Avbøtende tiltak k.forebygg Belysning i tettsteder og boligstrøk. 2 2 Middels positiv Beredskap og ulykkesrisiko Fare for økt gj.snittlig utrykningstid for 2 3 Stor negativ brannvesen og ambulanse. Økt beredskap. Avbøtende tiltak beredskap Øke beredskap i tråd med behov. 3 3 Lite positiv omfang Oppvekstvilkår Avbøtende tiltak Estetisk utforming Avbøtende tiltak estetikk Konkurranseforhold Betydelig flere barn i barnehage- og barneskolealder. Behov for lekeplasser. Bygge ut skoler og barnehager i hele kommunen, lekeplasser i boligstrøk. Fare for lite enhetlig estetisk utforming av bygg og utearealer i boligområder. Utarbeide estetisk veileder, stille krav om bruk av materialer og utforming i utbyggingsavtaler. Vurdert som ikke relevant 4 2 Middels negativ 2 2 Middels positiv 4 2 Middels negativ 3 2 Liten negativ Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 3 2 Liten positiv

Side 10 av 34 C Fortsettelse av dagens utvikling Tema Beskrivelse O B K Transportbehov Betydelig økt transportbehov grunnet flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak transport Oppgradering av veistandard og veinett i 3 3 Liten negativ tilknytning til tettstedene. Energibehov Betydelig økt energibehov som følge av flere 5 2 Stor negativ boenheter. Avbøtende tiltak energi Satse på energisparende utbyggingsprosjekter 2 2 Middels positiv Forurensning og utslipp Betydelig økt forurensning og utslipp som følge av flere innbyggere. 5 3 Meget stor negativ Avbøtende tiltak forurensning Tilrettelegge for bruk av elbil. Vann/avløp i private og offentlige anlegg. 4 3 Middels negativ Kulturminner og kulturmiljø Fare for nedbygging av ukjente kulturminner og riving av verneverdige bygg. 4 2 Middels negativ Avbøtende tiltak kulturminner Utarbeide kommunedelplan for kulturminner 2 2 Middels positiv Naturens mangfold Fare for nedbygging av viktige naturområder 5 2 Stor negativ Avbøtende tiltak natur Utarbeide kommunedelplan for naturmangfold 3 2 Liten positiv Landskap Fare for endret landskap i kommunen fra 4 3 Stor negativ kultur/naturlandskap til bebyggelse Avbøtende tiltak landskap Ingen avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Jordressurser Betydelig nedbygging av jordressurser i 5 2 Stor negativ tilknytning til tettsteder Avbøtende tiltak jordressurser Flytte jordlag til andre områder. 4 2 Middels negativ Befolkningens helse Vurdert som ikke relevant Tilgjengelige uteområder, Fare for nedbygging av tilgjengelige 4 3 Stor negativ gang- og sykkelstier uteområder og lite areal til gang/sykkelstier Avbøtende tiltak tilgj.uteomr. Tilrettelegging og friluftsarealer i tettsteder. 3 3 Liten positivt Kommunedelplan sykkel. Kriminalitetsforebygging Betydelig behov for opplyste og godt planlagte 3 2 Liten negativ tettsteder og boligstrøk Avbøtende tiltak k.forebygg Belysning i tettsteder og boligstrøk. 2 2 Middels positiv Beredskap og ulykkesrisiko Fare for økt gj.snittlig utrykningstid for 2 3 Stor negativ brannvesen og ambulanse. Økt beredskap. Avbøtende tiltak beredskap Øke beredskap i tråd med behov. 3 3 Liten positiv Oppvekstvilkår Betydelig flere barn i barnehage- og barneskolealder. Behov for lekeplasser. 4 2 Middels negativ Avbøtende tiltak Bygge spredte skoler og barnehager i hele 3 2 Liten positiv kommunen, lekeplasser i boligstrøk. Estetisk utforming Fare for lite enhetlig estetisk utforming av bygg og utearealer i boligområder. 4 2 Middels negativ Avbøtende tiltak estetikk Ingen betydelige tiltak 4 2 Middels negativ Konkurranseforhold Vurdert som ikke relevant Samlet vurdering før avbøtende tiltak 4 3 Stor negativ Samlet vurdering etter avbøtende tiltak 3 2 Liten negativ

Side 11 av 34 6. Beskrivelse av valgte KU-tema Konsekvensutredningen. Med utgangspunkt i en beskrivelse av viktige miljø- og samfunnsforhold skal det i utredningen gis en beskrivelse og vurdering av virkningene som planen eller tiltaket kan få for miljø og samfunn, herunder: - Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger - Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen - Kulturminner og kulturmiljø - Landskap - Tilgjengelighet til uteområder og gang- og sykkelveinett - Forurensning (klimautslipp, annet utslipp til luft, forurensning av jordbunn og vann) - Naturens mangfold (dyre- og planteliv) - Sikring av jordressurser (jordvern) - Kriminalitetsforebygging - Beredskap og ulykkesrisiko - Risiko ved havstigning - Barn- og unges oppvekstvilkår - Arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet (der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet) - Vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene (for planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal utredningen omfatte vurderinger av dette) - Forurensning Det skal redegjøres for samvirke mellom ovennevnte forhold. For planer eller tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene. Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes. Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes. I forhold til relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene. Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere alternative løsninger skal det gis en redegjørelse for er disse vil kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ. Det skal i utredningen gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til: - nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket. - undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket.

