Forslag til reguleringsplan for Langørjan Øvre, vindmølle, gnr, bnr Trondheim kommune Planbeskrivelse Rev: Dato: PlanId: Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Innholdsfortegnelse: Innledning- bakgrunn Hensikten med planen Tidligere vedtak i saken Liste over vedlegg Kunngjøring om oppstart regulering Planprogram Beskrivelse og vurdering av alternativer Avvik fra overordnet plan Overordnete føringer for tiltaket Nasjonal energipolitikk Nasjonal landbrukspolitikk Plan- og bygningsloven Nasjonale retningslinjer Reguleringsplikt Energiloven Kommunale planer i Trondheim Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Grunnforhold Naturverdier Trafikkforhold Samråd- og medvirkningsprosess Innkomne innspill Beskrivelse av tiltaket Plandata Mølletype Lokalisering av alternative mølleplasseringer Vindressursen Trafikkløsning og parkering Gjennomføring, miljøoppfølging Virkninger av planforslaget Støy Landskap og kulturmiljø Biologisk mangfold Kulturminner Samfunnsmessige virkninger synergieffekter Ett prosjekt flere prosjekt? Samfunnssikkerhet ROS-analyse Avveiing av virkninger valg av alternativ Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Innledning- bakgrunn Planforslaget er innsendt av v/ Eirik Lind,, Heimdal, på vegne av tiltakshaver, Lars Hoem, Bosberg Etter en gjennomgang av Trondheim kommune er plankart, bestemmelser og beskrivelse revidert, slik at framstillingen er i tråd med Trondheim kommunes mal fr reguleringsplaner Hensikten med planen Tiltakshaver, Lars Hoem driver gårdsbruk på Rye i Trondheim kommune Hovedbruket er gnr, bnr Hoem driver med melkeproduksjon og gris I forbindelse med utvikling og økonomieffektivisering av gårdsbruket ønsker Lars Hoem å investere i en vindmølle på bruket Gårdsvirksomheten krever betydelig energitilgang og egen produksjon av strøm vil gi; Bedre økonomisk drift av gårdsdrifta Langsiktig, bedre og mer oversiktlig, framtidig kostnadskontroll Utnytte den lokale vindressursen på en miljøvennlig måte til energiproduksjon Tidligere vedtak i saken Plan og bygningsrådet, sak FBR IT / arkivsak /) Saken ble fremmet som enkel byggesak, og som forespørsel om regulering (vedlegg ) Vedtaket i saken var: Bygningsrådet/det faste utvalg for plansaker anbefaler ikke at regulering av vindmølle, Langørjan Øvre, blir igangsatt På bakgrunn av innsendt materiale og nasjonale anbefalinger er det ikke ønskelig med enkeltstående vindmøller plassert spredt i landskapet En vindmølle vil ha vesentlige visuelle konsekvenser Prosjektet var ikke særlig godt bearbeidet og mølleplassering var annerledes enn den/de som nå fremmes I saksbehandlingsprosessen kommer det tydelig fram at søknaden er mangelfull og at det vil kreves reguleringsplan for et slikt tiltak Søknaden ble avslått og det ble anbefalt ikke å gå videre med regulering av tiltaket Etter en ny, lang prosess med utredninger og dialog med både administrasjon og politikere i Trondheim og regionen finner Lars Hoem at det er grunnlag for å fremme et forslag til regulering Det har vært gjennomført drøftingsmøter med alle politiske partier som er representert i bygningsrådet Resultatet av disse drøftingene viser at det er grunn til å søke saken behandlet på nytt, etter at den er grundig utredet Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Saken er utviklet over en periode hvor ny plan- og bygningslov har trådt i kraft Planforslaget fremmes etter bestemmelsene i ny planlov Liste over vedlegg Vedl nr Vedlegg Protokoll fra sak - Anmodning om forhåndskonferanse Referat fra forhåndskonferanse med STFK og FM - Svar på forespørsel om regulering TK- Varslingsliste lag-organisasjoner-myndigheter Varslingsbrev lag organisasjoner - myndigheter Varslingsliste naboer Varslingsbrev naboer STFKs uttalelse til forslag til planprogram FMs uttalelse til forslag til planprogram Naboer - (fellesuttalelse til forslag til planprogram) Naboer - (fellesuttalelse til forslag til planprogram) Naboer merknader til planprogram Forum for naturvern