Side 12 av 34 7. Beskrivelse av tema og vurderingsgrunnlag 7.1 TRANSPORTBEHOV, ENERGIFORBRUK OG ENERGILØSNINGER Muligheter for et miljøvennlig reisemønster Det er vurdert i hvilken grad de ulike områdene kan betjenes transportmessig med kollektivtrafikk og gange og sykkel. Gange og sykkelbruk er hovedsaklig en funksjon av avstand, gang- og sykkelveienett og topografi, mens for kollektivtrafikk (buss) vurderes det hvordan et område kan betjenes kollektivt, i tillegg til avstand frem til på- og avstigning (600 m = gangavstand). Herunder vurderes avstand til kollektivknutepunkt, sentrumsfunksjoner, offentlige og private servicetilbud, skole, barnehager, arbeidsplasser (omfatter også vurdering av tilknytningen til offentlig veinett). Behov for infrastruktur Her vurderes behovet for infrastruktur, og da hovedsaklig vei. Områder som krever store investeringer til vei for å kunne bygges ut, vurderes som dårligere enn de som krever små investeringer. I tillegg er det vurdert om i hvilken grad de ulike områdene er tilknyttet offentlig vannog avløpsnett, og eventuelt muligheten for framtidig tilkopling til offentlig nett. Det er ikke beregnet kostnader på infrastrukturtiltak. Energi, muligheter for framtidig tilkopling til fjernvarme Kommunen ønsker å legge til rette for en miljøvennlig utvikling, helst med vannbåren varme i nye byggetiltak. Det foreligger ikke konkrete planer for utbygging av fjernvarmeanlegg i Røyken eller innenfor en avstand som vil være naturlig å kople seg til. Det er likevel vurdert hvorvidt en utbygging i framtiden vil kunne/--- kople seg til et fjernvarmeanlegg. For å kunne tilby fjernvarme må det bygges tett. Tilgjengelighet Tilgjengeligheten til et analyseområdet er beregnet ulikt for boligområder og næringsområder. For boligområder er det beregnet nærhet til kollektivtransport, nærhet til sentrum og private og offentlige servicefunksjoner, nærhet til skole, barnehage og andre offentlige funksjoner. For næringsområder er det vurdert hvilke type næring det legges opp til og om det er bilbasert næring, om det genererer tungtransport mv. For bilbasert næring og næring som genererer mye trafikk er det vurdert om det ligger i tilknytning til kommunens hovedveisystem, samt om det vil kreve nye tilknytningspunkter til hovedveisystemene. For kunnskapsbasert næring og handel- og servicenæring mv. er det vurdert om den ligger i tilknytning til sentrumsområdene, og avstand fra kollektivknutepunkt. Nye utbyggingstiltak vil øke presset på trafikksystemet. Ny utbygging kan gi dårligere trafikkavvikling, negative miljøer og farlige trafikksituasjoner. For regulering av riks- og fylkesveier skal det alltid foreligge detaljplaner godkjent av Statens vegvesen som grunnlag for reguleringsplaner. For kommunale veier og private adkomstveier stilles det krav i henhold til kommunens veinormal. Situasjonen i forhold til myke trafikanter og kollektivtrafikk skal også tas hensyn til med god tilgjengelighet for alle. 7.2 BEFOLKNINGENS HELSE OG HELSENS FORDELING I BEFOLKNINGEN Tiltakets er i forhold til generell folkehelse vurderes på dette plannivået i forhold til følgende tema: Fysisk aktivitet: Her vurderes eksempelvis mulighetene for å kunne gå/sykle mellom daglige gjøremål. Er det tilgang på g/s-veg? Er det g/s-avstand mellom bolig og skole/nærmiljøfunksjoner? Støy: Ligger tiltaket utsatt for støy fra trafikkområder, nær industri- og næringsområder, i sentrumsområder eller nær andre mulige støykilder? I kommuneplanen er støyvurderingene