merknader til planprogram Sammenstilling av merknader til planprogram Forslag til planprogram Møtereferat fra møte med TK med gjennomgang av merknadene Saksframlegg fastsetting av planprogram- Bygningsrådet Protokoll fra Bygningsrådet Intensjonserklæring samarbeid - NTNU Intensjonserklæring samarbeid Heimdal videregårende skole Utredning - Synlighetsanalyse Selberg arkitekter Utredning Støy Kjeller vindteknikk FM-ST-Uttalelse om truete arter Forslag til planbestemmelser R-plankart-planforslag- D-modell - video Sjekkliste ROS-analyse, uønskete hendelser Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Kunngjøring om oppstart regulering Kunngjøring av planoppstart med forslag til planprogram ble annonsert i Adresseavisen den Naboer, lokale lag og organisasjoner, lokale og regionale myndigheter ble tilskrevet i egne brev, datert Vedlagt brevet var forslag til planprogram, kartvedlegg og invitasjon til åpent folkemøte, som ble gjennomført i Rye Kapell den Annonse, brev og kunngjøringslister følger i vedlegg Vedlagte adresselister over naboer inneholder gårds- og bruksnummer på berørte naboeiendommer Planprogram Forslag til planprogram var på høring i perioden Planprogrammet ble godkjent som sak /, den Det ble fattet følgende vedtak: Bygningsrådet fastsetter planprogram for reguleringsplan for Langørjan Øvre, forespørsel om regulering, oppsetting og drift av vindmølle som gjengitt i vedlegg Det vises til plan- og bygningslovens Planprogrammets utredningstema kommer fram i sakeframlegget i sak / Det vises til vedlegg Følgende tema utredes/belyses: Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Støy Støy fra turbin og rotorblad Ulike avstander fra kilden Landskap og kulturmiljø Visuelle opplevelser/påvirkninger/konsekvenser To lokaliseringer vurderes Biologisk mangfold Evt konflikt i forhold til viktige naturhensyn Kulturminner Konsekvenser av tiltaket på lokale kulturminner Samfunnsmessige virkninger synergieffekter Ett prosjekt mange prosjekt? Smitteeffekt En vindmølle flere vindmøller Konsekvenser Samfunnssikkerhet/ROS-analyse ROS-analyse skal gjennomføres, basert på rundskriv fra DSB Beskrivelse og vurdering av alternativer Det er vurdert alternative lokaliseringer for vindkraftverket/vindmølla på samme eiendom I løpet av utrednings- og planprosessen er det ene alternativet (alt ) falt ut og fremmes ikke som forslag Planforslaget fremmes derfor med to alternativer, hvor alternativ foretrekkes framfor alternativ Vindmålingene viser relativt like resultater på alternativ og, mens alternativ er bedre Alternativ lokalitet Når det gjelder kulturminner, biologisk mangfold eller samfunnsmessige virkninger synes det ikke å være forskjeller i alternativene I flg landskapsutredningen framstår ingen av alternativene med store negative virkninger Men samtidig gis ingen entydig anbefaling når det gjelder valg av alternativ Støymessig vil alle alternativene være innenfor støykravene Alternativ er imidlertid noe nær grensa Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
I et kostnadsmessig perspektiv, med kabling fra vindmølla til gården er det alternativ som er å foretrekke Alternativ blir dyrest Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Avvik fra overordnet plan Det er ikke lagt til rette for tiltaket i gjeldende kommuneplan Aktuelle lokaliteter er ikke regulert tidligere Overordnete føringer for tiltaket Nasjonal energipolitikk Det er en klart uttrykt nasjonal politikk å bygge ut vindkraften i Norge Det har i hovedsak vært fokus på de større vindparkene, men mindre anlegg inngår også i denne politiske målsettingen Nasjonal landbrukspolitikk For Lars Hoem er det en overordnet føring at landbruket over tid har vært under store omstillinger og økonomisk press Hovedmotivasjonen for tiltaket er å få ned driftskostnadene på bruket, og om mulig skape noe inntekt gjennom salg av strøm Plan- og bygningsloven Plan- og bygningslovens regulerer forhold rundt driftsbygninger i landbruket Miljøverndepartementet