Side 13 av 34 skjønnsmessige, og støyforhold og forhold til gjeldende støyforskrifter må dokumenteres i forbindelse med reguleringsplan og påfølgende byggesaker. Luftforurensning: Luftforurensning og støv. Ingen rapporter foreligger. Her støtter vi oss på generell lokalkunnskap og skjønnsmessige vurderinger i forhold til type tiltak (ulemper knyttet til industri-, råstoff- og samferdselsanlegg). Strålefare: Her vurderes fare for radongass og strålefare fra kraftlinjer. Det finnes flere områder i Røyken som er i faresonen. Det er hovedsakelig områder i Slemmestad og mot Drammensfjorden som er i faresonen. Vurderinger er gjort med utgangspunkt i NGU sine kartsider, og kommunens egne registreringer. I vurderingen om det foreligger strålefare fra kraftlinjer brukes anbefalt minste avstand fra eksisterende/planlagt kraftlinjetrase anbefalt av Statens strålevern. Den varierer med spenning/strømstyrke fra 145m ved 420 kv til 8m ved 22 kv. Type bebyggelse, bebyggelsesstruktur; blandet bebyggelse 7.3 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Kulturminnevern Det foreligger ikke en egen kulturminneplan for Røyken kommune. Eldre bygninger og byggverk i kommunen er registrert og avmerket i kommunens kartdatabase. I røyken generelt er det stort potensial for å finne fornminner, og det er i analysen tatt høyde for at en vil kunne støte på fornminner i forbindelse med gjennomføring av tiltak. Det vil derfor være en forutsetning i forbindelse med utarbeiding av reguleringsplaner og gjennomføring av tiltak at det innhentes vurdering fra Fylkesmiljøavdelingen. Kulturlandskap/estetikk Utbygging kan gi redusert visuell verdi. Området har en kulturtradisjon fra tidlig jernalder, gjennom middelalderen og fram til i dag. Viktige kulturbygninger, formasjoner, gravplasser etc. kan forringes ved utbygging. Planområdet er omkranset av og er delvis del av et jordbrukslandskap som gir luft og åpenhet til det estetiske bildet av området. Dette vil vurderes i planen og nødvendige 3D-modeller utarbeides for å illustrere virkningene av bebyggelse i aktuelle områder. Egne ressurser anvendes til dette arbeidet. Sjansen for å finne forminner/kulturminner i områder i og nær jordbruksarealer er stor i kommunen. Det finnes temakart i kommunen som gir oversikt over jordbruksarealer, vegetasjonstyper mv. Det foreligger planer om å sette i gang med arbeid med kulturminneplan for Røyken kommune. Arbeidet er ikke kommet i gang. 7.4 LANDSKAP Begrepsdefinisjon: Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra og samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Landskapskarakter: Landskapskarakter er et konsentrert uttrykk for samspillet mellom et områdes naturgrunnlag, arealbruk, historiske og kulturelle innhold, og romlige og andre sansbare forhold som særpreger området og adskiller det fra omkringliggende landskap. Fastsetting av landskapskarakter bygger på en helhetlig tolkning av landskapet slik det forstås og oppfattes. I utredningen vil det innhentes grunnlagsinformasjon om hele utredningsområdet og hvilke sammenhenger det inngår i. Informasjon om dette hentes fra kommunedatabasens kartgrunnlag som omfatter flyfotos, marklagskart, helningskart og relevant kunnskap fra tidligere arbeid med strandsonen langs Oslofjorden. I tillegg viser kommunens kart koter og tidligere SEFRAK-

Side 14 av 34 registrerte bygninger og andre kulturminner. Det gjøres vurderinger av hvordan utbygging kan komme i konflikt med ivaretakelse av landskapskarakteren., av landformer og topografiske hovedformer, sjø og kystlinje, landskapsrelieff mv. 7.5 TILGJENGELIGHET TIL UTEOMRÅDER OG GANG- OG SYKKELVEIER Utbyggingsprosjekter kan endre framkommeligheten lokalt. Det må sikres at det etableres grønne lunger/friarealer i forbindelse med utbygging og at stier, gang og sykkelveier etc. bevares og at nye nødvendige adkomstløsninger etableres med god tilgjengelighet for alle. Kartlegging gjennomgås med ekstern bistand for aktuelle utbyggingsområder. 7.6 FORURENSNING Utbygging kan medføre forurensning av grunn og vann-/sjøarealer mv. Spesielt ved etablering av næringsarealer, industriarealer, båthavner, fyllinger mv. er det sannsynlighet for at dette kan medføre forurensning (også støyforurensning og lysforurensning ). Det må sikres at tiltak som kan medføre fare for forurensning utredes og at det gjennomføres tiltak i forbindelse med eventuelle gjennomføringer av prosjektene. Interessekonflikter og ---- bolig/næring mv.. Det er laget et støysonekart for riks- og fylkesveier i kommunen. Lydforurensing fra jernbane (støysonekart) må også utredes i forhold til eventuell ny bebyggelse langs jernbanen. Dette vil kreve eksterne utredninger. 