har utarbeidet veilederen Plan- og bygningsloven og Landbruk Pluss Hvordan kan plan- og bygningsloven brukes for tilrettelegging av ny landbrukstilknyttet næringsvirksomhet? Her framkommer det at vindmøller kan være driftsbygning Forutsetningen er at anlegget i det vesentlige forsyner gården med energi I forbindelse med klagesak på vedtak om bygging av vindmøller på Ørland har Fylkesmannen i Sør-Trøndelag klargjort at det også innbefatter samarbeid mellom bruk, og hva som må til for at det skal oppfattes som vesentlig forsyning Nasjonale retningslinjer Miljøverndepartementet har utarbeidet retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg I Formålet med retningslinjene er å bidra til at utbygging av vindkraft skjer etter helhetlige og langsiktige vurderinger slik at konfliktene i forhold andre viktige hensyn er akseptable Samtidig skal retningslinjene bidra til at plan- og konsesjonsprosessene blir mer effektive og forutsigbare for utbyggere og samfunnet forøvrig Retningslinjene fokuserer på hvilke viktige hensyn som må tas, tema for utredning og hvordan konflikter skal vurderes Aktuelle tema er verneområder, landskap, kulturminner og kulturmiljø, biologisk mangfold, friluftsliv, inngrepsfrie naturområder, støy, samiske interesser, reindrift, samiske utmarksnæringer, sivil luftfart, forsvarshensyn, reiseliv og landbruk Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Reguleringsplikt I samme forslag til retningslinjer tar departementet opp spørsmålet om reguleringsplikt: I utgangspunktet faller etablering av enkeltmøller og mindre anlegg inn under begrepet større bygge- og anleggsarbeider etter i plan- og bygningsloven og krever utarbeidelse av reguleringsplan I områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som landbruks-, natur- og frilufsområder (såkalte LNF-områder), er tiltak i forbindelse med landbruk (stedbunden næring) tillatt uten regulering etter plan- og bygningsloven Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i veilederen om plan- og bygningsloven og landbruk pluss (T-, ) klargjort at vindkraftanlegg er å anse som landbrukstiltak hvis anlegget i det vesentlige forsyner gården med egen energi Departementet peker på behovet for regionale planer og at slike planer vil styrke beslutningsgrunnlaget for den enkelte sak Energiloven (Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm) Energiloven og energiforskriften har bestemmelser om konsesjon på elektriske anlegg - (Konsesjon på anlegg) Anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi med høy spenning, kan ikke bygges eller drives uten konsesjon Det samme gjelder ombygging eller utvidelse av bestående anlegg Departementet fastsetter hvor høy spenningen for et elektrisk anlegg skal være for at denne bestemmelse får anvendelse Endret ved lov juni nr (i kraft jan iflg res des nr ) Forskrift om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm (energilovforskriften) Kapittel Elektriske anlegg Overskriften endret ved forskrift des nr (i kraft jan ) - Konsesjonsplikt for elektriske anlegg Konsesjonspliktige elektriske anlegg etter lovens - er anlegg med spenning over volt vekselstrøm / volt likestrøm Kommunale planer i Trondheim Gjeldende kommuneplan Arealdelen i gjeldende kommuneplan for Trondheim viser aktuelle lokaliseringer som LNF-sone I tekstdelen til kommuneplanen, del I Visjoner og langsiktige mål heter det i pkt f: Trondheims kulturminner, kulturlandskap, historiske byrom, by- og gårdsbebyggelse skal i være sikret og holdt i hevd Ny og spennende moderne arkitektur skal stå i sammenheng med fortidens bygg Byens offentlige rom skal ha høy kvalitet og kunstnerisk utsmykning berører denne saken fins i noen av dem: I kapittel Utfordringer, mål og strategier er det utformet en rekke målsettinger Forhold som Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Mål Trondheim miljøbyen med ren luft, ren jord og rent vann Stategi c) Redusere energibruk og utslipp av klimagasser slik at Trondheim innfrir Kyotoavtalens krav og andre overordnede utslippsmål gjennom energiplanlegging, energiøkonomisering, aktiv bruk av lovverket, og prioritering av miljøvennlige former for fornybar energi Mål - Drivkraften i regionens næringsutvikling Strategi a) Legge til rette slik at utvikling og utnyttelse av energi, mat fra havet, samt nyvinninger i teknologi - i gjensidig samspill mellom byen og omlandet - kan skape vekst og næringsutvikling i regionen b) Stimulere til teknologisk utvikling og bruk av varmepumper, fjernvarme og andre bærekraftige og miljøvennlige energiløsninger Mål - God beredskap ved krisesituasjoner Det er et hovedmål å ta beredskaps- og sikkerhetsmessige hensyn i den løpende planlegging, utbygging og drift for å redusere samfunnets sårbarhet Sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn skal inngå som en sentral del av ordinære plan- og styringssystemer Stategi b) Tilrettelegge for energieffektiv og miljøvennlig drift av egen virksomhet og samtidig gjøre alle ansatte kjent med prinsippene for en bærekraftig utvikling Klima- og energiplan for Trondheim Planen er utarbeidet av Miljøavdelingen og har følgende formulering i målsetting : For å kunne lykkes med målsettingen om å redusere utslippene av klimagasser, trenger Norge og bla Trondheim å gjennomføre en dugnad Alle aktører må være villige til å ta sin del av ansvaret for å redusere både de lokale og globale utslippene av klimagasser Utfordringen i tilknytning til reduksjon av klimagasser er nært knyttet til hvor mye energi vi bruker, hvordan den brukes og hva slags energi som brukes Nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, solenergi, jordvarme, fjord- og elvevarme må spille en større rolle i dekking av energibehovet Reguleringsplan for Rye Planområdet berøres av reguleringsplan for Rye, vedtatt (Gul strek på kartet nedenfor) Aktuelle lokaliseringer ligger i områder regulert til jord- og skogbruksformål Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet Eiendommen ligger på Rye på Byneset, langs kommunal veg til Langørgen Lars Hoem eier flere eiendommer i området Hovedbruket / er delt i flere teiger De mest aktuelle lokaliseringene av vindmøllen er angitt med pil på kartet ovenfor Forslag til reguleringsplan vil være sirkulær med en radius på meter Dagens arealbruk på aktuelle områder er landbruksmark Alternativ ligger på fulldyrka mark, mens alternativ er i skog/skogmark Lokalitetene er på ca moh, så evt framtidig havstigning er irrelevant Grunnforhold Aktuelle lokaliteter er ikke på rasutsatte områder, jfr aktsomhetskart for skred og steinsprang (wwwskrednettno) Lokalitetene er på landbruksmark/utmark som kun har vært driftet i landbruksmessig sammenheng/dyrket Det antas derfor at det ikke er forurensing i grunnen Naturverdier Det er ikke registrert offentlige ledninger og bekker i områdene for alternative plasseringer av vindmøllene Tiltaket vil ikke berøre vassdrag eller strandsone mot vassdrag Det er ikke kjent noen viktige biologiske forhold i tilknytning til lokalitetene som utredes En nærmere vurdering/belysning av biologisk mangfold synes likevel aktuelt Det synes å være sparsomt med nyere tids kulturminner i nærmiljøet til de alternative lokaliseringene av tiltaket Høstad er en eiendom med registrert kulturlandskapsinteresse, noe som blir belyst i virkningene av planen Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Rekreasjonsverdi Aktuelle lokaliteter inngår ikke i markaområder/turterreng Alternativ ligger på dyrkamark og i skogsområdet ved alt er det ingen stier eller andre tegn på bruk av området som turterreng Ingen av lokalitetene brukes av barn og unge Stedets karakter Lokalitetene ligger relativt flatt på ca meters høyde Alternativ inngår i småkupert skogsterreng Området kan karakteriseres som et bynært bygdesamfunn med sterk utvikling av rurale trekk, men hvor det aktive landbrukslandskapet ennå dominerer Landskapet hovedtrekk er at det er åpent og oversiktlig, men samtidig småkupert