7.7 NATURENS MANGFOLD Biologisk mangfold og naturressurser Utbyggingstiltak kan få negative innvirkninger på plante og dyreliv. Sjeldne arter kan stå i fare. Naturressursene i området er representert ved jordbruk. Forholdene vil utredes gjennom anvendelse av foreliggende materiale og ev. nødvendig ekstern bistand der mer detaljerte analyser er nødvendig. Data hentes fra siste sjanse og naturdatabase. Konflikter med biologisk mangfold Biologisk mangfold er i denne sammenhengen definert som registreringer av viltområder, naturtyper og rødlistearter. Det er valgt å i stor grad se bort fra viltområder som en premiss i vurderingen. Rødlisteartene er tatt med der informasjonen har vært tilgjengelig. Det er gjort vurderinger opp mot registrerte naturtyper i temakart som har tatt utgangspunkt i Miljøverndepartementets database, og eventuelle konflikter med naturtyper er vurdert for hvert område. 7.8 SIKRING AV JORDRESURSJER Landbruksområder LNF-områder er konfliktfylte arealer i forhold til utbygging. Landskapsforhold vil bli endret og jordbruksinteresser kan bli påvirket ved utbygging. Utredning skjer gjennom arealregnskap som viser andelen av aktuelle arealer med dyrka mark, dyrkbar mark, skog H, M og L hver for seg. Tidligere omdisponerte/regulerte arealer tas ikke med. Landbrukskontoret vil bli anmodet om bistand. Beslag av jordbruksjord Kommunene og Fylkesmannen har god oversikt over jordbruksarealene i regionen. Det finnes temakart i kommunen som gir oversikt over jordbruksarealer, vegetasjonstyper mv. og jordbruksarealene klassifisert i kategoriene svært viktig, viktig og lokalt viktig. I

Side 15 av 34 utgangspunktet er enhver konflikt med et registrert jordbruksareal en stor konflikt, men store sammenhengende svært viktige jorbruksarealer vurderes som mye viktigere enn små jordlapper med klassifisering lokalt viktig. 7.9 KRIMINALITETSFOREBYGGING Vurdere innspillet og framtidige tiltak med fokus på hvordan disse kan påvirke kriminalitet og hvordan kriminalitetsforebygging vil få er i forhold til omgivelser og miljø 7.10 BEREDSKAP OG ULYKKESRISIKO (Inkl. flom, fjellskred, kvikkleireskred, jordskred, skogbrann, nedbør, klima, dambrudd (isdammer)) Sikkerhet og beredskap Ved nye utbyggingsprosjekter må det tas hensyn til avrenning av overflatevann, grunnforhold og radonpåvirkning. For alle planer om utbygging skal det foretas en risiko- og sårbarhetsanalyse, risiko for mennesker, miljø og materiell. Ekstern utredningsbistand kan bli aktuelt. Det skal lages risiko/sikkerhets og sårbarhetsanalyser for alle nye områder i forbindelse med reguleringsplaner. Det er tatt utgangspunkt i kommunens egen ROS-analyse, vedtatt i 2008. I alle analyseområdene er områder med helning større enn 18 grader utelatt. Dette vil inkludere potensielle rasutsatte områder (helning over 28 grader). I tillegg er flomutsatte områder for 200 års flom beskrevet/vurdert som uaktuelle som utbyggingsområder for aktuelle analyseområder. Forøvrig forutsettes det at ROS - analyser utføres på et mer detaljert nivå i planleggingen. Skredfare: Skredfare vurderes ut fra tilgjenglige skreddata i NGUs skreddatabase www.skrednett.no. NGUs kart over løsmasser er brukt som et utgangspunkt for vurderingene, samt kommunens egne registreringer og foreliggende kunnskap fra gjennomførte tiltak der slike analyser er gjort. Kommunens temakart som viser terrengets Det vil være nødvendig å utrede reell skredfare gjennom konkret vurdering i den enkelte sak. Dette sikres i planen gjennom generelle planbestemmelser. Strålefare vurderes under punkt om befolkningens helse. Radonfare vurderes under punkt om befolkningens helse Flomfare: Det foreligger ikke flomsonekart for vassdragene i Røyken kommune. Vurderingen av områdene er gjort på bakgrunn av de kartdata som er tilgjengelig i kommunens kartdatabase, og hensynssoner som ligger rundt vassdragene. Det er gjort vurderinger i forhold til foreslåtte områders høyde i forhold til vassdragenes beliggenhet. I tillegg er NVEs retningslinje nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag for å vurdere fare for flom og kvikkleireskred. Det er tatt utgangspunkt i sikkerhet mot en 200 årsflom. Geoteknikk: Her vurderes hvorvidt det er geotekniske utfordringer knyttet til byggegrunnen. Generelle bestemmelser sikrer at det gjøres nødvendige geotekniske avklaringer/undersøkelser. 