hvor mindre høydedrag skjermer for delområder Landskapets estetiske og kulturelle verdi er nærmere beskrevet i forbindelse med utredningsprogrammet/synlighetsanalysen Ut over eiendommen Høstad (nevnt ovenfor) kan en ikke se at det er antikvarisk verdifull bebyggelse eller anlegg i området Trafikkforhold Ingen av grenser til veg og skal heller ikke ha atkomst Drift av anlegget vil bli utført med transportmiddel som er i vanlig bruk på gårdsbruket (traktor) Nærmeste veg er kommunal og går fra Heggsnippen til Høgda (Myraunet) Tiltaket vil ikke medføre særlig økt trafikk på denne vegen Tiltaket berører ikke gang- og sykkelvegtilbudet i området Kollektivtilbudet i området er irrelevant for saken, så også forhold knyttet til trafikksikkerhet Annen infrastruktur og annen risiko eller sårbarhet Trønderenergi Nett leverer strøm i området Nettet framstår som normalt stabilt Kapasiteten er ikke kjent Området synes ikke å ha elementer av annen forurensing, ulykkesrisiko eller andre sårbare forhold Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Samråd- og medvirkningsprosess Det har vært en rekke møter mellom prosjektet og administrasjonen i Trondheim kommune for å klargjøre hvordan saken skulle gjennomføres og fremmes Det vises bla til vedlagte anmodning om forhåndskonferanse, svar angående reguleringsspørsmålet og drøftingsmøte vedr innkomne merknader Det har også vært møte med Sør-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag for å klargjøre de regionale føringene for en slik sak Det vises til referat i vedlegg Planoppstart ble kunngjort på normalt måte i Adresseavisen den Lokale og regionale lag, organisasjoner og myndigheter, samt berørte naboer ble i tillegg tilskrevet i egne brev, datert, med frist for uttalelse i saken, satt til Det ble videre gjennomført et åpent folkemøte på Rye kapell den, i god tid før fristen for uttalelse gikk ut I etterkant ble det fremmet forslag til planprogram Bygningsrådet fastsatte planprogrammet i sak / den Det vises til vedlegg Innkomne innspill Til kunngjorte planoppstart og forslag til planprogram kom det totalt innspill, fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Sør-Trøndelag fylkeskommune, fellesuttalelse fra naboer, en enkeltuttalelse fra nabo og uttalelse fra Forum for naturvern Alle innspillene er gjennomgått og vurdert Det vises her til vedlegg hvor det også framkommer hvordan prosjektet forholder seg til merknadene Merknadene ble drøftet i eget møte med Trondheim kommune, det vises til vedlegg Det kom ikke inn uttalelser som var vesentlig for saken eller for endring av planprogrammet Forslag til planprogram ble derfor noe justert og oversendt kommunal behandling, se vedlegg Det henvises til liste over all vedlagt kommunikasjon og samråd gjengitt i kapittel Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Beskrivelse av tiltaket Plandata Arealbruksformål i planen Sum grunnareal (planområde=rotordiamet er) Utnytting planlagt bebyggelse - bakkenivå Utnytting planlagt bebyggelse under terreng støp såle Arbeidsplasser Andre byggeformål spesifiser (vindkraftverk) Sum alle bygge-formål Fri-område m m m m Sum m BRA Sum m BRA Sum m BRA Annet formål spesifiser Mølletype Lars Hoem ønsker å sette opp en stk vindmølle av typen Vestas V Installert effekt er kw Tårnhøyde er meter Rotordiameteren er meter Maks høyde er meter til topp rotor Alternativt ønskes det å sette opp en Vestas V som har en tårnhøyde på meter og en rotordiameter på meter Under gunstige forhold vil produksjonen kunne forsyne ca boliger med strøm I dette tilfellet har Lars Hoem behov for mye av energien selv og har intensjon om samarbeid med nabogården som driver kalkunoppdrett Det planlegges ikke at energien skal transformeres opp på høyspentnettet og selges på markedet Det vil derfor ikke søkes konsesjon, jfr energiforskriften Det føres kabel i bakken fra vindmølla fram til gården Det er nødvendig med arealer for adkomstveg og møllepunktet Areal for montering av mølla kan brukes til andre formål (for eksempel landbruk) når mølla er montert Vestas V Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Lokalisering av alternative mølleplasseringer I utgangspunktet er det utredet tre lokaliteter Vindmølla vil bli søkt plassert på den delen av eiendommen som samlet sett gir minst negative konsekvenser Det videre planarbeidet tar utgangspunkt i tre aktuelle områder meter fra bolig/fritidshus meter fra bolig/fritidshus meter fra bolig/fritidshus De tre lokalitetene som utredes nærmere: Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Vindressursen Det er helt avgjørende for det energiøkonomiske regnestykket for investering og drift at det er tilstrekkelig vindressurser Lars Hoem har hatt vindmåling i området siden januar Fra til jan har det vært en måler Av typen Oregon Scientific wmr Den er montert på fjøstaket, ca: meter over bakkenivå Fra januar ble det montert vindmålere i området for alternativ og alternativ Disse målerne er montert på målemast i en høyde på meter Disse målerne er av typen Symphonie Plus (NRG Systems) Høyden på vindturbinen er m En må påregne betydelig økning i vindstyrke fra til meter Ut fra målingene antar en at vindturbinen vil ha god nok produksjon de aller fleste dager i året Tabellene til venstre viser gjennomsnittlig vindstyrke pr måned og år Gjennomsnittlige tall gir ikke det fulle og hele bildet over vindsituasjonen Nedenfor gjengis derfor også gjennomsnittlige maksimalmålinger for samme perioder Framherskende vindretning er fra sør og vest Det hefter noe usikkerhet knyttet til måling av nord og østlig vindretning Dette henger sammen med et stort tuntre og fjøset som fanger vind og gir noe turbulens Særlig gjelder dette i sommermånedene Framherskende vindretning er sør-sørøst og vest Resultatene viser at det er Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
tilstrekkelig vind i området til at det er regningsvarende å gå til denne investerningen Framherskende vindretning Det foreligger ingen vindrose for alternativ Målingene på alternativ og gjelder fra januar og fram til september Alternativ Alternativ Som figurene viser er framherskende vindretning fra sør for alternativ og sør/sørøst for alternativ Trafikkløsning og parkering Det er ikke behov for spesielle tiltak eller tilrettelegging mtp trafikale forhold eller parkering Gjennomføring, miljøoppfølging Det handler om ett enkelt tiltak og det er således irrelevant å vurdere rekkefølge av tiltak En ser heller ikke grunn til å iverksette tiltak utenfor planområdet før utbygging Støyanalysen klargjør at det ikke er behov for støytiltak i eller utenfor planområdet En kan ikke se at det er grunnlag for ekstra tiltak i grunnen Når det gjelder anleggsfasen og innleie av entreprenører, så stilles det normale krav til dokumentasjon av ivaretakelse av HMS Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Det synes ikke å være behov for ytterligere utredninger enn de som foreligger i saken i forbindelse med planbehandlingen Virkninger av planforslaget Virkningene av planforslaget vil ikke være merkbare eller av betydning for rasfare, flomfare, forurensing i grunnen eller barns og unges oppvekstvilkår I det følgende belyses virkningene temavis etter fastsatt planprogram Vedtatt planprogram fastsetter følgende utredningstema: Støy Landskap og kulturmiljø Biologisk mangfold Kulturminner Samfunnsmessige virkninger synergieffekter Ett prosjekt mange prosjekt? Samfunnssikkerhet ROS-analyse Støy Det er oppgitt et beregningsgrunnlag for Vestas V til dba ved m/s i meters høyde For Vestas V er tilsvarende tall db Støyberegninger vil være avgjørende for lokaliseringen Grenseverdien for gul sone for en vindpark Lden db(a) Grenseverdien kan videre heves til Lden db (A) for boliger som ligger i vindskygge mindre enn % av et normalår, forutsatt at vindturbinen ikke gir lyd med rentonekarakter Støyberegningene er utført av Kjeller vindteknikk og det foreligger en egen rapport som er vedlagt Konklusjonen fra støyrapporten