7.11 RISIKO VED HAVSTIGNING Framtidig havnivåstigning foreligger det naturlig nok ikke noe eksakt estimat på. Til grunn for vurderingene Røyken kommune har gjort ligger rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Havnivåstigning. Estimater av havnivåstigning i norske kystkommuner, revidert utgave, 2009. I flg Fylkesmannens beredskapsavdeling er det relevant å benytte 200 års stormflo som dimensjonerende for ny bebyggelse. Den er estimert til å ligge på ca 231-253 cm. I planarbeidet er det derfor tatt utgangspunkt i at minste avstand mellom dagens havnivå og framtidig bebyggelse av sårbar

Side 16 av 34 karakter (bolig, fritidsbolig, offentlig/privat tjenesteyting med mer) ikke må understige 2,5-3 m. I kommuneplanforslaget stilles det krav i bestemmelsene til at forhold rundt flomfare må vurderes og dokumenteres i alle byggeområder. 7.12 BARN- OG UNGES OPPVEKSTVILKÅR Det er vurdert avstand og tilgjengelighet til lekeplasser og friområder samt om det er tilrettelagt for trygge skoleveier med utbygd gang- og sykkelveinett. I tillegg er det vurdert tilgjengelighet og avstand til friarealer, tur- og rekreasjonsområder, avstand og tilgjengelighet til idrettsaktiviteter/fritidstilbud, samt om det er barnehage- og skolekapasitet i området. Det er benyttet informasjon som ligger i kommunens kartdatabase, samt en analyse/utredning som er gjennomført i forbindelse med gjennomføring av andre planer i kommunen. 7.13 ARKITEKTONISK OG ESTETISK UTFORMING Vurdere innspillet på bakgrunn av framtidig tiltaks innvirkning og i forhold til omgivelsene mht arkitektonisk og estetisk utforming. Tiltak som vil kunne få større er vil kunne være store tiltak i sårbare områder som for eksempel store, åpne kulturlandskap og viktige kulturmiljøer, eksponering og fjernvirkning, beliggenhet i forhold til offentlige rom og viktige samlingssteder mv. 7.14 VESENTLIG PÅVIRKNING AV KONKURRANSE Dette omfatter i første omgang næring, handel, industri mv. som kan påvirke og få er i forhold til eksisterende funksjoner og etableringer i kommunen. I tillegg er det vurdert boligområder med tanke på hvordan dette kan påvirke markedet og veksten i kommunen. 8. Forslag til nye utbyggingsområder som anbefales videreført i kommuneplanens arealdel og som utredes Av innspillene til arealbruksendring er det kun 26som rådmannen vil anbefale videreført. Kommunen har i mange år vært utsatt for ønsker om utbygging i landbruksområder, kulturlandskap, grønne lunger og langs kystområdene. Områder som ofte ligger usentralt i forhold til nasjonale føringer for arealplanlegging og en planstrategi om satsing på utvikling av knutepunkter og med konsentrert vekst og forsterkning av eksisterende sentra. I denne forbindelse mener rådmannen at det er viktig å formidle at kommunen allerede har et stort overskudd av områder vedtatt for boligbygging i gjeldende kommuneplan. Kommunens utfordringer er større med hensyn til å styre igangsettingstidspunktet, men noe av dette styres ved at krav til bla. teknisk og sosial infrastruktur må ligge til rette før utbygging kan finne sted (jfr. kommuneplanens forslag til rekkefølgebestemmelser). Konsekvensutredningen søker å sikre at utredningskrav fastsatt i planprogrammet, samt i planog bygningslovens generelle krav blir tilfredsstilt. Forslag som er klart i konflikt med føringer gitt i vedtatt planprogram har ikke vært gjenstand for utredning, og områdene foreslås derfor heller ikke lagt inn i kommuneplanen. Områder som foreslås tilbakeført til opprinnelige arealbruk (LNF) er heller ikke utredet da tilbakeføringen ikke medfører utbygging eller andre inngrep som medfører er. Under følger en oversikt over nummererte innspill, sortert etter hvilken krets de tilhører, hvorav 1. Vestbygda, 2. Hyggen, 3. Frydenlund, 4. Midtbygda, 5. Nærsnes, 6. Torvbråten, 7. Sydskogen, 8. Slemmestad.