er: For Alternativ ser vi at det er Bolighus som ligger innenfor Lden db grensen og at av disse ligger tett opp til grensen på Lden db Tar man hensyn til usikkerheten i beregningene og støyemisjon, kan Lden db grensen fort gå utom disse husene For alternativ vil boliger ligge på grensen til Lden db, mens det er ingen innenfor Lden db grensen For alternativ er alle utenfor gul sone Fullstendig støyrapport følger i vedlegg Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Landskap og kulturmiljø Denne utredningen tar for seg de to alternativene og Alternativ ble tatt ut av planarbeidet i forkant av utredningen Konklusjoner fra rapporten: De ulike alternativene gir generelt lite synlighet fra sør, og deres visuelle omfang begrenser seg i stor grad til nærvirkning Mot nordøst er vurderingsområdet noe mer eksponert og det vil først og fremst være her man kan oppleve en relevant fjernvirkning av tiltaket, i tillegg til fra Trondheimsfjorden Felles for begge alternativene er at de gir relativt liten fjernvirkning Alternativ blir mest synlig av de to vurderte lokalitetene For dette alternativet vil vindmøllen synes relativt godt i nærmiljøet og enkelte naboer vil få direkte utsikt til vindkraft anlegget Plasseringen inntil eksisterende jordbruksbebyggelse gjør likevel at vindmøllen her kan fremstå som en integrert del av driftsområdet Alternativ ligger noe mer isolert og er mindre synlig både i nærområdet og fra avstand grunnet sin plassering i landskapet Det faktum at vindmøllen her vil ligge mer atskilt fra øvrig bebyggelse kan gi tiltaket et inntrykk av å være et større inngrep visuelt sett, og i større grad fremstå som et nytt element i landskapsbildet Det er sannsynlig at begge alternativene vil komme i siktlinjen fra kulturlandskapet på Høstadhaugen til Trondheimsfjorden På bakgrunn av en helhetsvurdering av alternativenes synlighet, vil vi konkludere med at de to alternativene begge har fordeler og ulemper ved seg Alternativ gir en positiv effekt ved å være lokalisert i tilknytning til eksisterende jordbruksbebyggelse Alternativ kommer på sin side best ut med hensyn til boligbebyggelsen, og framstår som det minste eksponerte alternativet Ingen av alternativene har opplagte uholdbare virkninger med hensyn til synlighet Fullstendig rapport vedr landskap og kulturmiljø følger i vedlegg Biologisk mangfold Den nasjonale Naturbasen, underlagt Direktoratet for naturforvaltning viser at det ikke vil være konflikter mellom tiltaket og viktige naturhensyn Området viser ingen registreringer i naturbasen Området er heller ikke registrert som trekkrute for vilt Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har i e-post av klargjort at ingen av de tre alternative vindmøllene kommer i konflikt med truete eller sårbare arter (se vedlegg) Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Kulturminner Riksantikvarens base over registrerte fornminner viser ingen registreringer i område for de alternative lokaliseringene Utsnitt fra Riksantikvarens database, Askeladden Området ved eiendommen Høstad ansees som viktig kulturmiljø Området er markert på kartet nedenfor I Synlighetsanalysen er forholdet til denne eiendommen vurdert Samfunnsmessige virkninger synergieffekter Trondheim tar mål av seg til å være den fremste teknologibyen i kunnskapssamfunnet Norge I den anledning kan ei vindmølle som dette bidra til interesse og kunnskapsøkning på alle nivåer av utdanningsinstitusjoner i kommunen Det vil være kort reise til noe som kan brukes som et laboratorium og studieobjekt Heimdal videregående skole er tilbudt å inngå avtale med tiltakshaver om å gjennomføre undervisning i tilknytning til mølla Mølla vil bli brukt aktivt i en rekke fag, ikke bare realfagene Heimdal videregående skole er også tilbudt å bruke egnete undervisningslokaler på gården, like ved mølla Heimdal videregående skoles vurdering av saken følger i vedlegg NTNU har utvist stor interesse for et samarbeid med Hoem om bruk av vindmølla i