Side 17 av 34 Følgende innspill er tatt med i kommuneplanforslaget (områdehenvisning i kartet/innspill nr/krets/forslagsstiller og gnr/bnr). Der forslagsstiller ikke er oppgitt er det rådmannens forslag: Nr Innspillnr Forslagsstiller GNR/BNR Areal VESTBYGDA B02 1.4 Trygve Rud Del av Gnr. 5 Bnr. 1 Helgeroveien Ca 12 daa B03 1.8 Jo og Gry Lien Gnr. 6 Bnr. 1. Spikkestad Gård Ca 18 daa B05 1.10 Halvard Rype Gnr. 7 Bnr. 4 Ca 19.daa B06 1.11 Cowi. Gnr. 7 Bnr. 3. Oddevall. Gjeldende Ca. 26 daa K01 1.14 Gnr/Bnr 6/47 Industriveien/Spikkestad Ca 28 daa B08 1.15 Gnr/Bnr 6/28 og 40 Ca 15 daa K02 1.16 Gnr/Bnr 6/5, 49 og 83 Ca 41 daa S02 1.17 Gnr/Bnr 85/17, 77, 155 Ca 2 daa B09 1.18 Gnr/Bnr 5/6, 36 og 34 Søndre Rud Ca 20 daa S03 1.19 Gnr/bnr 7/18, 19, 20, 22 og 85/19, 21, Ca 4 daa 113, 225, 256, 368 og 489 P01 Del av Gnr. 5 Bnr. 1 Helgeroveien Ca 3 daa P02 Del av gnr/bnr 10/27 Transet Ca. 4 daa HYGGEN B15 2.1 B17 2.5 A01 2.6 A02 2.8 Else Gunn Hagen Bjørkeløkka avløp Arkitektkontoret K16 Anita Kjennsli Rydgren Gnr. 74 Bnr. 64. Hallhagan Bjørkeløkka Gnr. 61 Bnr. 225, 257, 140, 163-316 Gnr. 74 Bnr. 77 og 30 Grimsrudveien Gnr. 74 Bnr. 1. (nord på tomten) Ca 7 daa Ca 10 daa Ca 6 daa Ca 13 daa FRYDENLUND N05 3.19 Røyken Eiendom Gnr. 55 Bnr. 30 m.fl Follestad Ca 121 daa B25 3.1 Owe Buer Gnr/Bnr 51/404 Ca 2,6 daa B28 Tom Erik Hauger Gbnr 51/603 Ca 2 daa B30 3.21 I01 N04 3.27 Arkitektkontoret Dirdrik Hovslef- Eide Nærsnes og Åros idrettsforening Forslag til kommuneplan Gnr. 50 Bnr. 153 og 246 Store Åros vei Gnr. 49, Bnr. 10 Ønsker området avsatt til næring I dag: allmennyttig formål Ca 6 daa Ca 18 daa Ca 348 daa MIDTBYGDA B37 4.3 Per Schie Gbnr 66/1 Liverudveien Ca 53 daa B39 4.8 Ole Knut Gbnr 22/2 som boligområde Ca 22 daa Bjørnstad B40 4.16 Nest Invest AS Gleinåsen øst Ca 135 daa B41 K03 4. 18 Nest Invest AS Bråset Ca 50 daa B42 4.20 Røyken Eiendom Grettebråten gnr/bnr 21/10 Ca 8 daa

Side 18 av 34 P04 Gnr/Bnr Golfbanen Ca 15 daa P05 Forslag til Gnr/BNr: Del av 67/9, Jaksland Ca 1 daa kommuneplanen O01 4.21 Røyken Eiendom Gnr. 65 Bnr. 2 Ca 25 daa NÆRSNES P06 B65 5.2 Forslag til kommuneplanen Jan Herman Dante og Jenny Dante Del av gnr/bnr 43/1 Del av Gnr/bnr 43/154 Ca 1 daa Ca 2 daa TORVBRÅTEN O02 6.2 Røyken Eiendom- Torvbråten skole og barnehage Gnr. 42 Bnr. 30, 66, 68 Torvbråten Ca 44 daa K04 6.3-1 Bødalen IF. Gnr. 42 Bnr. 2, 3, 4, 60, 30, 37 og 39, Ca 333 daa Gnr. 42 Bnr. 6, 25 og 30 Torvbråten K05 6.3-2 Bødalen IF. Gnr/Bnr 37/77 og 37/288 Ca 15 daa Gjeldende formål: park/leik B55 6.1 Gerda Hansen Gbnr 33/19, 5, 5 daa B27 6.8 6.8 Louise Abel Morberg Gnr. 41 Bnr. 86 Engebråten Ca 1 daa Innspill vedrørende småbåthavner er vil senere inngå i plan for kystsonen som følger etter kommuneplanen er vedtatt. For hvert enkelt innspill som er utredet, se vedlegg KONSEKVENSUTREDNING AV OMRÅDER SOM ER LAGT INN I PLANEN

Side 19 av 34 9. Konsekvensvurderinger generell del 9.1 BOLIGTILBUD I kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i 2006, er det lagt opp til en vekst på 1,5 % innenfor en 10- årsperiode. Dette tilsvarer en årlig boligvekst på ca. 80-120 boliger. Dette tilsvarer om lag 1 000-1 400 boliger i løpet av planperiode. Med den forventede veksten i østlandsområdene og områdene rundt Oslo kan en forvente en vekst opp mot 2 % på bakgrunn av de siste års vekst. Dette tilsvarer ca. 1 700-2 000 boliger i løpet av planperioden fram til 2023. I kommuneplanens arealdel legges det opp til en fortetting rundt de fire største tettstedene, med en hovedvekt på sentrumsområdene rundt Slemmestad og Spikkestad. Dette innebærer også et trendbrudd mht boligtype, ved at det legges til rette for at det bygges mange sentrumstilknyttede leilighetsbygg og få områder som skal bygges ut med felt med eneboliger ut over de som allerede ligger inne i gjeldende kommuneplan. Nye boliger forventes å fordele seg omtrent slik: Eneboliger (inkl fortetting) ca 1/3 Konsentrert småhus/rekkehusl. ca 1/3 Leiligheter ca 1/3 I forslag til ny plan er det lagt til rette for at det kan bygges inntil 2 000 nye boliger de neste ti årene. Disse forventes å fordele seg omtrent slik: Slemmestad/Bødalen: 35-45 % av boligveksten Spikkestad: 20-30 % av boligveksten Røyken/Midtbygda: 10-15 % av boligveksten Åros: 12-17 % av boligveksten Resten av Røyken: 11-15 % av boligveksten (Hyggen, Nærsnes, Båtstø, Jerdal mv) I tillegg legges det generelt til rette for fortetting i sentra/knutepunkter som kan gi opphav til nye prosjekter. Alle disse er det ikke er tatt høyde for i tabellen ovenfor, da det ligger andre begrensninger for å åpne for en slik vekst (bla. infrastruktur mv må løses). I kommunedelplan for Slemmestad legges det til rette for en stor fortetting, og planen åpner for en boligvekst for antatt et sted mellom 1 300 1 700 boliger. Det legges opp til en trinnvis utvikling, og i første omgang skal det satses på utbygging av sentrum som vil kunne gi ca 600 boliger. Kommunedelplanen vil følges opp av områdeplaner og detaljerte reguleringsplaner som vil klargjøre mer detaljert hvor mange boliger det kan forventes innenfor planområdet. For Spikkestad er det under avslutning arbeide med områdeplan for Spikkestad sentrum. I områdeplanen legges det til rette for en boligvekst innenfor planområdet på anslagsvis inntil 6 000 nye boliger totalt. En forventer at de fleste boligene innenfor planområdet vil stå ferdig i løpet av en 5-10-års periode. I tillegg forventes det en større boligvekst i sentrale områder av Spikkestad, utenfor områdeplanen, men nær sentrumsområdet i løpet av planperioden, fram til 2023. Konklusjon: Ønsket effekt av forslag til nytt boligprogram er å øke mengden med sentrumsnære leiligheter og boliger i tråd med ønske om fortetting rundt sentrums- og kollektivnære områder og overordnede føringer for en bærekraftig utvikling. Dette vil også være i tråd med boligønsker fra generasjon 50+ i Røyken som i større grad ønsker å bytte ut sine eneboliger med leiligheter med mer sentral plassering. Denne dreiningen i boligsatsingen antas ikke å få negativ effekt på tilbudet av familieboliger i