undervisningssammenheng NTNU utvikler stadig forsknings- og undervisningstilbud i fornybar energi og er interessert i samarbeidet, særlig i kurs for lærere, studenter og dr gradsstipendiater Uttalelsen fra NTNU følger i vedlegg Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Denne mølle vil således bidra til å trekke Byneset, byen og undervisningsinstitusjonene tettere sammen Mølla vil bidra til at Trondheim lettere kan nå sine mål som teknologi-hovedstad Ett prosjekt flere prosjekt? I forbindelse med behandlingen av byggesaken kom det til uttrykk at man var redd for at det skulle poppe opp vindmøller over hele Byneset Slik retningslinjene fra Miljøverndepartementet er, så anbefales det å være restriktive til mange små enkeltanlegg Når de ikke er knyttet til egen energiforsyning, må de transformere produksjonen opp og ut på strømnettet Det innebærer krav til konsesjonssøknad og reguleringsplikt Det er derfor relativt lett å styre denne utvikingen Det som er sammenlignbart med dette prosjektet er derfor bare andre gårder på Byneset som har behov for egen strøm for å få bedre kontroll med framtidig kostnadsutvikling på gården Det må da være gårder som har behov for mye energi/strøm Eiendommer som har areal nok til mølle i god avstand fra bebyggelse Eiendommer som har areal nok til mølle i god avstand fra bebyggelse og dyrehold (stort energibehov) Etter en nøye gjennomgang av alle gårdsbruk på Byneset er det er det trolig maksimalt som kan være i situasjon der det er behov for betydelig kraftproduksjon på eget bruk Øvrige aktuelle anlegg vil være konsesjonsbelagt og kreve sentral behandling i NVE Ut fra dette er det lite sannsynlig at det Heimdal Av de mulige anleggene er det et samarbeid mellom (Hoem og naboen) Vindressursen til de andre mulige anleggene er ikke kartlagt, men ved en enkel vurdering av topografien synes det sannsynlig at det er - andre lokaliteter som er gode nok sight@byggeplanerno Utgave: Side av
kommer mange søknader om vindmøller på Byneset Det er i alle tilfeller et politisk spørsmål om slike anlegg skal kunne etableres Samfunnssikkerhet ROS-analyse Som grunnlag for planlegging av en beredskap, må det gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) Det metodiske grunnlaget finnes i DSBs Veileder for samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet, (januar ) Ut fra en trusselvurdering, beskrives konkrete hendelser innenfor konsekvensområdene A Fare for liv og helse B Tap av materielle verdier eller økonomiske tap C Skade på det ytre miljø D Tap av omdømme Sannsynlighet og konsekvens vurderes i henhold til tenkingen/nivået angitt i skjemaet ovenfor Når konsekvens og sannsynlighet er bestemt, fastsettes hendelsens risiko På bakgrunn av matrisen kan risiko deles inn i tre hovedområder: Høy risiko :risikoreduserende tiltak skal iverksettes umiddelbart (mørk grå felt i risikomatrisen) Middels risiko :risikoreduserende tiltak skal vurderes (mellomgrå felt i risikomatrisen) Lav risiko :ikke nødvendig å iverksette risikoreduserende tiltak, så fremt krav i lov og forskrift er oppfylt (lys grå felt i risikomatrisen) I vedlegg er sjekkliste for vurdering av uønskede hendelser gjennomgått Gjennomgangen viser at det ikke synes å bli hendelser av en slik karakter og omfang at det bør iverksettes ytterligere sannsynlighets-, risiko- og konsekvensvurderinger med evt Påvisning av avbøtende tiltak Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av
Avveiing av virkninger valg av alternativ Av de ulike virkningene av tiltaket er det vindressurs og økonomi som i realiteten får betydning for valg av alternativ og løsning Alternativ har et dårligere ressursgrunnlag (vind) enn alternativ Alterativ vil bli noe mer kostbar å anlegge pga lenger kabling Alternativ sikrer et bedre støybilde for omgivelsene enn alternativ De visuelle virkningene vurderes til å ikke være signifikant ulike Primært ønskes derfor godkjenning av reguleringsplan for alternativ Heimdal sight@byggeplanerno Utgave: Side av