Side 20 av 34 Røyken, fordi tilsvarende mange eneboliger og rekkehus vil bli frigjort gjennom flyttekjeder. Boligsosiale hensyn I Røyken kommune er det i dag underskudd på omsorgsboliger og spesialboliger, og det foreligger ikke noen større arealreserver for denne type kommunale tilbud. I kommunen legges det legges opp til å løse etterspørselen etter omsorgsboliger/boliger med service og spesialboliger gjennom framtidig regulering og tilhørende utbyggingsavtaler innenfor sentralt beliggende områder/sentrumsområder i tilknytning til service- og kollektivtilbudene i sentrum av Slemmestad og Spikkestad. I tillegg kommer kommunale arealer og plasser ved Bråset bo og behandlingssenter, som har kapasitet til å dekke hele Røykens behov for denne type omsorgsplasser innenfor hele planperioden. I forslag til ny kommuneplan inngår krav om utbyggingsavtaler i reviderte reguleringsbestemmelser. (Her legges det opp til at kommunen gjennom bruk av utbyggingsavtaler skal kunne sikre seg forkjøpsrett til 5 % av boligene i alle prosjekter med minst 20 boenheter eller bygninger over1 500 kvm.) Konklusjon: Kombinasjonen av egnete kommunale eiendommer og mulighet for å bruke utbyggingsavtaler gjør at kommuneplanen gir rom for et tilstrekkelig omfang og en tilfredsstillende geografisk fordeling av boliger til ulike sosiale formål. 9.2 SOSIAL INFRASTRUKTUR Skolekapasitet En befolkningsframskrivning basert på forventet vekst (ca. 2 % pr år) vil gi en vekst i overkant av 4 000 de neste 10 årene og opp mot 10 000 i løpet av 2030. Skolebruksplanen og vurdering av skoleog barnehagekapasitet gjennomført i forbindelse med kommuneplanarbeidet (se vedlegg Skole- og barnehagekapasitet 2011-2030) viser at det samlet sett ikke vil være nødvendig å bygge nye skoler i Røyken de neste 10 årene (jfr vedlegg skole- og barnehagekapasitet 2011-2023 ). Men innenfor planperioden fram til 2023 vil skolekapasiteten totalt i kommunen være sprengt dersom veksten blir som forventet. Med en langsiktig boligvekst (0,9 % pr år) vil barneskolekullene begynne å stige når vi nærmer oss år 2020, og nå et nivå på ca 6 400 barn i år 2030 sammenliknet med ca 5 500 barn i dag. Dette kan løses ved å bygge nye barneskoler eller ved å øke kapasiteten ved dagens skoler. Vekst i ungdomskullene vil følge etter, og behov for skoleplasser likeså. Gjeldende kommuneplan har lagt opp til omfattende fortetting i områdene rundt Spikkestad og Slemmestad. Utbyggingsfrekvensen vil kunne styres gjennom rekkefølgebestemmelser i kommuneplanen og reguleringsplaner i forhold til kapasitet på Vestbygda skole og Slemmestad barneskole, i tillegg til kapasiteten på ungdomsskolene. jfr. 3 i forslag til nye bestemmelser i kommuneplanen. I områdeplan for Spikkestad og i kommuneplanen legges det til rette for at Spikkestad utvikles som et lokalt senter og antas i løpet av kommende10-20 år. Det vil bli behov for kapasitetsøkende tiltak i Spikkestad skolekrets rundt år 2016. Den umiddelbare aktuelle løsningen vil være å utvide fra 2-parallell til 3-parallell skole på alle trinnene. Kapasitet for dette ligger innenfor dagens skolemasse. På lengre sikt vil det bli behov for å bygge nytt. Det er åpnet opp for mulig bruk av areal på naboeiendommer (kombinert formål) i forslag til ny kommuneplan ved dagens barneskole. Ved en befolkningsvekst i Slemmestad innenfor de rammer det legges opp til i kommunedelplanen, vil det være behov for en utvidelse av skolekapasiteten i området. I kommunedelplanen legges det til rette for å utvide eksisterende skole, Slemmestad barneskole. I kommuneplanen legges det i tillegg til rette for en framtidig utvidelse av Torvbråten skole (kombinert formål), slik at denne vil kunne ha